Bedriftsøkonomi Introduksjon Monica Kristiansen 29-02-2012
De bedriftsøkonomiske hoveddisipliner Vi skiller mellom: o Finansregnskapet / Eksternregnskapet på den ene siden og obudsjettering, odriftsregnskap / Internregnskapet oinvestering og ofinansiering på den andre siden.
Finansregnskapet Finansregnskapet skal utarbeides iht en rekke prosedyrer, regler og lovpålagte krav. Hovedformålet med finansregnskapet er på en så objektiv måte som mulig å vise bedriftens fortjeneste for perioden (resultatmåling), og å vise bedriftens finansielle stilling ved regnskapsårets slutt. Finansregnskapet gir input til mange ulike lønnsomhets- likviditets- og soliditetsanalyser som benyttes som beslutningsgrunnlag (ledelsen, banker).
Årsregnskapet Når en avslutter finansregnskapet for året gjennom årsoppgjøret blir finansregnskapet en del av årsregnskapet, som er bedriftens offisielle regnskapsrapport. Årsregnskapet danner grunnlag for beregning av skatt til staten. Årsregnskapet blir gjenstand for regnskapsanalyse. Nøkkeltall utarbeides som gir grunnlag for å sammenligne utviklingen i forhold til tidligere år og i forhold til andre virksomheter.
Årsregnskapet Alle AS/ASA og andre som er pliktige til å registrere seg i Foretaksregisteret i Brønnøysund, plikter å sende inn årsregnskapet dit (dvs. regnskapene er offentlig tilgjengelige). Vi kaller også finans(års)regnskapet for eksternregnskapet. Finans / Ekstern / Årsregnskapet har et historisk perspektiv ved at det tegner det økonomiske bildet av driften i en tidligere periode.
Budsjettering Budsjettene er identiske med bedriftens målsettinger og planer for året. En har normalt 3 hovedbudsjetter: 1. Resultatbudsjettet som viser forventet inntekter, kostnader og resultatet for perioden. 2. Balansebudsjettet som viser forventet beholdning av eiendeler, gjeld og egenkapital (EK) ved periodens slutt. 3. Likviditetsbudsjettet som viser forventet inn-og utbetalinger i perioden.
Driftsregnskapet Kanskje det mest sentrale verktøyet innen bedriftsøkonomisk analyse. Omhandler bedriftens interne kostnadsforhold og hvordan en kan påvirke kostnads- og inntektsforhold for å forbedre drift og lønnsomhet (fokus på de interne brukerne). Driftsregnskapet vektlegger fremtiden. Det er ingen eksterne krav til utformingen = ledelsen som setter krav til utforming og innhold (subjektivt).
Drift(intern)regnskapet Driftsregnskapet skal ideelt fremskaffe økonomisk informasjon for: 1. å kunne kalkulere kostnadene for produkter, tjenester og aktiviteter 2. planlegging og kontroll 3. å understøtte bedriftens beslutningsprosesser med økonomisk informasjon og vise de økonomiske konsekvensene av alternative valg. Driftregnskapet utarbeides derfor hyppig; ofte hver måned og når det behøves og med stor detaljeringsgrad.
Finans- og driftsregnskapet sett i et tidsperspektiv Finansregnskapet har et historisk perspektiv tegner et bilde av driften i en tidligere periode. Driftsregnskapet vektlegger fremtiden skal hjelpe oss til å ta best mulige beslutninger.
En sammenligning av finansregnskapet og driftsregnskapet Kjerneområder Finans(ekstern)regnskapet Drifts(intern)regnskapet Brukere Interessentene Virkosmhetems ledelse og øvrige medarbeidere. Bedriftens styre Regnskapssystem Det dobbelte bokholderi Ingen restriksjoner Krav/retningslinjer Regnskapsloven av 1998 Aksjelovene av 1997 Skatteloven av 1991 Norsk Standard NS 4101 Norsk Standard 4102 «God regnskapssikk» Objektivitet Alle kostnader, også ekstraord. Ingen. Formålet er å skaffe riktigst mulig informasjon for best mulige beslutninger Ofte subjektive for planleggingsformål Kun ordinære, driftsrelaterte Regskapsprinsipp Historisk kost-prinsippet I prinsippet ingen. Fokus for regnskapet Bedriften som helhet De enkelte avdelinger, produkter, produktgrupper, etc. Hyppighet Valigvis hvert halvår Ofte hver måned Detaljeringsgrad Liten Stor
Investering og finansiering Formålet med investeringskalkyler er å vurdere lønnsomheten til og risikoen og usikkerheten ved de ulike investeringsalternativene en kan velge blant. Finansiering er læren om de kapitalkilder virksomheten har tilgjengelig og deres kostnader og egnethet for de ulike investeringer eller tiltak som krever tilførsel av kapital. Ved lønnsomhetsberegninger av både investeringsog finansieringsprosjekter er det en viktig oppgave å fastsette den rente som skal benyttes i beregningene.
