BACHELOROPPGAVE VED HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS

BACHELOROPPGAVE VED HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS Utviklingen i det tyske og greske arbeidsmarkedet fra 2002 til 2012 - En teoretisk og empirisk analyse Fakultet for Samfunnsfag Institutt for Økonomi og Administrasjon Innlevert: April 2014 Utdanning: Navn: Veileder: Økonomiutdanningen Maria Stensvik Jensen (380) og Alette Malerbakken (381) Joachim Thøgersen

Sammendrag I denne bacheloroppgaven ønsker vi å utføre en samfunnsøkonomisk analyse av arbeidsmarkedets funksjonsmåte i Tyskland og Hellas. De sentrale faktorene i det tyske arbeidsmarkedet har vært relativt stabile, men de har i det greske arbeidsmarkedet vært svært ustabile de siste årene. For å belyse vår problemstilling har vi tatt utgangspunkt i økonomiske teorier omkring arbeidsmarkedet, og hatt fokus på sysselsetting, arbeidsledighet, arbeidskraftmigrasjon, inflasjon, lønn, handel og optimale valutaområder. For å gjennomføre denne samfunnsøkonomiske analysen har vi undersøkt data for det tyske og greske arbeidsmarkedet med hensyn på de forskjellige faktorene. Vi har i denne oppgaven påvist at det ikke alltid er en reell sammenheng mellom teori og virkelighet. Vi kan ikke trekke en klar konklusjon fra empirien vi har undersøkt. Vi har sett tegn til at arbeidsmarkedene i begge land påvirkes av den europeiske sentralbankens beslutninger vedrørende pengepolitikken. Sammenlignet med det greske arbeidsmarkedet, blir det tyske arbeidsmarkedet tatt mer hensyn til når det gjelder økonomiske beslutninger i den europeiske union. Alt i alt ser det ut til at det europeiske arbeidsmarkedet har en lang vei å gå, før det kan sammenligne seg med det store amerikanske arbeidsmarkedet. Side 2 av 51

Forord Vi er to studenter som snart har fullført vår bachelorgrad i Økonomi og Administrasjon ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Etter et halvårig utvekslingsopphold ved University of California, San Diego fikk vi større interesse for internasjonal økonomi. På bakgrunn av dette valgte vi å konsentrere oss om det europeiske arbeidsmarkedet, og spesielt to land med klare økonomiske forskjeller. Vår tid ved Høgskolen i Oslo og Akershus har vært interessant og lærerik, og vi har gjennom arbeidet med denne bacheloroppgaven fått en større innsikt i det tyske og greske arbeidsmarkedet. Vi ønsker å takke vår veileder Joachim Thøgersen for gode råd og innspill, og konstruktiv tilbakemelding gjennom vårt arbeid med denne oppgaven. Oslo, 25. april 2014 Maria Stensvik Jensen Alette Malerbakken Side 3 av 51

Innholdsfortegnelse Sammendrag... 2 Forord... 3 Figurliste... 5 Tabelliste... 5 1. Innledning... 6 1.1 Tema... 6 1.2 Oppgavens struktur... 6 1.3 Problemstilling... 7 2. Metode... 7 3. Bakgrunn og historikk... 8 3.1 EU, ESB og ØMU... 8 3.2 Det europeiske arbeidsmarkedet... 10 3.3 Tyskland... 11 3.4 Hellas... 11 4. Teori... 12 4.1 Næringsstruktur... 12 4.1.1 Arbeidsmarkedet... 12 4.1.2 Arbeidskraftmigrasjon... 14 4.1.3 Arbeidsledighet... 16 4.2 Heckscker-Ohlin-teoremet... 16 4.3 Phillipskurven... 18 4.4 Optimale valutaområder... 21 4.4.1 Nytte og kostnader for deltakerland... 21 4.4.2 Kriterier... 23 5. Empirisk analyse... 25 5.1 Sysselsetting... 25 5.2 Arbeidsledighet... 27 5.3 Arbeidskraftmigrasjon... 30 5.4 Inflasjon... 33 5.5 Heckscher-Ohlin-teoremet... 35 5.6 Phillipskurven... 40 5.7 Er det et optimalt valutaområde i EU?... 43 6. Konklusjon... 46 Referanseliste... 48 Side 4 av 51

Figurliste Fig. 1: Tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft... 13 Fig. 2: Arbeidskraftmigrasjon... 14 Fig. 3: Arbeidsledighet og migrasjon... 15 Fig. 4: Phillipskurven på kort sikt... 19 Fig. 5: Phillipskurven på lang sikt... 20 Fig. 6: Arbeidskraftmobilitet (OCA)... 23 Fig. 7: Sysselsettingsprosent i Tyskland og Hellas (2002-2012)... 26 Fig. 8: Andel arbeidsledige beregnet av total arbeidsstyrke i Tyskland (2002-2012)... 29 Fig. 9: Andel arbeidsledige beregnet av total arbeidsstyrke i Hellas (2002-2012)... 29 Fig. 10: Andel arbeidsledige beregnet av total arbeidsstyrke i euroområdet (2002-2012)... 30 Fig. 11: Totalt antall immigranter til hhv. Tyskland og Hellas (2002-2012)... 31 Fig. 12: Totale antall emigranter fra hhv. Tyskland og Hellas (2002-2012)... 32 Fig. 13: Prosentvis endring i prisnivå for Tyskland, Hellas og euroområdet (1999-2009)... 34 Fig. 14: Befolkningen i Tyskland og Hellas (1950-2100)... 35 Fig. 15: Oversikt over handelsbalansen i hhv. Tyskland og Hellas (2002-2012)... 36 Fig. 16: Produksjonsmulighetskurver i hhv. Tyskland og Hellas for industri- og landbruksvarer... 37 Fig. 17: Handelsbalansen mellom Hellas, Tyskland og eurosonen (1996-2010)... 39 Fig. 18: Gjennomsnittlig bruttoårslønn i industri og tjenester i Tyskland og Hellas (2008-2009)... 41 Fig. 19: Arbeidsproduktivitet i Hellas og Tyskland, kjøpekraftskorrigert (2007 og 2009)... 41 Fig. 20: Migrasjon på tvers av regioner beregnet i forhold til arbeidsstyrken (2003)... 44 Fig. 21: Gjennomsnittlig arbeidsmobilitet i EU, Canada, Australia og USA (2000-2010)... 45 Tabelliste Tabell 1: Liste over EU-land... 8 Tabell 2: Liste over ØMU-land... 10 Tabell 3: Nøkkeltall for andel sysselsatte i Tyskland, Hellas og EU (2002-2012)... 25 Tabell 4: Nøkkeltall for andel arbeidsledige i Tyskland, Hellas og EU (2002-2012)... 28 Tabell 5: Utdanningsnivået i Tyskland og Hellas (2013)... 36 Tabell 6: Teknologi og informasjon for Tyskland og Hellas (2012)... 38 Tabell 7: Oversikt over tilfredsstilte kriterier vedrørende OCA... 46 Side 5 av 51

