Legeforeningens juridiske tilbud til medlemmer Sjefadvokat Frode Solberg Avdeling for jus og arbeidsliv Modul 2, Soria Moria, 11. mai 2017
Rettsliggjøring Samfunnet reguleres i økende grad av rettsregler Fokus på pasientrettigheter Sykejournaldommen 1977 Helsepersonelloven Pasientrettighetsloven Ulike ombudsordninger «Hard HR» Økt rettsliggjøring = økt behov for juridisk bistand? Side 2
Rettsliggjøring også i legeverdenen Legeforeningens medlemmer har ønske om juridisk bistand i ulike sammenhenger (eks ) Ulike tilbud ulike fagforeninger Legeforeningen: Behov som knytter seg til yrkesutøvelsen som lege En modell som kombinerer intern og ekstern juridisk bistand Side 3
Side 4
Side 5
Fra Dagblad-serien «Overgripere i hvitt» Side 6
Side 7
Side 8
Behov for juridisk bistand? Medlem av Legeforeningen på det tidspunkt tvisten oppsto Start gjerne med lokal tillitsvalgt sekretariatet vil som regel avklare om tvapparatet er koblet inn Hvis ikke løsning koble inn sekretariatet Side 9
Behov for juridisk eller annen bistand Side 10
Ved behov for juridisk bistand Side 11
Hvem er JA? Side 12
Antall saker Side 13
Rettshjelpsprosjektet Side 14
JA-avdelingen har følgende kjerneoppgaver: Medlemsbistand vedrørende arbeidssituasjon, næringsdrift og profesjonsutøvelse for leger Utvikling og drift av sentrale (tariff) avtaler, herunder forhandlinger Vedlikehold og «drift» av tillitsvalgtapparat - kurs Systematisk opplæring av tillitsvalgte og medlemmer Omsette kunnskap fra saksbehandling til politikk Vedlikehold og utvikling av Legeforeningens lover Sekretariatsoppgaver for yrkesforeningene, Rettshjelpsordningen og Rådet for legeetikk Side 15
Juridisk kompetanse, særlig innenfor følgende rettsområder: Arbeidsrett Helserett (herunder tilsynssaker) Personvern Kontrakts- og avtalerett Organisasjonsrett Forvaltningsrett Trygderett Likestillingsrett/diskrimineringsrett Erstatningsrett Strafferett EU-rett Ærekrenkelser/injurier Prosess Side 16
Hva kan medlemmene forvente? Du har krav på en vurdering av din problemstilling Du har ikke krav på aktiv bistand Side 17
Nærmere om vår juridiske bistand Den enkle juridiske bistand = en viktig del av JA-avdelingens arbeid. Også «tyngre» saker, herunder rettssaker Hvis JA-avdelingen bistår er denne bistanden gratis, også ved advokatbistand. OBS! Ved rettssak og lignende, likevel saksomkostninger Side 18
Normal saksgang (Saken blir besvart på tlf.) Saken kommer inn, blir registrert i arkiv En av lederne ser på saken Saken fordeles til saksbehandler (typisk jurist eller økonom) Saksbehandler håndterer saken i samråd med leder Husk: Kontaktinformasjon Anonymisering av pasientinformasjon Side 19
Hva består bistanden i? Kan bl.a. innebære Rådgivning mht utforming av brev i legens navn Utarbeidelse av brev i Legeforeningens navn Utarbeidelse av brev i advokats navn Bistand i møter med arbeidsgivere, kommune, tilsynsmyndigheter Advokatbistand herunder rettssaker Side 20
Fordeler med bistand fra avdeling for jus og arbeidsliv (JA) Ingen kostnader for legen, heller ikke dersom juristen opptrer som advokat JA kan gi bistand også i tilfeller som ikke omfattes av RHO. Høy og spesialisert kompetanse Effektivt Uten ønske om oppdrag for å tjene penger Avdelingen tar de aller fleste av de juridiske sakene hvor medlemmer melder et ønske om juridisk bistand Side 21
