Det store bildet: Hovedtrekk i regelverksutviklingen

Like dokumenter
Regelverksendringer skaper nye instrumenter

Aktuelle temaer Likviditetsregulering: Status / Hva har Finans Norge jobbet med?

Hovedtrekk i regelverksutviklingen

Regulatorisk overblikk

Utvikling av kapitaldekningsregelverket. Roar Hoff Oslo, 15. mars 2018

Norske banker under EUs kapitalkravsregelverk hva blir nytt ved EØS-tilpasningen og hva vil komme i årene fremover?

Bakgrunnen for kravet om gjenopprettingsplaner

Likviditet og soliditet

Krisehåndtering og sikringsordninger

Asset Management. Compliance og Operasjonell Risiko. Asle Bistrup Eide. Presentasjon i VFF den 28. november 2012

Gjenopprettingsplan DNBs erfaringer. Roar Hoff Leder av Konsern-ICAAP og Gjenopprettingsplan Oslo, 7. desember 2017

Likviditet og soliditet

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Finans Norge OMF-forum 20. januar 2016

Lovvedtak 77. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L ( ), jf. Prop. 96 L ( )

OMF fra et tilsynsperspektiv Ann Viljugrein, nestleder Avdeling for bank- og forsikringstilsyn. OMF-forum 23. januar 2018

Likviditet og soliditet

Krisehåndtering og sikringsordninger

HAR VI REGULERT OSS BORT FRA BANKKRISER? SAMFUNNSØKONOMENE 5. JUNI 2018 ARILD J. LUND NORGES BANK

Risikoområder og regulatoriske rammer. Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Sparebankdagene, Trondheim 6. november 2018

Regulatoriske rammevilkår fortsatt i kontinuerlig endring?

Finansiell sektor i endring

PILAR 3 - rapport. KLP Kapitalforvaltning AS 2016

Reguleringer og tilsyn. Egenkapitalbeviskonferansen 2. mars Emil R. Steffensen Finanstilsynet

PILAR 3 - Basel II. KLP Kapitalforvaltning AS 2010

Nye EU/EØS-regler og konsekvenser for norske banker

Gjenopprettingsplaner - Myndighetenes krav og forventninger

Tilpasning til nye regulatoriske krav

Referansegruppen for Solvens II. Møte i Finanstilsynet 8. januar 2015

Særlige regler for offentliggjøring av informasjon

Likviditet og soliditet

JUS5880 Finansmarkedsrett

Likviditetsforum 23. november Regulering og tilsynsarbeid på likviditetsområdet. Kaia Solli Seniorrådgiver, Finanstilsynet

Risikostyringsfunksjonen

Tilsynsperspektiver på OMF. Finans Norges Obligasjonskonferanse 2019 Aud Ebba Lie

EU-harmonisering av covered bonds regelverket hva betyr det for det norske OMF-markedet?

Indikatorer: Early warning og krise

Krisehåndtering i Finansforetak. Spesialrådgiver Tor Runshaug Foss Finans Norge Jusskonferanse

Endring av kapitalkravsforskriften

Krisehåndtering og MREL

OMF sett fra Finanstilsynet. Presentasjon i medlemsmøte for OMF-utstedere 20. januar 2015 ved Erik Lind Iversen, Finanstilsynet

Jæren Sparebank. Basel II PILAR III

OMF og myndighetsperspektivet. OMF-forum 19. januar 2017

MØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO

Regelverkskrav og regulatorisk utvikling

Rammebetingelser for norske banker

Oslo, 9. juni 2011 Eirik Bunæs

CRD V / CRR II / BRRD II

MIFID II Status EU, EØS og Norge

VÅR REFERANSE DERES REFERANSE DATO 18/

Regulatorisk utvikling Bankenes sikringsfonds høstkonferanse 8. september Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør

Et lite knippe endringsforslag

Høringssvar: Obligasjoner med fortrinnsrett og krav til overpantsettelse

Finansnæringen 2018 banknæringen i en brytningstid

Solvensregulering og stresstester

Nye rammebetingelser for bankene. Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 11. september 2013

Hovedveiledning NSFR Oppdatert 13. januar 2015

Nytt rundskriv 9/2015: Finanstilsynets praksis for vurdering av risiko og kapitalbehov. September 2015 Aimée Staude og Ann Viljugrein

Oslo, 1. desember 2010 Eirik Bunæs

Modell for beregning av risikojusterte bidrag til krisetiltaksfondet

Bail In og MREL. Fagseminar om gjenopprettingsplaner, 7. desember Are Jansrud, Finans Norge.

Overgangsregler for tapsnedskrivninger for kapitaldekningsformål

Prop. 127 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Lov om EØS-finanstilsyn

Krisehåndtering / MREL nye forskrifter.

