Status "Framtida vårres del 2", utredninger og gjennomførte tiltak

Helse- og omsorgsavdelingen Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 28.10.2014 67790/2014 2014/1963 F00 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/13 Eldrerådet 24.11.2014 14/14 Råd for funksjonshemmede 25.11.2014 14/5 Ruspolitisk råd 25.11.2014 14/16 Komitè for levekår 27.11.2014 14/10 Bystyret 11.12.2014 Eldrerådet 08.12.2014 Status "Framtida vårres del 2", utredninger og gjennomførte tiltak Sammendrag Saken lister opp de ulike aksjonspunktene fra PS 14/59 med status i arbeidet. Noen punkter er gjennomført og avsluttet, noen er i prosess og andre er skjøvet ut i tid. Bakgrunn Som del av prosessene for å redusere merforbruk i Bodø kommune (Fremtida vårres) og få kontroll over veksten i ressursbruken i Helse- og omsorgsavdelingen (Fremtida vårres del 2), har bystyret i PS 14/59 besluttet 20 punkter for videre oppfølging. Status i de 20 punktene. 1. Arbeidet med idriftsettelsen av informasjons- og analyseverktøy for Helse- og omsorgsavdelingen forsterkes. Status: Arbeid en del av prosjektet med utvikling og innføring av helhetlig styringssystem i Bodø kommune, PS 14/128 vedtatt i Formannskapets møte 25. juni 2014. 2. Det iverksettes et prosjekt for etablering av aktivitetsbasert finansiering av HO-området. I samband med dette skal en ny organisering av forvaltnings-, stabs- og støtteressurser som støtter opp om dette tiltaket implementeres. Prosjektmandat levers til endelig politisk godkjenning i bystyremøtet den 19. juni 2014. Side844

Status: Prosess for etablering av aktivitetsbasert finansiering er ikke kommet i gang. Prosjektet forutsetter tett samarbeid med økonomiavdelingen og at det er tilstrekkelig kapasitet både i HO og økonomiavdelingen for gjennomføring. Prosjektet og videre prosess planlegges avklart i løpet av november/desember. 3. Det iverksettes en prosess for standardisering av vakttyper, reglement for innleie av vikarer samt en behovsanalyse for rekrutteringsstillinger i HO-avdelingen. 4. Det iverksettes en utredning for opprettelse av et sentralt bemanningskontor i HOavdelingen. Status pkt 3 og 4: PS 14/110 «Prosjektmandat - reduksjon av uønsket deltid» ble behandlet av Bystyret 11.09.14. Bakgrunnen for saken er punktene 3 og 4 i PS 14/59 «Ny virkelighet ny velferd.» Vedtak i PS 14/110: 1. Det opprettes et forprosjekt i tråd med sakens opplysninger og vedlagte prosjektmandat. 2. Prosjektet skal utvikle, dokumentere, og anbefale et komplett system for bemanningsplanlegging for pleie og omsorgsenhetene, herunder optimaliserte turnusløsninger og etablering av bemanningskontor. 5. Det iverksettes en utredning for sammenslåing av all akutt/legevakt og alarmhåndtering i Bodø kommune. I tillegg skal en samlokalisering med inntaksteam vurderes. Kommunale øyeblikkelig hjelp plasser skal knyttes til denne enheten og styres av denne. Status: Utredningsarbeidet er ikke startet. Man ønsker å ha erfaring fra drift av felles legevaktformidling i Salten før overfor nevnte utredning starter. Felles legevaktformidling i Salten starter opp i løpet av mai 2015. Utredningsarbeidet foreslås startet opp på nyåret 2016. 6. Iverksette prosess med tanke på utvidelse av områder som ikke er omfattet av ordninger med heldøgns hjemmetjenester. Kriterier for avstand fra sonebase, tjenesteomfang og kvalitet skal legges frem for Bystyret før iverksetting tidlig høst 2014. Status: Utredning er gjennomført og oppsummeres slik: Oppdraget forutsatte tilgang på data om ressursbruk i hjemmetjenestene (FRYD). Data fra FRYD er ikke analysert pr oktober 2014. Innbyggerne mottar i dag tjenester ut fra en individuell vurdering. Hjemmebaserte tjenester er over år utviklet. I dag gis tjenester gjennom hele døgnet i deler av kommunen ut fra 3 geografiske områder Sentrum, Tverlandet og Saltstraumen/Misvær. Kjørelengde/tid i bil pr natt er omfattende for deler av personalet. Side845

Pågående prosesser og endringer i samarbeidsstrukturene mellom utøvende tjeneste og Tildelingskontorene har et sterkere fokus på vurdering av hva som er hensiktsmessig måte å tilby nødvendige tjenester til enkeltbrukere i ytterdistriktene. Lovens krav til individuell vurdering og kommunens ansvar for å bidra til en best mulig forvaltning av ressursene, gjør at en absolutt grense vurderes som uhensiktsmessig. Samtidig er det nødvendig med en plan for utvikling av hensiktsmessige boliger med nærhet til baser for tjenestene og andre samfunnsstrukturer, og en informasjon til innbyggerne om dette slik at den enkelte selv kan ta ansvar for eventuell flytting. Utredningen følger som vedlegg til saken. 7. Iverksette prosess med sikte å opprette nye tjenesteformer for å kunne levere rasjonelle tjenester. Tjenester som i dag er ambulante og som kan være stasjonære skal vurderes. I tillegg skal prosessen utarbeide en plan for iverksetting av tilbud som kan leveres til flere samtidig. Forslag om slike tjenesteformer legges fram for bystyret tidlig høst 2014. Status: Utredning er gjennomført og oppsummeres slik: Arbeidet har bragt fram 5 forslag til tiltak som kan effektivisere dagens tjenester, ett forslag for økt inntjening og 6 forslag til nye tiltak som på sikt bidrar til reduksjon av kostnader. Tiltakene 1-6 vil bli fulgt opp av leder for hjemmetjenestene og leder for Tildelingskontoret umiddelbart. Tiltakene 7 12 må vurderes utredet med tanke på kostnader, kost-nytte, innhold og samhandlingsparter. Disse må sees i sammenheng med videre utvikling av hele helse- og omsorgstjenesten i kommunen og den retningen som er ønsket. Utredningen følger som vedlegg til saken. 8. Det iverksettes et prosjekt for reorganisering av miljøtjenestene med sikte på et helhetlig tjenestetilbud, god ressursutnyttelse, effektiv drift og en god faglig praksis. Prosjektet skal inneholde en plan for implementering ila 2015. Praksis vedrørende Individuell plan, helhetlig koordinering av tjenester og mer fleksible tjenester både individuelt og i grupper skal vurderes. Tjenesten bør ledes av en virksomhetsleder. Prosjektmandat levers til endelig politisk godkjenning i bystyremøtet den 19. juni 2014. Status: Prosjektgruppen har levert sin utredning. Tilrådningene fra prosjektgruppen følges opp i en prosess som innebærer en strukturendring i hele avdelingen. Det vil på nyåret fremmes en egen sak hvor strukturendring er tema. Se også punkt 15. Utredningen følger som vedlegg til saken. Side846

