Strandryddeaksjon Ytre Søre 16. april -7. mai 2012 20.08.2012 Kommunikasjonsansvarleg SSR Gunhild Solberg
INNHALD Innhald... 2 Strandryddeaksjon 2012... 3 Innledning... 3 Kva er strandrydddagen?... 3 Kva inneheld denne rapporten?... 4 Lokal aksjon... 4 Samarbeidsprosjekt... 4 Informasjon og marknadsføring... 5 Deltaking... 7 Registrering av funn... 7 Haldningsskapande arbeid... 7 Tilbakemeldingar... 8 Økonomi... 8 Nasjonal aksjon... 9 Deltaking... 9 Funn... 9 Konklusjonar... 10 Strandryddeaksjon 2013?... 10 Kjelder... 10 2
STRANDRYDDEAKSJON 2012 INNLEDNING Marin Forsøpling er eit global problem. Havet har blitt brukt som søppelplass gjennom fleire hundre år. I nyare tid har marin forsøpling blitt eit aukande problem. Det er tre hovudgrunnar til dette: Vi er fleire innbyggjarar på jorda, kvar enkelt av oss produserar meir avfall og typen søppel har endra seg. Den nasjonale Strandryddedagen blei arrangert for andre gang, 5. mai 2012 i regi av Hold Norge Rent. På Ytre Søre har det vore rydda strender i alle år, men det er første gong vi tar del i den nasjonale aksjonen. Etter ønskjer frå innbyggjarane i vårt område utvida vi perioden slik at ein kunne begynne å rydde rett etter påske. Strandryddeaksjonen i SSR-området blei difor gjennomført i perioden 16. april- 7. mai. Foto: Ivrige strandryddarar frå Hjørungavåg skule KVA ER STRANDRYDDDAGEN? Den nasjonale strandryddedagen er eit viktig ledd i å gjere befolkning og fagfolk bevisst på miljøtrusselen marin forsøpling, og ikkje minst å dokumentere avfallet. Dokumentasjonen bidrar til å auke kunnskapen om kva det marine avfallet består av og spreiinga av avfallet i og ved havet, slik at det blir mogleg å jobbe meir effektivt mot forsøplingskjeldene. Tala er viktige med tanke på forsking og kan brukast til kommunikasjon og haldningsskapande arbeid. Strandryddedagen er også ein dugnad for å gjere det meir trivelig langs den vakre kystlinja vår. 3
KVA INNEHELD DENNE RAPPORTEN? Denne rapporten er utarbeidd av SSR og gir ei oppsummering av strandryddeaksjonen i vårt område. Det er også henta materiale og tal frå den nasjonale rapporten om Strandryddedagen 2012 som Hold Norge Rent står bak. Alle ryddeaksjonane som blei gjennomført i vårt område er ikkje registrert i den nasjonale rapporten slik at det er avvik mellom det offisielle tala for våre kommunar og dei du finn i denne rapporten. LOKAL AKSJON SAMARBEIDSPROSJEKT SSR var initiativtakar i aksjonen og inviterte med seg dei fire eigarkommunane Herøy, Hareid, Sande og Ulstein. Kommunane var positive til å vere med på å samarbeide om ein slik aksjon. SSR er eit interkommunalt renovasjonsselskap og har i utgangspunktet ikkje ansvar for å samle inn eller dekkje kostnadane for å rydde opp herreløst avfall, den kategorien marint avfall høyrer til. SSR hadde likevel eit ønskje om å bidra til å setje i gong ryddeaksjonen. Det er mykje ein kan få til ved å samarbeide, og det er mykje god dugnadsånd på Ytre Søre. SSR hadde ansvaret for kommunikasjon, invitasjon til lag og foreiningar, dele ut sekker og skjema til servicekontora i kommunane, samt ta imot avfallet kostnadsfritt. Kommunane hadde ansvaret for transporten av avfallet og registrering av aksjonar, utdeling av sekker og skjema til ryddarane. Foto: Andreas Kvalsund ryddar med Herøy Janitsjar 4
INFORMASJON OG MARKNADSFØRING Kommunikasjonsstrategien i samband med strandryddeaksjonen hadde sitt utgangspunkt i at det ikkje var avsett store beløp til informasjon og kommunikasjon. Det blei sendt ut invitasjon til å vere med på strandryddeaksjonen til alle lag og foreiningar i vårt område som er registrert i Brønnøysundregisteret. I tillegg blei det lagt ut informasjon på SSR og kommunane sine heimesider, avisoppslag, og alle barneskulane blei invitert til å delta. SSR sin Facebookside blei også brukt til å spreie informasjon om aksjonen. Framside på brosjyren som blei sendt ut. Presseomtale og skulebesøk: Vestlandsnytt Vikebladet Sunnmørsposten Skulebesøk 4 oppslag 5 oppslag 1 notis 3 stk (Gursken, Hjørungavåg og Bigset) 5
Super innsats frå Søre Sunnmøre mottak 6