Består av: - Resultatregnskapet - Balansen - Noter til regnskapet - Strømningsanalyse - Styrets årsberetning - Revisors betrakning - Evt. En miljøberetning Årsregnskapet
Vi har fokus på: 1) Resultatregnskapet: viser virksomhetens inntekter og kostnader og det økonomiske resultatet for en gitt periode (eks. for et år). 2) Balansen: viser hva og hvor mye som er investert i selskapet i form av produksjonsanlegg, varebeholdning og andre driftsmidler (eiendelene), og hvordan disse investeringene er finansert (lån og egenkapital).
Balansens struktur Anleggsmidler Omløpsmidler Egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Eiendeler Egenkapital og gjeld
Eiendeler Anleggsmidler: Langsiktige fordringer Maskiner, inventar, o.l. Bygninger og tomter Omløpsmidler Varelagre (råvarer, varer i arbeid, ferdigvarer) Mest likvide omløpsmidler (aksjer, obligasjoner, kundefordringer, andre kortsiktige fordringer, bank og kontanter)
Egenkapital og gjeld Egenkapital: Innskudd egenkapital Opptjent egenkapital Fond Langsiktig gjeld: Pantegjeld Utsatt gjeld Kortsiktig gjeld: Leverandørgjeld Kassekreditt Offentlige trekk og avgifter Betalbare skatter Utbytte Div. kortsiktige forpliktelser Egenkapital = Totalkapital (balansesummen) - Gjeld
Noter - Benyttes for å gi tekstforklaring og utdypende tallforklaring til regnskapstallene. - Eksempel: Note 1 Lønnskostnader (mill NOK) Lønninger 79 Arbeidsgiveravgift 11.1 Pensjonskostnader 2.4 Aksjebasert avlønning - Andre ytelser 0.5 ----------------------------------------- Sum 93
Kostnader En kostnad er forbrukt mengde av en produksjonsfaktor eller tjeneste i en viss periode målt i kroner. Arbeidskraft (lønn, feriepenger, sosiale kostnader ) naturlige ressurser (forbruk av råvarer og halvfabrikata) produserte produksjonsmidler (renter og kapitalslit av bedriftens investeringer i anlegg, maskiner, bygninger etc.)
Tidsavgrensninger Avgrensning av forbruk av ressurser i tid (til en viss periode). Utgift: En forpliktelse til å betale (for en vare eller tjeneste) Utbetaling: Selve betalingen (sjekk, kontant, kredittkort, giro, avregning..)
Tidsavgrensninger Bedriften pådrar seg en utgift ved anskaffelse av varer og tjenester - skjer på et gitt tidspunkt. Kostnaden representerer forbruket i en tidsavgrenset periode. (Ut)betalingen for anskaffelsen kan skje på et helt annet tidspunkt enn da utgiften oppsto eller når forbruket skjedde.
Tidsavgrensninger Når en skal finne kostnaden, ser en helt bort fra når betalingen skjer. Forbruket / kostnaden kalles også Solgt Varers Inntakskost (SVI). Kan løses ved enkel ligning. UB er IB ved neste periode. Inngående beholdning (IB) + Anskaffet beholdning - Utgående beholdning (UB) -------------------------------------------- = Forbruk / Periodens kostnader
Utgift kontra kostnad Utgift er en forpliktelse bedriften pådrar seg når det gjør innkjøp; Den er relatert til et gitt tidspunkt Den utløser en betaling som skjer enten samtidig med at utgiften pådras (kontant betaling) eller forskjøvet i tid (kredittkjøp) eller før v/t leveres (forskuddsbetaling). Kostnaden derimot dreier seg om et forbruk av en produksjonsfaktor i en tidsavgrenset periode; f.eks. en uke, en måned eller et år.
