Forsidefoto: Eivind Senneset < SEKSJON HELSE OG SOSIAL Nr. 6/7-2010 < For medlemmer i Fagforbundet Vel blåst Side 14-19
Helse og sosial Innhold 30 På vei til NM Rundt om i hele landet har det blitt arrangert fylkesmesterskap i helsearbeiderfaget. I Stavanger kjempet ni lag om å få komme til NM på Lillehammer i oktober. 32 Blir enige om løsninger Økt trivsel, halvert sykefravær og fornøyde brukere er resultatet av at de ansatte i hjemmetjenesten i Ål kommune startet prosjektet «Tettere på». 36 8 TEMA: Biologisk mangfold 14 Streikeviljen ga resultater 20 PORTRETTET: Bestefar blues 27 42 HELSE OG SOSIAL 44 FOTOREPORTASJEN: Møte med Jølster 50 Fotballrulett 53 Dramatisk i demokratiets vugge FASTE SPALTER 4 Nytt 7 Jans hjørne 24 Bare spør 27 Aktuelt 40 FOKUS: Ingenting kommer av seg sjøl 42 Seksjonslederen 56 GJESTESKRIBENT: Ingeborg Gjærum 58 Debatt 60 Oss 62 Kryssord 63 Petit og Quiz 66 JOBBLIV: Liv i flammer 8 20 Blå toner rødt innhold Kåre Virud spilte blues før mange visste hva det var, og sang på norsk da alt skulle være på engelsk. Tekstene er om samfunnet sett nedenfra. Foto: Per Flakstad Foto: Erik M. Sundt Foto: Torill Funderud Grå gullstruper Sanggleden kjenner ingen aldersgrense. Mellom 30 og 40 deltakere møtes ukentlig til korøvelse på Skedsmotun bo- og behandlingssenter. Koret har en profesjonell dirigent, en kulturansvarlig ved pianoet og sangbøker med slite - sterke sanger og melodier. Lønnsom forebygging Folkehelsearbeidere er en forholdsvis ny yrkesgruppe, men med få muligheter til å få jobb i det offentlige. Selv mener de at deres kunnskap kan spare det offentlige for store summer. 22 38 ISSN 0809-9251 Truet mangfold Kommunenes arealbruk truer artsmangfoldet. Nesten 2000 norske arter er i fare, men det fins lyspunkter. I Ski har salamanderne vunnet over utbyggerne. Andre steder kjemper fjellrev, klippeblåvinge og elvemuslinger for livet. Foto: Sidsel Hjelme Streikeviljen 14 ga resultater Medlemmenes fantastiske streikeinnsats har gjort at vi innfridde kravetet om et sentralt likelønnsløft og et generelt tillegg på minst 7100 kroner, sier forbundsleder Jan Davidsen. 2 < Fagbladet 6-7/2010
Et godt stykke på vei I skrivende stund er streiken i kommunesektoren nettopp avblåst. Protokollen er undertegnet, og sannsynligheten for at medlemmene gir sin tilslutning gjennom uravstemningen, er stor. I utgangspunktet virket avstanden mellom arbeidstaker- og arbeidsgiversida «Denne streiken var på sin plass. Og tydeligvis helt nødvendig for å komme fram til en akseptabel løsning.» uoverkommelig. Tilbudet fra KS om en milliard til lokale forhandlinger som motparten ikke hadde bedt om ble dårlig mottatt, og KS leder messet i flere dager om utakknemlige arbeidstakere som ikke ville ta imot en milliard i likestillingens navn. Den var det ingen som gikk på, selv ikke langt ute på landet, og kampviljen hos Fagforbundets medlemmer holdt gjennom lange dager og netter. Selv om noen av de streikende ble skjelt ut av frustrerte småbarnsforeldre, var det overveiende støtte å få i befolkningen. Denne streiken var på sin plass. Og tydeligvis helt nødvendig for å komme fram til en akseptabel løsning. Den siste dagen i mai ble streikeoverskriftene i mediene avløst av nyhetene om Israels bording av båtene som var på vei til Gaza, om drepte og skadde mennesker. Den israelske ambassadøren til Norge forsvarte angrepet, og israelske myndigheter viste få tegn til beklagelse over det som skjedde. Her hjemme ga noen uttrykk for at streiken i Norge dreide seg om småtterier i forhold til det palestinerne har å slite med. Det er selvfølgelig sant. Men likevel er det to sider av samme sak. Stikkordet er rettferdighet. Norske arbeidstakere har fremdeles et stykke å gå på likelønnsveien og før de dårligst betalte gruppene får den lønna de fortjener. Men noen mil er tilbakelagt denne våren. Håpet er at det samme er tilfelle i Gaza. Når båtene fortsetter å komme og verdens ledere må reagere, kan det presse Israel til å løsne maktgrepet. Kanskje kan også palestinsk fagbevegelse om noen år konsentrere seg om sin hovedoppgave å ivareta medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING fane2@fagforbundet.no Tegning: Vidar Eriksen Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40 KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2009: 313.623 Fagbladet 6-7/2010 < 3
Siden sist Oslo godtok sentral likelønnspott I Oslo kommune er det enighet om et forslag til tariffavtale med en klar likelønnsprofil. Mens resten av Kommune-Norge gikk ut i streik, satt Oslo fortsatt i forhandlinger, fredag 28. mai. Etter 36 timer på overtid kom partene fram til et resultat som Fagforbundet Oslo er godt fornøyd med. 21. juni skal resultatet av uravstemningen overleveres til riksmekleren. I motsetning til KS, skjønte Oslo nødvendigheten av sentrale justeringer for å løfte kvinnelønna. Oslo kommune har opptrådt politisk klokt og som en ryddig arbeidsgiver, uttalte leder av Fagforbundet Oslo, Mari Sanden. For første gang på mange år kan vi nesten skryte av kommunen, repliserte nestleder i Fagforbundet Oslo, Roger Dehlin. Det ble satt av en sentral like - lønnspott på 61,7 millioner kroner i Oslo. Videre er det satt av en pott på 197 millioner kroner til lokale forhandlinger i høst. Alle tillegg er gitt på tabell, og gjelder fra 1. mai. De laveste lønnstrinnene får minimum 6000 kroner. De høyeste lønnstrinnene, fra lønnstrinn 54 og oppover, blir det gitt maksimum 1,8 prosent, som vil gi opptil 14.300 kroner. Flere forbedringer Skift og turnus blir sidestilt innen nyttår. Rett til hel stilling Tariffestet rett til permisjon for lesbiske og homofile foreldre. Seniorpolitikken er styrket. Lørdags- og søndagstillegget RESULTAT: Vi er godt fornøyd med oppgjøret i Oslo kommune, sier leder av Fagforbundet Oslo, Mari Sanden. heves fra 35 kr til 50 kr timen. Kompensasjon for delt dagsverk øker fra 60 kr til 110 kroner dagen. Kveldstillegget for de som ikke går i en tjenesteplan øker fra 25 kr til 30 kr timen. Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: Monica Schanche KS refses av sine egne Kommunenes arbeidsgiver- og interesseorganisa sjon KS får stryk av egne lokal politikere for håndteringen av årets lønnsoppgjør. Det kommer fram i en meningsmåling som bladet Kommunal Rapport har gjort i forbindelse med streiken blant de kommuneansatte. Over halvparten, 55 prosent, mener KS burde strukket seg lenger i meklingen for å unngå streik. Over halvparten, 54 prosent, mener også det var galt av KS å kreve at store deler av likelønnsmidlene skulle fordeles gjennom lokale for - handlinger. Det er spesielt lokalpolitikere i Arbeiderpartietp og SV som er kritiske. PF Takk for innsatsen Tusen takk til alle som har streiket. Tusen takk til alle som hjalp til rundt de streikende. Tusen takk til alle som har støttet oss i streiken. Takket være dere ble streiken utrolig godt gjennom ført og viste styrken og samholdet i organisasjonen. I to måneder har vi forhandlet, meklet og streiket. Streiken varte i tretten dager, og på det meste var det over tjuefem tusen medlemmer i streik. Medlemmer, tillitsvalgte og admini - strativt ansatte har stått på for å gjennomføre en vellykket streik. Jeg er overbevist om at uten streiken, hadde vi aldri oppnådd målet om sentrale likelønnsløft og en akseptabel økning av minstelønnssatsene. På grunn av streiken klarte vi å tredoble det generelle tillegget og redusere den lokale potten. Vi har fått en kompe - tansepott som skal gi uttelling for videreutdanning og