TINN KOMMUNE. Foto: Stein Øyvind Bystrøm. Forslag til. Målsettinger for elgforvaltningen i Tinn kommune

TINN KOMMUNE Foto: Stein Øyvind Bystrøm Forslag til Målsettinger for elgforvaltningen i Tinn kommune 2013-2015

Innhold 1 Innledning.... 3 2 Overordna rammer for den lokale forvaltningen.... 3 2.1 Lovgrunnlag... 3 2.2 Kommunens ansvar og myndighet... 4 3 Biologisk mangfold, beitegrunnlag og skader på skog og innmark... 5 3.1 Beiteregistreringer 2003 2006 2009 2012.... 5 3.2 Biologisk mangfold... 6 3.3 Beitepotensial... 9 3.4 Skogskader... 9 3.5 Forholdet furu bjørk ROS... 10 3.6 Elgens kondisjon og videre forvaltning... 11 3.7 Konklusjon Faun rapport 041-2012, Elgbeiteregistrering i Tinn.... 12 3.8 Bør elgtettheten reduseres?... 12 3.9 Konklusjon Faun rapport 007-2013, Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Tinn.... 14 4. Økonomi.... 15 5. Forvaltningsområder.... 16 6 Bestandsplaner.... 17 6.1 Krav til bestandsplanen... 17 6.2 Tildeling av fellingstillatelser... 18 6.3 Avvik fra godkjent bestandsplan... 18 6.4 Vesentlige og uforutsette endringer i bestanden... 19 7 Elg i områder der den er til hinder, skade eller sjenanse.... 19 8 Viltpåkjørsler... 19 9 Kommunalt/interkommunalt samarbeid... 20 10 Målsetting for bestandsutvikling i Tinn.... 20 11 Planforutsetning for elgbestanden i Tinn.... 21 11.1 Fakta fra siste planperiode 2010 2012.... 23 11.2 Vurdering.... 24 11.3 Oppsummering/konklusjon.... 25 12 Målsetninger for elgforvaltningen i Tinn kommune... 26 13 Kommunens retningslinjer for planperioden... 31 2

1 Innledning. Ifølge den nye hjorteviltforskriften skal kommunen vedta målsettinger for utviklingen av bestandene av elg, hjort og rådyr der det er åpnet for jakt på arten(e). Slike kommunale målsettinger skal være både målbare og etterprøvbare. De vedtatte kommunale målsettingene skal være grunnlag for utarbeidelse av bestandsplaner og oppfølging av disse. Tinn kommune har hatt kommunale målsettinger for elg fra 2004, og for hjort fra 2007. Med dette legges det fram forslag til målsettinger for elgforvaltningen for fjerde gang; gjeldende for planperioden 2013 2015. 2 Overordna rammer for den lokale forvaltningen. 2.1 Lovgrunnlag Viltet og viltets leveområder skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares, jfr. Lov om jakt og fangst av vilt 1. (viltloven) Innenfor denne ramme kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv. I forskriften av 2002 ble begrepet bestandsplan fremmet som en oppfølgning av Handlingsplan for hjortevilt mot år 2000 og driftsplanprosjektet, der målet var at forvaltningen av hjorteviltet skulle baseres på flerårige avskytingsplaner. Forskriftens 14 inneholdt bestemmelser om at planen skulle være i tråd med offentlige målsettinger, og i retningslinjene het det at; kommunen og/eller villreinnemnda må gjøre vedtak om målsettingen for forvaltningen av hjorteviltet i kommunen/villreinområdet. Det er vedtatt ny forskrift, 2012-02-10-134 Forvaltning av hjortevilt, som trådde i kraft fra 1. april 2012. I 3 i nevnte forskrift står det at kommunen skal vedta målsettinger for utviklingen av bestandene av elg, hjort og rådyr der det er åpnet for jakt på arten(e). Som vi ser er kommunens overordna ansvar videreutviklet (skjerpet) og fremhevet gjennom å tydeliggjøre at det må utarbeides kommunale mål for utviklingen av hjorteviltbestandene. Slike kommunale målsettinger skal være både målbare og etterprøvbare. Kommunale målsettinger skal være grunnlag for utarbeidelse av bestandsplaner og oppfølging av disse. Tinn kommune har hatt kommunale målsettinger for elg fra 2004, og for hjort fra 2007. 3

Videre står det i ny forskrift: 10. Krav til valdet; Avsnitt 2.. videre kan kommunen bestemme at områder som er omdisponert slik at arealet ikke naturlig nyttes av vedkommende viltart, ikke skal medtas som tellende areal 19. Bestandsplan for elg og hjort. Kommunene kan godkjenne en flerårig, maksimalt 5-årig (i Tinn er praktisert 3 år), bestandsplan for et vald eller et bestandsplanområde godkjent for jakt på elg og/eller hjort, og som disponerer et areal på minimum 20 ganger minstearealet. Planen skal inneholde målsetting for bestandsutviklingen og plan for den årlige avskytingen i antall, fordelt på alder og kjønn. Planen målsetting skal være i samsvar med kommunens mål for å bli godkjent, jf. 3. For bestandsplanområder skal planen beskrive hvordan ulike dyrekategorier i fellingskvoten årlig fordeles på de enkelte valdene. Når godkjent bestandsplan foreligger, skal kommunen gi en samlet fellingstillatelse for hele planperioden som valgfrie dyr. Kommunen kan vedta å trekke godkjenningen tilbake og tildele ny fellingstillatelse ved vesentlig uforutsette endringer i bestanden i området eller ved vesentlig avvik fra godkjent bestandsplan, herunder avvik i forhold til årlig planlagt avskyting i antall, kjønn eller alder. 21. Målrettet avskyting. Som alternativ til bestemmelsene i 19 kan kommunen pålegge målrettet avskyting ved å fordele fellingskvoten på et bestemt antall definerte kjønns- og aldersgrupper. Fellingstillatelsen skal da være utfylt etter følgende alternativer: For elg: Kalv (1/2 år), voksne hunndyr (1,5 år og eldre), voksne hanndyr (1,5 år og eldre) 2.2 Kommunens ansvar og myndighet I forskriften for forvaltning av hjortevilt delegerer statlige myndigheter ansvar og arbeidsoppgaver ned til kommunene og rettighetshaverne slik at disse får en mer sentral rolle. I hjorteviltforskriften er det et uttalt mål fra statlige myndigheter at grunneierne/jaktrettshaverne nå skal ha ansvaret for den praktiske forvaltningen gjennom bestandsplanlegging og plan for årlig avskyting. Imidlertid må rettighetshavernes forvaltningsplaner bygge på, og ta hensyn til, offentlige målsettinger, jfr. 19. Planene skal bygge på kommunens målsettinger og rammer, og utarbeides av rettighetshaverne basert på frivillig grunnlag. Videre er det å merke seg at kravet til utarbeidelse av bestandsplan er at man disponerer et areal på minimum 20 ganger minstearealet. Kommunens økte handlingsrom er ment å skulle løse lokale utfordringer, og å sikre de verdier som hjorteviltet representerer. Et viktig tiltak for kommunen blir da å 4

