Nasjonalt senter for telemedisin Universitetssykehuset Nord-Norge Teledialyse KOM I GANG, en håndbok for brukere av teledialyse
Forord Kom i gang er en serie med informasjonspakker som utgis av Nasjonalt senter for telemedisin (NST).Serien inneholder korte brosjyrer og håndbøker for helsepersonell og andre som ønsker å ta i bruk telemedisin. Kom i gang er utarbeidet for å formidle informasjon om hvordan den enkelte bruker (legekontor, legesenter, sykehusavdeling m.v.) kan ta i bruk den konkrete telemedisinske løsningen. Serien finnes tilgjengelig enten i papirformat eller du kan gå inn på vår hjemmeside og lese dem der. NST har status som nasjonalt kompetansesenter og skal levere forskning, utvikling og rådgivning innen telemedisin.senteret er lokalisert ved Universitetssykehuset Nord- Norge (UNN).NST har gjennom egne og andres prosjekter og virksomhet samlet en del erfaringer med hensyn til å ta i bruk av telemedisin.innholdet i informasjonspakkene er altså utarbeidet både på bakgrunn av NSTs erfaringer med utvikling og drift av tjenestene, og annen tilgjengelig forskning og dokumentasjon på feltet.disse erfaringene ønsker vi å dele med gamle og nye brukere av telemedisinske løsninger og tjenester.vi ved Nasjonalt senter for telemedisin håper du vil ha nytte av denne håndboken innen teledialyse. Boken er lagt opp ved at den først informerer litt om selve tjenesten teledialyse for deretter å gi råd om teknisk utstyrsvalg til tjenesten teledialyse.videre har vi satt fokus på informasjonssikkerhet, takster og mulige måter å organisere seg på for å få mest og best mulig utnyttelse av telemedisin.juridiske spørsmål er neste del som blir behandlet. Det finnes ikke i dag en egen lovgivning for telemedisin.det er den generelle lovgivningen som gjelder.vi mener imidlertid at det er viktig å sette søkelyset på en del juridiske problemstillinger så som taushetsplikt, forsvarlighet, ansvar og samtykke.i siste del av håndboken vil du finne kontaktpersoner både til leger som har erfaring med telemedisin og telefonnummer og adresser til NST og helsenettene. For mer informasjon om NST og vår virksomhet kan vi anbefale våre hjemmesider på www.telemed.no Kjersti Halvorsen Engeseth Redaktør
En håndbok for brukere av telemedisinske tjenester. Teledialyse 1 Bakgrunn for håndbok i telemedisin........................................................ 2 1.1 Innledning.......................................................................... 2 1.2 Dialyse............................................................................ 2 1.3 Hvorfor teledialyse................................................................... 2 2 Teledialyse............................................................................. 2 2.1 Videokonferanse..................................................................... 2 2.2 Hva bruker vi videokonferanse til?....................................................... 2 2.3 Ultralydsapparat..................................................................... 3 2.4 Elektronisk stetoskop................................................................. 3 2.5 Programvare....................................................................... 3 3 Erfaringer.............................................................................. 3 3.1 Medisinske begrensninger............................................................. 3 3.2 Journalføring, dokumentasjon og postgang................................................ 4 4 Teknisk og medisinsk utstyr.............................................................. 4 4.1 Nettverkstilknytning.................................................................. 4 4.2 Tekniske løsninger og utstyr............................................................ 4 4.2.1 Grunnutstyr for videokonferanse...................................................... 4 4.2.2 Leverandører programvare........................................................... 4 4.2.3 Annet utstyr for teledialyse og leverandører.............................................. 5 4.3 Priser............................................................................. 5 5 Informasjonssikkerhet................................................................... 5 6 Organisering........................................................................... 6 6.1 Praktiske tips....................................................................... 6 6.2 Etikk.............................................................................. 6 6.3 Hvem bør kontaktes før man går i gang?.................................................. 6 6.4 Melding om utstyr på helseinstitusjoner................................................... 6 7 Takster................................................................................ 6 7.1 Spesialisthelsetjenesten............................................................... 6 7.2 Opplæring.......................................................................... 6 8 Noen juridiske spørsmål.................................................................. 6 8.1 Lovgivning......................................................................... 6 8.2 Taushetsplikt....................................................................... 6 8.3 Forsvarlighet........................................................................ 7 8.4 Ansvar............................................................................ 7 8.5 Samtykke.......................................................................... 7 9 Ta kontakt.............................................................................. 7 9.1 Telefon, Internett og e-postadresser til NST og helsenettene................................... 7 10 Brukere av teledialyse.................................................................... 8 11 Brukerstøtte............................................................................ 8 12 Noen begrepsavklaringer................................................................. 8 13 Litteraturliste........................................................................... 9 Vedlegg 1: Videokonferanseutstyr Vedlegg 2: Tilbud og priser Nordnorsk Helsenett Vedlegg 3: Tilbud og priser Vestnorsk Helsenett NASJONALT SENTER FOR TELEMEDISIN 1
