FAGPLAN. Bachelor i sykepleie Høgskolen i Oslo. DELTID- 4år 180 studiepoeng Fagplanen gjelder for kullene: 2009, 2010 og 2011

FAGPLAN Bachelor i sykepleie Høgskolen i Oslo DELTID- 4år 180 studiepoeng 2012-2013 Fagplanen gjelder for kullene: 2009, 2010 og 2011 Etter rammeplan og forskrift for 3-årig sykepleierutdanning fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005 og 25. januar 2008. Godkjent i avdelingsstyret 20. mai 2010

Innhold Om studiet... 3 Utdanningens mål... 3 Organisering av det faglige innholdet... 4 Innhold og litteratur 2.studieår... 5 Innhold og litteratur 3.studieår... 13 Innhold og litteratur 4.studieår... 19 Praksisstudier... 25 Lærings- og vurderingsformer... 27 Vurdering/Eksamen... 32 Litteratur... 35 Vedlegg: Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.... 40 2

Om studiet Bachelorstudiet i sykepleie er på 180 studiepoeng/ects. Fullført studium gir graden bachelor i sykepleie og gir grunnlag for å søke autorisasjon som sykepleier i henhold til Lov om helsepersonell av 2.juli 1999 48. Fagplanen for det 4-årige bachelorstudiet i sykepleie tar utgangspunkt i forskrift for 3-årig sykepleierutdanning fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 25. januar 2008. Det stilles samme krav til sluttkompetanse for studenter utdannet ved bachelorstudiet i sykepleie og bachelorstudiet på deltid (4 år). Innhold og litteratur er likt, men med noe ulikt studieforløp. Det 4- årige bachelorstudiet har valgt mappevurdering som gjennomgående pedagogisk metode og eksamensform. De faglige krav som stilles for å få godkjent utdanningen er beskrevet i denne fagplanen, mens en nærmere beskrivelse av undervisnings- og læringsopplegget er beskrevet i studieheftet for det enkelte studieår. Planene må derfor ses sammen. Det forventes at studentene kjenner til og bruker planene aktivt i studiesituasjonen. Studentene er selv ansvarlige for å gjøre seg kjent med eventuelle justeringer i planverk eller timeplan. Denne fagplanen gjelder for kullene: 2009. 2010 og 2011. Utdanningens mål Sykepleierutdanningen skal utdanne selvstendige og ansvarsbevisste endrings- og pasientorienterte yrkesutøvere som viser evne og vilje til en bevisst og reflektert holdning ved utøvelse av sykepleie. Utdanningen skal kvalifisere for et yrke og en yrkespraksis som er i stadig utvikling og endring. Læring må derfor ses i et livslangt perspektiv der både yrkesutøver og arbeidsgiver har ansvar (Rammeplan, 2005:5, 2008:1) Utøvelse av sykepleie tar utgangpunkt i et helhetlig menneskesyn som bygger på rettferdighet og likeverd, som ivaretar menneskets autonomi og integritet, og som vektlegger verdier som empati, respekt, omsorg og medmenneskelighet. Det å ha sykepleiekompetanse innebærer at man er faglig kvalifisert og utøver yrket i tråd med gjeldende lover, regler og yrkesetiske retningslinjer. Sykepleiefaglig kompetanse er basert på kunnskap fra både naturvitenskap, humanistisk vitenskap og samfunnsvitenskap. Formålet med sykepleierutdanningen er å utdanne yrkesutøvere som er kvalifisert for sykepleiefaglig arbeid i alle ledd av helsetjenesten, og i samarbeid med andre faggrupper. Sykepleiefaglig kompetanse bygger på en helhet av kunnskaper, holdninger og ferdigheter. Sykepleieren forholder seg til pleie og kontinuerlig omsorg for den syke ut fra hvordan det erfares å være syk, og ut fra kunnskap om de enkelte sykdommers årsak, behandling, diagnostikk og prognose, men retter seg også mot grupper av pasienter, pårørende og omgivelser. Sykepleieren skal ha kompetanse i helsefremmende og forebyggende arbeid, undervisning og veiledning, forskning og fagutvikling, kvalitetssikring, organisering og ledelse. Sykepleieren skal ha kunnskap om helsepolitiske prioriteringer og juridiske rammer for yrkesutøvelsen. Utdanningen skal fremme en yrkesetisk holdning og en flerkulturell forståelse av helse og sykdom. 3

Organisering av det faglige innholdet Avdelingen har organisert innholdet i 5 hovedemner som er gjennomgående for alle fire studieårene: 1. Sykepleie - fag, profesjon og vitenskap 2. Sykepleie - helse, sykdom og lidelse 3. Sykepleie - folkehelse og samfunn 4. Sykepleierens handlingskompetanse (praksisstudier) 5. Sykepleie - samhandling, metoder og læring Innholdet i disse hovedemnene integrerer rammeplanens fire hovedområder; sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag, sykepleiefaget og verdigrunnlaget, medisinske og naturvitenskapelige emner samt samfunnsfaglige emner(se Rammeplan 2005/2008) Utdanningen har valgt 3 profileringsområder som vil prege studieopplegget. Læring som sosial praksis Innhold og organisering av studiene har som mål å utvikle ansvarsbevisste yrkesutøvere som har et sykepleiefaglig høyt nivå. Studentenes lærings- og arbeidsformer i sykepleierstudiet bygger på en oppfatning om at læring er en sosial og livslang prosess. Denne oppfatningen kommer til uttrykk i de praksisfellesskapene som den enkelte til enhver tid er en del av, både i utdanningssammenheng og i fremtidig yrkesutøvelse som sykepleier. Nærhet til forskning Handlingskompetanse i sykepleie utvikles ved at studentenes kunnskapsbygging baserer seg på undervisning som er fagutviklings- og forskningsbasert. Det skjer i tett samspill med avdelingens stadig voksende forskningsmiljø både når det gjelder å bruke forskningsresultater fra eget og andre fagmiljø, og ved at studentene medvirker i avdelingens/høgskolens og praksisfeltets fagutviklings- og forskningsprosjekter på forskjellige måter. En høgskole i storbyen - kulturelt mangfold Utdanningen befinner seg i storbyen Oslo. Det innebærer at storbyens utfordringer utgjør en stor og viktig del av erfaringsgrunnlaget for fremtidens sykepleiere som utdannes i hovedstaden. Det kulturelle mangfoldet er en realitet i alle samfunnssektorer, og storbyen utfordrer kontinuerlig sykepleierutdanningen med problemstillinger som i stor grad dreier seg om sosiale og økonomiske forskjeller, økende problematikk i forhold til rusproblemer og psykiske lidelser, ungdomsproblemer, flere enslige og eldre og større forekomst av kriminalitet, vold og ulykker. De 5 hovedemnene er i delt inn i kurs. Hvert hovedemne er nummerert på en slik måte at det første tallet angir årsenheten, det andre tallet viser til nummeret på hovedemnet og det tredje tallet viser til kurset i det aktuelle hovedemnet. Alle hovedemnene henter og integrerer innhold fra humanistiske, natur- og samfunnsvitenskapelige fagområder. Hovedemnene er bygd opp slik at nye læringserfaringer skal bygge på tidligere kunnskap, men med utvidet fokus og dybde. Dette innebærer at læringsinnholdet i hvert enkelt hovedemne blir gradvis mer komplekst og omfattende. 4