utarbeide og gjøre vedtak om målsettinger for den lokale hjorteviltforvaltningen (dette er i dag påbudt), slik at de rettighetshaverne som ønsker å utarbeide bestandsplaner kan bruke denne målsettingen i sitt arbeide med planutvikling. Kommunen skal, i henhold til 21 i forskrift om hjortevilt, fortsatt kunne tildele fellingstillatelser på et bestemt antall definerte kjønns- og aldersgrupper til vald uten bestandsplan. Kommunene har fått et større ansvar enn tidligere for offentlige verdier og problemer knyttet til hjorteviltforvaltningen, herunder nevnes; friluftsliv, biologisk mangfold, trafikkproblemer, skader i forbindelse med annen næring og eventuelt andre skader og ulemper. Kommunen har også ansvar knyttet til grunneier/jaktrettighetshaveres rettigheter. Kommunene har et overordnet ansvar for regulering av størrelsen på de ulike bestandene, og skal blant annet godkjenne bestandsplanene. Ved utarbeidelse av bestandsplaner er det en forutsetning at kommunenes målsetting for viltforvaltningen er klart formulert, og inneholder klare retningslinjer for en helhetlig forvaltning som tar hensyn til ulike andre offentlige og private interesser i lokal miljøet, herunder nevnes ulike typer næring som landbruk, skogbruk, friluftsliv, og lignende. Når kommunen skal behandle fremtidige framlagte bestandsplaner, er det viktig at overordnede målsetninger er klart formulert, jfr. 3 i forskrift om forvaltning av hjortevilt. Videre må målsettingene være teknisk oversiktlig, slik at kommunen, rettighetshaverne/grunneiere og andre kan bruke dem som et arbeidsdokument i arbeidet med utarbeiding av bestandsplaner og annet arbeid som kommer under den helhetlige elgforvaltningen i Tinn kommune. 3 Biologisk mangfold, beitegrunnlag og skader på skog og innmark 3.1 Beiteregistreringer 2003 2006 2009 2012. Elgstammen i kommunen bør ligge på et stabilt bærekraftig nivå som gir mulighet til rekreasjon og næringsutvikling, innenfor rammene av det naturgrunnlaget gir. Det biologiske mangfoldet skal ikke forringes på grunn av for stor elgbestand. Videre skal elgbestanden være bærekraftig i forhold til bestandens kvalitet og i forhold til virksomheter i andre samfunnssektorer. Beitetrykket skal tilpasses slik at helårsbeite er mest mulig optimalt for elgstammen. Kommunen skal fortsatt gjennomføre beitetakseringer og holde seg orientert om beiteutviklingen i skogen. Faglige kilder som grunnlag for arbeidet med kommunale målsettinger for perioden 2013 2015 er: Samtlige beiteregistreringer (Faun-rapporter) utarbeidet i 2003, 2006, 2009 og 2012. 5

Samtlige aldersregistreringer og bestandsvurderinger (Faun naturforvaltning) basert på tannanalyse i årene 2003, 2006, 2009 og 2012. Sist, men ikke minst, sitter vi i dag med mye dokumentasjon/kunnskap over flere tiår i forhold til Sett Elg parametere og resultater av diverse strategivalg i forhold til måloppnåelse. Dette er kunnskap som er svært viktig å ta med seg i den videre forvaltning. Det handler om kunnskapsbasert forvaltning. Beiteundersøkelsen som har blitt gjennomført og som Faun Naturforvaltning AS har analysert og utarbeidet rapport på våren 2012 viser at det fortsatt er forskjell på beitepress i Hovin og i Tinnbygdene. Sammenlignet med resultatene fra forrige taksering i 2009 kan man ikke se tegn på redusert beitetrykk. Foruten at forproduksjonen er hemmet av hardt beitetrykk, er de skogbruksmessige kostnadene knyttet til furubeiting betydelige, særlig i Hovin. Med bakgrunn i resultatene fra takseringen våren 2012 trekker Faun Naturforvaltning følgende konklusjon: «Sammenliknet med resultatene fra forrige taksering i 2009, kan man ikke se tegn til et redusert beitetrykk. Foruten at kvistproduksjonen, og dermed også fôrproduksjonen, er hemmet av et hardt beitetrykk, er de skogbruksmessige kostnadene knyttet til furubeiting betydelige. Dette gjelder særlig i Hovin. Hvilke tettheter av elg man ønsker, må balanseres opp mot de kostnader man er villig til å akseptere. Bestandskondisjonen ser fortsatt ut til å være på et bra nivå i Tinn, sammenliknet med andre kommuner i Telemark. Vi tror bestandskondisjonen står i stor fare for å svekkes, dersom elgtettheten øker fra dagens nivå. For å beholde dagens bestandskondisjon, eller bedre denne, anbefaler vi derfor å redusere tetthetene noe. Dette er også helt nødvendig dersom man ønsker å redusere skogskadene». Takseringen ble gjort på planter av ROS+ vier, furu, bjørk, og einer. Disse plantene skulle ha en høyde mellom 0,5 og 4 meter. 3.2 Biologisk mangfold I de seinere åra har det også blitt fokusert på elgbeitingen sin virkning på det biologiske mangfoldet. En mangler god dokumentasjon på disse sammenhengene, men det er hevet over tvil at elgbeitingen i stor grad påvirker treslagssammensetningen og dominansforholda i ungskogen. Dette vil påvirke vegetasjonen i tiår, kanskje hundreår, fremover og kan tenkes å ha negative konsekvenser for det biologiske mangfoldet ved at økosystema blir mer ensarta med færre nisjer og lavere artsmangfold. Overbeiting må foregå over lang tid for å kunne påvirke en stor andel av skogsarealet på denne måten. Uttaksprosent/beitegrad: Under feltarbeidet registreres beitegrad. Ved presentasjon av data regnes gjennomsnittlig beitegrad om til uttaksprosent. Uttaksprosenten viser andelen beitbare fjorårsskudd som ble beita siste året. En uttaksprosent på eksempelvis 26 % betyr altså at 26 % av skuddene som ble produsert foregående sommer (2011) er beita i 6

Antall per daa løpet av høst/ vinter 2011/12. Beitegrad 1 tilsvarer en uttaksprosent på 0 %, beitegrad 2 tilsvarer 33 %, beitegrad 3 tilsvarer 67 % og beitegrad 4 tilsvarer 100 %. Når vi bruker begrepet overbeiting mener vi bestand/ områder hvor den aktuelle plantearten har en uttaksprosent over 35 %, jamfør Veiledning i Elgbeitetaksering. Gjennomsnittstallene for flere bestand er veide gjennomsnitt. Dvs. at innvirkningen de enkelte bestand får på uttaksprosenten og gjennomsnittshøyden er proporsjonal med plantetettheten. Et bestand med 200 ROS per daa teller dobbelt så mye som et bestand med 100 ROS per daa for gjennomsnittlig uttaksprosent, høyde osv. 500 Plantetetthet 2003-2012 400 300 200 Tinn 2003 Tinn 2004 Tinn 2005 Tinn 2006 Tinn 2009 Tinn 2012 100 0 Furu Bjørk ROS Einer Møkk 7

% dm 40 Gjennomsnitts høyder 2003-2012 30 Tinn 2003 Tinn 2004 20 Tinn 2005 Tinn 2006 Tinn 2009 Tinn 2012 10 0 Furu Bjørk ROS Einer 100 Gjennomsnittlig uttaksprosent 2003-2012 80 60 40 Tinn 2003 Tinn 2004 Tinn 2005 Tinn 2006 Tinn 2009 Tinn 2012 20 0 Furu Bjørk ROS Einer Figur 7: Gjennomsnittlig planteantall (øvre figur), plantehøyde (midtre figur) og uttaksprosent (nedre figur) for furu, bjørk, ROS og einer, i de takserte bestand i Tinn perioden 2003 til 2012. Kritisk beitenivå, 35 % er vist med vannrett rød strek i den midtre figuren. I øvre figur er det også vist antall møkkhauger per hektar (1 hektar = 10 daa!). 8

