NYE MATERIALER I VANNLEDNINGSNETTET HVORDAN KAN MAN SIKRE DRIKKEVANNSKVALITETEN?

Like dokumenter
Produktsertifisering fra SINTEF Byggforsk

Nye materialer i vannforsyningen. Vet vi nok om mulige helseeffekter. PBL krav til produkter. Olav Berge DIBK

SINTEF MILJØSERTIFIKAT. Thale S. Plesser, Seniorforsker SINTEF Byggforsk.

Gjennomgang av ny drikkevannsforskrift. Kjetil Furuberg, GVD sommerseminar 8. juni 2017

Cosima DITT BAD. DIN STIL. DIT T LIV. DESIGNSLUK TIL DUSJ. VIGOUR løsninger for ditt bad

Inger-Lise Steffensen

Mattilsynets forventninger til eiere av ledningsnett for drikkevann.

Ny drikkevannsforskrift

Drikkevannsforskriftens krav til beredskap Mattilsynets rolle og forventninger til at kravene innfris

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF

Informasjon om ordning for SINTEF Teknisk Godkjenning av minirenseanlegg

SINTEF Teknisk Godkjenning

Hva gjøres mht. kranarmaturer m.v. i Norge?

ANALYSER OG PRØVETAKINGSPLANER SOM FØLGE AV NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT

Ny drikkevassforskrift Konsekvensar for vassverkseiegarane

Velkommen til kontaktmøte!

TILBAKESTRØMSSIKRING

Nytt fra SINTEF Certification

-Vi kan ikke leve med et vannledningsnett i så sterkt forfall

Material and product innovation through knowledge based standardization in drinking water sector (MaiD)

UTBEDRING AV AVLØPSRØR. Nordisk Vannskadeseminar 2017, Danmark Pål Harstad & Karolina Stråby, SINTEF Byggforsk

Krav til produktdokumentasjon

Tilbakestrømssikring hos abonnenter. Fredrik B. Ording, Asplan Viak AS

Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007. Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder

Mattilsynets - Vannforsyning Ledningsnett, forurensning, etterlevelse regelverk Tilsynskampanjer

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune

Ny drikkevassforskrift

UTBEDRING AV AVLØPSRØR - RELINING. Seminar ved Teknologisk Institut, Danmark Pål Harstad & Karolina Stråby, SINTEF Byggforsk

Forskrift om vannforsyning og drikkevann / FOR Kommunes plikter. Vern av drikkevannskilder / tilsigsområder Kommunale planer

Arsen i fiskefôr er det et problem?

Drikkevannsforskriften

Forslag til ny drikkevannsforskrift. Barbo Rimeslaatten Klakegg, Mattilsynet, region Midt

Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP

Utkast til ny drikkevannsforskrift

Velkommen / Nytt fra SINTEF Byggforsk!

Drikkevannsforskriften ledningsnett og ROS-analyse

AKTUELLE LØSNINGER FOR PROVISORISK DESINFISERING PÅ LEDNINGSNETT. Krav til vannverkseier Oppbevaring og behandling av klor Metoder og løsninger

Vannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran

Bruk av vannglass som korrosjonsinhibitor

TILBAKESTRØMSSIKRING

Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning

CPR-sertifikater: Hva er det?

BREEAM Nor og produktdokumentasjon

Forfallet skal stanses

En orientering om ordninger og hva de innebærer om produktdokumentasjon

Drikkevannsforskriften etter

Folkemøte Vannvåg. Forurenset drikkevann

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

Innspill TEK Ingve Ulimoen

Har vi hjemmel til å kreve tilbakeslagssikring hos eksisterende abonnenter? Vannkomiteens fagtreff, oktober 2013 Elin Riise, jurist i Norsk Vann

Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer

Vannledninger og utvikling siste 40 år. Utvikling, fordeler og valg

Samsvarserklæring. Declaration of Compliance. DoC. Emballasjeskolen Klasse /05/2017 Eurofins 1.

Tilbakestrømmingssikring i vannforsyningssystemer?

