LINDESNES KOMMUNE - et fyrtårn for helse og trivsel Foto: Rolf Dybvik Godkjent av Lindesnes kommunestyre i møte 21.06.07 og 15.11.07 Kommuneplan 2007 2018
De nye veiene Eventyr fra virkeligheten i Lindesnes Kommuneplan for Lindesnes kommune 2007-2018 En ting er sikkert, skal du over på en ny vei, må du våge å vike av fra den gamle. Det var det en liten by langt sør i landet langt nord på kloden inviterte innbyggerne sine til å gjøre. Og det er jo ikke alltid like lett, for avvikere har ikke alltid høyeste status. Nå hadde det seg sånn at det var blitt fastslått av dem med kunnskap og myndighet at det i denne lille byen stod verre til enn i en del andre byer. Det var blant annet flere som var deprimerte, flere utøvde vold og litt for mange klarte ikke å tjene til livets opphold. Innbyggerne bestemte seg derfor for en mer menneskelig vei. Først ble de som allerede klarte seg ganske bra, invitert til å komme med sine visjoner og vyer. Det ble et dokument som de kalte kommuneplan. Men deretter gikk de ut på gater, sykehjem, skoler, barnehager, psykiatriske institusjoner og spurte menneskene som var der om hva som skulle til for at de fikk et bedre liv. Jo, svarene ble nokså like de. Det første menneskene trengte var varme og kjærlighet til tross for forskjeller og skavanker. Dette trengte Helga og Kåre når de kom haltende inn på trygdekontoret for å be om støtte. Når Lilja Olsen måtte gå til sosialkontoret for å be om penger til skoleturen til sønnen, så trengte hun egentlig like mye en forståelse og et smil som selve pengene. Og det fikk hun. Og Kalle som datt ut av skolen og bare laget bråk i helgene, som ruset seg og drakk, fikk annet å være opptatt av den dagen han fikk eget kontor i kommunebygget og ble sjef for ungdomskafeen i byen. Ali i femte klasse ble heller ikke den samme som mobbet daglig etter at Jørgens familie inviterte Alis familie til kaffe en søndag. Det andre menneskene trengte var å bli spurt og tatt på alvor i ting som angikk livene deres. Dette gjaldt både på institusjoner, i barnehager, i skoleklasser og på arbeidsplasser. På skolene begynte de å spørre elevene hva som skulle til for at de trivdes godt i stedet for at voksne lærte seg programmer mot mobbing som de ville gjennomføre. Lærerne spurte elevene hvordan de måtte være for at de ble trygge og lærte godt. Institusjonslederne spurte dem som var på institusjonene om hva de trodde skulle til for at de kom seg videre i livet. Barnevernsarbeideren satt seg ned for å høre hva Kamilla og Johan hadde å fortelle om fosterhjemmene og institusjonene de hadde vært på og hvilke drømmer de hadde for framtida si. Og de ble tatt på alvor... forts. siste side - 1 -
Kommuneplan for Lindesnes kommune 2007-2018 Innhold: Forord... 4 Innledning 5 Organisering av planarbeidet 6 Medvirkning. 6 Samfunnsdelen Befolkningsutvikling 7 Status for levekår. 8 Sysselsetting og levekår 9 Inntektsforhold og utdanning 10 Trygdede. 11 Helse og dødelighet... 12 Barnevernstilfeller.. 12 Tjenestebehov. 13 Likestilling. 13 Næringsliv Lokalt og regionalt arbeidsmarked, næringsstruktur og utviklingstrekk 14 Landbruk 14 Lokalsamfunnet Bosettingsstruktur, sentra og sentrumsutvikling. 15 Tilhørighet, lokalsamfunnsaktiviteter 16 Lag og foreningsliv.. 16 Friluftsliv og rekreasjon.. 17 Kommunal status Utvalgte nøkkeltall for tjenesteproduksjon 17 Regionalt samarbeid 18 Utviklingstrekk..... 19 Bosetting og veinett. 19 Et sammensatt bilde 20 Hovedutfordring og mål.. 22 Verdigrunnlaget.. 22 Barnehage 25 Skole.. 27 Kommunen som tjenesteyter og forvalter.. 29 Lokalsamfunnet planlegging og utforming. 31 Kultur og folkeliv. 33 Lag og foreninger.. 35 Kommunens næringsliv.. 37 Veien videre 39-2 -
Kommuneplan for Lindesnes kommune 2007-2018 Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse. 40 Planprogram.. 40 Byggeområder.. 41 Landbruks- natur- og friluftsområder (LNF-områder).. 42 Områder for råstoffutvinning.. 43 Båndlagte områder. 43 Områder for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag 43 Viktige ledd i kommunikasjonssystemet. 44 Utfyllende bestemmelser Byggeområder 44 Landbruks- natur- og friluftsområder (LNF-områder).. 45 Generelt byggeforbud langs vann/vassdrag. 46 Regulerte områder - rettsvirkning... 46 Dispensasjoner.. 46 Retningslinjer for regulering og enkeltsaksbehandling.. 46 Hytter.. 47 Båthus. 47 Sjø-/redskapsboder.. 48 Brygger 48 Veibygging.. 48 Luftspenn/kabelfremføring 48 Bygghøyde over havnivå.. 49 Flom/skredfare. 49 Relaterte dokumenter: Kommuneplankart 2007-2018 Planprogram vedtatt 22.06.06-3 -