1 Håndbok i telemedisin Nasjonalt senter for telemedisin (NST) har laget denne håndboken for å gjøre det enklere å ta i bruk telemedisinske tjenester. Sosial- og helsedepartementet (SHD) 1 skriver i Statlig tiltaksplan 2001-2003 Elektronisk samhandling i helseog sosialsektoren Si @! (Si@! planen) [5] at telemedisin har stort potensial for effektivisering og forbedring av helsetjenesten.helsepersonell kan benyttes på en bedre måte og for sykehusene kan telemedisin gjennom samarbeid åpne for muligheter til å utnytte nøkkelpersonell optimalt.for kommunehelsetjenesten ser departementet blant annet mulighet for at telemedisin kan bidra til å bryte faglig isolasjon og gi et bedre tilbud til pasientene.i samme plan sies det at ny teknologi eller økt elektronisk samhandling er i seg selv ikke noe mål, men et middel til å oppnå målsettingen som fremkommer i Sosial- og helsedepartementets St.prp. nr.1 (2000-2001), nemlig at alle skal sikres et godt og likeverdig tilbud av behandling og pleie- og omsorgstjenester, uavhengig av bosted, inntekt, kjønn, og sosial bakgrunn [7]. 1.1 Innledning Målgruppen for håndboken er helsepersonell som har interesse for og ønske om å starte opp med telemedisin. Håndboken gir ikke svar på alle spørsmål, men er ment å gi en oversikt og praktisk veiledning over hva man bør tenke på når man skal starte opp med teledialyse. Utfyllende informasjon om dette kan du få ved å ta kontakt med brukere av teledialyse eller NST.(Se kap.9,10) Opplysninger om andre telemedisinske tjenester finnes på www.telemed.no 1.2 Dialyse Dialyse og transplantasjon er de to behandlingsformer som tilbys ved nyresvikt.dialyse må brukes når nyrene ikke lenger klarer å skille ut slaggprodukter og regulere væskebalansen i kroppen.dialyse kan utføres på to forskjellige måter: hemodialyse (blod- eller maskindialyse) eller peritonealdialyse (mage- eller posedialyse). Hemodialyse (blod- eller maskindialyse) er den mest utbredte dialyseformen i Norge.Her er det over 500 pasienter som behandles med hemodialyse og dialysevirksomheten er i størst mulig grad desentralisert.dette er en følge av at behandling må utføres 3 ganger i uken på en helseinstitusjon.varighet for en behandling er 5 timer, og pasientene som behandles er syke slik at lange transportveier må unngås i den grad det er mulig. Enkelte pasienter mottar behandling på såkalte satellitter, det vil si mindre sykehus og andre helseinstitusjoner uten nefrolog (spesialist i nyresykdommer).på satellittene er det administrative og faglige ansvaret tillagt et samarbeidende sykehus som har nefrolog. Oppfølging av dialysepasienter på satellittene skiller seg ut fra den oppfølging de får ved sykehus med spesialistkompetanse.for eksempel har dialysepasienter ved UNN kontakt med sin nyrelege ca en gang i uka og ved behov.pasienter ved satellittene treffer sin nyrelege langt sjeldnere, dette vil variere fra fylke til fylke.kommunikasjonen mellom helsepersonellet foregår ofte per brev og telefon. 1 SHD er nå organisert i Sosialdepartementet, Helsedepartementet samt Sosial- og helsedirektoratet 1.3 Hvorfor teledialyse? I Norge utføres det hemodialyse ved 11 sykehus med nefrologisk kompetanse.hvert av disse sykehusene har minst 1 satelitt.til sammen finnes det i Norge 30 satelitter hvor det utføres dialyse.satelittdialyse drives i det daglige av spesialtrente sykepleiere.opplæringstid for å kunne utføre dialyse er ca.6 måneder for sykepleierne. De lærer da å beherske dialysemaskinene og behandlingen. På satelittstasjonene er sykepleierne ofte faglig isolerte. Der hvor de mangler nefrolog mangler de også lokalt faglig medisinsk kompetanse på spesialistnivå.hensikten med tjenesten er å forbedre tilbudet til dialysepasientene, samt å integrere fagpersonell på satelittene i hverdagen til det samarbeidende sykehus.i prosjektet Nett i Nord - teledialyse ble det erfart at de teknologiske løsningene sammen med nye rutiner styrket samarbeidsrelasjonen mellom UNN og satelittstasjonene i Alta og Hammerfest.For UNN betydde teknologien økt sikkerhet for de råd de ga, for satelittene økt trygghet ved at de fikk raskere og mer kvalitetssikret informasjon tilbake.resultatet for pasientene var mer kontinuitet rundt kontroll og behandling, samt muligheten til å snakke direkte med helsepersonell ved UNN.Da kontrollinnleggelser ved UNN ikke lenger er nødvendig, slipper pasientene reiser til Tromsø i stor utstrekning. 2 Teledialyse Tjenesten er i dag i drift mellom UNN, Alta helsesenter og Hammerfest sykehus. 2.1 Videokonferanse Videokonferanse er toveis lyd- og bilde forbindelse og kan benyttes til alle typer møter der en har behov for visualisering i tillegg til lydoverføring.deltakerne er geografisk atskilt, men kan likevel se og høre hverandre. Videokonferanse kan brukes mellom to eller flere studioer, både nasjonalt og internasjonalt. 2.2 Hva bruker vi videokonferanse til? Videokonferanse, med daglig oppkobling og previsitt/fjernvisitt, gir gode muligheter til å forbedre kontrollen og oppfølgingen av dialysepasienter på satelittene. Rent praktisk fungerer tjenesten slik at pasientene kan treffe sin dialyselege via videokonferanse ukentlig eller hver 14.dag og ved behov.dette gjøres mens pasienten får sin dialyse.sykepleierne kan ha daglig kontakt med helsepersonell på ansvarlig institusjon for å kunne drøfte problemer.som en del av behandlingstilbudet kan det kobles til videokonferanseutstyret elektronisk stetoskop og ultralydsapparat for å overføre medisinske data til behandlende lege.videokonferanseutstyret kan og brukes til undervisning og når det oppstår akutte problemer. Videokonferanse brukes til: 1.Daglig kontakt mellom sykepleierne på ansvarlig institusjon og satelittene.aktuelle problemer diskuteres.varighet kan være for eksempel 15 minutter til hver satelitt. 2.Visitter.Lege og sykepleiere diskuterer behandlingen av alle pasientene og går visitt hos den enkelte pasient. Visitter hver uke eller hver14.dag.elektronisk stetoskop og ultralydsapparat kan brukes etter behov. 3.Internundervisning.Satelittene kan delta på internundervisning via videokonferanse. 4.Akutte problemer eller ved behov. 2 NASJONALT SENTER FOR TELEMEDISIN