1. Innledning 1.1 Tema Arbeidsmarkedet i Europa er et interessant og omdiskutert tema, mye på grunn av at det europeiske arbeidsmarkedet de siste årene har vært utsatt for en rekke store omveltninger. Den økonomiske krisen som rammet unionen i 2012, er bare ett eksempel på en av utfordringene som den europeiske unionen har stått overfor de siste ti årene. Da det er lite migrasjon i Europa, kan vi ikke snakke om et felles europeisk arbeidsmarked. Faktorer som bl.a. ulike sosiale forhold og historisk arv og tradisjon, fører til ulikt lovverk og etablert praksis i hvert land. Som følge av dette har hvert land i Europa sitt eget arbeidsmarked, og vi har på bakgrunn av dette valgt å se nærmere på Tyskland og Hellas, som på hver sin måte, har utpreget seg mest av landene i den europeiske union. Vi ønsker å analysere relevante teorier om arbeidsmarkedet, og sammenligne disse med data for landene Tyskland og Hellas. I denne sammenheng mener vi at endringer i landenes næringsstrukturer er interessant, og vil dermed ha fokus på arbeidsledighet, sysselsetting, arbeidskraftmigrasjon, lønn og inflasjon. Samtidig mener vi at sentrale økonomiske teorier som Phillipskurven på kort og lang sikt, Heckscher-Ohlin-teoremet, og teorien om optimale valutaområder faller godt innenfor oppgavens formål. 1.2 Oppgavens struktur Vi har valgt å dele denne oppgaven inn i tre deler. I første del vil vi presentere bakgrunnsinformasjon og historikk om den europeiske union (EU), den europeiske sentralbank (ESB), den økonomiske monetære union (ØMU), samt Tyskland og Hellas. I tillegg vil vi presentere sentrale nøkkeltall for arbeidsmarkedene i Tyskland og Hellas over en tidsperiode på ca. ti år, fra om lag år 2000 til år 2013, litt avhengig av tilgjengelige data. I del to vil vi gå dypere inn i teorien på området, og presentere relevant teori som omhandler generell næringsstruktur, Heckscher-Ohlin-teoremet om internasjonal handel, Phillipskurven på kort og lang sikt, og teorien om optimale valutaområder. Sentrale variabler i teorikapittelet vil være sysselsetting, arbeidsledighet, arbeidskraftmigrasjon, inflasjon og lønn. Kapittelet vil legge et godt grunnlag for del tre som vedrører den empiriske analysen, der vi har til hensikt å Side 6 av 51

beskrive utviklingen i tallene vi presenterer i første del. På bakgrunn av dette vil vi komme med en konklusjon basert på vårt analysearbeid. 1.3 Problemstilling Formålet med denne oppgaven er å finne ut av hvorvidt teoriene om arbeidsmarkedet stemmer godt overens med virkeligheten. Vi hadde i utgangspunktet tenkt til å se på den europeiske union som helhet, men ettersom den består av de 28 medlemslandenes arbeidsmarkeder, har vi valgt Tyskland og Hellas. Begge disse landene er å anse som relativt små, åpne økonomier, og det er store ulikheter mellom landene. Vi har valgt å belyse følgende problemstilling for denne bacheloroppgaven; En samfunnsøkonomisk analyse av arbeidsmarkedets funksjonsmåte i Tyskland og Hellas For å belyse denne problemstillingen, ønsker vi i all hovedsak å benytte to metoder, og disse vil vi beskrive i kapittel 2. 2. Metode I vår oppgave har vi som metode valgt å benytte sekundærdata og eksisterende teori på området. Vi ønsker å komme med en konklusjon på bakgrunn av det tallmaterialet vi legger til grunn. Vi kommer til å benytte relevante data og teorier som allerede eksisterer, for å se om det er en sammenheng mellom teori og virkelighet. Å utføre en regresjonsanalyse på bakgrunn av det tallmaterialet som allerede eksisterer kunne vært hensiktsmessig. Vi mener derimot at en slik analyse ikke vil kunne gi konkrete svar med hensyn på vår problemstilling og vårt formål med denne oppgaven. Det vil være stor usikkerhet knyttet til verdien på variablene, og en regresjonsanalyse ville også vært for snevert i forhold til den problemstillingen vi ønsker å belyse. Sekundærdataene som vi kommer til å benytte hyppig er diverse bøker og artikler, statistikk og internettkilder, og vi vil knytte dette sammen med teorien vi presenterer. Vi har valgt å presentere statistikk for Tyskland og Hellas, samt for EU som helhet fra 2000- årsskiftet og frem til i dag. EU ble opprettet som institusjon på 1950-tallet, men verden har forandret seg mye siden den gang. I utgangspunktet kunne vi tenkt oss å utføre en analyse på i Side 7 av 51

hvilken grad det europeiske arbeidsmarkedet har forandret seg fra midt på 50-tallet, med stadig økende antall medlemsland, og frem til i dag. Etter en nøye overveiing kom vi frem til at en slik analyse vil være for tidkrevende og ha for stort omfang i forhold til de formelle kravene som følger med denne bacheloroppgaven. På bakgrunn av dette synes vi derfor at det er mest interessant å se på statistikk fra tidlig 2000-tallet og frem til i dag. Verden har gjennomgått en stor utvikling de siste 60 år med hensyn på bl.a. levestandard, lønnsutvikling og utdanningsnivå, og vi mener derfor at det å ta hensyn til kun det siste tiåret, vil gjøre oppgaven vår mer aktuell. 3. Bakgrunn og historikk I det følgende vil vi presentere bakgrunnsinformasjon som vil være nyttig i forbindelse med gjennomgangen av teorien og den empiriske analysen. Vi vil først presentere og definere EU, ESB og ØMU. Deretter vil vi presentere en kort historisk gjennomgang av det europeiske arbeidsmarkedet, og arbeidsmarkedene i Tyskland og Hellas. 3.1 EU, ESB og ØMU EU ble opprettet i 1952 med et ønske om å forene Europa, og samkjøre en felles økonomi og økonomisk politikk. Landene som samarbeidet om opprettelsen (Belgia, Frankrike, Italia, Luxembourg, Nederland og Tyskland) håpet samtidig at en slik union ville gjøre det enklere for landene å drive handel med hverandre. 2. verdenskrig ga et ønske om langvarig fred mellom de europeiske landene. Krigen kostet mye i form av menneskeliv, og den gikk hardt ut over landenes økonomi. EU består i dag av 28 medlemsland. Tabell 1 viser medlemslandene i alfabetisk rekkefølge, med år for medlemskap i parentes. Side 8 av 51