Kg/daa 3.3 Beitepotensial Det er gjort forsøk på å beregne beitepotensialet/mengde produsert kvist i Tinn. Med bakgrunn i formlene gjort rede for i beiterapporten, er det gjort utregninger av produsert og konsumert kvist i kg per daa av furu, bjørk og ROS (Figur 8). Tallene som ligger til grunn er antall, gjennomsnittshøyde og beitegrad av de ulike indikatorartene fra takseringsresultatene i 2012. Resultatene viser at furu står for den største fôrressursen på hogstklasse II i Tinn vinterstid, målt i biomasse. Bjørk utgjør en marginalt mindre beiteressurs, men utnyttelsen er betydelig mindre. Målt i kg, er produksjonen av kvist fra ROS-artene om lag en femtepart av furu. Da formlene tar utgangspunkt i en gitt skuddproduksjon ved en gitt høyde, er det også sannsynlig at den reelle skuddproduksjonen av ROS er klart mindre enn beregningene viser. Man må regne med at en gjennomsnittlig plante i realiteten produserer betydelig mindre enn sitt potensiale, på grunn av et høyt beitepress over tid. Disse beregningene er teoretiske, og det er store usikkerheter knyttet til disse. Blant annet har plantehøyde en stor innvirkning på den beregnede produksjonen, og beregningene tar ikke høyde for en redusert kvistproduksjon ved økende tetthet (konkurranse mellom trær). 600 500 400 Kvistproduksjon 300 200 100 0 Furu Bjørk ROS Totalt Figur 8. Beregnet gjennomsnittlig produksjon av kvist i kg våt vekt per daa fordelt på furu, bjørk og ROS, samt den totale produksjonen. Den svarte delen av søylene viser beregnet mengde beita kvist. Alle bestand taksert i Tinn i 2012 (n = 27) ligger til grunn for beregningene. 3.4 Skogskader Taksten gir ikke grunnlag for direkte beregninger av kostnadene ved skogskader fra elgbeiting. Kostnadene i skogbruket skyldes hovedsakelig tre forhold: a) Økt omløpstid som følge av at plantene får redusert vekst/blir holdt nede i beitehøyde over tid. b) Tapt produksjon som følge av redusert tetthet i foryngelsen/ treslagsskifte til dårligere produserende treslag 9

c) Kvalitetsforringelse på trevirke som følge av beiting. I tillegg vil skadeomfanget variere med flere forhold. Naturligvis har graden av beitetrykk (uttaksprosenten) stor betydning for hvordan tømmerproduksjonen påvirkes. I tillegg vil markas bonitet og plantetetthet være av betydning. I tette foryngelser med god bonitet og vekst, vil elgen i større grad ta ut et «overskudd», og det vil bli rekruttering av planter over beitehøyde selv ved et hardt beitepress. På lavere boniteter, med lavere plantetetthet, vil foryngelse i enkelte områder være nær umulig. Skogskadeproblematikk har ikke vært et like stort tema i Telemark som i områder lenger øst og nord. I Tinn registrerte man 14 bestand med tettheter av furu > 50 pr. daa (7 i Hovin og 7 i Tinnbygdene). Alle disse hadde en uttaksprosent på over 35 %. De skogbruksmessige kostnadene er derfor betydelige. 3.5 Forholdet furu bjørk ROS Med bakgrunn i tetthet og beitetrykk på furu, er det naturlig å anta at furu utgjør en betydelig del av vinterdietten hos elgen i Tinn. I Hovin har beitetrykket på furu økt fra forrige takst, og det er hevet over tvil at dette beitetrykket vil redusere furuas fôrproduksjon. Med unntak av Sørlandet og enkelte områder i nedre Telemark er det normalt at man registrerer høyere uttak av furu enn bjørk. Siden bjørk er en svært utbredt art og er registrert med høy tetthet representerer bjørk en buffer for elgen ved at det finnes bjørkekvist tilgjengelig. Det er en velkjent tommelfingerregel at elgen vokser/produserer om sommeren og overlever om vinteren. For at elgen skal oppnå en god produksjon både i kg kjøtt og antall fødte kalver, er det sannsynlig at tilgangen på høykvalitetsfôr om sommeren er avgjørende. Som vist i «Elgfôringsprosjektet», hadde kyr som benyttet seg av fôringsplasser om vinteren, større sjanser for å bære frem kalv(er) til neste høst, enn de som ikke benyttet seg av fôringsplasser (Milner m.fl. 2012). Dette har sammenheng med at kyrne som brukte fôringsplasser, i større grad evnet å holde vekta gjennom vinteren, som igjen avgjør evnen til å bære frem fosteret. Det synes derfor sannsynlig at nedslitte og dårlige vinterbeiter, kan medføre et økt kalvetap frem til neste høst. Sammenhengene mellom fôrtilbud, elgtetthet og bestandskondisjon er ikke fullt ut kjent, og bildet kan fremstå noe «uforståelig» om man sammenstiller data fra ulike områder. Sammenlikner man Tinn med Notodden, ligger man langt lavere i «sett per dag», mens beitetrykket er klart høyere.(skyldes muligens trekkelgproblematikk, særlig for Hovin?). Bestandskondisjonen synes per i dag å være noe bedre i Tinn. Man må derfor gjøre noen generelle antagelser. I Tinn kommune har man et større innslag av fjellområder. Det er sannsynlig at elgen har tilgang til fôr av brukbar kvalitet i disse områdene om sommeren. Erfaringen viser at elgen står i lisnaret opp mot fjellet og beiter vier så lenge den er tilgjengelig i forhold til snødybden. Vier er som kjent et godt kvalitetsfor. Dermed kan elgen opprettholde en brukbar kondisjon selv ved et hardt beitepress i vinterbeiteområdene. Samtidig er vinterbeiteområdene mer konsentrert, med den følge av at skogskadene lokalt blir mer omfattende. Den meget høye møkktettheten i Tinn, er en god indikasjon på et elgtettheten vinterstid i de takserte bestanda er høy. 10