internt ved avdelingene.dersom en ønsker automatisk innhenting av laboratoriesvar må dette avtales med leverandøren. I tillegg kan data som vekt, blodtrykk, EKG, oksygenmetning, blodverdier og andre medisinsk relaterte verdier lastes inn i programmet.dette kan gjøres automatisk med kompatibelt utstyr, eller manuelt, avhengig av hva som er tilgjengelig. Videkonferanse under dialysebehandling 2.3 Ultralydsapparat Ultralydsapparatet kan være nyttig i veiledning for å stikke i dype blodårer, og for opplæring av nye sykepleiere som skal stikke.det kan og brukes til diagnostikk på patologiske tilstander i blodårer.i tillegg kan det brukes utenfor telemedisinisk sammenheng for å framstille vanskelige blodkar og for å føle seg mer sikker når man skal stikke. 2.4 Elektronisk stetoskop Stetoskopet kan brukes til å overføre forandring av strømningslyder over arterio-venøse fistler.undersøkelse av hjerte- og lungelyder er standardundersøkelser i indremedisinsk virksomhet og det kan være ønskelig å kunne bruke det elektroniske stetoskopet i denne sammenheng. 2.5 Programvare Dialysebehandling er medisinskteknisk avansert og krever permanent overvåkning der behandlingen foregår.programvaren som benyttes i forbindelse med dialysen brukes i visittsammenheng, i kontakten mellom sykepleierne og til oppfølging og monitorering av pasientene fra både sykepleiere og leger. Programvaren består enkelt forklart av: 1.MedRec. En database som arkiverer data fra selve dialysen (medisinske data som blodflow, arterie og venetrykk, hvor mye volum som trekkes fra pasienten, med mer) og som arkiverer maskindata (medisinsk tekniske data fra dialysemaskinene, som konduktivitet, temperatur, alarmer med mer).en del av programvaren er også pasientens dialysejournal. 2.MedGSS. Ett program for kontinuerlig overvåkning av dialysemaskinene og hvilke pasienter som er tilkoblet. Dataene i MedRec brukes som grunnlagsmateiale for videokonferansesendingene i tillegg til at den brukes 3 Erfaringer Ved hjelp av teledialyse kan man få en felles arbeidsplass (satelittene og ansvarlig institusjon) ved hjelp av daglige videokonferansesendinger med diskusjon om aktuelle problemstillinger, legevisitt og internundervisning.pasientene får mer kontinuitet rundt kontroll og behandling, samt at de får snakke direkte med helsepersonell på ansvarlig institusjon. Innføring av teledialyse har forbedret kvaliteten av oppfølging av hemodialyse pasienter betydelig.spesielt den audiovisuelle kontakten med både helsepersonell (previsitt) og pasienter (visitt) har bidratt til denne forbedringen.dette rapporteres både av helsepersonell og pasienter.en del akutt oppståtte problemer kan løses via telemedisin og dermed har noen øyeblikkelighjelpinnleggelser blitt forhindret.i tillegg er kontrollinnleggelser ikke lenger nødvendig.oppfølgning foregår nå på nærmest samme måte som hos pasienter ved UNN. Rent teknisk er det viktig at PCene på satelittene er en del av nettverket der hvor behandlende lege befinner seg.det gjør det mulig for nefrologen å benytte seg av de andre elektroniske tjenestene på sykehusets nettverk, som for eksempel digitale røntgenbilder, elektronisk hovedpasientjournal, tilgang til blodprøvesvar etc. Bruksområdet til ultralydsapparatet er begrenset og vi har erfaring med at det ble relativt lite brukt.dersom det skal brukes lokalt kreves det for sykepleierne opplæring av en spesialist som forklarer hvordan det skal brukes og hvordan bildene skal tolkes. Det har vært problemer med å få overført god nok stetoskoplyd via videokonferanse.dersom du har spørsmål angående bruk av det elektroniske stetoskopet så ta kontakt med NST. Både leger og sykepleiere må sette av tid til teledialyse. Det går med tid både til selve sendingene og til før- og etterarbeid.kontortjenesten får også ekstra tidsbruk til ajourføring av pasientjournalen MedRec. Når utstyret er plassert i rom hvor det foregår pasientbehandling fører det til at ikke alt kan kommuniseres under sendingene.for previsitt er det ønskelig at utstyret står i et eget rom.telefonen kan benyttes når man ikke ønsker at andre skal høre det som sies eller dersom man ikke får koblet opp videokonferanseforbindelsen. 3.1 Medisinske begrensninger Begrensinger ligger i diagnostikken av vanskelige kliniske tilstander, hvor det trengs avanserte diagnostiske hjelpemidler, som for eksempel kontrastrøntgen eller hvor den tekniske kvaliteten av det telemedisinske utstyr ikke gjør det mulig å skille mellom forskjellige aktuelle differensialdiagnoser (for eksempel ved lungeauskultasjon stuvning eller lungebetennelse). Så langt har man ikke noen holdepunkter for at pasienter unnlater å ta opp sensitive opplysninger via telemedisin.alle pasienter har muligheten til å ta opp slike problemstillinger etter vanlig dialysetid, men har ikke benyttet seg av denne muligheten. NASJONALT SENTER FOR TELEMEDISIN 3
3.2 Journalføring, dokumentasjon og postgang I den elektroniske dialysepasientjournalen (MedRec) samles all informasjon rundt pasientens dialysebehandling.dette innebærer informasjon om dialyseordinasjon (dialyselengde, tørrvekt, filter, dialysat etc.), laboratorieprøver, medisineringsliste, sykepleierrapport og legenotater. I tillegg blir det automatisk overført til pasientens dialysejournal maskinrelaterte data (MedGSS) fra dialysebehandlingen slik som arterie og venetrykk, behandlet blodvolum og blodflow.alle relevante pasientnotater fra pasientens hovedjournal overføres til pasientens dialysejournal av postsekretær.nødvendig journalføring av dialysebehandling, medisinering og sykepleierapport foregår nå primært elektronisk.utskrift av elektronisk journal foretas regelmessig for å imøtekomme kvalitetssikrings mål. Helsepersonell på satelittene bruker fortsatt en kladd ved siden av dialysemaskinen, hvor parametre fra pågående behandling skrives, før de ble lagt inn i elektronisk journal. Samling av all relevant informasjon i et dialyserettet journalsystem har vært et viktig hjelpemiddel ved telemedisinske konsultasjoner og i oppfølging av dialysepasienter 4 Teknisk og medisinsk utstyr 4.1 Nettverkstilknytning Det vanligste videokonferanseutstyret per i dag krever minimum tre grunnlinjetilknytninger (ISDN) for å få god nok kvalitet på bildene.i teledialyse har vi kun erfaring med IP- (Internett Protocol) basert videokonferanse. Nettet vi bruker er SDSL (SYMMETRIC DIGITAL SUB- SCRIBER LINE).SDSL er en transmisjonsmetode for datapakker med lik hastighet begge veier.vi har 10 Mbps til Hammerfest og 2.0 Mbps til Alta fra UNN, og 2.0 Mbps direkte mellom Alta og Hammerfest.Nordnorsk helsenett har driftsansvar for nettet.nettet (SDSL) kjører VPN (Virtual Private Network) 3DES (168 bit) kryptering på alle forbindelser (også videokonferanse). Det skulle tilsi at ytterligere kryptering er unødvendig.i tillegg ligger det brannmurfunksjonalitet i routerne på hvert sted. 4.2 Tekniske løsninger og utstyr 4.2.1 Grunnutstyr for videokonferanse Standard videokonferansepakke: Kodek Kodeken komprimerer og dekomprimerer bildene og organiserer signalene slik at bare endringene i bildet sendes.alt nødvendig utstyr kobles som regel til denne sentralenheten.bør ha mulighet for både IP og ISDN. Dialysemaskin og ultralydapparat. 