MØTEINNKALLING. Orientering ved daglig leder for Næringshagen i Orkdalsregionen, Berit Arntsen SAKSLISTE

Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Rådhuset Møtedato: 19.03.2014 Tid: 11:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Orientering ved daglig leder for Næringshagen i Orkdalsregionen, Berit Arntsen Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 9/14 14/163 Referatsaker SAKSLISTE 10/14 14/119 SERVERINGS- OG SKJENKEBEVILLING - DRONNING ÅSA 11/14 14/159 SERVERINGS- OG SKJENKEBEVILLING - VERTSHUSET KONG ØYSTEIN 12/14 14/165 LENSVIK SKOLE - ENDRING AV SKOLEDAGEN 13/14 13/311 REVIDERING AV ANSETTELSES- OG ARBEIDSREGLEMENT, MED NYTT REGLEMENT FOR VARSLING 14/14 13/574 PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALGTE 15/14 12/37 UNGDOMMENS KULTURMØNSTRING 16/14 14/142 BRANNVESENET - ANSKAFFELSE AV TANKBIL 17/14 14/146 FRAMTIDAS OMSORG - OPPSTART UTREDNING Lensvik, 12.03.13 Oddvar Indergård ordfører EVENTUELT

Sak 9/14 Referatsaker Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 14/163 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 9/14 Kommunestyret 19.03.2014 Innstilling: Side 2 av 24

Sak 10/14 SERVERINGS- OG SKJENKEBEVILLING - DRONNING ÅSA Saksbehandler: Tove Kristin Selbæk Arkiv: U63 Arkivsaksnr.: 14/119 Saksnr.: Utvalg Møtedato 10/14 Kommunestyret 19.03.2014 Innstilling: A. 1. I henhold til Serveringslovens 3 gis Dronning Åsa serveringsbevilling. 2. Som serveringslokale godkjennes serveringsstedets innvendige lokaler samt terrasse med forskriftsmessig avsperring/sikring. 3. Serveringstiden for den utvendige lokalitet: I samsvar med Retningslinjer for salgs- og skjenkebevillinger i Agdenes. B. 1. Dronning Åsa gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, rusbrus, vin og brennevin. 2. Skjenketid/fortæringstid i samsvar med Forskrift om salgs-, skjenke- og åpningstider i Agdenes. C. 1. For skjenking etter pkt. B.1 og 2 godkjennes som skjenkelokale serveringsstedets innvendige lokaler. 2. Terrasse med forskriftsmessig avsperring/sikring godkjennes som skjenkested med skjenketid/fortæringstid i samsvar med Forskrift om salgs-, skjenke- og åpningstider i Agdenes. D. 1. Linda Kristin Pedersen godkjennes som styrer (etter punktene A, B og C) og Helge Arild Løvnes som stedfortreder (etter punktene B og C) E. Skjenkebevillingen gjelder fram til 30.06.2016. Vedlegg: 1. Søknad om serverings- og skjenkebevilling, datert 22.02.14 2. Registerutskrift fra Enhetsregisteret av 20.02.14 3. Bevis på avlagt etablererprøve i Serveringsloven, Linda K. Pedersen, datert 16.01.01 4. Bevis på avlagt kunnskapsprøve i Alkoholloven, Linda K. Pedersen, datert 27.09.00 5. Bevis på avlagt kunnskapsprøve i Alkoholloven, Helge Arild Løvnes, datert 20.06.00. 6. Leiekontrakt med Selva Matsenter AS, datert 06.02.14 7. Attest fra skatteoppkreveren, datert 21.02.14 8. Uttalelse fra, Sosialtjenesten datert 28.02.14 9. Uttalelse fra Politiet, datert 05.03.14. Saksopplysninger: Den 24.06.11 søker Dronning Åsa v/linda Kristin Pedersen om serveringsbevilling etter Serveringsloven av 13.06.97 og skjenkebevilling etter Alkoholloven av 02.06.89. Side 3 av 24

Sak 10/14 Virksomheten skal drives på eiendom tilhørende Selva Matsenter gnr. 4, bnr. 51 (tidligere Loftet og Mathuset Dronning Åsa). Serveringslokalet oppgis å være 200 m2 og er en del av 2. etg. i bygningen. Det søkes også om bevilling til uteservering på terrasse i tilknytning til restauranten. Det omsøkes åpningstider/skjenketider i h.h.t. Forskrift om salgs-, skjenke og åpningstider i Agdenes og Retningslinjer for salgs- og skjenkebevillinger i Agdenes kommune. Tidligere virksomhet, Mathuset Dronning Åsa, opphørte i september 2013. Driftskonsept: Type virksomheten: kro- og serveringsvirksomhet. Markedet, kundene, produktene/tjenestene er i stor grad de samme som i tidligere drift. SERVERINGSBEVILLING: Etter Serveringslovens 4 skal serveringsstedet ha en styrer som har det reelle ansvar for den daglige drift av stedet. Daglig leder skal være myndig. 5 bestemmer at stedets styrer må ha gjennomført en etablererprøve som dokumenterer kunnskap om økonomistyring og lovgivning vedr. serveringsloven, skatte- og avgiftslovgivningen, regnskapslovgivningen, konkurslovgivningen, arbeidsmiljølovgivningen og alkoholloven. Søknaden oppgir Linda Kristin Pedersen som styrer. Iflg. serveringsloven 4 er det ikke lenger krav om stedfortreder (endret 01.01.08). Linda Kristin Pedersen har den 16.01.01 avlagt etablererprøve etter serveringsloven. Etter lovens 8e skal det foreligge skatteattest for den hvis regning serveringsstedet skal drives. Skatteattest foreligger den 21.02.14 uten anmerkninger. Før søknad om serveringsbevilling avgjøres skal det etter lovens 9 innhentes uttalelse fra politiet om det foreligger forhold relatert til bevillingshavers og styrers vandel og ellers om forhold som av politimessige hensyn gjør det utilrådelig at serveringsbevilling gis. Lensmannen i Orkdal og Agdenes har ingen anmerkninger jfr. brev av 05.03.14. Søker har sendt melding til Mattilsynet som skal godkjenne virksomheten i forhold til lover og forskrifter om helse, hygiene og næringsmidler. Regelen om normalåpningstid for serveringssteder er nå opphørt. Lovens 15 om åpningstider bestemmer at kommunen likevel kan fastsette åpningstider i forskrift. Kommunestyre har den 13.09.00, sak nr. 42/00 vedtatt forskrift for serveringssteder i Agdenes som innebærer en åpningstid alle dager fra kl. 06.00 til kl. 02.30 (der det er alkoholservering). Iflg. delegasjonsreglementets pkt. 5.C.2.18 ligger myndighet til å gi serveringsbevilling til hovedutvalget for næring og drift. Denne søknaden gjelder også skjenkebevilling hvor myndigheten tilligger kommunestyret, og da serveringsbevilling for en virksomhet må foreligge før skjenkebevilling kan gis, fremmes også saken om serveringsbevilling for kommunestyret. Side 4 av 24

