SETERMOEN SKYTE- OG ØVINGSFELT Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven FORSVARSBYGG Side 1 av 44
INNHOLD FORORD... 2 INNHOLD... 3 SAMMENDRAG... 5 1 INNLEDNING... 7 1.1 HENSIKT, FORUTSETNINGER OG OMFANG... 7 1.2 BAKGRUNN... 7 1.3 FORHOLDET TIL ØVRIGE SKYTE- OG ØVINGSFELT I INDRE TROMS... 8 1.4 BELIGGENHET... 8 1.5 KORT HISTORIKK... 8 2 OPPLYSNINGER OM SØKERBEDRIFT OG PLANFORHOLD... 10 2.1 SØKERBEDRIFT... 10 2.2 ANGIVELSE AV EIENDOMMER HVOR VIRKSOMHETEN FOREGÅR EIER- OG LEIEFORHOLD 10 2.3 REDEGJØRELSE FOR PLANFORHOLD... 11 2.4 INTERESSER SOM ANTAS Å BLI BERØRT AV VIRKSOMHETEN... 11 2.5 OVERSIKT OVER HØRINGSINSTANSER... 12 3 BEHOV OG BESKRIVELSE AV ANLEGGET OG BRUKEN AV ANLEGGET... 13 3.1 BEHOV... 13 3.2 BRUKERE... 13 3.3 ANLEGGET - DE ULIKE BANENE OG VÅPENTYPER... 14 3.4 BRUK... 15 3.5 AMMUNISJONSTYPER... 17 3.6 TERRENGINNGREP I FORURENSET GRUNN SOM DEL AV NORMAL DRIFT OG BRUK AV FELTET... 17 3.7 AVFALL... 18 4 NATURMANGFOLD... 19 4.1 TILSTAND OG KARTLEGGINGSSTATUS FOR SETERMOEN SØF... 19 4.2 PÅVIRKNING FRA MILITÆR OG ØVRIG AKTIVITET... 19 4.3 GJENNOMFØRTE OG PLANLAGTE TILTAK... 20 5 VANN- OG GRUNNFORURENSNING... 22 5.1 DAGENS MILJØTILSTAND... 22 5.2 TILTAK FOR Å REDUSERE FORURENSNING TIL GRUNN OG VANN... 25 5.3 SØKNAD OM TILLATELSE TIL FREMTIDIG VIRKSOMHET SOM MEDFØRER FORURENSNING I GRUNN OG VANN... 26 5.4 OVERVÅKING AV SETERMOEN SKYTE- OG ØVINGSFELT... 30 6 STØY... 33 6.1 BEREGNINGSGRUNNLAG... 33 6.2 RESULTATER AV STØYKARTLEGGING - DAGENS SITUASJON (2008/2009)... 33 6.3 TILTAK FOR Å REDUSERE STØY... 35 6.4 SØKNAD OM TILLATELSE TIL FREMTIDIG VIRKSOMHET SOM MEDFØRER STØY... 42 6.5 OVERVÅKNINGSPROGRAM... 42 7 FOREBYGGENDE TILTAK OG BEREDSKAP VED EKSTRAORDINÆRE UTSLIPP... 43 7.1 BEREDSKAPSPLAN... 43 Side 3 av 44
8 INTERNKONTROLLSYSTEM... 43 9 REFERANSELISTE... 43 10 VEDLEGGSLISTE... 43 Side 4 av 44
SAMMENDRAG Innledning Hensikten med søknaden er å sikre nødvendig handlingsrom for Forsvaret og andre som brukere av Setermoen skyte- og øvingsfelt (SSØF) slik at de kan gjennomføre sin utdannings- og øvingsvirksomhet på en måte som tilfredsstiller dagens og fremtidens krav til gjennomføring av myndighetenes krav til nasjonal beredskap og internasjonale oppdrag. Søknaden omhandler ikke støy fra fly og helikoptertrafikk generelt. Hele området er definert som lavtflygingsområde uavhengig av skytefeltet, så denne type støy er bare delvis knyttet til aktivitet i skytefeltet. Flytrafikken reguleres heller ikke av forurensningsloven, så i forståelse med forurensningsmyndighet er det ikke søkt om utslippstillatelse til denne aktiviteten selv om den er omtalt i dokumentet. Det omsøkte området er, i forståelse med Fylkesmannen i Troms, begrenset til det arealet som ligger innenfor grensen til SSØF iht. gjeldende reguleringsplan. Søknaden fremmes av Forsvarsbygg og det er Forsvarsbygg som vil forvalte tillatelsen og være avtalepart overfor brukerne av SSØF. Forsvarsbygg har fra 2006 det overordnede ansvaret for miljøforvaltning av arealene i skyteog øvingsfelt. Forsvarsbyggs miljøavdeling (Forsvarsbygg Futura miljø) består av høyt utdannede fagfolk og bistår blant annet Forsvarsbygg lokalt i å sørge for en forsvarlig miljøforvaltning av skytefeltene. Forsvarets skytefeltadministrasjon og miljøvernoffiser sørger i tillegg for at det tas nødvendige miljøhensyn under øvelser i skytefeltet. Ansvar for konkrete tiltak og oppfølging av pålegg i tillatelsen vil ligge delvis hos Forsvarsbygg og delvis hos Forsvaret. Rollefordelingen vil beskrives i en samhandlingsavtale mellom partene når utslippstillatelse med vilkår er gitt. Interesser som antas å bli berørt av virksomheten Setermoen skyte- og øvingsfelt er åpent for tradisjonell bruk, dvs. reindrift, landbruk og allmenn ferdsel når dette ikke er i konflikt med Forsvarets aktiviteter. Nærheten til Setermoen gjør også at det er et mye brukt friluftsområde til tur, jakt, fiske og rekreasjon. I tillegg til dette kommer også interesser knyttet til turisme og idrettsaktiviteter samt natur-, miljø- og kulturminneforvaltning. Utenfor SSØF vurderes støy å være den ulempen som vil være av størst betydning pga. feltets beliggenhet nær Bardu sentrum, og spesielt om natten vil naboer og døgnåpne institusjoner være sårbare for støy. På dagtid vil det i hovedsak være institusjoner og gårdsbruk med dyrehold som er mest sårbare. Søknad om tillatelse til virksomhet som medfører forurensning i grunn og vann Det søkes om tillatelse til å opprettholde dagens nivå for spredning av forurensning til bekker, elver og grunnvann. Naturgrunnlaget (berggrunn og jordsmonn) i Setermoen skyte- og øvingsfelt er gunstig med hensyn til å forhindre metallutlekking. Overvåking viser at det er minimal utlekking av metaller til bekkene i skytefeltet. Det samme gjelder for hvitt fosfor og eksplosivrester. Det søkes om at det ikke settes absolutte grenseverdier for metallkonsentrasjoner i bekker og elver, da dette erfaringsmessig er vanskelig å forholde seg til. Det kan være større svingninger i metallinnhold i bekker og elver pga. nedbørsepisoder og naturlig metallutlekking fra grunnen i og rundt skytefeltet. Virksomheten søker derfor om å fortsette samme forvaltningsregime som i dag, der det gjennomføres metallovervåking i bekker og elver i skytefeltet. Det gjennomføres også ekstra undersøkelser og vurderinger av behov for tiltak der det observeres økende trender i utlekking. Virksomheten vil ha spesielt fokus på de områdene som må beskyttes iht. til vannforskriften, og som er del av hovedvassdrag. Herunder nedre deler av Kobbryggelva og Liveltskardelva, samt Sæterelva og Barduelva. Det søkes om tillatelse til å gjennomføre nødvendige, normale drift- og vedlikeholdsoppgaver på skytebaner og målområder som kan være forurenset. Oppgavene kan være: Vedlikehold/utbedring av eksisterende veger og kjøreløyper, herunder; grøfting, utskifting stikkrenner, kulverter og lignende; vedlikehold/utbedring av eksisterende skytebaner, herunder; oppstramming av kulefang, voller, grøfter, standplasser; reparasjon av terrengskader/kjøreskader; drift/vedlikehold/utbedring av eksisterende infrastruktur (rør, ledninger, kabler, kummer etc.) og snøbrøyting på skytebaner. Side 5 av 44