9. Det iverksettes en utredning der omgjøring av mindre sykehjem til bokollektiv skal belyses. Utredning skal inneholde en ROS-analyse av tiltaket samt plan for gjennomføring av tiltaket. Utredningen legges frem for politisk behandling sen høst 2014. Status: Utredning er gjennomført og oppsummeres slik: Notatet belyser økonomiske konsekvenser av avhjemling av de to minste sykehjemmene i kommunen, bygningsmessige forhold, nødvendighet av å se tjenestetilbudene i sammenheng og befolkningsprognosen for de eldste eldre. Det konkluderes med at kostnadene knyttet til tilbakebetaling av tilskudd og en ukjent kostnad knyttet til bygningsmessige utbedringer og tilrettelegginger, vil overstige et mulig innsparingspotensial på drift. På lengre sikt vil disponering av bygningsmassen være nødvendig å vurdere i lys av nye og endrede behov, tjenestemeny og aktuelle målgrupper. 10. Det iverksettes et arbeid for å tydeliggjøre målgruppene i institusjonene. Målgruppene i langtidsinstitusjonene er; somatikk, demens og demens med atferdsproblematikk. Status: Arbeidet er avsluttet. Det er konkludert med at en inndeling av målgrupper i institusjonene ikke skal være for spesialisert, dette for å sikre nødvendig fleksibilitet i bruk av plassene. Hoved inndelingen er somatikk, demens, demens med atferdsproblematikk og alderspsykiatri. 11. For å øke omløpshastigheten ved rehabiliteringsavdelingen skal opphold tidsbegrenses og gjennomsnittlig liggetid reduseres. HO-avdelingen utarbeider standarder og kriterier for rehabiliteringsforløp slik at flere får tilgang til denne tjenesten. Status: Rehabiliteringsavdelingen har jobbet aktivt med økt fokus på dette punktet og har innfridd aktuelle målsetning. Tidligere var gjennomsnittlig liggetid 48 døgn, siste 80 utskrivelser har en gjennomsnittlig liggetid på 45 døgn, og siste 40 utskrivelser viser en gjennomsnittlig liggetid på 36 døgn. Gjennomsnittlig liggetid er altså redusert med 12 døgn siste halve året. Det er for tidlig å si om dette uttrykker en tendens eller om det er tilfeldig, siden antallet pasienter i undersøkelsen er lavt. Vedrørende utarbeidelse av standarder, se pkt 12. 12. Forløp som innebærer endringer i tjenestetilbud må gjøres mer smidig. HO-avdelingen utarbeider standarder for forløp der en legger vekt på smidige overganger mellom ulike tjenestetilbud. Det bærende prinsipp er hurtig frigjøring av ledig kapasitet. Status: Avdelingen har ikke hatt kapasitet til å utarbeide standarder for forløp mellom de ulike tjenestetilbudene. Rapporten for reorganisering av Rehabiliteringsområdet peker på noen utfordringer. Det har tidligere vært forsøkt iverksatt prosjekt vedrørende helhetlig pasientforløp, men dette ble ikke gjennomført på grunn av manglende ressurser for implementering i hjemmetjenestens virksomheter. Avdelingen vil i 2015 re-starte arbeidet og utarbeide standarder for Side847

forløp/ prosedyrer for samhandling med vekt på smidig overganger og et bedre helhetlig tjenestetilbud. 13. Det iverksettes en prosess med siktemål å samle brukere i institusjon som er spesielt ressurskrevende i forhold til bemanning og kompetanse. Prosessen skal være avsluttet tidlig høst 2014. Status: Arbeidet er ikke iverksatt, og vil bli sett i sammenheng med full drift i Sølvsuper helse og velferdssenter og Hovdejordet sykehjem. 14. Det iverksettes et prosjekt med siktemål å gjøre endringer av struktur i eksisterende bygg, jf. vedlagt rapport fra arbeidsgruppen for Institusjoner. Status: Arbeidet er gjennomført ved Hovdejordet sykehjem med sammenslåing av to bogrupper. Det jobbes kontinuerlig med organisatoriske grep for en best mulig effektiv drift. Dersom bygningsmessige endringer vurderes som hensiktsmessig vil det bli utredet og framlagt som egen sak. 15. Det iverksettes et prosjekt for reorganisering av rehabiliteringstjenestene for en bedre og mer effektiv bruk av terapeutressursene. Det skal også vurderes å knytte seniorhelsetjenesten til Rehabiliteringssenteret. Prosjektmandat levers til endelig politisk godkjenning i bystyremøtet den 19. juni 2014. Status: Prosjektgruppen har levert sin utredning. Tilrådningene fra prosjektgruppen følges opp i en prosess som innebærer en strukturendring i hele avdelingen. Det vil på nyåret fremmes en egen sak hvor strukturendring er tema. Se også punkt 8. Utredningen følger som vedlegg til saken. 16. Det iverksettes en utredning av privatisering av kommunale legesenter. Status: Arbeidet er igangsatt. Egen sak vil komme på nyåret. 17. Det iverksettes en utredning for kostnadsreduksjon av interkommunalt overgrepsmottak. Status: I statsbudsjettet for 2015 foreslås overføring av overgrepsmottak til Helseforetakene fra 2016: Tjenestene til volds- og overgrepsutsatte skal integreres i de ordinære tjenestene, og spesialisthelsetjenesten vil få hovedansvar for tilbud til barn og voksne utsatt for seksuelle overgrep. Det foreslås at dette skjer fra 2016. Eksisterende, robuste kommunale mottak skal videreføres gjennom avtaler mellom regionale helseforetak og kommuner. Saken prioriteres ikke jobbet med pga. planlagt overføring til spesialisthelsetjenesten. Side848

18. Det iverksettes et prosjekt for å øke graden av samhandling og etablering av konsekvenskultur i grensesnittet mellom NAV Bodø, Boligkontoret og Flyktningkontoret. 19. Det iverksettes et prosjekt for å arbeide etter beste praksis innenfor sosialområdet for alle kommunale aktører. Sosialtjenestene og virkemiddelapparatet synes å være fragmentert og lite koordinert. Bruken av statlige og kommunale virkemidler skal særskilt gjennomgås. Status pkt 18 og 19: For pkt. 18 og 19 - Etablering av prosjekt er drøftet i samarbeidsmøte med Nav Bodø og Boligkontoret. Etablering av slikt prosjekt må ses i sammenheng med etablering av Kommunalt Foretak for eiendomsforvaltning (KF) og innhold i dette. Det tas initiativ fra kommunaldirektøren om etablering av overordnet forum når KF sin rolle er avklart. Foreløpig beholdes dagens samarbeidsmøter. 20. I forbindelse med etableringen av Hålogalandsgata 131 vil administrasjonen vurdere å redusere økningen 2 millioner kroner i driften av det samlede botilbudet i rusomsorgen i behandlingen av tertial 1 i 2014. Status: Forslag til framtidig struktur på bo- og omsorgstilbud innenfor rusomsorgen og bruk av Hålogalandsgata 131 fremmes som egen sak. Vurderinger og konklusjon Det er arbeidet konstruktivt med de ulike aksjonspunktene slik at avklaring på mulig handlingsrom er avklart. Flere arbeidsoppgaver er ikke avsluttet og noen endringer er ikke påbegynt ennå. De største endringene må gis nødvendig tid for å sikre gode prosesser, at nødvendige strukturer er på plass og god ivaretakelse av berørte parter. Videre rapportering i oppfølgingsarbeidet av «Framtia vårres del 2» vil gjøres i tilknytning til tertialrapporteringer og enkeltsaker. Saksbehandler: Mona Karlsen Rolf Kåre Jensen rådmann Ingunn Lie Mosti kommunaldirektør Trykte vedlegg: Utredning pkt 6 i PS 14/59 Utredning pkt 7 i PS 14/59 Utredning pkt 9 i PS 14/59 Side849