Sak 10/14 SKJENKEBEVILLING: I samsvar med Alkohollovens 1-4a må et skjenkested som hovedregel ha serveringsbevilling i henhold til Serveringsloven av 13.06.97. Etter lovens 1-4b skal skjenkebevilling gis til den for hvis regning virksomheten drives, altså er Linda Kristin Pedersen bevillingshaver. Kommunal bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk kan gis for perioder inntil 4 år, og med opphør senest 30. juni året etter at nytt kommunestyre tiltrer, jfr. lovens 1-6. Inneværende bevillingsperiode varer derfor til 30.06.2016. Før søknad om bevilling avgjøres av kommunestyret, skal det i henhold til 1-7 innhentes uttalelse fra sosialtjenesten og politiet. Det er den 28.02.14 mottatt uttalelse fra sosialtjenesten uten anmerkninger. Lensmannen i Orkdal og Agdenes har heller ingen anmerkninger iflg. brev av 05.03.14. Etter lovens 1-7c skal for hver bevilling utpekes en styrer med stedfortreder som må godkjennes av bevillingsmyndigheten. Helge Arild Løvnes er oppgitt som stedfortreder. Styrer og stedfortreder må være over 20 år og ha dokumentert kunnskap om alkoholloven og bestemmelser gitt i medhold av denne. Både styrer og stedfortreder har avlagt denne prøven h.h.v. 27.09.2000 og 20.06.2000. Etter 1-8 kan kommunestyret i bevillingsperioden inndra en bevilling for resten av bevillingsperioden eller for kortere tid dersom forutsatte vilkår ikke lenger er oppfylt, eller dersom bevillingshaver ikke oppfyller sine forpliktelser etter Alkoholloven eller bestemmelser gitt i medhold av denne. Det samme gjelder ved overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av annen lovgiving når bestemmelsene har sammenheng med denne lovs formål. Jeg viser her til kommunens gjeldende retningslinjer for kontroll/advarsel/inndragning ved brudd på alkoholloven vedr. salgs- og skjenkebevillinger. 1-9 gir bestemmelser om kontroll med skjenkingen. Hovedutvalget for oppvekst og levekår fungerer som kontrollutvalg. Kommunen har avtale med privat firma om utøvelse av den faktiske kontroll på salgs- og skjenkesteder i det omfang kontrollutvalget bestemmer. Lovens 4-2 gir rammer for omfanget av skjenkebevillingen. Den kan gjelde en, flere eller alle typer alkoholholdige drikker. Men bevilling for brennevin kan bare gis dersom det også er gitt bevilling for øl og vin. Bevilling for vin kan bare gis dersom det er gitt bevilling for øl. Den kan være alminnelig eller bare gjelde deltagere i sluttet selskap. Bevillingen gjelder for nærmere bestemte lokaler og bestemt type virksomhet. Den kan for en enkelt anledning utvides til å gjelde også utenfor skjenkestedet. Skjenketid/fortæringstid: Det vises til Forskrift om salgs-, skjenke og åpningstider i Agdenes og Retningslinjer for salgsog skjenkebevillinger i Agdenes kommune. Bevillingsavgift: For skjenkebevilling skal det betales en årlig bevillingsgebyr som tilfaller kommunen, jfr. 7-1, og avgiften beregnes i forhold til omsatt mengde av de ulike grupper alkohol. Unnlatelse av rapportering og innbetaling av bevillingsgebyr kan medføre inndragning av bevillingen inntil forholdene er ordnet. Side 5 av 24

Sak 10/14 Kommunestyret vedtok den 17.03.98 å delegere til rådmannen myndighet fra og med 1999 til å fastsette bevillingsavgifter for skjenkebevilling med hjemmel i Alkohollovens 7-1 jfr. kapittel 6 i forskrift av 8. juni 2005 nr. 538 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. Internkontroll: Alkoholforskriftens kapittel 8 - Internkontroll - sier at innehaver av skjenkebevilling skal føre internkontroll dvs. systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med den virksomheten som drives i henhold til bevillingen, alkoholloven og bestemmelser fastsatt i medhold av alkoholloven. Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. Internkontrollen skal dokumenteres i den form og i det omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens størrelse, og dokumentasjon skal til enhver tid være oppdatert og tilgjengelig for kontrollmyndighetene. Vurdering: Under henvisning til det som fremgår under saksopplysninger, tilrås det at serveringsbevilling blir gitt. Det tilrås også at omsøkte skjenkebevilling blir gitt for kommende bevillingsperiode (som utløper 30.06.2016). Side 6 av 24

Sak 11/14 SERVERINGS- OG SKJENKEBEVILLING - VERTSHUSET KONG ØYSTEIN Saksbehandler: Tove Kristin Selbæk Arkiv: U63 Arkivsaksnr.: 14/159 Saksnr.: Utvalg Møtedato 11/14 Kommunestyret 19.03.2014 Innstilling: A. 1. I henhold til Serveringslovens 3 gis Vertshuset Kong Øystein serveringsbevilling. 2. Som serveringslokale godkjennes serveringsstedets innvendige lokaler samt terrasse og inngjerdet plen/hage med forskriftsmessig avsperring/sikring. 3. Serveringstiden for den utvendige lokalitet: I samsvar med Retningslinjer for salgs- og skjenkebevillinger i Agdenes. B. 1. Vertshuset Kong Øystein gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, rusbrus, vin og brennevin. 2. Skjenketid/fortæringstid i samsvar med Forskrift om salgs-, skjenke- og åpningstider i Agdenes. C. 1. For skjenking etter pkt. B.1 og 2 godkjennes som skjenkelokale serveringsstedets innvendige lokaler. 2. Terrasse og inngjerdet plen/hage med forskriftsmessig avsperring/sikring godkjennes som skjenkested med skjenketid/fortæringstid i samsvar med Forskrift om salgs-, skjenke- og åpningstider i Agdenes. D. 1. Anders Rune Istad godkjennes som styrer (etter punktene A, B og C) og Teresa Fiveltun som stedfortreder (etter punktene B og C) E. Skjenkebevillingen gjelder fram til 30.06.2016. F. Bevillingen betinges av at politiets og sosialtjenestens uttalelser foreligger uten anmerkninger. Vedlegg: 1. Søknad om serverings- og skjenkebevilling, datert 10.03.14. 2. Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret. 3. Bevis på avlagt etablererprøve i Serveringsloven den 23.05.2008 Anders Rune Istad. 4. Bevis på avlagt kunnskapsprøve i Alkoholloven den 23.05.2008 Anders Rune Istad. 5. Bevis på avlagt kunnskapsprøve i Alkoholloven den 23.05.2008 Teresa Fiveltun. 6. Skatteattest, datert 10.03.14. Saksopplysninger: Søker gikk konkurs ved årsskiftet 2013/2014. Bevillinger faller bort ved bevillingshavers konkurs jfr. 1-10 i alkoholloven og 23 i serveringsloven. Side 7 av 24