Det søkes om tillatelse til å gjennomføre følgende oppgaver ifm. med å forbedre baner for å redusere metallutlekking eller gjennomføre sikkerhetsmessige tiltak: Oppgradering av kulefang på skytebaner for å redusere metallutlekking til bekker: f eks jordforbedring for å holde metallene i kulefang, rensekum, rensedam og lignende; erstatte sandkulefang med avrenningsfritt kulefang; erstatte deler av forurenset skytebane med renere masser; tilføre rene jordmasser på deler av forurenset skytebane; fjerne nedlagte skytebaner; skifte ut og/eller rense kulefangmasse (sikte ut prosjektiler) og andre fysiske tiltak for å redusere metallutlekking fra skytebaner. Det søkes om tillatelse til gjenbruk av forurensede masser fra skytebaner i kulefang. Det kan bli behov for gjenbruk på samme bane massene ble tatt fra, eller på andre skytebaner i samme skyte- og øvingsfelt. Det søkes om tillatelse til å bruke et område ved Altevannsveien til mellomlagring av forurensede masser. Mellomlager skal brukes i kortere perioder (uker til et par måneder) opptil tre år. Formålet med mellomlageret er å oppbevare forurensede masser fra skytebanene f.eks. ved utskiftning av masse fra kulefang. Behovet kan oppstå både av sikkerhets- og miljømessige årsaker. Det blir behov for mellomlager dersom massene skal gjenbrukes på samme eller andre skytebaner. Dersom massene skal på deponi kan det bli behov for lengre tids mellomlagring for å samkjøre bortkjøring av masser fra flere baner. Det søkes om tillatelse til brenning av overskudd av krutt ifm. bruk av artilleri- og bombekastergranater. Brenningen skal foregå på stålplater for å minimere fare for forurensning. Søknad om tillatelse til virksomhet som medfører støy Forsvarsbygg ønsker å regulere støyen fra militær aktivitet med vekt på regulering av aktiviteter og hendelser om natten. Det vil si en regulering gjennom drift framfor grenseverdier for støy ved berørt bebyggelse. Forsvarsbygg mener at dette er den mest effektive måten å begrense støyen på. Det søkes om å videreføre den aktiviteten som drives i feltet per i dag med hensyn til ekvivalentnivå. Støykartene viser utbredelsen av omregnet ekvivalent støynivå (L Rden, også omtalt som sumstøy). Dette er en synliggjøring av denne aktiviteten, og antall bygninger med støysensitivt bruksmål innenfor de ulike intervallene er oppsummert i Tabell 1. Tabell 1: Opptelling av antall bygninger med støysensitivt bruksmål innenfor følgende nivåer av omregnet ekvivalent støynivå. Intervallet er definert som fra og med den laveste grensen, opp mot den øverste grensen. L Rden F.o.m 55-60 db F.o.m 60-65 db F.o.m 65-70 db F.o.m 70-75 db Over 75 db Bygninger med støysensitivt bruksmål 383 471 73 6 0 Om natten er det søvnforstyrrelser og oppvåkninger som representerer den største helsebelastningen, og dette bør ivaretas gjennom grenser for maksimalt støynivå. Tabell 2 angir anbefalte støygrenser for maksimalt støynivå på natt, med måleenhet avhengig av støykilden. Tabell 2: Anbefalte utendørs støygrenser på natt, innfallende lydtrykknivå, beregningshøyde 4 meter. Kilde Maksimalt støynivå Målestørrelse Nivå Lette våpen L AImax 75 db Tunge våpen, detonasjoner L CE 85 db Militære kjøretøy L AFmax 80 db Virksomheten har imidlertid noe behov for å trene med materiell som ikke vil klare å overholde disse grensene, og søker derfor om tillatelse til å benytte tyngre våpen inntil 15 netter per år som kan gi støynivåer opp mot L CE = 105 db ved nærmeste bebyggelse med støyømfintlig bruksmål. Standplassene for artilleri vil da være begrenset til Eldhushøgda og Tverrveien, mens stridsvogn vil kunne benytte banene B1 og B3. Side 6 av 44
1 INNLEDNING 1.1 HENSIKT, FORUTSETNINGER OG OMFANG Hensikten med søknaden er gjennom den påfølgende tillatelsen (jf. forurensningslovens 11), innenfor aksepterte rammer, å sikre nødvendig handlingsrom for Forsvaret og andre som brukere av feltet til å kunne gjennomføre sin utdannings- og øvingsvirksomhet på en måte som tilfredsstiller dagens og fremtidens krav til nasjonal beredskap og internasjonale oppdrag. Dette er av helt avgjørende betydning for at de skal kunne løse de oppdrag som gis dem. Det vises i denne sammenheng til St. prp. nr. 48 (2007 2008) Forsvarsdepartementet: Styrkeprodusentene skal sørge for at personell trenes og øves i hele spekteret, fra grunnleggende enkeltmannsferdigheter til samvirke i større forband som en nødvendig forutsetning for at Forsvaret skal kunne løse sine oppgaver på en profesjonell måte, både hjemme og i utlandet. Setermoen er avgjørende for å etablere forsvarsstrukturen til den nasjonale beredskapen ved at feltet har kapasitet for å utdanne avdelinger opp til bataljonsnivå og i en fellesoperativ ramme. Feltet er også svært viktig for samøving med allierte styrker. Søknaden omhandler ikke støy fra fly og helikoptertrafikk