Ernæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og ESPEN guidelines. Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft

Like dokumenter
Diagnostikk og behandling av ernæringsproblem/kakeksi. Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS

ESPEN retningslinjer Ernæringsbehandling til kreftpasienter

Riktig ernæring for optimal rehabilitering

Kreft kakeksi: hva er det og hvordan kan vi behandle det?

Oversikt. Bakgrunn - Anoreksi-Kakeksi syndrom. Mann 65 år. Ca recti. Levermetastaser

Ernæringsmessige behov hos eldre

Ernæring til den palliative pasienten

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog

Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF.

Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim

Ernæring hos eldre pasienter med behov for palliativ behandling

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall

HVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING?

Ernæringssvikt hos gamle

Utfordringer med ernæring hos palliative pasienter med kreft innlagt på sykehuset

KREFT OG UNDERERNÆRING. Støttebehandling til pasienter med kreft 2.0

Strategi for ernæring Kvalitetssikret ernæringsbehandling er integrert i alle pasientforløp. Nyskaper i tjeneste for vår neste

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live?

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør

Oppgave: ERN4410_oppgave1_H16_ORD

Ernæringsstatus, fall og brudd

HELSE OG SOSIAL AVDELING. Overvekt, underernæring og trykksår. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze

Hva er en tiltakspakke?

Kreftsykdom og bivirkninger av kreftbehandlingen

KOSTHOLD OG ERNÆRING VED KREFTSYKDOM SYNNE OTTERAAEN YSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS 28. APRIL 2017

Ernæring og lungesykdom. Fagmøte NSF Faggruppe av lungesykepleiere. Disposisjon: Lungesykdom og overvekt/fedme. Overvekt og fedme

Hva er sykdomsrelatert underernæring?

KOST- BEHANDLING AV KRITISK SYKE PASIENTER

Prosjekt PLUSSMAT. Et samarbeid for å bedre. for underernæring. Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver TINE SA. 1 Copyright

Ortopedisk klinikk Helse Bergen

Ernæring i sykehjem og hos hjemmeboende

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015

Veilederen er utarbeidet av:

Forebygging av sykdomsrelatert underernæring. TV2 Nyheter 2016

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter

Strategiplan for ernæringsarbeidet ved Haraldsplass Diakonale Sykehus

BETYDNINGEN AV ERNÆRING I BEHANDLING AV KREFTPASIENTER

Optimal ernæring ring til alle

ID 9841 Parenteral og enteral ernæring for voksne

Ernæring og Duchenne muskeldystrofi

Kreftrelatert kakeksi. Nidaroskongressen 2013 Tora Skeidsvoll Solheim

Else. Ernæring merenn en vekt. Målsetning med ernæringstiltak. Matens effekt på humøret Hvilkenmat er den rette for pasienten?

Forebygging og behandling av underernæring ved cystisk fibrose

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring

Utfordringer med kiloene:

Ernæring- fra screening til handling

Kosthold og ernæring ved nevromuskulære sykdommer

Ernæring og Retts syndrom. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser

ERNÆRING. Emnekurs i geriatri Klinisk ernæringsfysiolog Tonje Nesvik Hustoft. Stavanger Universitetssjukehus Stavanger Medisinske Senter

Etiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase. Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø

Hjertesvikternæringsstatus. Sissel Urke Olsen Klinisk ernæringsfysiolog RD, MSc Phd stipendiat 2018

Improving individual nutritional care in nursing homes: A participatory action research project

Strukturert ernæringsbehandling - En aktiv del av behandlingstilbuddet ved Finnmarkssykehuset

Når er nok, nok? Ellinor Haukland Avdeling for Kreft og lindrende behandling

Løner det seg med ernæringsbehandling?

Guidelines, Nice Cancer Guidelines. og National Guideline Clearinghouse.

VEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM

Har økt inntak av protein en gunstig effekt på muskelmasse og muskelstyrke hos eldre hjemmeboende over70 år?

Praktiske avveininger rundt ernæring og væskebehandling Ullevål september 2015 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF.