Øvelse 1 En handelsbedrift som selger mobiltelefoner skal finne ut varekostnaden for august. På lager i begynnelsen av august ligger det 500 stk mobiler til anskaffelseskost kr 1000,-. Den 10. august kjøper bedriften inn et nytt parti med mobiler; nemlig 700 stk til kr 1000,- pr. stk. Fakturaen har forfall 10. september. Den 31. august har vi varetelling og finner ut av vi har 400 mobiler på lager
Løsning øvelse 1 IB 500 stk * 1000 kr = 500 000 kr + Anskaffelse 700 stk * 1000 kr = 700 000 kr - UB 400 stk * 1000 kr = 400 000 kr = Varekostnad (800 stk) 800 000 kr Bedriften har altså forbrukt 800 stk mobiler i august. Disse er solgt. Varekostnaden kan dermed også kalles for Solgte Varers Inntakskost (SVI).
Beregning av kostnad UTGIFTER + forskuddsbetalte utgifter ved periodens begynnelse - forskuddsbetalte utgifter ved periodens slutt - ubetalte utgifter ved periodens begynnelse + ubetalte utgifter ved periodens slutt = KOSTNAD
Øvelse 2 Vår handelsbedrift har 3 ansatte og vi skal finne lønnskostnaden for august. Lønna blir utbetalt via banken og betales ut etterskuddsvis den siste dagen i måneden. Den 31. august skjer det en lønnsutbetaling på kr 100 000. I juli betalte vi ut forskudd på augustlønna til en ansatt på kr 10 000. Samtidig var det en som jobbet mye overtid i juli og denne overtidsbetalingen skulle skje i august med kr 5 000. Overtidsarbeid var også nødvendig i august. Betalingen skulle skje samtidig med septemberlønna. Skyldig overtidsbetaling var kr 15 000.
Løsning øvelse 2 Utgift 100 000 kr + forskuddsbet.utg. ved periodens begynnelse + 10 000 kr - forskuddsbet.utg. ved periodens slutt - 0 kr - ubetalt utg. ved periodens begynnelse - 5 000 kr + ubetalt utg. ved periodens slutt + 15 000 kr ----------------------------------------------------------------------- = Lønnskostnad 120 000 kr
Beregning av inntekt KRAV + forskuddsbetalte inntekt ved periodens begynnelse - forskuddsbetalte inntekt ved periodens slutt - ubetalt inntekt ved periodens begynnelse + ubetalt inntekt ved periodens slutt = INNTEKT
Eksempel 1 En forretning anskaffet briller for kr 12 000 den 24. januar. Lageret den 1. januar var verdt kr 8 000, mens lageret den 31. januar var verdt kr 9 000. Hva er utgiften i januar? Svar: Kjøpet = 12 000 Hva er kostnaden? Svar: 8 000 + 12 000 9 000 = 11 000 Kostnad = IB + Kjøp - UB
Eksempel 2 Den samme forretningen betaler lønn til sine 6 ansatte den 30. hver mnd. Sammen med lønnen i januar fikk to ansatte betalt forskudd for februar med kr 10 000. En ansatt hadde jobbet overtid for kr 3 000 i januar, dette skal betales i februar. Lønnsutbetalingene i januar beløp seg til kr 97 000. Hva er lønnskostnaden i januar? Svar: 97 000 10 000 + 3 000 = 90 000
Eksempel 3 Bedriften betaler den 02.01 den årlige brannforsikringspremien på kr 180 000 som forskudd. Hva blir kostnads-belastningen på januarregnskapet? Svar: 180 000/12 = 15 000 For februar? Som for januar
Kostnadsgruppering Materialkostnader: Lønnskostnader: Råvarer Halvfabrikata Hjelpematerialer Driftsmateriell Tidlønn og/eller akkordlønn Feriepenger Arbeidsgiveravgift Sosiale kostnader og andre personalkostnader Salgs- og administrative Kostnader: Kontorrekvisita Telefon, telefax, post IT - kostnader Salgs-og reklamekostnader Kostnader og godtgjørelse for reiser, diett, bil m.v. Andre kostnadsgodtgjørelser (honorar revisor, styre m.v.) Kontingenter Forsikringer Andre driftskostnader: Driftsmateriell Energikostnader (el.kraft) Reparasjon og vedlikehold Kostnader lokaler (leie m.v.) Verktøy, inventar, etc som ikke aktiveres Leie maskiner, inventar m.v. Avskrivninger: Finanskostnader: Lineære avskrivninger anbefales i bedriftens interne regnskaper. Saldoavskrivninger er pålagt i bedriftens skattemessige regnskap Rentekostnader Bankomkostninger Valutatap
Materialkostnader Råvarer produkter i tilnærmet opprinnelig form Halvfabrikata Ferdige delkomponenter Hjelpematerialer Deler som bare utgjør en liten del (lim,..) Driftsmateriell Forbrukes i tilvirkningen men blir ikke en del av ferdigproduktet
Materialenes inntakskost Med inntakskost menes kostnaden for varen som fakturert + evt. innkjøpskostnader som frakt, toll og andre kostnader som påløper frem til lager hos kjøper. Inntakskost per enhet finner vi slik: Fakturaver di innkjøpskostnader Innkjøpt mengde
Kostnadsgrupperinger Hovedgruppene: Materialkostnader: Råvarer (RV), Halvfabrikata (HV), Hjelpematerialer (HM), Innkjøpte handelsvarer for videresalg (IHV). Lønnskostnader: Tidlønn og/eller akkordlønn (L), feriepenger(fp), arbeidsgiveravgift (AGA), yrkesskade- og andre forsikringspremier, pensjonskostnader (premier) og andre personalkostnader.