realkompetanse. Pengene er en del av det sentrale oppgjøret, men skal forhandles lokalt. Noe av det første vi må ta fatt på, er å planlegge gjennomføringen av de lokale forhandlingene. I løpet av våren har vi hatt mange forhandlinger. Jeg skal være forsiktig Vi hadde aldri oppnådd målet om sentrale likelønnsløft og en akseptabel økning av minstelønnssatsene uten å streike. med å framheve noen spesielt, men vi kommer ikke utenom frisørene. Frisørene er en kvinnedominert yrkesgruppe i en bransje som er tøff, lavlønt og med lav organisasjonsgrad. Mange av disse arbeidsgiverne har ikke et moderne syn på ansattes lønnsog arbeidsvilkår. Så her har vi også en jobb å gjøre. Resultatet vi fikk, er et formidabelt minstelønnsløft og kanskje et historisk gjennombrudd for frisørenes rettigheter. Vi skal være stolte over måten tariff - oppgjørene har vært gjennomført på og over resultatene. Når jeg likevel ikke er helt fornøyd, skyldes det først og fremst at vi burde fått større forståelse for de spesielle utfordring ene kommunesektoren har. Vi krevde lik behandling, men måtte streike for å få det samme som andre. En slik situasjon kommer vi ikke til å akseptere i framtida. Nå skal vi glede oss over et godt resultat og over en organisasjon som dro lasset sammen og viste omtanke, solidaritet og samhold. God sommer! Jan Davidsen, forbundsleder 4 < Fagbladet 6-7/2010
Sykehusoppgjøret i mål Med den trange økonomiske rammen som alle årets oppgjør har hatt, må vi si oss brukbart fornøyd med et generelt tillegg på 11.000 kroner til alle, sier forhandlingsleder for forbundene i LO, Geir Mosti, til Fagbladet. Enigheten mellom forbundene i LO og Spekter Helse innebærer et generelt tillegg på 11.000 kroner i året. Ansatte med høyskole pluss en spesialutdanning får et tillegg på 14.000 kroner, mens de som leder ansatte med høyskole eller mer, får et tillegg på 16.000 kroner. Ny topplønn Alle tillegg gis fra 1. oktober i år. Ansiennitetsstigen for stillinger uten særskilt krav til utdanning er fortsatt på 20 år før en når topplønn på 311.000 kroner. Topplønn for fagarbeidere blir etter ti år 330.000 kroner, for høy skolegrupper 367.000 og for ledere 401.000 etter de nye satsene. Brukbart fornøyd I tillegg til økonomien, har vi også fått til mye prinsipielt viktig, blant annet når det gjelder deltid, kompetanse og lønn til tillits - valgte. Samling for inkludering Fagforbundet inviterer tillits - valgte og medlemmer med minoritetsbakgrunn til samling på Sørmarka 25. og 26. august. Hensikten med seminaret er å etablere en referansegruppe som kan bidra med innspill om ENIGE: Forbundene i LO og Spekter Helse kom til enighet om årets oppgjør rett etter at kommuneoppgjøret var i havn. Fra v.: Fagforbundets rådgivere Helge Sørli og Steinar Nodland, LOs forhandlingsleder Geir Mosti og rådgiver i Fagforbundet Arvid Tønnesen. Vi er også enige om å sette ned arbeidsgrupper som skal utrede viktige prinsipper som blant annet vakt på vaktsom, og hvilke lønnstillegg som skal flyte på toppen av minstelønnssatsene, fortsetter han. Skal drøfte deltid For dem som arbeider tredelte skift med vakter hver tredje helg, innebærer resultatet at arbeids tida reduseres til gjennomsnittlig 33,6 timer i uka. De tillitsvalgte ved helsefore - takene skal nå også tas med i drøftinger når det gjelder bruk av deltidsstillinger. I protokollen heter det følgende: «De lokale parter skal drøfte og utarbeide retningslinjer for bruk av deltids - stillinger.» hvordan vi kan jobbe målrettet med integrering og inkludering, sier Eddie Whyte, landstyremed - lem og nestleder i Fagforbundet Vestfold. Vi tror vi har få tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn. Derfor er seminaret også åpent for medlemmer med innvandrer - bakgrunn. Det er viktig at vi samler folk som ønsker å bidra. Kompetanse Oppgjøret innebærer at det ikke skal gjennomføres lokale forhand - linger ved sykehusene i 2010, men partene er enige om at det kan gjennomføres slike forhandlinger i forbindelse med mellomoppgjøret neste år. De lokale forhandlingene har føringer om at det skal legges vekt på endringer som er knyttet til foretakenes kompetansekart - legg ing, og det skal legges spesiell vekt på videreutdanning for fag - arbeidere med tre års utdanning fra videregående skole og for autori sert helsepersonell. Forhand - lingene skal også brukes til å rette opp skjevheter som skyldes for skjells behandling på grunn av kjønn. Tekst: PER FLAKSTAD Vi ønsker å fokusere på hvordan vi skal få flere medlemmer og tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn, og da er det naturlig å samle dem som vet hvor skoen trykker, sier Whyte. Vil du vite mer, ta kontakt med Sylvi Nergård (tlf. 23 06 45 44) eller Eddie Whyte (tlf.33 3795 70). KK Foto: Monica Schanche Vant kampen mot å bli solgt til private To barnehager i Grimstad forblir kommunale selv om det borgerlige flertallet ønsket å selge seg ut. De ansatte følte seg dolket i ryggen av politikerne i Grimstad. Etter at de i flere år har spart store driftsutgifter ved Storgaten og Grimstad barnehager, ville likevel flertallskoalisjonen, med støtte fra Frp selge dem ut. Men de ansatte og tillitsvalgte samlet støtte fra nesten alle partier, og barnehagene blir kommunale etter at kommunestyret avgjorde saken i slutten av mai. Jeg er jublende glad, sier Polly Elvin til Fagbladet. Hun har selv jobbet i Storgaten barnehage, men er nå frikjøpt som tillitsvalgt for Fagforbundet. Allerede i 2006 begynte de ansatte i de kommunale barne - hagene å arbeide bevisst med innsparingstiltak som også ble godt dokumentert. Men det var ikke nok for de borgerlige politikerne. I fjor ønsket de å kvitte seg med de to små barnehagene, og da plan- og økonomiutvalget hadde møte i mai, var ulike alternativer listet opp, blant annet å selge til de ansatte og salg til et privat firma. Vi har hatt Fagforbundet sentralt og Kompetansesenteret med på laget og jobbet iherdig. Da saken var oppe i kommune - styret, hadde vi klart å snu fire Venstre-representanter og en Høyre-representant, i tillegg til at Senterpartiet og KrF stemte med venstresida. Dermed var kom - munal drift reddet, forteller Polly Elvin. Tekst: PER FLAKSTAD Fagbladet 6-7/2010 < 5
Siden sist Israelsk angrep må få konsekvenser Israel er en krigsnasjon som ikke forholder seg til internasjonale spilleregler. Angrepet på nødhjelpskonvoien på vei mot Gaza må få internasjonale konsekvenser, sier Fagforbundets AU-medlem Stein Guldbrandsen. Fagforbundet har gitt økonomisk støtte til arbeidet med nødhjelps - konvoien. Stein Guldbrandsen skulle ha vært om bord på et av skipene, men ble forhindret på grunn av tariffarbeid. Foto: Scanpix Økonomisk boikott Ni mennesker ble drept og 30 hardt skadet, og Guldbrandsen er opprørt over handlemåten til israelske myndigheter. Han mener det er på tide å blåse nytt liv i diskusjonen om en internasjonal økonomisk boikott av Israel, og at Norge må vurdere å hjemkalle sin ambassadør i landet i protest mot det som nå skjer. Han gjentar også vedtaket i Fagforbundets landsstyre om å trekke ut alle oljefondets investeringer i israelske selskaper. Nå er det virkelig på tide å ANGREP: Ni mennesker ble drept da israelske soldater angrep en nød hjelps konvoi på vei til Gaza 31. mai. legge nytt press på norske myndigheter for å gjennomføre dette. Norge er leder av giverlands - gruppen for gjenoppbyggingen av Gaza, og bør være toneangivende i kritikken av dette angrepet, sier Guldbrandsen. Må åpne grensen Stein Guldbrandsen mener