Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Deres ref.: Vår ref. Dato: Sak/dok.: 12/04114-31 22.05.2017 Ark.: 326.12 Navnesak 2015/15 - Vedtak av skrivemåten for stedsnavn i Farsund kommune Buleg m.fl. Med hjemmel i lov om stadnamn har Statens kartverk i dag gjort vedtak om skrivemåten av følgende 9 stedsnavn (hovednavn) i Farsund kommune: Buleg/Bulæg, Strondebakken, Sande, Ravneheia/Ravnefjell, Østhassel, Østre Vatne, Hervoll, Dåreid og Ersåker. Da navnene inngår som ledd i flere andre navneobjekter, omfatter saken for Kartverket vedtak for totalt 69 navn. Det vises til spesifisert oversikt over disse i tabell nedenfor. Bakgrunn for saken Saken er reist av Kartverket på bakgrunn av henvendelser og det pågående arbeidet i kommunen med tildeling av veiadresser, jf. vårt brev av 25.09.2015. Høringsuttalelser Etter vanlig rutine i lov om stadnamn 6 er saken sendt til uttalelse i Farsund kommune, som igjen har gitt aktuelle eiere av bruk hvor navnet inngår som bruksnavn anledning til å uttale seg. Disse lokale uttalelsene er oversendt stedsnavntjenesten i Språkrådet (SNT). I brev av 11.01.2016 fra SNT er det gitt en fyldig orientering og vurdering av de innkomne uttalelser med SNTs konklusjoner og språkfaglige tilråding i saken. Vi viser til vedlagte dokument. Kartverkets vurderinger Innledningsvis vil vi understreke de hovedføringer som er gitt i lov om stadnamn når det gjelder fastsetting av skrivemåter. I første rekke gjelder dette lovens 4 første og andre ledd (med våre understrekinger): «Dersom ikkje anna er fastsett i denne lova, skal det ved fastsetjing av skrivemåten av stadnamn takast utgangspunkt i den nedervde lokale uttalen. Skrivemåten skal følgje gjeldande rettskrivingsprinsipp Når det same namnet er brukt om ulike namneobjekt på den same staden, skal den skrivemåten som er brukt for det namneobjektet namnet opphavleg vart brukt om, som hovudregel vere retningsgivande for skrivemåten for dei andre namneobjekta...» I merknadene til lovens 4 er det videre angitt at «Med den nedervde lokale uttalen meiner ein den uttalen som er overlevert frå tidlegare generasjonar, som har vore vanleg på staden, og som framleis er i levande bruk. I konkrete namnesaker må det påvisast kva som er den nedervde lokale uttalen, og om det finst fleire uttaleformer av same namnet, både skriftpåverka former og nyare talemålsformer. Dersom fleire uttaleformer er i bruk, skal ein som hovudregel ta utgangspunkt i den uttaleforma som har lengst tradisjon på staden. Departementet vil likevel understreke at også skriftpåverka namneformer og nyare namneformer er ein del av norsk namnetradisjon. Dersom slike namneformer er i allmenn bruk lokalt og lokalsamfunnet identifiserer seg med dei, må det leggjast vekt på dette ved fastsetjing av skrivemåten når formene ligg innanfor regelverket.» Kartverket Kristiansand Besøksadresse: Tordenskjoldsgate 65 Kristiansand Postadresse: Postboks 600 Sentrum, 3507 Hønefoss Telefon: 08700 Telefax: 32 11 85 41 E-post: post@kartverket.no Organisasjonsnummer: 971 040 238