Regelverksstatus arbeidet i Finans og Norge. arbeidet i Finans Norge

Endringer i veiledningen til kapitaldekningsrapporteringen (COREP) som følge av CRD III

Ny tilsynspraksis for pilar 2-krav

NIRF. Hvitvaskingsregelverket og internrevisorer. Advokat Roar Østby

Oslo, 5. juni 2012 Eirik Bunæs

Nytt fra fondsområdet, herunder lov om forvaltning av alternative investeringsfond


Utfordringer for finansiell handel i kraftmarkedet. Knut Godager Finanstilsynet

Referansegruppen for Solvens II. Møte i Finanstilsynet 10. juni 2013

SKAGERRAK SPAREBANK. Basel II PILAR III

KAPITALKRAV UTFORDRINGER, KONSEKVENSER OG VEIEN VIDERE. EYs finansdag 6. januar 2016 Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked

Likviditet og soliditet

Finansiell informasjon og informasjon om styring og kontroll

Likviditet og soliditet

Compliance i praksis:

Høring - Banklovkommisjonens utredning nr. 30 om innskuddsgaranti og krisehåndtering i banksektoren

HØRINGSSVAR FORKSRIFTER TIL ENDRING I FINANSFORETAKSLOVEN OG TIL LOV OM BANKENES SIKRINGSFOND

Kapitalkrav. Innledning. Ansvarlig kapital. Pilar 3 1. Foretakets samlede kapitalbehov vurderes ut fra pilarene i Basel II regelverket.

Lover og regler i fondsbransjen. Vibeke Engelhardtsen Verdipapirfondenes forening

Direktivet for alternative investeringer - Mer regulering, men flere muligheter?

Høringsnotat - om långivers utlånsvirksomhet ved lånebasert folkefinansiering

Likviditet og soliditet

CARL FLOCK ADVOKAT/LEDER FINANSJURIDISK ENHET

Redegjørelse i henhold til Pilar

Nye rammevilkår for bankene. Presentasjon på bransjeseminar om egenkapitalbevis 11. September 2012 v/erik Lind Iversen, Finanstilsynet

Aktuelle «saker» fra Finanstilsynet. Marte Voie Opland seksjonsleder Seksjon for verdipapirforetak og infrastruktur

PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON. Jan Bendiksby

Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital

Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital

Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån

Informasjon om EMIR til Nordea Markets' kunder som handler valuta, renteswapper og andre derivater

Finansdepartementet Postboks Dep OSLO Dato: Vår ref.: Deres ref.:

Høringsnotat om endring i kapitalkrav for boliglån i Solvens II-regelverket

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank

Konsernretningslinje - Hvitvasking, terrorfinansiering og sanksjoner

Transkript:

Det store bildet: Hovedtrekk i regelverksutviklingen Bankregulatorisk fagseminar, 6. november 2017 Are Jansrud, Finans Norge