nødhjelpskonvoien er en viktig del av strategien om å få åpnet kanalene inn til Gaza både for å få mat, medisiner og annen nødhjelp inn, og for å få informasjon om situa - sjonen ut til det internasjonale samfunnet. Skal vi få til gjenoppbygging og noen som helst slags utvikling mot en fredelig løsning i dette området, så er vi helt avhengig av å åpne grensene inn til Gaza slik at det ikke bare er en okkupasjons - makt som sitter på kontrollen av varer og tjenester og på all informasjon. Derfor er denne konvoien viktig, og det israelske myndig - heter har gjort, er forferdelig. Nå må det internasjonale sam - funnet reagere, mener Stein Guldbrandsen. Tekst: PER FLAKSTAD LO-krangel om bybanen Fagforbundets medlemmer blant de nyansatte ved bybanen i Bergen raser over at forbundet deres ikke får forhandle fram lønns- og arbeidsvilkår. Fjord1 Partner ønsker at de 24 baneførerne skal ansattes på vilkår etter bussbransjeavtalen. Det er LO enig i og har gitt Transportarbeiderforbundet oppdraget å forhandle lønns- og arbeidsvilkår. Men Transportarbeiderforbundet har ikke medlemmer blant de ansatte. Av de 24 ansatte, er 23 medlemmer i Bergen Sporveisfunksjonærers Forening, som er en lokalforening i Fagforbundet. Leder Bjørn Furnes ønsker å forholde seg til avtalene som trikke førerne i Oslo har. De har en startlønn på 328.000, mens bussbransjeavtalen starter 20.000 kroner lavere. Skifttillegget er på 40 prosent, mot bussbransjeavtalens 20. Ifølge rådgiver Bernt Vederhus ved Fagforbundets kompetansesenter i Hordaland har trikke - førerne arbeidstidsbestemmelser som ivaretar sikkerheten mye bedre enn bussbransjeavtalen. Vi er rett og slett forbannet på LO som har bestemt dette, sier Vederhus og Furnes til Bergens - avisen. PF Høstens politiske høydepunkt Velferdskonferansen 2010 arrangeres 13. 14. september i Oslo, med hovedtema «Vår velferds - politikk». Gjennom tolv seminarer og to plenumssamlinger tar konfe - ransen opp temaer som finans - krisa, offentlig styring, brutali - sering av arbeidslivet, New Public Management, sykehusorgani - sering, fattigdom i overflodssamfunnet, klimakamp, og hva som kan gjøres for å ta de offentlige tjenestene tilbake. KK 6 < Fagbladet 6-7/2010
Pensjonsforslag blir ikke vedtatt Regjeringens omstridte forslag til samordning av offentlige og private pensjoner kommer ikke til å bli vedtatt av Stortinget. Det fastslo saksordfører for saken, Steinar Gullvåg (Ap), til stor jubel fra demonstrerende fagforeningsfolk utenfor Stortinget 3. juni. Rett før påske la regjeringen Trygderetten har igjen avslått å gi yrkesskadeerstatning til en tannlegeassistent som i årevis ble utsatt for giftig kvikksølvdamp. Trygderetten konkluderer med at det ikke kan utelukkes at påvirkningen av giftig kvikksølv kan ha påført kvinnen plager, men at det ikke er tilstrekkelig til å få utbetalt erstatning etter loven. Det er en skuffende begrunnelse. Dessuten svært beklagelig at Trygderetten ikke legger mer vekt på norsk og utenlandsk forskning, påpeker Fagforbundets advokat Anne-Gry Rønning-Aaby. Fagforbundet har over 100 saker som er til behandling i ulike nivåer i Nav og i Trygderetten. Vi følger opp sakene videre, og vurderer å innhente ytterligere medisinsk dokumentasjon. På tross av at utenlandsk og norsk forskning bekrefter at tannlegeassistenters kroniske plager er forenlige med senskader etter kvikksølvforgiftning, er de ikke godkjent som yrkesskade. Amalgamsaken kalles også for kvinnenes løsemiddelsak. På 1980- tallet ble det påvist at mange menn som var utsatt for løsemidler, fikk alvorlige senskader. Etter en lang kamp ble disse godkjent som yrkesskader. Tekst: TITTI BRUN Avslag på kvikksølvsak fram sitt forslag til hvordan det nye, livsvarige påslaget for avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor skal samordnes med opptjente rettigheter i Statens Pensjonskasse eller KLP. Flere beregninger konkluderer med at arbeidstakere som har jobbet både i privat og offentlig sektor kunne tape opp til 50.000 kroner dersom forslaget ble vedtatt. Mange fagforbund, blant annet Fagforbundet, hadde mobilisert til demonstrasjon utenfor Stortinget for å protestere mot forslaget. Demonstrantene fikk høre akkurat det de drømte om av saksordføreren. Tekst: LO-AKTUELT Omsorgspolitikk for morgendagens eldre I løpet av de neste 30 årene vil antallet eldre over 80 år bli fordoblet. Stiftelsen Norsk Form har i samarbeid med tverretatlig nettverk fra 13 kommuner utarbeidet sju råd som kan være nyttige for kommunenes arbeid innenfor eldresektoren. Det vil bli en stor utfordring for norske kommuner å skape et bedre tilbud. Men det er ikke umulig. Flere kommuner har allerede funnet gode løsninger som også er mer ressurseffektive. De har erfart at sambruk eller naboskap mellom omsorgssenter og skole, barnehage eller kultursenter fører til større trivsel både blant beboere og ansatte. De sju rådene er: Tenk samarbeid på tvers av sektorer, velg sentral beliggenhet, la omsorgssenteret bli et lokalt møtested, planlegg for alle på samme sted, skap omgivelser som stimulerer til aktive eldre, skap trivsel og arbeidsglede blant de ansatte, og bruk ny teknologi. Les mer: www.norskform.no/ eldrebolgen KK Illustrasjonsfoto: Even Tømte VANUNU I FENGSEL Mordechai Vanunu, som satt 18 år i fengsel for å ha lekket israelske atomhemmeligheter, soner nå en ny dom på tre måneders fengsel. FRYKTER BRANN MEST To av tre huseiere er mer bekymret for brann enn for innbrudd, vannskade og skade dyr, viser en ny undersøkelse. I løpet av ett år går rundt 70 tapt som følge av brann. KUTT STATLIGE TILSYN Er egenkontrollen i kommunene god nok, kan statlig tilsyn kuttes, mener statssekretær Dag-Henrik Sandbakken (Sp). Han mener egenkontroll er å foretrekke framfor statlige tilsyn. FEIL OM FRP Fagbladet skrev i siste nummer at Fremskrittspartiet har fore - slått å begrense barne trygd til maksimalt to barn og at partiet ønsker å redusere syke - lønnsordningen og innføre en ubetalt karensdag. Dette er ikke riktig. Begrens ningene lå i et forslag til landsmøtet som ikke ble vedtatt. IA-AVTALE NESTE ÅR Den nye avtalen om inklu - derende arbeidsliv, IA-avtalen, skulle ha trådt i kraft ved årsskiftet, men den reelle og fulle implementeringen kommer først til å skje om et år. MENN FORTJENER MER En av tre mannlige ledere mener de fortjener mer lønn enn kvinner fordi de mener menn jobber mer, ifølge en undersøkelse gjort for et rekrutteringsselskap. Fagbladet 6-7/2010 < 7
Tema: Biologisk mangfold Sala 8 < Fagbladet 6-7/2010
Bosajo (13) og Tigist (11) kan fortsatt oppleve nyklekkede salamandere hjemme på Langhus. Men mange steder er kampen for de utrydningstruede artene tapt. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ERIK M. SUNDT manderjakten Bensekulpen er en unnselig pytt i det lille skogholtet mellom jernbanelinja og den trafikkerte Vevelstadveien i retning Ski i Akershus. Daglig suser tusenvis av mennesker forbi her, de ser kanskje vannet blinke mellom løvtrærne, men de fleste aner ikke at det her svømmer amfibier som ekspertene mener kan være totalutryddet om 100 år. Både små- og storsalamander står på den norske rødlista over truede arter. Men foreløpig er salamanderne i Bensekulpen trygge, til tross for at dammen ligger i et av de mest pressede områdene i hovedstadsregionen der både bolig- og næringsutbyggere kjemper om arealene. - Her blir det forhåpentligvis aldri bygget, fastslår Anita Myrmæl, miljøvernrådgiver i Ski kommune. Hus eller sommerfugler - Arealbruken er den største trussel mot biomangfoldet i Norge i dag, fastslår Rune Anderaa, daglig leder i Sabima (Samarbeids rådet for biologisk mangfold). Og dette er i hovedsak kommunenes ansvar, påpeker han: - Det er kommunene som gjennom sine reguleringsplaner styrer arealbruken, men < Fagbladet 6-7/2010 < 9
