Team Bodø KF Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 11.05.2010 27141/2010 2010/6100 L05 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/52 Bystyret 20.05.2010 Handlingsplan 2010-2011 DA Bodø Saksopplysninger Differensiert arbeidsgiveravgift (DA) ble gjeninnført fra 1. januar 2007. I Nord-Norge fikk byene Tromsø og Bodø en noe høyere arbeidsgiveravgift enn de hadde i 2003. Næringslivet i disse to byene betaler 7,9 % i arbeidsgiveravgift, mens næringslivet i de øvrige kommunene i Nordland og Troms utenom Nord-Troms betaler 5,1 %. Avgiftsøkningen berører om lag 1.200 virksomheter i Bodø. For perioden 2007-2013 tilføres Nordland fylkeskommune den merutgiften som private bedrifter i Bodø har på grunn av den økte satsen for arbeidsgiveravgift på 2,8 %. Merutgiften som Kommunalog Regionaldepartementet har overført til Nordland fylkeskommune utgjorde i 2009 168 mill kr. Disse ble fordelt på bredbåndsmidler for utbygging i hele Nordland (16,9 mill kr) mens resten (151,1 mill kr) gikk til utviklingsprosjekter administrert gjennom Innovasjon Norge (33 mill kr) eller DA Bodø. Budsjettert totalbeløp for 2010 er 169,5 mill kr. DA Bodø (DA Utviklingsprogram Bodø) er en prosjektorganisasjon underlagt Nordland fylkeskommune, som har til oppgave å forvalte DA-midlene og bidra til at definerte mål oppnås i perioden 2007-2013. Prosjektorganisasjonen er satt sammen av aktører fra næringslivet i Bodø, Bodø kommune, Høgskolen i Bodø/FoU-miljøet i Bodø og Nordland fylkeskommune. DA-ordningen har til nå hatt en struktur med et styre som har det operative ansvaret for bevilgningsvedtakene som faller utenfor statsstøtteregelverket. Styret har et flertall av folkevalgte, og består av fylkesrådsmedlemmer (2), folkevalgte fra Bodø kommune (2) og næringslivet (3). Videre har et programråd stått for å legge til rette for og bidra til at delprogram og prioriterte fellestiltak gjennomføres som forutsatt, herunder utarbeidelse av planverk m.m. Programrådet har flertall fra næringslivet, og består av folkevalgte fra Bodø kommune (2), næringslivsrepresentanter (6), høgskolen (1) og administrasjonen i fylkeskommunen (1). Bevilgninger som faller innenfor statsstøtteregelverket, administreres av Innovasjon Norge. Parallelt med utvikling av ny handlingsplan, har Nordland fylkeskommune initiert en prosess vedrørende endring av organiseringen av DA Bodø, hvor fylkeskommunen ønsker at ordningen i større grad trekkes inn i fylkeskommunen, både mht administrativ forvaltning og operativt ansvar. Bodø kommune har ifm. bystyremøtet 15.04.2010 vedtatt en uttalelse mht organisering av DA Bodø, og er i dialog med fylkeskommunen mht ny organisering.
Denne aktuelle saken gjelder vedtak av Handlingsplan for DA Bodø 2010-2011. Programrådet har stått for utarbeidelsen av et forslag til handlingsplan, i samarbeid med administrasjonen i DA Bodø, fylkeskommunen og Team Bodø. Handlingsplanen skal legges fram for Fylkestinget til vedtak. Handlingsplanen for 2010-2011 tar utgangspunkt i at DA Bodø får en årlig økonomisk ramme på ca 150 mill kr kroner pr år fram til og med 2013. Det vil bli arbeidet og argumentert for å utvide ordningen utover 2013. I forhold til tidligere handlingsplaner for DA Bodø, er foreliggende handlingsplan endret på følgende områder: - Det er lagt større vekt på at midlene skal ha en regional- og landsdelseffekt, selv om de skal benyttes i Bodø. Dette er basert på signaler og føringer fra Kommunal- og regionaldepartementet, samt for å bygge opp om nordområdesatsingen. - Strukturen med et stort antall delprogrammer er kraftig revidert, slik at foreliggende handlingsprogram isteden konsentrerer seg om et lite antall (tre) strategiske satsingsområder. - Rammen for såkalte frie midler er redusert, mens rammen for de såkalte pilarene er øket. - Strukturen med programbautaer innenfor de ulike delprogrammene er forlatt - Strukturen med bypilarer er omdøpt til pilarer, og noe revidert mht innhold. Programrådet for DA Bodø ønsker gjennom sin Handlingsplan å forsterke Bodø og Nordlands rolle i utformingen og utviklingen av nordområdene. Dette er i tråd med regjeringens ønske om at nordnorsk næringsliv, nordnorske kunnskaps- og utdanningsinstitusjoner og politiske institusjoner i nord, tar eierskap i utformingen av den nasjonale og internasjonale nordområdepolitikken. Handlingsplanen bidrar til prioritering av bruken av DA-midlene innenfor inneværende periode, men er samtidig retningsgivende også for disponering av midlene i perioden fram til 2013. Følgende tre overordnede, strategiske målsettinger, med tilhørende rammer, legges i handlingsplanen til grunn for den framtidige bruk av DA-midler: 1. Økt kunnskap og kompetanse: - Avsetning til frie midler: 25 mill kr pr år (totalt 50 mill kr for 2010-11) - Avsetning til Pilar Universitetet: 7,2 mill kr pr år (14,4 mill kr for 2010-11 og 50 mill kr i perioden 2007-13) 2. Økt satsing på kultur, opplevelser og attraksjoner: - Avsetning til frie midler: 10 mill kr pr år (totalt 20 mill kr for 2010-11) - Avsetning til Pilar Bodø Nye Kulturhus: 26,4 mill kr pr år (52,8 mill kr for 2010-11 og 200 mill kr i perioden 2007-13) 3. Nasjonal og internasjonal posisjonering av Bodø og landsdelen. - Avsetning til frie midler: 20 mill kr pr år (totalt 40 mill kr for 2010-11) - Avsetning til Pilar Byen og havna: 17,5 mill kr pr år (35 mill kr for 2010-11 og 100 mill kr i perioden 2007-13) - Avsetning til Pilar Tunnel gjennom Tjernfjell: 12,5 mill kr pr år (25 mill kr for 2010-11 og 50 mill kr i perioden 2007-13) Det er også avsatt midler til bedrifts- og bransjerettede prosjekt. Disse tildeles etter søknad av Innovasjon Norge, og omfatter 33 mill kr pr år (totalt 66 mill kr for 2010-11).
