2 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag og konklusjon...3 1 Bakgrunn...7 2 Problemstilling...7 3 Mål...8 4 Metode og datagrunnlag...8 5 Omkomne i brann...9 5.1 Statistikkgrunnlag...9 5.2 Sammenligning av antall omkomne i brann...10 6 Materielle skader Hva sier statistikken?...13 7 Statistikkgrunnlaget...17 7.1 Hva faller inn i de nasjonale statistikkene?...17 7.2 Hva rapporteres som brann i bygning?...18 7.2.1 Antall branner...18 7.2.2 Kalde og varme branner...19 7.3 Type boligforsikringer...19 7.4 Definisjoner i Norge...19 7.5 Utbredelse av forsikringstyper...21 7.6 Hva er bolig?...22 7.7 Statistikkinnhold...23 7.8 Forsikrede verdier...24 8 Vilkår...26 8.1 Hva inngår i forsikringen (fullverdiforsikring)?...26 8.2 Reduksjon i erstatningsutbetaling som følge av slitasje...26 8.3 Utbedring kontra gjenoppbygging...27 8.4 Egenandel på privatforsikring...27 9 Sammenligning og analyser av brannskadene...28 9.1 Antall branner...28 9.2 Kalde og varme branner...31 9.3 Boligbranner...36 9.3.1 Antall branner...36 9.3.2 Erstatninger til boliger...38 9.3.3 Erstatningsutbetalinger til boliger justert for kostnadsnivået...41 9.3.4 Byggekostnader...44 9.3.5 Erstatningsutbetalinger justert for ulik boform og størrelse på bolig...45 9.3.6 Erstatningsutbetalinger pr boligareal...51 9.4 Storskader...55 10 Referanser...61 11 Vedlegg A Tidligere analyser av branner og statistikker...62 12 Vedlegg B Informanter...78 13 Vedlegg C - Statistisk materiale som ikke er benyttet...79
3 Sammendrag og konklusjon Hovedmål Hovedmålet med prosjektet er å avdekke reelle forskjeller i brannskadeomfanget uttrykt ved erstatningsutbetalinger og antall omkomne ved branner i de nordiske land. Dette betyr at statistikkene må gjøres sammenlignbare basert på ulike måleparametere. Det er i hovedsak statistikker av totale forsikringsutbetalinger ved brann, unntatt selvassuranse, som er sammenlignet i perioden 1989-2003. Hovedvekt er lagt på branner i boliger, fordi det er her Norge skiller seg ut og fordi boligbranner er enklere å sammenligne. De nordiske landene som inngår i sammenligningen er Norge, Sverige, Danmark og Finland. Hovedkonklusjoner Det omkommer ikke flere, men færre i brann i Norge enn i de andre nordiske landene. Det er ikke flere forsikringsregistrerte branner i Norge. Brannskadeerstatningene til boligbranner er høyere i Norge, også når statistikkene gjøres sammenlignbare, men forskjellene reduseres vesentlig. Forskjellene er imidlertid så store at årsakene til ulikhetene bør undersøkes nærmere. Brannskadeerstatningene til boliger i Norge reduseres med 25 % når de justeres for at en større andel bor i eneboliger i Norge (jfr. figuren under). Dette har betydning for hvordan erstatninger registreres i statistikken. Millioner faste 2003- norske kroner Brannskadeerstatninger til boliger, ekskl. skader på bygningskroppen til blokker/leiegårder, og justerte erstatninger i Norge som følge av ulik hustypefordeling N 3000 2000 1000 0 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 Norge Danmark N, boliger justert for ulik hustypefordeling N, justert S D Sverige Finland, Boliger og landbruk Uten nødvendige justeringer er erstatningsutbetalinger pr skade 4 ganger høyere i Norge enn i Sverige. Norge har større gjennomsnittlig boareal pr bolig og en større andel bor i eneboliger. Justert for dette er erstatningene 2,2 ganger høyere i Norge enn i Sverige. Brannskadeerstatninger pr kvadratmeter skadet boligareal - Ujusterte tall og justerte tall for ulik hustypefordeling i Norge og Sverige F 1800 Faste norske 2003-kroner 1500 N 1200 900 N, justert 600 S 300 0 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 Brannskadeerstatningene til næring, dvs andre bygninger enn boliger, er ikke høyere i Norge.