Aktuelle banksaker Andre kvartal 2017 Prop. 159 L Lov om Bankenes sikringsfond og lov om endringer i finansforetaksloven mv. (innskuddsgaranti og krisehåndtering av banker) MREL brev til Finansdepartementet Krav til LCR i signifikante valutaer Motsyklisk kapitalbuffer Tolkningsproblematikk boliglånsforskriften Pilar 2-rammeverket PSD2 OMF og regulatorisk overpantsettelseskrav Gjeldsinformasjonsloven Forskrift om fakturering av kredittkortgjeld Forskrift om markedsføring av kreditt Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån Færre finansforetak omfattet av maksimalgrensen for antall styreverv Verdipapirlovutvalgets arbeid Aksjesparekonto ikrafttredelse av lovregel og fastsetting av forskrift Verdipapirisering: politisk enighet i EU Ny sentralbanklov. Organisering av Norges Bank og Statens pensjonsfond utland. Forslag fra sentralbanklovutvalget EBA guidelines om bail in EBA med endelig forslag til RTS om verdsettelse i forbindelse med krisehåndtering EBA-retningslinje for tilsynsmyndighetenes vurdering av IKT-risiko og eventuelt tilhørende kapitalbehov under SREP EBA-retningslinje for håndtering av kredittrisiko og tapsavsetninger i lys av IFRS9 IFRS9 og ansvarlig kapital: Overgangsregler fra Basel-komitèen og EU-rådets forslag Pilar 3: Ny standard fra Basel-komitèen EBAs «veikart» for pilar 2: Forståelsen av pilar 2 guidance FX Global code Iverksettelse av EMIR Høring gjennomføring av forordning (EU) 2016/1011 om referanseverdier på finansområdet Gjennomføring av PRIIPs-forordningen i Norge Tredje kvartal 2017 Status CRD V/CRR II/BRRD II Sentralbanklovutvalget («Gjedrem-utvalget») Uendret motsyklisk kapitalbuffer Overgangsregler for IFRS9-implementeringen Vurderinger av rammeverket for OMF Uvektet kapitalandel: eksponeringsmålet og kapitaldefinisjonen Høring: forskrifter til gjeldsinformasjonsloven Revidering av finansavtaleloven EBA: Nye retningslinjer for intern styring og kontroll ESMA og EBA med retningslinjer for egnethetsvurdering av styret, ledelsen og innehavere av nøkkelfunksjoner EBA-høring: Retningslinjer for offentliggjøring av informasjon om overgangseffekter av IFRS9 EBA med konsekvensstudie av IFRS9-implementeringen EBA har evaluert retningslinjene for risikojustering av innskuddsgarantiavgiften EBA med råd om nytt regulatorisk regime for verdipapirforetak Ny nasjonal risikovurdering: Hvitvasking og terrorfinansiering i Norge Finanstilsynets rundskriv om EMIR Operasjonell risiko og separat compliance-funksjon Basel-komiteen med høring om forenklet markedsrisikometode Verdipapirisering FSB med høring om supplerende retningslinjer for godtgjørelser og «misconduct risk» Fradrag for «non-performing loans» i ansvarlig kapital? EBA: diskusjonsnotat om FinTech Basel-komitèen med høringsdokument om anbefalinger til god praksis for FinTechkonsekvenser for banker og tilsynsmyndigheter EBA: teknisk standard for krisehåndteringsmyndighetenes rapportering av MREL til EBA EBA-rapport om forbrukertrender MiFID II og MiFIR: Høringsnotat om forskrift for visse rettigheter og plikter Behov for revisjon av inkassolovgivningen? Norges Banks pengemarkedsundersøkelse 2017 EBA: CRD IV CRR/Basel III-rapport Joint Committee rapport: Risikoer og sårbarheter i EUs finansielle system ESMA kvartalsrapport: Trender, risikoer og sårbarheter

Rammebetingelsene er (alltid) i endring «Basel IV» Pilar 2 & SREP NSFR Krav til LCR pr signifikant valuta Boliglånsforskriften CRD V / CRR II Finansavtaleloven (MCD, CCD, PSD2, PAD) Krav til uvektet kapitalandel Bankenes lønnsomhet (og soliditet) PSD2 Anti hvitvask «Finansskatten» Kriseløsningsfond Bail In & MREL Innskuddsgarantien Forbrukerbeskyttelse (MiFID2, Produktstyring, etc) «Forbrukslånspakken» (Gjeldsinformasjon, fakturering, markedsføring)

Internasjonal regelverksutvikling

«Basel 4»: Ferskvare. Basel-komitèen møttes i Luleå 14. og 15. juni Men de klarte ikke å bli enige... Komitèen møttes igjen 5. og 6. oktober Men de klarte ikke å bli enige...

Basel-komitéen med endring i NSFR Basel-komiteen vedtok på sitt møte den 4.-5. oktober å tillate nasjonal valgfrihet for behandlingen av derivater i NSFR-beregningen. NSFR-regelverket fastsetter 20% "nødvendig stabil finansiering" -faktor for derivater. Basel-komiteen har vedtatt at denne faktoren, på basis av nasjonal valgfrihet, kan reduseres, dog med et gulv på 5%. Komiteen skriver videre at den vurderer om det er grunnlag for ytterligere revisjoner av behandlingen av derivatforpliktelser i NSFR, og i så fall vil det bli en offentlig høring av eventuelle foreslåtte endringer.

Basel-komiteen med høring om forenklet markedsrisikometode Basel-komitèen vurderer to alternativer: en forenklet standardmetode bygget på standardmetoden i FRTB en rekalibrert versjon av eksisterende standardmetode Den forenklede metoden fra Basel-komitèen omfatter forenklinger av standardmetoden i FRTB på flere områder: Det stilles ikke kapitalkrav for vega- og kurvaturrisiko Forenklinger av beregningen av basisrisikokapitalkravet Mindre granulære risikofaktorer Mindre granulære korrelasjonsberegninger Flere forutsetninger for å kunne anvende forenklet metode; herunder størrelseskriterier og krav om myndighetsgodkjennelse Den forenklede standardmetoden vil omfatte et kapitalkrav bestående av: Den reduserte risikosensitive metoden (R-SbM) som presentert i høringen Kapitalkravet for misligholdsrisiko (som i FRTB) Kapitalkravet for residualrisiko (som i FRTB) R-SbM vil bestå av kapitalkrav for risikofaktorene generell renterisiko, inkl inflasjonsrisiko, kredittspreadrisiko, kredittspreadrisiko i verdipapiriseringstransaksjoner, egenkapitalrisiko, råvarerisiko og valutarisiko.

