Månedsbrev for Harelabben - februar 2015 VIKTIGE DATOER I FEBRUAR: 2.2 og 3.2: Forskerfrøkonferansen. 6.2: Samefolkets dag Hurra! 8.2: Morsdag Hurra! 24.2: Julie Sofie 2 år Hurra!! 25.2: Sigurd 3 år Hurra!! 27.2: Anna 3 år Hurra!! 28.2: Une 47 år Hurra!! Bilde 1: Ut på tur aldri sur!! Bilde 2: Alltid tid til lek og kos
Tilbakeblikk og evaluering av januar Tiden går så altfor fort når man har det gøy og koser seg, og januar har sust avgårde for oss på Harelabben. Vi startet året med å feire go`gutten Leo sin 2 års dag. Den ble feiret med brask og bram både ute i skuta med sang og flaggheising, og med raketter, sving i teppet, kake-kos, bursdagskort og sang inne på avdelingen. På Harelabben er bursdagsbarnet i hovedfokus hele dagen lang! Det som er gøy å se er at bursdagssamlinger er like gøy for resten av gruppa som for hovedpersonen, og en fin måte å inkludere alle på, samtidig som ett barn får ekstra god oppmerksomhet fra hele gjengen. Siden alle blir feiret, vet de fleste barna at det kommer til deres dag også! Vi har også feiret Svein sin bursdag. Han fikk nok ikke like mye oppmerksomhet, men moro og kos ble det! Hurra for begge gutta våre!! «Forskning viser at ned til treårsalderen har barna en begynnende form for rolletakingsevne, dvs. evne til å slutte seg til andres perspektiver, tanker, intensjoner og følelser» ( Lamer i Du og jeg og vi to!). Dette viser harebarna allerede tydelig! Bilde 3: Stolt Leo som holder 2 flagg i hendene! Bilde 4: Alle bursdagsbarn fortjener krone, også de voksne.. Ellers var planene for januar å ha ekstra fokus på temaene fugl, forskerfrø og sportegn. Harebarna har mange gode opplevelser med fuglene på Furutoppen. Å sjekke fuglekassene i skogen og legge ut mat på fuglebrettet er faste rutiner for barna, og dette blir vi voksne minnet på hvis vi skulle finne på å glemme det på turen Ved å ha ekstra fokus på disse små skapningene, nå som vinteren er her, håper vi å skape et godt utgangspunkt for å ta vare på naturen og vise respekt for alt liv rundt oss. Å få en begynnende forståelse for bærekraftig utvikling er en del av målsettingen i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2011), og det kan barna lære på denne måten. Vi på Harelabben har valgt å lage gode, fettrike meiseboller. Vi snakker mye om at når det er kaldt og vinter, er det vanskeligere for fuglene å finne mat selv. Dessuten trenger de masse god og fet mat for å holde varmen, så det skal vi på Harelabben hjelpe til med. Barna er ivrige på hele prosesessen.