1 stk monitor På ansvarlig institusjon anbefales 2 monitorer. Minimum 26.1 for sendt bilde når man har undervisning.de med bare en monitor kan for eksempel se sendt bilde I et hjørne av skjermen (picture in picture). Kamera. Pan/Tilt/Zoom med autofokus og mulighet for fjernstyring. Mikrofon Lett flyttbar og følsom For mer informasjon om videokonferanseutstyr, se vedlegg 1. Trillebord For å forenkle plassering og flytting av utstyret. Skilletrafo Dersom videokonferanseutstyret ikke er godkjent for bruk i medisinsk sammenheng.skal forhindre at uønsket strøm og spenningspulser når fram til pasient eller personell. Nett Vi anbefaler bredbåndsteknologi med VPN for tjenesten. 4.2.2 Leverandører programvare I Norge er det to typer dialysemaskiner som er i bruk. Leverandørene er Gambro og VingMed.Begge leverandørene hevder at de kan levere programvare som kan lese data fra motpartenes dialysemaskiner.funksjonen til begge programmene er nokså lik.vi har kun erfaring med programvaren fra Gambro AS. System Finesse Leverandør FinDB/CADia Fresenius (Tyskland) levert av VingMed Norge.Fresenius Kabi: www.isymed.com/_frames/contents_products.htm VingMed AS: Pb 374, 1323 Høvik tlf: 67 58 06 80 MedRec/ Gambro AS: www.gambro.com MedGSS Postboks 827 Holtan, 3196 Horten, tlf: 33 03 08 50 4 NASJONALT SENTER FOR TELEMEDISIN
4.2.3 Annet utstyr for teledialyse og leverandører Annet utstyr Leverandør Elektronisk Thestethoscope og theconnector.meditron: stetoskop Theconnector er et galvanisk skille www.meditron.no og en forsterker. Ultralydapparat Site Rite 3 Bard Medical Systems Norden AB: www.dymax-usa.com/site_rite_iii.html PC, server og skriver Vær oppmerksom på at leverandørene av programvaren har krav til PC og server. Videokonferanse- Forskjellige produkter på markedet Se vedlegg utstyr Tralle Med hyller og brems Knürr Norge AS Pb.106 Tåsen 0801 Oslo Skilletrafo Bravida Norge AS Ta kontakt 41 62 47 25 eller tjenester@telemed.no for hjelp i forbindelse med utstyr. Dette er det ustyret som er i bruk mellom UNN, Alta Helsesenter og Hammerfest sykehus i dag. 4.3 Priser De angitte prisene er veiledende og fra september 2002. Videokonferanse- pakke Ca.NOK 200.000,- Se også vedlegg Tralle Ca NOK 8.000,- Ultralydsapparat Ca NOK 144.000,- Elektronisk stetoskop Ca NOK 4.000,- Analyzer Ca NOK 4.500,- Software Fra ca.nok 600.000,- PC m/skriver Ca NOK 15.000,- Server Ca NOK 50.000,- Skilletrafo Ca NOK 8.400,- Bredbånd: Avhengig av hvor det skal etableres. Undersøk med helsenettet. For å komme i gang kan man starte bare med videokonferanse og så utvide tjenesten med programvare etter en periode.til utstyr vil den største kostnaden vil være programvaren. økonomisk tap eller tap av anseelse og personlig integritet er nødvendig å sikre konfidensialitet, tilgjengelighet og integritet for opplysningene.der slik fare er til stede skal de planlagte og systematiske tiltakene som treffes i medhold av forskriften, stå i forhold til sannsynligheten for og konsekvens av sikkerhetsbrudd.kapittelet inneholder konkrete krav til sikkerhet ved elektronisk behandling av personopplysninger som trenger beskyttelse som nevnt over. Et overordnet krav er at det skal føres oversikt over hva slags personopplysninger som behandles.virksomheten skal selv fastlegge kriterier for akseptabel risiko forbundet med behandlingen av personopplysninger, og den behandlingsansvarlige skal gjennomføre risikovurdering for å klarlegge sannsynligheten for og konsekvenser av sikkerhetsbrudd.ny risikovurdering skal gjennomføres ved endringer som har betydning for informasjonssikkerheten.resultatet av risikovurderingen skal dokumenteres.bruk av videokonferanse innebærer ikke lagring av informasjonog reduserer derfor muligheten for informasjon på avveie. Videre informasjon om dette får man ved å henvende seg til Datatilsynet ved å gå inn på www.datatilsynet.no eller ved henvendelse til NST.Les mer om juridiske spørsmål i kapittel åtte. 5 Informasjonssikkerhet Det følger av Personopplysningslovens 13 [1] at den behandlingsansvarlige ved en virksomhet gjennom planlagte og systematiske tiltak skal sørge for tilfredsstillende informasjonssikkerhet med hensyn til konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet ved behandling av personopplysninger.lovens 31 krever at den behandlingsansvarlige skal gi melding til Datatilsynet før behandling av personopplysninger med elektroniske hjelpemidler tar til.ved behandling av personopplysninger med annet formål enn det som er innmeldt tidligere (typiske eksempler er ved etablering av elektronisk kommunikasjon via eksternt nettverk eller ved etablering av nye typer tjenester over eksisterende ekstern nettverksforbindelse) skal ny melding sendes innen 30 dager før slik behandling starter. Kapittel 2 Informasjonssikkerhet i Forskrift til Personopplysningsloven gjelder for behandling av personopplysninger som helt eller delvis skjer med elektroniske hjelpemidler der det for å hindre fare for tap av liv, helse, Mobilt videokonferanseutstyr NASJONALT SENTER FOR TELEMEDISIN 5
