Klima: Den egentlige historien

Like dokumenter
Bjørn H. Samset kollokvium.no

Klima. hva er sant? FYS1000, Bjørn H. Samset Seniorforsker, CICERO

Å modellere fremtidens klima

Kjernekraftens rolle i kampen mot klimaendringene

Det vitenskapelige grunnlaget for menneskeskapte klimaendringer

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for oktober 2015

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016

Geoengineering Kan vi teknologi redde oss fra klimaendringer?

Karbonbudsjetter og klimamål. Bjørn H. Samset Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?

Klimaendringer og konsekvenser for småkraftverk Blir det mer eller mindre behov for magasiner?

Globale klimaendringer: har risikoen økte siden siste IPCC rapport? Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning

Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning?

Vær og klima fram mot Vil været spille på lag med logistikkbransjen?

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

IPCC, From emissions to climate change

Chapter 2. The global energy balance

Er vi klar over klimaendringene?

Hvordan blir klimaet framover?

Quiz fra kapittel 2. The global energy balance. Høsten 2015 GEF Klimasystemet

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanel som institusjon og prosess. Tora Skodvin, Vitenskapsakademiet, 20. februar 2010

Nytt fra klimaforskningen

Vær, klima og klimaendringer

det ha for Breim og folket som bur her? Olav M. Kvalheim

Strålingspådriv, klimasensitivitet og strålingsubalanse En vurdering av jordas klimasituasjon

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Hvor står vi hvor går vi?

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Klimaproblemer etter min tid?

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer

Landbruk miljø og klima: Hva skjer?

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Thormod Henriksen og Ingolf Kanestrøm. KLIMA Drivhuseffekt Energi

Representative Concentration Pathways - utviklingsbaner

2052 En global prognose for neste førti år

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Bærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov Innholdsfortegnelse

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg

Last ned Klima forklart - Christian Bjørnæs. Last ned

Last ned Klima forklart - Christian Bjørnæs. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Klima forklart Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Varmere, våtere, villere økt produksjon eller vann over dammen?

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimaforskning Dogmer, fakta, politikk, vesentlighet. Bo Andersen Norsk Romsenter

FNs klimapanel (IPCC)

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer

Solenergi og energisystemer Viken møte 16 januar 2019

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning

Representative Concentration Pathways - utviklingsbaner

Skog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU

Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha

Kunnskapen om klima. Forklart gjennom vær- og klimamodeller

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?

Framtidige klimaendringer

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø november Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Sli.do Kode#: Censes

Jordsystemmodellering muligheter og usikkerheter

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?

Kva vert konsekvensane av klimaendringane?

tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: Side 2 av 6

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Framtidsscenarier for jordbruket

CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change

Transport og klima: Bakteppe og utfordringer

CO2 Lagring på Norsk Kontinentalsokkel

Solaktivitet og klimaendringer. Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB

Hva kan vi lære av naturulykker i dag for å øke beredskapen mot klimaendringer i 2040?

Klimaendringer fortere enn vi trodde Hva kreves av næringslivet?

Havnivåendringer og stormflo for Tjeldstø, Øygarden kommune

Klimautfordringen globalt og lokalt

Meteorologisk institutt

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Førebuing/Forberedelse

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA

Skogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Utfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå

Vender Golfstrømmen?

Hva står vi overfor?

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis

Samfunnsvitenskapelig klimaforskning. Cecilie Mauritzen, Direktør CICERO Senter for Klimaforskning

FYS1010-eksamen Løsningsforslag

Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition)

RAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima

Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis?

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen:

Hva gjør klimaendringene med kloden?