Tabell 1: Liste over EU-land Belgia (1952) Bulgaria (2007) Danmark (1973) Estland (2004) Finland (1995) Frankrike (1952) Hellas (1981) Irland (1973) Italia (1952) Kroatia (2013) Kypros (2004) Lativa (2004) Litauen (2004) Luxemburg (1952) Malta (2004) Nederland (1952) Polen (2004) Portugal (1986) Romania (2007) Slovakia (2004) Slovenia (2004) Spania (1986) Storbritannia (1973) Sverige (1995) Tsjekkia (2004) Tyskland (1952) Ungarn (2004) Østerrike (1995) Opprettelsen av EU medførte et felles arbeidsmarked for medlemslandene i unionen. Dannelsen av det indre marked skjedde i 1992, og medlemslandene fikk da et felles marked for varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. ESB ble opprettet i 1998, og har ansvaret for eurolandenes pengepolitikk. Landene har derimot selv ansvaret for å føre en ansvarlig økonomisk politikk nasjonalt. De har en rekke krav å følge, bl.a. kravet om budsjettdisiplin, som vil si at de hverken må operere med for store underskudd eller for stor gjeld på budsjettene sine. Dette legger grunnlag for at ESB kan sette lavere renter, og i prinsippet skal det bli enklere å gjennomføre pengepolitikken. ESB har et inflasjonsmål på 2 %, som er retningsgivende for beslutninger som skal tas i den økonomiske politikken. Side 9 av 51

Maastricht-traktaten, som ble underskrevet i 1991, la grunnlaget for at eurolandene skulle få sin egen økonomiske monetære union. Som et resultat av dannelsen av ØMU, ble euroen innført i 2002. Man håpet da at en felles myntenhet bl.a. skulle bringe stabilitet til et felles valutamarked og gjøre markedene mer effektive i form av lav inflasjon og økt handel. Per dags dato er 18 av de 28 medlemslandene en del av den monetære unionen, og benytter euroen ( ), som vist i tabell 2. Tabell 2: Liste over ØMU-land Belgia Estland Finland Frankrike Hellas Irland Italia Kypros Lativa Luxemburg Malta Nederland Portugal Slovakia Slovenia Spania Tyskland Østerrike 3.2 Det europeiske arbeidsmarkedet Arbeidskraft er den mest verdifulle ressursen et land har tilgang på, og høye arbeidsledighetsrater representerer et stort økonomisk tap i form av ubrukte ferdigheter og tapte inntekter. Det europeiske arbeidsmarkedet har de siste ti årene gjort det dårlig på gjennomsnittlig basis, selv om situasjonen varierer betydelig fra land til land. I følge en rapport fra NAV har det i de senere årene vært en resesjon i Europa. BNP har falt i store deler av euroområdet de siste årene. En slik negativ økonomisk utvikling gjenspeiler seg også i arbeidsmarkedet. Det er høy arbeidsledighet i EU, og sysselsettingen har falt over lengre tid. Gjennomsnittlig lå ledigheten i EU på 12 % (23.9 % under 25 år). Side 10 av 51

Det indre markedet åpnet for fri flyt av arbeidskraft mellom landene, og i følge Baldwin og Wyplosz (Baldwin & Wyplosz, 2012), er det ingenting som tyder på at immigrasjonen har en stor, negativ effekt på europeiske arbeidsmarkeder. Det er sannsynlig at immigrasjon vil øke både sysselsetting og nasjonal inntekt. På bakgrunn av dette vil vi se nærmere på andre årsaker til den gjennomsnittlige høye arbeidsledigheten innad i EU, men før dette vil vi gjennomgå relevant bakgrunnsinformasjon om Tyskland og Hellas. 3.3 Tyskland Tyskland har en av EUs største og viktigste økonomier og har vært en viktig bidragsyter til opprettelsen av unionen. Fra et historisk perspektiv har Tyskland vært delt i Øst- og Vest- Tyskland siden slutten av andre verdenskrig. Gjenforeningen i 1990 var en stor økonomisk belastning, da øst, med en vel innarbeidet planøkonomi, og vest, med markedsøkonomi, ble samlet til ett land og skulle ha like rettigheter, bl.a. lønns- og arbeidsvilkår. Dette har satt sitt preg på landets økonomi, spesielt i form av arbeidsledighet og sosiale spenninger. 3.4 Hellas Hellas ble et fullverdig medlem av EU i 1981. Årene etter brakte med seg problemer av ulik grad, og særlig 1990-årene var preget av konflikt og politisk uro. Dette var nok som følge av de store økonomiske problemene landet ble utsatt for i etterkrigsårene. I 1996 startet regjeringen arbeidet mot å gjennomføre økonomiske reformer som var nødvendig for medlemskap i ØMU. En tøff spare- og innstrammingspolitikk kom som en følge av dette, og landet har hatt store vanskeligheter med å oppfylle kriterier for ØMU-medlemskap. Kriteriene omtales ofte som konvergenskriterier, og innebærer stabile priser, stabil vekslingskurs, sunne statsfinanser, lave renter og lover. Medlemskapet i EU har også ført med seg en del vanskeligheter. Hellas har hatt store problemer med å integrere seg i EUs indre marked, og diverse krav og direktiver fra EUs side har vært vanskelig å iverksette. Landet ble medlem av ØMU i 2001, og var det eneste landet som ikke oppfylte alle kriteriene. Hellas klarte ikke å oppfylle det relevante kriteriet om inflasjon, og medlemskapet ble derfor forsinket med to år. I kapittel 4 vil vi gå nærmere inn på teorier om arbeidsmarkedet. Side 11 av 51

4. Teori Det finnes flere økonomiske teorier om arbeidsmarkedet, men vi har tatt utgangspunkt i de teoriene vi mener best belyser vår problemstilling. Vi vil derfor først presentere mikroøkonomiske modeller med fokus på variablene sysselsetting, arbeidskraftmigrasjon og arbeidsledighet. Videre vil vi presentere Heckscher-Ohlin-teoremet som tar utgangspunkt i handel mellom to land, som produserer to varer og har tilgang på to innsatsfaktorer. Deretter vil vi presentere den makroøkonomiske modellen Phillipskurven som ser på sammenhengen mellom variablene arbeidsledighet og inflasjon. Avslutningsvis vil vi se nærmere på arbeidskraftmigrasjon og arbeidsmobilitet gjennom teorien om optimale valutaområder. 4.1 Næringsstruktur I vår oppgave deler vi den yrkesaktive populasjonen i et land inn i tre undergrupper. Disse defineres som sysselsatte, arbeidsledige og personer utenfor arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken i et land tar kun hensyn til de sysselsatte og arbeidsledige. 4.1.1 Arbeidsmarkedet Når et firma vurderer om de skal ansette en ny arbeidstaker, tar de utgangspunkt i kostnader og fordeler som følger med arbeidstakeren. Kostnaden i denne sammenheng er lønn, og firmaene må i tillegg ta høyde for ulike bidrag som de blir pålagt av myndighetene. Eksempler på dette er bidrag til helse, arbeidsledighet og diverse pensjonsordninger. Fordelen er derimot den ekstra innsatsen som arbeidstakeren gir firmaet. Dette kalles den marginale produktiviteten av arbeidet (MPL). 4.1.1.1 Etterspørsel etter arbeidskraft Etterspørselen etter arbeidskraft er fallende som følge av at arbeidsproduktiviteten økes i takt med lønningene, og antall ansatte må dermed reduseres. Det vil si at arbeidsproduktiviteten avtar etter hvert som bruken av arbeidskraft øker. Firmaene er også interessert i å ansette flere arbeidstakere når lønningene er lave. Videre vil en økning i lønnskostnader for bedriftene presse prisene opp. En prisstigning i markedet fører som oftest til et mindre konsum, som igjen impliserer reduksjon i produksjon. Dette medfører også en reduksjon i antall sysselsatte. En lønnsøkning vil også medføre dyrere arbeidskraft i forhold til kapital, og det vil dermed Side 12 av 51