Vannkvalitet på offshoreinnretninger. Ved: Eyvind Andersen

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet

PAM Norge. Driftoppratørsamling Lindås November Thomas Birkebekk

Mattilsynets fokusområder VA- dagene i Vrådal april

Aldring av gummimansjetter for veggbokser

Krav til prøvetakingsplaner i Drikkevannsforskriften / Direktiv 98/83 EF

SINTEF TEKNISK GODKJENNING AV MINIRENSEANLEGG HVORDAN KAN SINTEF TG GI STØTTE TIL KOMMUNENS VURDERINGER?

Formålet med TEK10 Dokumentasjon Ytre miljø

SINTEF Miljøsertifikat krav til helse og miljøegenskaper

Velkommen Generell informasjon Nordic Poly Mark Hva er frivillig produktsertifisering? Hvorfor Nordic Poly Mark?

Risikobasert prøvetaking på ledningsnett

Godkjenning kommunale vannverk

Svartediket 8.april 2008.

Vurderingskriterier for genmodifiserte produkter etter matloven. Åpent møte i Bioteknologinemda, Oslo 10. juni 2009, rådgiver Joachim Nilsen

Nr Fliskledte svømmeanlegg vannkvalitet og materialvalg. Av Arne Nesje og Stein W. Østerhus, SINTEF teknologi og samfunn.

Takkonstruksjoner av profilerte brannmotstand R15-R60. Om NBI Teknisk Godkjenning

JRG Sanipex Rør-i-rør-system for distribusjon av tappevann. Ekte fagfolk er opptatt av god vannhygiene

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann

Risikovurdering for gjenbruk av lettere forurenset betong

En InTRODUKSJOn TEK10 TEK10 TEK 10

Utkast til forskrift om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften)

Fornyelse av private vann-/ avløpsledninger

Nasjonale mål - vann og helse av Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann

Erfaring fra utførte tilsyn, typiske avvik. Fremtidig system for godkjenning, tilsyn og oppfølging?

Sweco Grøner, regionkontor Narvik:

Oxyl-Pro. Kraftig og miljøvennlig desinfeksjon for alle typer vannsystemer. Forebygging av Legionella Mo i Rana Distribueres i Norge av:

En INTRODUKSJON FRA BRØDRENE DAHL TEK10. Nå med uavhengig kontroll

Regelverksutvikling kosttilskudd

Ny rapport om plast i byggevarer og brannsikkerhet

Den nye INSTA-CERT produktsertifiseringen. en felles, nordisk godkjenningsordning

Workshop om vannbehandling: Myndighetenes forventninger til vannverkseierne

Siv. Ing. Tobias Dahle. I samarbeid med Fredrik Ordning - Asplan Viak

Drikkevann om bord i skip

SINTEF Byggforsk bekrefter at. Baga Easy minirenseanlegg med biomoduler 5-50 p.e.

Kimtall på ledningsnettet Årsaker og mulige tiltak. Stein W. Østerhus NTNU

Uavhengig kontroll våtrom- boliger

Korrosjon. Øivind Husø

Nitrat i salat og spinat

Forskrift om dokumentasjon av byggevarer Definisjoner

Velkommen til SINTEF Byggforsk kontakt- og informasjonsmøte om produktdokumentasjon!

2. FAREIDENTIFIKASJON Ikke klassifisert som farlig ifølge EFs direktiver for farlige stoffer og farlige preparater. 1272/2008 som endret

Ny drikkevannsforskrift ute på høring - Høringsfrist er 11. april Olav Vatn, Mattilsynet region Øst Avd. Gudbrandsdal

TEK Dokumentasjon for oppfyllelse av funksjonskrav. Underlag for detaljprosjektering

Barrieregrenser og beregning av barrierer

Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for norsk vannforsyning? Truls Krogh Avdeling for vannhygiene

Transkript:

NYE MATERIALER I VANNLEDNINGSNETTET HVORDAN KAN MAN SIKRE DRIKKEVANNSKVALITETEN? Thale Sofie Wester Plesser Seniorforsker, SINTEF Byggforsk

SINTEF Byggforsk Forskning og utvikling Byggforskserien og Våtromsnormen Sertifisering og godkjenning: www.sintefcertification.no 2