4 Omkomne i brann Av de fire landene har Norge hatt færrest omkomne i brann pr innbygger de siste 10 årene og Finland flest. Trenden har vært nedadgående i Norge i 15-årsperioden som er undersøkt. Den finske dødsbrannstatistikken synes å være noe mer unøyaktig enn statistikkene fra de andre tre landene. Det er om lag 10-15 flere omkomne pr år enn hva den finske statistikken viser. Det er få mørketall i de øvrige lands dødsbrannstatistikker. Antall omkomne i brann pr 100.000 innbygger i femårsperioden 1999-2003 er: Norge: 1,3 Sverige: 1,4 Danmark: 1,5 Finland: 1,7 (justert for underrapportering: 1,9) De fleste som omkommer i brann omkommer i bygninger, 89-93% i alle landene. Andelen som omkommer i boliger varierer noe mer i de ulike landene. Sverige har lavest andel på om lag 70 % og Danmark høyest med 87 %. Årsaken til at andelen er så mye høyere enn i Sverige bør undersøkes nærmere. Hvorfor Finland har gunstig statistikk med hensyn til materielle skader, men vesentlig flere omkomne enn andre nordiske land bør også undersøkes nærmere. Er de ulike lands statistikker sammenlignbare? Dekningsgrad: I alle landene er det en del eiere som er selvassurandører. Informasjon om dekningsgraden i de ulike land, det vil si andel av bygningsmassen som er forsikret og inngår i de nasjonale statistikkene, er basert på informantenes anslag. Informantene er alle eksperter på sitt statistikkmateriale. Usikkerheten er størst når det gjelder bygninger som ikke er boliger. Informantenes anslag på dekningsgraden er: Omlag 90 % i Norge, Danmark og Sverige 80-85 % i Finland De aller fleste boliger er forsikret i Norge, Sverige og Danmark. Anslag fra informantene er at omlag 95-99 % av alle boliger er forsikret. I Finland mangler om lag 25 % av husstandene hjemforsikring, viser en undersøkelse utført av det finske forsikringsforbundet. I forsikringsverdi utgjør dette vesentlig mindre enn 25 %, anslagsvis under 10 %. Registrerte brannskader: Antall branner i statistikken gjenspeiler stort sett antall poliser det er utbetalt erstatninger på. I Norge gjenspeiler "antall branner" reelt antall branner det har vært utbetalt erstatning for, når erstatningen er større enn kr 200.000 (i FNHs "Brannstatistikk"). En stor skade i Norge kan se større ut enn i de andre landene fordi flere poliser kan være slått sammen. Brann i private eneboliger, rekkehus, småhus og fritidshus med skade både på innbo og løsøre og bygningskroppen registreres som én skade, bortsett fra: I Danmark hvor dette rapporteres som to skader (én på innbo og løsøre og én på bygningskropp). I Norge rapporteres dette som to skader for de som har egen bolig og kollektiv innboforsikring, og hvor skadene er mindre enn kr 200.000. Kollektive innboforsikringer
5 utgjør om lag 20-25 % av alle dekningene til private hus og innbo. De aller fleste skadene, 96 %, er under kr 200.000. Brannskader på bygningskroppen i blokker/leiegårder registreres ikke som bolig i statistikken, men som næring i alle land. En større andel av befolkningen i Norge bor i eneboliger enn i de øvrige land. En større andel av reelle erstatningsutbetalinger til boliger er derfor registrert i kategorien boliger i Norge i forhold til de øvrige land. Andel eneboliger og småhus i Norge og Sverige er henholdsvis 80 % og 46 %. Ved sammenligning av erstatningsutbetalinger bør den norske statistikken justeres for denne forskjellen, som medfører en reduksjon på om lag 25 % (jfr. side 48). En forsikringspolise i kategorien næring kan omfatte mange bygninger. Store kjeder og selskaper kan ha én polise på alle sine eiendommer. Elektrisk fenomenskade som ikke medfører brann ( løpsk ild ) er ikke inkludert i den finske statistikken over antall branner og erstatningsutbetalinger. I Norge utgjør elektrisk fenomenskade og lynnedslag 50-60 % av antall brannskader, men bare om lag 10 % av erstatningsutbetalingene. I Sverige og Danmark utgjør denne type skade om lag 50 % av antall skader og 5-10 % av erstatningsutbetalingene de siste 5 årene. Avbrudd Erstatningsutbetalinger til avbrudd er ikke inkludert i den nasjonale statistikken fra Finland eller Danmark. Sverige oppgir kun avbruddserstatninger på storskader, og i sammenligningene i denne studien er det kun disse som er medregnet. Avbrudd utgjør knappe 10 % av storskadene. I Norge er det mest vanlig med brann-kombinert-forsikring. Det betyr at avbrudd i vesentlig grad er inkludert i brannskadestatistikken. Avbrudd har først og fremst betydning ved sammenligning av næringsbranner og antas ikke å ha betydning for boligbranner. Antall branner Det brenner ikke oftere i Norge enn i de andre nordiske landene i følge statistikkmaterialet over brannskadeerstatninger. Vi har om lag like mange varme bygningsbranner pr innbygger og boligbranner pr innbygger som Sverige. Danmark har flest registrerte brannskader og Finland har færrest. Hva som menes med branner er nærmere omtalt i kap. 7.2. Erstatningsutbetalinger til brann Norge har hatt størst brannskadeerstatninger til bygningsbranner av alle de fire landene de siste 5 årene (1999-2003) og størst brannskadeerstatning pr innbygger de siste 10 år. Finland har lavest erstatningsutbetalinger og færrest branner. I Norge har erstatningsutbetalinger pr innbygger vært 4 ganger så høye som i Finland de siste fem årene. Finlands lave tall kan ikke alene forklares med at elektrisk fenomenskade eller avbrudd ikke er inkludert i den finske statistikken. Norge har hatt en sterk økning i erstatningsutbetalinger til brann de siste ti år. Økningen skyldes økte erstatningsutbetalinger til boligbranner. På midten av 1990-tallet utgjorde erstatningsutbetalinger til boligbranner 50-60 %, mens den i 2003 hadde steget til 75 %. I de øvrige land er denne andelen under 40 %. Det kan stilles spørsmål om utviklingen i Norge kan forklares med ulikt press på boligmarkedet og næringsbygg og dermed ulike kostnader på gjenoppbygging.