være lønnsomt å substituere mellom kapital og arbeidskraft. Dette medfører reduksjon i arbeidskraften som produserer produktet eller tjenesten bedriften selger. 4.1.1.2 Tilbud etter arbeidskraft Tilbudskurven impliserer totalt antall timer en arbeidstaker er villig til å tilby arbeidskraft for, gitt et lønnsnivå. Tilbudet etter arbeidskraft er stigende i lønnen. Det betyr at arbeidstakerne er villig til å jobbe mer når lønningene er høye. Frem til et visst nivå vil arbeidsproduktiviteten øke med antall ansatte, og det er derfor viktig for en bedrift og ikke ansette for mange, slik at produktiviteten avtar. 4.1.1.3 Likevekt i arbeidsmarkedet Likevekt i arbeidsmarkedet inntreffer i skjæringspunktet mellom tilbudet og etterspørselen etter arbeidskraft, som vist i fig. 1. I dette punktet vil verken arbeidsgiver eller arbeidstaker angre på valgene sine. Dette impliserer at total tilgang på arbeid L 0 korresponderer til w 0, som er det gitte lønnsnivået som arbeidstakerne er villig til å tilby sin arbeidskraft for. Dette punktet medfører derimot ikke at alle yrkesaktive har jobb eller at alle jobber fulltid. Dette vil være tilfelle i punkt L. Avstanden mellom A og A impliserer ubrukt arbeidsledighet. Noe for øvrig også avstanden mellom B og C gjør. Forskjellen er dog at avstanden mellom A og A er det som defineres som frivillig arbeidsledighet, mens avstanden mellom B og C representerer ufrivillig arbeidsledighet. Fig. 1: Tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft Side 13 av 51

4.1.2 Arbeidskraftmigrasjon Arbeidskraftmigrasjon gir arbeidstakere en mulighet til å flytte fritt mellom land for å finne den jobben som passer dem best, både når det gjelder ferdigheter og erfaring. Det gir også arbeidsgivere mulighet til å finne de rette arbeidstakerne for jobben som skal utføres. Migrasjon medfører fri flyt av arbeidskraft, og dette er med på å bidra til lønnsreduksjoner i landet som de yrkesaktive emigrerer til. Dette impliserer en negativ effekt for arbeidstakere som allerede er etablert i landet. Samtidig har det en positiv effekt for hjemlandets kapitaleiere. Det motsatte skjer i landet arbeidstakerne emigrerte fra. Når arbeidstakere flytter fra et land til et annet, stiger lønningene i landet de forlater. Migrasjon mellom land vil i teorien fortsette til lønningene er likestilt. Q i fig. 2 representerer dette. Fig. 2: Arbeidskraftmigrasjon I fig. 2 representerer MPL sysselsetting i hjemlandet, mens MPL* representerer sysselsetting i utlandet. I følge denne modellen vil migrasjon mellom land fortsette frem til disse to kurvene skjærer hverandre, som er i Q. I dette punktet er lønnen lik i begge land, og er representert ved w. Vi har dermed en migrasjonsdel som tilsvarer avstanden fra L til L. L representerer alle yrkesaktive i hjemlandet, mens L er forskjellen mellom antall yrkesaktive i utlandet (L*) og antall yrkesaktive i hjemlandet. Et land med migrasjon er i likevekt dersom det finnes en andel migrasjon, og lønningene er like i både hjemland og utland. Arbeidsledighet og migrasjon henger sammen. Arbeidsledighet kommer bl.a. av at et land tillater migrasjon. Et eksempel er at immigranter kan være villige til å utføre samme type arbeid som enkelte arbeidstakere i landet gjør, til en lavere lønn. Dette gir arbeidsgiverne Side 14 av 51

mulighet til å erstatte sine nåværende ansatte, med nye immigranter, og få høyere profitt i markedet grunnet lavere lønninger. Dette medfører et negativt skift i etterspørselskurven til yrkesaktive i landet som vist i fig. 3, fra D til D. Avstanden AC representerer andelen sysselsatte som er overtatt av arbeidsinnvandrere. På grunn av dette får vi et nytt likevektpunkt i markedet, A, og dette punktet gir en lavere lønn, w. Som vist i fig. 3, er fallet i antall innfødte arbeidstakere som mister jobben, mindre enn antall immigranter som blir tildelt ny jobb. Dette er en av grunnene til at lønnen til de innfødte sysselsatte faller. Ved lavere kostnader til lønn, har firmaene mulighet til å produsere mer, og dermed ekspandere jobber. Fig. 3: Arbeidsledighet og migrasjon Et annet eksempel vil være der det ikke eksisterer noen endring i arbeidsledigheten i hjemlandet selv med migrasjon. Bakgrunnen for dette er at arbeidsledighet er et resultat av arbeidsmarkedets struktur. I et slikt tilfelle vil migrasjonen kun ha effekt på arbeidsledigheten, dersom den har effekt på strukturen i arbeidsmarkedet. Vi vil fremdeles ha en reduksjon i lønnsnivået fra w til w. I dette tilfellet er det denne reduksjonen som medfører nedgang i antall innfødte arbeidstakere hovedsakelig på grunn av at de ikke ønsker å jobbe gitt det nye lønnsnivået w. Et tredje eksempel vil være at immigrantene deltar i arbeidslivet på samme måte som de innfødte arbeidstakerne gjør. Resultatet av dette vil også være reduksjon i lønn og en delvis økning i sysselsettingen, da det blir flere yrkesaktive i landet. Teorien om migrasjon forteller oss dermed at konsekvensene av migrasjon er små økninger i sysselsettingen, nedgang i lønnsnivået og en tvetydig effekt på arbeidsledigheten. Side 15 av 51