Vurderinger Den nye handlingsplanen er utarbeidet gjennom bred medvirkning og samarbeid mellom næringsliv, høgskolen, kommunen og fylkeskommunen, gjennom bruk av Programrådet og Programutvalg. Handlingsplanen balanserer godt mellom det som er av betydning for nærings- og samfunnsliv i Bodø, og det som gir ringvirkninger for regionen, fylket og landsdelen. De satsinger som er foreslått, bygger slik sett opp om Bodø som en motor for vekst i regionen og fylket, med viktige funksjoner knyttet til kompetanseutvikling, entreprenørskap, kultur, reiseliv, attraksjoner, nasjonalog internasjonal posisjonering, og Bodø som knutepunkt med virkning for hele landsdelen. Dette er også i tråd med fylkesplanens mål om robuste og bærekraftige regioner, gjennom samhandling og strategi som peker på at Bodøs rolle som fylkessenter må styrkes slik at byen i sterkere grad kan ta på seg lands- og landsdelsdekkende oppgaver. Det vurderes som viktig for utnyttelsen av disse midlene og legitimiteten i næringslivet i Bodø, at midlene benyttes i Bodø eller til Bodø-baserte prosjekter. Dette er i tråd med tilskuddsbrevet fra KRD datert 9.april 2010, som fastholder grunnlaget om at midlene skal som hovudregel nyttast i desse områda med mindre det er semje mellom partene om at midlene skal ha eit anna geografisk nedslagsområde. Dette prinsippet bør fastholdes uavhengig av organisering. Strategien bygger opp om de pilarer som tidligere har vært inne i programmet, og øker rammen for bl.a. prosjektet Byen og havna. I tillegg legges det inn midler til en ny pilar Tunnel gjennom Tjernfjellet i Saltdal, som lenge har vært et høyt prioritert prosjekt i næringslivet i Salten. De strategiske målene og prioriteringene som er foreslått innunder disse, harmonerer videre godt med prioriterte prosjekter i Bodøs strategiske næringsplan, samt de behov og satsinger som er identifisert i prosjektet Bodø som bedre fylkeshovedstad. Det anses som viktig at DA-midlene kan bidra til å gi kraft til de utviklingsprosjekter som er prioriterte gjennom en bred felles dialog og prosess i bysamfunnet, og vedtatt i bystyret. Totalt sett er listen av prosjekter innenfor ulike satsingsområder redusert. Mange av disse prosjektene sto uten eierskap og ble derfor ikke gjennomført. Innsatsen er nå mer rettet mot større konkrete utviklingsoppgaver i form av pilarer, samt en større mulighet for å vurdere prosjekter løpende i tråd med de overordnede strategiske målsettingene. Kapitlet om Organisering og forvaltning er under revisjon, og dette skjer i en egen prosess. Denne problemstillingen tas dermed ikke spesifikt opp i denne saken. Konklusjon og anbefaling Handlingsplanens struktur og prioriteringer bidrar til å forbedre innretningen på DA-programmet. Handlingsplanen treffer, gjennom sine tre strategiske målsettinger, de problemstillinger som er viktige å jobbe med for Bodø og nordlandssamfunnet. Sterkere prioritering av pilarene synes fornuftig for å sikre en god gjennomføring og klare, varige og synlige resultater av midlene. Samtidig er innretningen på de frie midlene mer i tråd med øvrige prioriteringer i bysamfunnet, bl.a. gjeldende Strategisk næringsplan.
Forslag til vedtak 1. Bystyret i Bodø slutter seg til hovedprioriteringene i Handlingsplan 2010 2011 for DA Bodø. 2. Bystyret mener at handlingsplanens struktur og prioriteringer bidrar til å forbedre innretningen på DA-programmet. Dette gjelder både i forhold til valg av de tre strategiske målsettingene og i forhold til å utvikle viktige funksjoner i Bodø som bidrar til vekstkraft i resten av regionen, fylket og landsdelen. Dette er også i tråd med fylkesplanens mål om robuste og bærekraftige regioner, gjennom samhandling og strategi, som peker på at Bodøs rolle som fylkessenter må styrkes slik at byen i sterkere grad kan ta på seg lands- og landsdelsdekkende oppgaver. 3. Bystyret understreker at midlene bør benyttes i Bodø eller til Bodøbaserte prosjekter, jf. føringer fra Kommunal og regionaldepartementet. 4. Bystyret støtter en sterkere prioritering av Pilarer framfor frie midler, og mener at det i foreslåtte handlingsprogram er oppnådd en god balanse mellom disse to bruksområdene. 5. Bystyret mener at de strategiske målsettingene og de prioriteringer som er antydet med tanke på frie midler innenfor hver målsetting, har god overensstemmelse med de prioriteringer som tidligere er gjort i Strategisk næringsplan for Bodø, og som er identifisert i øvrige strategiplaner for utvikling av næringsliv og infrastruktur i Bodø. Ved bruk av midlene, er det viktig at det enkelte prosjekt vurderes i forhold til overordnede strategiske satsinger i Bodø. 6. Når det gjelder organisering, viser Bystyret til tidligere uttalelse til Fylkestinget, datert 15. april 2010, samt til separat dialog og høringsrunde mellom kommunen og fylkeskommunen om denne saken. Saksbehandler: Per-Gaute Pettersen Svein Blix Rådmann Per-Gaute Pettersen Team Bodø Trykte vedlegg: Handlingsplan 2010-2011 DA Bodø Utrykte vedlegg: Ingen
Handlingsplan 2010 2011 DA Bodø 1
Innhold Forord side 3 DA Bodø side 4 DA-midlene side 4 Strategiske målsettinger side 5 Bedrifts- og bransjerettede prosjekt Innovasjon Norge side 8 Bedriftsrettede muligheter Tiltak og strategier Kunnskap og kompetanse side 10 Frie midler Universitetet i Nordland Kultur, opplevelser og attraksjon side 12 Frie midler Bodø Kulturhus Nasjonal og internasjonal posisjonering side 14 Frie midler Utviklingsprosjektet byen og havna Tunnel gjennom Tjernfjell Organisering og forvaltning side 17 Klageorgan side 18 Prosess for revidering av Handlingsplan side 18 Sammenheng med andre planer og dokumenter side 19 Kontaktinformasjon side 19 2