Videre er hogstaktivitet en faktor av stor betydning for produksjon av elgfôr. Tinn har et produktivt skogareal på 345 000 daa. Gjennomsnittlig total tømmeravvirkning i perioden 1980 til 2007 låg på om lag 54 000 m 3 årlig. I perioden 2008 og frem til 2010 har det vært en reduksjon i årlig avvirkning og i disse åra har det i snitt blitt avvirka 30 000. I samme tidsrommet som avvirkningen i skogen ble redusert ser det ut til at elgstammen har økt noe. Om man legger til noen års forsinkelse før nye flater begynner å produsere kvist i beitehøyde, er det ikke urimelig å anta at produksjonen av elgfôr (i «skogsområdene») vil bli redusert de nærmeste åra som følge av dette. Figur 12. Totalt avvirket mengde tømmer (m 3 ) i Tinn i perioden 1980-2011. Data hentet fra Statistisk sentralbyrå (www.ssb.no). 3.6 Elgens kondisjon og videre forvaltning Den forrige «alders og bestandsvurderingsrapporten» som ble skrevet for Tinn, var etter jakta 2009 (Gangsei 2010). Det ble her konkludert med at bestandskondisjonen hos elg i Tinn så ut til å vise en svak positiv trend. I Telemarkssammenheng var bestandskondisjonen på et høyt nivå. I ettertid ser man også at de foreslåtte jaktuttakene den gang, med skissert utvikling i tetthet og «sett per dag» ved ulike jaktuttak, ser ut til å stemme bra målt opp mot de faktiske uttakene i 2010 og 11. «Kohortsanalysene» viste en økning i elgtetthet fra 2004-09 (Gangsei 2010). Ut i fra den videre utviklingen i «sett elg per dag», ser det ut til at elgtettheten er nokså stabil, eller svakt økende. Inntrykket fra årets beitetakseringer stemmer godt overens med denne utviklingen. Med det beitetrykket man har hatt over flere år er det ingen tvil om at fôrproduksjonen er sterkt hemmet. Om man antar at mye av elgens sommerbeiting i Hovin foregår i de samme områdene som om vinteren, er det også klart at produksjonen av kvalitetsfôr som ROS artene står for sommerstid, er sterkt redusert. Når det er sagt er det også i Hovin relativt store områder med nedslagsfelt opp mot fjellet (Blefjell, Velebufjellet, Spjelsetfjellet) som nyter godt av tilgang på ekstra kvalitetsbeite i form av vier langt utover sene høsten/tidlig vinter avhengig av snødybden. 11

Selv om beitetrykket i Tinnbygdene er lavere enn i Hovin, viser resultatene en økning i uttak av bjørk og ROS siden 2009. Også uttaket av furu er godt over 35 %. Det meget høye beitetrykket vinterstid er godt dokumentert over flere år. Likevel ser man ut til å beholde en god bestandskondisjon i forhold til mange andre områder i Telemark, noe som kanskje nettopp skyldes ekstra tilgang på kvalitetsbeite (vier) i fjellbandet. Faun er imidlertid fortsatt klare i sin oppfatning om at kondisjonen står i fare for å svekkes dersom tettheten øker ytterligere. Videre er det også slik at man må vurdere hvor store skogskader man er villige til å akseptere. I typiske vinterbeiteområder, vil en lokalt kunne oppleve betydelige beiteskader, selv ved en relativt sett lav elgtetthet. Om man vil redusere elgtettheten i Tinn av hensyn til skogbruket, er dette et fullt ut legitimt, og forståelig argument. Rådene gitt i forrige «alders og bestandsvurderingsrapport» (Gangsei 2010), står fortsatt ved lag, da bestandssituasjonen i store trekk er den samme. For å opprettholde kondisjonen i stammen, og legge til rette for en fortsatt god avkastning, vil vi igjen anbefale en forsiktig tetthetsreduksjon. Dette vil også være nødvendig om man vil redusere de skogbruksmessige kostnadene elgbeitingen medfører. Dette gjelder i Hovin spesielt, der skogskadene er særlig store. 3.7 Konklusjon Faun rapport 041-2012, Elgbeiteregistrering i Tinn. Årets beitetakseringer viser igjen at potensialet for kvistproduksjon på hogstklasse II er stort i Tinn, da tettheten av både furu, bjørk og ROS er på relativt høye nivå. Fôrproduksjonen er imidlertid betydelig svekket som følge av et hardt beitetrykk. Sammenliknet med resultatene fra forrige taksering i 2009, kan man ikke se tegn til et redusert beitetrykk. Foruten at kvistproduksjonen, og dermed også fôrproduksjonen, er hemmet av et hardt beitetrykk, er de skogbruksmessige kostnadene knyttet til furubeiting betydelige. Dette gjelder særlig i Hovin. Hvilke tettheter av elg man ønsker, må balanseres opp mot de kostnader man er villig til å akseptere. Bestandskondisjonen ser fortsatt ut til å være på et bra nivå i Tinn, sammenliknet med andre kommuner i Telemark. Vi tror bestandskondisjonen står i stor fare for å svekkes, dersom elgtettheten øker fra dagens nivå. For å beholde dagens bestandskondisjon, eller bedre denne, anbefaler vi derfor å redusere tetthetene noe. Dette er også helt nødvendig dersom man ønsker å redusere skogskadene. 3.8 Bør elgtettheten reduseres? Elgtettheten synes alltid å ha vært lav og stabil i Tinnbygdene, og har hatt et Sett elg per dag parameter på rundt 0,2 i flere tiår. Tettheten i Hovin har vært mer ustabil med til dels store variasjoner i elgtetthet innenfor det samme tidsrom. Sett elg parametere for avsluttet planperiode (2010 2012) viser følgende: 12

Hovin har de tre siste årene redusert tettheten til godt under 0,3 elg sett per dag (0,28 i 2012), og dette er i tråd med målsettingen og de anbefalinger som blei gitt av Faun i rapport 003-2010. I Tinnbygdene har man over tid hatt en stabil tetthet (0,22 i 2012) noe under dagens nivå i Hovin. Kjønnsforholdet har vært relativt stabilt over tid i begge områdene, riktignok med årlige variasjoner. Man ser likevel en tendens til at kjønnsforholdet de senere år er blitt noe skjevere. Kalvraten er relativ lik, skjønt Hovin synes å ha hyppigere svingninger mellom gode og dårligere produksjonsår. Tinnbygdene synes å ha en mer stabil produksjon over tid. Tvillingraten de siste årene har falt markert i Hovin (kun 1 tvilling ku registrert i Hovin i 2012). For 2010 og 2011 blei det i snitt det enkelte år observert 3 tvilling kuer i Hovin og 12 i Tinn. For kommunen som helhet er det i første rekke tvillingraten i Hovin som har bidratt til fallet man har sett de siste årene. Vektene for kalv og ungdyr i siste treårsperiode viser at man gjennomgående har noe tyngre kalver i Tinnbygdene, mens ungdyrvektene er jevnere (Figur 20). Elgstammen skal forvaltes slik at det i størst mulig grad tas hensyn til andre viltarter, biologisk mangfold og friluftsliv. Det skal legges vekt på å holde beiteskader på skog og avlinger på et minimum. Det skal fortsatt være mulig å produsere furuskog av god kvalitet der det er naturgitte forhold for dette. Kommunen skal i størst mulig grad ta hensyn til viktige trekkruter og viktige leveområder for elg i kommunal planlegging. Figur 19: Ku per okse, sett per dag, tvillingrate og kalvrate i Hovin og Tinnbygdene i perioden 2004-2012 (ku per okse i perioden 1999-2012). Data oversendt fra Tinn kommune. 13

Figur 20. Slaktevekter for kalv (øvre delfigur) og ungdyr (nedre delfigur) i Hovin og Tinnbygdene i perioden 2010-2012. Data basert på oversendt data fra Tinn kommune for årene 2010 og 11, samt innsendte tannkonvolutter i 2012. 3.9 Konklusjon Faun rapport 007-2013, Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Tinn. Bestandskondisjon og elgtetthet Årets resultater indikerer at bestandskondisjonen i Tinn, vurdert ut i fra slaktevekter og kalvrater holder seg på et godt nivå, særlig i Telemarkssammenheng. Riktignok har tvillingraten vist en markert nedgang de tre siste årene, men for øvrig kan man ikke se tegn til nedgang i kalveraten eller slaktevekter for kalv og ungdyr. Uavhengig av hva man ønsker med bestanden for øvrig, det være seg kjønnsforhold, andel kalv/ungdyr i jaktuttaket, mulighet for trofejakt etc. mener vi to momenter bør være overordnede målsetninger: 14