4.1.3 Arbeidsledighet Arbeidsledighet kan skyldes migrasjon, som nevnt over, men det finnes også annen type arbeidsledighet. Det opereres med sju typer ledighet klassifisert etter hvordan den oppstår (konjunktur-, struktur-, friksjons-, etterspørselsbestemt-, sesongbestemt-, klassisk- og kostnadsbestemt ledighet). I tillegg skilles det mellom ufrivillig og frivillig arbeidsledighet. I fig. 1 finnes det ufrivillig arbeidsledighet som skyldes at firmaene har kun mulighet til å ansette en gitt mengde arbeidstakere, gitt det gjeldende lønnsnivået i markedet. Dette medfører ikke at alle som ønsker å arbeide får en jobb. Dette er dermed en konsekvens av mangel på arbeidsplasser i forhold til antall yrkesaktive i et land. Frivillig arbeidsledighet kan derimot oppstå av flere årsaker. Noen ønsker å være arbeidsledige, fordi de har råd til det. Dette kan eksempelvis være tilfellet i familier der den ene parten tjener nok til å forsørge hele familien. En annen årsak til frivillig arbeidsledighet kan være i tilfeller der de yrkesaktive mener at nettolønningene de får, ikke kompenserer nok for tapt fritid som arbeidet medfører. Det kan også være at det ikke kompenserer nok med hensyn til ikke-markedsaktiviteter, som eksempelvis å arbeide hjemme eller å oppdra barn. I kapittel 4.2 vil vi presentere det mikroøkonomiske Heckscher-Ohlin-teoremet som beskriver situasjonen der to land åpner opp for handel. 4.2 Heckscker-Ohlin-teoremet Heckscher Ohlin-teoremet (HO) ble utviklet av to svenske forskere ved navn Eli Heckscher og Bertil Ohlin. I 1977 fikk de to forskerne Nobelprisen for arbeidet deres, og teoremet er utviklet med hensyn på Ricardo s teori om komparative fortrinn. I denne modellen er det forskjellene i to lands arbeidsproduktivitet og faktortilgang som gir komparative fortrinn. HO-teoremet tar utgangspunkt i et marked i generell likevekt, der to land, to varer og to innsatsfaktorer uttrykker forskjeller i ressursbeholdningen i handelen mellom de to landene. Teoremet tar utgangspunkt i en lukket økonomi (et autarki), og forklarer hva som skjer når to land åpner opp for handel. De viktigste forutsetningene for modellen er: Side 16 av 51

(1) Landene må ha ulik faktortilgang. Hvert land har begrensede produksjonsfaktorer. I modellen tas det utgangspunkt i at arbeidskraften er immobil mellom de to landene, men mobil innad i landet. Den totale mengden av faglært og ufaglært arbeidskraft som brukes i produksjonen, er begrenset til faktortilgangen i landet. (2) Hvert land produserer to varer. Hvert land produserer både vare A, som er å anse som jobb for ufaglærte, og vare B som er å anse som jobb for faglærte. (3) Identiske teknologier på tvers av land. De to landene har lik produktfunksjon for hver av varene (A og B) de produserer. Ingen av dem har en teknologisk fordel i produksjonen av hver vare. (4) Homogene preferanser på tvers av landene. Konsumentene maksimerer sin nytte, og de fordeler (hele) sin inntekt på de to varene i markedet. De har homogene nyttefunksjoner, og preferansene er homogene i begge land. (5) Balansert handel. Eksporten i det ene landet må være lik importen i det andre landet. (6) Perfekt konkurranse. Teoremet forutsetter fri handel med varer, men ikke med (produksjons)faktorer. De relative prisene er lik helningen på produksjonsmulighetskurven. (7) Ingen transportkostnader eller tariffer. Det forutsettes til slutt at det er fri flyt av varer mellom landene uten transportkostnader, toll eller andre hindringer. Handlingsmønsteret mellom de to landene som blir analysert i modellen, vil bli bestemt av prisene på varene som det handles med i de åpne økonomiene. Hvert land ønsker å eksportere den varen med høyest pris, og importere den med lavest pris. På bakgrunn av dette er det viktig å se på produksjonsmulighetskurven for hvert land, som viser alternativkostnaden ved å Side 17 av 51

produsere en vare i forhold til den andre. Formen på hvert lands produksjonsmulighetskurve viser hvilket land som produserer mest av hver vare, gitt at prisen er lik. I HO-teoremet er produksjonsmulighetskurvene konkave, fordi begge land produserer to varer. Full spesialisering er for øvrig ikke mulig gitt forutsetningene. Under autarki er konsum lik produksjon, men dette endres når landet åpner for handel. Som følge av endringer i handelsmønsteret, blir det endringer i produksjonsstrukturen i økonomien, og det blir mulig å flytte ressurser (f.eks. arbeidskraft) mellom ulike sektorer. Gitt forutsetningene i modellen, er flytting av ressurser kun lovlig mellom sektorer innad i landet, og ikke på tvers av landegrensene. Lønn er prisen på arbeidskraft, og lønnsdannelsen i arbeidsmarkedet fastsettes som regel gjennom forhandlinger mellom arbeidsgiverforeninger og fagforbund. Det finnes dog forhold som eksempelvis månedslønn utenfor vanlig arbeidstid, ferie- lønn og lengde, samt pensjonsordninger, som fastsettes mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Dette er mer spesifikke forhold som gjerne er forskjellig fra bedrift til bedrift, og krever dermed andre vilkår. Den neste teorien omfatter lønnsdannelse i den makroøkonomiske modellen, og har betegnelsen Phillipskurven. Denne modellen viser sammenhengen mellom arbeidsledighet og inflasjon som er interessant med hensyn på lønnsutviklingen i et land. 4.3 Phillipskurven Phillipskurven ble utviklet av Alban William Phillips i 1958. Med denne kurven viste han bl.a. at arbeidsledighetsprosenten er en viktig faktor i lønnsutviklingen i et land. Hans teoretiske begrunnelse var at jo lavere arbeidsledighetsprosenten er, desto større er lønnsutviklingen, og med andre ord er inflasjonen høyere. Phillipskurven ser på sammenhengen mellom inflasjon og arbeidsledighet. I figuren er arbeidsledighet på den horisontale aksen, og inflasjon på den vertikale. Det skilles også mellom kort og lang sikt. Rent teknisk kan Phillipskurven beskrives ved hjelp av to likninger. Likning (1) omhandler lønnspress, og utledes ved ΔW t =-α+β/u t. Δ defineres som endring fra forrige periode, t står for tidsperiode og β impliserer i hvilken grad lønnsvekst og lønnskrav avhenger av nivået på arbeidsledigheten. Likning (2) er en prisoverveltingsmekanisme og utledes ved ΔP t = γδw t, der γ viser lønnsøkning i forhold til prisene. Dersom vi i tillegg tar hensyn til både Side 18 av 51

reallønnskrav og prisforventninger, får vi rent teknisk, tre ekstra likninger. Likning (3) er en utvidelse av likning (1) og er omformulert til ΔW t =-α+β/u t +δδp e t. Endringen fra likning (1) til likning (3) skyldes at lønnskravene i markedet på lang sikt tar hensyn til forventet prisstigning (P e ). Dette er fordi arbeidstakerne er opptatt av å opprettholde sin reallønn, dersom det skulle skje prisendringer. Likning (4) er en utvidelse av likning (2), og utrykkes ved (4) ΔP t = γδw t. Likning (5) fastslår at prisforventningene er adaptive, som vil si at forventet inflasjonsvekst i nåværende periode er lik prisveksten i forrige periode. Denne er uttrykt ved ΔP e =ΔP t-1. Dersom vi antar at δ=1, som impliserer full lønnskompensasjon, og setter likning (4) inn i (3), får vi likning (6) (ΔP t - ΔP e t)= -α+β/u t. Ut fra likning (6) kan vi fastslå følgende to relasjoner. Hvis U t < β/α, vil inflasjonen øke, og hvis U t = β/α, vil inflasjonen være konstant. Denne tekniske utledningen av Phillipskurven tilsier at vi på kort sikt, med gitte inflasjonsforventninger, har en fallende og krummende Phillipskurve mot origo. Det vil si at det er en negativ sammenheng mellom inflasjon og arbeidsledighet. Når arbeidsledigheten synker, stiger inflasjonen. Dette skyldes at jo flere sysselsatte det finnes i et land, jo rikere blir befolkningen sett over ett, og de har dermed råd til en prisstigning i samfunnet. Hvor på kurven et land tilpasser seg, avhenger av graden av etterspørselspress i økonomien, og knyttes til lønnsdannelsen. Fig. 4: Phillipskurven på kort sikt I fig. 4 er ledigheten høy og inflasjonen lav i punkt A. Dette medfører at arbeidstakerne krever høyere lønninger og inflasjonen holdes oppe. I punkt B er ledigheten lav og inflasjonen høy. I dette tilfellet krever arbeidstakerne lavere lønnsvekst, og inflasjonen holder seg lavere. Side 19 av 51