Forord Programrådet for DA Bodø ønsker gjennom sin Handlingsplan å forsterke Bodø og Nordlands rolle i utformingen og utviklingen av nordområdene. Dette er i tråd med regjeringens ønske om at nordnorsk næringsliv, nordnorske kunnskaps- og utdanningsinstitusjoner og politiske institusjoner i nord, tar eierskap i utformingen av den nasjonale og internasjonale nordområdepolitikken. Med dette bakteppet legger Programrådet fram sin innstilling til Handlingsplan for bruk av DAmidlene i perioden 2010 2011. Handlingsplanen viser hvordan programrådet ønsker å prioritere bruken av DA-midlene i inneværende periode, men er samtidig retningsgivende også for disponering av midlene i perioden fram til 2013. Handlingsplanen sikrer en helhetlig og varig effekt av DA-midlene. Samtidig er det en målsetting at prosjekter som støttes skal utløse eksterne ressurser. For å sikre fortsatt vekst i et samlet nordnorsk næringsliv, vil Programrådet legge tre overordnede, strategiske målsettinger til grunn for den framtidige bruk av DA-midler: 1. Økt kunnskap og kompetanse 2. Økt satsing på kultur, opplevelser og attraksjoner 3. Nasjonal og internasjonal posisjonering av Bodø og landsdelen. DA Bodø vil, innfor gjeldende økonomiske og juridiske rammer, prioritere søknader som oppfyller Handlingsplanens strategiske mål. Dette gjøres dels gjennom utviklingsprosjekt, og dels gjennom satsing på fire Pilarer: Universitetet i Nordland Bodø Nye Kulturhus Bodø Nasjonalhavn Tunnel gjennom Tjernfjell. Beløpene som avsettes til pilarene er å anse som en rammeavsetning. Bruk av disse midlene avhenger av søknader som tilfredsstiller DA Bodøs retningslinjer. Beløp som ikke blir brukt til pilarene overføres til frie midler. Det er også avsatt midler til bedrifts- og bransjerettede prosjekt. Disse tildeles etter søknad av Innovasjon Norge. Bodø er hovedstaden i et fylke preget av et sterkt og ekspansivt næringsliv. Nord-Norge er helt avhengig av sterke byer som tar et ansvar for nødvendig vekst og utvikling i hele landsdelen. Handlingsplan 2010 2011 viser at Bodø ønsker å ta et slikt ansvar. 3
DA Bodø DA Bodø (DA Utviklingsprogram Bodø) er en prosjektorganisasjon underlagt Nordland fylkeskommune, som har til oppgave å forvalte DA-midlene og bidra til at definerte mål oppnås i perioden 2007-2013. Prosjektorganisasjonen er satt sammen av aktører fra næringslivet i Bodø, Bodø kommune, Høgskolen i Bodø/FoU-miljøet i Bodø og Nordland fylkeskommune. DA Bodøs økonomiske ramme tilsvarer den økonomiske rammen som overføres fra Kommunal og Regionaldepartementet på bakgrunn av den økte arbeidsgiveravgiften. Handlingsplanen for 2010-2011 tar utgangspunkt i at DA Bodø får en årlig økonomisk ramme på ca kr. 150 millioner kroner pr år fram til og med 2013. Det vil bli arbeidet og argumentert for å utvide ordningen utover 2013. DA-midlene Differensiert arbeidsgiveravgift (DA) ble gjeninnført fra 1. januar 2007. I Nord-Norge fikk byene Tromsø og Bodø en noe høyere arbeidsgiveravgift enn de hadde i 2003. Næringslivet i disse to byene betaler 7,9 % i arbeidsgiveravgift, mens næringslivet i de øvrige kommunene i Nordland og Troms utenom Nord-Troms betaler 5,1 %. Avgiften beregnes ut fra virksomhetens lokalisering, ikke arbeidstakers bosted slik som tidligere. Avgiftsøkningen berører om lag 1.200 virksomheter i Bodø. For perioden 2007-2013 tilføres Nordland fylkeskommune den merutgiften som private bedrifter i Bodø har på grunn av den økte satsen for arbeidsgiveravgift på 2,8 %. Merutgiften som Kommunalog Regionaldepartementet har overført til Nordland fylkeskommune utgjorde i 2007 kr 166,1 millioner, i 2008 kr 169,1 millioner og i 2009 millioner. Disse midlene er fordelt på følgende måte: 2007 2008 2009 2010 Ordinære kompensasjonsmidler (DA-midler) 133,7 136,1 151,1 147,6 1 i millioner kroner Bredbåndsmidler for utbygging i hele Nordland (mill) 32,4 33,0 16,9 Sum (mill) 166,1 169,1 168,0 DA Bodø skal normalt ikke skal finansiere prosjekter som kommunene, Nordland fylkeskommune, eller Stortinget ville finansiert over de ordinære budsjett. Alle prosjekter vurderes i forhold til EØS-regelverket og mulighetsområdet som dette regelverket gir. Prosjektene er enten bedrifts- og bransjerettede prosjekt som vurderes av Innovasjon Norge, eller utviklingsprosjekt og pilarer som vurderes av Programstyret for DA Bodø. 1 I tillegg kommer midler overført fra 2009. 4
5 Strategiske målsettinger Kommunal- og regionaldepartementet og Nordland fylkeskommune har gitt klare føringer om at DA-midlene skal brukes på en slik måte at de gir ringvirkninger utenfor Bodø. Nordland fylkeskommune definerer begrepet utenfor Bodø som Nordland og resten av landsdelen. Det sies videre at DA Bodø skal arbeide for en virkemiddelbruk som forsterker og bygger videre på næringslivets og kompetansemiljøets evne og mulighet til å utvikle næringslivet og arbeidsplasser i hele landsdelen 2. I tillegg peker også fylkeskommunen på at midlene skal bidra til en realisering av regjeringens nordområdestrategi. I sin handlingsplan for Nordland fylkeskommunes nordområdesatsing pekes det på fire hovedinnsatsområder basert på regionens fortrinn: Næringsperspektiv, miljø/ressursperspektiv, kompetanseperspektiv og transport/infrastrukturperspektiv. 3 Regjeringens nordområdepolitikk er nærmere beskrevet i ulike offentlige dokumenter, og sist presisert i regjeringens publikasjon Nye byggesteiner i Nord. 4 Regjeringen ønsker å stimulere til økt kunnskap, aktivitet og nærvær i nord. Det presiseres fra regjeringens side at nordområdesatsingen kommer i tillegg til den generelle distrikts- og regionalpolitikken. Ikke minst understreker regjeringen at det er den landsbaserte næringsutviklingen i nord som skal prioriteres, og det pekes spesielt på reiseliv, innovasjon, kompetanse og kultur. Samtidig skal infrastrukturen i nord videreutvikles, og det skal stimuleres til bærekraftig utnyttelse av petroleumsressursene og fornybare ressurser til havs. I et annet ferskt dokument fra regjeringen, Kulturløftet 2009, pekes det på at kultur er et helt avgjørende og nødvendig satsingsområde innenfor nordområdestrategien. 5 I januar 2010 la Nordlandsutvalget fram innstillingen Ta hele Nordland i bruk!. 6 Utvalget ble oppnevnt av Kunnskapsdepartementet i juni 2009. Oppdraget var å utrede samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon i høyskolesektoren i Nordland. Utvalget argumenterer for en felles organisasjon for høgskolene i Nordland, og legger til grunn at Høgskolen i Bodø blir omgjort til Universitetet i Nordland. I denne forbindelse understreker Nordlandsutvalget at en slik organisering av utdannings- og forskningssektoren er viktig for nordområdesatsingen, blant annet fordi det vil styrke grunnlaget for nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Når det gjelder det nærmere innhold i nordområdepolitikken, er det blant annet i Nye byggesteiner i Nord presisert at innholdet i politikken skapes gjennom en prosess hvor hele nasjonen deltar. Samtidig er det gjentatte ganger understreket, ikke minst i utenriksminister Jonas Gahrs Støres tale i Tromsø i april 2010. Under tittelen Det meste er nord, sa utenriksministeren blant annet: 2 Retningslinjer fra Nordland Fylkesting/Fylkesrådet 26.2.2007 3 Rullert handlingsplan for Nordland fylkeskommunes nordområdesatsing 4 Nye Byggesteiner i nord. Neste trinn i regjeringens nordområdesatsing. 12.3.2010. 5 Mulighetenes landsdel handlingsplan for kultur i Nordområdene. 6 Nordlandsutvalget: Ta hele Nordland i bruk! 27.1.2010. 5