6 Organisering 6.1 Praktiske tips Organisering av teledialyse hos ansvarlig institusjon kan være individuell fra sykehus til sykehus avhengig av hvor mange leger og sykepleiere som er tilgjengelig, hvor utstyret er plassert osv. Det anbefales at man før oppstart lager planer og rutiner for oppkobling og innholdet i sendingene.for eksempel en ukeplan hvor alle aktivitetene og alle ansvarlige er plottet inn.ansvarlig lege og sykepleier må settes opp i avdelingens vaktplan. Videokonferanse krever faste tider da alle involverte parter må være tilgjengelige samtidig, pasienten, sykepleierne og evt.spesialisten.det vil hele tiden være kommunikasjon mellom de involverte parter.i teledialyse kan man og bruke videokonferanse utenom oppsatt timeplan når det er behov for det. Programvaren kan føre til dobbeltarbeid dersom den ikke er godt nok integrert i forhold til andre informasjonssystemer.har man liten datakunnskap kan den være vanskelig å bruke i begynnelsen. Det bør settes av et eget rom til utstyret da det tar en del plass og da man på den måten også øker tilgjengelighet for flere brukere.omgivelsene bør være ryddige, dvs.duse og ensfargede vegger og gardiner.sterke mønster i bakgrunn eller deltakernes klær kan skape forstyrrelser.det er lurt å snakke rolig.brå bevegelse kan skape uro og forstyrrelse i bildet [2]. For satelittstasjonene virker det som om det er lettere å innpasse videokonferansene i hverdagen. Programvaren kan og brukes til at sykepleierne kan gjøre andre ting på kontoret samtidig som de følger med maskinene via PC skjermen.det fører til at de slipper å gå runder til maskinene for kontroll, noe som igjen gjør at de unngår å vekke pasientene. For pasientene ønskes det enerom slik at de kan snakke med legen alene (eller sammen med lokalt helsepersonell). Man bør vurdere hvor ofte det er nødvendig med videokonferanser (kanskje ikke hver dag).for å sikre kontinuitet bør samme lege ha kontakt med satelittene sammenhengende over tid (for eksempel en måned). 6.2 Etikk Det er viktig å huske å innhente pasientens samtykke til å delta i teledialyse.noen pasienter, for eksempel pasienter med hørselsproblemer, enkelte eldre eller pasienter som føler ubehag over kamera vil kanskje reservere seg mot en telemedisinsk undersøkelse. 6.3 Hvem bør kontaktes før man går i gang? Før en går i gang er det viktig at sykehuset og kommunens IT-ansvarlig blir kontaktet i tillegg ti de som drifter helsenettet du velger å knytte deg til.hun/han vil være sentral både i forbindelse med oppstart og ikke minst i forbindelse med videre drift.overordnede i helse- og sosialsektoren bør også kontaktes for å høre hvilke planer kommunen har. Nasjonalt senter for telemedisin hjelper til med å komme i gang.ring på telefon 41 62 47 25, eller ta kontakt via e-post tjenester@telemed.no 6.4 Melding om utstyr på helseinstitusjoner Direktoratet for brann og el-sikkerhet skal ha melding når det settes inn utstyr på helseinstitusjoner.dette gjelder utstyr som ikke er prosdusert i henhold til krav for medisinsk utstyr. 6.5 Opplæring Nasjonalt senter for telemedisin har flere ansatte som kun jobber med spredning av og opplæring i telemedisinske tjenester.disse reiser ut til legekontorer ved behov og gir råd om hvilket utstyr som kan brukes, hjelper til med installering av utstyr og gir opplæring i bruk.ta gjerne kontakt på telefon 41 62 47 25 eller e-post: tjenester@telemed.no NSTs tjenester er gratis for det offentlige helsevesenet og primærlegene i Norge. 7 Takster 7.1 Spesialisthelsetjenesten Per i dag finnes det ingen takst som dekker teledialyse. Det finnes imidlertid fem takster for telemedisin i takstheftet for offentlige poliklinikker. O01b Telemedisinsk konsultasjon, kr 426,- i refusjon O01c Stillbildekonsultasjon, øre-nese-hals kr 426,- i refusjon O01d Videokonferanse, øre-nese-hals kr.622,- i refusjon O01e Stillbildekonsultasjon, hud kr 426,- i refusjon O01f Videokonferanse, hud kr 622,- i refusjon Generelt for takstene gjelder at disse ikke kan benyttes sammen med andre poliklinikktakster av spesialisten. Videre forutsettes det at pasienten ikke er tilstede hos spesialisten [3]. Merknaden til takstene presiserer at telemedisintakstene bare kan brukes av det sykehuset som mottar medisinsk informasjon via telemedisin og som ikke har pasienten fysisk til stede hos seg.taksten kan per i dag ikke benyttes av privatpraktiserende spesialister. 8 Noen juridiske spørsmål 8.1 Lovgivning Det er ikke egen lovgivning for telemedisin.den generelle lovgivningen gjelder.helsepersonelloven, pasientrettighetsloven, psykiatriloven og lov om spesialisthelsetjenesten er aktuelle helselover.personopplysningsloven og helseregisterloven skal beskytte den enkelte mot at personvernet krenkes. 8.2 Taushetsplikt Helsepersonellets taushetsplikt fremgår av helsepersonelloven 21 [4].Taushetsplikten gjelder i forhold til omverdenen, så vel som mellom helsepersonell.selv om alt helsepersonell er underlagt den samme bestemmelsen om taushetsplikt, kan opplysninger om den enkelte pasient kun utveksles i den grad det er nødvendig for behandlingen eller fordi pasienten har samtykket. Taushetsplikten innebærer en plikt til aktivt å forhindre at uvedkommende får kjennskap til taushetsbelagt informasjon.den er med andre ord ikke begrenset til bare å skulle bevare taushet.manglende eller for dårlig datasikkerhet kan etter omstendighetene innebære brudd på taushetsplikten når det er fare for at sensitiv informasjon (her: helseopplysninger) kan havne på avveier.det er Datatilsynet som veileder om og fører kontroll med at sikkerheten er god nok. Brudd på taushetsplikten kan etter omstendighetene vurderes som uforsvarlig virksomhet, jf.helsepersonelloven 4. 6 NASJONALT SENTER FOR TELEMEDISIN
8.3 Forsvarlighet Helsepersonelloven 4 første avsnitt stiller krav til at alt helsepersonell skal utføre sitt arbeid forsvarlig: Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp so kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. [4] Denne bestemmelsen er meget sentral i loven, og formålet med den er å beskytte pasienten mot unødig risiko. Bestemmelsen er omfattende, men i denne sammenheng skal det fokuseres på at bestemmelsen blant annet fastslår at helsepersonell skal opptre forsvarlig og i samsvar med faglige kvalifikasjoner: Forsvarlighetskravet setter grenser for hva helsepersonell kan gi av helsehjelp. Det innebærer at personell ikke skal gå ut over sine faglige kvalifikasjoner eller lovbestemt kompetanse i forbindelse med helsehjelp til pasienter. [4] Bestemmelsen setter også grenser for hva helsepersonellet kan pålegges å gjøre på vegne av annet helsepersonell.bestemmelsen legger opp til en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, der yrkesutdanning og profesjonstilhørighet vil være sentrale vurderingskriterier. Bestemmelsen er generell og vil følgelig gjelde alt autorisert helsepersonell som gir helsehjelp, enten dette skjer tradisjonelt eller via telemedisin.selv om bruk av telemedisinske virkemidler over tid medfører bedre kompetanse blant involvert helsepersonell, gjelder fortsatt kravet om at det enkelte helsepersonell fortsatt må virke innenfor de rammene som gjelder for denne type personell. 