Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2017/1674-1 Saksbehandler: May Beate Haugan, leder NAV Inn-Tr.lag Ansvarlig leder: Torunn Austheim, Rådmann Godkjent av: Torunn Austheim, Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Normer for økonomisk sosialhjelp - statens anbefalte satser Rådmannens forslag til vedtak Verran kommunes normer for økonomisk sosialhjelp settes lik statens anbefalte satser. Gjeldende fra 01.01. 2018. Saksopplysninger Økonomisk sosialhjelp Økonomisk stønad (sosialhjelp) er en del av samfunnets økonomiske sikkerhetsnett og skal sikre at alle har nok midler til livsopphold. Hjelpen er ment å være midlertidig, og skal bidra til å gjøre den enkelte søker økonomisk selvhjulpen. Satsene for sosialhjelp er skjønnsbaserte, og det er kommunen søker oppholder seg i som fastsetter disse. Alle søknader avgjøres etter en individuell vurdering som tar utgangspunkt i den enkeltes økonomiske, helsemessige og sosiale situasjon. Hjelpen skal bidra til at søker klarer seg selv, og den skal være kortvarig. NAV- kontoret har både rett og plikt til å utøve skjønn, det vil si at det skal foretas en vurdering av hvilke utgifter som er nødvendig for å sikre søker et forsvarlig livsopphold. Dette er hjemlet i Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen av (sosialtjenesteloven). Satser for økonomisk sosialhjelp kan ikke ses isolert, men må ses i sammenheng med arbeids- og velferdspolitikken for øvrig. Den nordiske modellen bygger på høy yrkesdeltagelse og sosial rettferdighet. Slik vi ser det, skal økonomisk sosialhjelp være et redskap for begge deler. Nivået på ytelsen skal med andre ord bidra til at alle med lovlig opphold i landet skal
1) sikres et forsvarlig livsopphold samtidig som den skal 2) motivere til yrkesdeltagelse. Dette gjelder for øvrig også for andre ytelser som dagpenger og arbeidsavklaringspenger. Forskjellen er at i motsetning til de andre ytelsene er økonomisk sosialhjelp en skjønnsmessig ytelse som på den ene siden skal ivareta individuelle behov og på den andre siden ivareta likhetsprinsippet (tilnærmet like behov skal få de samme ytelsene). Barnefattigdom og utenforskap. Utdrag fra NAV-rapport nr 4.-2016 «Fattigdom og levekår i Norge. Tilstand og utviklingstrekk»: «Lavinntektsgrupper har dårligere helse og opplever materielle og sosiale mangler Norge har et godt utbygget velferdssystem som gjør at folk med små økonomiske ressurser har tilgang til helsevesen, skole og andre offentlige tjenester. Likevel viser levekårsundersøkelsene at lav husholdningsinntekt bidrar til materielle og sosiale mangler for mange grupper. De viser også at personer med lavinntekt oftere har dårligere helse og at de oftere bor alene og har mindre sosial kontakt enn de som ligger over lavinntektsgrensen. Barn i lavinntektsfamilier deltar i mindre grad enn andre i barnehage, SFO og fritidsaktiviteter. Dette svekker deres mulighet for utvikling av språkforståelse og sosiale ferdigheter som er viktig for at de kan delta i utdanning og arbeid, når de blir eldre. Forebygging mot lavinntekt gjennom samordnede tjenestetilbud for lavinntektsfamilier Forskningen viser at fattigdom, sosialhjelpsmottak og uføretrygd overføres mellom generasjoner. Blant de som blir