Basel-guideline for «step in»-risiko Fastsatt 25.10.17 Step in-risiko refererer til risikoen for at en bank gir økonomisk støtte til et foretak som er i en vanskelig finansiell situasjon utover, eller i fravær av, juridiske forpliktelser til å yte slik støtte. Retningslinjene tar sikte på å redusere step in-risiko gjennom en tilsynsprosess bygget på rapportering. Bankene skal vurdere sin risiko på området basert på et bredt spekter av indikatorer og en selvdefinert, men transparent policy. Retningslinjene omfatter ingen pilar 1-krav, men tilsynsmyndigheter kan gi pålegg om tiltak (pilar 2). Retningslinjene forventes å bli implementert innen 2020.

EU-initiativ innenfor funding Tier 1 Tier 2 «Tier 3» Seniorlån ESN Covered bonds

EBA-rapport om covered bonds Anbefaler en 3-stegsprosess: 1. Nytt, harmonisert rammeverk for covered bonds minimumsharmonisering 2. Utvalgte endringer i CRR 3. Ikke-bindende tiltak for å fremme harmonisering av nasjonale regelverk

ECON og covered bonds Rapporten legger betydelig vekt på å bevare «merkevaren» covered bonds og kvaliteten i dette produktet Det foreslås tre klasser av slike sikrede obligasjonsutstedelser: Premium Covered Bonds (PCB) Ordinære Covered Bonds (OCB) European Secured Notes (ESN) PCB: oppfylle dagens vilkår i CRR artikkel 129 OCB: oppfylle dagens vilkår i UCITS-direktivets artikkel 52 (4) ESN: mer risikoutsatte utlån som underliggende sikkerhetsmasse

«Tier 3» «Tier 3»: subordinert seniorgjeld For å oppfylle subordineringskrav til TLAC / MREL For å skape klarhet og ryddighet rundt «bail in» Bestemmelser om «tier 3» må innarbeides i nasjonal lovgivning Adgangen til konvertering / nedskrivning må fremgå av lånedokumentasjonen Ingen derivategenskaper Prioritet etter ordinær seniorgjeld, men før ansvarlig lån («tier 2»)

Verdipapirisering: nye EU-regler (1) Var tillatt i Norge fra 2002 til 31.12.2015 Finansforetaksloven fjernet adgangen til verdipapirisering Viktige lovprosesser i EU på området politisk enighet nylig oppnådd i EU: Generelle regler om verdipapirisering Spesialkrav til standardiserte, transparente og enkle verdipapiriseringstransaksjoner («STS») Nye kapitalkravsregler for verdipapirisering Vedtatt av EU-parlamentet 26.10.17 Trer i kraft 1.1.2019 Utlånsportefølje Seniortransje Messanintransje Juniortransje

Verdipapirisering: nye EU-regler (2) SEC-forordningen: Generelle regler: Kan bare selges til retailinvestorer når spesifikke krav er oppfylt «Due dilligence»-krav for investorene Hovedregel: Forbud mot re-verdipapirisering «Risk retention» 5% Ikke overføre aktiva med det formål å overføre tap Samme kredittstandard som øvrige utlån Omfattende transparenskrav Verdipapiriseringsregister STS-regler: Enkelt, transparent og standardisert Krav om homogene porteføljer Krav til enkle strukturer CRR-endringer: Nye, mer risikosensitive risikovekter Metodehierarki: 1. SEC-IRBA (interne modeller) 2. SEC-SA (standardmetode) 3. SEC-ERBA (eksterne ratinger) Risikovektgulv: 15% (STS 10%) Reverdipapirisering: risikovektgulv på 100% Ikke høyere kapitalkrav enn ved direkte eksponering («look through») for seniortransjer

Overgangsregler for IFRS9-implementeringen Triologforhandlinger gjennomført og fullført den 25.10.2017 5 års overgangsordning fra 1.1.18 Endelige tekniske detaljer ikke kjent enda Finans Norge: tilsvarende overgangsordning bør gjelde i Norge fra 1.1.18. Finansdepartementet i brev til Finanstilsynet den 2.11.17: Finansdepartementet er enig i at man i Norge bør ha samme regnskapsregler for norske finansforetak som det nå legges opp til for banker/kredittinstitusjoner i EU. På denne bakgrunn ber vi om at Finanstilsynet utarbeider utkast til høringsnotat og forskrift slik at tilsvarende regler kan gjøres gjeldende for norske finansforetak med virkning fra 1. januar 2018. Vi ber om utkastet innen 20. november 2017.