Sak 11/14 Den 10.03.14 søker Vertshuset Kong Øystein v/anders Rune Istad om ny serveringsbevilling etter Serveringsloven av 13.06.97 og skjenkebevilling etter Alkoholloven av 02.06.89. Etablererprøve i Serveringsloven og kunnskapsprøve i Alkoholloven ble gjennomført og bestått den 23.05.08 av styrer. Kunnskapsprøve i Alkoholloven ble også gjennomført og bestått av stedfortreder Teresa Fiveltun samme dag. Oppgitt som driftskonsept: Kro-/restaurantdrift med servering av mat og drikke. SERVERINGSBEVILLING: Etter Serveringslovens 4 skal serveringsstedet ha en styrer som har det reelle ansvar for den daglige drift av stedet. Daglig leder skal være myndig. 5 bestemmer at stedets styrer må ha gjennomført en etablererprøve som dokumenterer kunnskap om økonomistyring og lovgivning vedr. serveringsloven, skatte- og avgiftslovgivningen, regnskapslovgivningen, konkurslovgivningen, arbeidsmiljølovgivningen og alkoholloven. Søknaden oppgir Anders Istad som styrer. Iflg. serveringsloven 4 er det ikke lenger krav om stedfortreder (endret 01.01.08). Etter lovens 8e skal det foreligge skatteattest for den hvis regning serveringsstedet skal drives. Skatteattest fra Orkdal og Agdenes kemnerkontor foreligger 10.03.14. og viser ingen restanser. Før søknad om serveringsbevilling avgjøres skal det etter lovens 9 innhentes uttalelse fra politiet i styrers bostedskommune om det foreligger forhold relatert til bevillingshavers og styrers vandel og ellers om forhold som av politimessige hensyn gjør det utilrådelig at serveringsbevilling gis. Det er gjort henvendelse til politiet, men tilbakemelding ikke mottatt. Det skal sendes melding til Mattilsynet som skal godkjenne virksomheten i forhold til lover og forskrifter om helse, hygiene og næringsmidler. Regelen om normalåpningstid for serveringssteder er nå opphørt. Lovens 15 om åpningstider bestemmer at kommunen likevel kan fastsette åpningstider i forskrift. Kommunestyre har den 13.09.00, sak nr. 42/00 vedtatt forskrift for serveringssteder i Agdenes som innebærer en åpningstid alle dager fra kl. 06.00 til kl. 02.30 (der det er alkoholservering). Iflg. delegasjonsreglementets pkt. 5.C.2.18 ligger myndighet til å gi serveringsbevilling til hovedutvalget for næring og drift. Denne søknaden gjelder også skjenkebevilling hvor myndigheten tilligger kommunestyret, og da serveringsbevilling for en virksomhet må foreligge før skjenkebevilling kan gis, fremmes også saken om serveringsbevilling for kommunestyret. SKJENKEBEVILLING: I samsvar med Alkohollovens 1-4a må et skjenkested som hovedregel ha serveringsbevilling i henhold til Serveringsloven av 13.06.97. Etter lovens 1-4b skal skjenkebevilling gis til den for hvis regning virksomheten drives, altså er Anders Rune Istad bevillingshaver. Side 8 av 24

Sak 11/14 Før søknad om bevilling avgjøres av kommunestyret, skal det i henhold til 1-7 innhentes uttalelse fra sosialtjenesten og politiet. Begge instansene er tilskrevet og anmodet om uttalelse så snart som mulig. Etter lovens 1-7c skal for hver bevilling utpekes en styrer med stedfortreder som må godkjennes av bevillingsmyndigheten. Det kan gjøres unntak fra kravet om stedfortreder når det vil virke urimelig bl.a. av hensyn til skjenkestedets størrelse. Styrer/stedfortreder må være over 20 år og ha dokumentert kunnskap om alkoholloven og bestemmelser gitt i medhold av denne. Som stedfortreder er oppgitt Teresa Fiveltun. Både styrer og stedfortreder har avlagt kunnskapsprøve om alkoholloven. Etter 1-8 kan kommunestyret i bevillingsperioden inndra en bevilling for resten av bevillingsperioden eller for kortere tid dersom forutsatte vilkår ikke lenger er oppfylt, eller dersom bevillingshaver ikke oppfyller sine forpliktelser etter Alkoholloven eller bestemmelser gitt i medhold av denne, eller ved overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av annen lovgivning når bestemmelsene har sammenheng med denne lovens formål. Det vises her til kommunestyrets vedtak av 23.11.99 om Retningslinjer for kontroll/advarsel/inndragning ved brudd på alkoholloven vedr. salgs- og skjenkebevillinger. 1-9 gir bestemmelser om kontroll med skjenkingen. Hovedutvalget for oppvekst og levekår fungerer som kontrollutvalg. Kommunen har avtale med privat firma om utøvelse av den faktiske kontroll på salgs- og skjenkesteder i det omfang kontrollutvalget bestemmer. Lovens 4-2 gir rammer for omfanget av skjenkebevillingen. Den kan gjelde en, flere eller alle typer alkoholholdige drikker. Men bevilling for brennevin kan bare gis dersom det også er gitt bevilling for øl og vin. Bevilling for vin kan bare gis dersom det er gitt bevilling for øl. Den kan være alminnelig eller bare gjelde deltagere i sluttet selskap. Bevillingen gjelder for nærmere bestemte lokaler og bestemt type virksomhet. Den kan for en enkelt anledning utvides til å gjelde også utenfor skjenkestedet. Kommunal bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk kan gis for perioder inntil 4 år, og med opphør senest 30. juni året etter at nytt kommunestyre tiltrer, jfr. lovens 1-6. Inneværende bevillingsperiode varer derfor til 30.06.2016. Skjenketid/fortæringstid: Det vises til Forskrift om salgs-, skjenke og åpningstider i Agdenes og Retningslinjer for salgsog skjenkebevillinger i Agdenes kommune. Bevillingsavgift: For skjenkebevilling skal det betales en årlig bevillingsavgift som tilfaller kommunen, jfr. 7-1, og avgiften beregnes i forhold til omsatt mengde av de forskjellige typer alkohol. Kommunestyret vedtok den 17.03.98 å delegere til rådmannen myndighet fra og med 1999 til å fastsette bevillingsavgifter for skjenkebevilling med hjemmel i Alkohollovens 7-1, jfr. 11-2 i Sosialdepartementets forskrifter av 11.12.97. Alkoholforskriftens kapittel 8 - Internkontroll - sier at innehaver av skjenkebevilling skal føre internkontroll dvs. systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med den virksomheten som drives Side 9 av 24