Kommuneplan for Lindesnes kommune 2007-2018 Forord Gode oppvekst- og levekår for alle er en viktig oppgave for kommunen. Sosiale endringer de siste årene har ført til framgang på mange områder med økte inntekter og mer utdanning for store deler av befolkningen. De aller fleste lever i trygge omgivelser med god helse og gode økonomiske kår. På tross av denne positive utviklingen er hverdagen for enkelte likevel preget av utrygghet og ensomhet. Omsorgssvikt, vold, mobbing, rusmiddelmisbruk, vansker med å strekke til på skolen og problemer med å få innpass på arbeidsmarkedet er en del av virkeligheten for disse. I Lindesnes har vi erkjent at vi er en kommune som over tid har hatt, og fremdeles har, betydelige levekårsproblemer på flere områder. Med bakgrunn i en dyp bekymring for den delen av befolkningen som opplever en vanskelig livssituasjon med et stadig økende behov for kommunale tjenester, har derfor politikerne besluttet å ta dette problemet på alvor. Gjennom prosjektet Den Nye Veien er målet at Lindesnes blir en kommune der det er godt å leve og bo for alle. Kommuneplanens samfunnsdel er en del av dette prosjektet. Målet er en kommune i utvikling mot et samfunn der den enkelte opplever at stedet, omgivelsene og tilbudene er tilrettelagt og tilgjengelig for alle. Vi ønsker et samfunn der alle får mulighet til å bruke sine evner og alle får samme mulighet for delaktighet i og ansvar for utviklingen. Skal vi skape gode oppvekstmiljøer for barn og ungdom, er det viktig at det skapes en felles forståelse i hele samfunnet for viktigheten av å ta vare på hverandre. Det er nødvendig med en felles innsats der vi viser respekt for den enkelte og den enkeltes valg. Denne kommuneplanen og kommuneplanens verdigrunnlag skal danne grunnlaget for all kommunal virksomhet der også lokalsamfunnet, næringslivet og lag- og foreninger preges av de samme verdier. Ivar Lindal ordfører - 4 -
Kommuneplan for Lindesnes kommune 2007-2018 Innledning: Plan- og bygningsloven forutsetter ( 20) at alle kommuner skal ha en kommuneplan som skal samordne den fysiske, økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling. Kommuneplanen består av 3 deler: 1. Samfunnsdelen, som omhandler mål og retningslinjer for kommunen som forvalter og samfunnsutvikler 2. Arealdelen, som omhandler forvaltning av arealer og arealressurser 3. Samordnet handlingsplan/økonomiplan Punktene 1 og 2 har i utgangspunktet et tidsperspektiv på 12 år, men det er forutsatt at planen skal vurderes samlet minst en gang i hver kommunestyreperiode. Økonomiplanen gjelder for 4 år, hvorav det første året er bindende for neste års budsjett. Kommunestyret vedtar kommuneplanen. Denne kommuneplanens samfunnsdel forutsetter at de ulike etater og virksomheter selv utarbeider strategier og forslag til tiltak forankret i kommuneplanens mål og verdisett i løpet av 2007, og at disse blir vedtatt av de respektive politiske utvalg. Økonomiske konsekvenser knyttet til kommuneplanen vil derfor ikke komme til uttrykk før i år 2008. Kommuneplanen bygger på en omfattende demokratisk og politisk prosess der rikspolitiske retningslinjer, stortingsmeldinger, fylkesplan og andre statlige og regionale dokumenter sammen med kommunens eget vedtatte planprogram har lagt premissene for planarbeidet. Planlegging og utforming av våre omgivelser er avgjørende for en bærekraftig utvikling og grunnlag for verdiskapning og økonomisk utvikling. Hvordan vi disponerer kommunens arealer har betydning for ressursbruk og klima både lokalt og globalt. Langsiktig og systematisk planlegging er nødvendig for helhetlige løsninger som sikrer livsgrunnlag og livskvalitet. Det er viktig å analysere hva som må bevares og hva som bør videreutvikles. Grunnlag for landbruk og næring, verneverdige bygg og kulturminner, ulike naturtyper og et biologisk mangfold må hegnes om. Å redusere forurensende utslipp til jord, luft og vann er av betydning for miljøet. Vurdering av risiko og konsekvenser ved tiltak og planer kan hindre framtidige, uønskede hendelser. De fysiske omgivelsene legger premisser for i hvilken grad deltagelse og livsutfoldelse er mulig. Inkluderende bomiljøer og sosiale og kulturelle møteplasser skaper trygghet. Gode lekeområder og lett tilgang til naturområder stimulerer til fysisk aktivitet og gir god helse. Menneskelig aktivitet, næringsliv, utforming av nærmiljøet, arkitektur, kulturminner, natur og kultur gir identitet og stolthet over å høre til. Et samfunn som kjennetegnes av inkludering, trygghet og trivsel krever mer enn fysisk tilrettelegging. Det er et ansvar for alle sektorer. Et nært samarbeid med innbyggerne enkeltvis og gjennom lag og foreninger er viktig for å skape samhold og framgang. Alle må ta et ansvar for et aktivt og kreativt lokalsamfunn. Samarbeid og samhandling mellom innbyggerne og de ulike parter i samfunnet kan bidra til utvikling av miljøkvaliteter som gir større trivsel og bedre helse for alle, også i et globalt perspektiv. Jente 7. klasse Spangereid skole: Jeg ønsker at naturen blir tatt vare på. Jeg synes det er deilig å våkne til fuglesang hver morgen. Å bo på Spangereid betyr bra miljø, fuglesang og masse frisk luft. - 5 -