Utredning miljøtjenesten (pkt 8) Utredning rehabiliteringsområdet (pkt 15) <skal fylles ut> Utrykte vedlegg: <skal fylles ut> <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side850

Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv 19.08.2014 51393/2014 2014/1963 F00 Helse- og omsorgsavdelingen Pkt. 7 i sak 14/59: Nye tjenesteformer for å kunne levere rasjonelle tjenester. Tjenester som i dag er ambulante og som kan være stasjonære skal vurderes. 1. Oppsummering og konklusjon Arbeidet har bragt fram 5 forslag til tiltak som kan effektivisere dagens tjenester, ett forslag for økt inntjening og 6 forslag til nye tiltak som på sikt bidrar til reduksjon av kostnader. Tiltakene 1-6 vil bli fulgt opp av leder for hjemmetjenestene og leder for Tildelingskontoret umiddelbart. Tiltakene 7 12 må vurderes utredet med tanke på kostnader, kost-nytte, innhold og samhandlingsparter. Disse må sees i sammenheng med videre utvikling av hele helse- og omsorgstjenesten i kommunen og den retningen som er ønsket. 2. Bakgrunn Som del av prosessene for å redusere merforbruk i Bodø kommune (Fremtida vårres) og få kontroll over vekst i ressursbruk i Helse- og omsorgsavdelingen (Fremtida vårres del 2) har bystyret i PS 14/59 besluttet 20 punkter for videre oppfølging. Denne utredningen omhandler Pkt. 7 i sak 14/59: Iverksette prosess med sikte å opprette nye tjenesteformer for å kunne levere rasjonelle tjenester. Tjenester som i dag er ambulante og som kan være stasjonære skal vurderes. I tillegg skal prosessen utarbeide en plan for iverksetting av tilbud som kan leveres til flere samtidig. Forslag om slike tjenesteformer legges fram for bystyret tidlig høst 2014. 3. Avgrensing av oppgaven og arbeidsform For å sikre at fokus i denne omgang er tiltak som bidrar til optimalisering av drift og nedstyring av ressursbruk, er fokus satt på endring av utførelse av tjenester som allerede er en del av den aktivitet som utøves i den mobile tjenesten/hjemmetjenesten. Ut fra dette er nye tiltak som på sikt kan bidra til en mer bærekraftig tjeneste, ikke i fokus. Det er likevel flere tiltak som bør utredes med tanke på gevinst i forhold til forebyggende effekt og dermed reduksjon i tjenestebehov. Disse pekes på i slutten av notatet. Virksomhetsledere og avdelingsledere i tjenesteområdet har gjennom en «arbeidssamling» bidratt med innspill på mulige tiltak slik de ser muligheter for. Side851

4. Tiltak og prosesser som allerede er iverksatt. I budsjett- og økonomiplan 2014-2017 var tiltak etter «Framtida vårres» skissert i egen tabell. Flere tiltak har bidratt til en reduksjon i oppgaver som den mobile tjenesten ivaretar. Eksempler er ombringing av multidosepakkede legemidler, henting av medisin på apotek, blodprøvetaking og sårbehandling der pasient/bruker er mobil og kan få hjelp hos sin fastlege (punkt 22 i tiltaksliste side 45 i rådmannens forslag). Faktisk innsparing her er vanskelig å synliggjøre gjennom regnskapstall. Det er innbakt i en helhet synliggjort gjennom reduksjon i omfang av små vedtak, samlet vedtakstid og antall brukere. Tabellen nedenfor viser en nedgang i antall personer som mottar hjemmetjenester og at de som mottar tjenester har mer omfattende vedtak. Det betyr at omfang av personer som har små vedtak er sterkt redusert. 5. Tiltak a. Forslag effektivisering av tjenester som gis i dag. 1. Ved levering av middag til hjemmeboende må det sikres levering ved første besøk. Dette kan gjøres ved hjelp av nøkkelbokser. Tiltak er å forutsette at nøkkelboks er satt opp der middag skal leveres. Effekt: oppdrag utføres ved første besøk, mobil tjeneste slipper ekstra besøk for levering av mat. 2. Misvær: når fastlegen ikke har kontordag gjennomføres sårskifte «på huset». Lokaler må legges til rette for dette. Kostnad må avklares. Effekt: sparer reisetid for nøkkelpersonell. 3. Injeksjoner gjøres på basen (oppfølgingstjenesten) når observasjonsrom i nye arealer i Hålogalandsgata 131 er tilgjengelig. 2 av 4 Side852

Effekt: personalet kan gi injeksjoner til flere og ivareta observasjon av flere samtidig. Spart reisetid og enkeltbesøk av lang varighet pga observasjonstid. 4. Dosetter hentes av pårørende på base. Krever nye vedtak. Effekt: sparer reisetid for personell. 5. Tilby gruppesamtaler i stedet for individuelle samtaler. Må vurderes individuelt om hensiktsmessighet. Krever endret vedtak. Krever tilgang på gode møteplasser. Effekt: kan møte flere samtidig, etablere nye nettverk for brukere. Redusert reisetid for personell. b. Forslag øke inntekt: 6. Utlevering av subutex/metadon for Spesialisthelsetjenesten. Kan gjøres på sonebase. Må avtales med Nordlandssykehuset. Effekt: Mulig inntektskilde. c. Forslag nye tjenester og som trenger utredning: 7. Sårbehandling i egen skiftestue i samarbeid med fastlegene og tilknyttet Bodø legevakt. Kan frigi tid hos fastlegene og bedre kvalitet og oppfølging av pasienten. Må utredes. 8. Fallforebyggende tiltak i ytterdistriktene. Må utredes. 9. Tidlig rehabiliteringsinnsats overfor pasienter med brudd eller hjerneslag. Må utredes. 10. Ernæringscreening og oppfølging av ernæringsstatus. Samarbeid med Nordlandssykehuset. Må utredes. 11. Middagsvarming i fellesstuer i boligkomplekser der flere mottar hjelp til middag fra hjemmetjenesten. Må utredes med hensyn til bruk av arealer, forutsetninger og samarbeid med borettslaget. 12. Etablere kommunal serviceenhet for vask og oppfølging av leiebiler. Kan være arbeidsplass for personer i arbeidstrening. Må utredes. 6. Vurdering og konklusjon: Det er mange innspill på nye tiltak som på sikt kan bidra til reduksjon i tjenestebehov, bedre kvalitet på oppfølging og forebyggende effekt. 3 av 4 Side853

Det er få nye tiltak som kan bidra til optimalisering av ressursbruken i større omfang. Tiltakene som allerede er iverksatt (sårbehandling og blodprøvetaking hos fastlegen, avvikling av utdeling av multidosepakkede medikamenter) må følges opp slik at de blir målrettet og effektive. Noen av tiltakene som er trukket fram krever tilrettelegging i egen virksomhet mens andre krever en endret innfallsvinkel i møte mellom tildelingskontoret og bruker. Flere av innspillene viser et behov for tidlig avklaring og samhandling mellom Tildelingskontorets saksbehandlere og virksomheten med hensyn på muligheter lokalt. Dette har høy oppmerksomhet og legges til rette for gjennom faste saksbehandlere for geografiske områder og regelmessige. Leder for Tildelingskontoret og leder for hjemmetjenestene følger dette tett. Avdelingen har satt i gang et arbeid for felles opplæring av medarbeidere i hjemmetjenestene, korttidsavdelingene, dagsentrene og Tildelingskontoret med fokus på hverdagsmestring. Det kan bidra til et sterkere fokus på å legge til rette for at brukere/pasienter tar egne ressurser i bruk. Tiltakene 1-6 vil bli fulgt opp av leder for hjemmetjenestene og leder for Tildelingskontoret. Tiltakene 7 12 må vurderes om de skal utredes videre med tanke på kostnader, kost-nytte, innhold og samhandlingsparter. Nye tiltak må sees i sammenheng med videre utvikling av hele helse- og omsorgstjenesten i kommunen og de grep som bør tas for å møte de langsiktige utfordringene. 15.10.2014. Mona Karlsen Rådgiver Helse- og omsorgsavdelingen Bodø kommune 4 av 4 Side854

Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv 19.08.2014 51388/2014 2014/1963 F00 Helse- og omsorgsavdelingen Pkt. 6 i KS 14/59, geografiske områder med heldøgns omsorgstjenester. 1. Oppsummering og konklusjon Oppdraget forutsatte tilgang på data om ressursbruk i hjemmetjenestene (FRYD). Data fra FRYD er ikke analysert pr oktober 2014. Innbyggerne mottar i dag tjenester ut fra en individuell vurdering. Hjemmebaserte tjenester er over år utviklet. I dag gis tjenester gjennom hele døgnet i deler av kommunen ut fra 3 geografiske områder Sentrum, Tverlandet og Saltstraumen/Misvær. Kjørelengde/tid i bil pr natt er omfattende for deler av personalet. Pågående prosesser og endringer i samarbeidsstrukturene mellom utøvende tjeneste og Tildelingskontorene har et sterkere fokus på vurdering av hva som er hensiktsmessig måte å tilby nødvendige tjenester til enkeltbrukere i ytterdistriktene. Lovens krav til individuell vurdering og kommunens ansvar for å bidra til en best mulig forvaltning av ressursene, gjør at en absolutt grense vurderes som uhensiktsmessig. Samtidig er det nødvendig med en plan for utvikling av hensiktsmessige boliger med nærhet til baser for tjenestene og andre samfunnsstrukturer, og en informasjon til innbyggerne om dette slik at den enkelte selv kan ta ansvar for eventuell flytting. 2. Bakgrunn Som del av prosessene for å redusere merforbruk i Bodø kommune (Fremtida vårres) og få kontroll over vekst i ressursbruk i Helse- og omsorgsavdelingen (Fremtida vårres del 2) har bystyret i PS 14/59 besluttet 20 punkter for videre oppfølging. Denne utredningen omhandler Pkt. 6 i KS 14/59: «Iverksette prosess med tanke på utvidelse av områder som ikke er omfattet av ordninger med heldøgns hjemmetjenester. Kriterier for avstand fra sonebase, tjenesteomfang og kvalitet skal legges frem for Bystyret før iverksetting tidlig høst 2014.» Det var arbeidsgruppen som så på hjemmetjenesteområdet som foreslo å vurdere om det skulle gjøres geografisk avgrensing av hvor ulike tjenester ble tilbudt. Utgangspunktet var sammenligning med Sandefjord kommune som har en mer kompakt bystruktur. Arbeidsgruppen skriver under pkt 5 om struktur: - Bodø har store avstander mellom ytterkantene i kommunen, (Sandefjord har 1 times kjøring mellom ytterkantene) Side855

- Bodø har få bo-sentre med service/aktivitetssenter tilknyttet botilbudet(tverlandet Bo- og servicesenter og Tusenhjemmet). Sandefjord har 8 bosenter med aktiviteter, med 50-70 boenheter i hvert senter. - Sandefjord startet i januar 2014 med å fatte vedtak om oppfølging psykisk helse. I Bodø ytes heldøgns omsorgstjenester i hele kommunen, det er stor mobilitet på tjenestepersonell. Natt-tjeneste som betjener Sentrum, Norsia, Mørkved/Bertnes kjører hver natt tre biler, en av disse mellom 18 og 20 mil. I Skjerstad kjører enkelte av tjenesteyterne 25 mil pr dag. Hjemmetjenestene er inndelt i 6 virksomheter /geografisk område, 1 miljøtjeneste i Sentrum, 1 oppfølgingstjeneste psykisk helse og rus som er kommunedekkende. Tiltak: sjekke antall brukere i periferien som mottar tjenester 24/7 (4) Vurdere om det skal gis heldøgns omsorgstjenester i hele kommunen eller om det skal gjøres geografisk avgrensing og utarbeide nye kriterier for tildeling av hjemmetjenester i forhold til geografi (5) 3. Datagrunnlag og FRYD I ukene 3-5 i 2014 ble det gjort en tidsregistrering av alle ansatte i hele hjemmetjenesteområdet. Tidsregistreringen FRYD er et kartleggingsverktøy for måling av Forhold mellom Ressurser og Ytelse for Dimensjonering av hjemmetjenesten i kommunen. Hensikten var å få oversikt over hvordan tiden fordeles mellom de ulike aktivitetene i hjemmetjenesten, fordelingen mellom direkte brukertid og indirekte brukertid og hvilke type aktiviteter den indirekte tiden brukes på (møter, reising, rapportering, opplæring med mer). Dataene fra FRYD kartlegging er i oktober ikke analysert. Data om hvilke typer tjenester som ytes til brukere med lang kjøreavstand fra personalbase, hvilken kompetanse som etterspørres og hyppighet i besøk hos enkeltbrukere foreligger derfor ikke, og vurderingene er basert på erfaringer og kunnskap om den daglige drift. 4. Organisering, geografi og muligheter for tjenester hele døgnet I dag har de mobile hjemmetjenestene 7 baser, henholdsvis ved Bogodt på Kjerringøy, på Vollen, Gidsken Jakobsens vei (ved Trekanten kjøpesenter), Mørkved Sykehjem, Tverlandet Bo- og servicesenter, Straumbo og Furumoen sykehjem. Aktiv natt-tjeneste ytes av personell stasjonert 3 steder: Sentrum, Tverlandet og Skjerstad/Saltstraumen. Det er ikke mobil natt-tjeneste i Kjerringøy, kun natt-tjeneste knyttet til Bogodt. Innbyggerne i ytterdistriktene i Bodø har historisk sett flyttet inn mot sentrene når hjelpebehov har meldt seg. Både Straumbo og Bogodt er resultat av lokalmiljøenes satsing for å få boliger til de eldre i sentrum av bygda slik at de kunne slippe å flytte til aldershjem i sentrum. Etter hvert som hjemmetjenesten er blitt utbygd har stadig flere kunnet motta nødvendig hjelp i sin bolig og dermed kunnet bo lengre hjemme også ute i distriktene. 2 av 5 Side856