Innhold og litteratur 2.studieår Målet med 2.studieår er at studenten: anvender sykepleiens sentrale begreper og kompetanseområder i klinisk praksis og i studieoppgaver handler faglig etisk, estetisk og juridisk forsvarlig med vekt på pasientens verdighet og integritet utøver sykepleie i forhold til barn og unges behov for helsefremming og forebygging utøver sykepleie i forhold til eldre og langtidssyke pasienter og deres pårørende med vekt på verdighet og integritet utøver sykepleie til barn og unge og deres pårørende med vekt på verdighet og integritet har kunnskap om sykepleie til mennesker med akutt og kritisk sykdom har forståelse for oppbygging og organisering av helsetjenestetilbudet generelt, og sykepleietjenesten spesielt på globalt, nasjonalt, regionalt og lokalt nivå har forståelse for sammenhengen mellom kultur, helse, samfunn og livsstil viser kommunikativ kompetanse i møte med pasienter og pårørende i helserelaterte forandringsprosesser har forståelse for sykepleieterminologier/klassifikasjoner og anvender dette i elektronisk pasientjournalsystem viser ansvarlighet for egen og andres læring gjennom læringsfellesskapet reflekterer over egen og andres praksis handler kunnskapsbasert viser forståelse for tverrprofesjonelt samarbeid Hovedemne 1: Sykepleie - fag, profesjon og vitenskap 2.1.1 Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag Vitenskapsteori: naturvitenskap, humanistisk vitenskap, samfunnsvitenskap. Sykepleievitenskap henter sitt fundament fra de nevnte vitenskaper. Forskningsprosessen: litteraturstudier (gjennomgang av teori, tekstkritikk, vurdering av forskningsartikler), formulering av problemstilling, design, formidling av resultater. 2.1.2 Sykepleiens teoretiske og historiske grunnlag Kliniske problemstillinger og hvordan pasientfenomener og sykepleieassistanse kan belyses ut fra sentrale teorier i sykepleie: behovsteorier, systemteorier, interaksjonsteorier og omsorgsteorier. Begreper nedfelt som sykepleiediagnoser og sykepleieintervensjoner i relasjon til de ulike teoriene. 2.1.3 Sykepleiens etiske grunnlag Helsepolitiske prioriteringer og ressursfordeling Empati og moralsk utvikling Etiske problemstillinger knyttet til forholdet mellom sykepleierens ansvar for den enkelte pasient med vekt på nærhet, og sykepleierens samfunnsansvar med vekt på rettferdighet 5

Hovedemne 2: Sykepleie - helse, sykdom og lidelse 2.2.1 Sykepleie til eldre og mennesker med langvarig sykdom A. Sykepleie til eldre Eldreomsorg i kommunehelsetjenesten Pasientfenomener, helseproblemer og systematisk kartlegging av den gamle pasient. Aktuelle temaer er eldres integritet, ensomhet, sansesvikt, svikt i bevegelsesfunksjon, tretthet, tannhelse, ernæring, søvn, livskvalitet, smerte, tap og sorg, verdighet, håp, avhengighet/uavhengighet, å være pårørende. Aktuell sykepleie: tilfredsstillelse av grunnleggende behov hos eldre, forebyggende og rehabiliterende sykepleie, kommunikasjon med pasienter med demenssykdommer, sansehager, musikk og helse, pleie og omsorg ved livets slutt. Patologi og behandlingsformer knyttet til sykdommer som er vanlig hos eldre: den multisyke gamle, ulike demenssykdommer, hjertesvikt, hjerneslag, katarakt, kronisk glaukom, aldersbetinget hørselstap, osteoporose, brudd. B. Sykepleie til mennesker med langvarig sykdom II Pasientfenomener og spesielle forhold hos pasienter med langvarig sykdom og hans/hennes pårørende som har betydning for pasientens helse og livskvalitet. Det kan være pasientfenomener knyttet til opplevelse av å være langvarig syk, smerte, tapsopplevelse, sorg, isolasjon og håpløshet. Sykepleie i relasjon til rehabilitering og endringsfokuserte strategier, og hjelp ved bl.a. diabetes mellitus, multippel sklerose, Parkinson sykdom, revmatoid artritt, osteoporose, kronisk smerte, feil- og underernæring, kreft. Patologi, diagnostisering og medisinsk behandling knyttet til sykdommer i nervesystemet (multippel sklerose, epilepsi, Parkinson), hormonsystemet (diabetes mellitus), helseskadelig overvekt og bevegelsesapparatet (osteoporose, revmatoid artritt). Komplementære behandlingsformer. Musikk og helse. 2.2.2 Sykepleie til akutt, kritisk og langvarig syke barn/unge og deres pårørende Pasientfenomener og spesielle forhold hos akutt, kritisk og langtidssyke barn. Barns opplevelse av å være syk, og innleggelse i sykehus. Barn og pårørendes situasjon og rettigheter ved innleggelse i sykehus. Sykepleie i forhold til barns grunnleggende behov og ressurser, barn og døden, sorg, premature barn. Observasjon og undersøkelser av syke barn, omgivelsenes betydning for barnet og familien i sykehus, sykepleiers ansvar og funksjon overfor akutt syke og langtidssyke barn og deres pårørende. Sykdommer (patologi og behandlingsformer) som rammer barn og unge 2.2.3 Sykepleie til pasienter med akutt sykdom Pasientfenomener, opplevelser og reaksjoner hos mennesker som er akutt og kritisk syke. Sykepleie ved akutte og livstruende tilstander, og observasjoner av svikt i grunnleggende behov. Medisinsk behandling ved akutte lidelser i vitale organer 2.2.4 Farmakologi og legemiddelhåndtering II I kurset inngår temaene farmakologi, legemiddelhåndtering, lover og forskrifter knyttet til legemiddelhåndtering, og bruk av Felleskatalogen. 6

2.2.5 Mikrobiologi og hygiene II Mikrobiologi: Vertsorganismer, infeksjonsforsvar og mottakelige grupper for infeksjon, antimikrobiell behandling og utvikling av resistens og immunisering. Hygiene: Prøvetaking og diagnostikk, infeksjonssykdommer i sykehjem og i hjemmesykepleien. Hovedemne 3: Sykepleie folkehelse og samfunn NB! Store deler av kurs 1.3.1 fra 1.studieår inkluderes i dette hovedemnet (se ovenfor) 2.3.1 Sykepleierens flerkulturelle og organisatoriske kompetanse II A. Sykepleierens flerkulturelle kompetanse Sykepleierens funksjon og ansvar i møte med flerkulturelle problemstillinger i målgruppene barn, unge, eldre og langtidssyke. B. Sykepleierens organisatoriske kompetanse Kurset fokuserer på organisering og ledelse innen eldreomsorg og helsefremmende og forebyggende arbeid. Lovgivning relatert til de ulike deler av helsetjenesten er sentralt i kurset, inklusiv krav om dokumentasjon (jfr. kurs 2.5.2). Hvordan globale helsefaglige utfordringer påvirker nasjonale helsepolitiske mål er aktuelle problemstillinger 2.3.2 Folkehelsevitenskap og helsefremmende og forebyggende arbeid overfor barn og unge Folkehelse satt i et historisk og nåtidig perspektiv i forhold til temaene epidemiologi og helseovervåkning, sammenheng mellom livsstil og helse, styrking av det som bidrar til bedre helse og svekkelse av det som medfører helsesvikt, inklusiv perspektiver på sykepleierens rolle i et tverrprofesjonelt fagmiljø. Aktuelle temaer rettes mot politiske føringer om satsningsområder i forhold til sosial ulikhet i helse som knyttes til bl.a. likestilling, minoritetsgrupper. Videre skal kurset ha fokus på helseproblemer som kan oppstå som følge av internasjonal mobilitet. Svangerskap, fødsel, barseltid, barns og unges normalutvikling og faktorer som knytter seg til fysisk og psykososial helse som kosthold, fysisk aktivitet, seksualitet og samliv, røyking, rusmidler og ulykkesforebyggende arbeid. Hovedemne 4: Sykepleierens handlingskompetanse(praksisstudier) Praksisstudiene i 2. studieår er organisert i to perioder, hvor studenten skal tilegne seg handlingskompetanse og handlingsberedskap i sykepleie til: Eldre og langtidssyke (praksisstudier i hjemmesykepleien) Friske, utsatte grupper (prosjektorganiserte praksisstudier) 2.4.1 Praksisstudier: Eldre og langtidssyke Hensikten er at studentene oppnår handlingskompetanse og handlingsberedskap i sykepleie til eldre og langtidssyke, og deres pårørende. 7