8.4 Ansvar Ansvarsforholdene ved bruk av telemedisin er særlig beskrevet i rundskriv I-12/2001 fra Sosial- og helsedepartementet og gjelder spørsmål knyttet til bruk av telemedisin til konsultasjon og diagnostikk.dette rundskrivet finnes enkelt via hjemmesiden til Statens helsetilsyn http://www.helsetilsynet.no/regelver.htm, [6]. I rundskrivet er det innledningsvis fastslått at ansvarsforhold i tilknytning til telemedisinske konsultasjoner ikke er forskjellig fra ansvarsforholdene ved de mer tradisjonelle tjenestene.ved bruk av telemedisinske virkemidler er det imidlertid særlig viktig å ta stilling til hvem av det involverte helsepersonell som yter helsehjelpen og som derved er ansvarlig for behandlingen av pasienten.den som yter helsehjelpen er den som skal føre journal. Spørsmål som rutinemessig bør avklares før iverksetting av en telemedisinsk konsultasjon: Hva slags situasjon dreier det seg om; en henvisning fra primærlege til spesialist eller rådgivning fra spesialist til primærlege? Er informasjonen som er mottatt tilstrekkelig til å foreta en forsvarlig vurdering? Hvem skal føre journal? Rundskrivet summeres opp i følgende punkter: Bruk av telemedisinske virkemidler endrer ikke de ordinære ansvarsforhold. Ethvert helsepersonell har ansvar for at de vurderinger vedkommende gjør er forsvarlige. For at en vurdering skal være forsvarlig, må den bygge på relevant og nødvendig informasjon. Den enkelte må derfor foreta en selvstendig vurdering av om den informasjon vedkommende har mottatt er god nok - kvalitativt og kvantitativt. Dersom informasjonen ikke er relevant og nødvendig, er det helsepersonellet som skal foreta vurderingen som må sørge for å innhente mer informasjon, eventuelt innkalle pasienten. Ved bruk av telemedisinske virkemidler bør det avklares på forhånd hvilke forutsetninger som er lagt til grunn. Virksomheten bør etablere systemer som sikrer at bruk av telemedisinske virkemidler gir pasienten en forsvarlig undersøkelse og/eller behandling. 8.5 Samtykke Den store hovedregel i norsk helserett er at forutsetningen for enhver form for medisinsk behandling, fra det lille til de helt store inngrepene, er at det foreligger et gyldig samtykke fra pasientens side.dette gjelder uavhengig av om det benyttes telemedisinske virkemidler eller ikke, og fremgår blant annet av pasientrettighetsloven kapittel fire. Et gyldig samtykke skal være fritt, informert og avgitt av kompetent person.det er ikke krav om at det skal være skriftlig.det kan for eksempel være stilltiende/ underforstått.en pasient som bestiller time og møter opp på et legekontor, må for eksempel anses å ha gitt et stilltiende samtykke til undersøkelse og eventuell behandling.uansett hvilken form samtykket har, skal det imidlertid være klart hvor langt det rekker i hvert enkelt tilfelle.nytt samtykke må innhentes dersom det viser seg å være nødvendig med tiltak som går ut over det pasienten allerede har gitt sitt samtykke til.dette gjelder for all medisinsk behandling, enten det benyttes telemedisinske virkemidler eller ikke. 9 Ta kontakt 9.1 Telefon, Internett- og e-postadresser til NST og helsenettene. Telefon Internettadresse E-post Nasjonalt senter for telemedisin, Tromsø 41 62 47 25 www.telemed.no tjenester@telemed.no Nordnorsk helsenett 77 75 49 00 www.nhn.no support@nhn.no Midtnorsk helsenett 97 17 61 92 www.mnhelse.net.no firmapost@mnhelse.no Vestnorsk helsenett 55 97 65 00 www.ihelse.net driftsansvarlig@ihelse.nett Sørnorsk helsenett 35 91 26 00 www.helse-sor.no post@helse-sor.no Østnorsk helsenett 23 01 65 53 helsenett@ost.no NASJONALT SENTER FOR TELEMEDISIN 7
10 Brukere av teledialyse Ved Dialyseavdelingen, UNN bruker de teledialyse daglig mot satelittene i Hammerfest og Alta.. De to legene og sykepleierne som er nevnt under har alle erfaringer med teledialyse.it ansvarlig for tjenesten ved Hammerfest sykehus har verdifull teknisk erfaring. Alle har sagt ja til å stå her og til å svare på spørsmål. Markus Rumpsfeld: nefrolog, UNN, e-post: markus.rumpsfeld@unn.no (permisjon til august 2003) Bjørn Odvar Eriksen: seksjonsoverlege, nyreseksjon, UNN, e-post: bjorn.odvar.eriksen@unn.no Margit Høy: sykepleier, dialyseavdelingen, Alta Helsesenter, Tlf.: 78 45 55 44 Bård Dyrseth: IT leder, Hammerfest sykehus, e-post: Baard.Dyrseth@hammerfest-sykehus.no 11 Brukerstøtte Nasjonalt senter for telemedisin i Tromsø er behjelpelig med de fleste spørsmål.i noen tilfeller vil det være NST som tar oppdraget, mens man i andre tilfeller sørger for å dra inn andre parter/leverandører.ring 41 62 47 25 eller ta kontakt via e-post tjenester@telemed.no Mer informasjon om NST og telemedisinske tjenester finner man også på www.telemed.no 12 Noen begrepsavklaringer Videokonferanse: Kan defineres som toveis/flerveis synkron (samtidig) lyd- og billedkommunikasjon [2] IP-basert videokonferanse: Videokonferanse via Internett. ISDN: Integrated Service Digital Network, en digital telekommunikasjonskanal for telefoni. Kodek: Hjertet i et videokonferansesystem.navnet er en forkortelse for Koding - Dekoding.Kodingen/- dekodingen omfatter konvertering og ikke minst komprimering/dekomprimering av videosignalene som sendes ut på nettet, enten det er ISDN eller IP.Kodeken styrer alt av oppkobling av deltakere og alt av bilde og lyd. Man kan koble til diverse video- og audioutstyr, så som kamera, videospiller, mikrofoner, PC osv.alt utstyr som kan levere videosignal kan kobles til. Kbps: Kilobits per.sekund.måleenhet for hastighet på dataoverføring. Mbps: Megabits per sekund.måleenhet for hastighet på dataoverføring. NASJONALT SENTER FOR TELEMEDISIN legger EUs definisjon av telemedisin til grunn: Undersøkelse, overvåking, behandling og administrasjon av pasienter og opplæring av pasienter og personale via systemer som gir umiddelbar tilgang til ekspertise og pasientinformasjon uavhengig av hvor pasienten eller relevant informasjon er geografisk plassert. Telemedisinske løsninger bidrar til en mer rettferdig fordeling av helsetjenester ettersom en større del av befolkningen får tilgang på spesialist og mange pasienter slipper å reise. Kontaktpersoner ved NST, fra venstre Per Christian Lindberg, Per Angermo, Eirik Hansen og Oddvar Hagen. 8 NASJONALT SENTER FOR TELEMEDISIN