Samtidig er det nødvendig å være tydelig på at innbyggere i «Værran», på Landegode og bygdene langt unna sentrum må påregne å «flytte til byen» om de ikke kan klare hverdagen uten hjelp. Noe praktisk hjelp ytes, for eksempel er vaktmesterordningen/hjelpesmann på lokalbåten i Helligvær et eksempel på sambruk av en ressurs i lokalsamfunnet som også bidrar til at eldre kan bo hjemme lenger. En viktig forutsetning for at den enkelte kan ta ansvar for sin bosituasjon i sine «eldre dager» er at det er tilgjengelig hensiktsmessige boliger nært tjenestebasene og andre sentrale samfunnsfunksjoner som for eksempel butikk, møteplasser, legekontor. 5. Gerica plan, indirekte og direkte tid. Deler av ressursbruken for de mobile tjenestene er knyttet til transport av personell. Det har over år vært arbeidet med dagsplaner og logistikk for å minimalisere den tiden personell bruker til å reise. Nå er Bodø kommune i ferd med å implementere et verktøy Gerica plan som bidrar til forenkling av planlegging av reiserute i forhold til oppdrag og kompetansebehov og oversikt over faktisk tidsbruk. Verktøyet er planlagt ferdig implementert sommer 2015. Indirekte tid er en ressursfaktor som blant annet har med seg kostnadene for transport og andre nødvendige gjøremål som ikke er tid hos bruker/pasient. Direkte tid omhandler tid hos bruker/pasient. FRYD kartleggingen vil bidra til et tidsbilde på sammensetting av tidsbruken før innføring av Gerica plan. Når Gerica plan er ferdig implementert vil slik data være fortløpende tilgjengelig. I budsjett 2014 er indirekte tid stipulert til 32 %. 6. Vurderinger av tjenestetilbud i forhold til geografi og tilgjengelig kompetanse. Ved tildeling av tjenester er avstand til personalbase og reisetid for personell en del av vurderingsgrunnlaget for saksbehandler fra Tildelingskontoret. Oppdrag som krever for eksempel sykepleierkompetanse, må vurderes i forhold til samlet bruk av tilgjengelig sykepleierkompetanse i dette geografiske området. For eksempel kan det ikke planlegges en krevende sykepleieroppfølging gjennom hele døgnet dersom det ikke er stilling for aktiv sykepleier på natt i den delen av kommunen hvor pasient/bruker bor. Dette tilbudet må da gis i korttidsplass i et sykehjem for denne innbyggeren. Slik vurdering av tjenestetilbud skjer i nær dialog mellom aktuelt tjenesteområde og saksbehandler i Tildelingskontoret. Dette har høy oppmerksomhet og legges til rette for gjennom regelmessige møter og faste saksbehandlere for geografiske områder. Leder for Tildelingskontoret og leder for hjemmetjenestene følger dette tett. Det er også et nært samarbeid mellom virksomhetene vedrørende bruk av kompetanse som det er mangel på. Samhandling utvikles, eksempelvis er sykepleiere innen kreftomsorgen organisert i nettverk på tvers av virksomhetene og avhjelper situasjoner i «nabo-distriktet» om nødvendig. 3 av 5 Side857

7. Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering. Det er en økt oppmerksomhet på å styrke den enkeltes evne til mestring av de daglige gjøremål og funksjoner. Forebygging av fall, styrketrening og balansetrening er tiltak som personell i hjemmetjenestene, korttidsavdelingene og andre faggrupper skal ha større fokus på. Det kan bidra til reduksjon av uhell og økt mestring for den enkelte. Hverdagsrehabilitering har vært et satsingsområde fra 2011. Her gjøres en målrettet innsats i en tidsbegrenset periode sammen med den som har et hjelpebehov og samtidig har et rehabiliteringspotensiale. Rehabiliteringsteamet er tverrfaglig sammensatt av fysioterapeuter, ergoterapeuter, spesialsykepleiere og hjemmetrenere. Målet med både hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering er at brukere/pasienter og tjenesteutøvere sammen skal bidra til at den enkelte får økt mestring i hverdagen og reduserer eller utsetter tidspunkt for omfattende hjelpebehov. Det pågår et arbeid i forhold til rehabiliteringsområdet som vil understøtte arbeidsformene nevnt ovenfor. 8. Definering av absolutt geografisk grense. Kommunen har et ansvar for å bidra til at ressursene utnyttes best mulig (Lov om kommunale helseog omsorgstjenester m.m. (KOH) 1-1 pkt 7). Kommunen har også et ansvar for å gjøre en individuell vurdering av den enkeltes behov når helse- og omsorgstjenester etterspørres (KOH 1-1 pkt 5 og 6). En definert absolutt grense for hvor i kommunen innbyggere kan forvente hjelp i hjemmet hele døgnet, hyppighet av besøk, hvilke oppgaver som kan ivaretas i ytterkantene fra den mobile tjenesten, vurderes som uhensiktsmessig. Samtidig kan det være hensiktsmessig å skissere hvor i kommunen det legges spesielt til rette for heldøgns tjenester, funksjonelle boliger, nærhet til viktige samfunnsfunksjoner etc. For enkelte kan for eksempel bruk av velferdsteknologi og nettverk være faktorer som kan bidra til å bo i egen bolig i ytterdistriktet med noe hjelp fra hjemmetjenesten. Slike situasjoner vil det alltid være nødvendig å skape rom for. Samtidig må den samlede ressursbruk (hhv tidsbruk, transport av personell og tilgjengelig fagkompetanse) kunne forsvares. 9. Konklusjon I og med at FRYD data ikke er analysert er det ikke mulig med faktiske tall for omfang og ressursbruk knyttet til det å yte tjenester i ytterdistriktene. Pågående prosesser og endringer i samarbeidsstrukturene mellom utøvende tjeneste og Tildelingskontorene viser et sterkere fokus på vurdering av hva som er hensiktsmessig måte å tilby nødvendige tjenester til enkeltbrukere i ytterdistriktene. Lovens krav til individuell vurdering og kommunens ansvar for å bidra til en best mulig forvaltning av ressursene, gjør at en absolutt grense vurderes som uhensiktsmessig. Samtidig er det nødvendig med en plan for utvikling av hensiktsmessige boliger med nærhet til baser for tjenestene og andre 4 av 5 Side858

samfunnsstrukturer, og en informasjon til innbyggerne om dette slik at den enkelte selv kan ta ansvar for eventuell flytting. 15.10.2014. Mona Karlsen Rådgiver Helse- og omsorgsavdelingen Bodø kommune 5 av 5 Side859

Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv 19.08.2014 51395/2014 2014/1963 F00 Helse- og omsorgsavdelingen Pkt. 9 i sak 14/59: Omgjøring av mindre sykehjem til bokollektiv Oppsummering og konklusjon Notatet belyser økonomiske konsekvenser av avhjemling av de to minste sykehjemmene i kommunen, bygningsmessige forhold, nødvendighet av å se tjenestetilbudene i sammenheng og befolkningsprognosen for de eldste eldre. Det konkluderes med at kostnadene knyttet til tilbakebetaling av tilskudd og en ukjent kostnad knyttet til bygningsmessige utbedringer og tilrettelegginger, vil overstige et mulig innsparingspotensial på drift. På lengre sikt vil disponering av bygningsmassen være nødvendig å vurdere i lys av nye og endrede behov, tjenestemeny og aktuelle målgrupper. 1. Bakgrunn Som del av prosessene for å redusere merforbruk i Bodø kommune (Fremtida vårres) og få kontroll over veksten i ressursbruken i Helse- og omsorgsavdelingen (Fremtida vårres del 2), har bystyret i PS 14/59 besluttet 20 punkter for videre oppfølging. Denne saken omhandler Pkt. 9 i KS 14/59: «Det iverksettes en utredning der omgjøring av mindre sykehjem til bokollektiv skal belyses. Utredning skal inneholde en ROS-analyse av tiltaket samt plan for gjennomføring av tiltaket. Utredningen legges frem for politisk behandling sen høst 2014.» Innspillet til dette vedtakspunktet er fremmet av «Arbeidsgruppe 1: Institusjonsområdet». 2. Reformulering av oppgaven/avklaring av problemstillingen Institusjonsplassene er en del av et samlet tjenestetilbud i Bodø kommune. I rapporten oppsummerer arbeidsgruppen: «Arbeidsgruppa mener at Bodø Kommune bør satse på flere bokollektiv/bofellesskapsløsninger. Arbeidsgruppen anbefaler derfor en omgjøring av de to minste institusjonene til bokollektiv. Vi mener dette vil være en mer korrekt dimensjonering av nivåene i omsorgstrappa. Dette vil dessuten ta ned kostnadene knyttet til heldøgns drift samlet sett for Bodø Kommune. Dette anbefales utredet videre». Rapporten redegjør for hvordan institusjonsdriften er i Bodø i forhold til ulik størrelse på institusjonene, ulike målgrupper, kompetanse og driftsutgifter. Dimensjonering av de ulike tjenestene virker inn på etterspørsel/behov på andre tjenester slik at tjenestetilbudene må sees i en sammenheng. I rapporten pekes det på at «Hjemmetjenestene må Side860