I lovens 1 første ledd er det dessuten angitt at: «Formålet med denne lova er å ta vare på stadnamn (...), gi dei ei skriftform som er praktisk, og som ikkje skyggjer for meiningsinnhaldet i namnet,...» Det er således verdt å merke seg at skriftformer fra tidligere tider som hovedregel ikke inngår i de vurderinger som skal tillegges vesentlig vekt. Heller ikke skrivemåten av etternavn (slektsnavn), som reguleres av annet lovverk (lov om personnavn). Imidlertid heter det i lovens 6 ande ledd at «I saker om skrivemåten av nedervde bruksnamn har eigaren rett til å fastsetje skrivemåten dersom han kan dokumentere at den ønskte skrivemåten har vore i offentleg bruk som bruksnamn.» Ut fra lokale uttalelser ser vi at dette får innvirkning på to bruksnavn slik det fremgår av vedtak nedenfor. Disse får likevel ingen innvirkning på skrivemåten av navn som gårdsnavn og ev. andre objekter navnet måtte være/bli knyttet til, eksempelvis adressenavn. Med dette som bakgrunn, legger Kartverket følgende vurderinger til grunn for vedtak av skrivemåte for de enkelte navn, jf. nærmere spesifisering i tabell nederst: 1. Bulæg/BulegaBulægen Som det fremgår av SNTs tilråding synes bakgrunnen for navnet å være bulege slik det fremgår av Nynorskordboka, med betydningen «liggjestad for feet i utmarka eller ved setra». Dette må anses som et vanlig ord i nynorsk og da bør vanlig rettskriving følges slik det er angitt i kommentarene til 4 ande ledd i loven. Hvorvidt det bør være bestemt eller ubestemt form, kan synes noe uklart. Ut fra høringsuttalelsene kan det tyde på at ubestemt form er levende og mest fremtredende i dag og da er det grunner for å legge vekt på dette. Som det er angitt ovenfor har eier en viss rett til selv å fastsette skrivemåten for sitt bruksnavn. Vi legger derfor til grunn at eier av bnr 3 og 4 har et ønske om å gjøre bruk av sin rett i denne forbindels og finner at det er fremlagt tilstrekkelig dokumentasjon for skrivemåten Bulæg. Ut fra dette og i samsvar med uttalen og vanlig norsk rettskriving, gjør Statens kartverk følgende vedtak: Skrivemåten Buleg vedtas som offentlig skrivemåte for gårdsnavn til gnr 151, samt bruksnavn for bnr 1 og 5. For bnr 3 og 4 vedtas skrivemåten Bulæg. 2. Strande-/Strondebakken/Stronnebakkan Bakgrunnen for navnet her synes klart å være strand. Et helt vanlig ord som etter rettskrivingen bør bli strand med nd. Med henvisning til det som SNT anfører, er det imidlertid åpnet for at «dialektformer som har nær samanheng med gammalnorske former, kan brukast». Dette åpner således for skrivemåten strond som synes å samsvare med lokal uttale. Som navn på bakke synes det være grunnlag for å angi navnet med flertallsendelsen an slik det er gitt åpning for i regelverket (kommentarer til forskriften). Statens kartverk gjør ut fra dette følgende vedtak: Skrivemåten Strondebakken vedtas som offentlig skrivemåte for bruksnavn til 156/6. Som navn på bakke vedtas Strondebakkan. 3. Sande Etter SNTs opplysning er navnet sande en dativform av ordet sand. Ettersom den gjeldende lokale uttalen er Sande, er det grunnlag for å etterkomme dette for hovednavnet. I sammensetninger vil det i samsvar med kjent lokal uttale, være naturlig med fuge-s. Og i samsvar med tidligere vedtak for skrivemåten vann, er det naturlig at skrivemåten blir tjønn, slik det er åpnet for i regelverket (kommentarer til forskriften). Statens kartverk gjør ut fra dette følgende vedtak: Skrivemåten Sande vedtas som offentlig skrivemåte for gårdsnavn til gnr 136 og bruksnavn for bnr 1-3, 5 og 7. I sammensetninger vedtas for naturnavn i dette området Sandsbukta, Sandsfjellet, Sandsheia, Sandsheivannet, Sandstjønndalen og Sandstjønn. 