6 - Nordområdesatsingen skal forankres i nord og eies i fellesskap. Krefter i nord må være den drivende og førende part. Det store fellesskapet må se bildet, forstå fortellingens nasjonale betydning og stille opp som en god partner i all satsing. 7 Det samme budskapet understreket Støre da han den 30. april opprettet Nordområdeutvalget, med direktør Frode Mellemvik ved Nordområdesenteret, Høgskolen i Bodø, som leder. 8 DA Bodø ønsker gjennom denne handlingsplanen å bidra til å gi nordområdepolitikken et innhold som er forankret i nord, utviklet i nord, og i tråd med de utfordringer landsdelen står overfor. To sentrale dokument belyser den næringsmessige og demografiske situasjonen i Nordland og Nord-Norge slik den er akkurat nå: Indeks Nordland 10 og Konjunkturbarometer for Nord-Norge. 11 Selv om det ene dokumentet konsentrerer seg om Nordland, mens det andre dokumentet ser landsdelen under ett, er konklusjonene ikke uventet de samme. Arbeidsmarkedet i nord har liten tiltrekning på arbeidstakere mellom 20 og 40 år. Underskuddet på kompetanse innenfor teknologi, økonomi, samfunnsfag helse/medisin ventes å øke i årene som kommer. Hele landsdelen trenger mer arbeidskraft enn det som er tilgjengelig, og kampen om kompetansen tiltar ved inngangen til 2010. For Nordlands vedkommende pekes det på at fylket taper en generasjon av unge arbeidstakere, en gruppe mennesker Nordland trenger for fortsatt økonomisk vekst. Samlet sett tappes landsdelen for innbyggere mellom 20 og 40 år, mens antall eldre øker. Fra annen statistikk vet vi at kvinnene i nord ligger på topp i utdannelse, men bruker sin kompetanse andre steder i landet. Motsatt vet vi at et høyt antall gutter i nord avslutter videregående skole uten å ha fått sin planlagte fagutdanning. Det samlede resultat av denne utviklingen er at landsdelens konkurranseevne svekkes, noe som igjen reduserer verdiskapingen i nord. Fortsatt vekst i næringslivet er avhengig av at unge arbeidstakere med høyere utdanning erstatter den arbeidsstyrken som etter hvert går av med pensjon. Når DA Bodø i denne handlingsplanen prioriteter tre strategiske hovedgrep - attraktive byer gjennom satsing på kultur og opplevelser, kunnskap og kompetanse og nasjonal og internasjonal posisjonering - er det fordi en slik satsing er et presist svar på de utfordringer næringslivet i nord står overfor og i tråd med regjeringens utfordring til landsdelen om å gi nordområdepolitikken et innhold basert på situasjonen slik den er i nord. Ved å prioritere virkemiddelbruken rundt prosjekter som oppfyller de strategiske målsettinger, mener DA Bodø det skal være mulig på en aktiv måte å motvirke de uheldige utviklingstrekk som beskrives i blant annet Indeks Nordland. DA Bodø ønsker å motivere både næringsliv, offentlige 7 Jonas Gahr Støre: Det meste er nord Nordområdene og veien videre et internasjonalt perspektiv. Forelesning ved Universitet i Tromsø, 29. april 2010. 8 Utenriksminister Jonas Gahr Støre under møtet med Nordområdeutvalgets medlemmer på Nordområdesenteret, Høgskolen i Bodø, 30. april 2010. 10 Indeks Nordland 2010; Partnerskap mellom Nordland fylkeskommune, Nordlandsbanken ASA, Innovasjon Norge Nordland, Næringslivets Hovedorganisasjon Nordland. Kunnskapsparken Bodø AS. 11 Sparebanken 1 Nord-Norge, Innovasjon Norge, Nofima, Nordlandsforskning, NORUT. 6
7 institusjoner innenfor blant annet kultur, udanning og idrett, og andre, til å utvikle gode prosjekter som påvirker utviklingen på lang sikt. Riktig brukt vil DA-midlene kunne være en kraftig stimulans for en samlet landsdel. For å styrke den politiske og finansielle innsats i nordområdene er det viktig å gjøre Nordland fylke mer synlig i nasjonal og internasjonal sammenheng. Dette vil også være i tråd med de føringer som ligger i blant annet Nordlandsutvalgets innstilling om den framtidige utdanningsmodellen i nord. Dette betyr at Bodøs rolle som fylkeshovedstad må forsterkes både reelt og i innbyggerens bevissthet, og at bruken av DA-midlene skal gjenspeile denne målsettingen. De fire Pilarene som DA Bodø har valgt å prioritere, har det til felles at de hver for seg bidrar til å oppfylle flere av de strategiske målsettingene. Eksempelvis er det åpenbart at Universitetet i Nordland vil øke kunnskap og kompetanse i landsdelen. Men et Universitet i Nordland vil også bidra til å gjøre Bodø og Nordland mer attraktiv, samtidig som det styrker landsdelens posisjon både nasjonalt og internasjonalt. Det samme gjelder Bodø Nye Kulturhus, som i tillegg til å gjøre Bodø til en mer attraktiv by, også vil nå et regionalt publikum. Samtidig vil det trekke til seg nasjonal og internasjonal kunst og kultur. På denne måten vil en styrke Nord-Norges nasjonale og internasjonale profil. Hovedsatsingene innenfor infrastruktur og tilrettelegging av nødvendige næringsarealer vil ikke bare styrke landsdelens nasjonale og internasjonale profil og muligheter, men også bidra til å gjøre det mer attraktivt og bo og drive næringsvirksomhet i nord. Dette vil også tiltrekke seg nasjonal og internasjonal kompetanse. I tillegg til en rammeavsetning til de ulike pilarene, er det også satt av konkrete beløp til frie midler innenfor hvert strategisk område. 7
8 Bedrifts- og bransjerettede prosjekt - Innovasjon Norge DA Bodø skal bidra til å styrke enkeltbedrifters og bransjers konkurransekraft, lønnsomhet, kompetanse og bidra til flere arbeidsplasser. Det er viktig både for Bodø-samfunnet, for Nordland og landsdelen at byens næringsliv er opptatt av innovasjon, nyskaping og utviklingsarbeid i egen bedrift. Dette for at bedriftene skal kunne være konkurransedyktig i et stadig mer globalt marked. Bedrifter som allerede jobber mot et nasjonalt og internasjonalt marked vet at konkurransen er sterk. For og lykkes må bedriften være blant de beste. Det er også viktig at bedrifter som opererer i det regionale og lokale markedet utvikler seg for å være forberedt på økt. Samarbeid og nettverk mellom bedrifter i samme bransje, eller samme verdikjede er spennende og kan bidra til nyskaping og vekst. Bodø og regionen har flere bransjer og næringer som er godt i gang i forhold til å bygge opp relasjoner, nettverk, kompetanse og samarbeidsprosjekter for videre vekst og utvikling. Sterke næringsklynger er viktig for å bygge kompetanse og sterke bedrifter. DA Bodø skal bidra til at flere næringsklynger og bransjer får muligheten til å lykkes. I tillegg til å bidra til vekst og utvikling i eksisterende