generelt. Hele området er definert som lavtflygingsområde uavhengig av skytefeltet, så denne type støy er bare delvis knyttet til aktivitet i skytefeltet. Utfordringen for omgivelsene er å skille hvilke flyvninger som er, og ikke er, knytte til feltet. Denne problematikken er reell i regionfelt Østlandet, og det er pr i dag ikke gode nok mekanismer for å overvåke dette. Flytrafikken reguleres heller ikke av forurensningsloven, så i forståelse med forurensningsmyndighet er det ikke søkt om tillatelse til denne aktiviteten selv om den er omtalt i dokumentet. Det omsøkte området er i forståelse med forurensningsmyndighet begrenset til det som ligger innenfor skytefeltgrensen og som er dekket av gjeldende reguleringsplan. Det foregår både trafikk og aktivitet utenfor feltgrensen som har tilknytning til feltet og større øvelser, men grensen for søknaden følger reguleringsplanen. 1.2 BAKGRUNN Nasjonal helhetlig gjennomføringsplan for Forsvarets skyte- og øvingsfelt ble utarbeidet av Forsvarsbygg, i samarbeid med Forsvaret i 2009. Dette planarbeidet klassifiserer porteføljen i ulike typer felt, fra nasjonalt til lokalt nivå. Klassifiseringen identifiserer 5 av feltene i porteføljen som nasjonale hovedfelt. Hovedfeltene skal betjene den mest arealkrevende, fleksible og sammensatte virksomheten. Denne kategorien omfatter feltene Halkavarre/Porsangmoen, Mauken-Blåtind, Setermoen, Regionfelt Østlandet og Mjølfjell. Feltene er omtalt særskilt i St. prp. 48 (2007 2008) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier (FD) (pkt. 7.17 boks 7.2), og utgjør i dag en viktig grunnstamme i porteføljen. Planen identifiserer videre 4 såkalte Prioriterte innsatsområder som skal virke styrende på fornyelse og modernisering av skyte- og øvingsfelt i inneværende og kommende langtidsperiode. Setermoen skyte- og øvingsfelt er, sammen med Mauken-Blåtind, ett av de viktige feltene planen peker på i det prioriterte innsatsområdet Indre Troms. Forsvaret har gjennomført en omfattende kraftsamling i Indre Troms, og Setermoen leir er utviklet til et moderne utdanningssenter. Setermoen skyte- og øvingsfelt med tilhørende nærøvingsområder og anlegg har potensial for å dekke øvingsbehovet til en bataljonsstridsgruppe støttet av jagerfly og helikoptre. Sammen med det nye utdanningssenteret i Setermoen leir vil feltet utgjøre et totalanlegg for utdanningen av Hærens avdelinger og aktuelle fellesoperative støtteelement. Som det viktigste klasserommet til det nye utdanningssenteret på Setermoen, blir skyte- og øvingsfeltet både en lokal ressurs, men også et anlegg som ivaretar en dedikert rolle på nasjonalt nivå, ikke minst på grunn av muligheten for samvirke med skarp flystøtte (ett av to felt hvor dette er mulig). Side 7 av 44
I tillegg til Forsvarets avdelinger er det andre organisasjoner som tidvis benytter feltet til trening av egne ferdigheter som en forberedelse til å løse oppdrag nasjonalt og internasjonalt. 1.3 FORHOLDET TIL ØVRIGE SKYTE- OG ØVINGSFELT I INDRE TROMS Kompenserende felt benyttes for å bøte på svakheter og kapasitetsproblemer i Setermoen skyte- og øvingsfelt. Her kan nevnes som eksempel skytebaner på Bardufoss og Elvegårdsmoen. Disse benyttes ofte når kapasiteten for håndvåpenutdanning i Setermoen er overbelastet. Et annet eksempel er Fossmofeltet som benyttes til kjøretrening, da denne kapasiteten er underutviklet i Setermoen skyte- og øvingsfelt, særlig for helt grunnleggende trening. Supplerende felt benyttes for å tilføre variasjon og kapasiteter som ikke finnes i Setermoen skyte- og øvingsfelt. I dag gjennomføres grunnleggende trening med stridsvogn i små forband i Setermoen, mens mellomnivå i større forband gjennomføres i Mauken-Blåtind. Avsluttende og avansert nivå gjennomføres på Setermoen igjen, da samvirkemulighetene her er større. På denne måten supplerer Mauken-Blåtind Setermoen med stridsvognutdanning på mellomnivå i større forband. Det gjennomføres også artilleriskyting i Mauken-Blåtind for å sikre kapasitet og variasjon i bruken av Setermoen og for å oppnå en fordeling av belastningen i feltene. Mauken-Blåtind gir ikke muligheter til samvirke med fly og i mindre grad med helikopter. 1.4 BELIGGENHET Setermoen skyte- og øvingsfelt strekker seg fra Setermoen sentrum og sørover til Melhusdalen/Melhusskardet, med Barduelva / Bardudalen på den ene siden og Salangsdalen på den andre (se figur 1). Det omfatter dalførene Liveltskardet og Kobbryggdalen, samt et område - Karlstadskogen - ved Barduelva/Østerdalen. Terrengnivået i nord ved Setermoen sentrum er omkring 80 100 m.o.h., mens de sentrale fjellmassivene når høyder på over 1400 m.o.h. Skoggrensen når i området opp til et nivå på ca. 550 600 moh. De lavereliggende delene av skytefeltet har barskog, mens det er et bjørkebelte mot fjellet. Geologisk består Troms av grunnfjell (gneiser og granitter) med et skyvedekke av metamorfe bergarter avleiret på havbunn, som senere er skjøvet opp og foldet til en fjellkjede. Skyvedekket er dominert av fyllitt, glimmerskifer og kalkstein som forvitrer lettere enn grunnfjellet. Dette gir opphav til, hvor det er noe mektighet på løsmassene, et rikt jordsmonn (bl.a. rike flommarkskoger og høgstaudebjørkelier). Store arealer har imidlertid tynt løsmassedekke, med fjell i dagen. Her er også fattige og mellomfattige furumoer. De to hoveddalførene innenfor feltet drenerer størstedelen av feltet, og gir opphav til de største vannsystemene, som er Kobbryggelva og Liveltskardelva. Disse drenerer henholdsvis til Barduelva (vannområde Bardu- /Målselvvassdraget) og til Salangselva (vannområde Harstad/Salangen). Skytefeltet dekker et areal på 152 km 2 og den årlige nedbøren er ca. 800 mm. 1.5 KORT HISTORIKK Området ved Barduelva ble tatt i bruk som ekserserplass i 1897 etter innføring av alminnelig verneplikt i Nord- Norge. Setermoen skyte- og øvingsfelt har vært brukt siden 1954 og ble utvidet til dagens omfang i 1986. Forsvarets nåværende rettigheter er fastlagt i medhold av ekspropriasjon (Kgl. res av 1979) og rettslige skjønn fra tidlig på 1980-tallet, avtale med Statskog og leiekontrakter med grunneiere. Etter skjønn er 60 % av reinbeitedistriktets rettigheter innløst. Side 8 av 44