6 Erstatninger til boligbranner, ujusterte og justerte tall: Norge har i følge statistikken om lag 2,5 ganger så store erstatningsutbetalinger til boligbranner som Sverige i perioden 2001-2003. Det betyr at erstatningsutbetalinger pr innbygger er 5 ganger så høye i Norge som i Sverige. Erstatningsutbetalinger til boligbranner utgjør 0,18 % av BNP i Norge og 0,05 % av BNP i Sverige, dvs erstatningsutbetalinger til boliger i Norge i % av BNP er om lag 3,5 ganger høyere i Norge enn i Sverige. Målt i forhold til BNP reduseres den kraftige veksten i erstatningsutbetalinger som har skjedd i Norge de siste 5 årene, men forskjellen til Sverige reduseres ikke. Erstatningsutbetalingene pr skade er 4 ganger høyere i Norge enn i Sverige. Justeres disse erstatningsutbetalingene for at Norge har større gjennomsnittlig boareal pr bolig, blir erstatningsutbetalingene pr skade og kvadratmeter boligareal som skades 3 ganger høyere i Norge enn i Sverige. Justeres disse erstatningsutbetalingene også for at Norge har en større andel eneboliger, er erstatningsutbetalingene pr skade og kvadratmeter boligareal 2,2 ganger høyere i Norge enn i Sverige. Byggekostnadene har steget kraftig de senere år, og mer enn den generelle prisstigningen. Prisstigningen i byggebransjen kan ikke alene forklare stigningen i erstatningsutbetalingene i Norge etter 1999. Kvadratmeterprisen for bygging av eneboliger har kun de siste årene (etter 2001) vært høyere i Norge enn i Sverige. Før denne tiden var byggekostnadene høyere i Sverige. Et relativt lite antall branner står for en stor andel av erstatningsutbetalingene til boligbranner i Norge. I 2003 utgjorde boligbranner med skader større enn 1 million NOK, 75 % av erstatningsutbetalingene til boligbranner og bare 3 % av antall boligbranner. Erstatningsutbetalinger til branner under 1 million har vært omtrent konstant de siste 15 årene. Erstatningsutbetalinger pr innbygger til andre bygninger enn boliger, her kalt næring, ligger i Norge på samme nivå som Sverige. Danmark har størst skadeutbetaling pr innbygger og Finland klart lavest. Norge kommer bedre ut enn både Sverige og Danmark ved sammenligning av erstatningsutbetaling til branner i næringsbygg i % av brutto nasjonalprodukt. Det er ikke funnet en god forklaring på at Finland har flest omkomne i brann, men langt færre materielle skader og erstatningsutbetalinger til brann enn de øvrige land.
7 1 Bakgrunn Stortingsmelding 41 (2000-2001) Brann- og eksplosjonsvern beskriver problemområder og målsettinger for brannvernarbeidet i Norge. Konkrete målsettinger som defineres for brannsikkerhet i bygninger for perioden 2001-2005 er: Enkeltstående branner med mange omkomne skal ikke forekomme. Det gjennomsnittlige antall omkomne ved brann i bygning skal reduseres betydelig i forhold til gjennomsnittet for siste halvdel av 1990-tallet. Materielle tap ved branner skal ikke øke utover gjennomsnittet for siste halvdel av 1990- tallet. Branner med tap av uerstattelige nasjonale kulturverdier skal ikke forekomme. I meldingen skisseres de strategier og tiltak som må settes i verk for å nå målsettingene. Blant disse er en forsterket innsats rettet mot forebygging av branner i bygninger, med spesiell fokus på boligbranner. De materielle brannskadene er svært høye i Norge, slik det fremgår tallmessig av forsikringsstatistikkene, sammenlignet med de fleste andre vestlige land, og har vært jevnt økende de siste årene. Samlet skadeutbetaling ligger på rundt fire milliarder kroner i 2003. De materielle tap ved boligbranner utgjør en stor, og økende, del av skadene. I 1993 var utbetalingen etter boligbranner ca. 1,2 mrd. (faste 2002-kroner). I 2003 var beløpet økt til 2,8 mrd., dvs. mer enn fordoblet over en 10-årsperiode. Av de samlede brannskadeutbetalinger forårsaket boligbranner i 1993 ca. 55 % og i 2003 ca. 75 %. Utviklingen i boligsektoren må derfor kunne karakteriseres som dramatisk. Antall omkomne ved branner i Norge er ca. 60 personer pr. år. Dette betyr at vi med hensyn til dødsbranner ligger forholdsvis bedre an sammenlignet med andre land, enn hva tilfellet er for materielle skader. De aller fleste dødsbranner skjer imidlertid i boliger. Dersom det skal settes i verk tiltak for å redusere antallet omkomne ved branner, må man derfor fokusere på boligbygninger. Den bygningsmassen som eksisterer pr. i dag vil være bestemmende/dominerende for brannrisikoen i de nærmeste 50 100 år. For å redusere brannskadene er det derfor nødvendig å sette i verk tiltak både i den eksisterende bygningsmassen og nybygg. 2 Problemstilling Den dramatiske utviklingen i skadeutbetalinger etter boligbranner i Norge, og til dels store ulikheter mellom de nordiske land, gjør det nødvendig å studere utviklingen nærmere og det er interessant å sammenlikne utviklingen i de nordiske land. Gir en sammenligning av de nasjonale statistikkene et riktig bilde av virkeligheten? Er det det samme som blir målt? For å kunne gjøre en sammenlikning mellom ulike land kreves at man må avklare hva som ligger i de statistiske opplysningene, dvs. avdekke de reelle forskjellene. Det er altså nødvendig å se bak tallene, og analysere hva som rapporteres og hvordan.