Praksisstudiene fokuserer på at studentene skal videreutvikle kunnskaper, ferdigheter, holdninger og vurderingsevne i forhold til målgruppen. I praksisstudiene inngår arbeid med studieoppgaver der forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap integreres. Mål og handlingsstrategier i møte med eldre og langtidssyke knyttes opp mot kunnskap fra de andre hovedemnene. 2.4.2 Prosjektorganiserte praksisstudier: Helsefremmende og forebyggende arbeid Hensikten er å få forståelse for helsefremmende og forebyggende arbeid. Sammenhengen mellom samfunn og individ relatert til helse og sykdom vektlegges. Videre skal studentene oppnå handlingskompetanse i forhold til fagutvikling og forskning. Studentene skal studere de nasjonale innsatsområdene relatert til barn og unge og samle data innenfor ett av områdene slik de gjenspeiles i praksisfeltet. Gjennom analyse av data skal viktigheten av innsats i det forebyggende felt synliggjøres og drøftes. Dette gjøres i lys av relevant teori. Prosjekt som metode blir benyttet, og arbeidet foregår i grupper. I tillegg til prosjektrapporten skal studentene arbeide med studieoppgaver der forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap integreres. Hovedemne 5: Sykepleie samhandling, metoder og læring 2.5.1 Læring og informasjonskompetanse II Innføring i forskningsprosessen med vekt på prosjekt som metode. Herunder: formulering av problemstilling, metode- og kildevurdering, empirisk datasamling, analyse og drøfting av funn, samt forskningsetikk. Sykepleierens pedagogiske funksjon overfor pasienter, klienter og pårørende Repetisjon av søketeknikk med søkemetoden PICO (PICO=Patient-Intervention-Comparison- Outcome) i CINAHL og bruk av søkemetoden i databasene Medline og PsycINFO fra OVID (Helsebiblioteket) 2.5.2 Metoder i sykepleie II Handlingskompetanse og handlingsberedskap knyttet til metoder innen temaene: A. Klinisk kommunikasjon og relasjonskunnskap II B. Praktiske ferdigheter II C. Klinisk resonering og dokumentasjon II D. Trening på SimMan i forhold til gitt case A. Klinisk kommunikasjon og relasjonskunnskap 11 Anvendelse av grunnleggende hjelpende kommunikasjon i forhold til endring av helsevaner. Kommunikasjonsintervensjoner: vurdere hvilken fase en person befinner seg i i forhold til forandring, utfordre og være direkte. Samtalemodeller: motivasjonsintervju, kognitive prinsipper for endring og løsningsfokus. B. Praktiske ferdigheter Introduksjon og begynnende trening på ferdigheter knyttet til uøvelse av sykepleie til akutt og kritisk syke pasienter. Ulike kunnskapsområder integreres. Det innebærer at studenten gir en sykepleiefaglig vurdering av hensikt, observasjoner og risikomomenter og utfører ferdigheten i tråd med anerkjente etiske, tekniske og hygieniske prinsipper. 8

C. Klinisk resonnering og dokumentasjon Fokus for kurset er klinisk resonnering og bruk av sykepleieterminologier/ klassifikasjoner i elektronisk dokumentasjon. Videre bruk av tekstformatene narrativ fritekst og strukturert fritekst. D. Simulerings- og ferdighetstrening Praktiske prosedyrer og ferdighetstrening knyttet til utøvelse av sykepleie med læringsverktøyet SimMan på SF-enheten Litteraturliste for 2. studieår Emne 1 Benner, P., Wrubel, J. (2001). Omsorgens betydning i sygepleje: stress og mestring ved sundhed og sygdom. København: Munksgaard Eriksson, K. (1995). Det lidende menneske. Oslo: Tano Henriksen, JO., Vetlesen, AJ. (2006). Nærhet og distanse. Grunnlag, verdier og etiske teorier i arbeid med mennesker. (3.utg.) Oslo: Gyldendal akademisk Johannessen, A., Tufte, P.A., Kristoffersen, L. (2010) Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. (4.utg) Oslo: Abstrakt forlag Kristoffersen, N. J., Nortvedt, F., Skaug E.A. (red). (2005). Grunnleggende sykepleie, bind 1-4. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS Martinsen, K. (2005) Omsorg i sykepleie en moralsk utfordring. I: Martinsen, K. Samtalen, skjønnet og evidensen. Oslo: Akribe Norsk sykepleierforbund (2007). Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere og ICNs etiske regler. Oslo: NSF Orem, D. (2001). Nursing: concepts of practice. (6th ed.) St.Louis: Mosby Rognsaa, A. (2003). Prosjektoppgaven. Krav til utforming. (2.utg.) Oslo: Universitetsforlaget. Ruyter, K.W., Førde, R., Solbakk, J.H. (2007). Medisinsk og helsefaglig etikk. Oslo: Gyldendal akademisk. Slettebø, Å. (2009). Sykepleie og etikk. (4.utg.) Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Thomassen, M. (2006) Vitenskap, kunnskap og praksis. Innføring i vitenskapsfilosofi for helse- og sosialfag. Oslo: Gyldendal Akademisk Travelbee, J. (1999). Mellommenneskelige forhold i sykepleien. Oslo: Gyldendal akademisk. Emne 2 Almås, H. (red) (2010). Klinisk sykepleie, bind I og II. (4.utg.) Oslo: Gyldendal akademisk Barth, T., Børtveit, T., Prescott, P. (2001). Endringsfokusert rådgivning. Oslo: Gyldendal akademisk 9

