Prosjekt: Forbedring og effektivisering av ambulanseflytjenesten Prosjektleder
Fakta om luftambulansetjenesten i Norge Luftambulansetjenesten HF eies av de fire regionale helseforetakene. Foretaket har det overordnede driftsansvaret for all luftambulanse i Norge. Både fly og helikopter. I 2017 bruker de regionale helseforetakene 1,12 milliarder kroner på luftambulansetjenesten 870 mill. på flyoperative tjenester og 250 mill. på de medisinske tjenestene (HF-ene). Luftambulansetjenesten er landsdekkende og assisterer nesten 20.000 pasienter i året. Helseforetakene har det medisinske ansvaret og bemanner våre fly og helikoptre med sykepleiere og leger. Knut Haarvik 1/9/2018
Tjenesten har 9 Beech 200 (+ 2 reserve) Flyr ca. 9000 pasienter årlig. Primært mellom sykehusene Men viktig primær akuttressurs i Finnmark Kirkenes 1 kortbanefly (døgn) Alta 2 kortbanefly (1 døgn + 1 på dag) Tromsø 1 kortbanefly (døgn) Bodø 1 kortbanefly (døgn) Brønnøysund 1 kortbanefly (døgn) Ålesund 1 kortbanefly (døgn) Gardermoen 2 kortbanefly (1 døgn + 1 på dag) Medisinsk bemanning Flysykepleier + Lege ved behov (10 25 %) LA-lege i: Tromsø, Bodø, Ålesund, Gardermoen og Kirkenes (fra 2019) Knut Haarvik 1/9/2018
Fakta om luftambulansetjenesten i Norge Primæroppdrag akutt sykdom og skade pasienten befinner seg utenfor sykehus og skal bringes inn til rett sykehus raskest mulig. Sekundæroppdrag flytte pasient fra et sykehusnivå til et høyere nivå for riktig og nødvendig behandling kan være like tidskritisk som primæroppdrag. Tilbakeføringsoppdrag bringe behandlet pasient fra et behandlende sykehus (høyere nivå) til pasientens lokalsykehus for ferdigbehandling. Knut Haarvik 1/9/2018
Ambulanseflyoppdrag 2007-2016 Nord-Norge Sør-Norge Knut Haarvik 1/9/2018
Om Prosjektet:
Hvorfor et slikt prosjekt? Ambulanseflytjenesten er en nasjonal ressurs som forventes å «flyte sømløst» over administrative grenser i hele landet. Ambulanseflytjenesten er en kostbar ressurs og en knapphetsressurs. Det forventes at tjenesten disponeres slik at det kan hentes ut flest mulig flytimer med de riktige pasientene. Prosjektet handler ikke primært om å kutte kostnader, men om å bli mest mulig effektiv med de tilgjengelige produksjonsmidler, fly, personell, utstyr og styrende enheter utnytte tilgjengelige ressurser best mulig til beste for pasientene. Det er avdekket/påpekt flere ulikheter, potensielt uhensiktsmessige transportmønstre, bekymringsfulle avvik, manglende styringsverktøy og utdaterte verktøy/systemer for nødvendig informasjonsflyt. Prosjektet er ikke koblet til anskaffelsen av ny ambulanseflykontrakt og påvirker ikke denne. 13. desember 2017
Noen relevante utviklingstrekk og trender: Befolkningsutvikling økt alder, sentralisering mm. Sykdomsutvikling. Økt funksjonsfordeling og generell medisinsk sentralisering innen spesialisthelsetjenesten. Nasjonal helse- og sykehusplan: Prehospital sektor er viktig for å lykkes med de nødvendige endringer det planlegges for. Økt behov for/forbruk av ambulanseflytjenester.!? Økte kostnader, men sannsynligvis strammere økonomiske rammer. Det legges ikke opp til vesentlig kapasitetsøkning i kommende kontraktsperiode. 13. desember 2017
Om prosjektet: Forankret i «Strategi Ambulanseflytjenesten 2019». Vedtatt i det interregionale AD-møtet i mai 2016. Prosjekt oppstart årsskiftet 2016/2017. Leveranse seinest medio 2018. Prosjektplan inkludert mandat og tidsplan er vedtatt i styremøte i LAT ANS (HF) den 30. mars 2017. Skal identifisere, prioritere og foreslå forbedrings- og effektiviseringsområder/-tiltak i ambulanseflytjenesten og relaterte, samarbeidende tjenester. Hele verdikjeden fra rekvirent til pasient er framme på bestemmelsessted inngår i prosjektet. Resultatet behandles av oppdragsgiver dvs. i det interregionale AD-møtet. 13. desember 2017
Nøkkelpunkt fra mandatet: Relevante virksomhetsdata legges til grunn. i dialog med relevante interessenter og de ansattes representanter. Kartlegge og beskrive forbedring innenfor: Dagens systemer for rekvirering og prioritering for bruk av ambulansefly. Foreslå eventuelle forbedringer, herunder alternative transportmåter på definerte strekninger. Dagens organisering av medisinsk og flyoperativ koordinering av ambulanseflytjenesten. Herunder analysere beslutningsprosessene og verktøyene til Flykoordineringssentralen, de medisinske koordinerende punkter og AMK-sentralene og vurdere deres rolle og funksjon. Samvirket/samarbeidet og kommunikasjonen med bakkebaserte tilbringertjenester (bil- og båtambulanser og pasienttransportorganisasjoner). Dagens bruk av kommunikasjonsverktøy, støttesystemer, herunder beslutningsstøtte, dokumentasjonssystemer og oppdragsoppfølging. Eksisterende faglige og operative retningslinjer i tjenesten samt vurdere behovet for nasjonal harmonisering/standardisering. 13. desember 2017
Nøkkelpunkt fra mandatet 2: Prosjektet skal i tillegg: Beskrive og foreslå et begrenset antall kvalitetsindikatorer egnet til løpende å måle, sammenligne og følge opp kvalitet og effektivitet for tjenesten. Sammenstille foreliggende risikovurderinger av ambulanseflytjenesten og vurdere behovet for supplerende risikoanalyser som kan ha innvirkning på framtidig organisering. Beskrive interne og eksterne kommunikasjonstiltak som skal til for å realisere innholdet i programmet. Vurdere økonomiske, administrative (organisatoriske) og eventuelt juridiske konsekvenser av tiltak som legges fram. 13. desember 2017
Noen særtrekk ved ambulanseflytjenesten: Komplisert logistikk minst ett (bil)ambulanseoppdrag i hver ende. Flere overleveringer/«vekslinger» underveis. En FKS (flykoordineringssentral) som styrer logistikken, tre MKP (medisinsk koordinerende punkt) som foretar medisinsk research og prioriterer oppdrag. Samordningsproblematikk AMK-sentralene MKP FKS. Flymedisin. Regelverket i sivil luftfart. 13. desember 2017
«Highlights» fra drøftingene: Vil framstå som «en enhetlig tjeneste». Rekvirenter/bestillere og andre samarbeidspartnere skal oppleve «ett point of contact». Et moderne oppdragshåndteringsverktøy som dekker hele pasientforløpet. Betydelig meningsulikhet om hvordan medisinsk prioritering og flyoperativ koordinering best kan organiseres. 13. desember 2017