8 3 Mål Hovedmål Hovedmålet med prosjektet er å avdekke reelle forskjeller i brannskadeomfanget utrykt ved erstatningsutbetalinger og antall omkomne ved branner i de nordiske land. Dette betyr at statistikkene må gjøres sammenlignbare basert på ulike måleparametre. Hovedvekt er lagt på branner i boliger, fordi utviklingen for disse objektene synes særdeles ugunstig. Prosjektet baseres på tilgjengelig statistisk materiale, og ev. tilgjengelig underliggende materiale, som primært fins hos myndigheter og forsikringsselskaper. Følgende forhold har blitt søkt analysert: Hva rapporteres som brann i bygning, og inngår i skadetallene, i de ulike land? Sammenligning basert på ulike måleparametere o ulikheter i erstatninger i forhold til forsikrede verdier o erstatningsvolum (kroner) pr innbygger o erstatningsvolum i prosent av landenes BNP o ulikheter i kostnadsnivå Ulikheter i forsikringsvilkår, - typer/-dekning (avbruddsdekning - mindre aktuelt for boliger, avkortning) 4 Metode og datagrunnlag Datagrunnlaget som er benyttet i prosjektet er basert på tilgjengelig statistisk materiale, primært fra de nordiske lands forsikringsforbund og redningstjenesten. Innsamling av statistikkmaterialet og informasjon om statistikkens innhold er basert på besøk, intervjuer og telefonsamtaler med sentrale personer i forsikringsforbundene, utvalgte forsikringsselskap, brannmyndigheter og andre (jfr. Figur 60 i vedlegg B). I tillegg til statistikker over erstatningsutbetalinger og omkomne i brann, er statistisk materiale fra de nasjonale statistiske sentralbyråene og andre kilder benyttet for å finne antall innbyggere, valutaopplysninger, brutto nasjonalprodukt etc. Prosjektet startet med en gjennomgang av tidligere studier av brannskader i Norge utført ved SINTEF NBL og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (dsb). Følgende studier ble gjennomgått: Dødsbranner. En sammenligning mellom dødsbranner i Norge og Sveits (Hansen og Miklavcic, 1996). Brannskader i Norden. Sammenligning av noen forhold som er av betydning for brannskadeerstatningene i Norge i forhold til andre land (Danielsen, 1991). Sammenligning av Norges og andre lands brannskader. Forstudie (Kørte, 1988). Samfunnet og brannhyppighet (DSB, 1999). Bustadbrannar i Norge analyse av data om bustader (DSB, 1999). Intervjuguiden som ble utarbeidet og benyttet ved intervjuene er basert på disse studiene. En oppsummering av gjennomgangen av studiene er vist i vedlegg A.
9 Statistikkgrunnlaget som er presentert i denne rapporten er lagret på egen excel-fil på prosjektkatalogen hos SINTEF NBL. 5 Omkomne i brann 5.1 Statistikkgrunnlag Norge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har siden 1999 utarbeidet dødsbrannstatistikk etter rapportering fra politi og brannvesen. Før denne tid var det Norsk brannvernforening som utarbeidet denne statistikken. I tillegg utføres det daglige søk i media hos DSB, omkomne i brann registreres og brannvesen og politi kontaktes dersom rapporter om disse brannene etter en viss tid ikke er mottatt. Norsk brannvernforening antar at nær 100 % av alle dødsbranner er fanget opp i statistikken etter 1986. Sverige Svenska Brandförsvarsföreningen utarbeider statistikk over døde i brann ut fra opplysninger i massemedia. Disse publiseres hvert år sammen med forsikringsselskapenes tall over erstatningsutbetalinger. I 1999 tok Räddningsverket initiativet til en mer nøyaktig oppfølging av dødsbranner. Det ble gjort en oppfølging og analyse av materiale fra 1988 og frem til i dag. Innsamlingen av opplysninger er basert på ulike kanaler; de kommunale räddningstjänestene, Räddningsverket, politi, Svenska Brandförsvarsföreningen, i visse tilfeller utredningspersonell i veivesenet etter trafikkulykker og i visse tilfeller gjennom samarbeid med rettsmedisinske institusjoner for opplysninger fra obduksjonsrapporter. De har klare kriterier på hva som defineres som dødsfall ved brann. Offeret skal ha omkommet som følge av brann eller eksplosjonsartet forbrenning innen en måned etter hendelsen. Ved trafikkulykker med brann skal det klart fremgå at offeret levde når brannen eller branngassene nådde kroppen. Selvmord inkluderes ikke (Räddningsverket, 2004). Vår sammenligning av dataene fra Räddningsverket og Svenska Brandförsvarsföreningen viser at det er god overensstemmelse i de senere år fra 1999-2003, bortsett fra år 2000 hvor forskjellen var 3 omkomne. I perioden 1993-1998 var det i gjennomsnitt 20 færre omkomne pr år i Svenska Brandförsvarsföreningens tallmateriale, sammenlignet med tallene fra Räddningsverket. Statistikken fra Räddningsverket (Räddningsverket, 2004) er benyttet i Figur 1 og statistikk fra Räddningsverket og Svenska Brandförsvarsföreningen (i parentes) i Figur 4. Danmark Dødsbrannstatistikken i Danmark er frem til 2002 innsamlet av Dansk Brand- og sikringsteknisk Institut (DBI) og fra 2003 av DBI i samarbeid med Beredskapsstyrelsen. Statistikken bygger på avisutklipp ved at de abonnerer på mediaomtaler, rapporter fra DBIs brannundersøkelser som utføres for politiet, samt opplysninger fra Rikshospitalet som opplyser om forbrente pasienter som dør under sykehusoppholdet.
10 Statistikken omfatter personer som omkommer under brann, samt personer som omkommer som følge av brannsår under sykehusoppholdet. DBI anser at 98-100 % av alle dødsbranner inngår i statistikken. En Ph.D. avhandling (Leth, 1998) sammenlignet DBIs statistikk med faktiske dødstall fra dødsattester i årene 1983-1991. Forskeren konkluderte med at det var god overensstemmelse med DBIs tall. DBIs statistikk dekket 95-98 % av de faktiske omkomne i brann, bortsett fra året 1983. DBIs innsamlingsmetode ble forbedret på midten av 1990-årene ved at bl.a. sykehusopplysningene om omkomne ble inkludert. Finland SPEK, som er den finske søsterorganisasjonen til Norsk brannvernforening, har utarbeidet dødsbrannstatistikken i Finland siden 1999. Før 1999 var det statens statistikksentral (Tilastokeskus) som utarbeidet statistikken. Det er noen forskjeller i disse to statistikkene. Selvmord var ikke med tidligere, men inkluderes nå. Informasjon fra media er kilden til dødsbrannstatistikken. Statistikken omfatter omkomne i brannen og de som omkommer som følge av brannskadene kort tid etter brannen. Årsaker til dødsbrannene er beskrevet fra 1999. Årsakskategoriene varierer fra år til år og tilsvarer den måten journalister har omtalt brannårsakene. Statistikk over hva som er de medisinske årsaker til dødsfallene utarbeides av statistikksentralen. Den finske dødsbrannstatistikken er ikke fullstendig. I 2003 ble det gjort en sammenligning av tall på omkomne i brann fra SPEK og statistikksentralens tall for omkomne i brann. Det viste seg at det inntreffer om lag 10-15 flere dødsfall som følge av brann pr år enn hva SPEKs statistikk viser. 5.2 Sammenligning av antall omkomne i brann Antall omkomne i brann for de fire landene er vist i Figur 1 og Figur 2. Norge har hatt en nedadgående trend i 15-årsperioden og har de siste 10 år i gjennomsnitt hatt færrest omkomne pr innbygger av de fire landene. Den finske dødsbrannstatistikken synes å være noe mer unøyaktig enn statistikkene fra de andre tre landene. Finland har gjennomsnittlig flest omkomne i brann pr innbygger selv om ikke statistikken justeres for mørketall. Finnene mener underrapporteringen i egen statistikk på 10-15 omkomne pr år, tilsvarer kvadratroten av antall omkomne. Tallene er justert med dette tillegget i høyre kolonne i Figur 2 og Figur 3 i hele analyseperioden (1989-2003). Vi har imidlertid ikke opplysninger om hvor mange år som ble undersøkt av finnene da de identifiserte underrapporteringen i sin statistikk. Med justerte tall har Finland om lag 5 flere omkomne i brann pr million innbygger enn Norge.