uføretrygdet er det en overrepresentasjon av personer som har opplevd familieproblemer, psykiske helseproblemer og som mangler fullført videregående opplæring. Det er derfor viktig å bidra til å redusere overføring av sosiale problemer mellom generasjoner (bryte arverekken) gjennom å fange opp familier som trenger hjelp tidlig. Målet er at foreldrene blir selvhjulpne, samtidig som barna kan fullføre skolegang og delta på sosiale arenaer. Viktige grep for å få til dette er: Å sikre barnas behov ved behandling av søknader om økonomisk sosialhjelp fra personer med forsørgeransvar i samsvar med loven om sosiale tjenester ved NAV-kontorene..» Oversikt over antall barn i Verran som er utsatt for barnefattigdom: Barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt (tall hentet fra bufdir.no)
Tabell som viser utvikling over tid Sted 2013 2014 2015 Verran 13.4 % (55) 13.1 % (53) 13.6 % (56) Lesja 11.6 % (47) 9.3 % (36) 12.3 % (46) Rindal 5.7 % (23) 5.8 % (23) 5.7 % (22) Snåsa Snåase 8.6 % (35) 8.8 % (35) 11 % (43) Sirdal 7 % (26) 8.5 % (32) 4.7 % (18) Lærdal undefined % (0) undefined % (0) 4.1 % (15) Vegårshei 11.3 % (50) 17.6 % (79) 15.1 % (66) Vestre Slidre 9.3 % (36) 10.3 % (40) 9.7 % (37) Steigen 7.5 % (32) 11.9 % (48) 11.8 % (47) Bø (Nor.) 16.9 % (71) 15.6 % (61) 19.7 % (74) Leirfjord 18.5 % (69) 15.2 % (55) 15.8 % (58)
Barn i husholdninger uten yrkestilknyttede personer (tall hentet fra bufdir) Tabell som viser utviklingen: Sted 2013 2014 2015 Verran 11.9 % (57) 11.7 % (55) 14.4 % (67) Lesja undefined % (0) 3.8 % (16) 5.9 % (25) Rindal undefined % (0) undefined % (0) 3.9 % (17) Snåsa Snåase 5.2 % (23) 5.2 % (23) 9.3 % (41) Sirdal 3.3 % (14) undefined % (0) 3.1 % (13) Lærdal 5.3 % (24) 3.9 % (17) 5.5 % (23) Vegårshei 9.2 % (46) 13.4 % (66) 8.7 % (42) Vestre Slidre 10.1 % (44) 11.7 % (50) 11.1 % (46) Steigen 11.9 % (57) 12.9 % (58) 10.8 % (48) Bø (Nor.) 14.3 % (67) 15.2 % (67) 15.9 % (69) Leirfjord 11.5 % (52) 13.1 % (58) 13.7 % (63) Kostra tall: Sosialhjelpsmottakere med forsørgerplikt for barn under 18 år 2013 2014 2015 2016 Verran 19 36 19 31 Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde 2013 2014 2015 2016 Verran 25,3 % 31,9 % 25,3 % 33,3 % Tallene viser at Verran kommune har en høy andel barn som lever i risiko for fattigdom. NAV- kontoret skal sikre at barnefamilier har nødvendig til livsopphold slik at barna kan delta på sosiale arenaer, og på
denne måten hindre sosial utstøting og utenforskap. Dette for på sikt å øke deltakelse i arbeidslivet og bryte sosiale problemer gjennom generasjoner. Uføre og utenforskap Det er et høyt antall personer som står utenfor arbeidslivet i Verran kommune. Ved å se på andel uføre, ligger Verran høyest i Nord prosentvis med 19 % av befolkningen mellom 18-67 år med uføretrygd (Tall fra NAV september 2017): Fylke Antall mottakere av uføretrygd Kommune/Bydel 30.06.15 30.06.16 30.06.17 Endring antall 2016-2017 Antall i prosent av befolkningen 18-67 år **) antall 2016-30.06.15 30.06.16 30.06.17 2017 17 Nord- 1702 Steinkjer 1 620 1 648 1 650 2 0,1 12,2 12,3 12,2 17 Nord- 1703 Namsos 976 977 996 19 1,9 12,1 12,2 12,4 17 Nord- 1711 Meråker 180 187 185-2 -1,1 11,5 12,2 12,3 17 Nord- 1714 Stjørdal 1 434 1 496 1 542 46 3,1 10,0 10,4 10,6 17 