God kondisjon på de dyra man har, og størst mulig stabilitet i tetthetene/jaktuttaket og at flest mulig av de dyra som overvintrer er produksjonsdyr. Dette har man i stor grad lykkes med i Tinn. Svært få kommuner på Øst- og Sørlandet har i dag en relativt sett like høy avskytning som Tinn, målt opp mot «toppårene». I våre øyne er dette så absolutt noe vi synes man kan være stolt av! Gjennom de siste alders- og beitetakseringsrapportene vi har skrevet for Tinn, har vi hatt fokus på tetthetsavhengige faktorer. Den økte avskytningen man har hatt i siste treårsperiode er i tråd med våre anbefalinger, og vi mener dette har vært et meget godt forvaltningsmessig tiltak. Beitetakseringene som ble utført i 2012, avdekket at det fortsatt er utfordringer knyttet til skogskader og beitepress, dette gjelder særlig i Hovin. Som vist er imidlertid elgtettheten i Hovin redusert betydelig de siste tre årene. I Tinnbygdene har man hatt en mer stabil bestandsstørrelse over tid, som riktignok viser tegn til en svak økning i siste 5-års periode. For Hovins del er vi også usikre på i hvor stor grad «lokal» elg står for beitepresset vinterstid. Sannsynligvis konsentreres en del elg vinterstid i disse områdene, som gjør at beiteskadene lokalt vil kunne være store selv ved en svært lav elgtetthet om høsten. 4. Økonomi. En god forvaltning av elgstammen kan gi en samfunnsøkonomisk gevinst. I tillegg vil en god forvaltning kunne redusere skader på skog og innmark og skader som følge av elgpåkjørsler. Formålet med det kommunale viltfondet er å skape økonomisk bakgrunn for å fremme viltforvaltningen i kommunen. Det er årlige fellingsavgifter og fondets renteavkastning som går til inntekt for viltfondet. Viltfondet kan brukes til: Tiltak for å fremme viltforvaltning, styrke kunnskapen om viltet, jaktorganisering m.m. gjennom samarbeid i regi av organisasjoner, enkeltpersoner eller kommunen selv. Å dekke kommunens utgifter til ettersøk og håndtering av skadd vilt og fallvilt i kommunen. Tiltak for å forebygge skader på landbruksnæring voldt av hjortevilt. Fondet kan ikke brukes til: Kommunal administrasjon av viltforvaltningen (faste utgifter til lønn, møtegodtgjørelser, reiser mv.). Å erstatte skader voldt av vilt. Skuddpremier. 15

5. Forvaltningsområder. Tinn kommune er stor i utstrekning. Arealgrunnlaget for tildeling av elg i Tinn er i dag på til sammen 849023 daa. Elgjakten har frem til i dag vært organisert under 5 storvald. Øvrige områder har vært organisert gjennom 15 i forskrift om hjortevilt og bever, som tildeler fellingstillatelser til vald uten bestandsplan. Noen områder som har hatt direkte tildeling etter 15 har slått seg sammen i et vald/viltområde. Disse felles viltområdene har frem til i dag samarbeidet meget bra. Det er pr i dag 41 jaktfelt. Den samme organiseringen vil bli videreført gjennom ny Forskrift om forvaltning av hjortevilt, FOR-2012-02-10-134. Konsekvensen for innføring av ny forskrift blir sannsynligvis at ett storvald faller ut på grunn av krav til areal (20 ganger minstearealet). Minstearealet for elg varierer innen kommunen. Variasjoner i elgtetthet i de forskjellige deler av kommunen gjør det naturlig. I utgangspunktet har man et godkjent arealgrunnlag for kommunen, siden bestemmer man seg for et uttak (kvote), og så blir minstearealet et resultat av dette. I Hovin var arealgrunnlaget pr. elg sist år 1870 da, for Tinn 3580 da pr. elg. Kommunen har mulighet til å justere minstearealet opp og ned med inntil 50 %, men dette kan kun gjøres for en begrenset periode og for enkelte lokale områder. Vi tror vi har fire forskjellige elgstammer å forholde oss til i Tinn kommune. Hovin har felles elg med deler av Notodden (Reisjå), og nordover Skjervedalen og sansynligvis Lure-Nystauldalen, Bøen og Gjuvsjå. Tinnbygdene omfatter Tessungdalen, Austbygde, Gauset, Gjøystdal, Husvolldalen, Håkadalen og Vestfjorddalen opp til Dale. Kvtiåvatn og Rollagåsen mener vi har felles elg med Busnes og Rudsgrend i Notodden kommune. Området fra Dale og innover Møsvann sees i sammenheng med Mork/Månalia og Gausdalen, og videre til Bondal og Tuddal som ligger i Hjartdal kommune. Generelt er det for lite dokumentert kunnskap om elgens bevegelser og trekkmønster, men ut i fra det vi mener å vite i dag har vi valgt å bruke denne inndelingen. Dette, sammen med variasjonene i elgtetthet innad i kommunen, gjør det til en stor utfordring å forvalte elgstammen riktig. Elgforvaltningen i Tinn kommune bør også i fremtiden baseres på et best mulig samarbeid gjennom bestandsplaner jfr. 19 i forskrift om hjortevilt, eller gjennom større viltområder med tildeling etter 21 i den samme forskrift. Uavhengig av samarbeidsform bør grunneierne/jaktrettshaverne ha som målsetting, at det i størst mulig grad skal arbeides for åpne grenser mellom jaktfeltene etter hvert som jaktlagene fyller kvotene. Hovedformålet med et hvert samarbeid er å forvalte elgstammen gjennom målrettet bestandsforvaltning i et område. Det sier seg selv at det er en fordel at planen arealmessig er så stor at en vesentlig del av bestanden til enhver tid befinner seg innen for planens område. 16

Bestandsområder bør omfatte: Kalvingsområder Sommerbeiteområder Parringsområder Vinterbeiteområder Størrelsen på dagens samarbeidsområder vil bare delvis fange opp disse målsetningene. Ingen av dagens storvald er for store, men det er flere som er for små. Det vil derfor være viktig at samarbeidsområdene (valda) søker et samarbeid på tvers av dagens storvaldgrenser eventuelt kommunegrenser. I ny Forskrift for forvaltning av hjortevilt er begrepet «Bestandsplanområde» innført. Dette er en organisering av dagens storvald på et høyere nivå. Et bestandsplanområde kan bestå av 2 eller flere storvald. Bestandsplanområdet skal ha en bestandsplan som hjorteviltet forvaltes etter. Ved å opprette et eller flere bestandsplanområder i kommunen vil vi kunne oppnå en helhetlig forvaltning over store områder og samtidig beholde storvaldets organisering. Man vil kunne oppnå en struktur på forvaltningsområdet som er mer hensiktsmessig for vedkommende viltart. I følge ny forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017 er jakttiden uforandret fra tidligere. Dermed er elgjakten fastsatt til perioden 25.september til 31. oktober. Det er i samme forskrift gitt myndighet til fylkeskommunen å utvide jakttiden for elg og hjort til 23. desember når det foreligger særlige bestands-, forvaltnings- eller næringsmessige behov. Med hjemmel i nevnte forskrift er jakttiden for elg utvidet fra og med 1. november til og med 30. november i samtlige kommuner i Telemark fra og med jaktåret 2012 til og med jaktåret 2016. Hjemmel; Fastsatt av Telemark fylkeskommune 21. august 2012. Videre kan fylkeskommunen utvide jakttiden for elg og hjort til 31. januar der trekkelg eller trekkhjort medfører vesentlige beiteskader. Fylkekommunen behandler søknad om utvidelse av jakttiden fra kommunen. Med bakgrunn i forholdsvis lang elgjakttid, og med de mulighetene som foreligger for ytterligere utvidelse, melder behovet seg for samjakt. Storvaldene bør innarbeide i sine planer hvordan samjakt vil bli gjennomført. Regler for samjakt vil være med i vurderingene ved en eventuell søknad om utvidet jaktid for elg og hjort. 6 Bestandsplaner. 6.1 Krav til bestandsplanen Søknad om godkjenning av bestandsplan skal inneholde følgende: Kommunens målsetninger Målsettinger for bestandsutviklingen. Plan for årlig avskytning i antall, fordelt på alder og kjønn. 17

