Forslag om utbedrende tiltak til fordel for flaggermus i forbindelse med anleggstrafikk i tunneler ved Skjervet, Granvin kommune

Dette er en oppdragsrapport bestilt av Granvin kommune. Rapporten omtaler flaggermus i kommunen og hvilke arealer som regnes som viktige for dyregruppen. Det gis en beskrivelse av kunnskap om flaggermus i forbindelse med tunneler ved Skjervet. Her planlegges det å bruke tunnelene til anleggstrafikk. Dette kan påvirke verdien av disse tunnelene for flaggermus. Det gis derfor en anbefaling om et tiltak som kan redusere negative effekter av trafikk. Slike tiltak kan også forbedre habitatet for flaggermus. Forslag om utbedrende tiltak til fordel for flaggermus i forbindelse med anleggstrafikk i tunneler ved Skjervet, Granvin kommune Dersom anbefalingene i denne rapporten blir fulgt opp, kan man med rimelighet hevde at man har gjort de tiltak som vil være rimelig med tanke på internasjonale avtaler som Norge har ratifisert. Anbefalingene er tilpasset eksisterende kunnskap, sannsynlighet for forekomst av rødlistede arter og forventede økonomiske forhold knyttet til det aktuelle utviklingsprosjektet. Tore Christian Michaelsen Michaelsen Biometrika AS Rapport 11/2017

Michaelsen Biometrika AS driver naturvitenskapelig forskning innen terrestrisk økologi. Firmaet leverer resultater som er på høyde med forskningsinstitusjoner og skiller seg vesentlig fra andre mindre firma som driver naturundersøkelser på grunn av svært høy kompetanse innen feltdesign, eksperimentell design, statistikk og geografiske informasjonssystemer. Michaelsen Biometrika AS fokuserer primært på studier av komplekse mønster i naturen. For mer informasjon, se www.biometrika.no Forsidebilde: Bildet viser deler av sidetunnelen som kan settes av som flaggermushabitat slik at man sikrer flaggermusene svermeområde og mulig overvintringsområde. Kontaktpersoner og prosjektansvarlig: På dette prosjektet har kontaktperson hos Granvin kommune vært Asbjørn Helleve og Katinka Kilian. De har bidratt med blant annet kartdata. Fotos fra uttaksområdet ble gjort tilgjengelig fra Espen Seim. Ansvarlig hos Michaelsen Biometrika AS har vært Tore Christian Michaelsen. Anbefalt referanse til denne rapporten: Michaelsen, T.C. 2017. Forslag om utbedrende tiltak til fordel for flaggermus i forbindelse med anleggstrafikk i tunneler ved Skjervet, Granvin kommune. Rapport 11/2017, Michaelsen Biometrika AS, Ålesund. 2

Forord Denne rapporten ble bestilt av Granvin kommune og jeg takker for oppdraget. Granvin har rike flaggermusforekomster og det er viktig å ta vare på dyregruppen på en måte som tjener både naturen og menneskene. Jeg tror denne rapporten tar hensyn til både dyr og mennesker på en fornuftig måte. Hvis kommunen følger rådene som jeg gir i rapporten, så har man fått til noe positivt for flaggermus på Vestlandet. Jeg håper derfor at denne saken kan sette presedens og at dette gjøres på en måte som tar tilstrekkelige hensyn til både mennesker og natur. Jeg tror også at mine anbefalinger er akseptable for høyere forvaltning, og jeg tror ikke andre med særlig ekspertise på flaggermus vil komme frem til konklusjoner som er svært ulike det som presenteres i rapporten. Jeg ønsker derfor Granvin kommune lykke til med videre oppfølging av denne saken og jeg håper jeg har gitt et meningsfullt bidrag som er anvendbar i den videre saksbehandlingen. Tore Christian Michaelsen 12. januar 2018 3

INNHOLD Hvilke områder er viktige for flaggermus?... 5 Flaggermus og mennesker... 6 Flaggermus i Granvin kommune... 7 Konklusjon fra Fylkesmannen i Sogn og Fjordane... 8 Mulige veier videre... 8 Full kartlegging av flaggermusenes bruk av tunnelene... 8 Gjennomføring av avbøtende tiltak uten feltundersøkelser... 8 Anbefaling om avbøtende tiltak... 9 Avsetting av deler av tunnelsystemet til flaggermushabitat... 9 Avstenging av tilkomst til hovedtunnel... 10 Avstenging av åpning mot friluft (sidetunnel)... 11 Klargjøring av luftesjakt som inn/utflyvningssted for flaggermus... 12 Andre forhold i forbindelse med prosjektet... 13 Anleggsvei... 13 Ynglested... 14 Sprengningsarbeid... 14 Jaktområder... 14 Forventede effekter dersom man gjennomfører avbøtende tiltak... 15 Generelt om forvaltning av flaggermus i Granvin kommune... 15 Hovedkonklusjon... 17 Litteratur... 17 Vedlegg... 19 4