Bredland, E.L., Linge, O.A., Vik, K. (2002). Det handler om verdighet. Ideologi og praksis i rehabiliteringsarbeid. (2.utg.) Oslo: Gyldendal akademisk. Dalheim, A., Herud, T., Jørs, M.I., Koch, A.M. & Skaug, E-A. (2005). Hygiene. I: N.J. Kristoffersen, F. Nortvedt & E-A. Skaug (red.) Grunnleggende sykepleie, bind 2. Oslo: Gyldendal Akademisk Ekeland, TJ. (2004). Konflikt og konfliktforståelse for helse- og sosialarbeidere. Oslo: Gyldendal Akademisk Engedal, K., Haugen, P.K. (2005) Demens. Fakta og utfordringer. (4.utg.) Tønsberg: Aldring og helse Fjørtoft, A.K. (2006) Hjemmesykepleie. Ansvar, utfordringer og muligheter. Bergen: Fagbokforlaget Gjengedal, E., Hanestad B.R (red) (2007). Å leve med kronisk sykdom: en varig kursendring. Oslo: J.W. Cappelen Forlag Graubæk, A-M. (2010) Å være pasient. Oslo: Akribe Folkehelseinstituttet og Sosial- og helsedirektoratet (2004) Isoleringsveilederen http://www.fhi.no Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet (2009). MRSA-veileder http://www.fhi.no Folkehelseinstituttet (2004). Nasjonal veileder for håndhygiene. http://www.fhi.no Grønseth, R., Markestad, T. (2005) Pediatri og pediatrisk sykepleie. (2.utg.) Oslo: Fagbokforlaget Hoeman, S.P. (2008). Rehabilitation Nursing: Prevention, Intervention, and Outcomes. Fourth Edition, St. Louis: Mosby Elsevier Holm, S., Notevarp, J.O. (2007) Klinisk legemiddelhåndtering. Bergen: Fagbokforlaget Kirkevold, M., Brodtkorb, K., Ranhoff, A.H. (2008) Geriatrisk sykepleie: God omsorg til den gamle pasient. Oslo: Gyldendal Akademisk. Knutstad, U. (red) (2010). Sykepleieboken 2. Sentrale begreper i klinisk sykepleie. (3.utg) Oslo: Akribe. McCaffery, M., Beebe, A.(1996). Smerter. Lærebok for helsepersonell. Oslo: Ad Notam Gyldendal AS. Molven, O. (2009). Sykepleie og jus. (3.utg) Oslo: Gyldendal akademisk Mekki, T.E., Pedersen, S. (red.) (2007). Sykepleieboken 1. Grunnleggende sykepleie. (3.utg.) Oslo: Akribe Nome, O. (2010). Generell onkologi. I: Reitan, A.M., Schjølberg, T. K. (red.). Kreftsykepleie: pasient utfordring handling (3. utg.) Oslo: Akribe Forlag Nordeng, H. og Spigset, O. (red.) (2007). Legemidler og bruken av dem. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS Pedersen, J.I., Hjartåker, A., Andersen, S.A. (2009) Grunnleggende ernæringslære. Gyldendal Akademisk. Ranhoff, A.H., Børdahl, B. (2008). Eldre og legemidler. I: Kirkevold, M., Brodtkorb, K., Ranhoff, A.H. Geriatrisk sykepleie. God omsorg til den gamle pasienten. Oslo: Gyldendal Ranhoff, A.H., Schmidt, G., Ånstad, U. (red) (2007) Sykehjemsmedisin. Håndbok i praktisk sykehjemsarbeid. Oslo: Universitetsforlaget Reinertsen, H., Notevarp, J.O. (2010). Legemiddelregning. (4.utg) Bergen: Fagbokforlaget. 10

Rokstad, AM, Lislerud Smebye K (2008). Personer med demens; møte og samhandling. Oslo: Akribe forlag Steen, M. & Degre, M. (red) (2009). Mikrober, helse og sykdom. Oslo: Gyldendal Akademisk Wekre, L.L., Vardeberg, K. (red.) (2004) Lærebok i rehabilitering - når livet blir annerledes. Bergen: Fagbokforlaget Willumsen, T., Wenaasen, M., Armingohar, Z. Roman, J.F. (2008). Sykepleie og oral helse - Guide til godt munnstell hos pasienter med funksjonssvikt. Oslo. Gyldendal akademisk Wyller, V.B. (2009). Det friske og det syke mennesket., bind I-VI. Oslo: Akribe Emne 3 Eriksen, T.H., Sørheim, T.A. (2006). Kulturforskjeller i praksis: perspektiver på det flerkulturelle Norge. (4.utg.) Oslo: Gyldendal akademisk Haugland, S., Misvær, N. (red)(2009) Håndbok for skolehelsetjenesten 1.-10.klasse (2.utg) Oslo: Kommuneforlaget Holan, S. (red). (2010). Det nye livet. Svangerskap, fødsel og barseltid.(2. utg.) Bergen: Fagbokforlaget Klepp, K., Aarø, L. (2009). Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid. Oslo: Gyldendal Akademisk Magelssen, R. (2008). Kultursensitivitet: om å finne likheter i forskjellene. (2.utg.) Oslo: Akribe. Mathisen, L., Hjortnes, A-K. (2010) Forventet forløp sykepleie og samspill i pasientforløpet. I: Knutstad, U. (red)(2010). Sykepleieboken 2. Sentrale begreper i klinisk sykepleie. (3.utg) Oslo: Akribe Misvær, N., Oftedal, G. (red). (2006). Håndbok for helsestasjoner 0 5 år. (2.utg.) Oslo: Kommuneforlaget. Molven, O. (2009). Sykepleie og jus. (3.utg) Oslo: Gyldendal akademisk Mæland, J.G. (2010). Forebyggende helsearbeid - i teori og praksis. (3.utg.) Oslo: Universitetsforlaget Orvik, A. (2004). Organisatorisk kompetanse: i sykepleie og helsefaglig samarbeid. Oslo: Cappelen akademisk Pedersen, J.I., Hjartåker, A., Andersen, S.A. (2009) Grunnleggende ernæringslære. Gyldendal Akademisk. Pfeiffer, R. (2002). Sykepleier og leder: den administrative og den faglige sykepleielederens funksjon. Bergen: Fagbokforlaget Wyller, V.B. (2009). Det friske og det syke mennesket., bind I-VI. Oslo: Akribe Emne 5 Almås, H. (red) (2010). Klinisk sykepleie, bind I og II. (4.utg.) Oslo: Gyldendal akademisk Dahl, K., Julnes, S. & Vatne, S. (2008) Den glemte anamnesen. Norsk Tidsskrift for Sykepleieforskning, 104, s.16-27 Dalland, O. (2007) Metode for oppgaveskriving for studenter. (4.utg) Gyldendal Akademisk 11

Eide, H., Eide, T. (2007). Kommunikasjon i relasjoner: Samhandling, konfliktløsning og etikk. (2.utg.) Oslo: Gyldendal akademisk Garsjø, O. (2005) Studiemetodikk og oppgaveskriving. Om mappeevaluering og veier til god eksamen. Oslo: J.W. Cappelens Forlag Johannessen, A., Tufte, P.A., Kristoffersen, L. (2010) Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. (4.utg) Oslo: Abstrakt forlag Knudsen, Ø. (red) (2007). Akuttmedisinsk sykepleie utenfor sykehus. (2.utg) Oslo: Gyldendal akademisk Kristoffersen, N.J., Nortvedt, F., Skaug, E-A. (red.) (2005). Grunnleggende sykepleie, bind 1-4. Oslo: Gyldendal akademisk Langøen, A. (red.) (2006). Huden pleie, pleiemidler og sårbehandling. 3.utg. Oslo: Gyldendal akademisk Lindholm, C. (2004). Sår. (2.utg.) Oslo: Akribe. Lunde, P.H. (2003). Forflytningskunnskap. Aktivisering, hjelp og trening ved forflytning. (3.utg.) Oslo: Gyldendal akademisk. Moen, A., Hellesø, R., Berge, A. (2008). Sykepleierens journalføring: Dokumentasjon og informasjonshåndtering. Oslo: Akribe Rognsaa, A. (2003) Prosjektoppgaven. Krav til utforming. (2.utg) Oslo: Universitetsforlaget Skaug, E-A., Andersen, I.D. (2005) Beslutningsprosessen i sykepleie. I: Kristoffersen, N.J., Nortvedt, F., Skaug, E-A. (red.) Grunnleggende sykepleie, bind 1. Oslo: Gyldendal akademisk Thomassen, M. (2006) Vitenskap, kunnskap og praksis. Innføring i vitenskapsfilosofi for helse- og sosialfag. Oslo: Gyldendal Akademisk Tveiten, S. (2008) Pedagogikk i sykepleiepraksis. Bergen: Fagbokforlaget von Krogh, G., Dale, C. (2007). KPO-modellen: kvalitetssikring, problemløsning, omsorg: en teoribasert modell for dokumentasjon av sykepleie i EPJ. Oslo: Akribe Willumsen, T., Wenaasen, M., Armingohar, Z. Roman, J.F. (2008). Sykepleie og oral helse - Guide til godt munnstell hos pasienter med funksjonssvikt. Oslo: Gyldendal akademisk Wyller, V.B. (2009). Det friske og det syke mennesket., bind I-VI. Oslo: Akribe 12