Figur 1. Setermoen skyte- og øvingsfelt (SSØF) - oversikt over skytefeltet. Kartet viser viktige steder ifm søknaden, samt aktive og stengte skytebaner. Aktive baner inkluderer nedslagsområder for tyngre våpen som bombekastere, artilleri og flybomber. Side 9 av 44
2 OPPLYSNINGER OM SØKERBEDRIFT OG PLANFORHOLD 2.1 SØKERBEDRIFT Søknaden fremmes av Forsvarsbygg, en offentlig eiendomsaktør som bygger, drifter og selger eiendom på vegne av Forsvarsdepartementet. Forsvarsbygg vil forvalte tillatelsen og være avtale part overfor brukerne av SSØF. Forsvarsbygg har fra 2006 det overordnede ansvaret for miljøforvaltning av arealene i skyte- og øvingsfelt. Forsvarsbyggs miljøavdeling (Forsvarsbygg Futura miljø) består av høyt utdannede fagfolk og bistår blant annet Forsvarsbygg lokalt i å sørge for en forsvarlig miljøforvaltning av skytefeltene. Forsvarets skytefeltadministrasjon og miljøvernoffiserer sørger i tillegg for at det tas nødvendige miljøhensyn under øvelser i skytefeltet. Futura sørger for at lokalt personell får den nødvendige opplæring, rutiner og verktøy for å redusere fare for forurensning gjennom sin drift, vedlikehold og oppgradering av skytefeltene. Det finnes et eget kapittel om ytre miljø i Forsvarsbyggs skytefelthåndbok, som revideres annethvert år. Ansvar for konkrete tiltak og oppfølging av pålegg i tillatelsen vil ligge delvis hos Forsvarsbygg og delvis hos Forsvaret. Rollefordelingen vil beskrives i en samhandlingsavtale mellom partene når tillatelse med vilkår er gitt. 2.2 ANGIVELSE AV EIENDOMMER HVOR VIRKSOMHETEN FOREGÅR EIER- OG LEIEFORHOLD Arealene innfor skyte- og øvingsfelt er i hovedsak eid av Statskog, mens private grunneiere eier ca. 35 %, hovedsakelig øst og vest i feltet. Forsvaret er selv grunneier i den nordligste delen av feltet, tilliggende nærøvingsområder og leiren, samt noen områder i Sørskogen sentralt i feltet. Forsvaret Private Private Statskog Figur 2 Setermoen skyte- og øvingsfelt (SSØF) eiendomsforhold hovedtrekk (målestokk ikke korrekt) Side 10 av 44
2.3 REDEGJØRELSE FOR PLANFORHOLD 2.3.1 KOMMUNEDELPLAN FOR SETERMOEN SKYTE- OG ØVINGSFELT Kommunedelplan for Setermoen skyte- og øvingsfelt dekker hele SSØF. Planen trådte i kraft 19.3.2004. Skyteog øvingsfeltet er gjennom kommunedelplanens arealdel båndlagt for Forsvaret etter plan- og bygningsloven 20-4 nr. 4. Innenfor området er det utarbeidet en mindre reguleringsplan for Sørskogen, hvor Forsvaret har ervervet grunnen. Feltet grenser i nordøst mot Setermoen leir hvor det er utarbeidet en leirplan som også omfatter nærøvingsområder på Hundtorp og Nesmoen. Leirplanen er grunnlag for reguleringsplan for Setermoen leir og nærøvingsområdene. I tillegg er det utarbeidet reguleringsplan for Artillerileiren, med ulike offentlige formål. Arealbruksstatus er angitt som Nåværende og arealbruk som Båndlegges for Forsvaret. I utgangspunktet er altså hele feltet båndlagt til militært øvingsområde ved Kgl. res. av 11. mai 1979 og 9. mai 1980 med etterfølgende rettslige skjønn og avtaler. Forsvarsbygg sin kartlegging av biologisk mangfold innenfor feltet avdekket flere lokaliteter av lokal, nasjonal og internasjonal verdi. Disse områdene dannet grunnlaget for båndlegging etter plan- og bygningsloven av 7 områder for senere regulering etter pbl. I tillegg viser planen byggeforbudssonene langs vassdrag. 2.3.2 REGULERINGSPLANER 2.3.2.1 Reguleringsplan Setermoen skytefelt, sju delområder Reguleringsplanen Setermoen skytefelt, sju delområder 1 trådte i kraft 14.12.2011. Planen er trinn 1 i arbeidet med reguleringsplan for Setermoen SØF og omfatter de sju delområdene omtalt i pkt.2.3.1. 2.3.2.2 Områdereguleringsplan Setermoen skyte- og øvingsfelt Reguleringsplan for Setermoen skyte- og øvingsfelt 2 ble vedtatt i Bardu kommunestyre 12.12.12. Denne omfatter den delen av feltet som ikke ble regulert i planen for sju delområder. Planområdet for de to ovennevnte planene er det området søknaden gjelder for. 2.4 INTERESSER SOM ANTAS Å BLI BERØRT AV VIRKSOMHETEN 2.4.1 INNENFOR SSØF Setermoen skyte- og øvingsfelt er avsatt til militært formål og skal ivareta militær opplæring og trening. Samtidig er området åpent for allmenn ferdsel når området ikke benyttes til Forsvarets aktiviteter. Det indre området er merket med fare blindgjengere og folk anmodes om ikke å ferdes der. Området har flerbruksinteresser og er pr. i dag åpent for tradisjonell bruk, dvs. reindrift, landbruk og allmenn ferdsel. Det pågår prosess for å revidere avtaler med grunneiere i planområdet og avklaring av arealbruk for reindriftsnæringen. Området ligger nært Setermoen og er et mye brukt friluftsområde til jakt, fiske og rekreasjon. Forsvarets virksomhet i SSØF har lang historikk. Reguleringsplanen som er under behandling legger til rette for dagens virksomhet og framtidige behov. Planen forventes ikke å medføre utvidet aktivitetsnivå i området, men legger til rette for bedre utnyttelse av SSØF ved bl.a. å utvide kjøretraseer og veier. Forsvaret har utarbeidet en egen flerbruksplan for Setermoen skyte- og øvingsfelt. Flerbruksplanen gir rammer for drift og forvaltning i området. I henhold til flerbruksplanen skal Forsvaret søke en aktiv samordning mellom egne behov, bruks- og verneinteresser, og skal ha en bærekraftig forvaltning av naturgrunnlaget som siktemål. Det vil være naturlig å revidere planen når reguleringsplan er godkjent. 1 http://www.bardu.kommune.no/melding-om-reguleringsvedtak.5025771-1198.html 2 http://www.bardu.kommune.no/melding-om-reguleringsvedtak.5143895-20468.html Side 11 av 44