HVILKE OMRÅDER ER VIKTIGE FOR FLAGGERMUS? Flaggermus utnytter flere ulike habitater gjennom året og disse arealene har ulike funksjoner for dyregruppen. Om sommeren kan flaggermus på Vestlandet bruke for eksempel bygninger, hule trær, broer og bergsprekker som dagoppholdssted eller ynglekolonier (se Michaelsen et al., 2014; Michaelsen, 2016a). Flere arter kan også bruke spesiallagede flaggermuskasser og foretrekke disse foran naturlige habitater (Michaelsen et al., 2014). Dette er viktig kunnskap fordi det viser at flaggermusene kan avhjelpes gjennom avbøtende tiltak (flaggermuskasser) dersom det er nødvendig å gjøre endringer i landskapet. På Vestlandet vil man i de aller fleste tilfeller finne ynglekolonier i sørvendte arealer hvor man finner høyest varmeinnstråling og osp synes å være det viktigste treslaget (Michaelsen, 2016a). Jaktområdene til flaggermus varierer en del mellom artene, men for de fleste artene synes nærhet til ferskvann å være av stor betydning gjennom hele yngletiden (Michaelsen, 2017). De høyeste tetthetene finner man gjerne rundt strandlinjen og i skogsområder opp til rundt 50 meter fra strandlinjen (Michaelsen, 2016b; Michaelsen, 2017). Det er flere forhold som må oppfylles for at artene skal finne bestemte arealer attraktive og disse varierer mellom arter. Noen vil ha tett skog, mens andre trives bedre i mer åpne landskaper eller de jakter over selve skogen i åpent luftrom. Kunnskapen om disse tingene er viktig fordi de kan brukes i anvendt forvaltning (se Michaelsen, 2017) og på Vestlandet synes altså områder i nokså umiddelbar nærhet til ferskvann å være de viktigste. Kunnskapen om de rødlistede artene er fremdeles beskjeden, men de tre artene som forekommer spredt i Norge om sommeren, trollflaggermus, skimmelflaggermus og storflaggermus, synes alle å fortrinnsvis jakte i tilknytning til ferskvann på Vestlandet (egne undersøkelser). Det finnes også trekk av flaggermus i Norge (Michaelsen, 2016c) og viktige arealer i så måte synes å være de vassdragene på Vestlandet. Trollflaggermus er en art som dukker opp ved elver og ferskvann, og dessuten ytterst langs kyststripen vår og høst. Her er det fremdeles kunnskapsmangel, men igjen synes altså arealer i tilknytning til ferskvann å være av stor betydning. Om vinteren går flaggermus i dvale, men det finnes vesentlig variasjon mellom artene vedrørende når de avslutter aktiviteten om høsten og når de startet aktiviteten igjen om våren. I Hordaland kan en art som dvergflaggermus være aktiv fra februar/mars og helt frem til desember dersom forholdene er gode. De andre artene synes å ha en kortere aktivitetsperiode og mars/april til oktober/november er nok mer normalt hvis man vil se hele dyregruppen under ett. Flere steder i Europa finnes det enorme mengder med flaggermus i gruver, grotter, bunkeranlegg og andre underjordiske hulrom. Noen overvintrer også i ulike menneskeskapte hulrom som brokar eller gjødselkjellere for å nevne noen (Rydell, 1989; Dietz et al., 2007). I Norge synes steinur å være et viktig overvintringshabitat for flaggermus, mens menneskeskapte habitater som gruver, bunkeranlegg, tunneler med flere, synes å 5

spille en underordnet rolle. Trolig bruker langt mindre enn 1 promille av flaggermusene slike menneskeskapte underjordiske hulrom, selv om det for noen arter kan være lokalt viktige habitater. Om høsten (og kanskje andre perioder) svermer flaggermus i underjordiske hulrom, og her er slik aktivitet påvist både i gruver og tunneler på Vestlandet. I Hordaland er det fremdeles vesentlig kunnskapsmangel (se for eksempel Michaelsen et al., 2016). Dette er en adferd som trolig er knyttet til reproduksjon og man finner få eller ingen overvintrende flaggermus i de grottene og tunnelene hvor sverming blir påvist på Vestlandet. FLAGGERMUS OG MENNESKER Når man skal ta hensyn til flaggermus i forbindelse med ulike utviklingsprosjekter, hvilket man skal gjøre både etter naturmangfoldloven og EUROBATS-avtalen (se www.eurobats.org), er det altså flere ulike hensyn som må tas for at man skal minimere de negative konsekvensene for dyregruppen. Alle deler av staten er forpliktet til å vise slike hensyn, enten det gjelder kommuner eller statlige institusjoner som Statens veivesen. Grunnen til at man ønsker å ta vare på flaggermus på en god måte, er ikke bare knyttet til forvaltning av naturverdier, men en slik forvaltning er også viktig for mennesker og næringsliv. Dette har man fått erfare i USA, hvor en sykdom har slått ut store deler av populasjonene i store områder. Resultatet av dette er mer tapte avlinger og økt bruk av sprøytemidler i landbruket. Den årlige kostnaden som følge av at flaggermus får reduserte bestander er på minst 3.7 milliarder dollar årlig (Boyles et al., 2011). I Norge har man ikke gjort tilsvarende beregninger for hva som ville skjedd hvis flaggermuspopulasjoner faller, men man må forvente negative konsekvenser. Undersøkelser gjort i fruktplantasjer på Vestlandet, viser vesentlig bedre utfall for økologiske fruktdyrkere som har store flaggermuskolonier i driftsbygninger (Michaelsen & Almstad, 2010). Flaggermus spiser store mengder insekter og tar gjerne over når fuglene går til ro om kvelden. En flaggermus kan angripe rundt 11 insekter pr minutt og dette kan utgjøre millioner av insekter langs strandlinjen ved et ferskvann. Man kan bare forestille seg hvordan situasjonen ville vært uten flaggermus som spiser ned store forekomster av for eksempel mygg. Å påvirke flaggermus negativt kan altså resultere i vesentlige negative konsekvenser for mennesker og næringsliv (landbruk). Hvordan man gjennomfører ulike tiltak må derfor tilpasses lokale forhold og ved å minimere de negative konsekvensene, så tar man altså hensyn til mennesker og dyr. I forbindelse med ulike tiltak, må man forvente noe negative konsekvenser. Det kan være litt forstyrrelse i yngletid, noe reduserte leveområder og kanskje til og med noe dødelighet (så sant dette ikke er tilsiktet). Hvis man forventer at tiltak vil påvirke flaggermus sterkt negativt i yngletiden (for eksempel at de flykter fra stedet), hvis man forventer å forstyrre flaggermus slik at de ikke lenger bruker en sverme/overvintringslokalitet eller hvis man kanskje også åpner for muligheten for at 6

