Folkehelse og alkohol. Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013



Like dokumenter
Rusforebygging. Oppstartsamling PREMIS Siri Haugland. Kompetansesenter rus Region Midt-Norge

Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser

ALKOHOLRELATERTE SKADER I

I FORELDRENES FOTSPOR

Nye drikkevaner i befolkningen? Resultater

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

Alkohol, folkehelse og overskjenking

Gjør det egentlig noe å se foreldrene fulle en gang i blant? Siri Håvås Haugland Instituttleder (PhD)

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder

Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Rus i et folkehelseperspektiv

En ansvarlig rusmiddelpolitikk som forebyggende verktøy

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse Pål Iden Fylkeslege

Add a friend Jentegrupper

Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk

Informasjon om alkohol og helse til 60+ Kampanjen Aldring og alkohol. Nasjonal kompetansetjeneste TSB

Det går ikke an å lære gamle hunder å sitte? Om alkoholbruk hos eldre. Psykologspesialist Terje Knutheim KoRus Sør - Borgestadklinikken

Blå Kors undersøkelsen 2008

Melding til Stortinget 30 ( ) Se meg! Kort oppsummering

«Kanskje vi snart skal spørre Jeppe om han har ett rusproblem?»

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Helsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt

Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet

Skal fastlegen finne alle som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat ISF/UIB Arbeidssted Korfor

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning

DETTE TRENGER DU Å VITE OM ALKOHOL OG CANNABIS

Strateginotat for AV-OG-TIL

Velkommen til «Ung i Finnmark»!

Strategi for Helsedirektoratets alkoholforebyggende arbeid

Tema i undersøkelsen:

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hvordan finner man de som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat UIB/Korfor

Alkohol og sosial ulikhet. Ståle Østhus

Alkohol og folkehelse. PhD-kandidat Jens Christoffer Skogen

Rusmidler og skader i et folkehelseperspektiv. Elisabet E. Storvoll «Ringar i vatn» Geiranger 24. april 2017

Alkoholpolitikk - og alkoholforvaltning. - som folkehelsearbeid

Ansvarlig Alkoholhåndtering Ansvarlig Vertskap

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET

Folkehelseprofil Helse- og omsorgskomite

Det store bildet i Norge

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

En forelesning av Rita Valkvæ

Ungdomstid og helse. Knut-Inge Klepp

Ungdata i Nord-Norge: Hva sier resultatene om unges alkoholvaner og psykiske helse?

Oppfølging av Folkehelsemeldingen

RUS OG DOPING. Nye ord, sidene

UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018

Barn og unges psykiske helse

Hva forteller HUNTundersøkelsene?

6. Levevaner. På like vilkår? Levevaner

Ungdom og rusmidler, grensesetting og foreldresamarbeid

Status og utfordringer - rus barn og unge i Trøndelag

Alkoholfaglig konferanse 2014, FKAAS

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune

Barn og unges helse i Norge

Rusmiddelforebygging blant unge i Eide kommune - et eksempel på hvordan jobbe i et folkehelseperspektiv

Gjør det egentlig noe å se foreldrene fulle en gang i blant?

Rusforebygging; - hva, hvordan og hvorfor?

Sosiale ulikheter, alkoholbruk og mulige helsekonsekvenser En gjennomgang av forskningslitteraturen, samt nye tall fra Norge

Folkehelseoversikten 2019

Aldring og alkohol - når blir alkoholvaner et helseproblem?

Velkommen til basiskurset God kunnskap Bedre praksis

Alkoholbruk blant ungdom i Oslo,

Finnmarkskommunene har allerede verktøy til sitt rusforebyggende arbeid/pågående folkehelse satninger

Skal fastlegen finne alle som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat ISF/UIB Arbeidssted Korfor

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge.

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

Folkehelse i nordtrøndersk arbeidsliv

Eldre og rus. I samarbeid med Kompetansesenter rus Midt-Norge

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid

INFORMASJON TIL FASTLEGER

Svolvær: 5. september, 2019 Velkommen til Ungdata-samling!

Velkommen til Ungdata-samling!

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Når bør fastleger snakke med sine pasienter om alkohol? Torgeir Gilje Lid. Spes. allmennmedisin, phd

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde Rita Valkvæ

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland)

Foreldrenes situasjon og erfaringer

Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid?