I forbindelse med reguleringsplanarbeidet for de aktive områdene av SSØF er det gjennomført en egen ROSanalyse. I denne er følgende interesser identifisert: Flerbruksinteresser: - Grunneiernes forvaltning. - Reindrift - Landbruk og skogdrift - Jakt og fiske - Friluftsliv og allmenn ferdsel - Turisme og idrettsaktiviteter Naturforvaltning Miljøforvaltning Kulturminneforvaltning For å sikre disse interessene ble det forut for reguleringen av de aktive områdene som nevnt over (jf. kap.2.3.2.1) gjennomført en egen regulering av 7 delområder hvor andre interesser enn Forsvarets øvingsbruk ble prioritert. 2.4.2 UTENFOR SSØF Utenfor skyte- og øvingsområdet vurderes støy å være den ulempen som vil være av størst betydning pga. feltets plassering med hensyn til kommunens sentrum med sivile og militære etater samt bebyggelse. Om natten vil de fleste naboer og døgnåpne institusjoner være sårbare for støy. På dagtid vil det i hovedsak være institusjoner og gårdsbruk med dyrehold som er mest sårbare. 2.5 OVERSIKT OVER HØRINGSINSTANSER Søknaden sendes til private og offentlige instanser i henhold til oversikt vedlegg 1. Side 12 av 44
3 BEHOV OG BESKRIVELSE AV ANLEGGET OG BRUKEN AV ANLEGGET 3.1 BEHOV Setermoen skyte- og øvingsfelt (SSØF) er et felt der Hæren som våpengren er hovedbruker. Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet bruker også feltet. Hæren skal ha evnen til å gjennomføre operasjoner der samarbeid mellom ulike kapasiteter er grunnleggende. Gjensidig støtte mellom Hærens troppearter (kavaleriet, infanteriet, artilleriet, ingeniørvåpenet m.fl.) skal gjøre Hæren i stand til å oppnå fordeler i møtet med en fiende. Samhandling med «Sjø» og «Luft» har sammen hensikt, og når dette øves, er øvelsen «fellesoperativ». For å beherske disse ferdighetene i et kaotisk stridsmiljø, må det trenes og øves. Trening brukes for å innarbeide bestemte ferdigheter. Det strekker seg fra grunnleggende ferdigheter på enkeltmannsnivå, til mer kompliserte handlingsmønster på avdelingsnivå. Ferdighetene tilegnes gjennom gjentakelse. Øvelse er planlegging, ledelse og gjennomføring av aktivitet der hensikten er å utnytte alle tilgjengelige ressurser optimalt i et gitt scenario. Scenarioet er ikke det samme fra øvelse til øvelse. Søknaden må sikre at Setermoen SØF er tjenlig for Forsvarets utdannings- og treningsbehov. Det må være mulig å gjennomføre utdanning, trening og øving fra enkeltmanns- til avdelingsnivå i lys og i mørke. Og det må også være mulig å gjennomføre aktiviteter både tørt og skarpt. Setermoen er ett av to felt i Norge som egner seg for trening på «joint-nivå». Det vil si at flere forsvarsgrener og avdelinger kan øve i en felles ramme. Herunder er muligheten for skarpskytingsøvelser i en slik ramme av uvurderlig betydning for alle involverte avdelinger. Nattskyting vil tidvis være en nødvendig del av slike øvelser, men som oftest bare deler av natten. Feltet er derfor svært viktig for en avdeling som artilleribataljonen på Setermoen, og det er ikke økonomisk eller utdanningsmessig forsvarlig å flytte større deler av aktiviteten til andre felt. 3.2 BRUKERE Det er hovedsakelig Brigade Nords avdelinger lokalisert i Indre Troms som representerer den største bruken av feltet, men også Brigadens avdelinger lokalisert til Østerdalen og Sessvollmoen øver periodevis i feltet. Luftforsvaret bruker feltet med både 139-luftving (helikopter) og 132-luftving (jagerfly). Sjøforsvarets landbaserte kapasiteter (Kystjegerkommandoen) og spesialstyrker driver noe av utdanningen sin på Setermoen. Heimevernet legger noen av øvingsperiodene sine til Setermoen SØF, og da med lettere styrker. Fellesoperativt hovedkvarter er bruker av feltet enten gjennom alliert trening, eller som øvingsledelse for større øvelser med flernasjonal deltakelse der noe av aktiviteten foregår i feltet. I tillegg til Forsvaret, bruker også Politi og sivile lag/foreninger feltet. Det kan være jeger- og fiskerforeninger, skytterlag, hjelpeorganisasjoner m.fl. Side 13 av 44
3.3 ANLEGGET - DE ULIKE BANENE OG VÅPENTYPER 3.3.1 FORSVARETS BANER Med utgangspunkt i behovet er det lagt til grunn ulike virksomhetstyper/kapasiteter som man ønsker skal være retningsgivende for de ulike deler av skyte- og øvingsfeltet som skjematisk illustrert i Figur 3. Bruken er mer detaljert regulert i instruksen for feltet. Figur 3 Retningsgivende virksomhetstyper og lokalisering innenfor SSØF (kilde: /1/) Side 14 av 44