Kommuneplan for Lindesnes kommune 2007-2018 Organisering av planarbeidet: Lindesnes kommunestyre nedsatte to politiske utvalg for å lede prosessen med revisjon av kommuneplanen, Planutvalg arealdel til å styre prosessen med arealdelen og Kommune-planutvalg II til samfunnsdelen. Begge utvalgene har bred politisk sammensetning og stor overlapping av valgte medlemmer i tillegg til ordfører og varaordfører. Ordføreren er leder for begge utvalgene. Utkast til planprogram for arealdelen ble lagt ut til offentlig ettersyn 16.02.06 og vedtatt 22.06.06. Planprogrammet legger sterke føringer for planprosessen. Kommuneplanens samfunnsdel er en del av prosjektet Den Nye Veien. Kommunens ledergruppe og folkehelseutvalget har fungert som administrativ plangruppe. Lars Gunnar Lingås fra Høyskolen i Vestfold og Kjetil Drangsholt hos fylkesmannen har vært verdifulle bidragsytere til forståelse og utvikling av en plan med et helsefremmende fokus. Medvirkning: Det har vært arrangert en serie møter der kommunens innbyggere, ansatte, næringslivet, lag og foreninger har vært oppfordret til å involvere seg i planarbeidet. Alle kommunens hus-stander har fått tilsendt flygeblad med orientering om planarbeidet. Det er mottatt mange innspill med ulike synspunkter både skriftlig og muntlig. Mange elever i kommunen har gjennom tegninger eller skriftlig gitt uttrykk for hva de mener er bra i kommunen i dag og hva som kan gjøres for at det skal bli enda bedre i framtida. Elever fra ungdomsskolen har gjennom et eget samarbeidsprosjekt bidratt med sine tanker og idéer om hvordan Lindesnes kommune skal bli i årene framover. Kommunalt ansatte har fått grundig informasjon om bakgrunn for valg av helsefremmende fokus, samt kommuneplanens mål og verdigrunnlag som skal være styrende for all kommunal virksomhet framover. På bakgrunn av en kartlegging blant arbeidstakerne om behov for kompetanseheving i helsefremmende tenkning skal det utarbeides en plan for opplæring. Alle sitater i kommuneplanens samfunnsdel er kommentarer til kommuneplanarbeidet fra mennesker som bor i Lindesnes kommune. - 6 -
Kommuneplan for Lindesnes kommune 2007-2018 Samfunnsdelen Befolkningsutvikling Innbyggertallet i Lindesnes kommune 01.01.07 var 4 520. Folketallet ved kommunesammenslåingen i 1964 var 3811. Det har ikke vært en jevn vekst, noen år har det vært en liten nedgang mens det andre år har vært en positiv tilvekst. Variasjonene skyldes i vesentlig grad flytting. Flytting ut og inn av kommunen har variert fra 150 til 220 per år over den siste 10-års periode med en svak økende tendens. Lindesnes kommune har siden 2001 bosatt 73 personer gjennom flyktningtjenesten. 53 av disse kommer fra Afghanistan og 14 fra Kroatia. Kommunen har ikke tatt i mot noen asylsøkere. Befolkningsutvikling 1997-2006 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Fødselsoverskudd 13 3 2 14 6 19 9 3-11 17 Netto innflytting -10 11 41 26-23 34 11-7 13 13 Folketilvekst 3 14 43 40-17 53 20-4 2 34 Statistisk sentralbyrå har utarbeidet en befolkningsframskriving for 2007 2025 basert på et mellomnivå for fruktbarhet, levealder og netto innflytting. Denne viser en liten nedgang i folketallet de nærmeste årene for så å stige igjen fram mot år 2025. Folketall reelt og framskrevet med middels vekst (SSB) Folketall 5000 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 3876 3968 4022 4034 4132 4183 4302 4395 4484 4520 4449 4500 4564 4662 0 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2007 Framskrevet 2010 2015 2020 2025 Framskrevet folkemengde fordelt i aldersgrupper middels vekst reelle tall 01.01.07(SSB): Innbyggere År i alt 0-5 år 6-12 år 13-15 16-19 20-24 år 25-66 år 67-79 år 80-89 år 90 år+ år år 2007 4520 337 448 185 269 300 2 348 369 214 50 2010 4449 287 414 197 254 306 2 382 378 184 47 2015 4500 291 380 167 260 305 2 396 493 162 46 2020 4564 298 359 162 238 300 2 397 607 163 40 2025 4662 305 371 159 212 282 2 417 671 207 38-7 -