Arter i Norge I Norge er det registrert ca. 40.000 plante- og dyrearter, men det fins mange flere. Anslaget er at Norge har omkring 60.000 ulike arter. Rødlista Rødlista er en oversikt over norske plante- og dyrearter som på en eller annen måte er truet av utryddelse, er utsatt for betydelig reduksjon eller er naturlig sjeldne. Norges nyeste rødliste er fra 2006 og kommer i ny og oppdatert versjon i løpet av året. Den norske rødlista inneholder 3886 arter, 1988 av disse er utrydningstruet. Svartelista Noen arter er spredt til områder der de ikke hører naturlig hjemme. Noen av dem er en trussel mot det biologiske mangfoldet. Norsk svarteliste fra 2007 er den første offisielle oversikten over fremmede arter som er påvist i Norge. 93 av artene på svartelista har høy risiko for å kunne skade det biologiske mangfoldet. Dette er noen av artene på svartelista: kjempebjørnekjeks, kongekrabbe, kanadagås. Rødlista og svartelista finner du på www.artsdatabanken.no. Her finner du også informasjon om hvordan du kan rapportere artsobservasjoner. Hvor finner du dem? Skog: Nesten halvparten av artene på rødlista (1827 arter) finnes i skogen. Over halvparten av disse er sopp og biller. Jordbruk: I jordbrukslandskapet er det 1330 arter på rødlista. En stor del av disse er biller og sommerfugler. Rundt 700 rødlistearter er fordelt på naturtypene fjell, våtmark, ferskvann, kyst og hav. GRØNT REGNSKAP: Bosajo Berger-Eid (13) og søsteren Tigist (11) lytter intenst når miljøvernrådgiver Anita Myrmæl forteller om kampen for salamanderne i Ski kommune. ofte lar de utbyggingsinteresser gå foran verneinteressene, sier Anderaa. Slik for eksempel Halden kommune var i ferd med å gjøre da de for tre år siden ville bygge hus og hytter der den sterkt truede klippeblåvingen hadde tilhold. I så fall ville klippeblåvingen miste et av sine to levesteder i hele landet. Dinosaurenes tid Heldigvis kan klippeblåvingen fortsatt flagre i Halden, takket være Miljøvern - departementet som stoppet utbyggingen. Men i fjor kom klippeblåvingen igjen i faresonen. Denne gangen var det i Tvedestrand kommunen gikk inn for utbygging i et område der den ekstremt sjeldne sommerfuglen var registrert. Også her gikk departementet inn og stoppet planene i påvente av en grundigere kartlegging av området. Eksemplene er mange, sier Anderaa og forteller at talspersoner for artsvern mange steder blir latterliggjort når de har tatt til motmæle mot utbyggingskåte lokalpolitikere. Men bildet er ikke helsvart, understreker Rune Anderaa. Variasjonen mellom kommunene er stor, og enkelte steder tar de absolutt artsmangfoldet på alvor. Som i Ski, for eksempel. Sabima-sjefen mener kommunen jobber godt og systematisk, og har vist at de i flere tilfeller har latt verneinteressene komme først. Likevel er situasjonen alvorlig, mener han: - Artene utryddes nå i et tempo som kan sammenliknes med da dinosaurene forsvant og det har vi ikke tatt innover oss. A-klasse Ved Bensekulpen speider Tigist og Bosajo forgjeves utover vannet. Ingen salamandere er i sikte. Men det er garantert ikke utryddet akkurat her, fastslår Anita Myrmæl. 10 < Fagbladet 6-7/2010
Naturmangfoldåret Plante- og dyrearter har dødd ut til alle tider, men nå skjer tapet av naturmangfold i et stadig høyere tempo. Den nye FN-rapporten Global Diversity Outlook fastslår at ikke bare enkeltarter er truet, men at hele økosoystemer står i fare for å kollapse. Bare i Norge står nesten 4000 arter i fare for å dø ut. 2010 er erklært som FNs naturmangfoldår. I Norge er det Miljøverndepartementet som har hovedansvar for Naturmangfoldåret. På www.naturmangfoldaret.no finner du ut fyll ende informasjon, link til aktiviteter og en egen blogg. - Det kan være vanskelig å få øye på salamanderne så tidlig på året som dette. - Men når det blir litt varmere i vannet, kan du se dem lett når de svømmer under vannflaten. Salamanderne har vist seg å trives godt i Ski. Så langt er det registrert 71 forekomster av småsalamander og 20 med storsalamander i kommunen. Og salamanderrikdommen har konsekvenser. Da et annet område i Ski, Berghagen, nylig ble vedtatt solgt til næringsformål, ble en salamanderdam «skåret» ut av tomten og bevart som kommunal eiendom som skal være tilgjengelig for allmennheten. Noen av salamanderdammene, som Bensekulpen, er klassifisert som A-område, et naturområde som har nasjonal interesse fordi det er registrert både stor og liten salamander der, og også ellers et rikt og variert plante- og dyreliv. Grønt regnskap - Det er ekstremt viktig med langsiktighet i arbeidet med biomangfold. Svært mange Samarbeid med Naturvernforbundet Fagforbundet inngikk tidligere i år en samarbeidsavtale med Norges Naturvernforbund. Naturvernforbundet tilfører oss kunnskap. Vi ser ikke for oss at den materielle veksten bare kan fortsette og fortsette. Vi må utvikle oss på andre måter. Vi ønsker en rettferdig fordeling, og vi ønsker å stagge markedskrefter som spiser seg inn på stadig flere områder, sa forbundsleder Jan Davidsen ved signering av avtalen. dyre- og plantearter har forsvunnet fordi man rett og slett ikke har visst om dem, sier Sabima-leder Anderaa. Derfor inngår også salamanderne i Ski i en større sammenheng. Hvert år siden 2001 har kommunen lagt fram et «Grønt regnskap» som viser status og utvikling for alt miljøarbeid i kommunen. Og å verne arten alene er ikke nok. Også økosystemet arten lever i, må være intakt for at arten skal være levedyktig. Det betyr at det ikke bare er salamanderdammen som må vernes, men også kant - sonen med løv, lyng og busker. Slik kan salamanderen finne seg trygge dvaleplasser når vinteren nærmer seg. Politisk vilje I prinsippet har Ski kommune mye å ta av med 115 kvadratkilometer skog og utmark. Men ikke én kvadratmeter blir utbygget uten at innvirkningen på miljøet er vurdert. Det betyr imidlertid ikke at naturen alltid vinner. < Fagbladet 6-7/2010 < 11
En naturlov I 2009 fikk Norge en ny naturmangfoldlov. Loven gir regler om bærekraftig bruk og vern av naturen. Regjeringen sier i Soria Moria II-erklæringen at de skal: «Bruke naturmangfoldloven aktivt for å redusere antall truede arter på gjeldende rødliste og sikre at de mest truede naturtyper får status som utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven.» Direktoratet for naturforvaltning har laget et forslag om arter som skal få økt beskyttelse. Forslaget er på høring med frist 23. juni 2010. Forslag til prioriterte arter: Fjellrev Rød skogfrue Elvemusling Storsalamander Elvesandjeger Sinoberbille Dverggås Eremitt HVERDAGSNATUR: Å ta vare på mangfoldet betyr at vi også må verne om hverdagsnaturen. Som hvitveisfloret i Tigist og Bosajos nærmiljø på Langhus. I midten kommunens miljøvernrådgiver Anita Myrmæl. Honningblom Klippeblåvinge Akkurat nå står striden om et industriområde på Taraldrud. Her er den rødlistede vepsevåken observert, men noen reir er ikke registrert i området, og dermed er det ingen garanti for vern. I skrivende stund ligger saken i Miljøverndepartementet som er ansvarlig fordi Taraldrud ligger innenfor markagrensen, og dermed har spesiell beskyttelse. Og i «skogen bak huset» til Tigist og Bosajo er det også byggeplaner. Tross mange protester er det såkalte Q4-området nå solgt, og barna må finne seg en annen tumleplass i årene framover. Men det er ikke bare pengene som styrer, understreker kommunens miljøvokter: - Jeg opplever at det er politisk vilje i kommunen til å ta hensyn til biomangfoldet 12 < Fagbladet 6-7/2010 og ikke bare pengene når arealer skal disponeres. - Og så langt har det vært bra for salamanderne! Les Grønt regnskap her: www.ski.kommune.no/ Om_Ski/Miljo-natur-og-friluftsliv/ Gront-regnskap1/ På www.fagbladet.no markerer vi Naturmangfoldåret med å publisere medlemmenes egne bilder. Har du truede, sjeldne eller særdeles vakre arter eller naturområder i ditt nærmiljø? Send bildet til desken@fagforbundet.no med opplysninger om hvor og når bildet er tatt. De tre beste bildene blir belønnet med ryggsekk fra Fagforbundet. Send dine egne bilder Svarthalespove Dragehode