3.3.2 SIVILE BANER 3.3.2.1 Sivil skytebane A-13 På gårds- og bruksnummer 41/1, ca. 1,2 km sør for Artillerisletta ligger en sivil 100m skytebane. Banen ligger blant Forsvarets skoleskytebaner og selve anlegget eies av Bardu skytterlag, men grunnen eies av Forsvarsbygg. Der er inngått sambruksavtale mellom Forsvarsbygg og skytterlaget som innebærer at skytterlaget kan bruke Forsvarets 200m-bane, og Forsvaret kan bruke skytterlagets 100m- bane. Det er et aktivt skytterlagsmiljø i Bardu, og banen brukes relativt mye. Aktiviteten er størst i sommerhalvåret. 3.3.2.2 Leirduebane På gårds- og bruksnummer 41/1, rett øst for Setermoen tekniske verksted, er det etablert en leirduebane i regi av Bardu Jeger- og Fiskerforening (BJFF). Grunnen eies av Forsvarsbygg og bruken av området er basert på tidligere muntlig avtale mellom BJFF og Forsvaret. Anleggets framtid er avhengig av Forsvarets behov for dette og tilstøtende arealer. Før dette er avklart, vil det ikke bli inngått en formell avtale mellom Forsvarsbygg og BJFF. Leirduebanen brukes relativt aktivt i sommerhalvåret, og BJFF har ønsker om å modernisere og bygge ut anlegget. 3.3.2.3 Sivil skytebane i Salangsdalen På privat grunn på gårds- og bruksnummer 47/1, 47/3 og 48/1 er det festet bort rettigheter til sivil skytebane til Salangsdalen skytterlag. Anlegget består av 100m og 200m og ligger i sin helhet innenfor Setermoen SØF. Anlegget brukes i hovedsak til jaktoppskyting og jaktfeltskyting, men det arrangeres også mindre stevner fra tid til annen. Dette kan foregå i helger. Det var større aktivitet på banen tidligere. Anlegget skal være etablert tidlig på 1950-tallet. Det er ikke avtalefestet sambruk med Forsvaret på banen, og aktiviteten der omfattes ikke av søknaden. 3.4 BRUK 3.4.1 AKTIVITETER SOM NORMALT GJENNOMFØRES PÅ DAGTID OG KVELD Daglig Tørrøving og trening skjer normalt daglig og omfatter bruk av løsammunisjon og manøver med alle typer kjøretøy. Det samme gjelder skarpskyting med håndvåpen og avdelingsvåpen. Med håndvåpen menes personlig våpen på enkeltmannsnivå. Avdelingsvåpen er våpen som er med på å definere en avdelings egenart. Eksempler kan være mitraljøse, artilleri, stormpanservogn, stridsvogn, panservernvåpen osv. Periodisk Jagerflyaktivitet vil foregå inntil 16 uker i året (både tørt og skarpt). Jagerflyaktivitet foregår normalt ved at flyene nærmer seg feltet fra et område ved Senja. De ledes inn mot målet av personell på bakken (Forward Air Controller - FAC). Normalt vil fly som skal skyte i Kobbryggdalen komme over Bardudalen, og fly som skal skyte i Liveltskardet kommer over Salangen. Andre innflygningsretninger er også mulig, men benyttes sjelden. Av hensyn til egen sikkerhet er det ønskelig for jagerfly å beherske det å skyte fra størst mulig høyde. Men av hensyn til sikkerhetsmaler for ulike våpen i feltet, er ikke dette alltid mulig. Jagerfly kommer vanligvis i flere runder for å skyte. Værforholdene er avgjørende for muligheten til å gjennomføre denne aktiviteten, og treningen planlegges derfor med både primærtid og reservetid. Artilleriskyting vil foregå ukentlig i perioder med normal aktivitet. Artilleriskytingen foregår ved at skytsene (kanonene) står i ytterkant av feltet, og skyter inn i nedslagsfeltene Kobbryggdalen og Liveltskardet. Skytingen ledes mot målet av observasjonsposter (OP) for å oppnå størst mulig presisjon. Med dagens Side 15 av 44
materiell står skytsene relativt lenge på de tillatte standplassene mens de skyter. I nær framtid vil materiellet erstattes med en ny type skyts som er mer mobilt. Dvs. at de står i skjulestillinger fram til de får ildordre. Deretter vil de forflytte seg til ildstillinger og skyte, før de igjen flytter seg i skjul. Skarpskyting fra helikopter er viktig trening for egenbeskyttelse. Målområder for denne skytingen vil være inne i de to nedslagsfeltene Kobbryggdalen og Liveltskardet, samt B-feltet. Sprengning av mindre ladninger skjer som en del av ingeniørutdanningen, som markørladninger, eller ved sprengning av blindgjengere når de oppstår eller ved den årlige ryddingen. 3.4.2 AKTIVITETER SOM MÅ GJENNOMFØRES OM NATTEN Øving og trening om natten har to formål. Det ene er å trene på stridsutholdenhet ved at enkeltpersoner eller avdelinger belastes over lengre tid, der dag og kveld gir for kort varighet. Det andre er å tilegne ferdigheter som går ut på å drive strid i mørket. Det innebærer at noe øving og trening må foregå om natten. Denne type aktivitet vil foregå periodisk, og omfatte bruk av løsammunisjon og manøver med alle typer kjøretøy. Skarpskyting med alle typer våpen som er tillatt brukt i feltet vil det være et begrenset behov for, og er foreslått regulert i kapittel 6. 3.4.3 BEHOV SOM KAN MEDFØRE ØKT STØYENDE AKTIVITET Trening i forbindelse med forberedelser til spesielle oppdrag nasjonalt eller internasjonalt, pålagt av Forsvarets operative hovedkvarter, kan medføre behov for aktivitet ut over det normale. Det kan også omfatte behov i perioder der aktiviteten skal være innstilt eller redusert på grunn av tidspress for å få en avdeling klar til oppdrag. Denne type oppdrag er lite forutsigbare, men vil normalt forekomme svært sjelden. 3.4.4 PERIODER MED SPESIELT STØYENDE AKTIVITETER Aktiviteten i feltet varierer, men ut fra dagens situasjon vil perioder med støyende aktivitet ut over normal drift være knyttet til: FOHs øvelse som går annethvert år med dagens øvingsmønster. Utenlandske avdelinger inviteres til å delta, og nasjonalt deltar alle forsvarsgrener. Øvelsen strekker seg normalt over ca. 2 uker, der Setermoen SØF er sentralt under forberedelser, samt at manøverdelen av øvelsen vanligvis berører feltet i en kortere periode. Inntil 4 brigadeøvelser i året, der Hærens avdelinger vil utgjøre tyngden. Øvelsene vil være nasjonale Fellesoperative Arenaer (FOA) og alle forsvarsgrener vil være representert. Disse øvelsene kan også gå andre steder i landet uten at Setermoen SØF blir berørt. Inntil 10 bataljonsøvelser i året, der den støyede aktiviteten hovedsakelig vil være knyttet til våpenartene kavaleri, infanteri og artilleri. Disse kan foregå helt eller delvis innenfor skytefeltet, og vil i noen tilfeller ikke berøre SSØF. Skarpskytingsøvelse der bataljonssystemet øves tørt og skarp med støtte fra artilleri, ingeniør, fly og helikopter. Jagerflyaktivitet inntil 16 uker i året. Blindgjengerrydding som normalt pågår 3 uker i året. Spesielt støyende episoder oppstår ved avsetting av ladninger for å destruere blindgjengere. Side 16 av 44
