Retningsliner for bruken av investeringsmidlar Solstrand 26.02.13



Like dokumenter
Prioritering av Innovasjon Norge sine verkemidlar

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS


Om tabellene. Februar 2017

Fylkesmannen i Hordaland

Om tabellene. August 2016

Om tabellene. November 2016

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned

Om tabellene. Oktober 2016

Om tabellene. Juli 2017

Om tabellene. September 2017

Kommunesamlingar 2015

Om tabellene. Desember 2016

Om tabellene. Mars 2017

NHOs NæringsNM: Er Hordaland best på næringsutvikling? NHO-Hordaland årskonferanse 18.april 2013

Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane


Skulebruksplan Hordaland fylkeskommune Hordaland fylkeskommune prognosar Vedlegg 4

Status og utviklingstrekk driftsøkonomi i Hordaland

Om tabellene. April 2016

Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland

Attraktivitet og næringsutvikling i Fusa

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Statsbudsjettet Lars Jacob Hiim. Bergen, 10.oktober 2018

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Vestland. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Vestland. En måned

Om tabellene. Februar 2019

Om tabellene. Mars 2019

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Vestland. jan19

HORDALAND. Nr. 1/ januar 1988 INNHALD. Emne. Side

Kulturrekneskap for Hordaland 2008 April 2009

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling!

Støtte til frukt og bær Vemund Aartun

Prof. Olav Hanssens vei 11 Internett: Org. nr. NO MVA

Fordeling av spelemidlar til Den kulturelle skolesekken for skuleåret

Skaslien Erik Ilseng Turid Windjusveen Olsen

Bedrifter i Hardanger

Landbruksverkemidler hjå IN Inn på tunet May Britt Otterlei

Regional landbruksmelding og regional matstrategi - utviklingsoppgåver og muligheiter. Mona Hellesnes, fylkesvaraordfører

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND

Bosetting. Utvikling

Høyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Hordaland

Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge

Stategiar og satsingar på landbruksområdet. Kjell Bruvoll, sektoransvarleg landbruk Innovasjon Norge

3,13 3,17. Utslepp = aktivitet x utsleppsfaktor. Mobile utslepp: Arealbruk og transport. Innhald. Klimaplan for Hordaland

Eksempel på fylkeskommunen sitt kunnskapsarbeid med folkehelse

RAPPORT OVER BRUKEN AV IBU-MIDLER I TRØNDELAG 2018

Elbilar og ladestasjonar

Nytt inntektssystem HORDALAND

Næringsanalyse for Hordaland 2009

Korleis ta vare på landbruket og utviklinga av næringa gjennom fylkesplanarbeidet?

RNP Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

Arealpolitikk og jordvern

RETNINGSLINJER for prioritering av. midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus

Nettverkssamling Elverum 28. november Erik Ilseng FM i Hedmark, landbruksavdelingen

Konkurransedyktige steder

Verdiskaping i landbruket i Sør-Østerdal og revisjon av Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU)

Fjell kommune si personaloppfølging

Attraktive stader og attraktive regionar. Barometer for planlegging. Norsk planmøte 2012 Solveig Svardal. Forståingsramme

Om Hordaland fylke FYLKESROS HORDALAND

Nye retningslinjer og ny saksbehandlingspraksis for investeringsvirkemidlene

Om Fylkesprognoser.no

Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!!

Region vest Vegavdeling Hordaland Plan- og forvaltningsseksjon Bergen Ulykkesbarometer for Hordaland 2013

Dagens kommune Tidlegare inndeling Sorenskrivarembete Pantebøker i Statsarkivet i Bergen fram til 1951 dersom ikkje anna er oppgjeve her

VNK-styret Valdres Natur- og Kulturpark Bygdeutvikling. Svein Erik Ski

Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006

Folkebibliotek i Hordaland. Bibliotekstatistikken 2013 Folkebiblioteka i Hordaland

Status landbruksområdet Troms. Wenche Styrvold og Gunnar Kvernenes 25. oktober 2018

Hva er AR5? Arealtype Skogbonitet Treslag Grunnforhold

Næringslivsindeks Hordaland

Plan- og temadata. FDV-årsmøte, Hardanger/Voss Aase Midtgaard Skrede, Kartverket Bergen

Retningslinjer for behandling av midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket i Oppland for 2017

Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio

Kva er fylkeskommunen si rolle og handlingsrom i næringsutviklinga? Roller og samspel mellom fylkeskommunen og Hardangerkommunane?