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

Velstand på godt og vondt Resultater fra UNG HUNT3

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS

Alkoholbruk i svangerskapet. Astri Vikan prosjektleder

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune

Erkjennelse og endring alkoholrelaterte helseproblemer hos eldre Torgeir Gilje Lid. Nytorget legesenter/uib/unihelse/korfor

Deltakelse og svarprosent i Bardu

Alkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Fremtidens utfordringsbilde for de prehospitale tjenestene. Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker

Eldre, alkohol og legemiddelbruk En kunnskapsoppsummering

Ungdom og rusmidler, grensesetting og foreldresamarbeid

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Nasjonal rusmiddelpolitikk

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

HVORDAN FANGE OPP RISIKOFYLT ALKOHOLBRUK I SOMATISK SYKEHUS?

Transkript:

Folkehelse og alkohol Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013

2

3

Frihet er retten til å gjøre alt som ikke skader andre mennesker. Menneskerettighetserklæringen, 1789, 4 4

5

Regjeringens rusmiddelpolitikk Regjeringens mål er å redusere negative konsekvenser av rusmiddelbruk for enkeltpersoner, for tredjepart og for samfunnet og bidra til flere friske leveår for befolkningen. Den forebyggende solidariske rusmiddelpolitikken har virket, og den skal det bygges videre på. Meld St.30

Tre viktige mekanismer som forklarer alkoholens evne til å forårsake skader: 1) Fysisk toksisitet 2) Beruselse 3) Avhengighet 7

Alkoholbruk er ingen privatsak Med passiv drikking menes de skader og problemer som den som drikker påfører andre enn seg selv: vold, trafikkulykker, fosterskader, pårørende, barn av rusavhengige foreldre, trusler og sjikane, ordensforstyrrelser, sosiale og samfunnsmessige omkostninger Meld.st.30 8

Alkohol og helseskade I EUROPA: Alkoholbruk er den tredje viktigste årsaken til sykdom og tidlig død 9% av sykdomsbyrden WHO anslår at bare i 1999 døde 55000 ungdommer i Europa pga. alkoholbruk WHO-rapport Global Status Report on Alcohol 2004 9

Alcohol Report Europe 2012 Europa har et stort alkoholproblem forbruket er dobbelt så høyt som gjennomsnittet i verden. Folkehelserelaterte tiltak er effektive (pris, tilgjengelighet, reklameforbud, mm). Men Behandlingsrelaterte tiltak er vel så viktige og grovt underutbygd. 10

Forbruk 2009 Gj.sn 12,5 liter i Europa mot 6,1 totalt i verden. Norge 8,3 11

Alkoholavhengighet Alcohol Dependence (AD) AD står for 71 % av alle alkoholrelaterte dødsfall, hovedsaklig knyttet til heavy drinking Nordiske land, også Norge, er betydelig rammet av AD, trolig på bakgrunn av drikkemåten med større risiko for AD (imotsetning til i Sør Europa)

Mer behandling vil redde liv Dersom behandlingskapasiteten økes fra 10 til 40 % er det beregnet at 12 000 liv vil kunne spares; altså 10 % av de 120 000 som hvert år dør i Europa pga. alkoholrelaterte sykdommer.

Fylla har skylda! Gjentatt og høyt alkoholinntak øker risikoen for sykdommer som blant annet høyt blodtrykk, hjerneslag, enkelte former for kreft, leversykdom og psykiske lidelser. I følge tall fra Statistisk sentralbyrå var alkohol hovedårsak til 413 dødsfall og noe over 5000 sykehusinnleggelser i 2010. Andre rusmidler enn alkohol var kjent årsak til 248 dødsfall. Blant drepte bilførere i Norge i perioden 2001 til 2010 var 25 prosent påvirket av alkohol, mens 14 prosent var påvirket av andre rusmidler. Meld.St.34 (2012-2013) Folkehelsemeldingen 14

Fylla har skylda! Statistikk viser at i de nordiske landene er 70 80% av de som er innblandet i voldsepisoder påvirket av alkohol. Alkohol kan kalles voldtektsdopet fremfor noe 2 av 3 kvinner i Oslo i 2010 hadde drukket alkohol da de ble voldtatt. Du er et enklere ransoffer, gutter bør altså heller ikke gå alene hjem. I helgene i Oslo er nesten alle som kommer med skader på legevakten påvirket av alkohol. www.uteseksjonen.no 15

Sosialisering Alkohol = sosialisering Det knyttes forventninger til alkohol nede i 9-10 års alder Barn og ungdom utsettes for en sterk dobbel kommunikasjon Barnechampagne, alkoholfrie drinker 16

Ungdom, alkohol og fellesskap Ungdom oppgir ofte at drikking handler om feire sosiale begivenheter ha det hyggelig og morsomt sammen med venner bli i godt humør Sammenlignet med andre sier unge mennesker oftere at de blir utadvendte og sosialt anlagte når de drikker evnen til fortrolighet og nærhet tiltar. De som forventer mye positivt av å drikke alkohol, drikker mer 17