Begrensninger i bistanden Normalt ikke bistand til saker som gjelder: Legen som privatperson (samlivsbrudd, promillekjøring, arvesaker ol.) Skatterett Selskapsrett, for eksempel selskapsavtaler i privat praksis (dog maler) Tvist mellom leger Begrensede muligheter for å gå inn ved interessetvister Ved konflikt mellom arbeidsgiver og arbeidstaker bistår arbeidstaker Side 22
Rettshjelpsordningen (RHO) Legeforeningen tilbyr to former for juridisk bistand: Hovedformen er bistand fra Legeforeningens sekretariat. Den andre formen er økonomisk støtte til ekstern juridisk bistand fra Rettshjelpsordningen. Side 23
Hvem gjelder rettshjelpsordningen for? Alle medlemmer omfattes av ordningen Ordningen omfatter bare saksforhold som er oppstått etter innmelding i Legeforeningen. Side 24
Rettshjelpsordningen - hovedpunkter En formell del av Legeforeningens struktur Finansiert gjennom medlemskontingenten Vedtekter fastsatt av landsstyret Ingen forsikringsordning Ingen garanti for støtte Ingen garanti for full kostnadsdekning Ofte tunge saker der rettstvisten er kommet langt, og annen bistand ikke fører frem Side 25
Vedtekter for ordningen Vedtektene ligger på Legeforeningens nettsider Vedtatt av Landsstyret den 7. oktober 1994, senest endret i 2007 Vedtektene regulerer bl.a. sammensetning av Rettshjelpsutvalget hvem som kan få støtte hvilke tilfeller man kan få støtte utvalgets arbeidsform Behovet for utfyllende retningslinjer vurderes fortløpende Side 26
Rettshjelpsutvalget (RHU) Åtte medlemmer oppnevnes av Sentralstyret Én fra hver yrkesforening, og én studentrepresentant Annet hvert år oppnevnes det fire representanter for de neste fire årene Side 27
Arbeidsform rettshjelpsutvalget RHU møtes ca. én gang i måneden Grundige diskusjoner Krever grundig dokumentasjon Grunnet møtefrekvens tar det tid å få svar på en søknad Hastefullmakt for akutte tilfeller - 6-4 Side 28
Rettshjelpsordningens formål 1-2 Formål. Formålet med ordningen er å bidra til legers rettssikkerhet under yrkesutøvelsen som lege. Side 29
Hvilke saksforhold omfattes? Vedtektene 5-1: - Tilsynssak Advarsel - normalt ikke ved saksforberedelse i fylket - Tilsynssak - Suspensjon/tilbakekall - Straffereaksjoner etter helsepersonelloven 67 - Grov usaklig omtale/ærekrenkelser - Tvist med NAV/HELFO - Oppsigelse av driftsavtaler/samarbeidsproblemer med oppdragsgiver - Tvist i arbeidsforhold - Også hvor legen er arbeidsgiver - Erstatningskrav - Mediehåndtering Side 30
Den skjønnsmessige vurderingen Selv om saksforholdet faller inn under vedtektenes dekningsområde, skal Rettshjelpsutvalget foreta en skjønnsmessig vurdering: 1. Sakens betydning, idet det legges vekt på ordningens formål 2. Søkers medvirkning til at saken har oppstått 3. Søkers manglende medvirkning med hensyn til at saken ikke har funnet en løsning 4. Hvorvidt økonomisk bistand kan antas å svekke Legeforeningens omdømme 5. Innvilget støtte i tidligere saker Side 31
Forutsetninger for økonomisk støtte Ordningen er subsidiær Bruke andre støtteordninger først Kreve dekket saksomkostninger av motpart RHO-støtte skal tilbakebetales hvis saksomkostningene tilkjennes Utgifter må dokumenteres Hvis medlemmet har tilbakeholdt vesentlige opplysninger, kan vedtaket omgjøres og pengene kreves tilbakebetalt. Side 32
Side 33