Statsbudsjettet Kommentarer fra KS 18. oktober Rune Bye

Utviklingen i jordbruket i Finnmark. Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 2019 Hanne Eldby, AgriAnalyse

Ny vekst i Hardanger? Jostein Ryssevik dagleg leiar, ideas2evidence

Hytter og hytteutbygging som tilleggsnæring i landbruket - finansieringsmuligheter og rammebetingelser for øvrig

Evaluering av regionalt miljøtilskot i Hordaland

Gardsbaserte tilleggsnæringar

Bruken av midler til Bygdeutvikling Innovasjon Norge Sør-Trøndelag

Næringsutvikling innen jordbruk og skogbruk på Agder

Dyrevelferd. Samarbeid mellom Mattilsynet og andre etater. Geir Jakobsen Underdirektør Mattilsynet, Regionkontoret for Hordaland og Sogn og Fjordane

Plan- og temadata. FDV-årsmøte, Nordhordland Aase Midtgaard Skrede, Kartverket Bergen

Innledning og bakgrunn

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet

Utfordringer med dagens og fremtidige slammengder på Vestlandet. Miljøvernsjef Kjell Kvingedal Slamløsninger for Vestlandet

IBU-midlene Molde Bjarne Øygard Innovasjon Norge Møre og Romsdal.

Varehandelstatistikk til bruk i utvikling av senterstruktur- og kjøpesenterpolitikk i Hordaland AUD-rapport nr

Den kulturelle spaserstokken - tildelingar 2016

Forvaltning av regionale BU-midlar 2013

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012

Plan for OPPLÆRING i forbindelse med gjennomføring av vergemålsreformen i Hordaland fylke

Transkript:

Retningsliner for bruken av investeringsmidlar Solstrand 26.02.13 Ole-Andreas Smette

Landbruk i Innovasjon Noreg Oppdrag frå Landbruksdepartementet: Innovasjon Norge skal være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet. Mål: flere gode gründere flere vekstkraftige bedrifter flere innovative næringsmiljøer Forvaltning av: Tilskot 650 000 mill. kr Lån til landbruket 870 000 mill. kr Rentestøtte til lån 1000 000 mill. kr 2

Tilskot og lån til landbruket frå Innovasjon Norge, 2012 Hordaland mill kr BU-tilskot 26,0 Rentestøtte til lån 75,0 Lån, ca. 60,0 Andre tilskot, 4,5 3

RESULTAT BU-MIDLAR I HORDALAND 2012 4

Mjølkeproduksjonen auka i 2012 Leveransen auka med 1 mill. liter i 2012 Mange selde kvoten sin 22 bruk fekk tilskot frå IN: 8,7 mill. kr Gjennomsnitt kostnad: 2,4 mill. kr Gjennomsnitt kvote: 252 000 liter Produksjonsauke pr bruk: 80 000 liter Byggekostnad pr. liter mjølk: 10 kr Framover: Flest saker 30-40 kyr/bruk 5

Stort underskot av storfekjøt Lettare å få tak i kalv god kjøttpris Svak lønsemd innan ammekyrproduksjon 7 utbyggingar fekk støtte - auke på 32 tonn kjøtt Litt færre utbyggingar enn i 2011 «Vi trenger 80 000 flere ammekyr» Ekspertgruppen for storfekjøttproduksjon 6

Auka interesse for sauehald! 16 bruk fekk støtte, - 4,3 mill. kr i tilskot Planlagt produksjonsauke: 1000 v.f. sau Gjennomsnittleg buskapsstorleik: 140 sau Gjennomsnittleg byggekostnad: kr 1 200 000. Tal sau i fylket auka, men kjøttproduksjonen gjekk ned IN ønskjer å støtte fleire utbyggingar Ingen nedre grense for støtte, men: Lønsemd viktig Utløysende effekt for gjennomføring 7

Marknadsutfordringar innan svin og fjørfe Finansiert 4 saker i 2012 Overproduksjon varsemd med støtte Handsaming i IN sitt hovedkredittutvalg Heller prioritere grovfôretande dyreslag 8