ERNÆRING OG KREFT. Blodkreftforeningen 13. mai

1.0 Vurdering av ernæringsstatus Kartlegging av Ernæringsstatus Registrering av pasientens matinntak 3

ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE

Ernæringsscreening NRS-2002

Avansert hjemmebehandling av barn Ernæring

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja)

Fagseminar Ernæring Diakonhjemmet

Praktiske avveininger rundt ernæring og væskebehandling Ullevål september 2016 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF. 1.

God ernæring god helse Heidi Kathrine Ruud, seksjonsleder seksjon klinisk ernæring, Akershus universitetssykehus

Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring Utfordringsbildet sett fra Helsedirektoratets ståsted

Ernæring av kreftpasienter i palliativ sykdomsfase

God ernæringspraksis. vurdering av ernæringsmessig risiko. Januar 2015

ADHD & DÅRLIG MATLYST

Generelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter

Det Medisinske Fakultet, Universitetet i Oslo (UiO)

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet

Omsorg gjennom mat og måltider. Thomas Bøhmer, prof.em. Klin Ernær. Seniorsaken. Brukersynspunkt

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn

Er det farlig å være tynn når man er gammel?

God ernæringspraksis. vurdering av ernæringsmessig risiko

Pasient/Problem. Intervention Comparison. Outcome.

åring gikk ned 21 kg på 5 uker Aftenposten 11.mars åring gikk ned 21 kg på 5 uker. Aftenposten 11.

ERFARINGER FRA MÅLRETTET ARBEID MED ERNÆRING. Geriatrisk sykepleier Katrine Linnom Pedersen.

Ernæringspraksis i fokus

Overføring mellom spesialist- og primærhelsetjenesten Hvordan kan vi føre behandling videre

Systematisk ernæringsarbeid

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets Innføring i GRADE på norsk Vandvik Holmsbu Mai 2016 med vekt på behandlingsvalg i klinisk praksis

Generelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter

Eldre og ernæring. Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog

Matinntak og ernæringsstatus ved ataxia telangiectasia. Gro Trae Klinisk ernæringsfysiolog Frambu,

Kostråd i praksis til pasienter med kreft

Ernæring til eldre med akutt hjerneslag

Helhetlig matopplevelse

Sulter din pasient? Utfordringer i ernæringsarbeide i sykehjem Aglaia Frommholz

Forekomst av ernæringsmessig risiko og trykksår i sykehus

Sykepleierens plass i ernæringsarbeidet

Transkript:

Ernæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og Asta Bye, forsker og klinisk ernæringsfysiolog ved KLB Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft Forbedre og opprettholde matinntaket for å Motvirke metabolske endringer, opprettholde muskelmasse og fysisk funksjon Redusere risiko for avbrudd/opphold i kreftbehandling Øke livskvalitet Espen guidelines on nutrition in cancer patients Clinical Nutrition, Volume 36, Issue 1, Pages 11-48 (February 2017) DOI: 10.1016/j.clnu.2016.07.015 Kartlegge og vurdere ernæringstilstanden til alle kreftpasienter Tidlig intervensjon 1

Ernæringsbehandling Kostråd The best way to maintain or increase energy and protein intake is with normal food Næringsdrikker Medisinsk ernæringsbehandling om mål ikke nås Enteral ernæring Parenteral ernæring Kosttrappen Mellom måltid Næringsdrikker Sondeernæring Intravenøs ernæring Beriket kost Normal kost Tilpasset kost Underernærte pasienter eller pasienter med risiko for underernæring som er i stand til å spise, bør få tilbud om energi- og næringstett kost i kombinasjon med næringsdrikker 2

Hva vet vi om effekten energi- og næringstett kost i kombinasjon med næringsdrikker? Effekt av næringsdrikker eller kostråd på vekt sammenlignet med ingen intervensjon Baldwin et al. Journal of Human Nutrition and Dietetics Volume 25, Issue 5, pages 411-426, 6 JUN 2012 DOI: 10.1111/j.1365-277X.2012.01264.x http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1365-277x.2012.01264.x/full#f2 3

