Møte med Avdeling for regional planlegging MD Presentasjon av utfordringar i fylket Fylkesrådmann Jan Øhlckers Tysdag 22.september 2009
DN: Størst variasjon er det i Sogn og Fjordane som har 22 vegetasjonsgeografiske regioner her står jo landet nærmest på høykant og har biologisk mangfold på begge sider.
FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE Sogn og Fjordane: Fullført nasjonalparkplan! - 21 % av landarealet er verna - Mest høgfjell - 3-4 nasjonalparkar - 10 (8 større) landskapsvernområde - 1 verdsarvområde 2
Annleisfylket Få større bykonsentrasjonar, men rik tilgang på naturrsessursar Naturbaserte næringar har over dobbelt så høg del sysselsette som landsgjennomsnittet Metallbearbeidande industri står sterkt Knytt til tilgang på energi Sjøfartstradisjon Tradisjonelle storbynæringar sterkt underrepresentert- forretningsmessige tenester halvparten så høg del av sysselsettinga som landsgjennmsnittet
Verdiskaping og eksport Maritim-, kraft-, olje-, fiske- og metallindustri, samt reiseliv, er blant dei store drivkreftene i norsk fastlandsøkonomi. Vestlandet har høgare aktivitet innan vareproduserande verksemd enn resten av landet. Vestlandsfylka med sine 1,2 mill. innbyggjarar, sto i 2004 for heile 39 prosent av norsk eksport av tradisjonelle varer * [SSB]. I tillegg kjem olje- og gassektoren. Fiskeeksport er særleg viktig i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane
Bringebærfylket Sogn og Fjordane
Annleisfylket i endring? Vi får gradvis ein næringsstruktur som nærmar seg landsgjennomsnittet Fiskeoppdrett tapar Tenesteytande sektor aukar Næringslivet vert modernisert
Skal vi bli som alle andre? Fylkesplanen seier: Sogn og Fjordane vil truleg halde fram med å vere eit fylke av små og store bygder og bygdebyar. Vi må såleis halde fram å utforske korleis vi kan nytte strukturen vår som ein ressurs. Verdiskapinga må styrkast gjennom å ta heile fylket i bruk og nytte kultur- og naturgrunnlaget på ein aktiv og berekraftig måte. Tenestenæringane må styrkast, men det er lite truleg at det kan skapast nok slike arbeidsplassar til å vege opp for tapet i landbruket og industrien. Vi må satse på dei tradisjonelle næringane, samstundes som vi stimulerer nye næringar bygd på natur- og kulturgrunnlaget. Er det ein levedyktig strategi? NIBR rapport 2009:13 seier Konkurransefortrinn er ofte tufta på næringsmiljø som er spesialiserte, som nyttar lokale ressursar og som står fram som unike Tenestesektoren merkar konjunktursvingingane sterkast
Litt demografi Høg ungdomsutflytting spesielt av personar med høg utdanning Men vår næringsstruktur krev også personar med meir yrkesbasert fagbakgrunn Dei med høgst utdanning: 85 90 % flytter frå sin oppvekstkommune Av desse: 12% som bur i S & Fj når dei er 40 år. Låg og sviktande innflytting betyr meir enn høg utflytting for kommunane med dei største flyttetapa
Ein eldre befolkning Fylket med høgast innslag av eldre Langvarig låg dødelegheit Høg nettoutflytting av unge Den eldre generasjonen vert heile tida relativt sett større For å halde oppe folketalet må ein få stadig meir innflytting Dei seinare åra med folketalsvekt er blitt redda av utanlandsk innvandring
Konsekvensar i ein lågkonjunktur litt framtid på kort sikt Hyppigare flyttingar i høg- enn i lågkonjunktur Fylket har tapt i den no tilbakelagde høgkonjunkturen Ved lågkonjunktur vert det arbeidet ein har viktig Folk blir buande og held fast på jobben Arbeidsmogelegheit viktig for å rekruttere innflyttarar Vårt fylke er det fylket som flest flytter frå når dei vert arbeidsledige Arbeidsmarknaden i ein lågkonjunktur vil truleg vere viktigare i vårt fylke enn mange andre stader Har ikkje konvertert så stor del av arbeidsstyrken som tenesteytande sektor som sterkt får merke nedgangstider