Kostnadsgrupperinger Andre driftskostnader (ADK): driftsmateriell, energikostnader, reparasjon og vedlikehold, kostnader lokaler (leie), verktøy, inventar osv som ikke kan aktiveres, leie maskiner, inventar m.v. Salgs-og administrasjonskostnader (S&A): kontorrekvisita, telefon, fax, post, IT-kostnader, salgs-og reklamekostnader, kostnader og godtgjørelser for reiser, diett, bil osv, andre kostnadsgodtgjørelser (honorar, revisor, styre med mer), kontingenter, forsikringer.
Kostnadsgrupperinger Avskrivinger: lineære avskrivinger i driftsregnskapet og finansregnskapet, mens saldoavskrivninger i skatteregnskapet. Finanskostnader : rentekostnader (RK), bankomkostninger (gebyrer), valutatap (agiotap).
Lønnskostnader Tre typer lønnskostnader: Tidlønn ( lønn basert på time, uke, måned, år) Bedriften bærer i prinsippet hele produktivitetsansvaret Akkordlønn (lønn basert på produksjon) De ansatte bærer i prinsippet hele produktivitetsansvaret Kombinasjoner av de to (incentivordninger) Fast lønn pluss bonus
Lønnskostnader Hva inngår i lønnskostnader: Utbetalt bruttolønn ( nettolønn + skattetrekk) + feriepenger + arbeidsgiveravgift + yrkesskadeforsikring + evt. Tariffestet eller frivillig premie til pensjon + evt. Andre tariffestede eller frivillige ytelser (forsikring, telefongodtgjørelse, bilgodtgjørelse) = Lønnskostnader
Ulike lønnssystemer TIDLØNN: - f.eks timelønn, månedslønn, årslønn. - Det er arbeidstidens lengde som legges til grunn for lønnen, ofte uavhengig av kvaliteten på og mengden av det arbeid som utføres. - Bedriften bærer i prinsippet hovedansvaret for de ansattes produktivitet: en økning i produktiviteten gir en reduksjon i lønnskostnader pr. produksjonsenhet, mens et fall i produktiviteten gir en økning i lønnskostnadene.
Ulike lønnssystemer AKKORDLØNN: - Jo mer arbeid den ansatte utfører, dess høyere lønn. Stykkakkord = betalt et bestemt kronebeløp pr. enhet som bearbeides. - Ansatte bærer hovedansvaret for produktiviteten, og lønnskostnaden pr. enhet for bedriften blir derfor konstant.
Ulike lønnssystemer Tidsakkord = avtalt hvor mange timer det skal medgå for å tilvirke en produktenhet - Kostnaden pr tilvirket enhet for bedriften blir konstant, og den ansattes egen timefortjeneste bestemmes av hvor raskt arbeidet er utført. KOMBINASJONSLØNN = ofte litt lavere tidslønn (fastlønn) + bonus/provisjon (som er avhengig av arbeidsinnsatsen. Disse kalles for incentivordninger = drivkraft, oppmuntring, motivasjon for en ekstra arbeidsinnsats).
Feriepenger Alle ansatte har krav på feriepenger uansett arbeidets avlønningssystem, omfang og varighet!! De aller fleste forhold rundt ferien er regulert i egen lov; ferieloven. Feriepengene opptjenes i opptjeningsåret (kalenderåret året før de utbetales). Utbetalingsåret kalles ferieåret. Arbeidsgiver skal avsette løpende 12 % av feriepengegrunnlaget (ordinær opptjent lønn + overtid).