3.5 AMMUNISJONSTYPER 3.5.1 FORSVARETS AMMUNISJON Ammunisjon endres ofte. Ammunisjon som skal brukes i Setermoen SØF skal være godkjent av Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO), og datablad på ammunisjonstypen vil derfor til enhver tid foreligge. 3.5.2 UTENLANDSKE AVDELINGERS AMMUNISJON Utenlandske avdelinger skyter med jevne mellomrom i feltet. I forbindelse med forespørsel om tilgang, skal det opplyses om hvilke våpen og ammunisjonstyper som ønskes benyttet. Utenlandske avdelingers ammunisjonstyper må vurderes opp mot tillatelsen som gjelder. Ansvar for denne kontrollen må avklares i samhandlingsavtalen mellom Forsvarsbygg og Forsvaret, og beskrives i internkontrollsystemene. 3.5.3 SIVIL AMMUNISJON Det blir benyttet sivil ammunisjon på de baneanlegg som er nevnt i kap. 3.3.2, og sporadisk på andre baner etter søknad i forbindelse med spesielle sivile stevner og arrangementer. Ammunisjonen som benyttes er standard trenings- og jaktammunisjon som er tilgjengelig på det sivile markedet. Det dreier seg om ordinære kalibre til formålet. 3.5.4 KJEMIKALIER Det brukes i dag ingen spesielle kjemikalier i feltet. Det kan i framtiden være aktuelt å sprøyte for å holde vegetasjonen nede på enkelte arealer. Salting av veier for å binde støv kan også være aktuelt. 3.6 TERRENGINNGREP I FORURENSET GRUNN SOM DEL AV NORMAL DRIFT OG BRUK AV FELTET 3.6.1 Terrenginngrep ifm normal drift og vedlikehold av feltet Forsvarsbygg og Forsvaret gjennomfører en del nødvendige drifts- og vedlikeholdsoppgaver i feltet, blant annet for å ivareta sikkerhet og for å forebygge spredning av forurensning. Det kan innebære graving i og flytting av masser som kan være forurenset i ulik grad. Massene ligger gjerne i tilknytning til skoleskytebaner, feltskytebaner og i nedslagsfeltene. Med normal drift og vedlikehold menes blant annet følgende oppgaver: Vedlikehold og utbedring av eksisterende veier og kjøreløyper. Vedlikehold og utbedring av eksisterende skytebaner. Reparasjon av kjøreskader i terrenget. Drift, vedlikehold og utbedring av eksisterende infrastruktur (rør, kabler, kummer etc.) Snøbrøyting i hele feltet. 3.6.2 Terrenginngrep ifm Forsvarets øvelser i feltet. Forsvaret gjennomfører kjøring ifm øvelser, hvor de kan komme i berøring med forurenset grunn i f eks målområder i Liveltskardet og Kobbryggdalen. Ingeniørbataljonen gjennomfører også en del oppgaver som medfører graving i terrenget, brulegging, brubygging, terrengforsterkning og lignende for å få frem stridsavdelinger eller hindre motstanderen å komme frem. Ifm dette arbeidet er det teoretisk mulig å komme i Side 17 av 44
berøring med forurenset grunn. Men skytefeltadministrasjonen regulerer hvor slike tiltak kan gjennomføres i feltet, så faren for økning i utlekking er liten. 3.7 AVFALL Det skal ikke deponeres avfall i feltet. Det gjennomføres to årlige ryddinger i feltet. Fra barmarksrydding skal avfall samles opp, sorteres og leveres sammen med leirens øvrige avfall. Typisk avfall fra denne ryddingen er minetape og rester av proviant. Avfall fra blindgjengerrydding skal håndteres gjennom Forsvarets logistikkorganisasjon. Det legges stor vekt på kildesortering for å kunne levere renest mulig fraksjoner slik at gjenvinning kan finne sted. Løsammunisjon fra barmarksryddingen inngår også i dette. Det gjøres oppmerksom på at barmarksryddingen aldri kan oppnå en fullstendig opprydding i et felt av en slik størrelse og beskaffenhet. Det vil kunne påtreffes etterlatenskaper etter rydding, men det ryddes så godt som mulig med prioritet på de mest brukte områdene. Side 18 av 44
4 NATURMANGFOLD 4.1 TILSTAND OG KARTLEGGINGSSTATUS FOR SETERMOEN SØF I dialog med Klif og Fylkesmannen i Troms ble det enighet om at den omsøkte forurensende aktiviteten som påvirker naturmangfoldet innenfor Setermoen skyte- og øvingsfelt (SSØF) skal vurderes etter de miljørettslige prinsippene 8-12 i naturmangfoldloven (nml). Dette er i tråd med intensjonene i nml 7. Annen aktivitet det ikke er nødvendig å søke om tillatelse for skal derfor ikke behandles i denne prosessen, men er regulert gjennom plan- og bygningsloven i reguleringsplanen med utfyllende bestemmelser. Dette gjelder for eksempel kjøring i sårbare områder, hogst, utbygging og så videre, med mindre denne type aktivitet kan øke forurensningsfaren. Siden Setermoen skytefelt ble etablert tidlig på 1950-talet, har det vært drevet periodevis svært intensiv militær trening, men belastningen er ikke likt fordelt på hele feltet. Treningsmetodene er selvsagt noe endret opp gjennom tidene, men nærværet av personell og påvirkningen militær aktivitet har på naturmiljøet har vært mer eller mindre konstant de siste 60 årene. Den videre teksten er et sammendrag av en større vurdering som er gjort etter prinsippene i naturmangfoldloven (jfr referanse i kap 10). Det henvises til nevnte vurdering for en