Bedre forsikringer for deg som er LO-medlem Campingvognforsikring Motorsykkelforsikring Båtforsikring Med 860 000 medlemmer i ryggen har LO forhandlet frem tre nye forsikringer med spesielt gode betingelser NYHET Bytt til en bedre forsikring her: Ring 815 32 600, send sms LOF til 26250 eller se: lofavor.no LOfavør-forsikringene leveres av SpareBank 1 Skadeforsikring AS
Tillitsvalgte om streiken og resultatet ET STYKKE PÅ VEI Signe Rasmussen, Bodø: I forhandlinger må man jo gi og ta. Resultatet høres ikke så verst ut, og er et godt stykke på vei i forhold til kravene. Medlemmene i Bodø er glad streiken er over, men var villige til å fortsette. VANT FANESAK Jan Erik Lillesolberg, Gjøvik: Det er viktig at vi har fått føringer på fordelingen av den lokale potten, og at den er redusert. Dette er likelønnstiltak og vår fanesak. Vi har opp - levd mye støtte og bare positive tilbakemeldinger fra folk. Streikeviljen ga resultater De streikende har lagt grunnlaget for resultatene vi har fått, sa forbundsleder Jan Davidsen etter å ha signert protokollen i årets kommuneoppgjør. Tekst: SIDSEL HJELME Tretten dagers streik måtte til før partene i årets kommuneoppgjør ble enige. Forbundsleder og forhandlingsleder i LO Kommune, Jan Davidsen, er i hovedsak fornøyd med resultatene. - Vi har fått et sentralt likelønnsløft med betydelig økning av minstelønnssatsene, og et generelt tillegg som er nesten tre ganger høyere enn det tilbudet vi opprinnelig fikk fra arbeidsgiversiden. - I tillegg har vi fått en kompetansepott som vi har kjempet lenge for. - Til sammen har vi nå fått en fin helhet og en god balanse mellom lokal og sentral lønnsdannelse, sier Jan Davidsen. Forhandlingslederen er imidlertid også kritisk ved sider av årets oppgjør: - Med sammensetningen av yrkesgruppene og den store andelen kvinner og lavlønte, burde vi hatt en høyere økonomisk ramme enn i de andre oppgjørene. I stedet måtte vi streike for å få det samme som andre tariffområder fikk gjennom forhandlinger eller mekling. Dette er ikke en situasjon vi kommer til å akseptere i framtida, sier Davidsen. Han er ikke i tvil om hvem som skal ha æren for at oppgjøret kom i havn: - Det er de streikende som har lagt grunnlaget for de resultatene vi har fått! HONNØR: Forbundsleder Jan Davidsen gir de streikende medlemmene æren for resultatene i årets tariffoppgjør. Her sammen med hoved tillitsvalgt Kerry Macallan i Tromsø Dette er resultatene Økonomisk ramme KS-oppgjøret endte med en total økonomisk ramme på nær 3,5 prosent. Generelle tillegg Alle ansatte som omfattes av hovedavtalen kapittel 4, får et generelt tillegg på 2,1 prosent av den enkeltes grunnlønn per 1. juli i år. Tillegget skal være på minimum 7100 kroner. Endringene i minstelønnsbestemmelsene innebærer blant annet at ufaglærte med 10 års ansiennitet fra 1. august 2010 skal en ha en grunnlønn på minst 306.000 kroner. 14 < Fagbladet 6-7/2010
FIKK ENORM STØTTE Gudrun Lundal, Kristiansand: Støtten fra folk har vært enorm. Vi er 900 streikende, men da vi gikk i tog gjennom Kristiansand, deltok mer enn 1200. Resultatet er forholdsvis bra. Våre medlemmer taper mest på lokale forhandlinger. EN MOTIVASJON Britt Ås, Tromsø: Å få redusert den lokale potten har vært en motivasjonsfaktor i streiken. Det er veldig viktig at vi lyktes på det punktet. Selv med surt vær, så har streikeviljen vært på topp i Troms. Alle var klare for å fortsette om det hadde blitt nødvendig. ETTERLYSER HELGETILLEGG Tom Stensby, Elverum: Det var viktig at vi fikk på plass økonomisk uttelling for etterutdanning, men vi skulle gjerne sett et bedre gjennomslag for helgetilleggene. Det har vi etterlyst i flere år. I Elverum sto 266 medlemmer klare til streik da den ble avblåst. Foto: Ole Åsheim, Nordlys Nye minstelønnssatser Etter ti års ansiennitet og i full stilling, er de nye minstelønnsresultatene følgende fra 1. august i år: Stillinger uten krav om utdanning Fagarbeiderstillinger og tilsvarende Stillinger med krav om høyskoleutdanning Stillinger med høy skoleutdanning med ytterligere spesial utdanning Stillinger med krav om mastergrad 306.000 kr 335.300 kr 374.500 kr 398.000 kr 440.000 kr Stillinger uten krav om utdanning og med 20 års ansiennitet får flere opprykk fram til 1. mai neste år: 1. mai 2010 1. juli 2010 1. mai 2011 311.200 kr 318.300 kr 323.200 kr Det er nå klart at 0,85 prosent av tilleggene skal fordeles i lokale forhandlinger fra 1. august i år og 0,25 prosent fra nyttår. Arbeidsgiver har anledning til å skyte inn midler utover dette. skift og turnus. Det innebærer blant annet at de som jobber minst hver tredje søndag, får redusert arbeidstid etter nærmere spesifiserte regler. Dette gjelder fra 1. januar 2011. i KS-oppgjøret Arbeidstakere med minimum 20 års lønnsansiennitet skal ikke ha lavere grunnlønn enn 311.200 kroner i full stilling. Høyskoleutdannede får et generelt tillegg på 2000 kroner. Ansatte som omfattes av hoved - avtalen kapittel 4C, i hovedsak lærerne, får et generelt tillegg på 1,15 prosent av den enkeltes grunnlønn. Lokale forhandlinger Et sentralt punkt i årets oppgjør har vært hvor stor del av tilleggene som skulle fordeles sentralt og hvor mye som skulle avsettes til lokale forhandlinger. Likelønn og kompetanse I de lokale forhandlingene skal kvinner ha en forholdsmessig høyere andel enn menn av den avsatte potten. Lokale lønnstillegg skal brukes til lønnsmessige tiltak som fremmer likestilling i virksomheten. Kvinner i lederstillinger og ansatte som har relevant spesial-, tilleggs- og videreutdanning skal prioriteres i fordelingen av de lokale tilleggene. Skift og turnus LO Kommune har fått gjennomslag for sitt krav om å likestille Den nye tariffavtalen blir lagt ut på www.fagforbundet.no Uravstemning Meklingsresultatet går nå til uravstemning. Du får informa - sjon om dette i posten. Alle medlemmene skal sende sin stemme til sin egen fag - forening innen 28. juni. Resultatet fra foreningene rapporteres til Fagforbundet sentralt innen 1. juli. Fagbladet 6-7/2010 < 15
«Send oss bilder fra streiken» var meldingen vi sendte til alle Fagforbundets fagforeninger og responsen var overveldende. Her er noen smakebiter. PORSGRUNN: Monica E. Eikeng og Anne Gro Ødegaard står på krava! Foto: Inger E. Eftevand Orvin BODØ: Nei til knapper og glansbilder - likelønn nå! FLORØ: Vi streiker for damene, vi! TRONDHEIM: Henri Gibsen band spiller på streikemøte
Foto:Tor André Johannessen LARVIK: Lokalavisa vil høre om det er noe nytt. HAUGESUND: Gro Førre slår på stortromma for streiken. Foto: Helle Aasand. STAVANGER: Vi gir oss ikke! på torget. KRISTIANSAND: Vi bichon friséer støtter også streiken. VÅGAN: Vaffel og kaffe varmer i den iskalde blåsten.