Innhold og litteratur 3.studieår Målet med 3.studieår er at studenten: anvender forskningsbasert- og erfaringsbasert kunnskap i klinisk praksis og studieoppgaver handler bevisst og synliggjør sitt eget verdigrunnlag knyttet til sykepleiens verdier utøver sykepleie til mennesker med akutt og kritisk sykdom og deres pårørende med vekt på verdighet og integritet har innsikt i ledelse og administrasjon av sykepleieutøvelsen overfor grupper av pasienter og pårørende i et tverrprofesjonelt og tverretatlig perspektiv viser kommunikativ kompetanse i et flerkulturelt perspektiv overfor pasienter som har alvorlige lidelser, og deres pårørende integrerer kunnskap fra alle studieårene i forhold til krav om forsvarlig sykepleiepraksis, yrkesetikk og flerkulturelt perspektiv som reflektert praktiker har et bevisst forhold til egen sykepleieridentitet og videreutvikling av denne utvikler handlingskompetanse i veiledning og veiledningsmetodikk Hovedemne 1: Sykepleie - fag, profesjon og vitenskap 3.1.1 Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag Vitenskapsteori og metode i forskning og fagutvikling. 3.1.2 Sykepleiens teoretiske og historiske grunnlag Kliniske problemstillinger og sykepleieassistansens hensikt og resultat relatert til sentrale teorier i sykepleie: behovsteorier, systemteorier, interaksjonsteorier og omsorgsteorier. Begreper nedfelt som sykepleieresultater og sykepleieintervensjoner i relasjon til de ulike teoriene. 3.1.3 Sykepleiens etiske grunnlag Respekt, likeverd, integritet, autonomi og moralsk ansvarlighet Flerfaglige og samfunnsmessige perspektiver Områdeetikk med utgangspunkt i studentenes praksiserfaringer KLOK å ta etisk stilling Kliniske etiske komiteers arbeid Hovedemne 2: Sykepleie - helse, sykdom og lidelse 3.2.1 Sykepleie til akutt og kritisk syke mennesker Sykepleie og kliniske observasjoner ved akutte og kritiske tilstander, sjokk og flerorgansvikt, bevisstløshet og kramper, multitraumer, organtap og transplantasjoner, alvorlig væske og elektrolyttforstyrrelser, alvorlige arytmier, forgiftninger og akutte smerter. Anestesi og peroperativ sykepleie, preoperativ og postoperativ sykepleie og observasjoner av svikt i grunnleggende behov. 13

Patologi og behandlingsformer når pasienten skal igjennom et kirurgisk behandlingsforløp (eksempelvis innen nevrokirurgi, gastrokirurgi, ortopedisk kirurgi, gynekologi, kar-thorax kirurgi, øre- nese- hals sykdommer, øyesykdommer) Pasientfenomener i det akutt og kritiske forløpet; angst, kvalme, smerte, immobilitet, opplevelse og reaksjon på akutt sykdom. Lindrende sykepleie generelt og spesielt ved akutt dødsfall. Pårørende og deres behov for informasjon og omsorg. 3.2.2 Sykepleie til mennesker med langvarig sykdom III Pasientfenomener og spesielle forhold hos pasienter med indremedisinske sykdommer, og hans/hennes pårørende som har betydning for pasientens helse og livskvalitet, og pasientens mestring av ny livssituasjon. Sykepleie i forhold til sykdom, utredning, behandling, forebygging, helsefremming og i terminalomsorg, og med ulik tematikk som sykepleie ved ernæringssvikt, kroniske betennelsestilstander, sykepleie gjennom ulike faser av et kreftforløp og omsorg til pårørende gjennom sykdomsforløp og eventuelt etter død. Dette innebærer kunnskap og forståelse for sykepleie både til pasienter som er innlagt i sykehus og til pasienter som får poliklinisk behandling. Patologi, diagnostisering og behandlingsformer i forhold til sykdommer i fordøyelsessystemet og lever, sykdommer i nyrer og urinveier, sykdommer i mannlige/kvinnelige kjønnsorganer, gynekologi, smittsomme sykdommer (HIV/AIDS), kreftsykdommer, organtap. Avansert smertebehandling ved f.eks. kreftsmerter. Komplementære behandlingsformer. Musikk og helse. 3.2.3 Farmakologi og legemiddelhåndtering III Farmakologi i forhold til aktuelle sykdommer. Mestring i å håndtere legemidler ved akutt og kritisk sykdom. Lover og forskrifter knyttet til legemiddelhåndtering, og dokumentasjon i og utenfor sykehus. 3.2.4 Mikrobiologi og hygiene III Mikrobiologi: overvåking og kartlegging av infeksjonssykdommer, tiltak mot viktige infeksjonssykdommer, nosokomiale infeksjoner, MRSA. Hygiene: isoleringspleie (smitteregimer) og forebygging av infeksjoner hos sykehuspersonale. Hovedemne 3: Sykepleie folkehelse og samfunn 3.3.1 Sykepleierens flerkulturelle og organisatoriske kompetanse III A. Sykepleierens flerkulturelle kompetanse Tverrkulturell kommunikasjon. B. Sykepleierens organisatoriske kompetanse Samhandling og samarbeid med pasient, pårørende, andre yrkesgrupper og etater, inklusiv endringskompetanse og å utvikle evne til å løse konflikter. Planlegging og prioritering av oppgaver, både i direkte pasientsamhandling og på nasjonalt og regionalt nivå. 14

Hovedemne 4: Sykepleierens handlingskompetanse (praksisstudier) Praksisstudiene i 3. studieår er organisert i to praksisperioder, en periode i medisinsk avdeling og en periode i kirurgisk avdeling. Studenten skal tilegne seg handlingskompetanse i situasjoner med akutt og kritisk syke pasienter og deres pårørende, og handlingsberedskap i sykepleieledelse. Praksisstudiene vil kunne foregå både ved sengeposter, akuttposter og polikliniske avdelinger. I tillegg er det satt av 50 timer til øvrige praksisstudier med veiledning av yngre studenter i praktiske ferdigheter på Simulerings- og ferdighetsenheten(sf-enheten) (se 3.5.2 punkt B). Hensikten er at studenten skal utvikle yrkeskompetanse i å møte målgruppenes behov for sykepleie. Alle kompetanseområder er tema innenfor 3. studieår Hovedemne 5: Sykepleie samhandling, metoder og læring 3.5.1 Læring og informasjonskompetanse III Evidensbasert sykepleie, sykepleiers ansvar og rolle i klinisk forskning og fagutvikling Innføring i å produsere fagtekst med vekt på litteraturstudium som metode, herunder fagargumentasjon og framstillingsform Sykepleierens pedagogiske funksjon overfor medarbeidere og studenter Bruk av søketeknikk med søkemetoden PICO (PICO=Patient-Intervention-Comparison-Outcome) i forhold til databasene CINAHL, MEDLINE, EMBASE og/eller PsycINFO. Bruk av Cochrane Library. 3.5.2 Metoder i sykepleie III Handlingskompetanse og handlingsberedskap knyttet til metoder innen temaene: A. Klinisk kommunikasjon og relasjonskunnskap III B. Praktiske ferdigheter III C. Klinisk resonnering og dokumentasjon III D. DHLR A. Klinisk kommunikasjon og relasjonskunnskap III Veiledning og veiledningsmetodikk Kommunikasjonsintervensjoner i forhold til akutt og kritisk syke: empati og alliansebygging, lytte oppmerksomt, styre samtalen, bekrefte pasienten og informasjon om dårlige nyheter Samtalemodeller: Innkomstsamtalen, samtale om smerte og bekymring for døden, støtte og informasjon til pasienter og pårørende som har fått informasjon om alvorlig diagnose i en flerkulturell setting. B. Praktiske ferdigheter Utdypning og videreutvikling av praktiske ferdigheter. Ulike kunnskapsområder integreres. Det innebærer at studenten gir en sykepleiefaglig vurdering av hensikt, observasjoner og risikomomenter og utfører ferdigheten i tråd med anerkjente etiske, tekniske og hygieniske prinsipper. 15