Tillegg for bevegelige høytids- og helligdager For ansatte med timelønn som omfattes av tariffavtale må bedriften også dekke full lønn for de høytids- og helligdager som ikke faller på samme dag eller dato hvert år. Bedriften avsetter løpende ca 4,5 % av brutto timelønn for disse lønnsutbetalingene. Det skal også beregnes feriepenger av disse avsetningene.
Arbeidsgiveravgift AGA er bedriftens andel av folketrygda. AGA beregnes på grunnlag av de ansattes bruttolønn; ordinær lønn, feriepenger og evt andre ytelser eller fordeler som betraktes som lønn, for eksempel pensjonspremie betalt av arbeidsgiver, verdien av firmabil, gratis aviser, fri telefon utover en minstesats med mer. Satsene som benyttes er avhengig av hvor kontoradressen til selskapet er. Satsene er å betrakte som en del av myndighetenes distrikts- og næringspolitikk.
Yrkesskadetrygd Alle arbeidsgivere er pålagt å forsikre sine ansatte for skader og sykdom som forårsakes av arbeidsulykke og for annen skade og sykdom som skyldes påvirkning av skadelige stoffer eller arbeidsprosesser. Gjelder ikke belastningsskader. Forsikringspremiens størrelse for de enkelte ansatte vil variere sterkt, avhengig av om arbeidet er risikopreget eller ikke. For eksempel kr 1.300 pr. år for kontoransatte og opptil kr 15.000 pr. år for risikofylt industriarbeid.
Pensjonsordninger Alle nordmenn er garantert pensjonsytelser fra folketrygden, hvor mye er avhengig av hvor lenge den enkelte har vært i pensjonsgivende arbeid og hvor mye den enkelte arbeidsgiver har betalt inn (avhengig av lønnens størrelse). Alle offentlige ansatte og mange ansatte i privat sektor har avtaler om pensjonsordninger utover det folketrygden gir (tjenestepensjon). Pensjonspremier betalt av arb.giver på inntil kr 40.000 (2005) er fradragsberettiget ved skatteligningen for den enkelte.
Frynsegoder Frynsegoder er goder i tillegg til ordinær lønn. Regel: alt som du mottar fra din arbeidsgiver fordi du er ansatt hos han = anses som lønn. Den rette betegnelsen for disse er naturalytelser. F.eks verdien av å kunne disponere bil betalt av arbeidsgiver, fri bolig, fri telefon, rimelige lån og gratis aviser. Verdien av naturalytelsene inngår både i beregningsgrunnlaget for skattetrekk og AGA, men ikke i beregningsgrunnlaget for feriepenger.
Hva koster en ansatt med timelønn? Brutto timelønn + 4,5 % for bevegelige helligdager = feriepengegrunnlaget + 12 % feriepenger = arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget + 14,1 % arbeidsgiveravgift i sone 1 ------------------------------------------------------------ = sum timekostnad for bedriften
Hva blir timelønnen når vi vet kostnaden? Lønnskostnad / sum timekostnad - 14,1 % arbeidsgiveravgift i sone 1 = arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget (LK / 1,141) - 12% feriepenger = timelønnen inkl. bev. helligdgr (AGAG /1,12) - 4,5 % for bevegelige helligdager = timelønnen (TIBH / 1,045) Husk å regn motsatt vei!
Hva koster en timeansatt? Hva koster en timeansatt med kr 160 i timelønn? Svar: 160 * 1,045 * 1,12 * 1,141 = kr 213,66 Bevegelige helligdager, feriepenger, arbeidsgiveravgift Tillegget er (213,66 160)/160 = 33,5 % I tillegg kommer yrkesskadetrygd, forsikringsordninger, pensjonspremier, korttidsfravær,
Hva koster en ansatt med månedslønn på kr 25 000? Hva blir den årlige lønnskostnaden for bedriften når den ansatte er bosatt i arbeidsgiveravgiftsone 1? Svar: 25 000 * 10,82 * 1,12 * 1,141 = 345 677 Arbeider 10,82 måneder når ferie er trukket fra Hva blir årskostnaden dersom bedriften i tillegg innkalkulerer ytterligere 11% for å fange opp kostnader til pensjons- og andre forsikringer? Svar: 345 677 * 1,11 = 383 701 I tillegg kommer andre forsikringer/pensjoner/naturalytelse
Avskrivninger For å utføre virksomhet trengs det investeringer i ressurser som maskiner, utstyr, transportmidler, kontor- og fabrikkbygninger. Disse ressursene kalles anleggsmidler (AM) og felles for dem alle er at de gjør nytte over tid. Over tid vil de imidlertid utsettes for ulike former av slitasje og tape sin verdi. Hvor lang tid det tar, er avhengig av hvilken type anleggsmiddel det dreier seg om.