Sak 11/14 i henhold til bevillingen, alkoholloven og bestemmelser fastsatt i medhold av alkoholloven. Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. Internkontrollen skal dokumenteres i den form og i det omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens størrelse, og dokumentasjon skal til enhver tid være oppdatert og tilgjengelig for kontrollmyndighetene Vurdering: Saken fremmes for kommunestyret før uttalelse fra politi og sosialtjeneste er mottatt. Dette for å gi søker mulighet for drift i påsken og maidagene, noe som er meget viktig for driftsgrunnlaget. Neste mulighet for å få saken fremmet for kommunestyret er 14. mai. Under henvisning til det som fremgår under saksopplysninger, tilrås at serveringsbevilling blir gitt. Det tilrås også at omsøkte skjenkebevilling blir gitt for resten av inneværende bevillingsperiode (som utløper 30.06.2016) under forutsetning av politiet og sosialtjenesten ikke har anmerkninger til saken. Side 10 av 24

Sak 12/14 LENSVIK SKOLE - ENDRING AV SKOLEDAGEN Saksbehandler: Geir Ove Storstein Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/165 Saksnr.: Utvalg Møtedato 12/14 Kommunestyret 19.03.2014 Innstilling: Kommunestyret gir sin tilslutning til de forslag Lensvik skole har for gjennomføring av skoledagen til beste for læringsmiljøet. Kommunestyret legger til grunn at endringene ikke legger hindringer i vegen for drifta av Lysheim skole, og at nytt behov for skoleskyss dekkes innenfor den ramme som er antydet i saksframlegget. Vedlegg: Ingen. Saksopplysninger: I perioden 2011 2013 har skolene (også med politisk deltakelse) deltatt i et prosjekt rundt Organisasjonsutvikling (i skolene) og Skoleeierrollen i regi av Utdanningsdirektoratet sitt Veilederkorps. Prosjektet har medført mye positiv aktivitet - ikke minst med tanke på utvikling av læringsmiljøet. Utviklingsarbeid har også etter at prosjektperioden var avsluttet, fortsatt stor oppmerksomhet. Prosjektet videreføres i den forstand at skolene fortsetter aktivt med utviklingsarbeid i tråd med de tilbakemeldingene og råd Veilederkorpset gav. Et resultat av utviklingsarbeidet er at Lensvik skole nå har satt søkelys på hvordan elevenes arbeidsdag skal gjennomføres og organiseres for å sikre størst mulig læringsutbytte. Etter en grundig prosess internt, ønsker Lensvik skole å gjennomføre følgende tiltak: Skoledagens lengde. Gjeldende skoledag gjennomføres nå i hovedsak innenfor en ytre tidsramme fra kl. 09.00 14.40. Barnetrinnet (3. 7. trinn) har innenfor denne rammen en kort dag med slutt kl. 11.30, mens 1. og 2. trinn i tillegg har fri på onsdager. Skolen ønsker nå å endre den ytre tidsramme for skoledagen til 08.30-14.15 med følgende tilpasninger: -Ungdomstrinnet (8. 10. trinn) endres til kl. 08.30 14.15 og med en dag forlenget med 30 min til 14.45. -Mellomtrinnet (4. 7. trinn) får i løpet av uka en kort dag som avsluttes kl. 13.00. -Småtrinnet (1. 3. trinn) får 5 dagers uke med skoleslutt kl. 13.00 og med en dag i uka forlenget til kl. 14.15. Side 11 av 24

Sak 12/14 En forskyvning av oppstart/slutt er begrunnet i et pedagogisk ønske, for å gi elevene bedre læringsutbytte. All forskning i skolen viser at læringsutbytte avtar ut over ettermiddagen, spesielt for de yngste elevene, noe også skolen påpeker av erfaring. En annen effekt er at elevene vil få litt bedre tid til hjemmearbeid før eventuelle fritidsaktiviteter. I tillegg er det innført valgfag på u-trinn, som betinger forlengelse av skoledagen med 30 minutter 1 dag i uka, som vil gjøre at eleven først slutter ca. kl. 15.15 etter dagens ordning. De aller yngste elevene (1. og 2. trinn) har nå fri på onsdager. Dette gjør at skoledagene blir relativt lange, noe som helt klart går ut over konsentrasjon mot slutten av dagen. Det foreslås derfor at skoledagen kortes ned for disse, og fordeles på 5 dager. Dette har de fleste skolene endret for flere år siden i takt med samfunnsutviklingen. Dersom endringene gjennomføres vil det medføre endringer for skoleskyssordningen, ved at det blir behov for 3 ekstra hjemkjøringer. Dette betyr noe økte utgifter til skoleskyss. I skrivende stund foreligger ikke konkret tilbud, men det er antydet en kostnad på mellom kr. 150.000 200.000/år. Inndeling i arbeidsøkter. Det er fra Utdanningsdirektoratet gitt en anbefaling at skolens fag-/og timefordeling inndeles i 60 minutters økter, mot dagens ordning på 45 min. økter. Skolens ledelse tar anbefalingen til etterretning, og vil gjennomføre en ny fag-/og timefordeling basert på dette. I tillegg ønsker skolen en utvidelse av langpausen midt i dagen med 5 minutter, noe som muliggjør en fast organisering med gjennomføring av en læringssamtale med elevene, en for en og fortløpende gjennom året. En læringssamtale(ls) er Utdanningsdirektoratets anbefaling for å få en kontinuerlig fagsamtale om elevens utvikling gjennom året. Vurdering: Det er godt å konstatere at deltakelse i Utdanningsdirektoratets prosjekt Organisasjonsutvikling og Skoleeierollen har vært nyttig for skolene. Gjennomføring av prosjektet har gitt inspirasjon til ledelse og ansatte i utviklingsarbeid til beste for læringsmiljøet. Endringsforslagene fra Lensvik skole har vært presentert for FAU som har gitt sin fulle tilslutning til endringene. Rådmannen på sin side er veldig tilfreds med at skolene er aktive i forhold til utvikling av skoletilbudet til beste for skolens elever og deres læringsutbytte, og er sikker på at disse tiltakene vil bringe skolen framover. Det eneste lille skår i gleden, er utsiktene til økte kostnader til skoleskyss. Side 12 av 24