flaggermus kan omkomme som følge av tiltak, så skal man ta de nødvendige hensyn for å minimere slike negative konsekvenser. En slik vurdering, med forslag om avbøtende tiltak der dette er mulig og rimelig i henhold til EUROBATS-avtalen, er hovedfokus for denne rapporten. FLAGGERMUS I GRANVIN KOMMUNE Granvin er en av de rikeste flaggermuskommunene i Norge (se Michaelsen et al., 2016). Det er påvist åtte flaggermusarter i Hordaland og disse er vannflaggermus, skjeggflaggermus, nordflaggermus, skimmelflaggermus, storflaggermus, dvergflaggermus, trollflaggermus og brunlangøre (Michaelsen et al., 2016, upubliserte data). Alle artene er med sikkerhet påvist i Granvin kommune med unntak av storflaggermus. Den sistnevnte arten har flere sannsynlige funn ved Granvinsvatnet. De største tetthetene og flest arter er påvist langs Granvinsvatnet og ved elven som går nordover i dalføret mot Voss. Særlig høye tettheter og mange arter er påvist i områder nært Joberget. Det finnes mulighet for at enda flere arter forekommer i området, men slike er vanskelig å påvise. Dette gjelder blant annet børsteflaggermus. Arten er svært sjelden i Norge (se van der Kooij et al., 2007; van der Kooij et al., 2009) og har bare ett funn i nyere tid. Man kan med rimelighet forvente at arten finner de mange varme edelløvskogliene i Hardanger som attraktive leveområder, men status er dessverre ukjent. Kunnskap om overvintring i kommunen er svært mangelfull og det er bare gjort noen få funn ved Skjervet (Michaelsen et al., 2016). Her ble flaggermus påvist for noen år tilbake. Tunnelene som ble brukt er mindre godt egnet for overvintring på grunn av gjennomtrekk. De tre dyrene som ble påvist hang alle i svuller oppe i taket på tunnelene. Det er uvisst om flaggermus også svermer på lokaliteten, noe som ikke kan utelukkes. Det er påvist to arter i tunnelene, nordflaggermus og ubestemt Myotis. Den sistnevnte kan dreie seg om flere arter uten at man kan angi noen som mer aktuelle basert på synsobservasjoner. To Myotis-arter er vanlig i kommunen, vannflaggermus og skjeggflaggermus og disse er kanskje de mest sannsynlige kandidatene. Man kan ikke utelukke at børsteflaggermus kan forekomme, men denne Myotis-arten har altså ukjent status i Norge. Arten kan både overvintre og sverme i slike underjordiske konstruksjoner. Børsteflaggermus kan derfor være en mulig art, men ikke nødvendigvis sannsynlig art i tunnelene ved Skjervet. Generelt vet man svært lite om dagoppholdssteder og ynglekolonier i Granvin. Det er derfor ikke mulig å si noe om hvordan ulike arter påvirkes av oss mennesker. En slik kunnskapsmangel er imidlertid ikke en unnskyldning til å sette i gang tiltak uten å ta hensyn til dyregruppen. Dette fikk man også bekreftet gjennom en vurdering som ble gjort av Fylkesmannen i Sogn og Fjordane vedrørende mulige negative effekter på flaggermus ved Skjervet. Det gis en kort gjennomgang av denne uttalelsen i neste kapittel. 7