4. Ravnehei Det er liten tvil om at førsteleddet her er fuglenavnet som har offisielle skrivemåter ravn eller ramn. Ettersom det er entydige ønsker om skrivemåten ravn, ser vi ingen grunn for ikke å etterkomme dette. Da - 2 -
Ravnefjell ser ut for å være gjennomført i ubestemt form skriftlig og vi heller ikke har uttaleopplysninger her, finner vi å akseptere ubestemt form. Statens kartverk gjør ut fra dette følgende vedtak: Offentlig skrivemåte vedtas for ett naturnavn som Ravneheia og to naturnavn som Ravnefjell. 5. Øst-/Austhassel Selv om uttalen ifølge SNTs opplysninger har vært svært varierende over tid, er det likevel liten tvil om at Østhassel i dag er mest i samsvar med nåværende navnebruk og er klart den ønskede skrivemåten. Den viser dessuten klart navnets opphav og har klar tradisjon i skrift. Selv om det mest vanlige er bestemt form i naturnavn, kan det tyde på at dette ikke gjelder for stranda her. Statens kartverk gjør ut fra dette følgende vedtak: Skrivemåten Østhassel vedtas som offentlig skrivemåte for gårdsnavn til gnr 29 og bruksnavn for bnr 1-4, 8, 10, 12 og 13. I sammensetninger vedtas for naturnavn i dette området Østhasselstrand og Østhasselneset. 6. Østre/Austre Vatne For navneleddet østre/austre kan det tyde på at det siste kan ha vært en ikke uvanlig uttale tidligere. Nå synes imidlertid østre å være i vanlig bruk. Dette gjelder ikke minst som skriftform. Når det gjelder hovednavnet er dette forklart som dativform av vatn. Og vanlig uttale og ønsket skrivemåte er klart Vatne. Statens kartverk gjør ut fra dette følgende vedtak: Skrivemåten Østre Vatne vedtas som offentlig skrivemåte for gårdsnavn til gnr 22 og bruksnavn for bnr 1-7. 7. Her(r)voll/Hervold For etterleddet er -vold en foreldet skrivemåte. I samsvar med gjeldende rettskriving må dette bli -voll. Som det fremgår av SNTs tilråding er forleddet forklart som ordet herre, som altså sikter til at gården har tilhørt et adelsgods. For best å vise navnets opphav, tilsier dette Herr- i forleddet. Dette er imidlertid en skriftform som ikke har vært vanlig i nyere tid. Og ut fra et samlet lokalt ønske om Her- i forleddet, som også indikerer en gjeldende lokal uttale i samsvar med dette, gjør Statens kartverk følgende vedtak: Skrivemåten Hervoll vedtas som offentlig skrivemåte for gårdsnavn til gnr 85 og bruksnavn for bnr 1-4. 8. Dåreid/Dårøy/Dårø Som det fremgår av SNTs tilråding skulle en lengre skrifttradisjon bakover i tid tilsi at hovedleddet er ordet øy. Ut fra beliggenhet og topografi, samsvarer likevel ikke dette med øy slik SNT anfører. Derimot kan eid ut fra naturforholdene forsvares. Også uttalen gir rom for dette, noe forekomsten på førsteutgaven av Økonomisk kartverk (ØK) fra 1970-tallet indikerer. Når det gjelder forleddet, kan det i noen grad gi grunnlag for Dor- ut fra ordets mulige opphav. Dette er det en liten skrifttradisjon for og når det dessuten er et klart ønske lokalt om skrivemåten Dår-, gjør Statens kartverk følgende vedtak: Skrivemåten Dåreid vedtas som offentlig skrivemåte for gårdsnavn til gnr 196 og bruksnavn for bnr 1-5, 7, 9-12. I sammensetninger vedtas for naturnavn i dette området Dåreidvannet, Dåreidneset og Dåreidstranda. 