dimensjoneres rett. De med størst behov bør ha «mere» tjenester. Økt bruk av dagplasser og andre møteplasser». Videre mener arbeidsgruppen at det er «Behov for flere døgnbemannede kollektivplasser også for somatiske brukere. Dette vil ta av for køen av langtidssøkere til heldøgns plasser i institusjon» og at en «må omgjøre de små dyre institusjonene til billigere døgnbemannede kollektivløsninger for demente». Det vises også til Re kommune som i 2001 endret fra institusjon til bokollektiv med forventet reduksjon i driftskostnadene på 40 % i de nyetablerte bokollektivene. Arbeidsgruppen peker på at en omgjøring forutsetter at det er rett dimensjonering av omsorgstrappen, og at det er målgrupper som kan nyttiggjøre seg bokollektiv med lavere bemanning enn det som er i dagens institusjonstilbud. En «omgjøring av mindre sykehjem til bokollektiv» må derfor sees i en sammenheng med tjenestetilbudet i sin helhet og dekningsgrad/behov. Det må også synliggjøres om det er billigere for kommunen å endre fra institusjonsdrift til bokollektiv i nåværende situasjon, og uten at det medfører økte kostnader andre steder. Oppdraget håndteres derfor slik: - Synliggjøre ulikhetene i kostnadsfordeling ved drift av bokollektiv vs institusjon - gitt at omsorgsbehovet er likt. - Synliggjøre økonomiske konsekvenser for kommunen vedrørende tilbakebetaling av tilskudd til Husbanken - Se på driftskostnadene og bygningsmessige forhold ved de institusjonene arbeidsgruppen trekker fram - Se på dekningsgrad av døgnbemannede tilbud framover mht befolkningsutvikling - Se på lokalisering og ringvirkninger i lokalsamfunnet - Se på mulig handlingsrom framover Avgrensninger: I denne utredningen gjøres ingen risiko- og sårbarhetsanalyse av omgjøring av driftsform av den enkelte institusjon som er trukket fram i arbeidsgruppens rapport. Det er i andre sammenhenger ROS-vurdert en sammenslåing av to mindre institusjoner til en virksomhet med en leder. Denne utredningen tar ikke opp sammenslåing av virksomheter og mulige økonomiske gevinster med slik organisatorisk endring. 2 av 9 Side861

3. Kostnader 3.1 Kostnadsbildet mellom sykehjem og bokollektiv (heldøgnsomsorgsbolig) Inntekter og driftsutgifter i sykehjem I sykehjem betaler brukeren egenandel i henhold til forskrift om egenandel for kommunale helseog omsorgstjenester (FOR 2011-12-16 nr.1349). Egenandelen som betales reflekterer inntekten til bestemte beboere på et gitt tidspunkt (2013), og vil være i kontinuerlig endring. Av inntekten inntil folketrygdens grunnbeløp kan kommunen kreve inntil 75 prosent av brukerens inntekt, mens det av inntekter utover dette kan kreves inntil 85 prosent. Samtididig kan det ikke kreves vederlag som overstiger kostnader for oppholdet. I vederlaget inngår pleie og omsorg, lege, medisin og medisinske forbruksvarer, hjelpemidler, mat, renhold og vaskeritjenester, strøm og kommunale avgifter. Kostnadene fremkommer som driftsutgifter i sykehjem. Inntekter og driftsutgifter i heldøgnbemannet omsorgsbolig/bokollektiv En omsorgsbolig er en boform som ikke er lovregulert som en institusjonsplass i sykehjem. Beboernes rettsstilling er den samme som om vedkommende bor i eget hjem (NOU 1997:41). Det er beboerens behov og ikke selve boformen som regulerer tjenestetilbudet. Beboeren har råderett over boligen innenfor huseierlovens bestemmelser, og kan ikke flyttes til et annet bosted mot sin vilje. Tildeling av hjemmetjenester skjer etter en individuell vurdering som for andre hjemmeboende. I omsorgsboligen dekkes alt behov for hjemmesykepleie av kommunen på samme måte som om beboeren skulle bo i sitt opprinnelige hjem. Beboeren får dess foruten enkeltvedtak på personrettet praktisk bistand etter behov. Praktisk personrettet bistand kan være til personlig stell, egenomsorg, tilsyn, tjenester som matombringing eller hjelp til matstell, hjelp til renhold av boarealer og tøyvask, vaktmestertjeneste, alarmtjeneste, hjelp med tilrettelegging og tilpasning av hjelpemidler. For bistanden betaler beboeren egenandeler til kommunen regulert etter inntekt (FOR 2011-12-16 nr.1349). Minstepensjonister har eksempelvis et betalingstak på kr 180 per måned uansett hvor mye praktisk bistand de mottar. Mens de med inntekt mellom kr 255 735 og 340 979 per år, eksempelvis har et betalingstak på kr 2 100 per måned. Beboeren dekker selv innkjøp av mat. Medisiner og medisinske forbruksvarer finansieres av beboeren og av staten (folketrygden). Hjelpemidler dekkes via folketrygden, mens hjelpemidler til korttidsbruk kan lånes av kommunen. Videre betaler beboeren i bokollektiv (omsorgsbolig) husleie uavhengig av inntekt (bostøtte kan søkes). Husleien skal fastsettes utfra verdi og gjeld på bygningsmassen og areal som disponeres. Strøm og andre kommunale avgifter inkluderes i husleien. I kostnadssammenlikningen forutsettes følgende: 1. Lønnskostnadene som er den største kostnadskomponenten i begge boformene, blir i dette eksemplet like og følgelig ikke kalkulert. Det forutsettes at beboernes funksjonalitet er den samme i bokollektivet som i sykehjemmet. 2. I beregningen av praktisk bistand og husleie, er det brukt gjennomsnittstall hentet fra bokollektivene i Hovdejordet, Gml. riksvei 18 og Straumbo. I praksis vil alltid inntekten på egenandelen bli ulik, siden den er knyttet til den enkelte beboers inntekt. 3. Behovet for tekniske hjelpemidler er ikke tatt med i noen av boalternativene. 4. Når sykehjem blir omgjort til omsorgsbolig i bokollektiv, vil boligkostnader som arealkostnader, verdi på bygningsmassen, gjeld, alder og levetid på bygningen stå uendret, og følgelig ikke bli kalkulert. 3 av 9 Side862