De følger med i gryta over bålet at matfettet smelter, så vi kan fylle opp med solsikkefrø og havregryn. Barna fyller selv opp i tomme yoghurtbeger, med god hjelp fra oss, og vi går sammen ut på leit etter gode pinner til å sette meisebollen i. Til slutt henger vi de på foringsplassen, og det er stas å få være med på dette. Syver synes det hele var så spennende at han ikke engang hadde lyst til å avslutte når det var tid for mat, og det sier sitt! Harebarna er alle glade i lunsjmåltidet, og mat er viktig for hele gjengen! Barna spør stadig om vi skal lage fuglemat, så dette ble en suksess og noe vi skal fortsette med. Gøy for barna glede for fuglene! I tillegg til å være ivrige fugleobservatører, ønsket vi at barna skulle komme enda nærmere fuglene ved å lære litt mer om de faste fugleartene på Furutoppen. Vi har laget kort med bilde og tekst med kjennetegn av spettmeis, toppmeis, granmeis, svartmeis, blåmeis og kjøttmeis, og alle seks kortene skal etter hvert bli barnas egen fuglebok, som de får med hjem til sommeren. De minste barna trenger, og liker, mange gjentakelser, så foreløpig har vi kun vist bilde av spettmeisen og gjort oss litt bedre kjent med denne morsomme fuglen. Vi vil jobbe oss sakte fremover etter barnas tempo, og holde på så lenge det er gøy! Det er ikke alle som har fått denne unike opplevelsen av å ha sett en ekte spettmeis i aksjon rett etter å ha sett bilde og snakket om denne morsomme fuglen, men det har vi på Harelabben gjort! Bilde 5: Samlingsstund rundt temaet fugl. Bilde 6: Spettmeis. Bilde 7: Julie Sofie ser på sitt eget fuglekort av spettmeisen. Vårt neste satsningsområde har vært å forske på og leke med snø, is og vann. Vi har opplevd både snøfattige og snørike dager. Barna har fått utforsket hvordan det er å bevege seg på glatt føre og kjenne på ulike underlag, og hvordan det er å komme seg frem i snøen. Det har vært både kaldt og vått, men vi har kost oss og hatt det gøy uansett vær. Ekstra glade ble vi da snøen endelig kom for å bli en stund! Lekeapparatene i barnehagen og tauinstallasjonene på Furutoppen, sammen med naturens egne konkreter, kommer frem på en helt annen måte på vinteren. Å skli ned bakken eller sklia i barnehagen gir barna en helt ny mestringsfølelse, og det kiler i magen og ser ut til å gi et ekstra lite kick å få det til.. Tauinstallasjonene har nå vært glatte og med snø, og ekstra utfordrende å balansere på med store votter og glatte støvler. Tømmerstokkene har også vært morsomme å prøve og balansere på og åle seg bortover med. Å stimulere til motoriske ferdigheter og kontroll er ingen problem for oss i denne barnehagen!
«Gjennom lek i naturen får barna kontakt med naturen uten at barna er bevisst på akkurat det. Barna får stimulert alle sine sanser i et miljø som hele tiden forandrer seg. Ingen andre miljøer gir like gode sansemotoriske utfordringer og like stort mangfold av muligheter. Denne nærheten til natur vil påvirke dem gjennom resten av oppveksten og gi dem et ønske om å ta vare på naturen.» (Lysklett i Temahefte om natur og miljø.) Bilde 7: Balansekunst av harebarna! Bilde 8: Julie Sofie ler og Vivian hyler av skrekkblandet fryd. Henrik, Maia og Anna står og ler på toppen.. Bilde 9: Leo og Syver storkoser seg med å utforske terrenget og leken på egenhånd Vårt første forskerforsøk med vann og is prøvde vi ved å fylle vann og farge opp i en engangshanske. Barna var også her med på prosessen ved at hele gjengen stod samlet ved bålringen og fulgte ivrige med på hverandre ved at de en og en fikk helle ønsket konditorfarge opp i sin hanske mens Didrik helte vann. Svein og Heideh lukket hansken igjen, så la vi de samlet ned på bakken for å se hva som skjedde med vannet. Flere dager etter gravde barna de iherdig frem fra all snøen (uten at vi voksne ba de om det ), og det var rart å kjenne på hansken. Noen var harde som stein, mens noen av fingrene fortsatt var bløte Kanskje snøen har beskyttet de fra å fryse helt eller at vi hadde lagt de på en isoporplate. Mye å undre seg på for små og store «Det var rart å ta på fingeren!» «Den har jeg laget!» «Jeg har gul!» Barna var ivrige etter å få hengt opp «hånda si» og stolte kunne vi beundre kunstverket og se på vår egen installasjon henge på taustigen. Barna er stadig bort på hanskene for å kjenne på de, og latteren og gleden de viser sammen rundt installasjonen tyder på at dette er gøy å ha vært med på! Bilde 7: En konsentrert og stolt Linus som ivrig skal henge opp sin kunst. Bilde 8: En stolt og glad gjeng får endelig se sitt ferdige kunstverk og morsomme installasjon!