9. Ertsaker/Ersaker/Ersåker/Ersaaker - gårds- og bruksnavn, samt naturnavn Det synes klart at opphavet til navnet er mannsnavnet Eirik med etterleddet åker. Det siste er et helt vanlig ord hvor vanlig rettskriving er den klare føringen i regelverket. Når det gjelder førsteleddet, ønsker begge de to lokale høringsuttalelsene Erts-. Denne skrivemåten finnes bl.a. på førsteutgaven ØK og kan indikere en lokal uttale i tråd med dette. Når skrivemåten etter regelverket ikke skal skjule for navnets opphav, er det likevel vanskelig å akseptere denne. Da er skrivemåten Ers- langt å foretrekke og har utvilsomt vært en fremtredende uttale, selv om kanskje Erts- har fremkommet i økende grad etter bruk bl.a. på ØK. Når det gjelder eier av 202/10 som ønsker skrivemåten Ertsaker som bruksnavn for sin eiendom, kan vi ikke se at det er fremlagt dokumentasjon for offentlig bruk av denne skrivemåten. I dagens matrikkel er bruksnavnet angitt med Ersaaker. Statens kartverk gjør ut fra dette følgende vedtak: - 3 -
Skrivemåten Ersåker vedtas som offentlig skrivemåte for gårdsnavn til gnr 202 og bruksnavn for bnr 1, 3-4 og 10-12. Som skrivemåte for strand vedtas Ersåkerstranda. Klage Etter 10 i lov om stadnamn kan vedtak om skrivemåten påklages av dem som etter 5 første ledd bokstav a til c har rett til å ta opp saker om skrivemåten av stedsnavn, det vil si offentlige myndigheter, eier eller fester (dersom det er bruksnavn) og lokale organisasjoner. Klagefristen er tre uker fra melding om vedtaket er kommet fram til mottaker. Dersom denne melding skjer ved offentlig kunngjøring, starter klagefristen fra den dagen vedtaket blir kunngjort første gang. Etter regelverket har vedkommende kommune og vedtaksorganet felles ansvar for at vedtaket blir gjort kjent for de i kommunen som har klagerett (forskr. 9 fjerde og femte ledd). I kommunen antar vi dette mest hensiktsmessig kan gjøres av kommunen selv og forutsetter dette blir gjort. Vi gjør spesielt oppmerksom på at for vedtak som gjelder gårds- og bruksnavn skal det sendes varsel direkte til grunneierne. Hvilke eiendommer dette gjelder fremgår av tabell nedenfor. Eventuell klage skal stiles til Klagenemda for stedsnavnsaker og sendes Statens kartverk, med kopi til vedkommende kommune når klageren er andre enn kommunen. Klagen skal grunngis, jf. lov om stadnamn 10. Når man tar opp en klagesak, gjelder de samme saksbehandlingsreglene som for navnesaker ellers. Dersom vedtaket blir opprettholdt, sender Kartverket saken videre til ei særskilt klagenemnd oppnevnt av Kulturdepartementet. De som har klagerett, har rett til å se saksdokumentene, som er arkivert hos vedtaksorganet. Det er anledning til å søke om utsatt iverksetting av vedtaket til klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Bruken av vedtatte skriftformer Vi vil minne om de reglene stedsnavnloven har om plikt for offentlige organ til å bruke vedtatte skrivemåter, jf. 9, spesielt første setning, som har denne ordlyden: Når skrivemåten av eit stadnamn er fastsett etter denne lova og ført inn i stadnamnregisteret, skal han brukast av eige tiltak av dei som er nemnde i 1 tredje ledd. Det vil si organer for stat, fylkeskommune og kommune samt selskaper som det offentlige eier fullt ut. Vi forutsetter også at de her vedtatte skriftformer blir lagt til grunn dersom ovennevnte stedsnavn skal benyttes som, eller inngår som hovedledd, i adressenavn, jf. lovens 4 andre ledd, og at kommunen følger opp med formelt vedtak av skrivemåten for disse navn, jf lovens 5 andre ledd. Disse vedtak rapporteres til Sentralt stedsnavnregister (SSR) i Kartverket. Vi gjør spesielt oppmerksom på at kommunen i nødvendig grad må føre endringer på bruksnavn i matrikkelen. Med vennlig hilsen Lars Fredrik Gyland fylkeskartsjef Finn E. Isaksen Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. Vedlegg: 1. Tilråding fra Stedsnavntjenesten, brev. dat. 11.01.2016 Mottaker: Statens vegvesen Region sør Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene / Stadnamntenesta for Austlandet og Agderfylka Farsund kommune - 4 -
Tabell Spesifisert oversikt over skrivemåter av stedsnavn vedtatt av Statens kartverk 22.05.2017 i navnesak 2015/15 Farsund kommune Vedtatt skrivemåte Objekt (Navnetype) Gnr Bnr Fnr 1 Buleg gårdsnavn 151 2 Buleg bruksnavn 151 1 4 Bulæg bruksnavn 151 3 5 Bulæg bruksnavn 151 4 6 Buleg bruksnavn 151 5 7 Strondebakken bruksnavn 156 6 8 Strondebakkan bakke 9 Sande gårdsnavn 136 10 Sande prestegård bruksnavn 136 1 11 Sande bruksnavn 136 2 12 Sande bruksnavn 136 3 13 Sande bruksnavn 136 5 14 Sande bruksnavn 136 7 15 Sandsbukta vik i sjø 16 Sandsfjellet ås 17 Sandsheia hei 18 Sandsheivannet tjern 19 Sandstjønndalen dal 20 Sandstjønn tjern 21 Ravneheia fjell 22 Ravnefjell fjell 23 Ravnefjell fjell 24 Østhassel gårdsnavn 29 25 Østhassel bruksnavn 29 1 26 Østhassel bruksnavn 29 2 27 Østhassel bruksnavn 29 3 28 Østhassel bruksnavn 29 4 29 Østhassel bruksnavn 29 8 30 Østhassel bruksnavn 29 10 31 Østhassel bruksnavn 29 12 32 Østhassel bruksnavn 29 13 33 Østhasselstrand strand i sjø 34 Østhasselneset nes i sjø 35 Østre Vatne gårdsnavn 22 36 Østre Vatne bruksnavn 22 1 37 Østre Vatne bruksnavn 23 2 38 Østre Vatne bruksnavn 24 3 39 Østre Vatne bruksnavn 25 4 40 Østre Vatne bruksnavn 26 5 41 Østre Vatne bruksnavn 27 6 42 Østre Vatne bruksnavn 28 7 43 Hervoll gårdsnavn 85 44 Hervoll bruksnavn 85 1 45 Hervoll bruksnavn 85 2 46 Hervoll bruksnavn 85 3-5 -
47 Hervoll bruksnavn 85 4 48 Dåreid gårdsnavn 196 49 Dåreid bruksnavn 196 1 50 Dåreid bruksnavn 196 2 51 Dåreid bruksnavn 196 3 52 Dåreid bruksnavn 196 4 53 Dåreid bruksnavn 196 5 54 Dåreid bruksnavn 196 7 55 Dåreid bruksnavn 196 9 56 Dåreid bruksnavn 196 10 57 Dåreid bruksnavn 196 11 58 Dåreid bruksnavn 196 12 59 Dåreidvannnet tjern 60 Dåreidneset nes i sjø 61 Dåreidstranda vik i sjø 62 Ersåker gårdsnavn 202 63 Ersåker bruksnavn 202 1 64 Ersåker bruksnavn 202 3 65 Ersåker bruksnavn 202 4 66 Ersåker bruksnavn 202 10 67 Ersåker bruksnavn 202 11 68 Ersåker bruksnavn 202 12 69 Ersåkerstranda strand Gnr, Bnr, Fnr angis kun for gårds- og bruksnavn - 6 -