Sak 13/14 REVIDERING AV ANSETTELSES- OG ARBEIDSREGLEMENT, MED NYTT REGLEMENT FOR VARSLING Saksbehandler: Asbjørg Tøndel Arkiv: 420 &00 Arkivsaksnr.: 13/311 Saksnr.: Utvalg Møtedato 2/14 Administrasjonsutvalget 05.03.2014 13/14 Kommunestyret 19.03.2014 Administrasjonsutvalgets innstilling: Kommunestyret vedtar forslag til revidert ansettelses- og arbeidsreglement for Agdenes kommune Behandling/vedtak i Administrasjonsutvalget den 05.03.2014 sak 2/14 Behandling: Forslag i møtet: Ingen. Votering: Enstemmig som rådmannens innstilling. Vedtak: Administrasjonsutvalget godkjenner forslag til revidert ansettelses- og arbeidsreglement for Agdenes kommune. Vedlegg: Ansettelses- og arbeidsreglement for Agdenes kommune (inkl reglement for varsling) Prosedyre ved ansettelser Prosedyre ved sykefravær Saksopplysninger: Ansettelses- og arbeidsreglement for Agdenes ble vedtatt i kommunestyret 13/11-85, sak 91/85. Behovet for et revidert og oppdatert reglement aktualisert gjennom behovet for å få lokale retningslinjer/prinsipper for reduksjon av uønsket deltid/økning av antall heltidsansatte jfr. Side 13 av 24

Sak 13/14 Hovedtariffavtalens kap. 1 2,3,1, samt Arbeidsmiljølovens 14.9 deltidsansatte med krav om høyere stillingsstørrelse, samt retningslinjer for varsling. Kommuneledelsen vedtok i møte den 11.03.2013 sak 5 å igangsette prosessen med revidering av ansettelses- og arbeidsreglementet. Følgende partssammensatte arbeidsgruppe nedsatt av kommuneledelsen i møte den 11.03.2013: Fra arbeidsgiver: Personalrådgiver Asbjørg Tøndel Ass. rådmann Geir-Ove Storstein Pleie- og omsorgsleder Bjørn Atle Ebbesen Fra arbeidstakerorganisasjonene: Terje Førland (Utdanningsforbundet) og Jorun Ysland (Fagforbundet). Forslag til nytt ansettelses- og arbeidsreglement med utgangspunkt i gjeldende reglement utarbeidet og oppdatert til dagens situasjon av arbeidsgruppen for pkt. 3 Ansettelser og pkt. 6 Ansettelsesmyndighet. Nytt punkt 4 Retningslinjer bruk av deltid, samt nytt pkt. 20 Varsling. Arbeidsgruppens forslag sendt til uttalelse til kommuneledelse, avdelingsledere og arbeidstakerorganisasjonene den 30.10.2013, med frist for uttalelse den 22.11.2013. Kommuneledelsen anbefaler forslaget til nytt ansettelses- og arbeidsreglement i møte den 25.11.2013. Vurdering: Ingen. Side 14 av 24

Sak 14/14 PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALGTE Saksbehandler: Asbjørg Tøndel Arkiv: 084 Arkivsaksnr.: 13/574 Saksnr.: Utvalg Møtedato 14/14 Kommunestyret 19.03.2014 Innstilling: Vedlegg: Ingen. Saksopplysninger: Folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner er i dag tilsluttet Pensjonsordningen for folkevalgte i KLP. Denne tilsvarer kommunens pensjonsordning for ansatte, med særskilte bestemmelser som bare gjelder de folkevalgte. Kravet til full opptjeningstid er 16 år og pensjonsalder er 65 år. Fra 1. januar 2014 opphører dagens pensjonsordning, og det må velges en ny pensjonsløsning for de folkevalgte. Omleggingen skyldes endringer i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte som trer i kraft 1. januar 2014. Etter endringene i forskriften gis det nå anledning til å melde de folkevalgte inn i den ordinære pensjonsordningen for kommunens ansatte med samme pensjonsregler som disse, men med noen få særbestemmelser. Alternativt kan kommunen velge at folkevalgte skal innlemmes i en særskilt pensjonsordning etter mønster av den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Senest innen utgangen av mars 2014 må kommunen beslutte hvilken pensjonsordning som skal gjelde for de folkevalgte fra 01. januar 2014. Valg av alternativ pensjonsordning vil være av langsiktig karakter og være basert på et prinsipielt grunnlag. Kommunestyret skal ta stilling til: 1. Hvorvidt kommunen fortsatt skal ha pensjonsordning for folkevalgte. 2. Videreføre ordningen med pensjon for folkevalgte, velge mellom to alternative løsninger. Om ordningen også skal omfatte folkevalgte med mindre enn 1/3 av full godtgjørelse (lavere innmeldingsgrense må vedtas særskilt av kommunen). Alternativ 1. Innlemmelse i den ordinære tjenestepensjonsordningen for de ansatte Alderspensjon vil bli en brutto livsvarig årlig ytelse tilsvarende som for de ansatte i kommunen, men med enkelte tilpasninger. Uføre- og etterlatteytelser vil også være som i den ordinære fellesordningen for de ansatte. Side 15 av 24

Sak 14/14 Alternativ 2. Pensjonsordning etter mønster av ordningen for stortingsrepresentanter Alderspensjonen vil være en netto, livsvarig årlig ytelse. Uføre- og etterlatteytelser vil være som i den ordinære fellesordningen for de ansatte i kommunen. Forskjellen på brutto og netto ytelse: Bruttoberegnet pensjon: pensjon som inkluderer folketrygd. Det betyr at utbetalinger fra folketrygd og andre pensjonsordninger blir vurdert i sammenheng og utbetalt ut fra et samordningsregelverk. Nettoberegnet pensjon: pensjon som kommer i tillegg til folketrygd. Hva skjer med gammel ordning? Aktiv medlem meldes ut 31.12.2013 og får oppsatte rettigheter. Tidligere utmeldte med oppsatte rettigheter og allerede løpende pensjoner blir stående i gammel ordning. Vurdering: Ingen. Saken legges fram uten innstilling. Side 16 av 24