11 Antall omkomne i brann pr 100 000 innbygger 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 År N S D F Figur 1 Antall omkomne i brann pr 100 000 innbygger. Figur 2 Gjennomsnittlig antall omkomne i brann pr 100 000 innbygger. Periode Norge Sverige Danmark Finland Finland, justert 1989-1993 1,60 1,48 1,45 1,82 2,01 1994-1998 1,40 1,57 1,60 1,68 1,86 1999-2003 1,33 1,40 1,51 1,69 1,87 Antall omkomne i brann pr 100 000 innbygger i Norge og Finland 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 Finland Norge 0,50 0,00 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 År Norge Finland, justert 3 per. Mov. Avg. (Norge) 3 per. Mov. Avg. (Finland, justert) Figur 3 Antall omkomne i brann pr 100 000 innbygger i Norge og Finland. Tallene for Finland er justert for underrapportering. De tynne linjene viser trendlinjer (3-års rullerende snitt) for de to landene.
12 De fleste omkommer i brann i bygninger. Tallene som er presentert foran er totalt antall omkomne i brann. Den danske statistikken angir ikke omkomne i bygning, kun omkomne i bolig. De aller fleste som dør i brann omkommer i bygninger, og de fleste av disse i boliger. Om lag 89-93% av de som omkommer i brann omkommer i bygninger i alle de fire landene (jfr. Figur 4). Andelen som omkommer i boliger varierer noe mer i de ulike landene. Sverige har lavest andel, om lag 71 %, og Danmark høyest der 87 % av de som omkommer i brann inntreffer i boliger. De to ulike svenske kildene varierer også noe. Inkluderes omkomne i fritidshus blant omkomne i bolig i Sverige, økes andelen til 75,4 %. Det er uvisst om omkomne i feriehus er inkludert i den danske statistikken. Årsaken til at andel omkomne i brann i boliger er såpass mye lavere i Sverige bør undersøkes nærmere. Figur 4 Gjennomsnittlig antall omkomne i brann pr år totalt, i bygning og utenfor bygning i perioden 1999-2003. To svenske datakilder er benyttet; Räddningsverket og Svenska Brandförsvarsföreningen (i parentes). Norge Sverige Danmark Finland Antall % Antall % Antall % Antall % Omkommet i 60,0 100 125,4 (124,4) 100 (100) 81,0 100 87,8 100 brann Omkommet i 56,0 93,3 111,6 (114,4 1 ) 89,0 (92,0) ukjent 2 ukjent 80,4 3 91,6 bygninger Omkommet i 49,8 83,0 90,0 (87,8) 71,8 (70,6) 70,8 5 87,4 70,2 80,0 boliger 4 Ikke i bygning 4,0 6,7 13,8 (10) 11 (8,0) ukjent ukjent 7,8 8,4 Konklusjon - Omkomne i brann: Av de fire landene har Norge hatt færrest omkomne pr innbygger de siste 10 årene og Finland flest. Trenden har vært nedadgående i Norge i 15-årsperioden som er undersøkt. Antall omkomne i brann pr 100.000 innbygger i femårsperioden 1999-2003 er: Norge: 1,3 Sverige: 1,4 Danmark: 1,5 Finland: 1,7 (justert for underrapportering: 1,9) De fleste som omkommer i brann omkommer i bygninger, 89-93% i alle landene. Andelen som omkommer i boliger varierer noe mer i de ulike landene. Sverige har lavest andel på om lag 70 % og Danmark høyest med 87 %. Årsaken til at andel omkomne i brann i boliger er såpass mye lavere i Sverige bør undersøkes nærmere. 1 Kategorien annet i den svenske statistikken er her inkludert i omkommet i bygninger. 2 Den danske dødsbrannstatistikken er ikke oppdelt i antall omkomne i bygning. 3 Kategorien annet i den finske statistikken er her inkludert i omkommet i bygninger 4 Enebolig, rekkehus, blokk/leiligheter. 5 SINTEF NBL har ikke bragt på på det rene om omkomne i fritidshus er inkludert.