Kommuneplan for Lindesnes kommune 2007-2018 Status for levekår En virkelighetsbeskrivelse fra en voksen kvinne oppvokst og bosatt i Lindesnes: Hjemme fikk jeg høre at jeg var dum og passet best på Eg. Pappa var ofte full. Da kunne han bli fryktelig sint og gi meg noen saftige ørefiker dersom jeg ikke gjorde som han sa. Jeg ble truet både med politi og at mamma ville bli tatt bort hjemmefra hvis jeg fortalte noen om dette. Jeg trodde livet var sånn og tenkte aldri på at noen skulle se og hjelpe meg. Likevel tenkte jeg mange ganger på å ta livet av meg. Levekår sier noe om hvordan vi har det. Skal vi som individer leve et verdig og godt liv må vi ha tilgang til ressurser som utdanning, inntekt, venner, helsetjenester og så videre. Levekårene kan observeres ut fra hvordan vi klarer oss på ulike arenaer. Utdanningssystemet, arbeidsmarkedet, boligmarkedet og familie er eksempler på slike arenaer. Å måle hvordan enkeltindividet mestrer sine omgivelser er svært vanskelig. Hvordan menneskene selv opplever sin livssituasjon er ikke alltid sammenfallende med objektive kriterier som beskrives i ulike offentlige tallmaterialer. Men som regel vil de som defineres å ha dårlige levekår også selv oppleve av at de har færre ressurser og valgmuligheter enn andre. Det er ikke gjort noen undersøkelser i Lindesnes kommune som forteller noe om hvordan befolkningen vurderer sin egen livssituasjon. Tidligere elev: Skolen var kjedelig og vanskelig. Jeg var redd for å be om hjelp, jeg var redd for læreren og redd for at de andre elevene skulle erte og mobbe meg enda mer enn de allerede gjorde. Sosial- og helsedirektoratet utgir hvert år en statistisk beskrivelse av levekårsforholdene i kommunene, Hjulet (Styrings- og informasjonshjulet for helse og sosialtjenesten i kommunen). Hjulet viser en indeks for levekårsproblemer. Gjennom flere år har levekårsindeksen vist at Lindesnes kommune har større levekårsproblemer enn snittet for Vest- Agder og snittet for landet. Indeks for levekårsproblemer Lindesnes Gj.snitt kommunegruppe Vest-Agder Hele landet 2005 6,4 5,3 6,0 5,5 2006 6,7 5,4 5,9 5,4 Indeksen er utarbeidet av SSB med utgangspunkt i sju ulike indikatorer for levekårsproblemer og gir uttykk for den gjennomsnittlige verdien av disse. Indeks fra 1 til 10 der 1 er beste skåre og 10 er dårligst. Trener i idrettslag: Dersom foreldres utilstrekkelighet blir synliggjort, er dette med på å forsterke ulikhet. Storm - Foto: Rolf Dybvik - 8 -
Kommuneplan for Lindesnes kommune 2007-2018 Sysselsetting og levekår: Økonomisk uavhengighet gir økt selvfølelse og selvrespekt. Å ha en jobb vil for de fleste bety et økt sosialt nettverk. Statistikken viser at stadig flere i yrkesaktiv alder er i jobb. Yrkesdeltaking i prosent av befolkningen 16 74 år 2000 2001 2002 2003 2004 2005 (SSB): Lindesnes i alt 65,7 66,4 66,7 67,8 68,6 68,1 Vest-Agder i alt 67,4 67,7 67,5 67,3 67,8 67,7 Hele landet i alt 70,7 70,9 70,1 69,4 69,3 69,4 Lindesnes menn 71,2 71,3 72,3 72,7 73,1 72,8 Vest-Agder menn 72,7 72,7 71,9 71,0 71,5 71,5 Hele landet menn 74,8 74,7 73,6 72,6 72,5 72,6 Lindesnes kvinner 60,0 61,3 60,7 62,6 63,8 63,0 Vest-Agder kvinner 62,1 62,5 63,0 63,5 64,1 63,8 Hele landet kvinner 66,5 67,0 66,5 66,1 66,0 66,1 Mange av de yrkesaktive kvinnene jobber deltid. Særlig innen helse- og omsorg er det flere kvinner som jobber ufrivillig deltid. Tall fra 2003 viser at 62 % av kvinnene i Lindesnes som er i arbeider, jobber i deltidsstillinger med mindre enn 30 timer avtalt arbeidstid i uka. Snittet for landet er 42 %. Kvinnelige arbeidstakere etter avtalt arbeidstid per uke 4.kvartal 2003 i % (SSB) 100 90 80 70 60 57 50 40 30 20 41 36 27 21 20 15 38 45 10 0 Lindesnes 1-19t Vest-Agder 1-19t Hele landet 1-19t Lindesnes 20-29t Vest-Agder 20-29t Hele landet 10-29t Lindesnes 30- t Vest-Agder 30- t Hele landet 30- t Lindesnes kommune skiller seg ikke ut fra resten av landet eller fylket når det gjelder antall arbeidsledige og langtidssykemeldte. Det er prosentvis flere kvinner enn menn som er utenfor arbeidslivet av disse årsakene. Dette er ikke spesielt for Lindesnes kommune. Det er godt for helsa å ha en jobb - Foto: Rolf Steinar Bergli - 9 -