bedrifter og bransjer, skal DA Bodø bidra til flere vellykkede nyetableringer i byen og regionen. Bodø har sannsynligvis alle de ressurser som skal til for at gode ideer kan resultere i vellykkede etableringer. Det er et sterkt ønske at gründere og eksisterende bedrifter får nødvendig støtte og hjelp fra virkemiddelapparatet slik at tidsbruken fra ide til vellykket etablering blir akkurat passe lang. De bedriftsrettede tiltakene må sees i sammenheng med de overordnede strategiske målsettingene for DA Bodø. 1. Økt kunnskap og kompetanse 2. Økt satsing på kultur, opplevelser og attraksjoner 3. Nasjonal og internasjonal posisjonering av Bodø og landsdelen. Bedriftsrettede muligheter Midlene fra DA Bodø gis som tilskudd til enkeltbedrifter eller grupper (bransjer). Det kan søkes om tilskudd til utviklingstiltak innen følgende kategorier: FoUoI (forskning og utvikling og innovasjon) prosjekter som inneholder utvikling av produkter, prosesser eller tjenester. Prosjekter som bidrar til å øke antall kunnskapsarbeidsplasser, eller som øker kunnskapsnivå og kompetanse både i og utenfor bedriftene. Bedrifter med entrepenørfokus, med fokus på barn og unge, og prosjekter som bidrar til at Bodø blir en av Norges mest nyskapende byer vil kunne få støtte. Opplæringstiltak/kompetanseheving rettet mot utviklingstiltak. Ordinære driftspregede tiltak kan ikke støttes. 8
9 SMB 12 -støtte til konsulentbistand og andre tjenester og aktiviteter. Gjelder kjøp av ekstern konsulentbistand som tilfører bedriften ny/forbedret kompetanse, deltakelse på messer og utstillinger. Kan kun gis til små og mellomstore bedrifter (SMB). Investeringer prosjekter koblet mot utviklingstiltak prioriteres. Tiltak og strategier Innovasjon Norge Innovasjon Norge tar et aktivt ansvar for å involvere aktuelle parter og med bruk av næringslivs- og bransjeorganisasjoner og kunnskapsorganisasjoner, slik at etablerte bedrifter og gründere får tilgang på best mulig informasjon om DA-ordningen og andre virkemidler. Innovasjon Norge hjelper til med å eksemplifisere muligheter og gi assistanse i søkerprosessene. I tillegg skal det vektlegges tiltak som fremmer utviklingstiltak i bedrifter og hever kompetansen innen prosjektgjennomføring. Avsetning bedrifts og bransjerettete prosjekt 2010 2011: 66 millioner (33 mill pr år) Avsetning bedrifts og bransjerettete prosjekt 2007 2013: 231 12 Bedrifter med mindre enn 250 ansatt/årsverk med en netto årlig omsetning lavere enn 50 millioner euro eller en balanse som ikke overstiger 43 millioner euro. 9
10 1. Kunnskap og kompetanse I kapitlet strategiske målsettinger er det redegjort for begrunnelsen og behovet for økt kunnskap og kompetanse i landsdelen. Kunnskap og kompetanse er selve navet i regjeringens nordområdesatsing. Dette er også bakgrunnen for at DA Bodø så sterkt prioriterer å bidra til etablering av Universitet i Nordland. At framtidas arbeidsstokk besitter rett kunnskap og kompetanse, er en forutsetning for videre økonomisk vekst og innovasjon Nordland. Dette representerer en særlig utfordring for Nordland fordi utdanningsnivået er lavere enn i resten av landet. Bare 26 prosent av befolkningen har høyere utdanning, mot 33 % i landet ellers. Den nasjonale andelen ventes å øke til over 40 % i 2025 13. Nordland har for få ingeniører og andre med realfagsutdanning, og mangler kompetanse innenfor samfunnsfag. I offentlig sektor vil særlig helse- og sosialfaglige utdannelse bli viktig i årene fremover. Det er spesielt viktig å rekruttere kvinner med høyere utdannelse, fordi kvinnene i for høy grad velger å bruke sin utdannelse utenfor landsdelen. Det må videre legges til rette for å integrere utenlandsk arbeidskraft i bedriftene. Det er viktig å stimulere til at flere barn og unge fatter interesse for naturvitenskapelige fag, noe som er etterspurt av nærings- og arbeidslivet i hele landsdelen. Satsing på Newton-rom i grunnskole og i videregående skole i Nordland, er eksempel på at realfagssatsingen i fylket blir tatt på alvor for å gjøre kommende generasjoner i stand til å videreutvikle fremtidas Nordland. Den høye frafallsprosenten i videregående skole i Nordland, særlig blant gutter på yrkesfag, representerer en spesiell utfordring både for næringslivet, videregående skole og høyere utdanning. Kanskje er grunnlaget tilstede for et større fellesprosjekt hvor høyere utdanning tar et større ansvar i forhold til utfordringene innen videregående skole. Videre har Nordland lav forsknings- og utviklingsandel (FoU) per innbygger. Dette henger sammen med at det genereres lite FoU-innsats i bedriftene, og at etterspørselen etter FoU fra næringslivet er lavere i Nordland enn i landet forøvrig. Instituttsektoren i Nordland er ikke spesielt sterk, og koblingen mellom høgskolene og næringslivet er generelt for svak. Derfor er det nødvendig å forsterke nettverket mellom Universitets- og høgskolesektoren og næringslivet. Dette vil igjen bidra til et mer attraktivt arbeidsmarked, noe som er helt avgjørende for at Nordland skal kunne hevde seg i konkurransen om arbeidskraft, nasjonalt og internasjonalt. Nordland er avhengig av gründere med innovative ideer og ambisjoner om å etablere egne bedrifter. Det er viktig å stimulere til en ytterligere forsterket entreprenørskapskultur i utdanningen fra barnehage til universitetsnivå. Hele Nordland må samarbeide om å frembringe innovasjoner som er kommersialiserbare i et globalt marked. Forskningsbasert og kommersiell kunnskap er viktig i denne sammenheng og forsknings- og utviklingsaktørene vil ha en nøkkelrolle i en slik prosess. Frie midler kunnskap og kompetanse Frie DA-midler skal bidra til å oppfylle den strategiske målsettingen kunnskap og kompetanse. I tillegg skal midlene bygge opp under pilaren Universitetet i Nordland, som er en større satsing 13 Kilde: www.ssb.no/emner/06/90/rapp_200829 10