Sak 15/14 UNGDOMMENS KULTURMØNSTRING Saksbehandler: Lars Ysland Arkiv: C30 Arkivsaksnr.: 12/37 Saksnr.: Utvalg Møtedato 15/14 Kommunestyret 19.03.2014 Innstilling: Det søkes ikke om å få arrangere UKM fylkesmønstring. Logistikkutfordringene, spesielt relatert til overnatting blir for krevende. Vedlegg: 1. Brev dat. 06.02.2014 fra Sør-Trøndelag fylkeskommune. 2. Rapport UKM fylkesmønstring 15. 17.mars 2013 i Midtre Gauldal kommune. Saksopplysninger: I handlingsprogrammet 2014 2017 står det oppført i pkt. 10 Politisk styring at Agdenes kommune ønsker å arrangere UKM fylkesmønstringa i 2015. I brevet fra Sør-Trøndelag fylkeskommune som følger vedlagt vil fylkeskommunen at kommunene skal søke om å arrangere UKM fylkesmønstringa for 2015 eller eventuelt senere år. Agdenes kommune har tidligere ikke hatt store nok lokaler for å kunne ta imot ca. 500 ungdommer fra hele fylket. Etter at idrettshallen ble bygget har dette endret seg. Men det store spørsmålet blir allikevel om kommunen har overnattingskapasitet for å kunne ta imot ca. 550 personer i to døgn. Dette er tallet som er blitt oppgitt fra fylkeskommunen (500 ungdommer +50 ledere). Vi vet ikke nå hvor mange som eksakt vil overnatte, men vi må ta høyde for dette antallet. Viser forøvrig til brevet fra fylkeskommunen der de ønsker at åtte punkt skal klargjøres ved en søknad om å få arrangere fylkesmønstringa. Fristen for å søke som arrangør for 2015 er satt til den 20.april. Siste års arrangør av fylkesmønstringa var Midtre Gauldal kommune (Støren). På anmodning har vi fått tilsendt rapporten derfra som følger vedlagt. Når det gjelder økonomien i prosjektet vises det til side 11 i rapporten hvor både budsjett og regnskap er satt opp. Ellers så står det en del om hva som kreves av en arrangør som skal ta imot ca. 500 ungdommer. Arrangør for 2014 er Selbu kommune og fylkesmønstringa foregår der fra 25. 27. april. De kommunene som har arrangert fylkesmønstringa fram til nå har alle hatt videregående skole i sin egen kommune der arrangørene har hentet mye ressurser blant voksne ungdommer. Eksempler på dette er Hitra, Frøya, Meldal, m.v. Kommuner som er sammenlignbare med Agdenes (Holtålen, Rennebu) eller mindre (Snillfjord, Osen, Roan) har ikke hatt UKM fylkesmønstringa så langt. Spørsmålet blir derfor om Agdenes kommune har ressurser nok til å gjennomføre et så stort arrangement som fylkesmønstringa innebærer. Selve sceneframføringa lar seg greit Side 17 av 24

Sak 15/14 gjennomføre i idrettshallen, men den store utfordringa blir å ta imot ca. 550 personer som skal overnatte i to døgn og bespises fra fredag til søndag. I tillegg må også kommunen ha lokaliteter for kunstutstilling og video/film. De overnattingsmulighetene som finnes i Lensvika er på skolen og barnehagen, eventuelt klubbhus og grendehus. For skolen sin del har en fått oppgitt fra rektor at 8 klasserom kan brukes med plass til 15 i hver, til sammen 120 personer. Det antas at barnehagen kan ta imot ca. 50 overnattingsgjester. Samlet kapasitet vil her være godt under halvparten av behovet. Det er selvsagt en stor fordel om det er gangavstand mellom overnattingssted, bespisningslokale og arrangementslokaler for øvrig, slik at det ikke er nødvendig med transport. Tas «hele kommunen» i bruk dvs begge skolene, barnehagene, bedehus, grendehus m.v. vil behovet for overnattingsplasser muligens kunne løses. Det vil i så fall utløse et behov for en omfattende transportordning. Vurdering: I utgangspunktet (og «isolert» sett) er det selvsagt lett å være positiv til å arrangere UKM fylkesmønstringa. Ressursinnsatsen for gjennomføring av arrangementet vil imidlertid være betydelig. Logistikkutfordringene er sentrale. Hovedspørsmålet blir om kommunen har lokaliteter/kapasitet for å ta imot så mange som 500 ungdommer og 50 ledere. Det er rimelig opplagt at det ikke finnes overnattingskapasitet i gangavstand fra arrangementsstedet. Agdenes kommune mangler videregående skole, - i de kommunene som har arrangert mønstringa så langt, så har de videregående skolene vært sentrale i arrangementet. Av arrangement som er gjennomført i kommunen kan nevnes UKM lokalt, Kibnebfestivalen, Jordbærtrim, og Turnstevne (pluss div. andre arrangement). Arrangementserfaring finnes, men ikke i forhold til et så stort arrangement som UKM fylkesmønstringa. Dersom kommunestyret vedtar å søke om å arrangere fylkesmønstringa, må det deretter sendes en begrunnet søknad til Sør-Trøndelag fylkeskommune før den 20.april 2014 med svar på de punktene som fylkeskommunen etterspør. Side 18 av 24

Sak 16/14 BRANNVESENET - ANSKAFFELSE AV AV TANKBIL Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 655 M82 Arkivsaksnr.: 14/142 Saksnr.: Utvalg Møtedato 16/14 Kommunestyret 19.03.2014 Innstilling: Tankbil anskaffes innenfor en kostnadsramme på kr 710.000,- (ekskl mva), finansiert ved bruk av regnskapsmessig overskudd for 2013. Endelig vedtak om finansiering (og budsjettregulering) gjøres i sak om disponering av overskuddet etter at kommunestyret har vedtatt regnskapet for 2013. Vedlegg: Ingen. Saksopplysninger: Kommunen har - etter lov og forskrifter - ansvaret for etablering og drift av et brannvesen som kan ivareta forebyggende og beredskapsmessige oppgaver en effektiv og sikker måte. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gjennomførte tilsyn i 2013 av kommunens brann- og redningstjeneste. For at brannvesenet skal være best mulig tilpasset de oppgaver det kan bli stilt overfor, skal kommunen i løpet av 2014 gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse (brann-ros for hele kommunen). Forebyggendeforskriften 5-4 pålegger kommunen å sikre tilstrekkelig vannforsyning til brannslokking. I områder hvor tilstrekkelig vann til brannslokking ikke umiddelbart er tilgjengelig, følger dimensjoneringsforskriften opp intensjonene i forebyggendeforskriften ved å pålegge brannvesenet å bringe med seg tankbil, med forutsetninger om at tankkapasitet utgjør minst 8000-10.000 liter vann. Pumpekapasiteten bør ikke være mindre enn 1000 l/min. Agdenes brannvesen har i dag én tankbil (Mercedes 1978 modell) som rommer 9000 liter vann. Denne bilen er mer eller mindre «utgått på dato», men har fremdeles en «restverdi» og er og vil fortsatt være en del av beredskapen. Kjøp av tankbil forutsetninger: Lastebil av nyere dato Kapasitet 12-18.000 liter Ombygges/utbygges som egen utrykningsenhet Må kunne benyttes til frakt av drikkevann (sikkerhet i vannforsyningen) Side 19 av 24