KONKLUSJON FRA FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE Jeg må først påpeke at jeg synes kommentarene og konklusjonen fra Fylkesmannen i Sogn og Fjordane passer godt med generell tolkning av for eksempel EUROBATS-avtalen. Konklusjonen er at man ikke kan ignorere dyregruppen i forbindelse med utbyggingsprosjekter og at man må ta hensyn til flaggermus. Dette er så langt jeg kjenner til den første slike vurderinger gjort på høyere forvaltningsnivå, hvor nokså omfattende avbøtende tiltak må til for å etterkomme innsigelsene til prosjektet. Fylkesmannen tar her også hensyn til at man ikke utelukkende kan basere seg på eksisterende kunnskap, hvilket er mangelfull for de fleste arealer i Norge. Skal man vise hensyn i dette tilfellet, må man enten gjøre gode undersøkelser eller man må ta konsekvenser av mulig forekomster av arter og gå direkte til avbøtende tiltak (forutsatt at dette er mulig). Dette beskrives nærmere i neste kapittel. MULIGE VEIER VIDERE Basert på konklusjoner fra Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, finnes det to svært ulike løsninger som begge bør være tilfredsstillende og som tar hensyn til både flaggermus og næringsliv. Disse beskrives nedenfor. FULL KARTLEGGING AV FLAGGERMUSENES BRUK AV TUNNELENE Dette er et alternativ som ikke kan gjennomføres uten nokså omfattende feltarbeid som vil måtte pågå gjennom året og kanskje med særlig fokus på høst og vinter (sverming og overvintring). Det er ikke mulig å si mye om utfallet av en slik undersøkelse. Man vil trolig ikke finne at tunnelene er svært viktige for flaggermus, men at noen individer likevel kan bruke lokaliteten som overvintringssted. Det kan være at tunnelene brukes i forbindelse med sverming, en aktivitet som normalt finner sted fra august og ut oktober (kanskje også senere på Vestlandet). Hvorvidt flaggermus svermer på lokaliteten er ikke kjent. De artene som er rødlistet og som er påvist i kommunen (skimmelflaggermus, trollflaggermus og muligens storflaggermus), driver ikke denne type aktivitet i gruver/grotter i Norge. Det finnes en art med usikker status og dette er børsteflaggermus. Dersom man finner at en slik art bruker tunnelene som svermested, vil det være rimelig å gjennomføre avbøtende tiltak. Noe annet som kan undersøkes er om sprengning fører til stress hos flaggermus ved Joberget naturreservat (nødvendigheten vurderes i denne rapporten). GJENNOMFØRING AV AVBØTENDE TILTAK UTEN FELTUNDERSØKELSER Et annet alternativ er å gjennomføre avbøtende tiltak og ta hensyn til flaggermus uavhengig av om tunnelene kan tenkes å være av særlig betydning for flaggermus. Et slikt tiltak vil måtte basere seg på eksisterende kunnskap som viser at tunnelene har betydning for noen individer og en teoretisk mulighet for at sjeldne arter kan forekomme. Man vet allerede at noen flaggermus bruker tunnelene 8

som overvintringssted og man kan med rimelighet konkludere med at en viss innsats bør gjøres for å ivareta hensyn til flaggermus basert på gjeldende lovverk. Slike tiltak må være tilpasset lokale forhold. Man kan også vurdere, ut fra eksisterende litteratur, om andre tiltak knyttet til andre funksjonsområder, kan være rimelig (hvilket blir gjort i denne rapporten). ANBEFALING OM AVBØTENDE TILTAK Jeg gir her en anbefaling om avbøtende tiltak som er tilpasset eksisterende kunnskap og mulighet for at tunnelene kan ha betydning for flaggermus i svermetiden. Tiltaket bør være tilfredsstillende også for forvaltningen (jf. konklusjonene til Fylkesmannen i Sogn og Fjordane). Dette tiltaket vil ha en viss kostnad for utbygger, men ikke mer enn at det kan oppfattes som rimelig i forhold til prosjektets størrelse. Mine anbefalinger tar derfor hensyn til flaggermus og økonomi på dette utviklingsprosjektet. Prosjektet forventes å gi nokså stor økonomisk gevinst og det er allerede brukt vesentlige midler før oppstart. I en slik situasjon vil man med rimelighet måtte gjennomføre avbøtende selv om disse har en viss kostnad. AVSETTING AV DELER AV TUNNELSYSTEMET TIL FLAGGERMUSHABITAT Det finnes én sidetunnel med luftesjakt som går ut fra den lengste tunnelen ved Skjervet. Denne sidetunnelen har en makslengde på 70 m og høyde varierer fra rundt 6 m til 8 m. I tillegg finnes der en luftesjakt med lengde ca 11 m. I dag finnes det to tilkomster fra sidetunnelen mot hovedtunnelen. Tegning tilsendt fra Asbjørn Helleve er vist i figur 1. Denne delen av tunnelsystemet (figur 1) kan være et tilfredsstillende hulrom for flaggermus dersom sidetunnelen (med luftesjakt) settes av som flaggermushabitat. Dette forutsetter at man stenger av dagens åpninger mot hovedtunnelen og at man kun tillater at flaggermus kan komme inn/ut av denne delen av tunnelen. Hvordan man gjør dette omtales i mer detalj. For at dette skal fungere, er det viktig å gjøre endringene på en slik måte at dette blir optimalt for flaggermusene. Dette inkluderer hensyn knyttet til tilkomst for flaggermus og klimaet inne i sidetunnelen. 9