Vesentlighetsgrenser for mislighold EU-kommisjonen har fastsatt en delegert forordning om vesentlighetsgrenser for mislighold. Nasjonale tilsynsmyndigheter skal fastsette to vesentlighetsgrenser: en absolutt grense (beløpsgrense) og en relativ grense (mislighold i prosent av totalt engasjement). Dersom begge grenser er overskredet i mer enn 90 dager (180 dager for engasjementer sikret med pant i fast eiendom eller for utlån til offentlig sektor) skal engasjementet uansett anses som misligholdt. Den absolutte vesentlighetsgrensen kan ikke settes høyere enn Euro 100,- for massemarkedsengasjementer og Euro 500,- for øvrige engasjementer. Den relative vesentlighetsgrensen skal være mellom 0% og 2,5%.

EBA med råd om nytt regulatorisk regime for verdipapirforetak Verdipapirforetak er i dag i betydelig grad underlagt det samme regelverket som banker og kredittinstitusjoner for øvrig. EBA har anbefalt at verdipapirforetakene deles i tre grupper. Gruppe 1: systemviktige verdipapirforetak og andre verdipapirforetak som driver banklignende virksomhet. Disse skal fortsatt være underlagt kravene i kapitalkravsforordningen (CRR). De to andre gruppene foreslås gitt forenklede og tilpassede krav hva gjelder både kapital, likviditet, styring og kontroll, samt for belønningsordninger. For gruppe 2 foreslås kapitalkravet beregnet på basis av ulike risikofaktorer som representerer risikoen for kundene, risikoen for markedets funksjon og risikoen for foretaket selv. For den aller minste gruppen foretak (gruppe 3) skal kapitalkravet være det høyeste av det faste beløpsmessige minstekravet og 25% av faste kostnader.

EBA og ESMA guideline: Egnethet for styre og ledelse Publisert 26.9.17 Gjelder fra 30.6.18 Bakgrunn: CRD IV MiFID II Erfaringer fra finanskrise

EBA og ESMA guideline: Egnethet for styre og ledelse Retningslinjer for egnethetsvurdering av personer som skal inngå i styret, ledelsen eller som skal inneha nøkkelfunksjoner Retningslinjene omfatter: felles kriterier for å vurdere den individuelle og samlede kompetansen, evnene og erfaringene til medlemmene i styret og ledelsen felles kriterier for vurderinger av deres omdømme, ærlighet, integritet og uavhengighet rammeverk for å vurdere hvor mye tid styremedlemmene må avsette til sitt arbeid retningslinjer for hvordan antallet styreverv skal beregnes i forhold til regelverkets maksimalgrenser for antall styreverv prosessen for utvelgelse av medlemmer til styret og ledelsen, herunder for å sikre et tilstrekkelig mangfold krav til foretakenes introduksjonsopplegg for nye personer og til foretakenes løpende opplæringsprogrammer for de aktuelle persongruppene.

EBA og ESMA guideline: Egnethet for styre og ledelse Ikke alt er underlagt forholdsmessighet! Forholdsmessighet gjelder ikke for: Rykte / omdømme Ærlighet og integritet «Independence of mind

EBA og ESMA guideline: Egnethet for styre og ledelse

EBA Guideline: Internal governance Publisert 26.9.17 Gjelder fra 30.6.18 Erstatter GL44 Bakgrunn: CRD IV Erfaringer fra finanskrisen Varsler at eksisterende guideline om utkontraktering vil bli revidert

EBA Guideline: Internal governance Sammenlignet med tidligere retningslinjer for intern styring og kontroll innebærer denne nye versjonen nye krav og forventinger særlig hva gjelder: det å etablere en sunn risikokultur, rammeverket for risikostyring, ledelsens oversikt over foretakets aktiviteter, nye krav til transparens omkring «offshore»-aktiviteter og håndteringen av risiko i endringsprosesser

EBA Guideline: Internal governance Title I Proportionality Title II Role and composition of the management body and committees 1 Role and responsibilities of the management body 2 Management function of the management body 3 Supervisory function of the management body 4 Role of the chair of the management body 5 Committees of the management body in its supervisory function Title III Governance framework 6 Organisational framework and structure 7 Organisational framework in a group context 8 Outsourcing policy Title IV Risk culture and business conduct 9 Risk culture 10 Corporate values and code of conduct 11 Conflict of interest policy at institutional level 12 Conflict of interest policy for staff 13 Internal alert procedures 14 Reporting of breaches to competent authorities Title V Internal control framework and mechanisms 15 Internal control framework 16 Implementing an internal control framework 17 Risk management framework 18 New products and significant changes 19 Internal control functions 20 Risk management function 21 Compliance function 22 Internal audit function Title VI Business continuity management Title VII Transparency