Sak 16/14 Det anses som mest hensiktsmessig å kjøpe en brukt tankbil - brukt til transport av melk - og bygge om denne etter ønsket krav og formål. Biler brukt til transport av olje, drivstoff e.l. er uaktuelt da slik bil ikke kan benyttes til transport av drikkevann. Å anskaffe ferdigoppbygd tankbil direkte fra firma vil bli vesentlig dyrere (1 3 mill. kr), og anses dermed som uaktuelt. Kostnadsoverslag for anskaffelsen: Post Beskrivelse Sum eks Kommentarer mva 1 Kjøp av tankbil (bruktbil) 400.000,- Mva fritt. 2 Motorpumpe 110.000,- 3 Blålys, sirene, lakkering 60.000,- 4 Materiell, slanger, slangetrommel 45.000,- 5 Røropplegg, ombygging 60.000,- 6 Omregistrering, uforutsett, avrundet 35.000,- Sum eks mva 710.000,- Mva av post 2-6 77.500,- Sum inkl mva 787.500,- Finansieringsforslag: Post Beskrivelse Sum 1 Regnskapsoverskudd 2013 710.000,- 2 Mva refusjon 77.500,- Sum inkl mva 787.500,- Vurdering: Agdenes brannvesen har i snitt ca 12 utrykninger i året, fordelt på brann i gras/kratt, bygningsbranner, trafikkulykker og medisinsk bistand. 1. innsatsen er med brannbil og tankbil. Det har vært behov for større kapasitet for slokkevann ved brannutrykninger, senest 17/11-13 og 8/2-14. Tankbilstøtte fra Orkdal kommune ble reviret i begge disse tilfellene. Den siste tids brannrelaterte hendelser både regionalt og lokalt, med manglende muligheter for slokkevann i elver og bekker som følge av frost, har grundig synliggjort behovet for medbrakt slokkevann i tankbil. Slokkevanntilgjengeligheten er dessuten, uansett årstid, svært så begrenset i deler av kommunen. Brannsjefen skisserer et nærmest akutt behov for å øke sikkerheten ved kapasitetsøkning for medbrakt slokkevann. Vannberedskapen må styrkes, slik at Agdenes brannvesen er i bedre stand til å møte oppgavene som skal løses. Formannskapet ble i møte den 14.02.14 orientert om behovet for å styre brannberedskapen ved anskaffelse av tankbil, og om forutsetninger for kjøpet. Administrasjonen fikk aksept for å starte arbeidet med anskaffelsen (med forbehold om endelig godkjennelse i kommunestyret). Side 20 av 24

Sak 17/14 FRAMTIDAS OMSORG - OPPSTART UTREDNING Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: F00 &32 Arkivsaksnr.: 14/146 Saksnr.: Utvalg Møtedato 17/14 Kommunestyret 19.03.2014 Innstilling: Utredning gjennomføres med slik organisering: Styringsgruppe: Formannskapet Prosjektgruppe: Leder HOL, rådmannen, kommunelederen og avdelingssykepleierne for sykehjem og hjemmetjeneste, leder tjenesten for funksjonshemmede, leder Fagforbundet. Prosjektgruppa får fullmakt til å engasjere ekstern bistand. Prosjekt-/framdriftsplan legges fram for styringsgruppen for godkjenning. Vedlegg: Ingen. Saksopplysninger: I Handlingsprogrammet for 2014-17 (k-sak 54/13 den 18.12.13) er oppført gjennomføring av en utredning kalt Framtidas omsorg. I budsjett for 2014 er avsatt ½ mill. kr for evt. utgifter med utredningsprosjektet. Nasjonale utviklingstrekk de siste 40 år i omsorgstjenestene kan sammenfattes slik: Fra eldreomsorg til omsorg for alle Fra 20 000 til 130 000 årsverk Fra institusjon til hjemmetjenester Fra aldershjem til sykehjem og omsorgsboliger Fra hjemmehjelp og husmorvikar til hjemmesykepleie Påregnet utvikling de neste 30-40 år: Antall yngre tjenestemottakere vokser (pr i dag er fire av ti under pensjonsalder) Antall personer over 67 år vil mer enn fordobles fra år 2000 til 2050 Antall 80 år og eldre vil øke fra 190.000 i år 2000 til 350.000 i 2030 og 570.000 i 2050 Veksten i aldersgruppen 80-89 skjer først om ti år Gruppen 90 år og eldre vokser kraftig de nærmeste årene Antall årsverk i omsorgstjenestene vil øke fra 130.000 i år 2012 til 190.000 i 2030 og 285.000 i 2050 Den demografiske utviklingen i Agdenes kommune fram til og med år 2030 ser slik ut i Statistisk sentralbyrå (SSB) sin framskriving av folkemengde (67 år eller eldre): 2012 2015 2018 2021 2024 2027 2030 Side 21 av 24

Sak 17/14 67-79 år 199 228 221 242 251 266 288 80-89 år 108 102 101 94 96 104 117 90 år og eldre 32 32 25 26 24 24 23 Sum antall 339 362 347 362 371 394 428 Antall personer på 67 år eller eldre vil vokse med om lag 18,2% i perioden 2015 til 2030, med største del av veksten (15,4%) de siste 6 årene. Det er m.a.o. først om ca ti år at markant økning inntrer. Det er videre verd å merke seg at antall yngre eldre - aldersgruppen 67-79 - viser en tilnærmet stabil økning fra mot år 2030, og at økningen i perioden er på 44,7%. Utviklingen i gruppen 80-89 vil være forholdvis stabil, med en liten økning de tre siste årene fram mot 2030. Antallet på 90 år eller eldre vil jevnt reduseres i perioden (reduksjonen utgjør 28%). Ikke bare eldre, men yngre brukere er også omfattet av omsorgstjenester. I forhold til kommunestørrelse har Agdenes kommune en forholdvis stor andel ressurskrevende brukere. Videre er det en del ungdommer - i utgangspunktet fosterhjemsplasserte barn - som ønsker å bosette seg her i kommunen, og som også trenger oppfølging-/omsorgstjenester og boligtilbud. Kontrollutvalget i Agdenes vedtok i KU-sak 19/2013 den 17.06.13 å iverksette bestilling av et forvaltningsrevisjonsprosjekt som setter fokus på pleie og omsorg i Agdenes kommune, jfr. Plan for forvaltningsrevisjon 2013-2014 (vedtatt i kommunestyret, sak 11/13 den 17.04.13). Bestillingen til Revisjon Midt-Norge IKS er slik: «Kontrollutvalget viser til Plan for forvaltningsrevisjon for 2013-2014 og bestiller et prosjekt med fokus på pleie og omsorg i Agdenes kommune. Prosjektet gjennomføres innenfor en ressursramme på inntil 270 timer. Kontrollutvalget ber om at endelig prosjektrapport ferdigstilles med oversendelse til kontrollutvalget innen mai 2014». Revisjon Midt-Norge IKS har opplyst (i brev av 13.11.13) om at temaet vil bli belyst ved følgende problemstilling: Er dimensjonering og tilrettelegging av hjemmetjenester, sykehjem og omsorgsboliger tilfredsstillende? Tidsplanen for forvaltningsrevisjonsprosjektet er etter alt å dømme lagt opp slik at prosjektrapporten behandles i kontrollutvalget i møte den 11. juni 2014, og med sluttbehandling i kommunestyret den 18. juni 2014. Vurdering: Omsorgtjenestene dekker i dag hele livsløpet, og har tjenestemottakere i alle aldergrupper med behov for mangfold av løsninger og botilbud, tjenestetilbud og faglige tilnærminger. I et framtidsscenario er usikkerheten stor på flere områder: - I forhold til levealder - Hvilke krevende sykdommer vil vi måtte leve med - Hvor funksjonsfriske vil vi være? - I hvor stor grad vil familie ta vare på oss? - Vil vi økonomisk sett ha mulighet til minst samme nivå på tjenestene som i dag? Side 22 av 24