13 Litteraturliste 1. Lov om behandling av personopplysninger.utkast til forskrift i medhold av lov om behandling av personopplysninger 14.april 2000 nr.31 (Personopplysningsforskriften) 2.Furu, R, S Skorpen: Videokonferanseguiden, NST 2001 3. Taksthefte for offentlige poliklinikker, www.trygdeetaten.no/poliklinikk/takster2002-07-01.pdf 4.Befring, AK, B Ohnstad: Lov om helsepersonell, Fagbokforlaget 2000 5.SHD: Elektronisk samhandling i helse og sosialtjenesten Si@! Statlig tiltaksplan 2001-2003 6.SHD: Telemedisin og ansvarsforhold, rundskriv 1-12/2001 7. SHD: St.prp. nr.1 (2000-2001) for budsjettermin 2001 8.Balsvik, R: Forslag til finansieringsordninger for telemedisin, NST rapport 2001 9.Larsen, E: Evaluering av Nett i Nord, NST rapport 2002 10.Arild, E, M Rumpsfeld: Sluttrapport Nett i Nord, NST rapport 2002 NASJONALT SENTER FOR TELEMEDISIN 9
Vedlegg 1. Sammensetning av løsning for videokonferanse (VK) Det finnes flere måter å sette sammen VK-utstyr på. Basisen i et VK-system er kodek (KOder DEKoder) med tilhørende kamera og mikrofon.i tillegg til dette vil det være nødvendig med en eller flere monitorer, og i noen tilfeller tilleggsutstyr for miksing av ekstra lyd- og bildekilder.sammensetningen vil være avhengig av f.eks. romstørrelse, antall personer, om VK-utstyret skal være mobilt (flyttbart) osv.den mest vanlige sammensetningen er en såkalt "rollabout".det vil si at videokonferanseenhet, monitorer og evt.tilleggsutstyr som f.eks. videospiller, monteres eller leveres ferdig montert i trillebord.det bør også gjøres en vurdering om antall monitorer det er behov for evt.bruk av videokanon for større bilde. I en normal rollaboutløsning benytter man to monitorer (dual), en for utgående og en for inngående bilde.monitor for utgående bilde benyttes da som referansemonitor for de bilder som sendes ut.i en dual-løsning plasseres kamera oppå monitoren som viser inngående bilde. Dette fordi det lettere gir en naturlig vinkling/retning i forhold til motparten. Det er også mulig å benytte en enkelt monitor, en såkalt single-løsning.i en toparts-konferanse vil hovedbilde være av motparten, altså inngående, og hvis man ønsker en referanse på hva man selv sender ut må det benyttes en PIP-funksjon (Picture in Picture). I en flerpartskonferanse kan man i de fleste tilfeller velge mellom stemmestyrt bilde eller såkalt Continuous Presence.Stemmestyrt vil si at alle deltakerne vil se bilde av den part som er aktiv i øyeblikket.så snart en annen part deltar i dialogen, vil bilde veksle til denne.continuous Presence vil si at bildet deles opp i et bilde for hver deltaker, splitscreen, normalt inntil en fire-deling av skjermen.fordelen her er at alle ser alle hele tiden, men hvis det benyttes for små monitorer kan dette også være en ulempe da bildet av hvert enkelt deltakersted kan bli for smått.dette gjelder spesielt ved visning av bilder med mye detaljer som f.eks. en PC-presentasjon. I noen tilfeller kan det være ønskelig å benytte videokanon.denne kan da benyttes alene eller i kombinasjon med de ovennevnte løsninger.sistnevnte kombinasjon vil være avhengig av antall videoutganger på kodek. Eksternt utstyr I telemedisinsk sammenheng benyttes forskjellige typer medisinsk utstyr i videokonferanse.dette kan være stetoskop, ultralydapparater, laparoskopiske instrumenter osv.i tillegg benyttes også gjerne videospillere både til opptak og avspilling.i enkelte tilfeller kan det være aktuelt med tilkobling av flere typer utstyr samtidig.begrensningene her vil da ligge i hvor fleksibel kodek er med hensyn til tilkobling av eksterne enheter samt antall innganger/utganger på denne.ved valg av VK-utstyr bør dette tillegges stor vekt da man fort kan komme i den situasjonen at det kreves ekstrautstyr som f.eks. video- og audiosplittere for tilkobling.dette kan også fort få økonomiske konsekvenser da denne type tilleggsutstyr kan bli kostbart pluss at betjeningen ikke alltid er like enkel. Valg av utstyr og produsent Det er flere leverandører av videokonferanseutstyr innenfor det norske markedet.disse leverer forskjellige typer utstyr hvor noe kan være dedikert til spesielle formål. Kostnader En direkte sammenligning av investeringsbehov for de forskjellige løsningene er ikke mulig da grunnprisene som oppgis av de forskjellige leverandører varierer.noe av det her nevnte utstyret leveres som komplette løsninger med monitorer og trillebord, mens noe leveres kun som kodek med kamera og mikrofon.dette betyr at monitorer og eventuelle trillebord kommer i tillegg.produsentene opererer med veiledende priser på de forskjellige komponenter, mens de enkelte leverandører (partnere) kan tilby forskjellige pakkeløsninger som har en helt annen pris.alle priser som oppgis må derfor tolkes på denne bakgrunn. Større enheter for store konferanserom (30-35 deltakere): 250.000,- 400.000,- Mellomstore enheter: 100.000,- 250.000,- Mindre enheter: 50.000,- 150.000,- I tillegg til ovennevnte kan det være aktuelt med tilleggsutstyr som dokumentkamera, videospillere etc. Dokumentkamera prises fra ca.kr.20.000,- og oppover. Fullgode videospillere koster fra 3.000.- til 6.000,- kroner. 10 NASJONALT SENTER FOR TELEMEDISIN
Vedlegg 2. Tilbud og priser fra Nordnorsk helsenett. Sikkerhet i Nordnorsk Helsenett (NH) Enhver tilknytning mot eksterne nett medfører en viss risiko.man risikerer å uforvarende sende ting ut av huset, man kan importere virus inn i nettverket og man risikerer besøk av ubudne gjester. Når legekontoret kobler seg opp mot Nordnorsk Helsenett inngås en avtale hvor NH tar på seg å utføre deler av sikkerhetsarbeidet. Hvordan skjer tilgangen til NH fra legekontoret? Når man tilknytter seg NH får legekontoret tilgang til NH og Internett direkte fra Pc-en på arbeidsplassen.dette gjør at helsepersonell kan jobbe mot nettet på samme PC som journalsystemet ligger.for å dra full nytte av NH, er denne samtidige tilgangen viktig.dette fordi den muliggjør at prøvesvar, epikriser og telemedisinske konsultasjoner enkelt kan limes inn i journalen. Brannmurer Legekontor som tilknytter seg NH, beskyttes av to brannmurer før Internett nås.ved tilkopling til NH påtar NH seg denne jobben med å drifte brannmurene.en illustrasjon på hvor brannmurene er plassert, og hvem som har ansvaret for dem, er vist i understående figur: NH står også for dokumentasjon av brannmurene og nettet til NH.Dokumentasjon av sikkerheten inne på legekontoret må kontoret selv sørge for.videre har legekontoret ansvar for å sende melding om tilkopling mot NH til Datatilsynet. Brannmuren mellom Internett og NH skal utgjøre et så nært galvanisk skille