Krav i lovverket Drikkevannsforskriften 16, Materialer Vannverkseieren og eieren av internt fordelingsnett skal sikre at de materialene som kommer i kontakt med drikkevannet, er helsemessig trygge. Materialene skal ikke avgi stoffer til drikkevannet i helsefarlige mengder eller i mengder som bidrar til at drikkevannet blir mindre klart eller får framtredende lukt, smak eller farge. 3

Krav i lovverket 2 Byggteknisk forskrift 15-5. Innvendig vanninstallasjon (1) Installasjoner skal prosjekteres og utføres slik at god helse ivaretas ved at (a) det velges produkter som ikke avgir stoffer som kan forringe kvaliteten på drikkevannet eller medføre helsefare (b) bakterievekst forebygges Byggteknisk forskrift 15-7. Utvendig vannforsyningsanlegg med ledningsnett 4 (1) Anlegg skal prosjekteres og utføres slik at god helse ivaretas ved at (a) det velges produkter som ikke avgir stoffer som kan forringe kvaliteten på drikkevannet eller medføre helsefare

Hvordan vet man at et materiale er helsemessig trygt? at produkter ikke avgir stoffer som kan forringe drikkevannskvaliteten? 5

Veiledningstekstene hjelper litt Byggteknisk forskrift: De ulike typene materialer (stål, jern, kobber, messing, plast mv.) påvirkes i ulik grad av de ulike vannkvalitetene. Det er derfor ofte ikke mulig å unngå at vannet gir korrosjon i enkelte av materialene som er tilstede i distribusjonssystemet. For plastbaserte materialer er det spesielt viktig med oppmerksomhet på utlekking av organiske stoffer og bakterievekst. Grenseverdier for helseskadelige stoffer i drikkevann er gitt i forskrift om vannforsyning og drikkevann. 6

Litt mer hjelp fra veiledningstekstene Drikkevannsforskriften: Når nye materialer skal tas i bruk, bør dere be om dokumentasjon på at de materialene som benyttes i kontakt med drikkevannet ikke lekker ut stoffer som kan være helseskadelige. Materialene skal heller ikke gi lukt eller smak på drikkevannet. Forhandlere av materialene skal ha produktinformasjon som inkluderer dokumentasjon på utlekking av stoffer. 7

8

Hvordan skille klinten fra hveten? Noen har tenkt Noen har kommet med løsninger Løsningene er ikke perfekte, men de hjelper oss et lang stykke på vei 9

En tur utenlands Systemer for å vurdere materialer i kontakt med drikkevann: Danmark Finland Frankrike Storbritannia Nederland Tyskland Og enda flere 10

4MS - Common approach Tyskland Nederland Frankrike Storbritannia Felles: Positivlister stoffer tillatt brukt i produkter Prøvemetoder Akseptansekriterier Produksjons- og produktkontroll 11

MaiD Nordisk samarbeidsprosjekt Norge Sverige Danmark Finland Enhetlig metode for godkjenning av produkter i kontakt med drikkevann 12

4MS og MaiD - hovedtrekk Skiller mellom Organiske materialer Metaller Sementbaserte materialer Vurderinger Materialet vurderes, ikke sluttproduktet Kjemisk sammensetning og positivlister Utlekkingstester med definerte akseptansekriterier 13

Toksikologiske risikovurderinger Er det farlig? Er dette stoffet farlig å puste inn hvis det fins i inneluften? Dør fisken eller blir sneglene kjønnsforvirret hvis de bor i et miljø med dette stoffet? Er vannet farlig å drikke hvis det inneholder dette stoffet? Hvilke mengder av et stoff er greie og når er det ikke lengre greit? 14

Organiske materialer polymere Fabrikkfremstilte for eksempel plastrør eller gummipakninger Plasspåførte for eksempel vanntettende membran som smøres på innsiden av en tank 15

Organiske materialer - fremgangsmåte 1. Hvilke stoffer inngår i produksjonen av materialet er disse akseptable? 2. Utlekkingstester 3. Vurdering av utlekkingsvannet Konsentrasjoner av utlekkete stoffer Lukt og smak Farge 16