Sak 17/14 - Har vi nok arbeidskraft? Det er nødvendig å gjennomgå og ha fokus på hvordan tjenestene er utformet - med hensyn til innhold, dimensjonering og organisering - for å møte fremtidens utfordringer. Skal dagens standard videreføres til en voksende eldre befolkning, er det nødvendig å hensynta den demografiske utviklingen i kommunens budsjetter/plandokumenter. Sentrale spørsmål er (og vil bli): - Hvordan møte dagens behov og morgendagens/framtidas utfordringer? - Hvordan utvikle og innarbeide nye og framtidsrettede løsninger? Forutsetninger/prinsipper som kan legges til grunn for god omsorgstjeneste: - Et helhetlig menneskesyn - Medbestemmelse, respekt og verdighet - Brukertilpasning av individuelle behov - Respekt og omsorg for pårørende - Kompetente ledere og ansatte - Vektlegge helsefremmende aktivitet og forbyggende tiltak - Fleksibilitet, forutsigbarhet og tilbud av koordinerte og helhetlige tjenester - At tjenesten er lærende, innovativ og nyskapende Oppgavene for helse- og omsorgstjenesten i kommunene øker: - Flere personer mottar tjenester, det er flere brukere med behov for ressurskrevende tjenester, og tilbudene blir stadig mer differensierte - Stor vekst i tiltak for de eldste aldersgruppene, og særlig gruppen eldre over 80 år. - Individuelle rettigheter er styrket i lovgivingen - Psykisk helse, demens (ikke minst) og brukere med omfattende behov er hovedutfordringer som øker i omfang - Bedre teknologi og kompetanse gjør at flere behandles i eget hjem. Dette gir store ressursmessige og faglige utfordringer Et aktuelt tema innenfor pleie- og omsorgstjenesten er fordelingen av ressurser mellom hjemme- og institusjonsbaserte tjenester. Det er våre fagfolk (i Agdenes inntaksteamet) som tildeler tjenester - basert på helsemessig vurdering (såkalt IPLOS-vurdering). De fleste kommuner legger til grunn prinsippet om at tjenesten bør gis på laveste effektive omsorgsnivå, og at brukeren bør bo i eget hjem så lenge som mulig. På landsbasis har utviklingen vært økt satsing innen hjemmebaserte tjenester, mens institusjonsbasert omsorg (sykehjemstjenester) er redusert. Lokalt her i kommunen har ressursinnsatsen i sykehjemsdrift økt, mens antall årsverk i hjemmesykepleien har ligget på samme nivå de siste 15 årene. Det er videre grunn til å se på andel «friske» eldre i sammenheng med forbruk av tjenestene. Det er ingen sykdom å være «gammel», og tidlig innsats og god tilrettelegging vil kunne bidra til fortsatt god helse, slik at denne gruppen dermed kunne utgjøre en ressurs som samfunnet i større grad må verdsette og benytte seg av. Samhandlingsreformen har pålagt kommunene større ansvar for pasientbehandling og reformen gir økt krav til kompetanse både i hjemmetjenesten, sykehjem, legedekning i sykehjem og kommunens forebyggende arbeid. Videre vurderes det fra statlig hold om kommunene skal få større ansvar hablilitering, rehabilitering og medfinansiering av psykisk helsevern. Side 23 av 24

Sak 17/14 Døgnplasser for øyeblikkelig hjelp er etablert i Samhandlingsreformen i Orkdalsregionen (SiO). Helse- og omsorgstjenesteloven og forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivingsklare pasienter legger ekstra press på kommunene. Vårt ansvar for å motta utskrivningsklare pasienter kommer i en slags klemme for å unngå økte utgifter, heimeboende brukeres behov for kortidsopphold i sykehjem og pårørendes behov for avlastning. Det kan dessuten være en utfordring å sørge for at korttidsplassene fungerer optimalt, - at de ikke «fylles» av personer som bruker plassene over for lang tid. Det er grunn til å anta at morgendagens omsorgstjenester i større grad vil legge vekt på aktiv omsorg, mestring, forebygging og rehabilitering, og utfordre til å ta i bruk ny teknologi og nye arbeidsmetoder. Og det blir viktig å finne den rette balansen i forholdet mellom behandling og pleie på den ene siden og forbyggende arbeid og rehabilitering på den andre siden. I et framtidsperspektiv vil det fortsatt være viktig med fokus på næromsorg; der omsorgstjenestene er en del av nærmiljøet i samspill med brukerne selv, deres familier og sosiale nettverk, frivillige, lokale organisasjoner og virksomheter. Morgendagens omsorg forutsetter samarbeid mellom stat og kommune, samarbeid mellom ansatte og ledere, samarbeid mellom tjenesteyter, brukere og pårørende. I utredningsprosjektet Framtidas omsorg kan mandatet være: - Statusgjennomgang og vurdering/analyse av dagens omsorgstjenester. Innhold, dimensjonering (inkl forholdet mellom hjemme- og institusjonsbaserte tjenester), organisering, kompetanse og sammenligning med andre. - Gi anbefalinger om hvordan etablere et bærekraftig omsorgstilbud (hvordan planlegge, prioritere, handle) for å forbedre dagens tjenester og for å møte morgendagens/framtidas utfordringer. - Gi anbefalinger om nødvendig fornyelse og ombygging, slik at bygnings-/boligmassen og omgivelser er godt tilrettelagt og er funksjons- og aldersvennlige. Som nevnt under saksopplysninger er det igangsatt et forvaltningsrevisjonsprosjekt med fokus på kommunens pleie- og omsorgstjenester. Det er etter mitt skjønn naturlig å legge til grunn en eller annen slags «samordning» av utredningsprosjektet og forvaltningsrevisjonsprosjektet, - at forvaltningsrevisjonsrapporten blir et innspill for vurderinger og anbefalinger i utredningsprosjektet. Forvaltningsrevisjonsprosjektet kan ellers lett «falle mellom to stoler». I dette saksframlegget har jeg forsøkt å gi en «bakteppe» for oppstart av utredningsprosjektet Framtidas omsorg. Prosjektet er omfattende og vil ta tid. Det må legges opp til en forsvarlig og god prosessgjennomføring. Og her må alle gode krefter involvere seg. Resultatet må kunne aksepteres av oss alle, - ansatte, politikerne, brukerne/pasientene, pårørende og innbyggerne for øvrig. Side 24 av 24