13 6 Materielle skader Hva sier statistikken? Norge har hatt størst erstatningsutbetalinger av alle de fire landene de siste 5 årene (1999-2003). Norge skiller seg ut ved at erstatningsutbetalingene har steget de siste 10 år, mens de øvrige land har ligget omtrent på samme nivå. Finland har betydelig lavere erstatningsutbetalinger enn de øvrige land. Erstatningsutbetalinger for elektrisk fenomenskade og skader som følge av lyn inngår ikke i tallmaterialet for Finland. I Norge har elektrisk fenomenskade og skader som følge av lynnedslag stått for 5-15 % av erstatningsutbetalingene de siste 5 årene. At den finske statistikken ikke inkluderer erstatninger til elektrisk fenomenskade, kan derfor ikke alene forklare de lave erstatningsutbetalingene. Norge skiller seg enda mer ut når de samme erstatningsbeløpene deles på innbyggertallet. I Norge har vi i gjennomsnitt de 5 siste årene hatt over 4 ganger så store erstatningsutbetalinger pr innbygger som i Finland. Da er erstatninger til kalde branner holdt utenfor også i Norge.
14 Brannskadeerstatninger 5000 Millioner faste 2003- norske kr 4000 3000 2000 1000 0 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 År N, inkl. lyn og elektrisk fenomenskade N, ekskl. lyn og elektrisk fenomenskade S, inkl. åskslag/överspänning og avbrudd DK, inkl. kortslutningsskader F, ekskl. elektrisk fenomenskade Brannskadeerstatning pr innbygger Faste 2003- norske kr 1000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 År Danmark Sverige Norge Finland Figur 5 Erstatningsutbetalinger til bygningsbranner og erstatningsutbetalinger pr innbygger. Erstatninger til elektrisk fenomenskade er ikke inkludert i tallene for Finland. Når det gjelder erstatninger etter boligbranner har Norge hatt en kraftig vekst i en tiårsperiode, og vi skiller oss nå sterkt ut i forhold til de andre landene når det gjelder erstatningsutbetalinger pr innbygger. Boligbranner er nærmere omtalt i kap.9.3. Erstatningsutbetalinger til andre bygninger,
15 her kalt næring, ligger i Norge på samme nivå som Sverige 6 med hensyn til erstatningsutbetalinger pr innbygger. Danmark har størst skadeutbetaling pr innbygger og Finland klart lavest. Norge kommer bedre ut enn både Sverige og Danmark ved sammenligning av erstatningsutbetaling til branner i næringsbygg i % av brutto nasjonalprodukt (%). Olje og gassutvinning er inkludert i verdiene for BNP som er benyttet i Figur 7. Dersom BNP (markedsverdien) for fastlands-norge benyttes, er % -andelen i gjennomsnitt 0,02 % høyere i Norge de siste 4 år (1999-2002). En tidligere studie (Danielsen, 1991) hvor brannskadeerstatningene i Norden i perioden 1970-1988 ble sammenlignet, forklarte den store forskjellen mellom erstatningsutbetalinger til næringsbygg i Finland og Norge med blant annet følgende forhold: Et stort omfang av useksjonerte arealer i industri og næringsliv, uten sikringstiltak eller uten andre sikringstiltak enn brannventilasjon. Langt mindre utbredelse av sprinkleranlegg, spesielt i industri- og næringslivslager og handelsvirksomhet. Stort omfang av store useksjonerte takarealer med brennbare konstruksjoner. Denne studien er nærmere omtalt i vedlegg A. Erstatningsutbetalinger til næring pr innbygger Faste 2003- norske kroner 1000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 N, næring S, næring DK, næring F, næring Figur 6 Erstatningsutbetaling til branner i næringsbygninger (dvs. bygninger som ikke boliger) pr innbygger. Erstatninger til elektrisk fenomenskade er ikke inkludert i tallene for Finland. 6 Erstatningsutbetalingene for Sverige er inklusive avbrudd. Hvordan avbrudd er beregnet er beskrevet i kap. 9.4. I erstatningsutbetalinger til boliger er ikke avbrudd inkludert for Sverige.
16 Erstatningsutbetalinger til næring i prosent av BNP 0,35 0,30 0,25 0,20 % 0,15 0,10 0,05 0,00 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 N, næring S, næring DK, næring F, næring Figur 7 Erstatningsutbetaling til branner i næringsbygninger (ikke boliger) i prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP). Erstatninger til elektrisk fenomenskade er ikke inkludert i tallene for Finland. I Norge er olje og gassutvinning inkludert i verdiene for BNP. Dersom BNP (markedsverdien) for fastlands-norge benyttes, er % - andelen i gjennomsnitt 0,02 % høyere i Norge de siste 4 år (1999-2002). Samlede erstatningsutbetalinger - dvs. til bolig og næring - i prosent av BNP (sum av Figur 7 og Figur 24) er i tabell 4 sammenlignet for perioden 1998 2000 med World Fire Statistics (World Fire Statistics, 2003) som gis ut av International Association for the Study of Insurance Economics. Det er god overensstemmelse for Norge, Sverige og Danmark, men våre tall for Finland 7 er langt høyere enn tall fra World Fire Statistics (jfr. Figur 8). Det er ikke undersøkt nærmere her hvorfor det er såpass stor forskjell i Finland mellom våre tall og World Fire Statistics. Figur 8 Sammenligning av våre tall med tall fra World Fire Statistics over samlede erstatningsutbetalinger (dvs til bolig og næring) i prosent av brutto nasjonalprodukt. Erstatningsutbetalinger i prosent av BNP Tall fra dette World Fire Statistics prosjektet Norge 0,26 0,25 Sverige 0,20 0,18 Danmark 0,20 0,18 Finland 0,15 0,08 7 I den finske statistikken er erstatningsbeløpene oppgitt i. Finland gikk over til å bruke fra og med 2001. Brutto nasjonalprodukt (BNP) er oppgitt i finske mark (FIM) til og med 1999 og i fra 2001. Frem til og med 1999 er erstatningsbeløp regnet om fra til FIM på følgende måte: -verdi for gjeldende år x kurs for for 2002 dividert med kursen for FIM gjeldende år (som for 1999 er 1,4). I statistikken har vi ikke funnet tall for BNP for Finland for årene 1993 og 2000. I beregningene er det antatt at BNP for disse årene er snittet mellom året før og året etter.