Prisforventningene i et samfunn er en viktig faktor i lønnsforhandlinger. Arbeidstakerne ønsker at lønnsnivået stiger i samme takt som prisene. Dermed er det gjerne klare argumenter fra arbeidstakere til sine arbeidsgivere når det oppstår forventninger om prisvekst i et marked. Det er dog vanskelig å vite hva som faktisk kommer til å skje i lønnsforhandlinger. Ettersom at markedsforventningene er usikre vil også utfallene være vanskelig å tallfeste. En lønnsøkning som følge av prisstigning vil dermed være risikabel i forhold til inflasjon, dersom forventningene ikke innfrir. Ved stigende inflasjonsforventinger i samfunnet, får vi et positivt skift i Phillipskurven. På lang sikt vil derimot arbeidstakere antas å ha riktige forventinger, noe som impliserer ΔP e = ΔP t. Hvis vi setter dette inn i likning (6), får vi U t = β/ α, som vi tidligere har beskrevet som konstant inflasjon. Dette medfører at kurven er vertikal og lineær, og videre at arbeidsledigheten i et land er konstant og uavhengig av pris og lønnsvekst. Det er dermed ikke mulig å styre økonomien for å endre arbeidsledigheten på lang sikt. Phillipskurven på lang sikt viser likevektsledigheten i et marked. Arbeidsledigheten i et marked kan for øvrig ikke være lavere enn denne. Fig. 5: Phillipskurven på lang sikt I fig. 5 representerer den krumme kurven Phillipskurven på kort sikt, og punktene B og D er henholdsvis punktene A og B i fig. 4. På lang sikt får vi konstant inflasjon og den krumme Phillipskurven på kort sikt, blir på lang sikt loddrett. Denne kurven indikerer dermed at lønnsnivået vil være konstant på lang sikt, og det vil oppstå en likevekt i punkt A. Dette likevektsnivået er representert ved forholdet β/α, som er andelen arbeidsledige i markedet. Dersom arbeidsledigheten er lavere enn denne likevektsledigheten, vil det være press i økonomien gjennom et økt lønnspress. Dette medfører en redusert etterspørsel etter arbeidskraft, slik at ledigheten øker. Side 20 av 51

Flytting av arbeidskraft over landegrenser betegnes som arbeidskraftmigrasjon, og står sentralt i teorien om optimale valutaområder. I neste kapittel skal vi derfor gjennomgå denne teorien og de kriterier som forutsettes for at et område kan være et optimalt valutaområde. 4.4 Optimale valutaområder Et optimalt valutaområde defineres som en samling av land som ikke lider noe velferdstap dersom de innfører en felles valuta. Vi velger å forkorte begrepet optimalt valutaområde til OCA (optimum currency area). Robert A. Mundell regnes for å være grunnleggeren av OCAteorien, men økonomene Ronald McKinnon og Peter Kenen har vært viktige bidragsytere. Mundell skrev artikkelen The Theory of Optimum Currency Areas i 1961, og dette var starten på en viktig diskusjon om hvorvidt det er lønnsomt for et større område å dele samme valuta. Det er i alt seks kriterier innenfor denne teorien, tre økonomiske og tre politiske. Det er kun de økonomiske som er en del av den klassiske OCA-teorien, og vi velger derfor å legge hovedvekten på disse i vår oppgave. Mundell hevder i artikkelen sin at dersom et område skulle utgjøre et optimalt valutaområde, måtte et av to forhold være oppfylt. For det første må landene oppleve lignende sjokk, som vil føre til at landene har behov for å føre den samme pengepolitikken. Hvis dette forholdet ikke er oppfylt, og landene i stedet blir utsatt for asymmetriske sjokk, må landene ha høy faktormobilitet. Nytten og kostnadene som oppnås ved deltakelse i en monetær union beskrives nærmere i kapittel 4.4.1. 4.4.1 Nytte og kostnader for deltakerland De viktigste fordelene for et deltakende land i en monetær union blir identifisert som bl.a. kostnadsreduksjoner i form av reduserte transaksjonskostnader. En rapport fra EUkommisjonen anslår at eliminering av slike valutatransaksjoner innenfor euroområdet vil føre til en reduksjon i kostnader på 0.5% av den samlede BNP i disse landene (Blanchard, 2006). Videre vil en eliminering av usikkerheten rundt fluktuasjoner i valutakursen innad i valutaunionen, legge grunnlag for mer utenrikshandel og stimulere til mer konkurranse. Side 21 av 51

Kvaliteten på den utøvde pengepolitikken kan øke i tilfeller der en utenlandsk sentralbank har mer kompetanse, og eksempelvis bedre analysemetoder enn den nasjonale sentralbanken. En valutaunion vil sannsynlig også kunne føre lave renter grunnet høy prisstabilitet i området. Det vil dermed kunne bli mer åpenhet rundt priser, og konsumenten kan enkelt sammenligne priser på tvers av landegrensene. Dette vil dermed bidra til å holde inflasjonen under kontroll. Vi nevnte ovenfor at kvaliteten på pengepolitikken innenfor et større valutaområde kan bedres dersom den nye sentralbanken kan inneha mer kunnskap og kompetanse, og ha tilgang på flere analytiske virkemidler. Dersom dette ikke er tilfellet kan en redusert kvalitet på pengepolitikken bli en kostnad. For mange land vil tapet av egen pengepolitikk være ansett som den viktigste kostnaden for et medlemskap i en valutaunion. En overgivelse av egen pengepolitikk blir ansett for å være forbundet med høye kostnader på innenlands basis ved forekomst av asymmetriske sjokk. Asymmetriske sjokk er et viktig begrep innenfor teorien om OCA. Vi definerer begrepet som en plutselig hendelse der virkningene av hendelsen er ulikt fordelt. Disse forekommer svært ofte på verdensmarkedet, og effekten av disse sjokkene vil slå ulikt ut på landene som er en del av den monetære union. Dersom et land blir utsatt for et sjokk (eksempelvis et negativt etterspørselssjokk), og landet ikke er en del av en monetær union, vil myndighetene i landet nedskrive verdien på valutaen. Som følge av dette blir det en endring i kjøpekraften, men sysselsettingen holder seg uendret. Når to land deler samme valutaen blir utfallet veldig annerledes. En felles sentralbank må finne ut av hvilket land den skal ta hensyn til i beslutninger vedrørende pengepolitikken. Landene har selv også ansvar for å tilpasse seg de asymmetriske sjokkene på en måte som gjør minst skade. Det første vil eksempelvis være å la faktorbruken (kapital og arbeidskraft) flyte fritt fra det landet som sjokket rammer hardest (land A), til det landet som kommer best ut (land B). Det andre kan være å senke prisene i land A, slik at prisene i land B blir høyere (i forhold til land A), noe som medfører at etterspørselen etter produkter i land A vil stige. Et tredje svar kan være økonomiske overføringer mellom de ulike landene, fra land B til land A. Men disse er alle bare midlertidige løsninger dersom sjokkene vedvarer. På lengre sikt må lønningene endres og/eller arbeidskraften flytte på seg. Det er denne konklusjonen som leder frem til det første og viktigste OCA-kriteriet som omhandler arbeidsmobilitet. Side 22 av 51