Kommunale inntekter per beboer: Ressursinnsats per bruker 2013 Sentrum sykehjem «Sentrum bokollektiv» (Lønnsutgiftene blir lik i begge boformene*) - - Egenandel sykehjem 169 001 0 Mat, renhold, og vaskeritjenester -58 890 0 Lege -6 058 0 Medisiner og med. forbruksvarer -24 411 0 Medisinsk utstyr -1641 0 Strøm og kommunale utgifter -10 177 0 Husleie i bokollektiv, inkludert strøm og kom.utgifter 70 680 Betalingspliktig praktisk bistand i bokollektiv 5 509 Sum 67 824 76 189 *I tillegg vil det komme driftsutgifter i form av drifts- og serviceavtaler, vedlikehold og utgifter til kurs og kontormateriell, som vil bli lik i begge boformer siden det gjelder samme bygningsmasse og de samme beboerne. Forskjeller i kostnader I oppsettet over er det tatt med kostnader det er relevant å sammenligne med, samt hvordan disse fremkommer i et sykehjem samt i et bokollektiv. Totalt sett er kostnadsforskjellen mellom boformene marginal. Det fremkommer en ubetydelig «gevinst» til bokollektivet med kr 8 365 per beboere per år. I bokollektivet er renhold av fellesarealer og felles vaskeritjenester samt tilrettelegging ved måltider, ikke beregnet inn i husleien eller inngår ikke i timene til praktisk bistand for 2013. For beboeren vil det stort sett lønne seg å få beregnet nevnte kostander inn i praktisk bistand, siden mange eldre har et totalt tak på kr 180 per måned. For kommunen vil det derimot som regel lønne seg å inkludere renhold av fellesarealer og felles vaskeritjenester i husleien, som en fast pris. Tilrettelegging ved måltider skal uansett regnes som praktisk bistand. 3.2 Tilbakebetaling av tilskudd til Husbanken De institusjonene arbeidsgruppen har pekt på som aktuelle for endring er Furumoen sykehjem og Vollsletta sykehjem. Det aller minste sykehjemmet i arbeidsgruppens oversikt (s 6), Løding sykehjem med 8 plasser, er nå avhjemlet og omgjort til bokollektiv. Beboerne har fått andre tilbud i forhold til sine behov. Kommunen har måttet tilbakebetale differansen mellom tilskudd (kr 10 000 per år) for institusjon og omsorgsbolig for gjenværende år av avskrivningstiden til Husbanken. Furumoen sykehjem er kommunens eldste sykehjem. I 2002-2003 ble det rehabilitert og utvidet med 6 plasser (skjermet enhet demente). Rehabiliteringen og utbyggingen ble finansiert blant annet med tilskudd fra Husbanken. Differansen med rest nedskriving må tilbakebetales til Husbanken dersom endring fra sykehjem til omsorgsbolig gjennomføres. Forskjellen mellom institusjonsplass og omsorgsbolig i nedskriving utgjør kr 10 000 per år per boenhet. 4 av 9 Side863

Vollsletta (24 plasser) ble ferdigstilt i 2004 og det gjenstår 10 år av tilskudds-nedskrivingsperioden (20 år). Furumoen mottok tilskudd for 22 plasser i 2003 og det gjenstår 9 år av nedskrivingsperioden. Dersom omgjøring fra 2015: Vollsletta (10.000 kr * 24*10) kr 2 400 000 Furumoen (10.000 kr *22*9) kr 1 980 000 Sum kr 4 380 000 3.3 Besparelser for kommunen? En avhjemling av Furumoen og Vollsletta sykehjem fra 01.01.2015, vil medføre et krav om tilbakebetaling av tilskudd til husbanken tilsvarende kr 10 000 per plass i 9 og 10 år. Totalt kr 4 380 000. Besparelser dersom tjenestebehovet ikke reduseres og personalkostnadene ikke tas ned, er knyttet til betalingsordningene og husleie. Som vist i eksempelet over kan det per enhet dreie seg om kr 8 300 per år per enhet i gevinst for bokollektiv, altså noe mindre enn tilbakebetaling av tilskudd per år frem til nedskrivingsperioden er over. 4. Utskriving av beboere fra sykehjem I skriv fra Helse- og omsorgsdepartementet av 03.12.2008, understrekes det at en beboer med vedtak om langtidsopphold i sykehjem bare kan utskrives dersom beboeren av eget ønske ber om det eller sterke faglige grunner taler for det. En avhjemling av de to aktuelle institusjonene kan derfor kun skje i en sammenheng hvor dagens beboere ivaretas i andre institusjoner eller har et endret tjenestebehov. Det er ikke ledighet i andre lokaler slik at en rask snu med effekt på kort tid kan gjennomføres (på samme måte som endringene knyttet til Løding sykehjem og Hovdejordet bokollektiv). Over tid vil imidlertid utflytting av dagens beboere kunne gjennomføres. 5. Driftskostnader og bygningsmessige forhold ved de aktuelle institusjonene Driftskostnader Arbeidsgruppen har i sin rapport en gjennomgang av driftskostnadene ved de ulike institusjonene (kapitel 3, s 9). Her fremkommer Furumoen sykehjem som den rimeligste institusjonen (kr 830 208) og Vollsletta (kr 1 579 824) som den med høyest døgnkostnad. Det er to faktorer som i særlig stor grad påvirker driftskostnadene; bygningsmessig utforming og målgruppe/ beboernes behov. Disse er ulike for de to institusjonene og medvirkende faktorer for ulikhet i driftskostnader. Målgruppene: Vollsletta; personer med demens og atferdsproblematikk (18) og alderspsykiatrisk problematikk (6) Furumoen; personer med somatisk problematikk (16) og demens (6). Bygningsmessige forhold Vollsletta er på to etasjer, har 4 enheter med 6 bogrupper i hver enhet. Ingen felles spise- og oppholdsområder som gir mulighet til samling av beboere ut over en bogruppe. Vollsletta sykehjem 5 av 9 Side864

var nytt i 2004 og har enerom med bad og felles stue/spiserom for 6 beboere. Noe avhengig av hvilken målgruppe som planlegges for, vil bygningsmassen med enkle justeringer kunne tas i bruk til omsorgsbolig. Furumoen er på en flate, har 16 av plassene i en avdeling med felles spise- og oppholdsrom og 6 dementplasser avgrenset. Behov for bygningsmessige utbedringer dersom det blir en omgjøring til omsorgsboliger, vil i stor grad gjelde Furumoen sykehjem. Det er ikke gjort noe vurdering av hvilke bygningsmessige utbedringer som må gjøres eller kostnadsmessig overslag. 6. Dekningsgrad institusjonsplasser og botilbud med døgntjenester i forhold til befolkningsvekst KS konsulenter viser i sin meta-analyse at dekningsgrad på andel institusjonsplasser i forhold til 80+ (18,9) er høyere enn landsgjennomsnittet (18,5), og g13 - kommunene (16,6). Det er også større andel av innbyggerne 80+ som er beboere på institusjon i Bodø (14,5) sammenlignet med landet for øvrig (13,8) og g 13-kommunene (12,5). Bodø kommune har altså en god dekning av institusjonsplasser i forhold til befolkningen 80+. Bodø kommune har i perioden 1993-2005 bygd flere omsorgsboliger utformet som bokollektiv. Det er nå 55 omsorgsboliger hvor i hovedsak eldre er målgruppen (Straumbo, Bogodt, Tverlandet bo- og servicesenter samt Gamle riksvei 18). Boligene er utformet som bokollektiv og er tilknyttet personell i hele eller deler av døgnet. Det har ikke vært utformet nye slike boliger etter at Hovdejordet bokollektiv var ferdigstilt i 2005. Meta-analysen viser at i Bodø mottar 2,5 % av innbyggere 80+ døgnbaserte tjenester i omsorgsbolig med heldøgns bemanning. I landet forøvrig er tilsvarende tall 4,1 % og i g-13-kommunene 3,6 %. Bodø kommune har en lav dekning av omsorgsboliger med personell tilknyttet hele døgnet. I Boligpolitisk handlingsplan (2014-2017) er det skissert behov for årlig anskaffelse av 6 til 8 bokollektivplasser til målgruppen eldre med flere. Metaanalysen viser og en forventet vekst i den eldste befolkningen der gruppen 90+ er i sterk vekst. Denne gruppen kan i fremtiden ventes å ha behov for heldøgns heletjenester i større grad enn den yngre eldrebefolkningen. 6 av 9 Side865