Perpetuum (im)mobile

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Geografisk institutt

Grønn Ledelse og Klimakommunikasjon

Klimaskepsis i Norge. Eivind Stø and Marthe H. Austgulen. Climate Crossroads seminar 9. mai Marthe Hårvik Austgulen og Eivind Stø

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Klimaendringer betydningen for dimensjoneringsgrunnlaget for hydrotekniske systemer i. landbruket Atle Hauge Bioforsk

CCS hvor sikre kan vi være på IEAs scenarie? Ole Røgeberg

CO 2 -fangst og lagring kan skape tusenvis av arbeidsplasser basert på samme kunnskap og teknologi som finnes i dagen oljeindustri

Konsekvenser av mulige klimaendringer mht design og drift av konstruksjoner på norsk sokkel

Transkript:

1

2

Klima: Den egentlige historien 1. Klimaet på jorden er i ferd med å endre seg 2. Grunnen er en blanding av naturlige og menneskeskapte årsaker 3. Vi kan fortsatt gjøre noe med det hvis vi vil 4. Konsekvensene hvis vi ikke gjør noe blir store for oss mennesker og vårt samfunn, ikke nødvendigvis for planeten generelt 3

Sannhet nr. 1: Jorden blir for tiden varmere http://svs.gsfc.nasa.gov/vis/a000000/a003600/a003674/index.html 4

Sannhet nr. 1: Jorden blir for tiden varmere According to the 2007 Fourth Assessment Report by the Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC), global surface temperature increased 0.74 ± 0.18 C (1.33 ± 0.32 F) during the 20th century. Source: NASA GISS 5

Sannhet nr. 2: Vi endrer atmosfæren http://www.esrl.noaa.gov/gmd/ccgg/trends/ 6

Sannhet nr. 2: Vi endrer atmosfæren IPCC AR4 Se for eksempel http://www.realclimate.org/index.php/archives/2004/12/ how-do-we-know-that-recent-cosub2sub-increases-aredue-to-human-activities-updated/ 7

Altså: 1.Det blir varmere på jorden 2.Vi endrer på atmosfæren Kjernespørsmålet er: Har disse to noe med hverandre å gjøre? (Og hvis ja, hva så?) 8

det er i sånne øyeblikk det er godt å kunne litt fysikk Sheldon: I'm a physicist. I have a working knowledge of the entire universe and everything it contains (Big Bang Theory) Klimaet er, i bunn og grunn, ikke annet enn et fysikkproblem. (OK, et noget kompisert fysikkproblem, men alikevel.) Filosofi: Bli kvitt uvesentlighetene, fokuser på det man kan vite og måle. 9

Jorden sett med fysikerøyne: En blå kule som solen skinner på 10

Jorden sett med fysikerøyne: Den går rundt, den har hav, den har atmosfære Klima er gjennomsnittlig tilstand for hav og atmosfære. Merk altså at klima er veldig forskjellig fra vær. 11

Jorden sett med fysikerøyne: Like mye energi inn som ut! 12

Drivhusgasser??? CO2: Gassmolekyler kan lagre energi i form av vibrasjoner. «Varme» er når små ting beveger på seg (I tillegg må «strikkene» mellom atomene være passe stramme.) + vanndamp! 13

Klimaendring: Å bringe systemet ut av likevekt for en tid, slik at det lagres eller avgis for mye energi Jordens klima endrer seg hele tiden! Spørsmålet er hvorfor? 14

Solen? Over kortere tider er den veldig, veldig stabil. Lockwood and Fröhlich 2007. Proc. R. Soc There is considerable evidence for solar influence on the Earth s pre-industrial climate and the Sun may well have been a factor in post-industrial climate change in the first half of the last century. Here we show that over the past 20 years, all the trends in the Sun that could have had an influence on the Earth s climate have been in the opposite direction to that required to explain the observed rise in global mean temperatures. Hovedendringene vi ser i dag skyldes ikke solen 15

Solen? Men over lengre tid har den enormt mye å si og gir oss et naturlig fysikk-eksperiment med planeten Her, i løpet av ca. 10.000 år, innstiller jorden en ny termisk likevekt, for å kompensere for økt solvarme! Hvordan? 16

Et system ute av termisk likevekt Hvordan balanserer det seg? 17

To mulige faktorer: Absorbsjon i atmosfæren (mengden drivhusgasser), og refleksjon fra bakken (snø/is) Vi har målinger og modeller av begge: Vi har (stort sett) forstått dette! Mer CO2 betyr høyere temperatur. 18