Kommuneplan for Lindesnes kommune 2007-2018 Inntektsforhold og utdanning: Forskning viser at det er sammenheng mellom inntekt og helse. Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig helse, sykdom og for tidlig død. Gjennomsnittlig bruttoinntekt for menn i Lindesnes kommune er langt under både fylket og landet. Dette gjelder også kvinnene i Lindesnes. Forskning viser at barns resultater i skolen er nær knyttet til foreldres utdanning og yrkesdeltagelse, spesielt i forhold til mor. Gjennomsnittlig bruttoinntekt (kroner) for personer 17 år og over (SSB) 450000 400000 350000 300000 250000 200000 150000 100000 50000 390100 350700 304300 264100 226100 185600 187400 145400 Lindesnes Vest-Agder Landet 0 Menn 2001 Kvinner 2001 Menn 2005 Kvinner 2005 Mor: Vi har dårlig økonomi. Det blir vanskelig hver gang det er aktiviteter som koster noe. En forholdsvis liten del av kommunens befolkning har høyere utdanning. 36 % har grunnskolen som sin høyeste utdanning. I Lindesnes er det relativt få kvinner som mottar overgangsstønad, men av disse er det påfallende få som benytter seg av muligheten til å ta utdannelse i stønadsperioden. Utdanningsnivå for de som er 16 år eller eldre 2005 (SSB) 60 50 40 30 Lindesnes Vest-Agder Hele landet 20 10 0 Grunnskole Videregående Høyskole Mor til flere barn: Det har ikke vært mulig for meg å følge opp barna med skolearbeid fordi jeg selv knapt lærte å lese eller skrive da jeg gikk på skolen. Jeg tror det er mange andre som har det sånn. 10
Kommuneplan for Lindesnes kommune 2007-2018 Trygdede: I Lindesnes er det om lag 530 personer i aldersgruppen 18 til 67 år som mottar uføreytelser, dette tilsvarer 19 %. Det er høyest i Vest-Agder og nesten det dobbelte av gjennomsnittet for landet.. Mottakere av uføreytelser i % av befolkningen 18-67 år 30.09.06 (SSB) Hele landet 11 Vest-Agder 13,2 Lindesnes 19,1 0 5 10 15 20 25 Kvinnelig arbeidstaker: Jeg er 50 % uføretrygdet, men opplever at det er viktig for meg å være i jobb. Mottakere av attføringspenger og rehabiliteringsstønad utgjør også en stor del av befolkningen sammenlignet med andre kommuner og har en økende tendens. Ca. 25 % av befolkningen i arbeidsfør alder er utenfor arbeidslivet. En stor del av disse er i en alder der de har små barn. Indeks - mottakere av attføringspenger 10 10 9 8 8 7,3 7,5 7 6 5,4 5,4 5 4 3 2 1 0 Lindesnes 2005 Lindesnes 2006 Vest-Agder 2005 Vest-Agder 2006 Hele landet 2005 Hele landet 2006 Delindeks for enkeltindikator levekårsproblemer Attføringspenger. Indeks fra 1 til 10 der 10 viser at kommunen er blant de 10 % av kommunene som har flest personer som er på attføring 11
Kommuneplan for Lindesnes kommune 2007-2018 Å være utenfor arbeidslivet medfører for mange en dårlig økonomi. Det er i denne gruppa vi finner flesteparten av de ca. 150 familieenhetene som årlig mottar sosialhjelp. Mange har et begrenset sosialt nettverk, føler seg mindreverdige og sliter med psykiske og fysiske problemer. Fattigdom og sosial utstøting øker risikoen for å rammes av en rekke helseproblemer og rusmisbruk. Forskning viser at barn som vokser opp i familier der mor eller far er uføretrygdet har tre ganger så stor risiko som andre barn til selv å ende opp som uføretrygdet i forholdsvis ung alder. Far: Skolen har store forventninger til at foreldre skal følge opp. For de barna som ikke får denne oppfølgingen, kan dette føre til at de blir ekskludert og dette vil følge dem hele livet. Sannsynligvis vil de bli ekskludert i det voksne liv også arbeidsledig uføretrygdet. Helse og dødelighet: All forskning viser at det er sammenheng mellom helse og levestandard. Jo lenger ned på den sosiale rangstigen en befinner seg, jo kortere er levealderen og jo dårligere er helsa. I Lindesnes kommune med mange uføretrygdede og mange med lavt utdanningsnivå er det derfor ikke uventet å finne at dødeligheten er høy. Det betyr at det er flere i aldersgruppen 0 64 år som dør i Lindesnes kommune enn i andre kommuner. Forventet levealder for 30-åringer i 1990, etter utdanningsnivå (Folkehelseinstituttet) 84 82 81,4 80 80 78 78 76,7 76 74 74,2 Menn Kvinner 72 71,8 70 68 66 Ungdomsskole Videregående skole Høgskole/universitet Barnevernstilfeller: Barneverntjenesten skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse- og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg. I forhold til folkemengden er antall barn under omsorg og i hjelpetiltak i Lindesnes blant de høyeste i Vest-Agder og det dobbelte av landsgjennomsnittet. Kartlegging fra 2003 viser at ca.120 barn er i faresonen for å utvikle psykisk sykdom og/eller rusavhengighet. Dette er nesten to årskull. Sniksanden - Foto: Ove Torland 12