Hva med effekten når pasienten har en avansert kreftsykdom? 4

Vektendring fra a) baseline til uke 6 og b) baseline til uke 12 Journal of Human Nutrition and Dietetics Volume 24, Issue 5, pages 431-440, 7 JUL 2011 DOI: 10.1111/j.1365-277X.2011.01189.x http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1365-277x.2011.01189.x/full#f3 Konklusjon Vektøkning var knyttet til overlevelse og ikke intervensjon Næringsdrikker Bruken sank i løpet av intervensjonsperioden Avansert kreftsykdom 5

Avansert kreftsykdom, forts Effekt av kostråd ved kakeksi? Systematisk litteratursøk Pasienter med uhelbredelig kreftsykdom kakeksi Intervensjon: kostveiledning Utfallsmål Energi inntak og vekt Fysisk funksjon og QoL 6

Kostråd? Små og hyppige måltider (6-8 per dag) Energitett mat Gir mye energi per gram Energitette matvarer ost helmelk fløte smør Næringsdrikker som erstatning for måltider eller som måltidsdrikke Resultat av søk 26 artikler for gjennomgang Ekskludert 21 Ikke avansert kreft Ikke mulig å kategorisere kakeksi Resultat: 5 artikler 2 av 5 studier var små (n<50) Resultat Mindre vekttap med kostveiledning To studier +1% vs. -1.5%, p=0.03 1.4 kg vs. -2 kg, p<0.05 Økt energiinntak To studier 92% av energiinntaket vs. 73%, p<0.01 1865±317 kcal vs. 1556±497 kcal, ns van den Berg et al, Br J Nutr, 2010 Breitkreuz et al, Wiener Klinische Wochenschrift, 2005 Evans et al, J Clin Oncol, 1987 Breitkreuz et al, Wiener Klinische Wochenschrift, 2005 7

Konklusjon Ikke mulig å konkludere på spørsmålet om kostrådgiving til pasienter med avansert kreftsykdom og kakeksi kan hindre vekttap eller fremme energibalanse Effekt i noen studier Men, stabilisering av vekt eller økt vekt er avhengig av tilstrekkelig energiinntak Use of chemotherapy and artificial nutrition near the end of life in hospitalized patients with metastatic gastric or esophageal cancer Kempf et al, European Journal of Cancer, 2017 Medisinsk ernæringsbehandling (sonde- eller intravenøs ernæring) kan vurderes til personer som ikke får dekket sine ernæringsmessige behov gjennom mat og næringsdrikker Dersom det ikke er mulig å gi sondeernæring (obstruksjon i nedre GI-traktus, ikke mulig å legge ned sonde) kan en vurdere å gi intravenøs ernæring 8

Patients, who, despite oncologic therapy, have rapidly progressive disease, activated systemic inflammation, and/or an ECOG performance status of > 3, are less likely to benefit from nutritional support Fordeler versus ulemper Indikasjon for oppstart medisinsk ernæring Indikasjon for seponering av medisinsk ernæring Over 2-3 mnd. forventet levetid Levetid antas forkortet med underernæring Forventet økt livskvalitet og velvære av kunstig ernæring Ingen ubehag for pasienten Ønske fra pasient og pårørende Ødemer Vann i lungene Fare for aspirasjon Ulemper overveier fordeler Terminal fase Pasientens eget ønske 9

Pasienten som mottar livsforlengende eller lindrende kreftbehandling Medisinsk ernæringsbhandling kan forårsake mer skade enn fordeler for pasienten Om kreftbehandlingen forventer å påvirke enæringsstatus Symptomlindring Ernæringsbehandling Sondeernæring/intravenøs ernæring Lage plan for behandlingen sammen med pasient og pårørende Klare mål Fastsette tid for evaluering Bidra til realistiske forventinger til tiltaket og aksept for seponering av behandlingen dersom man ikke oppnår ønsket mål Ernæringsbehandling i palliasjon Målene for behandlingen endres når sykdommen progredierer Pasienten må få mat, men fokus på Livskvalitet Sypmtomlindring 10

Fysisk aktivitet Kreftpasienter anbefales om mulig å fortsette å være fysisk aktive og unngå inaktivitet for å opprettholde muskelstyrke, muskelmasse og fysisk funksjon best mulig Tilpasset styrketrening i tillegg til kondisjonstrening kan være hensiktsmessig for å opprettholde muskelstyrke og muskelmasse EVIDENSNIVÅ: Høyt Takk for oppmerksomheten 11