Avskrivninger Vi kaller dette forbruket av anleggsmidler (AM) over tid for avskrivinger. Vi skal belaste kostnadene forbundet med anskaffelsen av AM over flere år og ikke på det tidspunktet eller i den regnskapsperiode AM ble kjøpt. Den regnskapsmessige registreringen av anleggsmiddelets anskaffelseskostnad (utgiften) kaller vi aktivering.
Avskrivninger NB! Den årlige avskrivingskostnaden medfører ikke noen ny utbetaling for bedriften. Utbetalingen skjedde da AM ble kjøpt, men loven pålegger bedriften å fordele anskaffelseskostnadene (AK) over tid (vi skal bokføre forbruket). Avskrivinger er altså ikke-betalbare kostnader; dvs. at bedriften beholder pengene tilsvarende avskrivingene i bedriften. Avskrivinger er tidsavgrensede kostnader!
Anleggsmidler Varige anleggsmidler kan ikke kostnadsføres (i resultatregnskapet) det år de anskaffes. Isteden må de aktiveres (føres som aktiva i balansen). Utbetalingen må fordeles over levetiden via avskrivinger; den tidsavgrenses. (kalkulatorisk kostnad).
Skattelovens regnskapsmessige definisjon av anleggsmidler: Anleggsmidler som har en antatt brukstid på minst 3 år eller en anskaffelseskostnad på mer enn kr 15 000 skal aktiveres og avskrives. Er ikke ett av disse kriteriene tilfredsstilt, skal det foretas en direkte utgiftsføring, m.a.o. kostnaden tas i den regnskapsperiode anleggsmiddelet ble anskaffet.
Ulike avskrivningsalternativer 1) LINEÆRE AVSKRIVINGER - like store avskrivinger hvert år over AM økonomiske levetid. - Bedriften får dermed like store kostnadsbelastninger hver år; noe som gjør det lettere å sammenligne regnskapsperioder. - I driftsregnskapet er lineære avskrivinger oftest brukt og anbefalt.
Lineære avskrivninger Bokført verdi (Restverdi etter avskrivninger ) 500.000 År 1:Avskrivning kr. 100.000 Like store beløp hvert år Eks: 500 000 kr, 5 års levetid Årlig avskrivning 500 000/5 = 100 000 400.000 300.000 200.000 100.000 0 0 1 2 3 4 5 År
Avskrivingsalternativ 2) DEGRESSIVE AVSKRIVINGER - Størrelsen på avskrivingene avtar over tid. - Den mest kjente metoden er saldoavskrivinger som en er pålagt å benytte i skatteregnskapet. - Bedriften får her de største kostnadsbelastningene de første årene. - harmonerer med at AM alltid får de største verdifallene i de første årene. - Lavere resultat, mindre skatt, mindre kontanter ut av selskapet og dermed mer til å betale renter og avdrag på for eksempel lånet til AM som er størst i de første årene.
Saldometoden Metoden forutsetter en årlig avskrivning basert på en konstant prosent av anleggsmiddelets verdi ved årets begynnelse. Prosentsatsen avhenger av type anleggsmiddel. Hva blir årlig avskrivning og restverdi for et anleggsmiddel på kr 500 000, som avskrives med 30 % i året?