Kommuneplan for Lindesnes kommune 2007-2018 Tjenestebehov: Voksen kvinne med psykiske problemer: Jeg var folkesky og holdt meg bare hjemme og isolerte meg i lange perioder. Heldigvis var det noen rundt meg som skjønte at jeg trengte hjelp. Nå får jeg god oppfølging av det kommunale tjenesteapparatet slik at jeg nå tør ta kontakt og snakke med mennesker jeg ikke kjenner fra før. Nå kan jeg klare å gå i banken alene. Levekårene som deler av befolkningen i Lindesnes kommune lever under, gjenspeiles i behovet for kommunale tjenester. For noen innebærer dette behov for livslang oppfølging, for andre er behovene knyttet til spesielle livsfaser. Helsestasjon, barnevern, psykiatritjenesten, sosialkontoret, barnehage og skole bruker store ressurser for å gjøre skadene av vanskelige levekår minst mulig. Erfaring viser at effekten av tiltak ofte er midlertidig. Levekårsskader synes å være varige, ofte som en arv som bæres i generasjoner. Kvinne med psykiske problemer: Aktivitet på resept er bra. Det er et tiltak å komme seg ut på egen hånd, men når en vet at noen venter, er det mer forpliktende. Dessuten blir en kjent med de andre på gruppa. Likestilling: Lindesnes kommune var den tredje dårligste kommunen på likestillingsindeksen i 2005. Likestilling er ikke et mål for levekår, men sammenhengen synes åpenbar. Likestillingsindeksen (SSB) 4 3,5 3 2,5 2,5 2,5 2 1,8 1,9 1,9 1,5 1,3 1 0,5 0 Lindesnes 2005 Lindesnes 2006 Vest-Agder 2005 Vest-Agder 2006 Hele landet 2005 Hele landet 2006 Likestillingsindeksen gir et samlet bilde av ulike forhold som er definert å ha betydning for likestilling: barnehagedekning, kvinnelige kommunestyrerepresentanter, prosent med høyere utdanning, antall kvinner per 100 menn, kvinner i arbeidsstyrken og inntekt. En kommune kan maksimalt få 4 poeng, mens lavest er 1 poeng. Likestillingsindeksen for 2006 viser at kommunen nå er rangert som nr. 380 av landets 431 kommuner. Dette skyldes i all hovedsak en betydelig økning i antall barnehageplasser. 13
Kommuneplan for Lindesnes kommune 2007-2018 Næringsliv Lokalt og regionalt arbeidsmarked, næringsstruktur og utviklingsstrekk: Lindesnes kommune er en typisk pendlerkommune og har felles bo- og arbeidsmarked med Mandal. GE Health er kommunens hjørnesteinsbedrift med ca. 400 ansatte. 63 % av disse kommer fra andre kommuner, fra Kristiansand i øst til Flekkefjord i vest. Det er en stor netto utpendling av arbeidskraft fra kommunen. I 2005 var det 965 med bosted i Lindesnes kommune som pendlet ut og 635 som pendlet inn. Til sammen 2117 personer med bosted i Lindesnes har et arbeidsforhold, en økning på 151 fra 2000. Antall sysselsatte 16-74 år med arbeidssted i Lindesnes i 2000 og 2005 (SSB) 700 600 500 400 300 414 542 324 361 524 584 200 136 149 140 130 100 0 Jord, skog, fiske 2005 Jord, skog, fiske 2000 Industri 2000 Industri 2005 Bygg,anlegg 2000 Bygg, anlegg 2005 Pr. vare og tjeneste 2000 Pr. vare og tjeneste 2005 Off. forv. og tj.2000 Off. forv. Og tj.2005 Annet 2000 19 21 Annet 2005 Per 4. kvartal 2005 var det 1 787 personer med arbeidssted i kommunen. Dette er en økning på 230 arbeidsplasser fra 2000 der den vesentligste økningen kom mellom 2001 og 2002 med 171 arbeidsplasser. Den størst økningen ser vi innen industri med 128 flere sysselsatte. Kommunens primære oppgave i denne sammenheng er å planlegge slik at det til enhver tid er tilgjengelig tomteareal til næringsformål. Landbruk: Fra 1999 har antall personer som søker produksjonstilskudd gått ned fra 124 til 80 i 2006. I samme tidsrom har jordbruksareal i drift gått ned fra ca. 14 100 dekar til ca. 12 400 dekar. I 2006 er det 40 melkeprodusenter mot 70 i 1999, mens det produseres 12 % mindre melk. En lastebærer i virksomhet i skogen på Spilling Foto: Rolf Steinar Bergli Skogbruket i Lindesnes har en gjennomsnittlig avvirkning på ca. 10 000 m³ i året. 14
Kommuneplan for Lindesnes kommune 2007-2018 Lokalsamfunnet Bosettingsstruktur, sentra og sentrumsutvikling: 01.01.07 var kommunens innbyggertall 4520. Vigeland er kommunens sentrum og administrasjonssted med ca 1250 bosatte. Kommunen har tre tettsteder; Vigmostad, Spangereid og Vigeland som alle har barneskole, barnehage og eldresenter. Ca. 60 % av kommunens innbyggere er bosatt utenfor tettbygd strøk. Det er en tydelig tendens til flytting fra de ytre deler av kommunen til mer sentrumsnære områder. I løpet av de siste seks årene har folketallet i de minst sentrale deler av kommunen gått ned med ca. 100 personer mens tilveksten er på ca. 200 i sentrale deler av kommunen. Tall fra folke- og boligtellingen i 2001 viser at det var 1794 private husholdninger i kommunen. 582 av disse var med barn 0 17 år, mens 630 var en-persons-husholdning. 