RØROS: Solidaritetsbesøk fra Bente og Grete i Fag - forbundet Holtålen, som serverte streikesveler og brownies! NEDRE SETESDAL: Varmende tidsfordriv. BERGEN: Fanemarkering og appeller. HARSTAD: Velsmakende støtte. TØNSBERG: Fylkeskontorets vinduer.
BRØNNØY OG VEVELSTAD: Forhandlinger i sneglefart. LENVIK: Denne vesle karen var med mamma på streikevakt i mange dager. VÅGSØY: Streikekontor=hjemmekontor GJØVIK: 400 deltok i demonstrasjonstog 7. juni. STAVANGER: Full oppslutning.
Portrettet Tekst og foto: Per Flakstad Han har ingen egne barn eller barne - barn. Men i musikken har Kåre Virud en stor familie av entusiaster som bærer videre det han har banet vei for. Bestefar Blues Kåre Virud Alder: 66 Yrke: Musiker og låtskriver Sivilstatus: Gift med Torunn Aktuell: Pioner for norsk bluesmusikk og inspirasjonskilde for dem som startet Notodden Bluesfestival der Fagforbundet nå har gått inn som generalsponsor. Mener du virkelig at vi skal ta bilder her? Vi står midt i arbeidsrommet i det lille huset til Kåre Virud (66) og kona Torunn like utenfor Skien sentrum. Der første etasje med peis og rosemalte bondemøbler gir inntrykk av struktur og ryddig livsstil, bærer andre etasje med et overfylt skrivebord, gitarer, bøker minidisker og mikrofoner mye annet mer preg av et menneske med mange jern i ilden. Kort sagt et arbeidsrom, der alt du har bruk for er på plass et eller annet sted... Telemarkgitaristen har de egenskapene en klok bestefar skal ha. Han er sterk i innhold og mild i formen. Når Kåre Virud konfronteres med at han er noe så unikt som et norsk bluesikon for minst to generasjoner gitarister og musikere, flakker han beskjemmet med blikket og ser til slutt ned i bordet. Sånt er selvsagt veldig smigrende og hyggelig å få høre. Men jeg kan jo ikke mene noe om det. Du må nesten snakke med andre, sier han. Og det har vi gjort: Han var en inspirator for oss alle. Uten Kåre er det ikke sikkert det hadde blitt noen Notodden Bluesfestival, sier Espen Fjelle, en av initiativtakerne da festivalen ble dratt i gang i 1988 og en av musikerne i Kåre Virud Band. Han var banebrytende på mange områder. Han spilte blues før de fleste visste hva det var, og han har ikke minst gjort en stor innsats for å gi rock og blues en norsk språkdrakt som passer med sjangeren. Det burde han egentlig hatt enda større kred for. Det Kåre sto for var veldig motstrøms på 60- og begynnelsen av 70-tallet da alt skulle være på engelsk, sier Fjelle. Selv forteller ikke Kåre Virud så mye om dette. Få, om noen, har hørt ham heve stemmen eller med store fakter fortelle om egne bravader. Han lar gjerne andre ta seg av snakkingen. Og når han først tar ordet, er det helst for å si noe positivt om andre. Egentlig trives han best når han kan stå litt bak på scenen og spille gitar. Som dansemusiker har jeg fått lov til det. Men jeg har jo også en indre drivkraft om å skrive egne låter og framføre dem. Og da blir det litt smalt med instrumentalmusikk. Dermed ble det både tekster og sang. Ikon eller ikke, i Norge var det ikke enkelt å livnære seg som bluesmusiker på 80-tallet. Av og til var det skrale tider, og fra 1986 og fram til 1998 var Kåre Virud noe så vanlig som en saksbehandler ved Arbeidsformid - lingen i Skien. < 20 < Fagbladet 6-7/2010
Fagbladet 6-7/2010 < 21
Portrettet < Kåre Virud En helt alminnelig kontorist var han likevel ikke; det var musikkformidling han arbeidet med. Jeg må vel bare tilstå at dette var en periode der det ikke akkurat rant inn med oppdrag. Impresarioer styrte bransjen, og de fikk sine prosenter av den betalingen bandene fikk. Musikerne måtte selv betale overnatting og mat, og det hendte at hver av oss gikk noen hundrelapper i underskudd etter en spillejobb. Derfor foreslo jeg å starte en formidling i regi av det offentlige, slik Oslo, Bergen og Trondheim hadde, en som ikke var basert på profitt, og der bandene fikk hele honoraret selv, forteller han. Musikken har alltid spilt en viktig rolle i livet til Kåre Virud. Men han måtte helt til den japanske byen Kobe før han skaffet seg sin egen gitar. Det første møtet med musikk var onkelen som spilte fiolin ofte hjemme hos familien Virud. Da Kåre var fem år, flyttet de fra Notodden til Oslo, og faren kjøpte radio. Trekkspillmusikken som kom ut av den, skapte gode vibrasjoner. Det var imidlertid noe helt annet som virkelig fenget oppmerksomheten. Gjennom sus fra en fjern stasjon, hørte han en dag noe han oppfattet som «Heartbreak Hotel», den første virkelig hitlåten til Elvis. Det var noe av det stiligste unge Kåre hadde hørt. Der og da bestemte jeg meg for å begynne å spille gitar. Noen gitar ble det ikke da. I stedet dro han til sjøs som 15-åring. Jeg var skolelei etter framhaldsskolen. Far var kaptein i handelsflåten, og jeg ble med ut som dekksgutt. Først gikk vi til England, deretter til Japan. Da han gikk i land i Kobe, hadde han den første månedslønna i lomma. I en butikk så han en gitar som liknet på den