Organiske materialer Positivlister Positivliste liste med stoffer som er tillatt 4MS utvikler egen liste ikke ferdig ennå I mellomtiden EU forordning 10/2011 plastmaterialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler Annex I 17

Organiske materialer EU 10/2011 annex I Godkjent stoff 18

European Food Safety Authority - EFSA Jobber blant annet med matkontaktmaterialer Gjør toksikologiske risikovurderinger av stoffer som brukes i matkontaktmaterialer Annex I EU 10/2011 Nye stoffer godkjennes av EFSA 19

Organiske materialer utlekkingstester Vann til kjemisk analyse NS-EN 12873-1: Fabrikkfremstilte produkter - organiske og glassaktige materialer NS-EN 12873-2: Plasspåførte produkter Ikke-metalliske og ikke-sementbaserte Vann til testing av lukt og smak NS-EN 1420: Organiske materialer 20

Organiske materialer - utlekkingstester Materialet står i kontakt med vann: Gitt forbehandling av produktet, spyling Gitt vannkvalitet, med eller uten klor Gitt temperatur, 23 ± 2 C, 60 ± 2 C, 85 ± 2 C Gitt produktoverflate per volumenhet vann Gitt tidsforløp og gitt antall antall prøveperioder, 3 x 72 timer 21

Organiske materialer - vurderinger Godkjent stoff Grenseverdi for utlekking EU 10/2011 22

Organiske materialer - grenseverdier Grenseverdier kan også hentes fra andre kilder: Drikkevannsforskriften/drikkevannsdirektivet (EU 2015/1787) Tolerable Daily Intake (TDI) Men, grenseverdiene må regnes om før de brukes, for eksempel: Grenseverdiene i EU 10/2011, Annex I, må regnes om fra mg/kg mat til mg vann 23

Organiske materialer noen problemer Metoden omfatter ikke vurdering av stoffer som er i produktet ved uhell (NIAS) Forurensninger Biprodukter dannet under fremstillingen Nedbrytningsprodukter fra bruksfasen Effekten av ulike vannkvaliteter Begrenset sett med utlekkingsvann 24

Metalliske materialer - fremgangsmåte 1. Vurdering av legeringen mot positivlister Dersom legeringen ikke allerede er akseptert: 2. Utlekkingstester (EN 15664-1) tre ulike vannkvaliteter 3. Vurdering av utlekkingsvannet (grenseverdier fra drikkevannsdirektivet) 25

Metalliske materialer noen problemer Materialet testes men hva om bearbeiding av materialer fører til forerensning av overflaten? 26

Sementbaserte materialer - fremgangsmåte Vurdering av råmaterialer mot positivlister Utlekkingstester 27

Nye materialer i vannledningsnettet hvordan kan man sikre drikkevannskvaliteten? 28

Godkjennings- og sertifiseringsordninger Velg materialer som er: Prøvet og bestått i henhold til tyske KTW-retningslinjer (https://www.umweltbundesamt.de/en/topics/water/drinkingwater/distributing-drinking-water/guidelines-evaluation-criteria) Godkjent for bruk i Nederland (http://wetten.overheid.nl/bwbr0030279/2012-04-01) SINTEF Produktsertifikat for kontakt med drikkevann (www.sintefcertification.no) 29

SINTEF Produksertifikat for produkter i kontakt med drikkevann Et produkt med SINTEF Produktsertifikat for produkter i kontakt med drikkevann sikrer at produktet ikke tilfører stoffer i helseskadelige mengder eller på annen måte forringer drikkevannskvaliteten oppfyller krav i henhold til Drikkevannsforskriften, Byggteknisk forskrift (TEK 17) og Forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk (DOK) har bekreftelse fra en uavhengig tredjepart om at produktet oppfyller klare krav som fremgår av sertifikatet har produktdokumentasjonen lett tilgjengelig på internett, se www.sintefcertification.no inngår i et system hvor SINTEF Byggforsk følger opp produsent og produkt i sertifikatets gyldighetsperiode. Dette sikrer overensstemmelse mellom produkt og produktdokumentasjon over tid, ikke bare på tidspunktet for utstedelse av produktdokumentasjonen 30

Teknologi for et bedre samfunn