DELTAKING I tabellen under er det ein oversikt over strandryddeaksjonen 2012. Tala er henta frå registreringsskjema som blei levert inn saman med avfallet. Det er ikkje alle skjema som er fullstendig fylt ut slik at tala berre er ein indikasjon på omfanget av aksjonen. Oversikt kommunane Aksjonar Antall i ryddelag Vekt (kg) Meter rydda Antall sekker Ulstein 15 93 3280 2465 105 Hareid 3 89 1420 1750 50 Sande 8 47 1150 4780 36 Herøy 20 238 3290 1700 182 SUM alle kommunar 46 467 9140 10695 373 Herøy er den kommunen med størst deltaking i aksjonen når ein ser på aksjonar og talet personar som er registrert. Sande kommune er den kommunen som har rydda flest meter strand. Ulstein og Herøy har levert flest og ca like mange kilo. REGISTRERING AV FUNN 60-80% av det marine avfallet kjem frå land. Søppel av plast blir seinare brote ned i havet enn på land på grunn av redusert UV-stråling og lågare temperaturar. Det kan difor ta opp til 500 år å bryte ned ei eingongsbleie. Ved ei undersøking gjennomført i 2009 fant ein i Nordsjøen 600-1400 gjenstandar per 100 m strandlinje, som er blant dei høgste tala I Europa. Meir dokumentasjon og kunnskap om det marine avfallet er viktig for å kunne setje i gong dei riktige tiltaka mot denne miljøtrusselen. Eit av måla for aksjonen er å bidra til denne dokumentasjonen For å kunne levere inn avfallet kostnadsfritt låg det difor eit krav om at ryddarane skulle fylle ut og levere inn eit detaljert skjema. Skjemaet som blei brukt er det same skjemaet som blir brukt på den nasjonale Strandryddedagen. Skjemaet er detaljert og det var ikkje alle ryddarane som såg nytta eller tok seg tid til å fylle ut skjemaet. Ved ein eventuell aksjon neste år er det viktig å fokusere meir på å motivere og forklare nytta av å fylle ut skjemaet viss ein skal lukkast med å få meir korrekte data, og få rett informasjon om kva for slags avfall som ligg i fjøra. Også i rapporten frå Hold Norge Rent er konklusjonen at den største utfordringa for neste års aksjon er at det er behov for betre instruksjon om korleis skjemaet skal fyllast ut, og informere betre om kvifor det er viktig å bruke tid på å fylle ut skjemaet. Meir fakta om marint avfall og funn frå årets aksjon kan ein lese i den nasjonale rapporten til Hold Norge Rent. (ryddenstrand.no) HALDNINGSSKAPANDE ARBEID 75% av det marine avfallet er plastprodukt. Dei økologiske konsekvensane av forsøplinga er at fuglar og dyr får i seg plastikk når dei leitar etter mat. Dette fører til at dei blir kvelt, skada og mistar evna til å fordøye mat. Anna marint søppel som til dømes garn gjer at dyr blir kvelt, drukna eller deformert eller skada slik at dei ikkje klarar å skaffe seg mat. Over 1 000 000 sjøfugl og over 100 000 marine pattedyr og eit ukjent tal fisk døyr kvart år på grunn av søppel I havet. 7
Dette er informasjon som vi ønskjer å gje vidare til barn og unge slik at dei kan vite noko om konsekvensane av at vi kastar avfall frå oss i naturen. I samband med strandryddeaksjonen blei det i regi av SSR sendt ut eit tilbod til alle barneskulane om at ein representant frå selskapet kunne kome å informere om marint avfall og konsekvensane for dyr og menneske av marin forsøpling. Foto: Ein fin gjeng på Gursken skule Det var tre skular som takka ja til dette tilbodet, Hjørungavåg skule, Bigset skule og Gursken oppvekstsenter. Hjørungavåg skule og Bigset skule gjorde også ein stor innsats med å rydde strender. Det same gjorde Hareid skule og Moltu skule TILBAKEMELDINGAR Det har i det store og heile vore positive reaksjonar på aksjonen. Vi fekk tilbakemelding frå ein grunneigar på Hareid at han ikkje blei varsla om aksjonen, og at ryddarane hadde teke med seg eigedelar som ikkje var avfall. Dette er beklageleg og det vil vere meir fokus på dette neste år ved ein eventuell ny aksjon. Vi har fått nokre tilbakemeldingar om at det er vanskeleg å få med seg folk til å vere med å rydde, det er også kome innspel på at aksjonen kom for tett innpå Rusken aksjonen som mange skular er involvert i. Elles har vi fått innspel om at ein ved ein seinare aksjon i større grad bør arbeide for å skape engasjement heilt i toppen av politikken, eit slikt engasjement kan få ein positiv smitteeffekt utover i befolkninga. ØKONOMI Strandryddeaksjonen Brosjyre+ porto 6950,- Sekker 12906,- Levert avfall til videre handsaming (estimat) 8016,- Sum 27872,- Rekneskapen syner at Strandryddeaksjonen 2012 hadde ei kostnad på ca kr 28000,-. Arbeidstimar hos SSR, på servicekontora og kommunen sin transport av avfallet er ikkje inkludert. SSR har lagt ned nokre dagsverk på aksjonen, samt at dei ulike kommunane har teke imot og registrert ryddarane, samt transportert avfallet for 8