Nord- 1717 Frosta 200 221 225 4 1,8 12,9 14,3 14,5 17 Nord- 1718 Leksvik 237 238 230-8 -3,4 11,3 11,7 11,5 17 Nord- 1719 Levanger 1 251 1 272 1 303 31 2,4 10,2 10,3 10,5 17 Nord- 1721 Verdal 1 169 1 209 1 219 10 0,8 12,6 13,0 13,1 17 Nord- 1724 Verran 288 287 284-3 -1,0 18,6 18,7 19,0 17 Nord- 1725 Namdalseid 139 150 155 5 3,3 14,2 15,6 16,5 17 Nord- 1736 Snåsa 179 172 168-4 -2,3 14,2 13,6 13,5 17 Nord- 1738 Lierne 94 92 91-1 -1,1 11,6 11,6 11,5 17 Nord- 1739 Røyrvik 27 25 24-1 -4,0 9,9 9,2 9,2 17 Nord- 1740 74 68 76 8 11,8 14,9 14,0 14,8 Namsskogan 17 Nord- 1742 Grong 165 155 161 6 3,9 10,6 10,4 11,1 17 Nord- 1743 Høylandet 84 77 73-4 -5,2 12,2 11,1 10,5 17 Nord- 1744 Overhalla 231 235 251 16 6,8 10,1 10,2 10,8 17 Nord- 1748 Fosnes 54 59 62 3 5,1 14,5 16,4 17,0 17 Nord- 1749 Flatanger 82 90 86-4 -4,4 11,9 13,2 12,5 17 Nord- 1750 Vikna 325 312 295-17 -5,4 12,1 11,4 10,7
17 Nord- 1751 Nærøy 455 442 465 23 5,2 14,7 14,2 14,8 17 Nord- 1755 Leka 46 43 42-1 -2,3 14,4 13,1 12,2 17 Nord- 1756 Inderøy 487 463 468 5 1,1 11,9 11,3 11,5 En trygg privat økonomi er viktig for å få overskudd til å komme seg ut i arbeid eller utdanning. Går du rundt i hverdagen med hodet fullt av økonomiske bekymringer overskygger det alt annet, og det blir vanskelig å være en god arbeidssøker eller fullføre en utdanning. For en barnefamilie som skal leve på uføretrygd vil det ofte være behov for å gå inn med supplerende sosialhjelp for at det skal bli et tilstrekkelig livsopphold. Nivå på satser: Verran kommune har ikke endret nivået på sine satser siden 1998, snart 20 år. Det betyr at det blir en utstrakt bruk av tilleggsytelser for å sikre et forsvarlig grunnlag å leve av for mottakerne. Ved å legge statens satser til grunn vil en kunne redusere bruk av tid til å fatte vedtak på tilleggsytelser, og styrke ressurs til oppfølging av brukerne og øke overgang til arbeid. Det er arbeid som er nøkkelen til å komme bort fra lavinntektsgruppen, og redusere utbetaling av økonomisk sosialhjelp. Oversikt over utbetalinger: Funksjontekst Januar febr Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des tot pr. august 2017 Husleie 27 795 39 091 75 850 42 954 24 710 69 227 35 719 20 040 64 288 399 674 Husleie restanse 4 500 7 370 7 556 19 426 Div boutgifter 5 300 1 100 6 400 Kommunale avgifter 8 880 3 433 3 885 16 198 Kommunale avgifter, restanse 0 Livsopphold 22 013 60 173 94 665 49 245 23 148 55 586 20 865 4 675 47 890 378 260 Div annet livsopphold 1 690 13 000 3 000 1 000 17 690 Supplerende sosialhjelp 6 524 27 808 60 563 25 277 40 876 53 802 53 542 12 237 65 780 346 409 Div andre utgifter 7 500 13 823 6 795 28 684 19 176 2 488 5 367 8 008 91 841 Institusjonsopphold 4 200 4 200 Strøm 16 986 14 008 41 403 26 559 31 233 11 500 6 225 6 858 10 812 165 584 Strømrestanse 1 682 62 141 33 701 5 189 732 15 403 118 848 Krisehjelp 3 700 1 300 1 908 3 378 10 286 Klær/sko 3 600 3 000 3 000 9 600 Medisiner 0 Briller 8 542 1 690 10 232 Tannlege/lege 536 270 1 878 4 064 2 244 15 105 334 14 230 2 240 40 901 Samvær med barn 0 Barnehageutg.SFO 650 7 385 1 900 2 980 1 956 4 061 18 932 Reiseutgifter 1 650 600 1 885 2 576 6 711 Forskudd diverse 0 Lån til livsopphold 0 Lån til boutgifter 0 Gebyr 145 70 74 289 Div andre lån 82 004 175 600 308 651 159 774 228 089 276 189 134 112 68 024 230 038 - - - 1 661 481 Antall stønadsmottakere 15 19 28 23 24 26 19 15 26 74