Elvis hadde. Den ble hans første! På vei tilbake mot Amsterdam forsøkte jeg å lære meg Guitar Boogie, men jeg hadde kjøpt et instrument som var uhyggelig tungspilt. Jeg husker ennå hvordan jeg satt i kahytten og blødde på fingrene, forteller han. Men unge Kåre ga seg ikke, og hans fiolinspillende onkel hjalp ham inn på musikkonservatoriet. Men klassisk gitar ble aldri helt hans greie. I stedet kjøpte han en elektrisk gitar på avbetaling, og etter å ha hørt på plater med blant andre legendene Robert Johnsen og John Lee Hooker, ble musikken mer og mer vridd over til blues. I 1965 var han initiativtaker til bandet «PS blues» på Notodden, et av de første hvis ikke det aller første bluesbandet i Norge. Hans første skjellsettende musikkopp - levelse var villskap slik Elvis uttrykte den på slutten av 50-tallet. Den andre var ikke mindre vill. Den kom ti år senere fra en keivhendt krølltopp som ga gitarspillet en ny dimensjon. Jeg satt på andre rad i Tivolis konsertsal i København. Dagen var søndag, og det var 7. januar 1968. På scenen sto Jimi Hendrix og hans band. Det er umulig å finne ord som beskriver den konserten, men den sitter som spikra fast, forteller Kåre Virud. Konsertplakaten henger forresten i taket oppe på arbeidsrommet, legger han smilende til. Tekstene hans er kommet litt i skyggen av mer kjente ordkunstnere som han har samarbeidet med, blant andre Jan Erik Vold og Lars Saaby Christensen. Men Kåre Virud er også prisbelønnet for eget arbeid. Hans tekst om artisten Blind Lemon Jefferson, som frøs i hjel en vinternatt i Chicago i 1929, fikk i 2004 Europa Blues - senters pris for beste norske bluestekst. Kongene og keiserne får alltid sitt. Jeg har forsøkt å gi stemme til dem som sjelden får noe oppmerksomhet, en slags samtidsbeskrivelse sett nedenfra, sier han. Selv om han snart nærmer seg den norske pensjonsalderen, har han ingen planer om bare å sitte hjemme og plukke på gitaren til husbruk. Jeg har en del skisser og planer. Så får vi se hva det blir til. Bluesmusikere er jo gjerne godt oppe i årene før de omtales som «voksne». Også blant rockerne er Kåre Virud i godt selskap. Du vet Keith Richards, Stones-gitaristen. Ja? Han er 13 dager eldre enn meg. 22 < Fagbladet 6-7/2010
(MENQL@RINMÄNFÄADRSHKKHMFÄ VVV @KA@SQNRSQ@UDK MN SKE Ä Ä Ä.OOKXRÄQDHRDJNCDÄE@F Riket i Midten Fantastisk kulturreise til Kinas hovedstad, Beijing - 9 dager!khäldcäshkä*hm@rärsnksdägnudcrs@c Ä!DHIHMF ÄRNLÄLDCÄRHMDÄÄ CTESDQ ÄLDMMDRJDLXKCDQ ÄGHRSNQHRJDÄRDUDQCHFGDSDQÄNFÄRODM MDMCDÄM SHCÄ@KKSHCÄJ@MÄF@Q@MSDQDÄDMÄTENQFKDLLDKHFÄQDHRD Ä!XDMÄATFMDQÄ@UÄGHRSNQHRJDÄRSDCDQÄRNLÄENQSDKKDQÄRHMDÄDFMDÄ TSQNKHFDÄGHRSNQHDQÄNLÄ*HM@RÄSTRDM QHFDÄEDQCÄFIDMMNLÄRSNQ GDSÄNFÄENQE@KK ÄQHJCNLÄNFÄM¾C ÄFKDCDÄNFÄRLDQSD Ä'DQÄE QÄCTÄ NOOKDUDÄ#DMÄENQATCSDÄAX Ä,@NRÄL@TRNKDTL Ä#DMÄGHLLDKRJDÄ EQDCRÄOK@RRÄNFÄCDÄÇNSSDÄ,HMFFQ@UDMDÄA@QDÄENQÄ ÄMDUMDÄMNDM Ä %NQÄL@MFDÄF QÄDMÄF@LLDKÄCQ¾LÄHÄNOOEXKKDKRDÄM QÄUHÄADR¾JDQÄ #DMÄJHMDRHRJDÄLTQ ÄDSÄ@UÄUDQCDMRÄLDRSÄADQ¾LSDÄAXFFUDQJ ÄÄ 4SNUDQÄ ÄRSHESDÄADJIDMSRJ@OÄLDCÄCHRRDÄFHF@MSHRJDÄRDUDQCHFGD SDMD ÄE QÄUHÄNFR ÄNOOKDUDÄC@FKHFC@FDMÄHÄAXDMÄR ÄUDKÄRNLÄO Ä K@MCDSÄNFÄRKHJÄDMÄDMDRS DMCDÄHMMRHJSÄHÄCDÄTE@SSDKHFDÄJNMSQ@R SDMDÄNFÄL@MFENKCDSÄHÄCDSÄJHMDRHRJDÄQHJDS 5HÄANQÄO ÄDSÄFNCSÄGNSDKKÄLDCÄDMÄRDMSQ@KÄADKHFFDMGDS ÄNFÄ STQDMÄKDCDRÄ@UÄDMÄ@UÄ KA@SQNRÄ3Q@UDKRÄUDKQDMNLLDQSDÄQDHRD KDCDQDÄLDCÄRODRH@KJTMMRJ@OÄNLÄ*HM@ #@FROQNFQ@L "?E.RKNÄÄ!DHIHMF "?E MJNLRSÄ!DHIHMFÄNFÄ+@L@Ä3DLODK "?E #DMÄ'HLLDKRJDÄEQDCRÄOK@RR Ä,@NRÄ,@TRNKDTL Ä!XOK@MLTRDDS Ä#DMÄENQATCSDÄAX Ä*TKKG¾XCDMÄNFÄÄ SDGTR "?E 3@HBGH Ä'HLLDKDMRÄ3DLODK ÄODQKDL@QJDCDS Ä 3QNLLDS QMDSÄNFÄ/DJHMFÄ.ODQ@ "?E "KNHRNMM E@AQHJJ Äk MCDÄ KKDDMk Ä,HMFFQ@UDMD ÄDMÄ KNJ@KÄK@MCRAXÄNFÄ#DMÄJHMDRHRJDÄLTQ "?E 2NLLDQO@K@RRDS Ä#DMÄNKXLOHRJDÄAXÄNFÄ@JQNA@SHJJ RGNV "?E / ÄDFDMÄG MC "?E / ÄDFDMÄG MCÄNFÄ/DJHMF@MCLHCC@F "?E -@SHNM@KÄ3D@SDQDS ÄGIDLQDHRDÄNFÄ@MJNLRSÄSHKÄ.RKN ÄJQ UQDHRDÄ ÄMNUDLADQÄ Ä +DRÄLDQÄO ÄVVV @KA@SQNRSQ@UDK MN E@F BEIJING K I N A /QHRDMÄHMJKTCDQDQ m $JW -QJM CGHGLE R P KCB 1 1 m 3RkSIRCP ME CLRPCCP GFR NPMEP?K m 'LLIT?PRCPGLE G BCJR BM@@CJRPMK m $PMIMQR B?EJGE TPGEC K JRGBCP GFR NPMEP?K m 1I?LBGL?TGQI PCGQCJCBCP m JJC QI?RRCP ME?TEGDRCP Det praktfulle Portugal Storslått historisk rundreise i det sentrale Portugal - 7 dager!khäldcäshkäcdsäri@qldqdmcdä/nqstf@k Ä,DCÄTSF@MFROTMJSÄHÄ CDMÄKHKKDÄ SK@MSDQG@URAXDMÄ$RSNQHK ÄHJJDÄK@MFSÄEQ@Ä+HRAN@ ÄCXJ JDQÄUHÄMDCÄHÄ/NQSTF@KRÄL@MFDÄGHRSNQHRJDÄRDUDQCHFGDSDQ Ä /NQSTF@KÄG@QÄDMÄRSNQRK SSÄGHRSNQHD ÄNFÄFIDMMNLÄÇDQDÄ QGTM CQDQÄG@QÄK@MCDSÄU QSÄDMÄ@UÄCDÄLDRSÄCNLHMDQDMCDÄRI¾E@QSRM@ RINMDMDÄHÄ$TQNO@ ÄÄ#@FDMRÄ/NQSTF@KÄA QDQÄLDCÄRDFÄGHRSNQH DMRÄF@MF ÄNFÄHÄL¾SDSÄLDCÄADENKJMHMFDMÄNFÄCDÄRSNQDÄDSMHRJDÄ TKHJGDSDMD ÄJ@MÄL@MÄ@MDÄRONQÄEQ@ÄCDÄSHCKHFDQDÄJNKNMHDMD Ä #DMMDÄQTMCQDHRDMÄS@QÄTSF@MFROTMJSÄHÄMDSSNOOÄCDSÄGHRSNQHRJDÄ /NQSTF@K Ä$SÄ@UÄCDÄL@MFDÄRSDCDMDÄUHÄRJ@KÄADR¾JDÄDQÄAXDMÄ 2HMSQ@ Ä!XDMÄDQÄJIDMSÄENQÄCDMÄQNL@MSHRJDÄ@QJHSDJSTQDMÄRNLÄ CXQJDQÄCDSÄLXRSHRJDÄNFÄCDSÄE@MS@RSHRJD Ä(ÄC@FÄDQÄAXDMÄTSMDUMSÄ @UÄ4-$2".