Opptakt til storsatsing på frukt Planta 250 da frukt Gjennomsnitt 6,9 da pr bruk Utfordring med grunnstammer Liten interesse for økologisk fruktdyrking «Dyrk Smart» store forventningar! 9

Stagnasjon innan bygdenæringer Færre søknader innan matforedling og IPT Aktivitetsbasert reiseliv, stabilt Få saker innan bioenergi God aktivitet innan Trebasert innovasjonsprogram Mobilisering og bedriftsutvikling! 10

Mer pengar til ungdom 1/3 av BU-tilskuddene gjekk til ungdom! Betydelig auke Flest innan tradisjonelt landbruk Bygdenæringar: Flest søknader frå kvinner over 50 år Avgjerende for framtida til landbruket 11

Rådgjeverkompetansen må aukast Avgjerende for utvikling av landbruket Teknisk planlegging Økonomisk planlegging Forretningsutvikling Tilbodet må bedrast, både kvalitativt og kvantitativt Kurs 20.mars, Statens Hus Påmelding 8. mars 12

BU-tilskot i 2012 Trad. landbruk Bygdenæringer Sum 1235 Voss 2 508 000 784 000 3 292 000 1211 Etne 3 156 000 3 156 000 1231 Ullensvang 2 550 000 2 550 000 1224 Kvinnherad 1 294 000 528 000 1 822 000 1216 Sveio 1 172 000 299 000 1 471 000 1263 Lindås 1 380 000 50 000 1 430 000 1253 Osterøy 1 260 000 1 260 000 1233 Ulvik 821 000 308 000 1 129 000 1251 Vaksdal 900 000 200 000 1 100 000 1256 Meland 900 000 900 000 1201 Bergen 300 000 599 000 899 000 1219 Bømlo 890 000 890 000 1227 Jondal 880 000 880 000 1238 Kvam 787 000 787 000 1228 Odda 71 000 698 000 769 000 1241 Fusa 360 000 400 000 760 000 1223 Tysnes 640 000 640 000 1260 Radøy 468 000 108 000 576 000 1242 Samnanger 410 000 410 000 1234 Granvin 200 000 172 000 372 000 1252 Modalen 320 000 320 000 1244 Austevoll 230 000 230 000 1246 Fjell 140 000 72 000 212 000 1245 Sund 200 000 200 000 Sum 21 607 000 4 448 000 26 055 000 13

REGIONALT NÆRINGSPROGRAM 14

Føringer fra LMD for Regionalt næringsprogram Forskriftene for BU-midlane ligg til grunn Legge til rette for ein variert bruksstruktur Legge stor vekt på marknadsutviklinga Lønsemd skal ligge til grunn Auka vekt på investeringsstøtte Støtte både tradisjonelt landbruk og bygdenæringar Omfattar også bioenergi, grønt reiseliv, lokalmatssatsing 15

Hovudmål i RNP - Hordaland Landbruksproduksjonen i fylket skal aukast! Auka verdiskaping innan: 1. Mjølkeproduksjon 2. Sauekjøtt 3. Frukt og bær 4. Skog og trevirke 5. Bygdenæringar 16

Produksjonsauke - målsetjing Produksjon 2012 Produksjon 2017 Auke i % Mjølk 73 700 tonn 79 600 tonn 8 % Sauekjøtt 1 585 tonn 1 743 tonn 10 % Epler 3 130 tonn 4 130 tonn 30 % Pærer 150 tonn 300 tonn 100 % Moreller 180 tonn 235 tonn 30 % Plommer 500 tonn 1000 tonn 100 % 17

Andre mål Auka kvalitet på lammekjøttet Doble areal med økologisk frukt Auka volumet av pressfrukt med 20% Legge til rette for produksjon av 500 000 m3 tømmer pr år Auka verdiskaping innan bygdenæringar. Fleire og større bedrifter. 18

Prioritert i RNP Hordaland: Gardsbruk i aktiv drift Bedriftsøkonomisk lønsemd Bruk der stor del av inntekta etter utbygging kjem frå landbruk Utløysande effekt for gjennomføring Nyskapande tiltak Kvinner og ungdom 19

PRIORITERINGAR OG UTMÅLING AV TILSKOT 20

Kriterier og retningsliner t.o.m. 2012 Ca. 20% tilskot til tradisjonelt landbruk Ca. 25% tilskot til investeringar i bygdenæringar Rentestøtte på inntil heile lånesummen Maksimalt tilskot kr 900 000 Etablerartilskot inntil 200 000 kr for menn og 250 000 for kvinner 21