EBA Guideline: Internal governance FORHOLDSMESSIGHET - VURDERINGSKRITERIER konsolidert balansestørrelse eller omfang av aktiva geografisk tilstedeværelse og omfanget av aktivitetene i hver jurisdiksjon legal struktur og medlemskap i konsernstrukturer om foretaket er notert på regulert marked eller ikke eventuelle tillatelser til bruk av interne modeller for kapitalkravsberegninger type konsesjoner og tillatelser underliggende forretningsmodell, strategi, virksomhetens karakter og kompleksitet, samt organisasjonsstruktur risikostrategi, risikoappetitt og faktisk risikoprofil, hensyntatt resultatene av årlig ICAAP-vurdering eierstruktur og finansieringsstruktur kundetyper og kompleksitet i produkter og avtaler utkontraktering og distribusjonskanaler eksisterende IT-systemer

EBA Guideline: Internal governance Økt fokus på «myke verdier» RISK CULTURE CONFLICT OF INTEREST CORPORATE VALUES CODE OF CONDUCT

EBA Guideline: Internal governance. Men harde krav «ensure that staff are aware of the potential internal and external disciplinary actions, legal actions and sanctions that may follow misconduct and unacceptable behaviours.»

EBA Guideline: Internal governance Risikokultur: «Tone of the top» Ansvarliggjøring Effektiv kommunikasjon Effektiv utfordring Belønning med mere

EBA Guideline: Internal governance Risk appetite: means the aggregate level and types of risk an institution is willing to assume within its risk capacity, in line with its business model, to achieve its strategic objectives. Risk capacity: Utvalgte definisjoner means the maximum level of risk an institution is able to assume given its capital base, its risk management and control capabilities, and its regulatory constraints.

EBA Guideline: Internal governance Viktige avklaringer «For the purposes of these guidelines, any reference to the management body in its management function should be understood as including also the members of the executive body or the CEO, as defined in these guidelines, even if they have not been proposed or appointed as formal members of the institution s governing body or bodies under national law.» Revisjonsutvalget:. monitor the effectiveness of the institution s internal quality control and risk management systems and, where applicable, its internal audit function, with regard to the financial reporting of the audited institution, without breaching its independence;

EBA Guideline: Internal governance Viktig presisering «However, it should be remembered that business lines or units, as the first line of defence, have a material role in ensuring robust risk management and compliance within an institution.» FO1 Geografi Ledelsen FO2 Forretningsområde Forretningsområde Geografi Risikostyring integrert i daglig drift Styret Risk Management Støtte Koordinering Kontrollere Støttefunksjoner Økonomi/regnskap Informasjon Juridisk HR etc Støtte til implementering, oppfølging og kontroll Internrevisjon Uavhengig kontroll og bekreftelse Rollefordeling 1. Forretningsområdene Har primæransvaret for å identifisere, håndtere, kontrollere og rapportere risikoer. 2. Risk Management og Compliance Støttefunksjoner som risikostyring, compliance og økonomi/regnskap skal bistå forretningsområdene. 3. Ledelsen Ledelsen implementerer og gjennomfører strategien og risikostyringen. Ledelsen må ha god innsikt i og forståelse for forretningsvirksomheten og risikoeksponeringen. 4. Internrevisjonen Gjennomfører uavhengige vurdering er av om den interne kontrollen og risikostyringen er i tråd med kravene i rammeverket. 5. Styret Beslutter mål og strategier, samt selskapets risikotoleranse. Styret må følge opp at strategier gjennomføres og risikotoleranse overholdes. Styret må ha god innsikt i og forståelse for forretningsvirksomheten og risikoeksponeringen.

EBA Guideline: Internal governance Store forventninger Risikoutvalget: «oversee the alignment between all material financial products and services offered to clients and the business model and risk strategy of the institution18» Fotnoten henviser til EBA guideline om produktoversikt og produktstyring! «The risk management framework should enable the institution to make fully informed decisions on risk-taking.»

EBA Guideline: Internal governance Utvalgte andre forhold: «Know Your Structure» «Institutions should take the same risk management measures as for the institution s own business activities when they perform non-standard or nontransparent activities for clients (e.g. helping clients to set up vehicles in offshore jurisdictions, developing complex structures, financing transactions for them or providing trustee services) that pose similar internal governance challenges and create significant operational and reputational risks.»