Dagens satser i Verran: Normer for økonomisk sosialhjelp i Verran kommune gjelder fra 01.01.1998. Pr. mnd. Pr. uke Pr. dag Enslig i delt husholdning/foreldrehjem 2.350,- 580,- 80,- Enslig 3.700,- 920,- 130,- Enslig med ett barn 4.250,- 1.060,- 150,- Enslig med to barn 4.800,- 1.200,- 170,- Enslig med tre barn 5.400,- 1.350,- 190,- Enslig med fire barn 5.950,- 1.500,- 210,- Enslig med fem barn 6.500,- 1.650,- 230,- Par 4.800,- 1.200,- 170,- Par med ett barn 5.400,- 1.350,- 190,- Par med to barn 5.950,- 1.500,- 210,- Par med tre barn 6.500,- 1.650,- 230,- Par med fire barn 7.100,- 1.780,- 250,- Par med fem barn 7.650,- 1.930,- 270,- Nivået på satsene er så lave, at det er en utstrakt bruk av tilleggsytelser for å sikre en forsvarlig tjeneste etter sosialtjenesteloven. Statens veiledende satser: Oversikt over statlige veiledende satser for økonomisk stønad til livsopphold gjeldende fra 1. januar 2017. Satsene blir fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet. Enslige kr 5 950 Ektepar/samboere kr 9 950 Person i bofellesskap kr 4 950 Barn 0-5 år kr 2 300 Barn 6-10 år kr 3 000 Barn 11-17 år kr 3 900 De veiledende retningslinjene omfatter utgifter til helt grunnleggende behov, som mat, klær, kommunikasjon, husholdningsartikler og hygiene med mer, og tar videre hensyn til andre sider av dagliglivet, som fritid og sosiale behov. Utgifter til andre nødvendige ting, som bolig, strøm og oppvarming, bolig- og innboforsikring og innbo og utstyr inngår i livsoppholdet, men er ikke inkludert ved fastsettelse av de veiledende retningslinjene, da dette er utgifter som varierer mye. Etablering av NAV Inn- NAV Verran vil fra 1. januar sammen med NAV Snåsa, NAV Inderøy og NAV Steinkjer inngå i en ny enhet NAV Inn-. Dette innebærer en felles brukerportefølje med øvrige lokasjoner, og en felles ledelse for enheten. Målet er blant annet bedre tjenester til brukerne og en mer robust tjeneste. De øvrige lokasjonene i dette samarbeidet har lagt statens satser til grunn for sitt arbeid med økonomisk
sosialhjelp, og det vil være uhensiktsmessig at Verran skal legge noe annet til grunn. Det vil medføre mye ekstra arbeid med å fatte vedtak på tvers av lokasjonene og være en begrensning for å få en god saksflyt. Vurdering En økning av satsene for økonomisk sosialhjelp i Verran kommune til statens veiledende satser vil med all sannsynlighet være et tiltak med liten risiko og potensiell høy effekt. Det vil redusere antall vedtak og styrke ressurs til å jobbe med tettere oppfølging. Dette med mål om å øke sysselsettingen og bidra til økt sosial rettferdighet. For å redusere sosiale problemer mellom generasjoner er det viktig at barn gis en mulighet til å delta på sosiale arenaer, slik at de i større grad fullfører utdanning og deltar i arbeidslivet. Økt overgang til arbeid vil redusere økonomisk sosialhjelp og redusere risiko for barnefattigdom. Ved å legge statens satser til grunn, vil vi fortsatt gi brukerne et nøkternt økonomisk grunnlag å leve for, samtidig som det er mulig å ha en økonomisk plattform som gir mulighet for å kunne fokusere på å bli frisk og komme i arbeid.