4.4.2 Kriterier Dersom landene er i samme konjunkturelle fase og har samme næringsstruktur, så har de behov for den samme pengepolitikken. I det følgende vil vi gå grundig gjennom de tre økonomiske kriteriene, samt gi en lettere gjennomgang av de tre politiske. 4.4.2.1 Arbeidsmobilitet Det første kriteriet er utviklet av Mundell og handler om arbeidsmobilitet. I et OCA skal, i teorien, arbeidskraften bevege seg lett over landegrensene. Tanken bak dette er at kostnadene ved å dele den samme valutaen ville blitt eliminert dersom produksjonsfaktorene (kapital og arbeidskraft) var fullt mobile på tvers av landegrensene. Dette illustreres i fig. 6. Fig. 6: Arbeidskraftmobilitet (OCA) I fig. 6 antar vi at land A blir rammet av et negativt sjokk. EP A /P* og EP B /P* representerer realvalutakursen for henholdsvis land A og B. P A og P B er prisindekser i land A og B, P* representerer prisnivået i resten av verden, og E er felles valutakurs. Vi antar at utgangssituasjonen for begge land er likevekten i punkt A. Etterspørselssjokket gir et negativt parallelt skift i etterspørselskurven til land A, det vil si at E flytter seg til E. I tilfellet der landene har to separate valutaer vil myndighetene i land A nedskrive verdien på sin valuta, fra λ 0 til λ 1. Landet vil dermed få en ny optimal likevekt i punkt B samt en nedgang i BNP, representert ved avstanden AB, som følge av bl.a. kutt i lønnskostnader. Situasjonen i land B forblir uendret. Side 23 av 51

Ved en felles valuta fører en endring av valutakursen, fra λ 0 til λ 1, til et nytt punkt B på land B sin etterspørselskurve. Land B blir derfor preget av et etterspørselsoverskudd av arbeidskraft, representert ved avstanden AB, og land A blir på sin side preget av et tilbudsoverskudd av arbeidskraft, representert ved avstanden AB. For å justere ned effektene av et slikt asymmetrisk sjokk, og redusere tilbuds- og etterspørselsoverskuddet, må arbeidskraften mobilere fra land A til land B. Som følge av dette får vi et skift i hvert lands tilbudskurver, og nye likevekter i punkt C med tilhørende valutakurs λ 2. Fra denne analysen har vi så langt bevist et tilbudsoverskudd av arbeidskraft i land A, mens land B på sin side opplever et etterspørselsoverskudd. Disse problemene kan løses ved flytting av produksjonsfaktorene, som er til overs i land A, til land B der dette er en mangelvare. Denne reallokeringen kommer til uttrykk som nevnt gjennom et skift i begge lands tilbudskurver, fra T til T. Ved et slikt skift, er det ikke nødvendig å endre priser/lønninger i verken land A eller B. Når produksjonsfaktorene har flyttet på seg, vil realvalutakursen λ 2 være den beste løsningen for begge land. 4.4.2.2 Produktdiversifisering Det andre kriteriet er utarbeidet av Peter Kenen. Han hevdet at grupper av land med diversifisert innenlandsk produksjon og lignende struktur, har større sannsynlighet for å utgjøre et optimalt valutaområde, enn grupper av land der medlemmene er svært spesialiserte. I dette tilfellet er det også få asymmetriske sjokk, og hvert sjokk ser ut til å ha mindre betydning på grunn av at den innenlandske produksjonen er så diversifisert, som vil si at risikoen spres. 4.4.2.3 Åpenhet Ronald McKinnon mente at land som er åpne for handel, og som handler mye med hverandre danner et OCA. Her dras det nytte av de reduserte transaksjonskostnadene, og elimineringen av usikkerheten rundt fluktuasjoner i de ulike valutakursene. 4.4.2.4 Økonomiske overføringer, homogene preferanser og solidaritet I tillegg til de økonomiske kriteriene, har vi tre politiske kriterier som er utviklet i senere tid. Disse er økonomiske overføringer, homogene preferanser og solidaritet. Det fjerde kriteriet, økonomiske overføringer, handler om at land som er enige om å kompensere hverandre ved Side 24 av 51

uønskede sjokk danner et OCA. Det femte kriteriet omhandler homogene preferanser og med dette menes, at land som deler en felles måte å håndtere sjokk på, danner et OCA. Det sjette kriteriet, solidaritet, innebærer at de landene som ser seg selv som en del av en felles skjebne, bør akseptere de kostnadene som påløper ved å drifte et OCA. 5. Empirisk analyse I den empiriske analysen vil vi analysere variablene sysselsetting, arbeidsledighet, arbeidskraftmigrasjon og inflasjon i arbeidsmarkedet fra henholdsvis 2002 til 2012. Videre vil vi analysere HO-teoremet og Phillipskurven med hensyn på de to landene, samt vurdere om EU er å anse som et optimalt valutaområde. 5.1 Sysselsetting Sysselsetting er et begrep som blir brukt om den yrkesaktive delen av befolkningen. I det følgende vil vi definere dette som andelen av befolkningen som er i arbeid. Å inndele befolkningen i menn og kvinner har lite å si for vårt formål med denne oppgaven, og vi kommer derfor til å bruke statistikk vedrørende befolkningen som helhet i hvert land. Høy sysselsetting er en viktig faktor for et lands velferd, og vil bl.a. sikre befolkningen en god levestandard. I tabell 3 og fig. 7, som vi har utformet ved hjelp av statistikk fra Eurostat, presenterer vi en oversikt over sentrale tall på sysselsettingen, og et stolpediagram som viser den årlige andelen sysselsatte i nevnte periode for hvert land. Tabell 3: Nøkkeltall for andel sysselsatte i Tyskland, Hellas og EU (2002-2012) Sysselsetting Tyskland Hellas EU Gjennomsnitt 72.3 % 63.4 % 68.4 % Lavest 68.4 % (2003) 55.3 % (2012) 66.6 % (2002) Høyest 76.7 % (2012) 66.5 % (2008) 70.3 % (2008) Kilde: Eurostat Side 25 av 51

