Håndhygiene Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier
Hvorfor håndhygiene? Til enhver tid har 6-7% norske pasienter/beboere i sykehus og sykehjem en helsetjenesteassosiert infeksjon (HAI) Helsepersonells hender er vanlig rute for overføring av smittestoffer mellom pasienter i helsetjenesten Det er en klar sammenheng mellom riktig håndhygiene blant helsepersonell og redusert antall HAI
Spredning av mikrober via hendene Helsepersonell berører pasienter, kroppsvæsker, mat, avfall og utallige felles kontaktpunkter som senger, BT-apparat, dørhåndtak Toveis utveksling mellom hender og miljø, fører til spredning av den midlertidige floraen Pasienter har ofte inngangsporter som sår, kateter, intravenøse koblinger m.m. som lett kan koloniseres med bakterier
Antibiotikaresistens Antimikrobiell resistens- resistens mot et eller flere antimikrobielle midler som benyttes til behandling eller profylakse av infeksjoner Multiresistente mikroorganismer - resistens hos en mikroorganisme til flere antimikrobielle midler samtidig- MRSA, ESBL, VRE
Mikrobeflora på hendene Permanent flora (normal) hender: Staphylococcus epidermidis = hvite stafylokokker Midlertidig flora hender: Enterobakterier som E. coli. Normal forekomst i tarm.
Smittekjeden Smittestoff Smittemottaker Smittekilde Inngangsport Utgangsport Smittemåte
Smittekjeden Smittestoff Smittemottaker Smittekilde Inngangsport Utgangsport Smittemåte Tett bandasje Håndhygiene
Håndhygiene Håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å forebygge HAI og spredning av antibiotikaresistente mikroorganismer
Håndhygiene Når? Hvordan? hånddesinfeksjon håndvask Hansker, hudpleie
WHOs 5 indikasjoner
WHOs 5 indikasjoner
Pasientsonen Overflatene i pasientsonen inneholder mikrober fra pasientens egen flora
Helsetjenesteområdet Omfatter alle flater utenfor pasientsonen til pasient/beboer
De 5 indikasjoner 1. Før kontakt med pasient/beboer eller pasientens/beboerens omgivelser 2. Før rene/aseptiske oppgaver 3. Etter risiko for kontakt med kroppsvæsker 4. Etter kontakt med pasient/beboer 5. Etter kontakt med pasientens/beboerens omgivelser
Det er i tillegg viktig å utføre håndhygiene?
Hånddesinfeksjon - førstevalg Foto: Tina Bogetvedt
Førstevalg fordi: Bedre effekt enn såpe og vann mot de fleste mikroorganismer Det tar kortere tid 20-30 sekunder Lettere å gjøre tilgjengelig At The Point Of Care Mer skånsomt for hendene Kostnadsbesparende
Hånddesinfeksjon Bruk: rikelig middel! Minimum 3 ml nok tid! Minimum20, helst 30 sekunder Foto: Jan Fredrik Frantzen
God teknikk ved hånddesinfeksjon
Håndvask
Når skal vi utføre håndvask? Ved synlig tilsølt hender Etter direkte kontakt med blod/andre kroppsvæsker Alltid etter toalettbesøk NB! Norovirus og clostridium difficile Foto: Jan Fredrik Frantzen UNN
God teknikk ved håndvask
Forutsetning for korrekt håndhygiene Av med ringer! Korte negler! Ingen neglelakk! Ikke falske negler! Helsepersonell som bærer ring har et høyere antall tarmbakterier på hendene enn de som ikke bærer ring Dette gjelder også de som bærer glatt giftering Fagernes M, Lingaas E. Factors interfering with the microflora on hands: a regression analysis of samples from 465 healthcare workers. Journal of Advanced Nursing. 2011;67(2):297-307.
Forutsetning for korrekt håndhygiene Av med klokke og armbånd! Bruk av klokke er forbundet med høyere kontaminasjon av bakterier rundt håndleddet Jeans-AR, Moore J, Nicol C, Bates, C, Read RC. Wristwatch use and hospitalaquired infection. Journal of Hospital Infection.2010;74(1):16-21.
Helsepersonell utfører håndhygiene i mindre enn halvparten av situasjonene der det er anbefalt Pittet, D, Mourouaga, P, Perneger, TV. Compliance with Handwashing in a teaching hospital. Infection Control Program Jan19; 130(2):12:126-30.1999.
Håndhygienefasiliteter Tilgjengelighet er avgjørende for god etterlevelse For å få ideell plassering av hånddesinfeksjon, kan WHOs modell brukes som mal, samt at arbeidsflyten må kartlegges i rommet Hånddesinfeksjon må være tilgjengelig der pleie, undersøkelse og behandling skjer At The Point of Care
Hanskebruk Hansker erstatter ikke håndhygiene. Hansker er ingen absolutt barriere Hansker skal brukes til konkrete arbeidsoppgaver, og skal skiftes ved behov mellom arbeidsoppgaver
Pasienter og pårørende
Adekvat håndhygiene blant helsepersonell viser seg å kunne forebygge 15-30% HAI Huis A, Achter Tv, Bruin Md, Grol R,Schoonhoven L, Hulscher M. A systematic review of hand hygiene improvment strategies: a behavioural approach. Implementation Science.2012;7(92).
Har du vaska nevvan dine?
Håndhygiene e-læring Enkel og lærerik innføring i håndhygiene På sikt vil det bli tilgjengelig på internett. Nå kan du gå via gå via KORSNs hjemmeside for å komme direkte inn i kurset http://www.unn.no/category13484.html
Referanser Nasjonal veileder for håndhygiene. 2004. Nasjonalt folkehelseinstitutt. Nordberg Aksidenstrykkeri. World Health Organization. 2009. WHO guidelines on hand hygiene in healt care, WHO. Fagernes M, Lingaas E. Factors interfering with the microflora on hands: a regression analysis of samples from 465 healthcare workers. Journal of Advanced Nursing. 2011;67(2):297-307. Jeans-AR, Moore J, Nicol C, Bates, C, Read RC. Wristwatch use and hospital-aquired infection. Journal of Hospital Infection.2010;74(1):16-21 Pittet, D, Mourouaga, P, Perneger, TV. Compliance with Handwashing in a teaching hospital. Infection Control Program Jan19; 130(2):12:126-30.1999. Huis A, Achter Tv, Bruin Md, Grol R,Schoonhoven L, Hulscher M. A systematic review of hand hygiene improvment strategies: a behavioural approach. Implementation Science.2012;7(92).