11 med stor samfunnsmessig nytte som gir store næringsmessige ringvirkninger av varig verdi. Realisering av Universitet i Nordland vil øke kunnskaps- og kompetansenivået i hele Nord-Norge. DA Bodø vil prioritere: FoU-prosjekter mellom institusjon og næringsklynger/aktører Samarbeidsprosjekter som kan bidra til å fremme synergi mellom de tre utdanningsinstitusjonene i Nordland, samt prosjekter som kan bidra til å redusere frafallet i videregående skole Infrastruktur innen marin økologi og miljøovervåkning i tilknytning til olje- og gassvirksomhet utenfor landsdelen Utviklingsprosjekter med entreprenør-, nyskapings-, og real og samfunnsfagsfokus, herunder etablering av infrastruktur. Avsetning til frie midler kunnskap og kompetanse 2010 2011: 50 mill. (25 mill pr år) Pilar kunnskap og kompetanse: Universitet i Nordland Nordlandsutvalget som har arbeidet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet leverte sin innstilling 27.januar 2010. Her foreslås endringer i måten høyere utdanning i Nordland er organisert og styrt på. Utvalget mener det er behov for sterkere styring og samordning av utdanningstilbudene i fylket, både på grunn av manglende overordnet perspektiv på behovene i næringslivet, i offentlig sektor og for den enkelte innbygger, og på grunn av usunn konkurranse mellom høyskolene. Utvalget peker på behovet for å utvikle desentraliserte tilbud for og nå bestemte målgrupper og sikre kompetanseheving, og foreslår derfor at de tre høyskolene fusjoneres. Samtidig etableres en ny arbeidsdeling mellom institusjonene. Høgskolen i Bodø har gjennom de siste årene satset målbevisst på oppbygging av fagmiljøer som er akkreditert til å gi doktorgradsutdanning. Søknad om endret institusjonsstatus til Universitetet i Nordland er sendt. Når søknaden er godkjent vil det gi en helt annen faglig autonomi. Erfaringene så langt er at mulighetene til egengodkjenning av studier på masternivå gir en helt ny mulighet til samarbeid så vel nasjonalt som internasjonalt. Samtidig gir det en mulighet til å delta i andre markeder enn det som har vært vanlig for de statlige høgskolene. Det kan her for eksempel vises til både fellesgrader og MBA-studier sammen med russiske institusjoner, MBA i helseledelse, og fellesgraden med Kosice i Slovakia om veterinærstudiet. Disse studiene har utvilsomt ført noe nytt inn i det nordnorske utdanningslandskapet, og representerer en tilførsel av nye tilbud på den nasjonale arenaen. En av landsdelens store utfordringer er nettopp å øke tilbøyeligheten til å studere i nord. Det kan løses ved å etablere tilbud som kan rekruttere både nasjonalt og internasjonalt. Dette har vært Høgskolen i Bodøs strategi gjennom de siste årene, og gjennom rekrutteringen til master- og Phdstudier ser man at arbeidet har vært viktig og riktig. Med endret status vil universitetet også kunne respondere raskere på utdanningsområder hvor en har tilstrekkelig kompetanse, enten alene eller sammen med andre institusjoner. Avsetning til Universitet 2010 2011: Avsetning Universitetet 2007 1013 14,4 mill (7,2 mill pr år) 50 mill 11
12 2. Kultur, opplevelser og attraksjon Kunst, kultur, fritidstilbud og opplevelser er sentralt for menneskers livskvalitet og levekår. I tillegg til attraktive arbeidsplasser, er slike tilbud avgjørende for å beholde særlige unge, kompetente mennesker i landsdelen, samtidig som det stimulerer nye grupper til i flytte nordover. Den nordlige landsdelen har ikke hatt den samme sterke veksten innen kulturnæringene som andre deler av landet. Tilretteleggelse av et variert kultur og opplevelsestilbud vil derfor være en av grunnpilarene i den videre utviklingen av Nordlandssamfunnet. Som fylkeshovedstad, og en av de største byene i landsdelen, er det viktig at Bodø videreutvikler sine tilbud innen kultur, opplevelser og attraksjoner både for befolkningen og for tilreisende. Kultur- og opplevelsesnæringene er også viktige arbeidsplasser med stort potensiale for nyetableringer. Regionen har spesielt muligheter til å ta en sentral rolle i forhold til satsinger innenfor visuell kunst og film. Det er behov for å motivere til samarbeid mellom kunst, kultur og reiseliv, legge til rette for kunstnere som ønsker å bosette seg og etablere seg i Nord-Norge, og motivere for tilbakestrømsprosjekter. Bodø Nye Kulturhus er DA Bodøs Pilar for å nå denne målsettingen. I tillegg ønsker DA Bodø å støtte tiltak som gjør byen og regionen mer attraktiv for innbyggere og næringsliv. Det ligger et stort verdiskapingspotensiale i et samarbeid mellom ulike aktører. Det er viktig å kunne stimulere til at slikt samarbeid finner sted som et grunnlag for nyskaping og nyetableringer som kan ha synergi ut over prosjektene selv. Frie midler kultur, opplevelser og attraksjon DA Bodø vil støtte prosjekter som tilrettelegger for næringsutvikling og verdiskaping innenfor kunst, kultur og idrett og som gir virkning for byen og regionen. Det skal samtidig jobbes systematisk for å stryke reiselivet, samt utvikle eksisterende og nye opplevelses- og servicetilbud. Regjeringens nordområdestrategi, og de nasjonale satsinger og kompetansemiljøer i Bodø, styrker og underbygger de lokale og regionale utviklingsstrategier for vekst basert på kultur og opplevelser. DA Bodø vil prioritere: Infrastruktur og nye arenaer for kultur og opplevelsesnæringer. Kompetanse- og nettverksbygging i og mellom bedrifter og bransjer. Samarbeidstiltak mellom kompetanse- og forskningsinstitusjoner og næringslivet. Tiltak som bedrer rammebetingelsene og tilrettelegger for nye etableringer. Nye nasjonale og internasjonale arrangement som profilerer Bodø, regionen og landsdelen. Tydeliggjøre reisemålet Bodø og regionen rundt som et attraktivt reisemål. Utvikling av helhetlige opplevelser i Bodø og regionalt. Både frivillig sektor, privat og offentlig virksomhet kan søke om støtte. Avsetning frie midler kultur, opplevelser og attraksjon 2010 2011: 10 millioner per år. 12
13 Pilar kultur, opplevelser og attraksjon: Bodø Nye Kulturhus Gjennom realisering av Bodø Nye Kulturhus vil landsdelen og regionen få et løft i forhold til infrastruktur for kulturell virksomhet. Den nordligste landsdelen vil gjennom denne etableringen få en ny arena egnet for større nasjonale og internasjonale arrangement. Det nye kulturhuset vil fylle mange funksjoner, både som arena for kulturformidling, og i forhold til konferanse- og opplevelsesnæringene. Etableringen av det nye kulturkvartalet med moderne bibliotek og kulturhus vil kunne få stor betydning, ikke bare for utviklingen av kunstneriske og kulturelle aktiviteter, men også for de kulturbaserte næringene i regionen. Bodø Nye Kulturhus skal være et konsert- og teaterhus av høy standard med to scener. Det skal være et flerbrukshus for ulike sceniske framføringer som teater, show, opera, dans/ ballett, og ulike konsertformat som orkestermusikk, kor- og korpsmusikk. Lokalene skal også gi muligheter for filmfremvising, møter og konferanser. Bodø Nye Kulturhus skal være et bygg som tilfredsstiller dagens og fremtidens behov for utøvere både i øving og formidling, for publikum og øvrige brukere, og for ansatte. Bodø Nye Kulturhus skal ha større kapasitet enn dagens løsning, noe som gir flere forestillinger og større tilbud til befolkningen. Realisering av bygget skal være med på å skape et aktivt bysentrum og en attraktiv fylkeshovedstad. Antall besøkende per år vil øke sterkt, noe som vil gi synergieffekter for virksomheter i området. Bodø Nye Kulturhus vil gi betydelige samfunnsmessige og næringsmessige merverdier til Bodø, og vil medføre betydelig forbedring for utøverne, både hva gjelder øving og muligheter for fremføring. Dette åpner muligheten for flere faste ensembler i Bodø, både innenfor musikk, dans og drama. Gode kunst- og kulturtilbud er viktige kvaliteter for folk flest. Bodø blir en bedre by og bo i. Et rikt kulturliv er viktig for studentene og dette vil gjøre Bodø til et godt studiested. Avsetning Bodø Nye Kulturhus 2010 2011: 52,8 mill (26,4 mill pr år) Avsetning Bodø Nye Kulturhus 2007 2013: 200 mill 13