17 Konklusjon Hva sier statistikken? Norge har hatt størst brannskadeerstatninger til bygningsbranner av alle de fire landene de siste 5 årene (1999-2003) og størst brannskadeerstatning pr innbygger de siste 10 år. Finland har færrest erstatningsutbetalinger og færrest branner. I Norge har erstatningsutbetalinger pr innbygger vært 4 ganger så høye som i Finland de siste fem årene. Finlands lave tall kan ikke alene forklares med at elektrisk fenomenskade eller avbrudd ikke er inkludert i statistikken. Norge har hatt en sterk økning i erstatningsutbetalinger til brann de siste ti år. Erstatningsutbetalinger pr innbygger til andre bygninger enn boliger, her kalt næring, ligger i Norge på samme nivå som Sverige. Danmark har størst skadeutbetaling pr innbygger og Finland klart lavest. Norge kommer bedre ut enn både Sverige og Danmark ved sammenligning av erstatningsutbetaling til branner i næringsbygg i % av brutto nasjonalprodukt (%). Antall skader og erstatningsutbetalinger til boliger er omhandlet i kap. 9.3 med konklusjon i slutten av angitte kapittel. 7 Statistikkgrunnlaget 7.1 Hva faller inn i de nasjonale statistikkene? Grunnlaget for den norske statistikken over erstatningsutbetalinger, som utarbeides av Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH), er oppgaver fra skadeforsikringsselskaper og generalagenturer som er medlemmer av FNH. Branner i utlandet som er forsikret i norske selskap inngår i den norske statistikken. Det er mulig å skille ut disse. I følge FNH utgjør dette svært lite i både antall og erstatningsutbetalinger. Det finnes også noen bygninger i Norge som er forsikret i utenlandske selskap, men dette er mest industrivirksomhet. Tilsvarende synes å gjelde også for de tre andre landene. De aller fleste boliger er forsikret i Norge, Sverige og Danmark. Anslag fra informantene er at omlag 95-99 % av alle boliger er forsikret. Innbo og løsøreforsikring kan noen mangle, men % - andelen er liten. Mindre enn 10 % er anslaget for både Norge, Sverige og Danmark. Dette er sosialt betinget og gjelder de med minst verdier, tror informantene. I følge FNH er andelen boliger i Norge som ikke er forsikret og ikke kommer inn i den nasjonale statistikken neglisjerbar. I Finland mangler imidlertid en stor andel private husstander hjemforsikring. Dette viser en spørreundersøkelse i regi av det finske forsikringsforbundet (Finska försäkringsbolagens centalförbund, 2004). I 2004 hadde 75 % av husstandene hjemforsikring og 76 % i 2000. Det er et typisk byfenomen, ifølge Veli Matti Ojala i det finske forsikringsforbundet, hvor personer i kommunale leiligheter og innvandrere er overrepresentert. Det er derfor rimelig å anta at små husstander og husstander med mindre verdier er overrepresentert. I forsikringsverdi utgjør dette derfor vesentlig mindre enn 25 %, anslagsvis 10 %. Dekningsgraden, det vil si andel av bygningsmassen som er forsikret og inngår i de nasjonale statistikkene, er også stor for øvrige bygninger. Informantenes anslag på dekningsgraden er: Omlag 90 % i Norge, Danmark og Sverige.
18 I Finland antas dekningsgraden å være noe mindre, 80-85 % av all bygningsmasse antas å inngå i den nasjonale statistikken. I hvert land er det en del eiere som er selvassurandør. Dette er mest utbredt blant bygninger som ikke er boliger i Norge, Sverige og Danmark. I Finland er nesten all industri og næring forsikret, i følge Ojala, fordi dette kreves for å få lån i banker og lignende. Statlige og kommunale bygninger som skoler, kontorer og lignende kan være selvassurert og faller utenfor den nasjonale statistikken. Bygninger som ikke inngår i de nasjonale statistikkene over erstatningsutbetalinger til brann: Norge: Sverige: Danmark: Finland: Oslo kommune og statens bygninger er selvforsikret. FNH har ikke opplysninger om hvor mange bygg eller hvor store verdier dette utgjør 8. Kommune og stat er delvis selvforsikret (maksimalt 20-25% av bygningsmassen). Mindre andel på boliger (10 %). Store selskaper er selvforsikret (omlag 20 stk). Ikke på bygninger til beboelse. Om lag 25 % av husstandene har ikke hjemforsikring. Statlige og kommunale bygninger som skoler, kontorer etc er delvis selvforsikret. Av den totalebygningsmassen er det omlag 15-20 % som ikke inngår i den nasjonale statistikken. Disse prosentandelene er basert på anslag fra intervjuobjektene. 7.2 Hva rapporteres som brann i bygning? 7.2.1 Antall branner Antall branner i forsikringsstatistikken gjenspeiler stort sett antall poliser det er utbetalt erstatninger på. Dersom en brann både gjør skade på bygning og innbo og løsøre i private eneboliger, rekkehus, småhus og fritidshus rapporteres det som to brannskader i Danmark, mens i de øvrige land som én brannskade. Et unntak i Norge er de som har egen bolig og kollektiv innboforsikring (se kap. 7.3). I alle de fire landene er bygningskroppen i blokker og leiegårder dekket av én separat polise. Hver familie har imidlertid sin egen innbo og løsøreforsikring. Skader og erstatningsutbetalinger til bygningskroppen i blokker og leiegårder inngår i statistikken under næring i Norge (i FNHs Brannstatistikk), "store beboelseseiendommer" i Danmark (blokker, men kan også være rekkehus og flerfamiliehus), "fastighet" i Sverige (som også inkluderer andre bygninger som kontorer etc) og företag/samfund i Finland. Brannskader på bygningskroppen vil dermed ikke registreres som bolig i statistikken. En større andel av befolkningen i Norge bor i eneboliger enn i de øvrige land. Hvilke konsekvenser dette har på erstatningsutbetalingene er diskutert i kap. 9.3. 8 Det er mulig en kan få mer opplysninger om antall bygninger og antall m 2 som er selvforsikret av store eiendomsbesittere som for eksempel Oslo kommune og Statsbygg.