C. Klinisk resonnering og dokumentasjon Fokus for kurset er klinisk resonnering med vekt på måling av resultater og kvalitativ evaluering av helsehjelpen. Videre introduksjon til dokumentasjon som utgangspunkt for forskning, fagutvikling og administrasjon. D. DHLR Kurset bygger på tidligere akuttkurs gitt i utdanningen. Oppmerksomheten i 3. år rettes mot å utvikle det kliniske blikk og å oppøve evnen til å vurdere ulike akutte og kritiske situasjoner, og på den bakgrunn raskt iverksette nødvendige tiltak for å redde liv. Litteraturliste for 3. studieår Emne 1 Benner, P., Wrubel, J. (2001). Omsorgens betydning i sygepleje: stress og mestring ved sundhed og sygdom. København: Munksgaard Bjørk, I.T., Solhaug, M. (2008) Fagutvikling og forskning i klinisk sykepleie. Oslo: Akribe Eriksson, K. (1995). Det lidende menneske. Oslo: Tano Henriksen, JO., Vetlesen, AJ. (2006). Nærhet og distanse. Grunnlag, verdier og etiske teorier i arbeid med mennesker. (3.utg.) Oslo: Gyldendal akademisk Johannessen, A., Tufte, P.A., Kristoffersen, L. (2006) Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. (3.utg) Oslo: Abstrakt forlag Norsk sykepleierforbund (2007). Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere og ICNs etiske regler. Oslo: NSF Orem, D. (2001). Nursing: concepts of practice. (6th ed.) St.Louis: Mosby Roy, C., Andrews H. A. (2009). The Roy adaptation model. (3rd ed.) Stamford: Appleton and Lange Ruyter, K.W., Førde, R., Solbakk, J.H. (2007). Medisinsk etikk.. Oslo: Gyldendal akademisk. Travelbee, J. (1999). Mellommenneskelige forhold i sykepleien. Oslo: Gyldendal akademisk. Emne 2 Almås, H. (red) (2010). Klinisk sykepleie, bind I og II. (4.utg.) Oslo: Gyldendal akademisk Borg, T. (2010). Seksualitet. I: Reitan, A. M., Schjølberg, T.(red.). Kreftsykepleie. Pasient utfordring handling. (3. utg.). Oslo: Akribe forlag AS Dyerberg, J. (1998). Klinisk kemi, klinisk fysiologi og radiologi. København: Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck. Folkehelseinstituttet og Sosial- og helsedirektoratet (2004) Isoleringsveilederen http:www.fhi.no Grønseth, R., Markestad, T. (2005) Pediatri og pediatrisk sykepleie. (2.utg.) Oslo: Fagbokforlaget. Heggdal, K. (2008) Kroppskunnskaping. Pasienten som ekspert i helsefremmende prosesser. Oslo: Gyldendal akademisk 16

Holm, S., Notevarp, J.O. (2007) Klinisk legemiddelhåndtering. Bergen: Fagbokforlaget Jacobsen, D., Vennerød, A.M. (red.) (1999). Farmakoterapi for helsepersonell. (2.utg.) Oslo: Ad Notam Gyldendal. Karlson-Stafseth, S. (2005) Traumer. I: Gulbrandsen, T., Stubberud, D-G. (red) Intensivsykepleie. Oslo: Akribe, s.439-462 Knudstad, U. (red) (2008). Sykepleieboken 3. Klinisk sykepleie. Oslo: Akribe. Kaasa, S. (2005). Palliativ behandling. I: Kåresen, R., Wist, E. (red.). Kreftsykdommer. (2.utg.) Oslo: Gyldendal akademisk. Mekki, T.E., Pedersen, S. (red.) (2007). Sykepleieboken 1. Grunnleggende sykepleie. (3.utg.) Oslo: Akribe Meyer, K. (2005) Organdonasjon. I: Gulbrandsen, T., Stubberud, D-G. (red) Intensivsykepleie. Oslo: Akribe, s.156-166 McCaffery, M., Beebe, A. (1996). Smerter. Lærebok for helsepersonell. Oslo: Ad Notam Gyldendal AS Moesmand, A., Kjøllesdal, A. (2004). Å være akutt og kritisk syk. (2.utg.) Oslo: Gyldendal akademisk Nasjonalt folkehelseinstitutt (2004) Nasjonal veileder for håndhygiene. Nasjonalt folkehelseinstitutt og Helsedirektoratet (2008) MRSA-veileder http:www.fhi.no Pedersen, J.I., Hjartåker, A., Andersen, S.A. (2009) Grunnleggende ernæringslære. Gyldendal akademisk. Reinertsen, H., Notevarp, J.O. (2010). Legemiddelregning. (4.utg) Bergen: Fagbokforlaget. Sandnes, M.H. (2005) Brannskader. I: Gulbrandsen, T., Stubberud, D-G. (red) Intensivsykepleie. Oslo: Akribe, s.398-418 Schjølberg, T. K. (2010). Fatigue. I: Reitan, A.M., Schjølberg, T. K. (red.). Kreftsykepleie: pasient utfordring handling (3. utg.) Oslo: Akribe Forlag Sørensen, G., Strøm, G.F. (2005) Transplantasjoner. I: Gulbrandsen, T., Stubberud, D-G. (red) Intensivsykepleie. Oslo: Akribe, s.464-487 Wekre, L.L., Vardeberg, K. (red.) (2004) Lærebok i rehabilitering: når livet blir annerledes. Bergen: Fagbokforlaget Wyller, V.B. (2009). Det friske og det syke mennesket., bind I-VI. Oslo: Akribe Aasgaard, T. (2006). Musikk i helsefag: fysioterapi, ergoterapi og sykepleie. I: Aasgaard, T. (red) Musikk og helse. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag Emne 3 Eriksen, T.H., Sørheim, T.A. (2006). Kulturforskjeller i praksis: perspektiver på det flerkulturelle Norge. (4.utg.) Oslo: Gyldendal akademisk Magelssen, R. (2008). Kultursensitivitet: om å finne likheter i forskjellene. (2.utg.) Oslo: Akribe. 17