14 3. Nasjonal og internasjonal posisjonering Bodø er i dag innfallsport og brohode til Nordområdene. Landsdelens nest største bysamfunn har et sterkt kompetansemiljø, og er et kommunikasjonsmessig knutepunkt med kobling til det nasjonale stamnettet for vei, båt, bane og fly. Bodø er det viktigste omlastingspunktet mellom jernbane og båttransport, og er et logistikknutepunkt som betjener omlandet i Salten og resten av landsdelen langs kysten helt nord til Svalbard. Byen har ett av landets mest komplette pelagiske næringsklynge og havn. Luftfartsmiljøet er solid og forsvaret har en markant tilstedeværelse. I Bodø ligger alt til rette for å løse nasjonale og internasjonale oppgaver innenfor områder som reiseliv, kultur og opplevelser, utnyttelse av naturressursene i havet, kompetanseintensiv tjenesteyting og forsvar og sikring av landets interesser i Nordområdet. Dette utgangspunktet for DA programmets strategiske mål om nasjonal og internasjonal posisjonering har flere konsekvenser: Lokalt og regionalt næringsliv som har ambisjoner om å satse nasjonalt og internasjonalt må gis muligheter til dette. Det vil være avgjørende for fortsatt økonomisk vekst og krever tilgang på kompetanse, kapital, utviklingsmidler og infrastruktur. Bodø og nordlandssamfunnet må ta sin rettmessige plass innenfor de oppgaver som skal løses nasjonalt og internasjonalt og i et nordområdeperspektiv, enten det gjelder kompetanseutvikling, forvaltning, transport/logistikk eller utnyttelse av naturgitte eller geografiske ressurser og muligheter. Nordland og Bodø må bli synlig og kjent nasjonalt og internasjonalt, for på denne måten å tiltrekke seg private og offentlige virksomheter og relevant arbeidskraft. I Utviklingsprogram Nordland (2008-2011) heter det at Bodøs rolle som fylkessenter må styrkes slik at byen i større grad kan ta på seg lands- og landsdelsdekkende oppgaver. En sterk og synlig fylkeshovedstad, som samtidig fungerer som møtested, arena, kompetanseleverandør og serviceog kommunikasjonssenter er en forutsetning for at resten av fylket og til dels landsdelen skal lykkes med en nasjonal og internasjonal posisjonering. Bodø har en rekke regionale, landsdels- og nasjonale funksjoner som gir basis for en sterkere posisjonering. Videre har Bodø størrelse, vekstkraft og en bredde i tilbud og omdømme som bidrar til synlighet og rekrutteringskraft. For resten av fylket (og landsdelen) må det anses som et fortrinn at man har nærhet til en fylkeshovedstad med en sterk rolle både nasjonalt og internasjonalt. Innenfor denne strategiske målsettingen, er det lagt inn to pilarer som i hovedsak handler om å videreutvikle fysisk infrastruktur for bedre å ivareta viktige nasjonale funksjoner og effektive kommunikasjonsløsninger. Disse forsterker i stor grad Bodøs rolle som kommunikasjonsknutepunkt for byen og landsdelen. Videre er det lagt inn frie midler i form av bedriftsrettede midler gjennom Innovasjon Norge og utviklingsprosjekt gjennom DA Bodø. 14
15 Frie midler DA Bodø kan støtte prosjekter som bidrar til å posisjonere Bodø og Nordland nasjonalt og internasjonalt, som kan komme næringsliv og samfunnsliv direkte eller indirekte til nytte, som bidrar til å utløse eksterne ressurser til byutvikling og som gir næringsmessige ringvirkninger av varig verdi. Fra tidligere er det gitt DA-støtte både til Bodøs deltakelse i Nord-Norges EU-kontor i Brussel, samt til Næringslivets EU-kontor hos NHO Nordland. Videre støttes profil- og omdømmeprogrammet Bodø i Vinden, og det er satt av midler til et fond for utvikling av direkte flyruter mellom Bodø og utlandet. DA Bodø vil prioritere: Fellesprosjekter med internasjonalt perspektiv, der næringslivet både i og utenfor Bodø er involvert som partnere. Prioritet gis til land, markeder og bransjer som omfattes av en nasjonal satsing, herunder Kina og Russland, samt områder hvor næringsliv, forskning og utdanning i Bodø i dag står sterkt. Dette vil bidra til å utvikle fylkeshovedstaden som en internasjonal by med sterkere rekrutteringskraft internasjonalt. Prosjekter som kan ha betydning for å styrke Bodø som flybyen i Norge, og som kan bidra til å oppgradere Bodø Lufthavn for å styrke utviklingen av Bodø som destinasjon og knutepunkt for sivil luftfart. Nordområdesatsing med utvikling av spesifikke funksjoner, kompetanseområder og arrangementer i Bodø. Petroleumssektoren, for å utvikle funksjoner som sikrer en større verdiskaping og regionale ringvirkninger av petroleumsnæringen. Transport og logistikk, med bedre transportløsninger til, fra og gjennom Bodø. Omdømmebygging. Forsvar, for å sikre viktige nasjonale forsvarsfunksjoner i et nordområdeperspektiv. Sentrumsutvikling med tanke på å utvikle fylkeshovedstaden til et bedre reisemål og møteplass for fylkets befolkning, og til en mer velfungerende portal for turister til resten av fylket. Nasjonale og internasjonale arrangementer som setter Bodø og fylket på kartet. Dette er også satsinger som er i tråd med konklusjonene fra spørreundersøkelsen i 2009 der innbyggerne i Nordland vektlegger behovet for økt nasjonal og internasjonal posisjonering av Bodø som fylkeshovedstad for Nordland. Avsetning frie midler nasjonal og internasjonal posisjonering 2010-2011: 40 mill (20 mill pr år) Pilarer nasjonal og internasjonal posisjonering: 1. Utviklingsprogrammet Byen og havna I grensesjiktet mellom by og havn ligger det utviklingsbehov i form av forbedring av stamnettshavnas logistikkfunksjoner (videreføring av Nordlandsbanen på kjøl), tilrettelegging av infrastruktur for næringslivet (spesielt for den nasjonale og internasjonale pelagiske flåten), etablering av nye næringsarealer og tilgang på steinmasser. 15