I henhold til SSBs befolkningsprognose alternativ MMMM (middels nasjonal vekst) fra 2012: For aldersgruppa 67 79 år forventes en forholdsvis bratt utvikling i antallet gjennom hele perioden fra 3 900 i dag til 5 400 personer i 2020 og hele 8 000 personer om 25 år i år 2040 For aldersgruppa 80-89 år forventes en moderat vekst fra 1 600 i dag, til 2 300 frem til 2020, før man så får en kraftig vekst ut resterende del av perioden til 4 000 personer i år 2040 For aldersgruppa over 90 år, forventes en moderat vekst fra 260 i dag til ca 376 i 2023. Fra 2030 og utover vil man få en kraftig vekst til hele 800 personer over 90 år. Samlet sett kan dette bety at behovsprofilen for tjenesten vil endre seg. Det er i dag, og enda mer i fremtiden, aldersgruppen 90+ som har behov for tunge omsorgstjenester fra kommunen. For etterspørselen av institusjonsplasser fremover, vil aldersgruppen 90+ bli en enda viktigere indikator, siden en så stor andelav denne gruppen vil etterspørre tjenester på nivå med en institusjonsplass. (fra meta-analysen s 11 og 12) Dekningsgrad for institusjonsplasser og boliger med personell tilknyttet hele eller deler av døgnet, vil gå ned proporsjonalt med økningen av befolkningen 80+. Andre tjenester Kommunens omfang av dagtilbud og andre tjenester som stimulerer og styrker den enkeltes hjemmesituasjon, er ikke tema for denne utredningen. Sammenhengen mellom et godt utbygd tjenestetilbud i den øvrige delen av omsorgstjenesten og behovet for heldøgns tilbud er likevel slik at hele tjenestetilbudet må vurderes i sammenheng for å kunne avklare og dimensjonere de ulike tilbudene i sammenheng med hverandre. I dag tilbys dagopphold/dagplass til eldre ved Tverlandet bo- og omsodgssenter (10 plasser for demente), Sentrum dagsenter (15 plasser for eldre) Stadiontunet dagsenter (20 plasser for eldre) og Sølvsuper aktivitetssenter (10 plasser for eldre). En mer grundig analyse av tjenestetilbudene og dimensjoneringene av disse bør være grunnlag for videre utvikling av en helhetlig omsorgstjeneste. Her vil også samhandling med frivillig sektor være nyttig å ta med. 7 av 9 Side866

7. Lokalisering og ringvirkninger i lokalsamfunnet Arbeidsgruppen har pekt på to institusjoner som aktuell for avhjemling: Furumoen og Vollsletta sykehjem. Disse er etter avhjemlingen av Løding sykehjem, kommunens minste sykehjem. Furumoen sykehjem ligger i Misvær. I tillegg til å gi tjenester til innbyggerne, fungerer sykehjemmet som en av Misværs største arbeidsplasser. Ansatte ved sykehjemmet bekymrer seg for at en avhjemling og omgjøring til bokollektiv, vil kunne medføre endringer i behovet for personell. Det er frykt for at en reduksjon av arbeidsplasser kan utgjøre en negativ faktor for bosettingen i denne delen av kommunen. De er urolige for fremtiden til skole, barnehage og næringsliv. Vollsletta sykehjem ligger i Rønvikområdet. En avhjemling av sykehjemmet vil neppe ha betydning for lokalsamfunnet med hensyn til arbeidsplasser. Personell vil kunne tilbys alternative arbeidsplasser innenfor omsorgssektoren i Bodø kommune i tilnærmet samme geografiske område. 8. Vurderinger, oppsummering og mulige handlingsrom Bodø kommune har i dag flere som venter på å få langtidsplass i institusjon. Noen av disse får tilbud i korttidsplasser i påvente av annet tilbud, og bidrar dermed til «kork» i systemet og mindre sirkulasjon på plassene. Arbeidsgruppen peker på at flere bør få tilbud om bolig med personell tilknyttet framfor institusjonsplass. Utfordringen i dag er å skaffe disse botilbudene tilveie. Arbeidsgruppen påpeker at flere bør få tilbud om bolig tilknyttet personell, framfor institusjonsplass. Utfordringen i dag er å skaffe disse botilbudene til veie. Som arbeidsgruppen videre påpeker påvirker det samlede tjenestetilbudet etterspørselen etter institusjonsplass. Dess flere og mer varierte tilbud som kan gis for hjemmeboende, herunder hverdagsrehabilitering, dagtilbud, korttidsopphold i institusjon og bolig tilknyttet personell for de som ikke trenger en varig institusjonsplass, dess mindre etterspørsel vil det være etter langtidsplasser på sykehjem. Samtidig er det nødvendig å ha tilstrekkelig tilgang på sykehjemsplasser for de som av helsemessige grunner ikke kan ivaretas i andre boforhold. Denne balansegangen er vanskelig og har ingen fasitsvar. Kostnadsreduksjonen i Re kommune (som ble trukket fram for sin endring fra sykehjem til omsorgsboliger i 2001) forutsatte den gang endring i målgruppe og bistandsbehov for beboerne i bokollektivene og iverksetting av flere nye tiltak i omsorgstjenestene. I Re er man nå i ferd med å ta i bruk en ny bygningsmasse og øker andel institusjonsplasser (jamfør samtaler med ledere i omsorgstjenesten og hjemmesidene til Re kommune og i september 2014). En avhjemling av Furumoen og Vollsletta sykehjem fra 01.01.2015, vil medføre et krav om tilbakebetaling av tilskudd til Husbanken tilsvarende kr 10 000 per plass i 9 og 10 år. Besparelsene er dersom tjenestebehovet og personalkostnadene ikke reduseres, knyttet til betalingsordningene og husleie, og kan utgjøre kr 8 365 per år. Altså noe mindre enn tilbakebetalingen av tilskudd per år. Kostnader for bygningsmessige tilpassinger er ikke beregnet og vil komme i tillegg. Avhjemling av institusjonene vil ikke gi et lavere kostnadsbilde for kommunen før nedbetalingsperioden av tilskuddet fra Husbanken er over. I dag er det mangel på alternative boliger med personell tilknyttet hele eller deler av døgnet. En avhjemling av de to nevnte institusjonene vil gi en annen fleksibilitet i botilbudet. Samtidig vil veksten i den eldre befolkningen medføre et stadig større behov for institusjonsplasser. 8 av 9 Side867