Figur 1. Tegningen gir en oversikt over sidetunnelen som ligger i den nordligste delen av den lengste tunnelen ved Skjervet (tegning ved Asbjørn Helleve). AVSTENGING AV TILKOMST TIL HOVEDTUNNEL Jeg anbefaler at man stenger helt av forbindelse mellom hovedtunnel og sidetunnelen. Dette finnes på to steder (se figur 1). Dette bør gjøres gjennom å sette opp en mur mellom hovedtunnelen og de to åpningene mot sidetunnel. Avstengingen bør gjøres på en slik måte at man maksimerer størrelsen på flaggermushabitatet og dette oppnås ved å plassere muren som en vegg mot selve hovedtunnelen. Flaggermusene får da et ekstra hulrom (markert med et 2-tall i figur 1). Den ene forbindelsen mellom hovedtunnel og sidetunnel er vist i figur 2. 10

Figur 2. Åpning mellom sidetunnel og hovedtunnel. Her bør man maksimere størrelsen på flaggermushabitatet ved å plassere muren nærmest hovedtunnelen. For at dette skal fungere optimalt, bør muren slammes med sement/tetningsstoff slik at det ikke kommer til eksos fra maskiner som kjøres gjennom hovedtunnel. Når muren blir helt tett, vil dette også ha en viss effekt på støy. AVSTENGING AV ÅPNING MOT FRILUFT (SIDETUNNEL) Også denne åpningen bør stenges helt av. Det betyr at man stenger igjen med oppsetting av mur og videre tetter alle åpninger ved å slamme (sement/annet tettestoff) alle mulige luftehull som eksisterer etter oppsett av muren. 11

Figur 3. Åpningen til sidetunnelen mot friluft. Denne delen bør stenges helt av og man må sikre at det ikke kommer luft gjennom muren (slamming/tettestoff). KLARGJØRING AV LUFTESJAKT SOM INN/UTFLYVNINGSSTED FOR FLAGGERMUS Dette vil være den eneste åpningen inn til sidetunnel/flaggermushabitatet. Her må sjakten stenges av i åpningen mot friluft slik at man maksimerer størrelsen på flaggermushabitatet (se figur 4). Det finnes flere løsninger som kan brukes for å gi ønsket resultat. Én mulighet er å mure igjen deler av åpningen og sette inn en port med gitter med horisontale stålbjelker som har en avstand (åpning) mellom bjelkene på 15 cm. Porten bør kunne åpnes for inspeksjon. Slik inspeksjon bør kun gjøres av fagfolk i perioden 1. august til 10. mai. Skulle det finnes behov for å entre hulrommet, skal man altså ikke gjøre det i svermetid (sensommer/høst) eller overvintringsperioden (november-primo mai). 12

Figur 4. Sidesjaktens åpning mot friluft hvor flaggermusene må ha mulighet til å fly inn/ut av flaggermushabitatet. Man må stenge av for menneskelig ferdsel og samtidig gjøre det mulig for flaggermusene å forflytte seg gjennom gitter/port. ANDRE FORHOLD I FORBINDELSE MED PROSJEKTET Det planlagte tiltaket vil kunne berøre flaggermus også på andre måter enn kun endring av overvintringshabitat og muligens svermested. ANLEGGSVEI Det vil foregå anleggstrafikk i relativt lav hastighet. Dette forventes ikke å ha vesentlige negative effekter på flaggermus. Flere arter jakter langs veier og gjerne like over sterkt trafikkert vei. Man kan ikke forvente at den relativt smale veien vil fungere som en barriere for flaggermus som skal krysse veibanen. Trafikken vil være begrenset til arbeidstid. Forhold knyttet til veibane/trafikk regner jeg for å ha liten eller ingen negativ effekt på flaggermus. 13

YNGLESTED Selve uttaksområdet (nord/østvendt skråning) er tidligere granplantefelt. Området er nå tilnærmet bart for vegetasjon. Selve uttaksområdet og arealer rundt synes ikke å ha godt egnede ynglesteder for flaggermus (basert på fotos tilsendt fra Espen Seim). Jeg vil forvente at denne delen av tiltaket har lite eller ingen negativ effekt på flaggermus. SPRENGNINGSARBEID Man vet lite om sprengning og effekter på flaggermus i ynglekolonier og i forbindelse med overvintring. Det er gjennomført en norsk studie (se van der Kooij et al., 2011) som konkluderte med at slike tiltak ikke resulterte i negative langtidseffekter på overvintrende flaggermus selv når sprengning ble gjennomført like ved overvintringsplass. Egne observasjoner fra ynglekolonier tilsier at flere arter tåler store forstyrrelser, så sant man ikke endrer lysforhold og så lenge man ikke entrer selve hulrommet som de oppholder seg i. Større steinras gjør at flaggermusene blir stille noen sekunder, før de går tilbake til normalt og avgir typiske sosiale lyder. Området for sprengningsarbeid ligger langt unna Joberget naturreservat (ca 1,7 km til >2,3 km) og rystelsene vil ikke være veldig store (sammenlignet med for eksempel tunnelarbeidet gjennomført av Statens veivesen uten utredninger for flaggermus). Arealet med uttak og sprengningsarbeid ligger i nordøstvendt skråning. Dette er ikke attraktive yngleområder og det er sannsynlig at andre arealer i dalføret er langt viktigere i så henseende. Flaggermus yngler i sørvendte arealer så langt nord i Europa og jeg forventer derfor ikke at området er viktig for reproduserende flaggermus. Basert på kjente undersøkelser (van der Kooij et al., 2011), forskning på flaggermusenes valg av ynglehabitat mot nord i Europa (Michaelsen et al., 2014; Michaelsen, 2016a) og egne observasjoner ved kolonier, forventer jeg ikke vesentlige negative effekter som følge av denne delen av tiltaket. JAKTOMRÅDER Det finnes mange gode jaktområder for flaggermus som primært jakter i skog eller langs skogkant i dalføret og i arealer rundt Granvinsvatnet. Den totale reduksjonen i tilgjengelig areal til fødesøk vil være beskjeden og jeg forventer ikke at arealene med uttak av masse vil være viktige for rødlisteartene. Man kan ikke utelukke at noen arter vil jakte i uttaksområdet. Dette vil trolig for en stor del dreie seg om nordflaggermus i kantsoner og kanskje Myotis-arter, men for begge disse kan man forvente at andre arealer er langt viktigere i dalføret. Fordi jeg ikke forventer negative effekter av tiltaket utenfor selve tunnelene, med en viss usikkerhet knyttet til sprengningsarbeid, anbefaler jeg heller ikke avbøtende tiltak i umiddelbar nærhet til vei eller arealet hvor sprengningsarbeid/uttak skal gjennomføres. Jeg gir imidlertid noen anbefalinger om hvordan kommunen kan ta mest mulig hensyn til flaggermus til slutt i denne rapporten. Flaggermus kan manipuleres ved hjelp av flaggermuskasser og her finnes det en klar mulighet. De viktigste 14

arealene å følge opp er imidlertid ikke områder som er inkludert i dette tiltaksområde, men heller steder nært Granvinsvatnet. FORVENTEDE EFFEKTER DERSOM MAN GJENNOMFØRER AVBØTENDE TILTAK Det avbøtende tiltaket som jeg anbefaler her vil gi flere positive endringer for flaggermusene i forhold til dagens situasjon og disse nevnes punktvis nedenfor. Flaggermusene blir skjermet mot alle aktiviteter knyttet til trafikk som er planlagt i hovedtunnelen ved Skjervet. Man unngår også andre menneskelige aktiviteter slik som bålbrenning som er påvist i tunnelene tidligere år. Lysforholdene blir vesentlig lavere når kun luftesjakten gir åpning mot friluft. De eksisterende tunnelene er åpne i alle sider, med betydelig trekk gjennom alle deler av tunnelsystemet. Denne faktoren kan forklare hvorfor nokså få individer bruker tunnelene slik de fremstår i dag. Det nye flaggermushabitatet vil ikke ha gjennomtrekk og man kan forvente en betydelig temperaturgradient fra bakkenivå og opp i taket. En slik gradient kan føre til at flere flaggermus overvintrer på lokaliteten. Flaggermusene vil få et mørkt areal til sverming. Denne aktiviteten kan også forekomme i de delene av tunnelene som ikke er avstengt, men i flaggermushabitatet vil de også kunne bli værende igjen på dagtid uten å bli påvirket av lys og andre negative forhold knyttet til menneskelig aktivitet. Fordi man setter av et habitat til flaggermusene, vil det også være mulig å følge opp et areal over tid hvor man kan være trygg på at endringer ikke vil forekomme som gir negative effekter på flaggermusene. Fordi man generelt mangler slike områder på Vestlandet, vil dette være særlig spennende for flaggermusforskning. GENERELT OM FORVALTNING AV FLAGGERMUS I GRANVIN KOMMUNE Granvin kommune inkluderer noen av de mest spennende arealene for flaggermus i Norge. Dette tilsier at kommunen må vise hensyn til dyregruppen. Ved å gjennomføre avbøtende tiltak ved Skjervet, vil dette være positivt med tanke på oppfølging av blant annet EUROBATS-avtalen. Det finnes også andre arealer hvor man med fordel kan vise hensyn til flaggermus innenfor kommunegrensene, og her fremheves områder rundt Granvinsvatnet. For øyeblikket har det forekommet og det foregår det endringer i veibanen på begge sider av Joberget naturreservat. Her kunne kommunen godt fremlagt et ønske ovenfor Statens veivesen Region Vest om at de tok hensyn 15

