Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Tjenestedirektivet og EFdomstolen Situasjonen nå Torunn K. Husvik Nestleder Nei til EU
Hvorfor er dette viktig? Det handler om å forsvare rettigheter vi har jobbet fram gjennom mange år Det handler om solidaritet og rettferdighet Det handler om lik lønn for likt arbeid Det handler om et trygt arbeidsliv
Situasjonen nå Aldri vært nærmere et veto Regjeringen kan presses på Soria Moria Viktig med behandling før valget SP og SV er stille som mus LO-sekreteriatet har en avgjørende rolle Utkast 10.okt, møte 13.okt
2 1/2 uke igjen Ny høringsrunde på tjenestedirektivet Dette er siste sjanse Vår jobb er å legge til rette for å få inn høringsuttalelser 20.oktober er deadline
Forrige runde Kom inn 100 uttalelser. Hele 71 av uttalelsene krevde konsekvensvurdering og/eller bruk av reservasjonsretten. 41 instanser reiste denne kritikken 20 ulike instanser som krevde konsekvensvurdering, 21 krevde veto 19 av instansene sa et klart ja.
Tjenestedirektivets trusler Nei til EU har laget et argumentasjonsark med tjenestedirektivets 11 trusler. Regjeringen må gi absolutte garantier for at disse 11 truslene kan unngås Hvis ikke må vi bruke reservasjonsretten i EØS mot EUs tjenestedirektiv
2.Overfører makt fra politikk til jus Og fra folkevalgte organer til domstolene. Ullent formulert Uklarheter betyr at endelige avgjørelser vil bli tatt av EU-kommisjonen og EFdomstolen For vår del i ESA og EFTA-domstolen Deres prinsipp er friest mulig konkurranse
3.Norsk arbeidsrett =underordnet EUs regler Arbeidsrettslige regler må respektere fellesskapsretten Nasjonale arbeidsrett er altså underordnet EU- og EØS-retten og tjenestedirektivet. De fire dommene i løpet av det siste året bekrefter dette.
Regjeringens høringsnotat hevder det motsatte Høringsnotatet hevder kategorisk at «tjenestedirektivet berører ikke arbeidsretten...», og ytterligere: «Det berører ikke forholdet mellom partene i arbeidslivet...».
6. Offentlig virksomhet kan bli betraktet som en vare i et marked EU-kommisjonen: nesten all offentlig virksomhet kan ut fra direktivet bli definert som en økonomisk aktivitet. Da skal det omfattes av reglene knyttet til det indre marked. Det er EU-kommisjonen og EF-domstolen som avgjør i tvilstilfeller hva som faller inn under dette markedet.
4 DOMMER EU dømmer fagbevegelsen
Ny rettstilstand EF-domstolens omstridte siden desember 2007 angående faglige rettigheter og tiltak mot sosial dumping har ført til en ny debatt om den arbeidsrettslige statusen i EUs traktatsgrunnlag Og om behovet for endringer av utstasjoneringsdirektivet og tjenestedirektivet.
Første dom: Viking Line 11. desember 2007: Finsk fagbevegelse varslet boikottaksjoner mot Viking Line hvis rederiet flagget ut ferjen Rosella til Estland for å betale lave estiske lønninger i stedet for finsk lønn til arbeiderne. Viking Line gikk til sak og fikk medhold i EU. EF-domstolen fastslår at streikeretten og andre faglige kampmidler må vike for hensynet til den frie etableringsretten som skal gjelde i EU.
Andre dom: Laval Laval-dommen, 18. desember 2007: Det svenske bygningsarbeiderforbundet (Byggnads) hadde satt i verk blokade mot det latviske selskapet Laval, som ikke ville inngå svensk tariffavtale for sine latviske arbeidstakere. EF-domstolen besluttet at Byggnads ikke kunne bruke sine avtalefestede, kollektive aksjonsformer for å opprette tariffavtaler med nye firma. Nasjonal streikerett ble ansett som en hindring for den frie bevegelsen av tjenester.
Tredje dom: Rüffert Rüffert-dommen, 3. april 2008: Tyske delstat har lovfestet et krav om at offentlige byggeoppdrag bare kan gis til virksomheter som har forpliktet seg til å betale sine ansatte vertslandets tarifflønn. Hovedentreprenøren er forpliktet til å pålegge eventuelle underentreprenører de samme vilkårene. Myndighetene sa opp en avtale da de brukte en polsk underentreprenør som betalte sine bygningsarbeidere under halvparten av gjeldende tarifflønn. EF-domstolen ga selskapet medhold og konkluderte med at delstatens krav var i strid med EU-retten. Rüffert-dommen er direkte i strid med ILO-konvensjon 94 om tariffkrav ved offentlige oppdrag. Konvensjonen er tatt inn i norsk lov.
Fjerde dom: Luxembourg Luxembourg-dommen, 19. juni 2008: Luxembourg har en rekke nasjonale regler for besøkende tjenesteytere som skal motvirke sosial dumping. Det er bl.a. krav om automatisk oppjustering av minstelønn og likelønn ved midlertidige ansettelsesforhold. EU-kommisjonen mente disse nasjonale kravene til lønns- og arbeidsvilkår var i strid med både utstasjoneringsdirektivet og traktatens tjenesteregler. EF-domstolen ga Kommisjonen fullt medhold og fant at kravene var ulovlige.
Hva er likt? Alle dommene setter hensynet til markedet og tjenestekonkurransen over behovet for nasjonale reguleringer, faglige rettigheter og sikring av et ryddig arbeidsliv.
Hva har det med tjenestedirektivet Ny rettstilstand å gjøre? Formuleringer pakket inn i ull Nye områder blir sett på som en økonomisk tjeneste