Norsk regelverksutvikling

Prop. 159 L Lov om Bankenes sikringsfond og lov om endringer i finansforetaksloven mv. (innskuddsgaranti og krisehåndtering av banker) Bankenes sikringsfond får i oppgave å forvalte et nytt krisetiltaksfond og dessuten bistå Finanstilsynet i utøvelsen av oppgaver og kompetanse som krisehåndteringsmyndighet. Som en følge av Bankenes sikringsfonds nye oppgaver, foreslås det at Bankenes sikringsfonds styre skal oppnevnes av departementet, og ikke av bankene som i dag. Departementet foreslår å fordele eksisterende midler i Bankenes sikringsfond på to nye fond, et innskuddsgarantifond og et krisetiltaksfond: vil sikre at både innskuddsgarantiordningen og Finanstilsynet som krisehåndteringsmyndighet vil ha betydelige midler tilgjengelige fra dag én når det nye regelverket trer i kraft dagens fond utgjør ca. 2,75% av garanterte innskudd, og etter fordelingen vil midler tilsvarende 1,53% av garanterte innskudd ligge i krisetiltaksfondet og midler tilsvarende 1,22% i innskuddsgarantifondet. For øvrig innebærer lovforslaget også en implementering av krisehåndteringsdirektivets øvrige bestemmelser om gjenopprettingsplaner, krisetiltakssplaner, krisehåndteringsverktøyene (inkl bail in) og krav til minimum nedskrivbar og konvertibel kapital (MREL). Det er i forarbeidene pekt på at EU-regelverket på området er foreslått endret, og at dette bør tas hensyn til så langt det lar seg gjøre. I forhold til MREL inntas det en bestemmelse om at Finanstilsynet kan kreve at MREL-kravet delvis oppfylles med subordinert gjeld. Departementet skriver i forarbeidene at dette ikke innebærer at hele kravet skal kunne forutsettes oppfylt med subordinert gjeld. Departementet foreslår at Finanstilsynet skal være krisehåndteringsmyndigheten i Norge, men at de viktigste vedtakene likevel skal fattes av departementet.

OMF-foretakenes rammevilkår Finansdepartementet ga den 14.02.17 Finanstilsynet i oppdrag å foreta en bredere gjennomgang av OMF-regelverket i Norge. Gjennomgangen skal særlig ha fokus på OMF-instrumentets betydningen for norske bankers finansiering og sårbarhet og systemrisikoen. Utredningen skal også omfatte vurderinger av: behovet for særskilte kapitalkrav og mulig identifisering av systemviktige kredittforetak, krav til overpantsettelse og krav til offentliggjøring av informasjon Fristen for utredningen var 1.9.2017. EBA publiserte i 2016 en rapport med forslag til 3-trinnsprosess for å harmonisere regelverk i EU

OMF-foretakenes rammevilkår: Finanstilsynets vurderinger Utviklingen i boligmarkedet har økt systemrisikoen. Finanstilsynet anbefaler ikke å øke OMF-foretakenes kapitalkrav. Finanstilsynet anser at økt krav til systemrisikobuffer i bankene vil være et mer egnet tiltak, men det kan imidlertid være hensiktsmessig å avvente en vurdering. Finanstilsynet foreslår at kravene til offentliggjøring av koblinger mellom eierbank og OMFforetak presiseres for å gi økt transparens rundt disse koblingene. Finanstilsynets anbefaler ikke å endre kravet til overpantsettelse nå. Finanstilsynet viser til muligheten for å redusere grensen for belåningsgrad (LTV). Finanstilsynet mener det bør utvises forsiktighet med å endre OMF-regelverket før det kommer en nærmere avklaring fra EU om et mer harmonisert regelverk for covered bonds. Finanstilsynet vil fortsatt følge opp bruk av OMF og tilknyttet risiko i vurderinger av foretakenes likviditet og finansiering, blant annet i pilar 2-vurderingene.

Uvektet kapitalandel: eksponeringsmålet og kapitaldefinisjonen Kravet til uvektet kjernekapitaldekning for banker trådte i kraft 30.6.17. Finansdepartementet har fastsatt at kapitalen og eksponeringsmålet for å beregne kravet til uvektet kjernekapitaldekning skal beregnes i henhold til reglene som fremgår av kommisjonsforordning (EU) 2015/62.

Motsyklisk kapitalbuffer Øker som kjent med 0,5%-poeng til 2,0% pr 31.12.17 Ingen endringer varslet etter dette dvs i praksis frem til 30.9.18

Ny finansavtalelov Implementering av: Boligkredittdirektivet (MCD) Betalingstjenestedirektivet (PSD 2) Betalingskontodirektivet (PAD)