til flaggermusartene som finnes langs vannet og i skog nært vannet. Arealer i nordenden av vannet har noe av de høyeste tetthetene og høyeste diversitet som man finner på Vestlandet (og i Norge generelt). Minst to (trolig tre) rødlistearter er påvist ved Øvre Vassenden-Joberget. Det eneste sikre dagoppholdsstedet for skimmelflaggermus på Vestlandet finnes ved Holven. Trollflaggermus bruker trolig vannet som rasteplass under trekk (vår og muligens høst) og arten trekker trolig langs Storelvi (påvist i overgangen mellom Granvinsvatnet og elven våren 2017). Fordi det er staten som har ratifisert EUROBATS-avtalen som skal beskytte flaggermus i Norge, så burde kravene til statlige institusjoner, slik som Statens veivesen, være minst like store som det man pålegger private utbyggere (jf. prosjektet ved tunnelene ved Skjervet og Fylkesmannens konklusjoner). Jeg anbefaler derfor kommunen å forsøke å få til et prosjekt i samarbeid med Statens veivesen, hvor man undersøker effekter av de inngrep som har blitt gjort i forbindelse med ny veibane i området. Dette gjelder arealer på begge sider av Joberget, inklusive brokrysningen over Storelvi. Det bør også gjøres etterundersøkelser for å se om skimmelflaggermus fremdeles finnes ved Holven. Statens veivesen er forpliktet til å vise hensyn til dyregruppen og i dette tilfellet har de gjennomført tiltak i et svært rikt område uten å ta hensyn til konsekvenser for flaggermus. Dette er særlig beklagelig ettersom tunnel under selve reservatet kan ha hatt en positiv effekt for mange av artene. Rapporten fra Statens veivesen viser også at de var kjent med at området var verdifullt for flaggermus. Ved å gjennomføre noen enkle tiltak, slik som opphenging av flaggermuskasser, beplantning ved bro (og kanskje endret høyde på gjerde langs bro), fornuftig skjøtsel av vegetasjon ved strandlinjen nedenfor Joberget naturreservat og kontroll av forflytningsruter mellom kolonisteder og strandlinjen ved Joberget naturreservat, så kunne dette vært et positivt tiltak for flaggermus hvor man faktisk har gjort forholdene bedre for dyregruppen. Fordi dette er mulig, gir jeg altså en sterk anbefaling om at kommunen oppfordrer Statens veivesen til å gjøre både egnede undersøkelser og oppfølgende avbøtende tiltak. Å vise hensyn til flaggermus har flere positive sider. En slik fordel er knyttet til næringsemnene til flaggermus (som nevnt innledningsvis) og sunne flaggermuspopulasjoner er således gunstig for mennesker. Et annet tema som også er viktig, er hva turister ønsker å vite når de reiser til naturskjønne områder slik som Hardanger og Granvin kommune. I motsetning til det man normalt finner hos nordmenn, så er mange tilreisende opptatt av denne dyregruppen og flere har kunnskap om flaggermus. Skilting, som informerer om at for eksempel strandlinjen nedenfor Joberget naturreservat er rikt på flaggermus og at man kan observere disse nokså enkelt om kvelden, kan være et positivt tiltak. Man vil da også kunne gi informasjon om at man viser de hensyn til flaggermus som er vanlig i andre europeiske land som vi kan sammenligne oss med. Når de kommer til Norge, så er det for å oppleve natur og det er utelukkende positivt når de får informasjon om at vi forvalter naturen på en positiv måte og at vi faktisk gjøre en innsats for å ta vare på dyregrupper slik som flaggermus. Dette forutsetter selvsagt at man har kunnskap om for eksempel effekter av veibygging på flaggermus i området og at det faktisk blir tatt hensyn til dyregruppen. Den kunnskapen mangler vi pr i dag. 16