Bestandsplanområdene må ta ansvaret for å forvalte elgstammen på en faglig forsvarlig måte, og innarbeide dette i sine planer. Planens målsetting skal samsvare med Tinn kommune sin overordnede målsetting for å bli godkjent. Kommunen skal påse at planens målsetting og den planlagte avskytning samsvarer med det kommunen har vedtatt. En bestandsplan skal godkjennes for en fastsatt periode. I Tinn har nå alle bestandsplaner gyldighet i samme tidsrom. Dette forenkler en del arbeid for både administrasjonen og storvaldene/viltområdene, og det vil være lettere å samordne felles tiltak vedrørende forvaltningen. Vi kan også lettere legge felles informasjon fra ulike undersøkelser til grunn for planene. I følge ny forskrift kan planperiodene være fra 3-5 år. For Tinn kommune synes det naturlig å godkjenne alle planer over et tidsrom på 3 år. Dette fordi det er vanskelig og arbeide med en tidshorisont over 3 år. Vi har over flere år hatt og har et utvidet administrativt samarbeid med Hjartdal og Notodden kommuner, og i dag er planperiodene koordinert med dem. 6.2 Tildeling av fellingstillatelser Godkjente bestandsplanområder får tildelt en samlet fellingstillatelse med valgfrie dyr for hele planperioden ( 19). Bestandsplanen skal tydelig vise årlig avskyting fordelt på antall, alder og kjønn. Områder med direkte tildeling får tildelt en kvote for det enkelte år ( 21). 6.3 Avvik fra godkjent bestandsplan Ved vesentlige avvik fra godkjent bestandsplan, kan kommunen gå inn for å tildele dyr etter alder og kjønn, jfr. 21 i forskrift for hjortevilt, slik at forutsetningen og intensjonene i planen blir oppfylt. Ved vurdering av hva som er vesentlige avvik, er følgende kriterier referert i Rundskriv februar 2012-forvaltning av storvilt. a) Dersom det på et gitt tidspunkt i planperioden, ikke er mulig å oppfylle kriteriene i planen, vil det regnes som et avvik. I nevnte rundskriv antydes at avvik i størrelsesorden over 10 % som vesentlige. b) Tilsvarende vil det ikke være anledning til å overføre en større del av en «ubenyttet» kvote fra ett år til et annet. Kommunene kan imidlertid godkjenne at en mindre ubenyttet kvote kan overføres til neste år. Her anslås også 10 %. c) Ved planperiodens slutt faller ubenyttet kvote bort. Overskridelse av kvoten ved planperiodens slutt anses som feilskytning og behandles i henhold til viltloven 48, dyret/ene eller verdien av dem blir inndradd til fordel for kommunens viltfond. Det regnes aldri som avvik dersom det skytes kalv i stedet for det som er vedtatt i bestandsplan og plan for årlig avskyting. Det samme gjelder for direkte tildeling etter 21, hvor altså kalv kan skytes i stedet for voksen dyr. 18

Storvald som ikke oppfyller kommunale målsetninger i uttaket, og som systematisk oppnår skjevt uttak mellom tildelte og felt dyr, for eksempel utnytter kalvekvotene for lite, vil få økte kalvekvoter ved den videre tildelingen. Det tas løpende hensyn til tidligere års avskytinger. Alle felte dyr skal belastes tildelt kvote med mindre slaktet er kontrollert og vurdert som uegnet som mat. Denne vurderingen kan kun gjøres av veterinær eller av den som kommunen måtte bestemme. Det er i slike tilfeller viktig å kunne fremvise de nødvendige vitale organer (hjerte, lunger, lever, milt) ved forespørsel. Storvaldene oppfordres til selv å disponere ett visst antall fellingstillatelser som skal brukes til dyr som storvaldet ønsker å premiere jaktfeltene for å ta ut. Eksempel på slike dyr kan være kalv under et visst antall kg. 6.4 Vesentlige og uforutsette endringer i bestanden Ved vesentlige og uforutsette endringer av bestanden i området i løpet av planperioden, kan kommunen vedta å trekke godkjenningen av bestandsplanen tilbake. Storvaldet må da enten fremme ny bestandsplan for politisk godkjenning eller få tildelt ny fellingstillatelse, jfr. 21 i ny forskrift for forvaltning av hjortevilt. 7 Elg i områder der den er til hinder, skade eller sjenanse. I vintersesongen kan klimatiske forhold føre til at elgen kan trekke ned i lavereliggende områder. Snømengder og næringssøk er ofte to viktige faktorer for slike trekk. Elg som trekker ned i boligområder er generelt ikke ønskelig. I de tilfeller der spesielle dyr viser uønsket atferd, vil kommunen raskt vurdere dyras videre skjebne. Elg som ikke lar seg jage, eller har en aggressiv atferd, og som kommer tilbake gjentatte ganger, vil bli vurdert tatt ut av kommunen og solgt på samme måte som fallvilt. Det samme gjelder elg som gjør vesentlig skade på jordbruksarealer. Uttak av slike dyr skal likevel i hovedprinsippet skje innenfor jaktbestemmelsene, og av det/de jaktlag/jegere som har jaktrettighetene i området. I slike tilfeller belastes uttaket av den allerede tildelte kvote. Storvaldene bør i sin plan ta hensyn til slike områder eller individer. I slike tilfeller bør det settes inn ekstraordinære tiltak for å løse problemene. 8 Viltpåkjørsler Kommunen har en målsetting om å bidra til at viltpåkjørsler reduseres. Ved siden av at bestandsstørrelsen holdes på et akseptabelt nivå, kan kommunen bidra ved f.eks. å være pådrivere for kantrydding og andre tiltak. Grunneiere/rettighetshavere og andre oppfordres til å fremme tiltak som forhindrer at dyr oppholder seg i nærheten av veger, krysningspunkt, og boligfelt. 19