78 % eier egen bolig. Snik - Foto: Rolf Steinar Bergli 85 % av boligmassen er frittliggende eneboliger. Antall privathusholdninger etter antall personer i husholdningen per 03.11.01 (SSB) 700 630 600 500 448 400 300 200 244 274 198 100 0 1 person 2 personer 3 personer 4 personer 5 personer el. fl. Fra 2000 til 2005 ble det igangsatt bygging av 101 nye fritidsboliger. Totalt er det nærmere 1400 hytter og andre boliger som benyttes til fritidsformål i kommunen. De fleste av disse befinner seg sør for E 39 i nær tilknytning til sjøen. Hytteturismen medfører en betydelig økning i folketallet i sommermånedene. I tillegg har Lindesnes fyr om lag 70 000 besøkende i året. Dette er med på å prege livet i lokalsamfunnene langs kyststripa og øker presset på veinettet og lokale tjenester. En særlig utfordring ligger i å bevare de verdier Lindesneshalvøya har som Norges sydligste fastland. 15
Kommuneplan for Lindesnes kommune 2007-2018 Tilhørighet, lokalsamfunnsaktiviteter: Tilhørighet til lokalsamfunnet gir mulighet for deltagelse, opplevelse av egenverdi og et sosialt nettverk som alle er med på å gi økt livskvalitet og trivsel. Mange av innbyggerne i Lindesnes har en lokal tilhørighet som samsvarer med de gamle kommunegrensene. Foruten barnehagetilbud, barneskole og eldresenter er det et forholdsvis stort antall lag og foreninger i hvert av kommunens sentra. Dette er møteplasser som hver på sin måte skaper levedyktige lokalsamfunn. Gutt på ungdomsskolen: Det fine med å bo i Lindesnes kommune er at her er det mindre trafikk, ikke så mye folk, mindre vold og rus og ingen gjenger som går rundt og skal ta folk. Mange små grender i kommunen har gamle skolehus som fortsatt er i bruk. Det arrangeres basarer og juletrefester. Flere steder blir det drevet søndagsskole og barneforeninger. Et levende nærmiljø er særlig viktig for de som er minst mobile, da særlig barn og eldre. Dette gir menneskene tilhørighet til stedet og kan delvis oppveie ulempen med at mange barn og unge er avhengig av skyss til skole og aktiviteter på fritida Ordfører Ivar Lindal: Det er viktig å utsmykke lokalmiljøet. Slike tiltak fremmer trivsel, skaper tilhørighet og gjør det hyggelig å være i sentrum, hvilket er næringsutvikling i høyeste grad. Jeg håper Tre spreke jenter vil gi inspirasjon til folkehelsearbeidet i kommunen. Lindesnes er ikke kjent for likestilling, men nå har vi fått tre jenter på sokkel, og kanskje vil det medføre et løft til engasjement og samfunnsdebatt blant kvinnene. ( Tre spreke jenter er laget av Uwe Wenk-Wolf). Miljøforbedringstiltak med vekt på tilrettelegging for alle og estetisk utforming i kommunens tettsteder er med på skape større tilhørighet og identitet. Kunstnerisk utsmykking beriker og stimulerer det offentlige rom. Det gir inspirasjon, glede og stolthet over egen kommune. Lag og foreningslivet: Lag og foreninger i Lindesnes kommune gir et stort mangfold av tilbud til alle aldersgrupper i befolkningen. Medlemstallene som er oppgitt i søknader til kulturmidler var 3202 i 2002 og 3720 i 2006. Med mange aktive lag og foreninger i kommunen utenom søkerlista, synes aktiviteten svært høy. Lindesnes Boots Tramper - Foto: Rolf Steinar Bergli Bildet er gjengitt med tillatelse av avisen Lindesnes. Kvinne: Det er mange muligheter for aktivitet på fritida i denne kommunen. 16
Kommuneplan for Lindesnes kommune 2007-2018 Friluftsliv og rekreasjon: Lindesnes kommune har gjennom de siste 20 år arbeidet bevisst for å sikre attraktive friluftsområder. I 2001 ble Lindesnes kommune innlemmet i skjærgårdsparken. Gjennom kjøp og avtaler er nå ca. 5 800 dekar verdifulle områder sikret for allmennheten. Flere av disse områdene er gjort lettere tilgjengelig med brygger og toalettanlegg. I tillegg har kommunen tre lysløyper og flere merkede turstier. Dette gir varierte muligheter for friluftsliv og rekreasjon. Kverna på Ertzeid - Foto: Rolf Steinar Bergli Kommunal status Mann: Det er bra at vi har så mange flotte turløyper i Lindesnes kommune. Utvalgte nøkkeltall for tjenesteproduksjon Lindesnes Gj.snitt kom.gr. Vest- Agder Landet u/oslo Landet m/oslo Kostra reviderte tall per 07.07.06/ 15.03.07 og SSB 2005: Andel barn 1-5 år med barnehageplass 82,9 78,7 79,2 80,9 80,4 Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 t eller mer per uke 55,7 57,2 59,1 75,4 77,5 Andel barn (2004) fra språklige og kulturelle minoriteter med barnehageplass i forhold til alle barn med 3,9 2,6 5,8 4,5 6,1 barnehageplass Gjennomsnittlig gruppestørrelse 1. -7. årstrinn 11,5 12,5 14,3 13,4 13,5 Gjennomsnittlig gruppestørrelse 8. 