Molven, O. (2009). Sykepleie og jus. (3.utg) Oslo: Gyldendal akademisk Orvik, A. (2004). Organisatorisk kompetanse: i sykepleie og helsefaglig samarbeid. Oslo: Cappelen akademisk Emne 5 Almås, H. (red) (2010). Klinisk sykepleie, bind I og II. (4.utg.) Oslo: Gyldendal akademisk Bech-Karlsen, J. (2003) Gode fagtekster: essayskriving for begynnere. Oslo: Universitetsforlaget Bøen, J., Lenngren, B., Nilsborg, T., Nisukangas, M.K., Nygård, A.B., Røn, M. (2008) Kompetansebygging å lære av og med hverandre gjennom medstudentveiledning seks studenters erfaringer og refleksjoner gjennom fire år ved bachelor i sykepleie, deltidsutdanningen. Høgskolen i Oslo: HiO-notat nr.10 Dahl, K., Heggdal, K., Standal, S. (2005) Sykepleiedokumentasjon. I: Kristoffersen, N.J., Nortvedt, F., Skaug, E-A. (red.) Grunnleggende sykepleie, bind 4. Oslo: Gyldendal akademisk Eide, H., Eide, T. (2007). Kommunikasjon i relasjoner: Samhandling, konfliktløsning og etikk. (2.utg) Oslo: Gyldendal akademisk Hessevaagbakke, E. (2005)(red) Studenter og lærere på flyttefot studentveiledning som ressurs for hverandre. Rapport i samarbeid med studenter i tredje studieår D-02. Høgskolen i Oslo, HiO-notat nr.7 Hessevaagbakke, E. og Buberg, L. (2008). Studentveiledning å lære av og med hverandre. Høgskolen i Oslo, HiO-rapport nr. 3 Kristoffersen, N.J., Nortvedt, F., Skaug, E-A. (red.) (2005). Grunnleggende sykepleie, bind 1-4. Oslo: Gyldendal akademisk Knudsen, Ø. (red) (2007). Akuttmedisinsk sykepleie utenfor sykehus. (2.utg) Oslo: Gyldendal akademisk Langøen, A. (red.) (2006). Huden pleie, pleiemidler og sårbehandling. 3.utg. Oslo: Gyldendal akademisk Lien, T. (2006) Veiledningens hemmelighet. Læring og relasjoner. Bergen: Fagbokforlaget Lindholm, C. (2004). Sår. (2.utg.) Oslo: Akribe. Martinsen, K., Borge, J. (2004) Kunnskapshierarkiet i evidensbasert sykepleie. Tidsskriftet sykepleien, (13): 58-61 Mathisen, P., Høigaard, R. (2004) Veiledningsmetodikk. En håndbok i praktisk veiledning. Kristiansand: Høgskoleforlaget Moen, A., Hellesø, R., Berge, A. (2008). Sykepleierens journalføring: Dokumentasjon og informasjonshåndtering. Oslo: Akribe Nilssen, H.M., Myklebust, V.B., Taasen, I. (2008) Snart sykepleier kompetansebygging i trygge rammer. Refleksjoner fra et prosjekt der studenter veileder studenter. Høgskolen i Oslo: HiO-notat nr.1 18

Skaug, E-A., Andersen, I.D. (2005) Beslutningsprosessen i sykepleie. I: Kristoffersen, N.J., Nortvedt, F., Skaug, E-A. (red.) Grunnleggende sykepleie, bind 1. Oslo: Gyldendal akademisk von Krogh, G., Dale, C. (2007). KPO-modellen: en teoribasert modell for dokumentasjon av sykepleie i EPJ. Oslo: Akribe Willumsen, T., Wenaasen, M., Armingohar, Z. Roman, J.F. (2008). Sykepleie og oral helse - Guide til godt munnstell hos pasienter med funksjonssvikt. Oslo: Gyldendal akademisk Wyller, V.B. (2009). Det friske og det syke mennesket., bind I-VI. Oslo: Akribe Innhold og litteratur 4.studieår Målet med 4.studieår at studenten: anvender forskningsbasert- og erfaringsbasert kunnskap i praksisstudiene, studieoppgaver og i bacheloroppgaven handler bevisst og synliggjør sitt eget verdigrunnlag knyttet til sykepleiens verdier utøver sykepleie i forhold til pasienter med psykiske lidelser og deres pårørende med vekt på verdighet og integritet utøver sykepleie til pasienter og deres pårørende med vekt på verdighet og integritet har innsikt i ledelse og administrasjon av sykepleieutøvelsen overfor grupper av pasienter og pårørende i et tverrprofesjonelt og tverretatlig perspektiv har forståelse for oppbygging og organisering av helsetjenestetilbudet generelt, og sykepleietjenesten spesielt på globalt, nasjonalt, regionalt og lokalt nivå viser kommunikativ kompetanse i et flerkulturelt perspektiv overfor pasienter som har alvorlige lidelser, og deres pårørende integrerer kunnskap fra alle studieårene i forhold til krav om forsvarlig sykepleiepraksis, yrkesetikk og flerkulturelt perspektiv som reflektert praktiker har et bevisst forhold til egen sykepleieridentitet og videreutvikling av denne bidrar til en kunnskapsbasert praksis Hovedemne1: Sykepleie - fag, profesjon og vitenskap 4.1.1 Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag Vitenskapsteori og metode i forskning og fagutvikling. 4.1.2 Sykepleiens teoretiske og historiske grunnlag Kliniske problemstillinger og sykepleieassistansens hensikt og resultat relatert til sentrale teorier i sykepleie: behovsteorier, systemteorier, interaksjonsteorier og omsorgsteorier. Begreper nedfelt som sykepleieresultater og sykepleieintervensjoner i relasjon til de ulike teoriene. 4.1.3 Sykepleiens etiske grunnlag Respekt, likeverd, integritet, autonomi og moralsk ansvarlighet Flerfaglige og samfunnsmessige perspektiver Områdeetikk med utgangspunkt i studentenes praksiserfaringer 19

KLOK å ta etisk stilling Kliniske etiske komiteers arbeid Hovedemne 2: Sykepleie - helse, sykdom og lidelse 4.2.1 Sykepleie til pasienter med psykiske lidelser Psykiske lidelser og hvordan disse kan forstås, klassifiseres og behandles. Pasientfenomener relatert til psykisk lidelse og hvordan disse kan opptre og identifiseres i akutte og kroniske faser av lidelsen. Det legges vekt på pasientfenomener og ønsket status knyttet til kognitiv funksjon, sikkerhet, mestring og funksjon i dagliglivet. Pasientens egen opplevelse av lidelsen står sentralt. Sykepleierintervensjoner relatert til pasienter med psykisk lidelse i akutte og kroniske faser av lidelsen. Det legges vekt på relasjonen til pasienten, samhandlingsprinsipper og metoder, samt tilrettelegging av terapeutisk miljø. 4.2.2 Yrkesforberedende kurs overganger mellom utdanning og yrkesliv Kurset må ses i sammenheng med kurs 4.4.2 Studentene fordyper seg i 3-4 valgfrie temaer som kan hentes fra alle de 7 foregående semestrene, og knyttes til en eller flere målgrupper (friske/utsatte, akutt syke, kronisk syke osv). De valgte temaene danner utgangspunkt for gruppens studieoppgaver våren 2011. De valgte temaene skal videre relateres til hovedemne 1, 3 og 5. Temaene skal konkretiseres i aktuelle problemstillinger knyttet til overganger mellom utdanning og yrkesliv, og belyses og begrunnes i forhold til sykepleierens handlingskompetanse. Valg av temaer gjøres i slutten av høstsemesteret/starten av vårsemesteret, og legges ut på Fronter. Se rammer under fagmappe 2. Hovedemne 3: Sykepleie folkehelse og samfunn 4.3.1 Sykepleierens flerkulturelle og organisatoriske kompetanse III A. Sykepleierens flerkulturelle kompetanse Tverrkulturell kommunikasjon og flerkulturelle problemstillinger. B. Sykepleierens organisatoriske kompetanse Samhandling og samarbeid med pasient, pårørende, andre yrkesgrupper og etater er sentrale tema, inklusiv endringskompetanse og å utvikle evne til å løse konflikter. Planlegging og prioritering av oppgaver, både i direkte pasientsamhandling og på nasjonalt og regionalt nivå. Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern står sentralt, i tillegg til annen sentral lovgivning for helsetjenesten. 20