Alkoholavholdende en risikogruppe? Alkoholavhold ved inngangen til 20 årene var knyttet til ensomhet og svake vennenettverk Ved utgang av 20 årene fant man i tillegg økt hyppighet av symptomer på angst og depresjon, samt en forhøyet andel mottakere av trygd og sosialhjelp En mulig forklaring at totalt avholdende unge går glipp av det som hender i sosiale sammenhenger der alkohol har sin naturlige plass Willy Pedersen, Artikkel i Tidsskri. Norsk Legef. No 1, 2013

Ung-HUNT1 (1995-97) til Ung- HUNT3 (2006-2008) Noen hovedfunn om ungdom 19

Færre drikker seg beruset tidlig 20

De som drikker, drikker mer enn før 21

Mellom 14 og 15 års alderen øker andel som har drukket, og drukket seg beruset Mye skjer i løpet av ungdomstiden Gjennomsnittlig debutalder er 14,5 år 22

Fyll er mye vanligere enn narkotikabruk Trenden i deler av Europa er at episoder med hard drikking øker I Norge ser vi en nedgang! Espad 2011 23

HUNT2 (1995-97) til HUNT3 (2006-08) Noen hovedfunn om voksne 24

Voksne drikker mer og flere får alkoholproblemer. Hovedtrekk: Kvinner drikker 35% mer nå enn på midten av 90-tallet; menn drikker 23% mer. 25

Økningen i alkoholbruk er tydeligst i de godt voksne aldersgruppene 40+ Menn drikker mer enn kvinner 26

Vindrikking har økt i alle aldersgrupper hos begge kjønn Dette er særlig tydelig blant dem som er over 40 år 27

Vinforbruket blant kvinner Liter ren alkohol pr år Vinforbruk blant kvinner pr år Kvinner HUNT2 Kvinner HUNT3 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 20-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-69 år 70+ år 28

Vinforbruk blant menn Liter ren alkohol pr år 1,4 HUNT2 HUNT3 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 20-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-69 år 70+ år

Totalforbruket Totalkonsumet påvirker hvor mange som får alkoholproblemer. Dobler befolkningen alkoholkonsumet, tredobles antallet med alkoholproblemer +++ 30

Når flere voksne får problematisk drikking, vil flere barn bli pårørende! Lite fokus på tredjeparts-skade Det er anslått at det er mellom 50 000 og 150 000 barn som lever med foreldre som har risikofylt alkoholkonsum 31

32

Er risikofylt rusmiddelbruk vanligere blant ungdom som har sett foreldrene beruset? Hovedbudskap: Ungdom som hadde sett sine foreldre beruset, rapporterte selv mer risikofylt rusmiddelbruk da de var i slutten av tenårene Sammenhengen var tydeligere hos gutter enn hos jenter S.H Haugland, A. Strandheim, G. Bratberg 2013 33

Den store voksendugnaden: utsett alkoholdebut De som begynner tidlig å drikke har økt risiko for å drikke mer, oftere, og få flere alkoholrelaterte problemer senere. De som debuterer tidlig på alkohol har større risiko for utprøving/misbruk av narkotika? Trøndere topper statistikken ift. at det er ok at foreldre gir barn alkohol 34

De upopulære tiltakene virker best Tiltak som når alle Høye priser (avgifter) Minske tilgjengelighet Kommunenes bevillingsog kontrollmyndighet er blant de mest effektive virkemidlene (AAH) 35

Folkehelsemeldingen Regjeringens mål: Vi skal gjøre Norge til et av de tre landene i verden med høyest levealder Vi skal redusere helseforskjeller og befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i befolkningen Norge vil i tråd med WHO sine anbefalinger bidra til at færre røyker og at antall med høyt alkoholinntak/uheldig drikkemønster reduseres 36

Noen tiltak i Folkehelsemeldingen Helsestasjons og skolehelsetjenesten en spydspiss i forebyggende arbeid styrkes med 180 millioner kroner. Fastlegene er i en gunstig posisjon til å kunne avdekke rusproblemer de må spørre pasientene! Utfordring generelt å få tjenestene til å spørre om bruk av rusmidler ved konsultasjoner, oppfølgingssamtaler og innleggelser De regionale HF har fått i oppdrag å etablere systemer for å fange opp pasienter med underliggende rusproblemer og henvise dem til TSB Meld. St. 34. 37

Noen nettsteder av nytte www.kommunetorget.no www.forebygging.no www.rus-midt.no www.unge&rus.no www.helsedir.no www.sirus.no www.snakkomrus.no 38