9 Kommunalt/interkommunalt samarbeid Den enkelte kommune har et ubetinget ansvar for utviklingen i egen kommune, men det bør tilstrebes likhet i vurdering av målsetting, og ved utøvelse av jakten. Tinn kommune har utvekslet erfaringer med Notodden og Hjartdal kommuner i en årrekke. Det vil også bli vurdert å samarbeide med andre kommuner som grenser til Tinn dersom dette skulle være hensiktsmessig. 10 Målsetting for bestandsutvikling i Tinn. Elgstammen i store deler av Tinn har i perioder vært for høy i forhold til beitegrunnlaget, dvs. tilgang på kvalitetsbeite. Dette har ført til en ganske kraftig overbeiting av de mest attraktive og næringsrike beiteplantene i skogen. I tillegg er det i enkelte områder i kommunen, hvor det har samlet seg mye elg om vinteren, vært til dels svært store beiteskader på furu. I løpet av avsluttet planperiode, 2010 2012, har elgtettheten i Hovin blitt redusert til 0,28 pr. jegerdagsverk. Det er i samsvar med de målsettinger og anbefalinger som forelå for perioden. Bra!! For Tinnbygdene er tilsvarende tall 0,22, noe det har vært jevnt over siden midt på -80 tallet. Snittet for kommunen i dag er 0,24. Årets beitetakseringer (Faun rapport 041-2012) viser som sagt at potensialet for kvistproduksjon på hogstklasse II er stort i Tinn, da tettheten av både furu, bjørk og ROS er på relativt høye nivå. Fôrproduksjonen er imidlertid betydelig svekket som følge av et hardt beitetrykk. Sammenliknet med resultatene fra forrige taksering i 2009, kan man ikke se tegn til et redusert beitetrykk. Foruten at kvistproduksjonen, og dermed også fôrproduksjonen, er hemmet av et hardt beitetrykk, er de skogbruksmessige kostnadene knyttet til furubeiting betydelige. Dette gjelder særlig i Hovin. Beiterapporten sier videre at bestandskondisjonen fortsatt ser ut til å være på et bra nivå i Tinn, sammenliknet med andre kommuner i Telemark, men de tror bestandskondisjonen står i stor fare for å svekkes, dersom elgtettheten øker fra dagens nivå. For å beholde dagens bestandskondisjon, eller bedre denne, anbefaler Faun derfor å redusere tetthetene noe. Dette mener Faun også er helt nødvendig dersom man ønsker å redusere skogskadene. Faun rapport 007-2013, Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg etter jakta 2012, konkluderer med følgende hva gjelder bestandskondisjon og elgtetthet: Årets resultater indikerer at bestandskondisjonen i Tinn, vurdert ut i fra slaktevekter og kalvrater holder seg på et godt nivå, særlig i Telemarkssammenheng. Riktignok har tvillingraten vist en markert nedgang de tre siste årene, men for øvrig kan man ikke se 20

tegn til nedgang i kalveraten eller slaktevekter for kalv og ungdyr. Uavhengig av hva man ønsker med bestanden for øvrig, det være seg kjønnsforhold, andel kalv/ungdyr i jaktuttaket, mulighet for trofejakt etc. mener Faun to momenter bør være overordnede målsetninger: God kondisjon på de dyra man har, og størst mulig stabilitet i tetthetene/jaktuttaket. Dette har man i stor grad lykkes med i Tinn. Svært få kommuner på Øst- og Sørlandet har i dag en relativt sett like høy avskytning som Tinn, målt opp mot «toppårene». I våre øyne er dette så absolutt noe vi synes man kan være stolt av! Gjennom de siste alders- og beitetakseringsrapportene vi har skrevet for Tinn, har vi hatt fokus på tetthetsavhengige faktorer. Den økte avskytningen man har hatt i siste treårsperiode er i tråd med våre anbefalinger, og vi mener dette har vært et meget godt forvaltningsmessig tiltak. Faun rapport 007-2013,Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Tinn konkluderer med stabilitet, eventuelt en liten reduksjon i elgtetthet i kommende planperiode. For å kunne følge elgstammens videre utvikling må kommunen, i samarbeid med rettighetshaverne, fortsette med beitetaksering og gjennomføre de nødvendige bestandsanalyser i fremtiden (hvert 3. år) for dermed å få en best mulig oversikt over elgstammens oppbygning og størrelse. Kommunens strategi er at det skal gjennomføres en beitetaksering vår/sommer før ny planperiode for storvaldene. Resultatet skal kunne gi svar på om elgbestanden i Tinn er i balanse med beitegrunnlaget eller ikke, og i så måte vil resultatet være viktig når ny bestandsplan skal utarbeides. Det samme gjelder aldersanalyse og bestandsestimering, dette vil bli gjennomført den siste høsten i planperioden. Svært viktig informasjon vi har, i tillegg til nevnte rapporter, er Sett elg skjema. Det er derfor veldig viktig at alle jaktlag fører dette skjemaet for hver dag man jakter, og at skjemaet blir ført riktig. Hvis alle fører skjemaet likt vil vi også ha en enorm mulighet til å sammenligne områder mot hverandre. Vi vil også kunne oppdage endringer i bestanden raskere hvis skjemaet er riktig. Reglene for hvordan dette føres står på baksiden av sett elg skjema. Selv om samme elgen blir sett flere dager under jakta skal den føres opp som en observasjon hver dag elgen blir sett. Det er også viktig at det kun er sette dyr som skal føres opp, altså skal det ikke registreres elg hvis man ser spor, hører lyder, eller hvis hunden bjeffer med mindre man ser elgen. Stålos med elghund i sporsnø skal ikke registreres med mindre man ser elgen. Selvsagt må man av og til registrere ukjent elg, men det er i de tilfellene man ser elgen uten å kunne alders- og kjønns bestemme den. 11 Planforutsetning for elgbestanden i Tinn. Sett elg representerer det viktigste faglige fundament for forvaltningen av elgstammen. I tillegg vil følgende kriterier være avgjørende for tiltak og jaktuttak; fellingsstatistikker, tellinger, irregulær avgang og beiteskadesituasjon. Kommunen skal fortsatt arbeide for å bedre statistikkgrunnlaget, og gjennom dette bidra til å bedre forvaltning av elgstammen. 21

I tillegg vil det bli gjennomført både aldersanalyse av felt elg og beitetaksering hvert tredje år. Som sagt, med bakgrunn i det vi har av materiale, synes det å være riktig å stabilisere, eventuelt redusere elgtettheten noe i kommunen i forhold til dagens nivå. Stabilitet i elgtetthet har vi fått til i Tinnbygdene over mange år, og fra 1984 og frem til i dag er kurven tilnærmet flat. For Hovin sin del har vi hatt større svingninger i det samme tidsrommet. Sett elg pr dagsverk 1985-2012 Hvorfor er det slik? Svært få av dagens elgforvaltere har tidligere vært med på å forvalte en elgstamme som skal holdes stabil over tid. Det innebærer at uttaket av dyr må være lik hva vi produserer av dyr. Vi må få til å skyte tvers gjennom stammen, dvs. vi må skyte flest av dem det er mest av. I følge Faun rapport 007-2013 vil aldersfordelingen i jaktuttaket i stor grad gjenspeile den reelle aldersfordelingen i bestanden (Figur 2). Med mindre man har et svært 22