Så 390 ppm 19

Forståelsen på IPCC-form: IPCC det internasjonale klimapanelet: Etablert i 1988, består av flere tusen forskere Mandatet er å vurdere og rapportere Den største og mest enige gruppen av forskere i verdens historie!!! Ny rapport i 2013/2014 http://kollokvium.no/2011/ 10/13/ipcc-femte-rapport/ Dette er hvor mye jorden er ute av energibalanse på grunn av våre aktiviteter (utslipp, endringer i bruk av land o.s.v.). Jorden jobber hardt med å balansere seg ved å øke temperaturen og dermed slippe mer energi tiblake til verdensrommet. 20

CO2-utslippene stiger igjen etter en kunstpause under finanskrisen G. Peters et al., Nature Climate Change (2011) Hvordan fortsetter denne kurven? Bjørn H. Samset b.h.samset@cicero.uio.no kollokvium.no

PgC/year Klimascenarier Forskningens krystallkuler hva kan skje fremover? Unit 2000 2100 RCP3 RCP4.5 RCP6 RCP8.5 Population bill 6.0 9.0 8.5 9.8 12.6 World GDP 10 12 US$ 30 363 365 218 191 Primary energy EJ 475 855 1150 830 1750 35 AIM - RCP 6.0 30 MiniCAM - RCP 4.5 25 MESSAGE - RCP 8.5 IMAGE - RCP3-PD (2.6) 20 15 10 5 0-5 2000 2005 2010 2020 2030 2040 2050 2060 2070 2080 2090 2100 Se f.eks. M. Meinhausen et al., Climatic Change (2011) 109:213 241 Forsøk på å gjette veien fremover, ut fra antakelser om utvikling av samfunn, industri, teknologi og internasjonale avtaler Fanger bredden fra «business as usual» uten kutt (RCP 8.5) til strengt regime med «negative» utslipp, d.v.s. karbonfangst (RCP3) Scenariene gis som utgangspunkt for klimamodeller Bjørn H. Samset b.h.samset@cicero.uio.no kollokvium.no

Modeller av klimaet All vår klimaforståelse på en gang De beste er i dag svært detaljerte og tunge å kjøre, krever mye tid på tungregneanlegg Finnes alle grader av kompleksitet De tyngste tygger fortsatt på RCP-scenariene, mens mellom-tunge modeller alt har jobbet gjennom dem Bjørn H. Samset b.h.samset@cicero.uio.no kollokvium.no

Utsettelser av kutt betyr mye Anta at vi over tid kutter 100% av CO2-utslipp 100% kutt i dag 100% kutt i dag -5% i året i dag -3% i året i dag -1% i året i dag -3% i året i dag -3% i året fra 2020-3% i året fra 2030-3% i året fra 2040 Bjørn H. Samset b.h.samset@cicero.uio.no kollokvium.no P. Friedlingstein et al, Nature Climate Change (2011), DOI: 10.1038/NCLIMATE1302

Utsettelser av kutt betyr mye Anta at vi over tid kutter 100% av CO2-utslipp 100% kutt i dag 100% kutt i dag -5% i året i dag -3% i året i dag -1% i året i dag Allerede i år 2100 ser vi 0.25 grader forskjell for hvert tiende år vi utsetter kutt-start og denne forskjellen holder seg frem til år 2300. -3% i året i dag -3% i året fra 2020-3% i året fra 2030-3% i året fra 2040 Bjørn H. Samset b.h.samset@cicero.uio.no kollokvium.no P. Friedlingstein et al, Nature Climate Change (2011), DOI: 10.1038/NCLIMATE1302

Små utslipp betyr også mye Hva om vi bare klarer 90% kutt? 90% kutt i dag -5% i året i dag -3% i året i dag -1% i året i dag -3% i året i dag -3% i året fra 2020-3% i året fra 2030-3% i året fra 2040 P. Friedlingstein et al, Nature Climate Change (2011), DOI: 10.1038/NCLIMATE1302 ( og hvor realistisk er det å gjøre verden 100% eller 90% «karbonfri» innen 2020?) Bjørn H. Samset b.h.samset@cicero.uio.no kollokvium.no