Fig. 7: Sysselsettingsprosent i Tyskland og Hellas (2002-2012) 80 70 60 50 40 30 20 10 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Hellas Tyskland Kilde: Eurostat Sett i forhold til andre land i EU, har Tyskland en relativt høy sysselsettingsprosent. Landet er nå i en periode med rekordhøy sysselsetting, som hovedsakelig skyldes at de har vært særdeles flinke til å skape nye arbeidsplasser de siste årene. Eksempelvis ble det i 2011 skapt hele 500,000 nye arbeidsplasser. Myndighetene har iverksatt vellykkede tiltak for å få en større andel av den yrkesaktive delen av befolkningen ut i arbeid. Den store økonomiske nedgangstiden som har pågått lenge i Europa, har derimot bl.a. ført til arbeidsledighet i Tyskland. Dette er mest på grunn av svak økonomisk aktivitet og kutt i statsbudsjettene de siste årene. Nyere statistikk viser derimot at tyske myndigheter har klart å bedre den økonomiske situasjonen ved bl.a. å skape nye arbeidsplasser, og på denne måten øke aktiviteten i den tyske økonomien. Landet er dermed på god vei mot nye og bedre økonomiske tider. Sysselsettingen i Hellas derimot, var på sitt laveste i 2012 (55.3 %), som vil si drøyt halvparten av arbeidsstyrken. Det viser seg dermed at resesjonen som har herjet i Europa, har satt sitt preg på arbeidsmarkedet i landet. Hellas sitt sysselsettingsnivå i 2012 er blant det laveste i EU, og vi mener at det særlig er den høye arbeidsledigheten blant kvinner og ungdom som trekker sysselsettingen kraftig ned. Det greske arbeidsmarkedet er samtidig karakterisert av en høy andel selvstendig næringsdrivende (om lag halvparten i følge LO), og bl.a. er skatteunndragelser og korrupsjon svært utbredt. Vi mener at dette gjør det vanskeligere å bedre den økonomiske situasjonen i landet. Skatteinntekter fra arbeidstakerne Side 26 av 51

er en særdeles viktig inntektskilde for et land, og skatteunndragelser forverrer derfor situasjonen i Hellas. Vi forstår det slik at det lave sysselsettingsnivået i Hellas og landets svake økonomiske situasjon, stammer mest fra statens dårlige styring av landet. Myndighetene har ikke hatt kontroll over de statlige budsjettene, og stadige krav om utgifter til diverse reformer og sparetiltak for å bedre den økonomiske situasjonen, har bare forverret den. Vi synes at den lave yrkesdeltakelsen i Hellas er urovekkende, og vi vurderer det slik at viktige årsaker til dette kan være at det har oppstått mangel på arbeidsplasser, som følge av den store nedgangstiden i europeisk økonomi de siste årene. Vi skal senere analysere Heckscher-Ohlin-teoremet med hensyn på Tyskland og Hellas, og vil i denne modellen se at en kan betegne den greske befolkningen som ufaglært, sett i forhold til befolkninger i større og mer innflytelsesrike land, som eksempelvis Tyskland. Det er derfor naturlig at nivået på utdanningsinstitusjonene her blir ansett for å være høyere. Basert på dette, mener vi at en annen årsak til den lave yrkesdeltakelsen, kan være at den greske befolkningen er mindre kvalifisert, og at det dermed kan være vanskeligere å skifte arbeidsplass hvis oppsigelser først skulle inntreffe. Videre antar vi at en tredje mulig årsak kan være det lave lønnsnivået grekerne har i forhold til andre EU-land. Ved for lav lønn kan arbeidstakerne føle at arbeidet ikke kompenserer for tapt fritid, og velger dermed å avstå fra arbeidet som en følge av dette. I analysen vedrørende lønn, vil vi gå nærmere inn på Hellas sitt lave lønnsnivå og samtidig se at landet, de senere årene, har hatt en svært høy inflasjon. 5.2 Arbeidsledighet Sysselsetting og arbeidsledighet henger nært sammen med den generelle konjunktursyklusen i hvert land. Imidlertid kan andre faktorer som eksempelvis arbeidsmarkedspolitikk og den demografiske utviklingen, påvirke den korte og langsiktige ledighetsutviklingen. Ettersom at vi ikke søker å finne virkemidler mot arbeidsledighet, har det ingen hensikt å skille mellom de ulike typene av ledighet, jfr. kapittel 4.1.3. Vi vil heller ikke her skille mellom kvinner og menn, ei heller presentere tall på forskjellige aldergrupper, da dette ikke vil ha noen særskilt betydning for vår problemstilling og konklusjon. Side 27 av 51

Frivillig arbeidsledighet defineres som de mennesker som avstår fra å arbeide til den gjeldende lønnen i markedet. Det kan eksempelvis være at de mener at lønnen er satt for lavt, og at den dermed ikke kompenserer nok for tapt fritid. Ufrivillig arbeidsledighet er derimot en type arbeidsledighet som oppstår som følge av at mennesker ikke får arbeid, selv om de er villige til å arbeide for den gjeldende lønnen i markedet. Dette oppstår i tilfeller der det er flere mennesker som søker arbeid, enn antall tilgjengelige arbeidsplasser. Som det fremkommer av teorien skal likevekten i arbeidsmarkedet oppstå der tilbudet og etterspørselen etter arbeidskraft er like store. Dette vil derimot ikke bety at alle yrkesaktive har arbeid. I teorien vil det alltid være en viss del ufrivillig arbeidsledighet. I tabell 4, som vi har utformet ved hjelp av statistikk fra Eurostat, presenterer vi en oversikt over sentrale tall på arbeidsledighet i nevnte periode. Videre følger tre grafer som viser den årlige andelen arbeidsledige i samme periode for Tyskland, Hellas og euroområdet. Tabell 4: Nøkkeltall for andel arbeidsledige i Tyskland, Hellas og EU (2002-2012) Arbeidsledighet Tyskland Hellas EU Gjennomsnitt 8.25 % 11.57 % 8.87 % Lavest 5.4 % (2012) 7.7 % (2008) 7.1 % (2008) Høyest 11.1 % (2005) 24.2 % (2012) 10.5 % (2012) Kilde: Eurostat Arbeidsledigheten har blitt redusert i Tyskland de senere årene, som vist i fig. 8. Fra 2002 til 2012 hadde landet et toppunkt i 2005 på 11.1 %, men siden da har arbeidsledighetsraten hatt en jevn nedgang. Landet nådde et bunnpunkt på 5.4 % i 2012. Vi mener at gjenforeningen av landet i 1990 har satt sitt preg på landets økonomi, særlig i form av arbeidsledighet. Sammenslåingen av øst- og vesttysk økonomi medførte en økning i den ufrivillige arbeidsledigheten grunnet sterk konkurranse blant arbeidstakerne, i forhold til mangel på arbeidsplasser. Vi har observert at Tyskland siden den gang har hatt store ledighetsproblemer, men i senere tid kan det se ut som at landet har fått dette under kontroll, gjennom økonomiske reformer og tiltak for å sette flere ut i arbeid. Side 28 av 51