«Barn må få muligheter til å uttrykke seg gjennom mange «språk» og kombinere disse i lekende fellesskap og med ulike estetiske uttrykk.» (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver) Ellers har snøen vært et morsomt lekekonkret og sansemotorikken har vært på høygir! Fra de første snøfnuggene som dalte ned på tunga og i ansiktet vårt til at vi nå kan hoppe og base i snøen Å lage snøengler med kroppen er noe harebarna synes er gøy! Heideh har endelig fått laget snøborg sammen med barna og nye snømenn dukker stadig opp i barnehagen. Snø er et fantastisk materiale som vi må nyte så lenge vi har det! Vi har også hatt planer om å fryse ned vann i melkekartonger for så å lage en liten borg eller annet kunstverk, og det vil vi prøve i februar. Vi har ikke fått tid til å gå på ski, men i tiden fremover ønsker vi å sette av mer tid til skileik for de som ønsker å prøve seg, og kanskje utforske en ny bakke for aking Bilde 9, 10 og 11: Lek i snøen er kjempe gøy! Vårt tredje satsningsområde har vært sportegn. Nå som snøen har kommet hadde vi håpet barna skulle få oppleve spor etter kanskje rådyr, elg, hare eller ekorn. Vi har ikke fått gått så langt innover skogen ennå, og foreløpig sportegn har begrenset seg til fugl, hund og støvelspor. For barna kan alle spor være spennende, og det er ekstra gøy å lage egne spor! Det er vi på Harelabben gode til! Etter å ha funnet fotspor og noe gult i snøen, kom det opp mange forslag. Anna var ganske sikker på at det var ei ku og ei kråke som hadde tatt seg en tur i skogen, men Nikolai hadde sett en hund gå forbi. Vi stod lenge og undret oss over disse sporene før vi bestemte oss for å lage våre egne spor Barna liker å plukke kongler, så plutselig finner vi kanskje ut at her har det vært et ekorn eller en flaggspett eller kanskje en mus som har kost seg med en bit Vi fortsetter å undre oss og gå på sporjakt for å finne ut hvem som har vært på samme plass som oss! «Det er gjennom ord og samtale at det kan oppstå forbindelser mellom det et barn tenker, mener eller tror, og hvilke oppfatninger andre kan ha om det samme. Samtaler har to grunnleggende funksjoner: Den ene er som redskap for mellommenneskelig kommunikasjon, den andre er som redskap for tenkning og barns kognitive utvikling og læring» (Glaser m.fl. i Barnehagens grunnsteiner).
Bilde 12: Reven, rotta og grisen Bilde 13: Sabeltanngutta i full sang! Bilde 14: Konkretene til eventyret Skinnvotten. Sang, lek, eventyr og dramatisering går i skjønn forening her på Harelabben, enten vi er her eller der Sangen om Reven, rotta og grisen har vekket begeistring hos harene, og muligheten for å få leke og kjenne på konkretene gjør det både mer morsomt, men også stimulerende for begrepslæring. Det tok nemlig ikke lang tid før hele gjengen kunne sangen, og denne tar vi med oss videre i vinter! Harene liker å synge, og det går ikke lang tid mellom hver gang vi hører noen som synger. En fast slager er og blir Kaptein Sabeltann, og så fort det er en stubbe eller en topp å stå på, så hører vi «Hiv og Hoi..» Vi tar oss god tid med mange repetisjoner når vi skal lære noe nytt, så sangen om Når en liten mus skal ut å gå har vi så vidt begynt på. Den er morsom med konkreter til, og barna lo godt da Svein dramatiserte sangen, så denne tar vi med oss videre i februar. Eventyret om Skinnvotten har Inger og Vivian dramatisert på sin egen måte og med konkreter til. Vi går sakte frem for å få med hele barnegruppen, og her er det mange måter