Hovedemne 4: Sykepleierens handlingskompetanse (praksisstudier) Praksisstudiene i 4. studieår er organisert i to perioder. I høstsemesteret er praksisstudiene rettet mot psykisk helsearbeid. Vårsemesteret er prosjektorganisert der temaer og problemstillinger vil være konkretisert og knyttet til overgangen mellom utdanning og yrkesliv. 4.4.1 Praksisstudier i psykisk helsearbeid Hensikten er at studenten oppnår handlingskompetanse og handlingsberedskap i sykepleie til psykisk syke i alle aldersgrupper, og deres pårørende. Praksisstudiet fokuserer på at studentene skal videreutvikle kunnskaper, ferdigheter, holdninger og vurderingsevne i forhold til målgruppen. I praksisstudiene inngår arbeid med studieoppgaver der forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap integreres. Mål og handlingsstrategier i møte med psykisk syke knyttes opp mot kunnskap fra de andre hovedemnene. Læringsfokuset for studenter i psykisk helsearbeid er å anvende sykepleierelevant kunnskap og personlige kvaliteter for å skape terapeutiske relasjoner og miljøer som styrker pasientenes muligheter for endring, eller bevaring av funksjoner. Studenten skal delta i å tilrettelegge et funksjonelt og helsefremmende miljø for pasienter i institusjon, eventuelt pårørende, i deres hjem eller i nærmiljøet. Studentene vil møte psykiatriske pasienter i ulike felt/på ulike steder; på gata, i hjemmet, i institusjoner osv. I praksisstudiene inngår arbeid med studieoppgaver der forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap integreres. 4.4.2 Øvrige praksisstudier Øvrige praksisstudier i siste semester er knyttet til utøvelse av sykepleie på SimMan på SF-enheten (simulering og ferdighetsstreningsenheten). Hensikten med praksisstudiene er at studenten skal mestre nye og uventende endringer i pasientsituasjonen, og med det forberedes på de krav og forventninger hun/han stilles overfor som nyutdannede sykepleiere. Studentene skal medvirke til å problematisere hvordan tilegnede kunnskaper kan brukes i stadig nye og mer komplekse situasjoner på framtidig arbeidssted, og dermed bidra til å sikre forsvarlig yrkesutøvelse også når de står overfor arbeidsoppgaver som ikke er helt identiske med oppgaver de har gjort før. Øvrige praksisstudier i siste semester innebefatter også medstudentveiledning av yngre studenter på SF-enheten. Hovedemne 5: Sykepleie samhandling, metoder og læring 4.5.1 Læring og informasjonskompetanse IV Evidensbasert sykepleie, sykepleiers ansvar og rolle i klinisk forskning og fagutvikling Innføring i å produsere fagtekst med vekt på litteraturstudium som metode, herunder fagargumentasjon og framstillingsform Sykepleierens pedagogiske funksjon overfor medarbeidere og studenter Bruk av søketeknikk med søkemetoden PICO (PICO=Patient-Intervention-Comparison-Outcome) i forhold til databasene CINAHL, MEDLINE, EMBASE og/eller PsycINFO. Bruk av Cochrane Library. 21

4.5.2 Metoder i sykepleie IV Handlingskompetanse og handlingsberedskap knyttet til metoder innen temaene: A. Klinisk kommunikasjon og relasjonskunnskap IV B. Praktiske ferdigheter IV C. Klinisk resonnering og dokumentasjon IV A. Klinisk kommunikasjon og relasjonskunnskap IV Studenten videreutvikler kommunikasjons- og relasjonskompetanse i forhold til mennesker med psykiske lidelser og i forhold til overgangen til yrkeslivet. B. Praktiske ferdigheter IV Refleksjoner over egen læring knyttet til praktiske ferdigheter relateres til selvvalgt tema i vårsemesteret i lys av teoretiske og erfaringsbaserte kunnskaper. Studentene velger selv hvilke ferdigheter som skal stå i fokus på SF-enheten og i hvilken faglig kontekst de skal organiseres. Bruk av SimMan i forhold til gitte case inngår som en obligatorisk del. 4.års studenter veileder 2.års studenter i læring av praktiske ferdigheter. og utøvelse av sykepleie i en simulert pasientsituasjon (SimMan). C. Klinisk resonnering og dokumentasjon IV Fokus for kurset er klinisk resonnering med vekt på måling av resultater og kvalitativ evaluering av helsehjelpen. Videre introduksjon til dokumentasjon som utgangspunkt for forskning, fagutvikling og administrasjon. Litteratur 4. studieår Emne 1 Benner, P., Wrubel, J. (2001). Omsorgens betydning i sygepleje: stress og mestring ved sundhed og sygdom. København: Munksgaard Bjørk, I.T.,Solhaug, M. (2008) Fagutvikling og forskning i klinisk sykepleie. Oslo: Akribe Eriksson, K. (1995). Det lidende menneske. Oslo: Tano Henriksen, JO., Vetlesen, AJ. (2006). Nærhet og distanse. Grunnlag, verdier og etiske teorier i arbeid med mennesker. (3.utg.) Oslo: Gyldendal akademisk Hummelvoll J.K (2004). Helt ikke stykkevis og delt. Psykiatrisk sykepleie og psykisk helse (6.utg). Oslo: Gyldendal akademiske Johannessen, A., Tufte, P.A., Kristoffersen, L. (2006) Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. (3.utg) Oslo: Abstrakt forlag Norsk sykepleierforbund (2007). Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere og ICNs etiske regler. Oslo: NSF Orem, D. (2001). Nursing: concepts of practice. (6th ed.) St.Louis: Mosby Roy, C., Andrews H. A. (2009). The Roy adaptation model. (3rd ed.) Stamford: Appleton and Lange 22

Ruyter, K.W., Førde, R., Solbakk, J.H. (2007). Medisinsk og helsefaglig etikk.. Oslo: Gyldendal akademisk. Travelbee, J. (1999). Mellommenneskelige forhold i sykepleien. Oslo: Gyldendal akademisk. Emne 2 Almvik, A. Borge, L. (red) (2006) Psykisk helsearbeid i nye sko. Bergen: Fagbokforlaget Hummelvoll J. K. (2004). Helt ikke stykkevis og delt. Psykiatrisk sykepleie og psykisk helse. (6.utg.) Oslo: Gyldendal akademisk Rådet for psykisk helse (2007) Psykisk helse i et flerkulturelt samfunn http://www.psykiskhelse.no/novus/file/rapporter/rapport_minoriteter.pdf Snoek, J. E., Engedal, K. (2008). Psykiatri. Kunnskap, forståelse, utfordringer. (3.utg.) Oslo: Akribe 12 Vatne, S. (2006). Korrigere og anerkjenne: relasjonens betydning i miljøterapi. Oslo: Gyldendal akademisk von Krogh, G. (2005). Begreper i psykiatrisk sykepleie sykepleiediagnoser, ønsket pasientstatus og sykepleieintervensjoner. Bergen: Fagbokforlaget. Emne 3 Eriksen, T.H., Sørheim, T.A. (2006). Kulturforskjeller i praksis: perspektiver på det flerkulturelle Norge. (4.utg.) Oslo: Gyldendal akademisk Magelssen, R. (2008). Kultursensitivitet: om å finne likheter i forskjellene. (2.utg.) Oslo: Akribe. Molven, O. (2009). Sykepleie og jus. (2.utg) Oslo: Gyldendal akademisk Orvik, A. (2004). Organisatorisk kompetanse: i sykepleie og helsefaglig samarbeid. Oslo: Cappelen akademisk Emne 5 Almås, H. (red) (2010). Klinisk sykepleie, bind I og II. (4.utg.) Oslo: Gyldendal akademisk Bech-Karlsen, J. (2003) Gode fagtekster: essayskriving for begynnere. Oslo: Universitetsforlaget Bøen, J., Lenngren, B., Nilsborg, T., Nisukangas, M.K., Nygård, A.B., Røn, M. (2008) Kompetansebygging å lære av og med hverandre gjennom medstudentveiledning seks studenters erfaringer og refleksjoner gjennom fire år ved bachelor i sykepleie, deltidsutdanningen. Høgskolen i Oslo: HiO-notat nr.10 Dahl, K., Heggdal, K., Standal, S. (2005) Sykepleiedokumentasjon. I: Kristoffersen, N.J., Nortvedt, F., Skaug, E-A. (red.) (2005) Grunnleggende sykepleie, bind 4. Oslo: Gyldendal akademisk Eide, H., Eide, T. (2007). Kommunikasjon i relasjoner: Samhandling, konfliktløsning og etikk. (2.utg) Oslo: Gyldendal akademisk 23