Ny strategi frå 2013 Landbruksproduksjonen i fylket skal aukast! Innovasjon Noreg vil følgje opp med endringar 22

Praktisering i 2013, tradisjonelt landbruk IN vil auke investeringstilskota i høve til tidlegare. Legg vekt på: 1. Vesentleg auke av produksjonen på bruket 2. Vesentleg bidrag til auka matproduksjon i fylket 3. Vesentleg for brukar(ane) sin økonomi 4. Ungdom under 35 generasjonsskifte Individuell vurdering av støttenivået I gjennomsnitt auke frå 20 til omlag 25% tilskot 23

Etablerartilskot ved generasjonsskifte Stimulere til satsing, ikkje til vedlikehaldsinvesteringar Øvre kostnadsgrense, auke frå kr 500 000 til ca 1300 000 Auke maksimalt tilskot til kr 400 000 Inntil 35% av kostnadsoverslaget 24

Vi vil ha Auka matproduksjon Lønsam verdiskaping Attraktive arbeidsplassar Livskraftige bygder «Det vi vil får vi til!» 25

Takk for oppmerksomheten.

27

28

29

Nettoprodukt jordbruk i Hordaland NILF 2009 30

BU-midler til trad.landbruk i 2012 Innvilget tilskudd Grunnlag rentestøtte Antall saker Melkeprod. ku 8 678 000 37 050 000 22 Melkeprod. geit 1 300 000 2 850 000 2 Storfekjøttproduksjon 1 360 000 7 450 000 7 Sauehold 4 315 000 8 680 000 16 Svinehold 950 000 4 731 000 2 Fjørfehold 1 790 000 7 400 000 2 Rydding/planting frukt 2 821 000 38 Annet 150 000 1 Sum 21 364 000 68 861 000 90 31

BU-midler til bygdenæringar i 2012 32

Melkeproduksjon 22 saker finansiert i 2012 Planlagt melkeproduksjon etter utbygging: 5,6 mill. liter Gjennomsnitt 252 000 liter pr. bruk 3 bruk bygger for en kvote mindre enn 200 000 liter 2 bruk planlegger med en kvote større enn 400 000 liter Ca. 33 årskyr etter utbygging Produksjonsøkning pr bruk: 80 000 liter Gjennomsnittlig byggekostnad: 2,4 mill. kr Byggekostnaden pr. liter mjølk: 10 kr 33

Kjøttproduksjon på storfe 7 bruk fikk støtte. I tillegg kombinert kjøtt og melkeproduksjon Økt kjøttproduksjon: 128 slakt pr år, eller ca. 35 tonn storfekjøtt 34

Sauekjøttproduksjon 16 utbygginger for sau i 2012. Høyeste antallet på minst 10 år Samlet dyrekapasitet: 2 400 vinterfora sau Produksjonsøkning på 1 000 dyr. Produksjonsgrunnlag: 73 tonn lammekjøtt pr år Gjennomsnittlig besetningsstørrelse: 140 sau Variasjon: 70 220 v.f. sau Gjennomsnittlig byggekostnad: kr 1 200 000. 35

Rydding og planting av frukthager 38 saker (til vanlig ca. 50 saker) Tilskudd: kr 2 800 000 Gjennomsnittlig planteareal pr søknad: 6,9 da ( 5,6 da i 2011) Tilskudd pr. sak: kr 74 000 Planteareal: 247 da (omtrent som i 2011) Epler: 150 da Pommer 78 da Moreller 16 da Pærer 3 da. 29 av sakene fra Ullensvang. Økologisk plommeproduksjon: 2 saker - 6,2 da 36

Sauehold 22 % av netto verdiskaping Gå opp til 25-30% av Bu-midlane, dvs ca 5 mill kr (4,3) Forutsette 25% tilskudd, tilskudd på 2000 kr pr saueplass, dvs plass for 2500 vf.sau Hvordan får vi best mulig økt matproduksjonen ut fra dette? Investere til eksisternde dyrehold dvs 5o vf.sau på 50 bruk? Doble produksjonen fra 50 til 100 sau på 20 bruk 37

38