å bygge eventyret videre på. «Mere, mere», har barna ropt etter at samlingen har avsluttet, så dette eventyret tar vi også med oss videre i februar, og ser an hvor lenge barna synes det er spennende. Det er mange temaer rundt denne handlingen. Alt fra vennskap og samspill, livet i skogen, vinter, klær og fagområdet antall, rom og form. Vi teller dyrene, sier navnene og spør etter den minste og den største Barna får leke med dyrene, sorterer ivrig, sammenligner størrelser og får prøve hvordan det er å få plass til alle dyrene i votten Vi undrer oss over plassen i votten og kjenner hvor god varme det gir når så mange deler på plassen. Hadde den vært varm hvis den hadde ligget alene i snøen? Dyrene har morsomme navn som rimer, og vi kommer til å leke mer med disse navnene etter hvert sammen med høytlesning. Sammen skal vi skape et miljø hvor barn og voksne daglig opplever spenning og glede ved høytlesning, fortelling, sang og samtale, og være seg bevisst hvilke etiske, estetiske og kulturelle verdier som formidles (del av fagområdet kommunikasjon, språk og tekst i Rammeplan). Bilde 15: Samtalen går i lystig lag.. Kjenner dere på stemningen? Bilde 16: Å gi hverandre en klem er godt i hverdagen
Planer for februar Vi ønsker å fortsette videre med våre tre fokusområder fugl, forskerfrø og sportegn, siden barna viser tydelig tegn på at dette er spennende å oppleve. Mye glede, begrepslæring og felles opplevelser som barna tar med seg videre i leken! Mange gode minner bygger gode vennskap Vi satser på masse mer lek i snøen, men også bevegelseslek og motorisk stimulering med hinderløype, ball, løping og ro i hallen. Det er noe helt annet for de minste å få bevege seg uten så mye klær og i et luftig, stort miljø Henrik utviklet leken sist med å få med seg de andre på sin egen hinderløype, noe som var vanskeligere enn det vi voksne hadde bygd opp, og barna utfordret seg selv og så ut til å ha det kjempe gøy! Ta gjerne med ski fremover, men la stavene bli hjemme. De trengs ikke når man skal leke og lære å gå på ski! Som skrevet tidligere, fortsetter vi videre med de samme sangene, reglene og eventyret Skinnvotten fra januar. Sang, musikk og bevegelsesglede vil alltid følge oss, og vi ønsker å ta opp igjen kjente sanger som barna kjenner fra tidligere. Ellers er det mange å feire i februar! Foruten Samefolkets dag, morsdag og kongen vår sin bursdag, gleder vi oss veldig til å feire gullungene Eirik, Julie Sofie, Sigurd og Anna! Vår kjære Une skal også feires med sang og kos! Hipp Hurra for alle sammen! I stedet for tradisjonelle fastelavnsboller, ønsker vi å ta opp igjen kosen med pinnebrød på bålet, som vi hadde i forbindelse med åpningen av Friluftslivets år, så det satser vi på å få til. Håper ellers dere foreldre tar kontakt hvis noe er usikkert, og vi vil få takke for et strålende samarbeid vi har hatt med dere hittil! Ingenting er noe problem på Harelabben, og barna har det godt ute med gode klær for lek ute i all slags vær! Vi gleder oss til en spennende måned i februar, og takker for en god januar-måned (tross sykdom ) med disse ordene: «Vennskap danner grunnlag for læring av gjensidighet, respekt og menneskets selvfølelse, og utgjør derfor et viktig grunnlag for alle andre relasjoner barnet blir en del av.» (Glaser m.fl. i Barnehagens grunnsteiner) Varm februar-hilsen fra alle oss på Harelabben Bilde 17: Henrik sin hinderløype. Bilde 18: Eirik koser seg i lekehuset. Bilde 19: Linus leker arbeidskar med vedhogging.