PgC/year Hva med «business as usual» så lenge vi kan se? Scenariet RCP8.5 til IPCC AR5 Unit 2000 2100 RCP3 RCP4.5 RCP6 RCP8.5 Population bill 6.0 9.0 8.5 9.8 12.6 World GDP 10 12 US$ 30 363 365 218 191 Primary energy EJ 475 855 1150 830 1750 35 AIM - RCP 6.0 30 MiniCAM - RCP 4.5 25 MESSAGE - RCP 8.5 IMAGE - RCP3-PD (2.6) 20 15 10 5 0-5 2000 2005 2010 2020 2030 2040 2050 2060 2070 2080 2090 2100 Se f.eks. M. Meinhausen et al., Climatic Change (2011) 109:213 241 RCP 8.5 må regnes som realistisk Modellene er tilpasset det klimaet vi ser i dag, og RCP8.5 er såpass ekstremt at vi kan regne med uforutsette klimaeffekter (mer om det om litt) Vi kan alikevel kjøre modellene og se hva de sier Bjørn H. Samset b.h.samset@cicero.uio.no kollokvium.no

«Business as usual» sender temperaturen i taket Kutter vi aldri så øker temperaturen 4-5 grader dette hundreåret, 6-8 grader innen år 2200 Resultatene her er basert på «mellomkompliserte» modeller Usikkerhetene er høyst reelle Spredningen gir likevel en god pekepinn på hvor vi kan havne Hvis det da ikke skjer noe helt spesielt? M. Meinhausen et al., Climatic Change (2011) 109:213 241 Bjørn H. Samset b.h.samset@cicero.uio.no kollokvium.no

men: «verdens temperatur» Når er første (venstre) og siste (høyre) år modellen ser 2 grader økning et bestemt sted? er et kunstig tall. Når går vi over 2 grader lokalt? Når er første (venstre) og siste (høyre) fem års periode modellen ser 2 grader økning et bestemt sted? Bjørn H. Samset b.h.samset@cicero.uio.no kollokvium.no Joshi et al., Nature Climate Change (2011), DOI: 10.1038/NCLIMATE1261

Skjeletter i jordens skap ting som kan påvirke klimaet mye og raskt: Tippepunkter Bjørn H. Samset b.h.samset@cicero.uio.no kollokvium.no

31

32

33

34

35

Ting vi ikke har rukket å diskutere Tilbakekoblinger Aerosoler Skyer Vanndamp CO2-kretsløpet Havnivåstigning Måleteknikker Statistikk Tilpasning og teknologi The devil is in the details http://shirt.woot.com/derby/entry.aspx?id=32062 Det blir neppe stille om dette på en stund www.skepticalscience.com 36

From the article Communicating the Science of Climate Change, by Richard C. J. Somerville and Susan Joy Hassol, October 2011 issue of Physics Today NB: Pass på språket! Ikke sikkert at ord betyr det «alle» tror Bjørn H. Samset b.h.samset@cicero.uio.no kollokvium.no

Klima: Den egentlige historien 1. Klimaet på jorden er i ferd med å endre seg 2. Grunnen er en blanding av naturlige og menneskeskapte årsaker 3. Vi kan fortsatt gjøre noe med det hvis vi vil 4. Konsekvensene hvis vi ikke gjør noe blir store for oss mennesker og vårt samfunn, ikke nødvendigvis for planeten generelt 38

Mer informasjon? Klima forklart Christian Bjørnæs, CICERO Storms of my grandchildren James Hansen Merchants of doubt Naomi Oreskes and Erik Conway www.cicero.uio.no + bladet Klima Realclimate.org www.skepticalscience.com Bjørn H. Samset Klimafysiker, CICERO Senter for klimaforskning b.h.samset@cicero.uio.no Twitter: @bjornhs Kollokvium.no 39