mellom de to nettene som praktisk mulig.brannmuren skal beskytte mot trusler fra Internett, som direkte inntrenging og anslag mot tilgjengelighet (denial of service, DoS).Intensjonen er å usannsynliggjøre muligheten for at en inntrenger fra Internett skal kunne ha løpende styring med prosesser inne på NHs nettverk.det samme gjelder for brannmuren mellom NH og legekontoret. For tilknyttede legekontor tillates ikke andre netttilknytninger, enn mot NH.Dette for å ikke ha usikrede innganger til nettet.brannmurene er enveis.det vil si at legekontoret kan be om tjenester i NH eller på Internett, men ingen utenfra kan be om gå til legekontoret. Utvidelse av sikkerheten i NH Fordi sikkerhetsarbeid er en kontinuerlig prosess, er det planlagt følgende utvidelse av NH i nærmeste framtid: Det skal etableres ytterligere en brannmur mellom NH og tilknyttede institusjoner.dette gjør at tilknyttede institusjoner i NH har to barrierer seg imellom. Per i dag er det ikke lagt tekniske restriksjoner på bruk av e-post i NH.Dette gjør at brukerne må være bevisst på at e-post ikke skal benyttes til å sende pasientrelaterte eller andre sensitive opplysninger. For å øke sikkerheten vil det innen årsskiftet 2001/2002 implementeres en løsning hvor all e-post som sendes ut legekontoret må nedgraderes.dette skjer ved at første linje i e-posten må begynne med ikke sensitiv og dagens dato.for eksempel ikke sensitiv 250901. I løpet av tidlig vinter vil det også installeres en virusvegg hos NH som sjekker all e-post, web og filoverføring for virus, ormer og trojanere.tjenermaskin for dette er allerede innkjøpt. Engangsinvestering for tilkobling (router).ca.27000,- Abonnement. < 10 10 til 25 > 25 E-post og webhotell 75,- 100,- 200,- Sikkerhet 500,- 500,- 500,- Sum pris pr.mnd. 575,- 600,- 700,- Sum pris pr.kvartal 1725,- 1800,- 2100,- Sum pris pr år 6900,- 7200,- 8400,- Andre tjenester. Nyregistrering av domene 500,- Årsavgift domene 100,- Priser: Nordnorsk Helsenett IKS: Alle priser er eks.mva. I prisen ligger fri støtte (support) per e-post og ti telefonsamtaler årlig. Ut over dette betales konsulenthonorar med kroner 650,- per time. 1 Med eksternt nett menes et nettverk som ikke er del av lokalnettet på legekontoret.eksternt nett brukes som en fellesbetegnelse om nett utenfor lokalnettet enten det er NH, Internett eller f.eks. kommunens nett. 2 En mer dekkende betegnelse vil være barriere.dette fordi brannmuren består både av tradisjonell brannmur (som beskytter mot at personer utenfra skal benytte ressurser inne i nettet), router (som bestemmer om pakker fra Internett skal sendes videre i nettet) og proxytjener (som gjør forespørsler på vegne av brukere). 3 Ved forespørsel om informasjon fra web, gis en tidsbegrenses adgang ut på Internett.Brannmuren er satt opp slik, at alle tjenestene i utgangspunktet er stengt, men det er åpnet for Web-tilgang (via http, https og ftp) samt e-post (smtp). 4 Selv om NH setter i verk dette tiltaket, må legekontor ha installert antivirusprogramvare.dette fordi krypterte meldinger ikke kan sjekkes før de er dekryptert.både epikriser og telemedisinske konsultasjoner m.m.sendes kryptert over NH.NH har i dag en rabattavtale som gir tilknyttede kontorer 77% rabatt på Norman antivirus. NASJONALT SENTER FOR TELEMEDISIN 11
Vedlegg 3. Vestnorsk helsenett ihelse.net din leverandør av IT-tjenester ihelse.net er et nytt helsenett bestående av helse- og fylkeskommunale institusjoner, primærhelsetjenesten, og andre enheter og institusjoner som har tilknytning til disse. I dag befinner de fleste medlemmer.ihelse.net seg på vestlandet, men dette er ingen forutsetning for å delta.vi har også et utstrakt samarbeid med andre helsenett i Norge. Tjenestetilbud.ihelse.net Sikkerhet.ihelse.net et gjennomgående tema Det finnes ingen egen prissetting for de ulike sikkerhetstiltakene som finnes ihelse.net. Dette ha sin bakgrunn i en grunnleggende filosofi: Rett informasjon til rett person til rett tid.så lenge du er en godkjent bruker av tjenestene.ihelse.net skal du få disse, til den tid du selv ønsker.dette er hva vi kaller toveis sikkerhet ; informasjon skal være beskyttet, men tilgjengelig for de som har behov for den. Sikkerhet.ihelse.net består av et tjenestespekter som inneholder svært mange tekniske og organisatoriske tiltak, og dette er inkludert i prisen for det tjenestespekter du velger. Telemedisinske tjenester Labsvar, epikriser og andre meldingsbaserte tjenester I teorien er det ingen begrensninger i hvilke typer prøvesvar/meldinger infrastrukturen kan levere.dette betyr at det blir opp til legekontorets journalleverandør og sykehusenes systemleverandører å utvikle og samkjøre meldinger. I dag kan ihelse.net levere klinisk-kjemisk, mikrobiologi og immunologiske meldinger, samt epikriser, direkte til brukere av Infodoc, Profdoc og Winmed. Andre relaterte tjenester E-post Epost.ihelse.net gjelder både intern epost (internt på legekontor, mellom legekontor og spesialister) og ekstern e- post (internett e-post). Alle brukere av tjenester.ihelse.net får opprettet sin egen postkasse, som for eksempel kan navngis etter institusjonen man arbeider ved (eks: fornavn.etternavn@olaviken.no, fornavn.etternavn@ihelse.net, fornavn.etternavn@dininstitsjon.no) Epost er selvfølgelig omfattet av de sikkerhetstjenestene som er nevnt ovenfor. ihelse.net tilbyr også mulighet for kryptering og digital signering av epost. Webhotell Webhotell.ihelse.net er også en mulighet for de legekontorene som ønsker å profilere seg selv på internett med eget domenenavn og websider. Webhotell.ihelse.net kan tilby ulike tjenestenivåer; serverplass, design, databasetjenester o.a. Mobilitet/fjernaksess Konseptet mobilitet.ihelse.net gir tilgang til de fleste tjenester helsenettet kan tilby uansett hvor man befinner seg i verden, men begrenser seg til ikke-medisinske system (i dag). Prisinformasjon Oppdatert prisliste finnes her: http://www.ihelse.net/prisliste.htm og kan fåes ved henvendelse til: salg@ihelse.net Webbaserte tjenester Flere typer webbaserte tjenester er i dag tilgjengelig, og etter hvert som nye webbaserte tjenester kommer til kan disse gjøres tilgjenglig for brukere.ihelse.net 1 Epostfilter, innholdsfilter, brannmur, antivirus-systemer, innbruddsdeteksjon, kryptering o.a. 2 Reglementer, rutiner, standarder, ansvarlige personer, sikkerhetsorganisasjon o.a. 12 NASJONALT SENTER FOR TELEMEDISIN