ÄSHKÄDMÄCDKÄ@UÄ5DQCDMR@QUDMÄO ÄFQTMMÄ@UÄCDMÄ DMDRS DMCDÄ@QJHSDJSTQDM Ä 5HÄG@QÄU@KFSÄ ÄANÄO ÄR@LLDÄGNSDKKÄTMCDQÄGDKDÄQDHRDM ÄDSÄFNCSÄ GNSDKKÄGDKSÄTSDÄUDCÄJXRSDMÄHÄ$RSNQHK ÄNFÄSTQDMÄKDCDRÄ@UÄDMÄ@UÄ KA@SQNRÄ3Q@UDKRÄUDKQDMNLLDQSDÄQDHRDKDCDQDÄLDCÄRODRH@K JTMMRJ@OÄNLÄ/NQSTF@K #@FROQNFQ@L "?E.RKNÄmÄ+HRAN@ ÄÄ$RSNQHK "?E #@FRTSÇTJSÄSHKÄ+HRAN@ "?E #@FRTSÇTJSÄSHKÄ"@ANÄC@Ä1NB@ Ä2HMSQ@ÄLDCÄ5HK@Ä5DKG@ "?E #@FRTSÇTJSÄSHKÄ AHCNR Ä-@Y@Q Ä!@S@KG@ÄNFÄ% SHL@ "?E #@FRTSÇTJSÄSHKÄ2DRHLAQ@ Ä YDSªNÄNFÄ2DSÀA@K "?E #@FRTSÇTJSÄSHKÄ"@RB@HR "?E 'IDLQDHRDÄ+HRAN@ÄmÄ.RKN ÄJQ UQDHRDÄ NJSNADQÄ ÄÄ +DRÄLDQÄO ÄVVV @KA@SQNRSQ@UDK MN E@F Reis med hjerte, hjerne og holdning Batalha Fátima Nazaré Caldas da Rainha Obidos Sintra Cabo da Roca Cascais Estoril Lissabon Setúbal Azetão Sesimbra /QHRDMÄHMJKTCDQDQ m $JW -QJM *GQ@M? R P m LCRRCP G BCJR BM@@CJRPMK N 1?L? &MRCJ #QRMPGJ RGJJCEE DMP CLICJR PMK m &?JTNCLQHML DPM IMQR ME KGBB?E m 3RkSIRCP GFR NPMEP?K m 1I?LBGL?TGQI PCGQCJCBCP m 1I?RRCP ME?TEGDRCP
Bare spør Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål og svar. Brev som ikke kom mer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre heller ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Einar Engh Juss Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljø loven og ferieloven. Unni Rasmussen Tariff Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger. Arvid Tønnesen Tariff Spørsmål som angår tariff - avtaler og forhandlinger. Spørsmål om utdanning og andre temaer av all - menn interesse besvares av ansvarlige fag konsulenter. Hvis du får problemer på arbeids plassen ta først kontakt med din lokale tillits - valgte. Det er derfor hun eller han er der. Må vaske på våken nattvakt Sluttvederlag SPØRSMÅL: Jeg har vært ansatt som ren - holder i det offentlige i mange år, men ble uføretrygdet i 2009 62 år gammel. Min mann var bussjåfør og ble uføretrygdet i 2001 etter et hjerneslag da han var 63 år gammel. Han fikk utbetalt en sum fra sluttvederlagsordningen. Hvorfor fikk ikke jeg det? Utslitt SVAR: Offentlig sektor har ikke sluttvederlags - ordning. Offentlig ansatte som blir uføre, er i stedet sikret en tjenestepensjonsordning som SPØRSMÅL: Jeg jobber våken nattvakt i bolig for psykisk utviklingshemmede, epilepsi og Huntington, alle med store bistandsbehov. Arbeidstida er fra 22.00 til 07.45. Gjennom natta skal brukerne ha tilsyn enten hvert kvarter, hver halvtime eller hver time. Det blir også en del bleieskift. Epilektikerne har til tider hyppige anfall med påfølgende medisinsetting. Vi har i tillegg to brukere som «vandrer». Vi har nå blitt pålagt å vaske alle fellesarealer fem netter i uka. Arealene består av to toaletter, en lang gang, et vindfang, et kontor, et kjøkken og en stor fellesstue på ca. 60 kvm. Avdelingsleder mener at dette er lov, mens jeg mener han ikke kan pålegge meg dette. I arbeidsmiljøloven står det: «Nattarbeid er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig.» Er det ikke noe som heter at nødvendig nattarbeid skal legges før 24.00 og etter 06.00? Jeg ser helt klart nødvendigheten av at det blir vasket, men ikke på natt i tillegg til de andre oppgavene jeg har. Jeg anser det også som uforsvarlig å gå fra brukerne da de ofte får anfall. Det vil i tillegg bli mye bråk som kan vekke brukerne. Jeg er alene på vakt, men sammen med en hvilende som har arbeidstid fra 22.00 til 07.45, men som sover mellom 24.00 og 06.00 og som kun skal vekkes ved behov for bistand. Jeg har nektet å utføre vaskingen, og det blir oppfattet som ordrenekt. Det skal settes inn tiltak i forhold til dette det vil si at jeg får en advarsel. Mine spørsmålene er: 1. Kan avdelingsleder pålegge oss å vaske på natt? 2. Kan han gi meg sparken etter advarsler? ÅS SVAR: Det er i utgangspunktet arbeidsgiver som i kraft av styringsretten bestemmer hvilke arbeidsoppgaver som arbeidstakerne skal utføre. Styringsretten er imidlertid begrenset av lovgivning, tariffavtaler og individuelle arbeidsavtaler. Det er helt riktig at arbeids - miljøloven 10-11 andre ledd fastslår at nattarbeid ikke er tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig. Renhold er ikke noe som er nødvendig å utføre på nettene. I tillegg stiller jeg spørsmål ved om dette er en type arbeid du i det hele tatt kan pålegges. Her vil arbeidsavtalen din kanskje sette noen grenser. Dette gjelder uavhengig av om arbeidet skal utføres om dagen eller på natta. Einar Engh, juridisk avdeling i Fagforbundet gir fulle ytelser ved maks opptjening etter 30 år i full stilling. Fulle rettigheter gir 66 prosent av pensjonsgrunnlaget, som er lik din pensjonsgivende inntekt, i pensjon. Inntil 2006 var tjenestepensjonssystemet i privat sektor lite utbygd. Arbeidstakerne var derfor helt avhengig av folketrygdens ytelser ved sykdom, uførhet og alderdom. Sluttvederlaget er derfor, en viktig økonomisk ytelse for mange privatansatte som rammes av sykdom eller arbeidsløshet. Arvid Tønnesen, forhandlingsenheten i Fagforbundet 24 < Fagbladet 6-7/2010