Saldometoden Avskriving = IB restverdi * sats (30%) Restverdi: IB restverdi år 1 - Saldoavskriving år 1 = IB restverdi år 2
Kr Saldometoden Pålagt å benytte i finansregnskapet 400 000 350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 - Årets avskrivning Restverdi 1 2 3 4 5 6 År
Årssiffermetoden Årssiffermetoden knytter avskrivningsdegresjonen til den årlige avskrivningen og tar anleggsmiddelets levetid med i beregningen. Fordelingsgrunnlaget for de årlige avskrivningene settes lik summen av antall år fram til levetidens slutt. Summen av årssifferene blir: 1 + 2 + 3 + 4 + 5 = 15 År Avskrivnings- Årets avskrivning Uavskrevet restsats verdi ved årets slutt -------------------------------------------------------------------------------------- 1 5/15 kr 166 667 kr 333 333 2 4/15 133 333 200 000 3 3/15 100 000 100 000 4 2/15 66 667 33 333 5 1/15 33 333 0
Avskrivingsalternativ 3) PROGRESSIVE AVSKRIVINGER - Størrelsen på avskrivingene øker over tid. - Bedriften får her mindre kostnadsbelastning i begynnelsen. - Harmonerer med at det er relativt lave kostnader forbundet med nye AM. Vedlikeholdskostnadene øker med alderen. - Passer avdragsprofilen for et annuitetslån. - Men husk at økende avskrivinger fører til synkende resultat i årene fremover
Progressive avskrivninger Bedriften har bestemt at avskrivningen det første året skal være 10% av anskaffelseskostnaden, og at avskrivningssatsen skal øke med 5 prosentenheter årlig, dvs. 15 % år 2, 20 % år 3, etc. År Avskrivnings- Årets avskrivning Uavskrevet sats restverdi ved årets slutt 1 10% kr 50 000 kr 450 000 2 15% 75 000 375 000 3 20% 100 000 275 000 4 25% 125 000 150 000 5 30% 150 000 0
Avskrivingsalternativ 4) Variable avskrivinger - Avskrivingene varierer for hvert år. - Benyttes vanligvis dersom verdiforringelsen er direkte avhengig av bruken, og bruken varierer fra periode til periode. - Kalles også for produksjonsenhetsmetoden; f.eks at en ser antall timer brukt i den enkelt periode i forhold til AM antatt totale mulig timebruk.
Variable avskrivninger Antatt brukstid for maskinen er 10 000 timer. Vi finner derfor avskrivningen pr time: Anskaffelseskost Brukstid = kr 500 000 = kr 50 10 000 Antatt årlig bruk År Årets avskrivninger Verdi årets slutt 2 500 timer 1 kr 125 000 kr 375 000 1 500 2 75 000 300 000 2 000 3 100 000 200 000 3 000 4 150 000 50 000 1 000 5 50 000 0
Variable avskrivninger Bokført verdi (Restverdi etter avskrivninger) 500 000 År 1: Avskrivning kr 125 000 375 000 30 000 200 000 50 000 0 0 1 2 3 4 5
Ulike metoder ulike kostnadsbelastninger De ulike metodene gir ulike kostnadsbelastninger og dermed ulikt årlig resultat. Det som er viktig ved valg av avskrivingsmetode er at bedriften velger en metode som gir et riktig bedriftsøkonomisk bilde av bedriften! God regnskapsskikk sier at det skal vektige grunner til å endre avskrivingsprinsipp fra ett år til et annet. Dette for å forhindre at bedriften manipulerer resultatene.
Sammenstilling av de enkelte metodene År Lineære Degressive Progressive Variable Saldomet. Årssiffermet. 1 100 000 150 000 166 667 50 000 125 000 2 100 000 105 000 133 333 75 000 75 000 3 100 000 73 500 100 000 100 000 100 000 4 100 000 51 450 66 667 125 000 150 000 5 100 000 36 015 33 333 150 000 50 000
Viktige avskrivningsbegrep Anskaffelseskostnad: Kostnaden for varen med tillegg av evt. kostnader som påløper for å få varen driftsklar. Avskrivningsgrunnlaget: Det beløp de årlige avskrivningene beregnes av, feks anskaffelseskostnaden eller gjenværende saldo. Avskrivningsbeløpet: Det beløp som totalt kan avskrives, vanligvis anskaffelseskostnaden. Årlig avskriving: Det beløp som kostnadsføres i de enkelte regnskapsperioder.
Viktige avskrivningsbegrep Avskrivningsperioden: Det antall år avskrivningene er forutsatt skal skje over. Akkumulerte avskrivinger: Summen av de årlige avskrivningene som er foretatt i tidligere regnskapsperioder fra anskaffelsestidspunktet til det aktuelle oppgjørstidspunktet. Avskrivningssatsen: Den årlige avskrivningens andel av avskrivningsgrunnlaget.
Gjenanskaffelseskostnad Regnskapsloven pålegger å bruke historisk-kost prinsippet; dvs at det er anskaffelseskostnaden som skal legge til grunn for de årlige avskrivinger i finansregnskapet. Men: I perioder med prisstigning vil de årlige avskrivingene være mindre enn det de burde ha vært ut fra målsettingen om at de årlige avskrivingene skal reflektere hva det virkelig kapitalslitet er i løpende kroner, og hva avskrivningene tilbakeholder av midler for å sikre gjenanskaffelse av AM nå dets økonomiske levetid er over.