selektivt jaktuttak, vil det være antallsmessig flest kalv, deretter 1,5 årige dyr, 2,5 årige dyr osv. Figur 2. Aldersfordeling av felte kyr og okser i Tinn i 2012. Våre anbefalinger over tid har derfor gått på en hard beskatning av de yngste årsklassene for dermed å holde rekrutteringen til bestanden under kontroll. Noe som igjen ville sikre en jevn bestand med god produksjon og høy forutsigbarhet. Den ville også være robust mot skjevheter i det enkelte års uttak, slik at man lettere unngår ukontrollert vekst eller reduksjon. Med bakgrunn i tidligere ønsker/mål om en stabil elgtetthet på et gitt nivå, har kommunens generelle anbefalinger vært et uttak av 60 70 % kalv/ungdyr, og for å få dette til mente vi at minst 40 45 % fysisk måtte være kalv. Tinnbygdene har i perioden 2000 2009 ligget en god del høyere enn Hovin hva gjelder uttak av kalv/ungdyr, men årsakssammenheng i forhold til stabil elgtetthet er selvfølgelig mer nyansert og sammensatt enn som så. Trekkproblematikk, produksjon, klima etc. det enkelte år påvirker selvfølgelig også situasjonen. 11.1 Fakta fra siste planperiode 2010 2012. Vi har hatt som hovedmål i planperioden 2010 2012 at elgstammen i Tinn skal ha god kondisjon og skal utnytte beiteressursene optimalt uten at det forekommer beiteskader i inn- og utmark eller trafikkproblemer av betydning. Delmål: Sikre et ku/okse forhold på ca 1,5. Øke kalveproduksjonen til minst 0,75 kalv pr ku. Sikre stor nok andel av storokser i vinterstammen, (antall okser over 6 takker skal registreres). Øke ungdyr vektene med 10 %. Øke tilgangen på kvalitetsbeite. 23

Det har i planperioden blitt tatt ut 207 + 211 + 222 til sammen 640 dyr. Det er 102 flere dyr enn det som blei tatt ut forrige planperiode 2007-2009 (538), og tilsvarer en øking i uttaket på 19 %. Dette samsvarer med bestandsrapport utarbeidet av Faun i 2007. Uttaket av kalv/ungdyr har i snitt for hele kommunen i perioden vært 55 % Ku pr. okse ligger i snitt for kommunen høsten 2012 på 1,6. Kalv pr ku er i dag på 0,62 i snitt for kommunen og kalv pr kalveku 1,08. Det vil si at 62 % av kuene hadde kalv, og av de kuene som hadde kalv hadde 8 % tvilling. Ungdyrvektene synes å ligge på det jevne uten noen trend verken opp eller ned. De små variasjonene som har vært skyldes sannsynligvis kald (mye regn) eller varm sommer. Sett elg pr. dagsverk viser en nedgang i perioden 2010 2012 kommunen sett under ett. Det er variasjoner i kommunen. Hovin har redusert elgtettheten fra 0,39 til 0,28 i løpet av den siste planperioden fra 2010 2012. 11.2 Vurdering. I forhold til hovedmålet i de kommunale målsettingene i perioden 2010 2012, Elgstammen i Tinn skal ha god kondisjon og skal utnytte beiteressursene optimalt uten at det forekommer beiteskader i inn utmark eller trafikkproblemer av betydning, synes vi, med referanse til beiterapporten fra Faun, fortsatt å være noe på akkord med dette. For som det står i rapporten; Sammenliknet med resultatene fra forrige taksering i 2009, kan man ikke se tegn til et redusert beitetrykk. Foruten at kvistproduksjonen, og dermed også fôrproduksjonen, er hemmet av et hardt beitetrykk, er de skogbruksmessige kostnadene knyttet til furubeiting betydelige. Dette gjelder særlig i Hovin. Og det står videre; Vi tror bestandskondisjonen står i stor fare for å svekkes, dersom elgtettheten øker fra dagens nivå. For å beholde dagens bestandskondisjon, eller bedre denne, anbefaler vi derfor å redusere tetthetene noe. Dette er også helt nødvendig dersom man ønsker å redusere skogskadene. I Tinnbygdene er beitepresset lavere enn i Hovin, men problemstillingen er lik, og det antydes at vinterbeiteareal er en minimumsfaktor. I 2001, 2002 og 2003 blei det avvirket mye skog i Tinnbygdene i kjølvannet av store stormfellinger høsten 2001. Disse områdene er nå i full fart inn i produksjon av elgbeite, og i en periode fremover vil det teoretisk kunne gi rom for mer elg. Vi tror det blir feil å spekulere i om det blir mer elgbeite i Tinnbygdene i noen år fremover. Vi mener det riktige er å ta utgangspunkt i den beiterapporten som foreligger og de råd som er referert der. 24

Hva gjelder delmål i perioden 2010 2012; Sikre et ku/okse forhold på ca 1,5. Her har vi et snitt for hele kommunen på 1,6. For Hovin og Tinnbygdene er det 1,7. Det synes å være en viss «forskyving» i forhold til det optimale, men fortsatt må vel sies at for dette delmål er vi à jour. Øke kalveproduksjonen til minst 0,75 kalv pr ku. Snittet for kommunen er en produksjon på 0,62kalv pr ku. Hovin ligger på 0,57 og Tinnbygdene på 0,68. Både Tinnbygdene og Hovin har fortsatt noe å strekke seg etter. Sikre stor nok andel av store okser i vinterstammen. Her får en tilbakemeldinger på registrerte, skutte og sparte store okser det enkelte år. Her mener vi å være a jour med målsettingene. Men det gjøres oppmerksom på at ved en ytterligere forskyving i kjønnsforholdet blir det vanskeligere å sikre en stor nok andel store okser i vinterstammen. Øke ungdyrvektene med 10 %. Om vektene er på vei opp eller ned vil det alltid være et vist etterslep her, slik at dette er en parameter/målsetting som er vanskelig å registrere innenfor de relativt korte intervall som er i bruk (3 år). De forskjeller som registreres skyldes sannsynligvis en våt eller tørr sommer. Øke tilgangen på kvalitetsbeite. Her har vi mye å gå på for å være a jour med vedtatte målsettinger, og vi mener det må være rett å ta innover seg de signaler og de grep som er foreslått i Faun rapport 041, Elgbeitetaksering i Tinn 2012. 11.3 Oppsummering/konklusjon. Det er mye positivt i denne evalueringen, og det er en brukbar tilnærming til måloppnåelse i forhold til delmål om produksjon, struktur og storokseandel i stammen. Dette mener vi underbygger at den avskytingsstrategi som er valgt har mye bra i seg. Faun rapport 007-2013, Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Tinn etter jakta 2012, sier følgende: Det er beregnet en bestand på ca. 560 elg etter jakt 2012 i Tinn. Jaktuttakene de tre siste årene har redusert elgtettheten til et nivå tilsvarende i underkant av 0,25 elg sett per dag. Okseandelen ser ut til å ha blitt svakt redusert de siste årene, men kjønnsforholdet er fortsatt per 2012 ikke skjevere enn ca. 1,6 ku per okse. Bestandskondisjonen hos elg i Tinn ser ut til å ligge på et stabilt, «brukbart» nivå. Vektene for kalv og ungdyr på hhv. 65 og 129 kg i 2012, er betydelig over gjennomsnittet i Telemark. Mens kalvratene har holdt seg på et stabilt nivå, viser tvillingandelen en tydelig nedgang i siste treårsperiode. Det er kommunen, i samarbeid med rettighetshavere og jegere, som skal bestemme hvordan elgbestanden skal få utvikle seg. Vi mener man har gjort det godt i Tinn, med å øke jaktuttakene de tre siste årene. Vi anbefaler å holde jakttrykket oppe også fremover. En elgtetthet tilsvarende dagens nivå, vil gi grunnlag for en fortsatt god produksjon og avkastning av stammen. Konfliktene knyttet til påkjørsler av elg, er 25