19 En forsikringspolise i kategorien næring kan omfatte mange bygninger. Store kjeder og selskaper kan ha én polise på alle sine eiendommer. Danske forsikringsselskaper kan ikke slå sammen forsikringsutbetalinger som følge av samme brann til én hendelse. I Norge og Sverige er dette mulig. FNH publiserer to statistikker som viser brannskadeerstatninger; "Brannstatistikk" og "Skadestatistikk for landbasert forsikring". Antall branner har ulik mening i disse to statistikkene. I "Brannstatistikk" gjenspeiler "antall banner" reelt antall branner det har vært utbetalt erstatning for, når erstatningen er større enn kr 200 000. Krav til sammenslåing er felles skadedato og felles skadested. Er erstatning under kr 200 000 gjenspeiler antall branner antall forsikringspoliser det er utbetalt erstatning for. De aller fleste skadene, 96 %, er under kr 200 000. I våre sammenligninger med andre land er det opplysninger fra Brannstatistikken som er benyttet. En skade i Norge kan derfor se større ut enn i de andre landene fordi flere poliser kan være slått sammen. Det er om lag 10 ganger flere forsikringsanmeldte brannskader enn brannvesenutrykninger til bygningsbranner (jfr. side 30). 7.2.2 Kalde og varme branner Kalde branner, det vil si skader som følge av lynnedslag og/eller annet elektrisk fenomen som ikke fører til løpsk ild, inngår ikke i den finske nasjonale statistikken, men i de øvrige landene. I Norge defineres dette som elektrisk fenomenskade. Lyn er en annen årsakskategori i FNHs brannstatistikk. Sistnevnte kategori er egentlig ment å dekke branner som følge av lynnedslag. I flg. Forsikringsforbundet registrerer imidlertid forsikringsselskapene også lynnedslag som medfører kortslutningsskader eller nedsoting uten løpsk ild som lynnedslag. I våre sammenligninger er derfor også lyn inkludert som kald brann. I den svenske statistikken er skader som følge av lynnedslag og overspenning slått sammen i kategorien åskslag/överspänning. I følge Svenska Brandförsvarsföreningen fører om lag 3/4 av antall skader i denne kategorien ikke til brann. Danskene kaller de kalde brannene for kortslutningsskader uten brann. Antall skader og erstatningsutbetalinger som følge av kalde branner er vist i kap. 9.2. 7.3 Type boligforsikringer 7.4 Definisjoner i Norge Definisjonene som beskrives i dette delkapitlet er hentet fra FNHs hjemmeside. Hus- og hjemforsikringer er «pakkeløsninger», slik at forsikringstakerne med en og samme forsikring kan dekke seg mot de vanligst forekommende skader. Hjemforsikring passer for dem som bor i leid leilighet eller selveierleilighet Villaforsikring passer for dem som bor i eget hus.
20 For fritidshus finnes en tilsvarende forsikringsform. Innbo Med innbo mener vi de tingene som vi har hjemme og som vi «bor med», for eksempel møbler, klær, tepper, bøker, elektriske apparater. Løsøre Løsøre er det som ellers hører til i hjemmet uten at vi direkte kan kalle det innbo, for eksempel sykkel, barnevogn, kjelke, sportsutstyr, verktøy, penger m.m. Brann En hjemforsikring dekker det økonomiske tapet ved en brann. Forsikringsspråket definerer brann som ild som er kommet løs. I prinsippet er dette ild som en uforskyldt eller uforvarende mister kontrollen over, og som derved skader ting/verdier. Naturskader og kortslutningsskader dekkes også av brannforsikringen. Utsettes disse med vilje for varme, eller er det rene sviskader, er de ikke dekket av forsikringen. Kollektive hjemforsikringer Den første kollektive hjemforsikringsavtale i Norge ble inngått mellom Landsorganisasjonen i Norge og Forsikringsselskapet Samvirke (nå Sparebank1 Forsikring) for medlemmer av LO. De enkelte fagforbund innen LO har enkeltvis avgjort om de vil være med i ordningen, og i dag er de fleste forbundene med. Det enkelte medlem får forsikringen automatisk med sitt fagforeningsmedlemskap, og premien er inkludert i kontingenten. Ordningen har stort sett de samme vilkår som tilsvarende hjemforsikringer på individuell basis. Det spesielle og fordelaktige ved denne forsikringen er at den ikke har noen fast forsikringssum. Ved en eventuell skade får sikrede erstatning for de verdier en hadde. Den virker på den måten som en fullverdiforsikring som vi kjenner fra forsikring på bygninger, idet en ikke risikerer å være underforsikret. Premien er lik for alle. Senere har forbundene i Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund inngått liknende avtaler med flere av de øvrige forsikringsselskapene. Deres forsikringsordninger har stort sett de samme vilkår. Dessuten har medlemmer av de forskjellige forbund som har sluttet seg til avtalen full reservasjonsrett. Andre enkeltorganisasjoner har også avtaler om kollektiv hjemforsikring. I noen av disse forsikringene er ikke forsikringsdekningen ubegrenset, men det er satt et tak på f.eks. 1,5 millioner i forsikringssum. Villaforsikring Denne forsikringen er tilpasset behovet til dem som bor i eget hus. Forsikringen dekker skader både på innbo og løsøre og på selve bygningene med hageanlegg m.m. Innbo og løsøre dekkes på samme vilkår som under en hjemforsikring. Ansvars- og rettshjelpforsikring er også med. I tillegg svarer også selskapet for skade på selve bygningen og - innen visse beløpsgrenser - på hageanlegg, gjerder og svømmebasseng. Også her dekkes brann-, vannlednings-, innbrudds- og naturskader. Forsikringssum