ein del av aksjonane. Dei fleste av ryddarane leverte avfallet direkte til SSR. Leine Krins Grendalag hadde ein stor aksjon der Herøy kommune leigde container for å transportere avfallet. Elles var det kommunegartnaren i Hareid som transporterte avfallet frå dei tre skuleaksjonane i Hareid Kommune. NASJONAL AKSJON DELTAKING Totaloversikt- heile landet Totaloversikt Sumtall 2012 Sumtal 2011 Antall personer som rydda 5147 1978 Strekning rydda (meter) 225 495 100546 Antall Sekker rydda 4174 1242 Ca. vekt på avfallet 79 182 kg 18 863 kg Kor lang tid blei brukt 960 timer 391,5 timer Hold Norge Rent har gjennom Strandryddedagen, konferansar og seminar, samt å vere til stades i media bidrege til at 1/3 av befolkninga no veit om Strandryddedagen og kva marin forsøpling er. Målet for årets aksjon var å doble alle tala frå 2011, det blei nådd, og ein kan i den forstand seie at den nasjonale Strandryddedagen 2012 var ein suksess. FUNN I 2012 var det mogleg å registrere funn i 51 fastsette kategoriar. Det totale talet objekt for 2012 er 140 260. Ei oppsummering av funna for 2012 syner at: Plast framleis er det største utfordringa Ein vesentleg del av det marine avfallet stammar frå fiske og fiskerinæring Stor gjenstandar og farleg avfall blir framleis dumpa langs kysten I noen tilfeller har ein funne døde dyr som det kan sjå ut som har døydd pga marin forsøpling. Fritidsrelatert avfall, som drikkeflasker og eingongsbestikk kjem høgt på lista over funn. Det er eit behov for haldningsskapande kampanjar som vil betre folks vanar i det daglege. Nasjonalt topp 10- funn Type gjenstand Sum 2012 Sum 2011 1. Udefinerbare plastbiter 40 202 8813 2. Tau (under 50 cm) 14719 5664 3. Isopor 14260 2799 9
4. Korker (Plast og metall) 9807 5445 5. Plastposer 6417 2783 6. Drikkeflasker (plast) 5723 1888 7. Tau (over 50 cm) 4812 2299 8. Sigarett/filter 3913 2993 9. Pakkebånd/strips 3343 2812 10. Matemballasje/ takeaway 2906 854 KONKLUSJONAR Tusen takk til alle som brukte av fritida si på å gjere ein viktig innsats! Mange strender har blitt reinare og trivelegare, det er vi glade for. Strandryddeaksjonen 2012 på Ytre Søre var vellukka. Tilbakemeldingane frå kommunane er positive og det er gitt signal om at det ein ønskjer å arrangere ein tilsvarande aksjon i 2013. Nokre erfaringar har vi gjort oss: - Det er viktig med ei samarbeid med grunneigar når ein skal rydde på privat grunn. - Sosiale medium kan brukast meir aktivt, til dømes med ein Facebookinvitasjon - Meir blest om Strandryddedagen bør vere eit mål: o Samle seg om ein aksjonsdag som blir markert litt ekstra. o Engasjere den politiske leiinga for å få omtale og blest. - For nokre av skulane krasjar strandryddinga med rusken aksjonen. - Invitere næringslivet til å vere med på laget. - Større fokus på å motivere og forklare nytta av å fylle ut registreringsskjemaet. STRANDRYDDEAKSJON 2013? Det er positive signal frå eigarkommunane vedrørande ein ny aksjon i 2013. I desse tider arbeidast det på nasjonalt plan med ein ny stortingsmelding om avfall. Her vil utfordringa med marint avfall vere eit tema. Kven som skal ha ansvaret for å rydde opp marint avfall, og kven som skal betale oppryddinga er eit tema som sannsynleg vil vere diskutert i stortingmeldinga som skal behandlast i stortinget våren 2013. SSR vil følgje med i utviklinga på dette området. KJELDER Deler av rapporten inneheld informasjon frå den nasjonale rapporten om Strandryddedagen 2012. Heile rapporten ligg på www.ryddenstrand.no. 10