Gjeldsinformasjonsloven: forskrifter Gjeldsinformasjonsloven med tilhørende forskrifter trådte i kraft den 1.11.17 Forskriftene, som ble fastsatt samme dag, inneholder noen viktige nyheter og presiseringer: Gjeldsopplysninger skal inneholde informasjon om følgende forhold: a) for nedbetalingslån: opprinnelig lånebeløp, saldo, nedbetalingstid, effektiv rente og navn på kredittyter, b) for rammekreditt: kredittgrense, rentebærende og ikke-rentebærende saldo, effektiv rente og navn på kredittyter, c) for faktureringskort: rentebærende og ikke-rentebærende saldo og navn på kredittyter. Kredittyters navn skal dog bare være tilgjengelig for låntager selv. Saldo omfatter hovedkrav, renter og omkostninger Finansforetak skal tilpasse sin utlevering av data til gjeldsinformasjonsforetakets spesifikasjoner Departementet kan fastsette en felles teknisk standard for tilgjengeliggjøring av gjeldsopplysninger fra finansforetak Gjeldsinformasjonsforetak skal sende varsel eller gjenpart til den opplysningen gjelder Krav om retting av mangelfulle eller feilaktige personopplysninger skal sendes til finansforetaket som har tilgjengeliggjort opplysningen for gjeldsinformasjonsforetaket.

Finanstilsynets rundskriv om EMIR I begynnelsen av juli publiserte Finanstilsynet et rundskriv om gjennomføringen av EMIR i Norge. EMIR (European Market Infrastructure Regulation) regler for tre områder: Derivathandel Sentrale motparter Transaksjonsregistre EMIR er gjennomført gjennom verdipapirhandelloven 13-1 første ledd - trer i kraft 1. juli 2017. Endringer i EMIR foretatt etter 2012 og EU-kommisjonens utfyllende bestemmelser til EMIR er ikke tatt inn i EØS-avtalen enda. Finanstilsynet gir i det nevnte rundskrivet følgende viktige presisering: Finanstilsynet forventer at foretak under tilsyn og andre relevante aktører i utgangspunktet forholder seg til reglene slik de til enhver tid gjelder i EU, og vil legge dette regelverket til grunn i sin tilsynsmessige oppfølging. Rapporteringskravene vil bli håndhevet fra 1. januar 2018. For øvrig omfatter rundskrivet en nærmere gjennomgang av EMIR og de tilhørende utfyllende bestemmelsene fra kommisjonen.

Operasjonell risiko / Compliancefunksjonen Foretak som er definert som systemviktige, samt foretak med forvaltningskapital over 100 mrd, som er en del av en konsernstruktur og med IRBgodkjenning, må ha en egen, separat compliancefunksjon med en leder som rapporterer direkte til adm direktør

Ny risikovurdering på anti hvitvask og terrorfinans 2. Oppsummering 2.1 Utbytte fra primærforbrytelser 2.2 Terrortrusselen 2.3 Reelle rettighetshavere 2.4 Risikoen for hvitvasking i de rapporteringspliktige sektorene 2.5 Terrorfinansiering

Oppsummering

EBA s arbeidsprogram for 2018 EBA forventer et betydelig antall lovgivningsreformer. Dette omfatter: i. en gjennomgang av CRR og konsekvensene av BCBSs revisjon av ii. iii. iv. handelsbok; implementeringen av TLAC; en oppfølging av diskusjonen om proporsjonalitet i regelverket og mulige mandater som følger av lov om obligasjoner med fortrinnsrett. EBA har også fått nye mandater som allerede er inkludert i 2018- arbeidsprogrammet. Disse er: i. mandater mht verdipapirisering i lys av ii. CMU; og mandater mht non-performing lån Konkret for 2018: Endringer i CRR / CRD og BRRD Gjennomgå konsekvensene av Baselkomitéens revisjon av handelsporteføljereglene Implementere datainfrastruktur- og dataanalyseprosjektet for utvidelse av datainfrastrukturer og analytiske evner; Overvåke og evaluere virkningen av Brexit; Evaluering av og bidrag til reguleringen av Fintech; Fremme forholdsmessighet i forhold til politikkutviklingen Bidra til handlingsplanen for non-performing lån Betalingstjenester og forbrukerbeskyttelse: skifte fokus mot konvergens av tilsynspraksis med hensyn til retningslinjer for produktovervåkning og -styring samt overgangsperioden for PSD2

Utfordringer og endringer i mange dimensjoner Teknologi Soliditet Compliance Omdømme Likviditet Conduct

Regulatorisk utvikling mange aspekter Forbrukerbeskyttelse ( Treating customers fairly ) «Forbrukslånspakka» Revidert finansavtalelov Boliglånsforskriften Telefonsalg Boligkredittdirektivet Product governance Personvern (GDPR) MiFID2 / MiFIR PSD2 PRIPS IMD2 Soliditet - «Basel 4» - CRD V - CRR II - LR - Pilar 2 - «Step in» Finansiell stabilitet Likviditet - NSFR - LCR pr FX - MREL - Vp.sering - OMF Corporate Governance - Ny guideline - Anti hvitvask Systemrisiko - Motsyklisk - Krisefond - Sikr.fond - BRRD 2 - EMIR Skatter og avgifter: «Finansskatten»