10 årstrinn 13,8 13,9 16,0 15,0 15,2 Antall elever per datamaskin 6,1 4,8 6,0 5,5 5,4 Andel elever i gr.skolen som får spesialundervisning, 9,9 6,9 5,8 5,9 5,9 prosent Andel elever i gr.skolen som får skoleskyss, prosent 64,2-23,7 23,9 22,2 Andel elever 1. 4. klasse med plass i SFO (2006/2007) 34,2-48,2-56,5 Andel elever gr.skolen med plass i kulturskolen (2006/2007) 21,8-12,7-15,8 Legeårsverk per 10 000 innbyggere, kom.helsetjenesten 12,3 9,4 9,6 9,0 8,9 Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, 8,8 7,7 9,0 8,8 8,8 kom.helsetjenesten Andel mottakere av hjemmetjenester over 67 år i % 60,5 64,1 58,7 67,5 68,0 Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner i % 100,0 97,3 96,9 91,0 90,9 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 20-66 år, av 4,4 3,4 4,4 4,1 4,3 innbyggerne 20-66 år i % Andel barn med barnevernstiltak ift. Innb. 0-17 år i % 5,2 3,8 3,6 3,5 3,7 17
Kommuneplan for Lindesnes kommune 2007-2018 Regionalt samarbeid: Lindesnes kommune har et utstrakt samarbeid med nabokommunene og inngår som en av de fem kommunene i det som utgjør Lindesnesregionen. De andre kommunene er Audnedal, Mandal, Marnardal og Åseral. Det interkommunale samarbeid er i stadig utvikling og omfatter stadig flere områder, alt fra renovasjon til felles IKT- løsninger. Erfaringer fra flere ulike samarbeidsprosjektene viser at en sikrer høyere kvalitet til lavere pris og får bedre utnyttelse av ulike systemer med mer praktiske løsninger. Større kompetanse gir mindre behov for kjøp av konsulenttjenester og mindre sårbarhet. Elev i 9.klasse: Det er veldig urettferdig at vi ikke har mulighet for å få bredbånd når vi bor på heia. Jeg vil prate med vennene mine på MSN på fritida når jeg er hjemme, men nå går ikke det. 21 kommuner i Agder deltar i prosjektet Digitale Distrikts Agder (DDA). I arbeidet med visjonen Alle alltid på i Agder blir det arbeidet for utbygging av bredbånd slik at alle husstander og virksomheter i landsdelen skal få tilgang til bredbåndnettet. Dette vil ha stor betydning for barn og unge som bor i deler av kommunen som i dag har begrensede muligheter for å bruke internett i skolesammenheng, som kommunikasjonsmiddel og som fritidsaktivitet. Prosjektet Leselyst fra hei til kyst er et annet eksempel på interkommunalt samarbeid. Her er fokus satsing på leseferdighet, leselyst, bruk av skolebibliotek og utvikling av lese- og bibliotekfaglig kompetanse. Helsestasjonen kan bidra til tidligstimulering av barns leselyst gjennom dette prosjektet. Uavhengig av om barnet går i barnehage, foreldres økonomi og sosiale status kan barn få tilgang til bøker. Fjellhallen ved Lindesnes fyr ble offisielt åpnet 25.juni 2004 18
Utviklingstrekk: Lindesnes kommune er inne i en periode med stor aktivitet og positiv utvikling på mange områder som på ulikt vis har betydning for innbyggernes trivsel og helse: Ny barnehage i Hestehaven Utvidelse av barnehagen i Vigmostad Spangereid skole inn i nye lokaler, uteområdet opprustes Uteområdet Vigmostad skole/barnehage utvidet og opprustet Idrettsanlegget på Nyplass opprustet med kunstgressbane, nytt anlegg for friidrett og ballbinge Opparbeidet badestrand ved Audnaelva på Vigeland Ny lysløype på Trones Lysløype og skianlegg i Vigmostad utvidet og opprustet Nytt kultur/museumsbygg er i planleggingsfasen på Vigeland Amfiet i Kråkevika er ferdig opparbeidet med nytt garderobe- og toalettanlegg. Tilrettelegging i skjærgårdsparken Flere nye bøker og DVD-er som forteller om tradisjoner og kultur knyttet til kommunen Frivillighetssentral etablert Spangereidkanalen Friluftsrådet: Vi er overbevist om at en tur gjennom løypa hver dag, uansett vær, vil gi merkbar bedre helse og bedre humør. Det vil også ha en sosial side ved at folk treffes og kanskje veksler noen ord, i stedet for å bare se hverandre gjennom et bilvindu Spangereidkanalen tar form - Foto: Rolf Dybvik Bosetting og veinett: Det er stor aktivitet innen planlegging og tilrettelegging av nye boliger og boligområder både sentrumsnært, nær sjø og i landlige omgivelser. Ny E 39 Vigeland - Osestad kom inn på Lindesnes kommunes plankart allerede i 1970, men er ennå ikke realisert. Statens veivesen regner at arbeidet kan påbegynnes i 2008. En stadig økende trafikkmengde gjør at ny trasé for strekningen Vigeland Spangereid blir mer påkrevd. Begge veiprosjektene vil, når de er gjennomført, medføre en betydelig forbedring av miljø, trivsel og helse for de som i dag bor langs de eksisterende veistrekningene. - 19 -