Avskrivning basert på gjenanskaffelseskostnaden I driftsregnskapet beregner derfor enkelte bedrifter avskrivninger basert på gjenanskaffelseskostnaden; dvs markedsverdien av samme eller et likeverdig AM.
Finanskostnader Rentekostnader, valutatap, gebyr, etc. Merk: Avdrag på lån er ingen kostnad! Hvorfor: Fordi vi betaler tilbake et lån vi allerede har fått vi bytter penger med långiver, men gir tilbake først på et senere tidspunkt. Rentene på lånet derimot er en kostnad: for å kompensere for den tid vi har disponert andres penger.
Kalkulatoriske kostnader Med kalkulatoriske kostnader menes kostnader som bedriften selv beregner eller kalkulerer størrelsen på: Avskrivinger Eierlønn Kalkulatorisk rentekostnad Avsetning for tap på utestående fordringer Avsetning for mulige, fremtidige garanti -og serviceforpliktelser Kalkulatorisk husleie De kalkulatoriske kostnader er ikke-betalbare kostnader.
Merverdiavgift /moms Det beregnes MVA på de fleste varer/tjenester. Med mva forstås at det skal betales en avgift på den merverdi som den enkelte produksjons- eller distribusjonsledd i verdikjeden tilfører produktet på vei til forbruker. NB! MVA er i prinsippet ingen kostnad for de fleste bedrifter!
Merverdiavgift /moms MVA er kun en avgift som næringsdrivende innkasserer for skattemyndighetene. Det er i prinsippet forbrukeren du og jegsiste omsetningsledd som i sin helhet betaler avgiften som et tillegg til v/t pris. Men MVA er imidlertid nøye knyttet til bedriftens kostnader (og inntekter), siden nesten alle kjøp av v/t som bedriften foretar er påplusset moms.
Inngående og utgående mva Prinsippet for avgiftsberegningen er slik: Når Bedrift A selger sin vare til bedrift B så skal fakturaen/regningen påplusses 25 % MVA. Denne MVA kalles for utgående avgift for bedrift A. (Momsen på en utgående faktura kalles utgående MVA). For Bedrift B, som mottar varen, kalles denne MVA for inngående avgift. (Momsen på en inngående faktura kalles inngående MVA). Bedrift B tilfører så denne varen en merverdi i form av bearbeiding og selger så varen videre. Verdien på fakturaen påplusses 25 % MVA som nå kalles utgående avgift for bedrift B.
Inngående og utgående mva Avgiftsbetalingen til staten skjer ved at bedriftene i verdikjeden, her Bedrift A og B, hver betaler differansen mellom den samlede avgift de får inn fra sine kunder (utgående MVA), og den samlede avgift som bedriftene selv betaler for sine kjøp (inngående MVA): Utgående avgift - Inngående avgift = Avgiften som innbetales til staten
Eks: MVA Skogeier selger til sagbruk for 330 kr ekskl. mva Sagbruk selger til trelastsalg for 690 kr ekskl. mva Trelastsalg selger for 1 090 kr eklskl. mva 1 2 3 4 5 6 7 Verdi- Inntaks- Inngående Merverdi Salgspris Utgående Tilsvarende Salgspris kjeden kost mva. ekskl. Mva. mva på inkl. mva ekskl. mva merverdi mva 1 + 3 5-2 Skogeier 0 0 330 330 82,50 82,50 412,50 Sagbruk 330 82,50 360 690 172,50 90,00 862,50 Trelastutsalg 690 172,50 400 1090 272,50 100,00 1362,50 Sum 1090 272,50 Forbruker betaler
Skjulte reserver Alle gjeldstallene I firmaets balanse er helt eksakte tall, mens en stor del av eiendelstallene er vurderte/beregnede tall. Disse gir grunnlaget for såkalte skjulte resever. Eks: verdier for eiendeler er undervurdert eller når ikke alle bedriftens eiendeler vises. Effekten av skjulte reserver er at verdien av eiendelen blir justert opp, og så lenge gjelden er eksakt vil dette medføre at verdien på egenkapitalen vil øke med den skjulte verdien.
Skjulte reserver Endringen i skjulte resever påvirker vareforbruket og dermed også resultatet. Hvordan påvirkes resultatet av en skjult reserve? Reduseres med den skjulte reserven