HOVEDKONKLUSJON Det er i de fleste tilfeller er mulig å ta hensyn til både utvikling og flaggermus gjennom avbøtende tiltak. Disse behøver ikke å være motsetninger. En slik mulighet finnes i forbindelse med tunnelene ved Skjervet. I saken om tunnelene ved Skjervet, mener jeg at omfanget av avbøtende tiltak viser hensyn både til både flaggermus og utvikling av næringsliv. Det avbøtende tiltaket er også tilpasset økonomiske forhold knyttet til utviklingsprosjektet og eksisterende kunnskap og forventet bruk av tunnelsystemet hos dyregruppen. Ut fra eksisterende kunnskap og ut fra forventet viktighet av ulike arealer i dalføret fra Granvinsvatnet og i retning mot Voss, anbefaler jeg ikke avbøtende tiltak knyttet til jaktområder. Det er noe usikkerhet knyttet til effekter av sprengning på flaggermus og det ville vært interessant å følge opp for å se etter slike effekter. Hvis man følger forslagene til avbøtende tiltak slik som beskrevet i denne rapporten, mener jeg at man har tatt rimelige hensyn til flaggermus, både etter norsk lov og til EUROBATS-avtalen som Norge er en del av. Jeg vil også påpeke at dersom man gjennomfører denne typen avbøtende tiltak ved Skjervet, så vil det være blant de mest omfattende tiltakene gjennomført for å ta hensyn til dyregruppen i vårt land. Prosjektet må gjerne sette presedens for hvordan man håndterer slike saker i fremtiden, ved å enten gjennomføre grundige undersøkelser eller gå direkte til avbøtende tiltak i de tilfeller hvor det er mulig. De potensielt største negative effektene for flaggermus i Granvin kommune kan godt være knyttet til veibygging. Man kan ikke pålegge privat næringsliv å gjennomføre store avbøtende tiltak, uten at også statlige institusjoner slik som Statens veivesen følger opp minst like godt. Det er staten som har ratifisert EUROBATS-avtalen og da må man også forvente at statlige institusjoner går foran med et godt eksempel. Det har ikke blitt gjort i Granvin kommune, selv i et tilfelle hvor vei berører en svært viktig flaggermuslokalitet. En slik skjevhet i hva som pålegges private aktører mot det som staten selv velger å gjøre av innsats for å ta vare på dyregruppen, er svært problematisk. Dette problemet har jeg tatt hensyn til i denne rapporten. LITTERATUR Boyles, J.G., Cryan, P.M., McCracken, G.F. & Kunz, T.H. (2011) Economic imporance of bats in agriculture. Science, 332, 41-42. Dietz, C., Helversen O., v. & Nill, D. (2007) Handbuch der fledermaüse Europas und Nordwestafrikas. Franckh-Cosmos Verlag GmbH & Co. KG, Stuttgart. Michaelsen, T.C. & Almstad, J. (2010) Kan dvergflaggermus Pipistrellus pygmaeus brukes i bekjempning av rognebærmøll Argyresthia conjugella på frukttrær? Fauna, 62, 118-121. 17

Michaelsen, T.C., Jensen, K.H. & Högstedt, G. (2014) Roost site selection in pregnant and lactating soprano pipistrelles (Pipistrellus pygmaeus Leach, 1825) at the species northern extreme: the importance of warm and safe roosts. Acta Chiropterologica, 16, 349-357. Michaelsen, T.C. (2016a) Aspen Populus tremula is a key habitat for tree-dwelling bats in boreonemoral and south boreal woodlands in Norway. Scandinavian Journal of Forest Research, 31, 477-483. Michaelsen, T.C. (2016b) Spatial and temporal distribution of bats (Chiroptera) in bright summer nights. Animal Biology, 16, 65-80. Michaelsen, T.C. (2016c) Kartlegging av trekkende flaggermus på Vestlandet og i Midt-Norge - kunnskapsstatus 2016. Rapport 2/2016, Michaelsen Biometrika, Ålesund. Michaelsen, T.C., Syvertsen, P.O., Isaksen, K., Olsen, K.M., Rigstad, K., Starholm, T., van der Kooij, J., Trøen, I., Overvoll, O., Røsberg, T.-A. & Olsen, O. (2016) Kartlegging av flaggermus i Hordaland. Kunnskapsstatus 2016. Rapport 15, Norsk Zoologisk Forening, Oslo. Michaelsen, T.C. (2017) Spatial distribution of bats (Chiroptera) in valleys at northern latitudes in Europe. Folia Zoologica, 66: 196-202. Rydell, J. (1989) Cellars as hibernation sites for bats. Fauna och Flora (Stockholm), 84, 49-53. van der Kooij, J., Olsen, K.M. & Rigstad, K. (2007) Børsteflaggermus Myotis nattereri i Norge - en oppsummering. Fauna, 60, 133-141. van der Kooij, J., Redford, K. & Østerby, L.C. (2009) Børsteflaggermus Myotis nattereri gjenoppdaget i Norge. Fauna, 62, 72-79. van der Kooij, J., Buertange, P., Wergeland Krog, O.M. & Isaksen, K. (2011) Effekter av sprengninger på flaggermus i dvale. En undersøkelse foretatt i forbindelse med utvidelsen av E18 ved Kykkelsrudgruvene, Askim i Østfold. Rapport 14, Norsk Zoologisk Forening, Oslo. 18

VEDLEGG Tegningen viser hvilke områder som må tettes og hvilke som må få stå åpen avstengt med gitter slik at flaggermusene ikke forstyrres. Områdene markert med A, B og C (omgitt av blå sirkel) viser steder som må mures igjen og tettes helt mot trekk. Område D (omgitt med blå sirkel) ytterst i luftekanalen må stenges av med gitter som flaggermusene kan passere, men som samtidig holder mennesker unna flaggermushabitatet. Porten må være helt ytterst mot friluft. 19

Tilsendt bilde fra Espen Seim som viser uttaksområdet. Det finnes ingen grunn til å tro at dette arealet har verdi som ynglested for noen flaggermusarter. 20

Planområdet, med Joberget naturreservat i sørøst. Dette oversiktskartet ble tilsendt Michaelsen Biometrika AS fra Granvin kommune (v/ Katinka Kilian). Kartet ble brukt til å vurdere egnethet av uttaksområdet som ynglested og til å angi omtrentlig avstand mellom område for uttak og Joberget naturreservat. 21