16 DA-midlene skal gi varige effekter for næringslivet, og videre vekst i Bodøs næringsliv fordrer tilgang på relevante næringsarealer. Bodø har i dag mangel på næringsarealer. En av de sentrale oppgavene for utviklingsprogrammet byen og havna, er nettopp å planavklare og utvikle nye næringsarealer på henholdsvis Lille Hjartøy og Kvalvikodden, samt å forbedre infrastruktur på blant annet Valen/Burøya og Rønvikleira. Tilgang til Lille Hjartøy gir dessuten et bynært steinbrudd som vil gi en klar kostnadsbesparelse i forbindelse med utbyggingsprosjekter for næringslivet. Videreutviklingen av Bodø nasjonalhavn er en krevende byutviklingsoppgave som må tas i flere trinn og over tid. Det foreligger en konkret beskrivelse, vedtatt av Bodø bystyre, om hvordan DAmidler planleggs brukt inn i dette byutviklingsprogrammet. Avsetning Byen og havna 2010 2011: Avsetning Byen og havna 2007 2013 35 mill (17,5 mill pr år) 100 mill 2. Tunnel gjennom Tjernfjell Riksvei 77 er en av tre viktige tverrforbindelser mellom Nordland og Sverige. For næringsliv både i Salten, Lofoten, Vesterålen og Harstad-området, representerer vegen korteste og raskeste vei til sentrale knutepunkter i Sverige og videre til Europa. Passering av Tjernfjellet representerer i dag et sikkerhets- og framkommelighetsproblem som ikke gjør denne transportveien konkurransedyktig. En aktuell løsning er en 2,4 kilometer lang tunnel gjennom Tjernfjellet. Kostnadene til dette er stipulert til mellom 200 og 300 millioner kroner. Statens Vegvesen region Nord har foreslått 40 millioner kroner til dette prosjektet, hentet fra den uspesifiserte investeringsrammen som de selv kan prioritere innenfor. Det er uttalt vilje både fra tidligere samferdselsminister Liv Signe Navarsete og fra Nordlandspolitikere til å bidra til realisering av tunnel gjennom Tjernfjellet ved å finne synergier i forbindelse med opprustning av E6 Borkamo Sørelv. DA Bodø forutsetter på denne bakgrunn av bruk av DA-midler til tunnel gjennom Tjernfjell vil utløse både statlige og fylkeskommunale midler til prosjektet, også fordi masseuttak fra Tjernfjell vil kunne brukes til utbedring av E6 som beskrevet over. Avsetning Tjernfjell 2010 2011: 25 mill (12,5 mill pr år) Avsetning Tjernfjell 2010 2013: 50 16
17 Organisering og forvaltning 15 DA Bodø er et partnerskap mellom næringslivet i Bodø, Bodø kommune, Høgskolen i Bodø/FoUmiljøet og Nordland fylkeskommune. Organiseringen/forvaltningen av partnerskapet reguleres gjennom vedtektene (se www.dabodo.no). Organiseringen skal bidra til å ivareta regjeringens krav til at: kompensasjonsmidlene skal bygge på økt folkevalgt styre og ansvar gjennom fylkeskommunen det skal være et klart skille mellom det strategiske og operative ansvaret for bruken av midlene Innovasjon Norge skal brukes som operatør for de bedriftsrettede utviklingstiltakene (innenfor statsstøtteregelverket) det skal sikres bred brukermedvirkning fra viktige samfunnsaktører organisasjonen er proaktiv for å bidra til at målene i programmet nås og som veileder for støttemottakere og potensielle søkere. Organisasjonen er definert som et prosjekt i Nordland fylkeskommune. Fylkesrådet og Fylkestinget: Fylkesrådet vedtar det årlige handlingsprogrammet og programmene for pilarene. Fylkesrådet delegerer oppgaver og ansvar til Programrådet, Programstyret, Innovasjon Norge og sekretariatet for DA Bodø. Fylkestinget holdes orientert om DA Bodø gjennom fremlegg av handlingsplanen i desember-tinget og rapportering på bruken av midlene i juni-tinget. 16 Programrådet: I forbindelse med det strategiske arbeidet for bruken av midlene er det opprettet et programråd sammensatt av 11 personer. 6 personer representerer næringslivet, 2 personer kommer fra Bodø kommune og 2 personer fra Nordland fylkeskommune, samt 1 person representerer Høgskolen i Bodø. Programrådet har til oppgave å sammenfatte innspill/planmaterialet fra de ulike programutvalgene og levere forslag til årlige handlingsplaner til Fylkesrådet. Her skal også forslag til fordeling av midler på de ulike strategiske områdene 17 framgå. Programutvalg: For å sikre bred brukermedvirkning i det strategiske utviklingsarbeidet er det opprettet programutvalg for hver av de 7 delprogrammene. Utvalgene består av 7 personer og er sammensatt av 4 personer utnevnt av næringslivet og 3 personer fra hhv Nordland fylkeskommune, Bodø kommune og Høgskolen i Bodø. Programutvalgene fremmer forslag til mål, strategier, tiltak og prioriteringer for sine delprogram til programrådet. Programstyret: 15 Under revisjon 17
18 Det er opprettet et selvstendig programstyre med 7 representanter. Styret er sammensatt av 2 fra Fylkesrådet, 2 folkevalgte fra Bodø kommune og 3 personer fra næringslivet. Programstyrets leder velges av Fylkesrådet. Nestleder skal komme fra næringslivet. Nestleder velges av styret. Programstyret skal iverksette årlige handlingsprogram, vedtatt av fylkesrådet, med mål, programstruktur og fordeling av midler. Programstyret skal ha det operative ansvaret for bevilgningsvedtakene utenfor statsstøtteregleverket (utviklingsprosjektene). Innovasjon Norge Innovasjon Norge, Nordland har ansvaret for forvaltningen av de bedriftsrettede midlene. Søknader fra enkeltbedrifter og bransjer (grupper av bedrifter) sendes til Innovasjon Norge. Sekretariatet for DA Bodø: Sekretariatet forbereder saker for fylkesrådet, programrådet og programstyret. Sekretariatet er organisert under Nærings- og utviklingsavdelingen i Nordland fylkeskommune. Klageorgan I 6 i DA Bodøs vedtekter vises det til klageadgang for de som har søkt midler fra DA Bodø: I de tilfeller programstyret fatter vedtak i bevilgningssaker har part (ene) adgang til å påklage vedtaket etter reglene i forvaltningslovens 28, 2. ledd. Klageinstans er fylkeskommunens klagenemd, supplert med ett medlem fra Bodø kommune. Klagesaker behandles av programstyret før den videresendes klagenemnda. For klage over saker som er behandlet i Innovasjon Norge gjelder egne regler. Prosessen for revidering av handlingsplan for 2010-2011 Arbeidet med revidering av Handlingsplanen for 2010 2011 har vært gjennomført i perioden januar- juni 2010. Det har vært avholdet tre møter, hvorav ett med eksterne innledere, med Programrådets og Programstyrets medlemmer med vararepresentanter. I tillegg har vært avholdt ett møte hvor Programutvalgene deltok i tillegg til Programråd og Programstyre med varamedlemmer. Det har også vært avholdt et møte med representanter for Nordland fylkeskommune. Den foreliggende handlingsplan ble endelig behandlet i Programrådet 29. mai 2010. 18