fullstendig utredning av blant annet kunnskapsgrunnlaget og vurderingen av den samlede belastningen på naturverdiene i skytefeltet. I følge 8 skal kunnskapsgrunnlaget stå i rimelig forhold til den forventede påvirkningen av de aktivitetene søknaden omfatter, der hovedpåvirkningen er avrenning og støy fra militær aktivitet. Det naturmiljøet som er sårbart med hensyn til disse påvirkningene er i hovedsak akvatiske organismer og støy-/forstyrringssensitivt vilt. Kunnskapen om feltet er basert på flere rapporter og undersøkelser, der naturtype- og viltkartleggingen i 2001 2002 er den grundigste. Kartleggingen viser at skytefeltet blant annet har hekkeplasser for flere sjeldne fuglearter, særlig vadefugl og rovfugl, og at en her kan finne store urørte villmarks- og våtmarksområder. Det er gjort flere undersøkelser av fisk knyttet opp mot hvitt fosfor og påvirkning fra avrenning fra ammunisjon. Dette er i hovedsak stedegen fisk tatt i vann, samt undersøkelse gjennomført i Kobbryggelva og Liveltskardelva. Liveltskardelva drenerer mot Salangselva med registrerte anadrome fiskestammer. Det har ikke framkommet opplysninger som tilsier at den akvatiske biologien (vannlevende organismer) er påvirket av avrenning fra tungmetall, sprengstoff eller hvitt fosfor inni skytefeltet. Det er heller ikke påvist tungmetallforurensning utenfor skytefeltgrensene. Når det gjelder påvirkningen fra den omsøkte virksomheten, blir derfor kunnskapsgrunnlaget for akvatisk økologi vurdert som godt nok i forbindelse med denne søknaden. For vilt er det særlig støy og forstyrrelse som er identifisert som særlig potensiell påvirkning. Det hekker flere regionalt og nasjonalt sjeldne arter inne i skytefeltet og disse er i spill- og hekkeperioden sensitive overfor forstyrrelse fra menneskelig aktivitet. Flere av de viktigste hekke- og fôrplassene inne i feltet er regulert til verneområder i reguleringsplanen som ble vedtatt i 2010. Kunnskapsgrunnlaget relatert til påvirkningen fra den omsøkte virksomheten vurderes som tilstrekkelig, ettersom de viktigste viltområdene i stor grad er skjermet for aktivitet i de mest sårbare periodene. 4.2 PÅVIRKNING FRA MILITÆR OG ØVRIG AKTIVITET Det er ikke gjennomført overvåking av vilt og naturtyper i etterkant av kartleggingen, så status her, særlig for hekkelokaliteter, er ukjent. Ettersom det i søknaden blir søkt om rammevilkår for den eksisterende aktiviteten, blir det vurdert dit at den kjente påvirkningen på naturmiljøet er av lav til moderat karakter. Side 19 av 44
Den totale belastningen på naturtypene i området er i hovedsak knyttet opp mot arealbruk som terrengkjøring og eventuelle utbygginger og endringer av anlegg. Denne påvirkningen er særlig knyttet opp mot delområdene Sørskogen, Varden og Eldhushøgda. Setermoen skyte- og øvingsfelt er under utvikling og det er planlagt ytterligere utbygging av vegnettet for å binde sammen de ulike delområdene. I tillegg vil behovet for manøvertrening i terreng øke, noe som medfører at flere områder må benyttes til terrengkjøring eller alternativt må gjeldende områder utbedres for å tåle den økte belastningen som er forventet. Den totale belastningen på Setermoen skyte- og øvingsfelt er vurdert som moderat, ettersom mange år med aktivitet har ført til stor belastning i enkelte viktige naturtyper som Eldhusmyra. Likevel er den tyngste belastningen lagt utenom viktige naturtyper og viltområder og det er ventet at belastningen på sårbare arter er relativt lav. 4.3 GJENNOMFØRTE OG PLANLAGTE TILTAK Det er ikke forventet at den omsøkte militære aktiviteten vil føre til en økt belastning på området, men feltet er under utvikling og nye behov og krav til treningsmoment vil komme. Dette kan innebære inngrep i områder som per i dag er mer eller mindre urørte. Det er viktig at i forbindelse med utbygginger og andre tiltak som vil medføre inngrep i natur, så må det gjennomføres vurderinger etter nml og vannforskriften, der det er aktuelt, som en del av den innledende planfasen for tiltaket. Det blir ikke vurdert som nødvendig å sette vilkår i tillatelsen for den omsøkte virksomheten utover den overvåkningen av avrenning som skjer i dag. For å unngå eller avgrense skader på naturmangfoldet skal en ta utgangspunkt i slik teknikk og lokalisering som, ut ifra vurderingen av de andre prinsipp, både tar hensyn til naturen og samfunnsøkonomiske forhold. For søknaden vil dette innebære en avveiing av behovet for militær trening og hensynet til naturverdiene. Under følger en oversikt over de tiltakene som allerede er på plass, eller som skal komme den nærmeste tiden. 4.3.1 REGULERINGSPLAN FOR SJU DELOMRÅDE I SETERMOEN SKYTE- OG ØVINGSFELT Forsvaret og forsvarsbygg er pålagt flere restriksjoner på ferdsel og forstyrrelse i viktige hekkeområder, som er relatert til verneområdene definert i reguleringsplanen. Setermoen skyte- og øvingsfelt har vært i bruk i lang tid og aktiviteten har generelt vært høy. Dette ser likevel ikke ut til å ha hatt noe negativ påvirkning på den generelle tilstanden på viltet i feltet. Kartleggingen fra 2001 2002 viser tvert i mot at på grunn av flere viktige våtmarksområder inne i feltet er det i dag mange regionalt og nasjonalt sjeldne fuglearter som hekker nettopp her. De viktigste viltområdene ble vernet gjennom reguleringsplan i 2011 og det er lagt strenge restriksjoner på ferdsel her, noe som er gunstig for naturmiljøet og de viltverdiene som er der. 4.3.2 RESTAURERING AV KJØRESKADER Manøverområdet for barmarkskjøring på Varden viser tydelige tegn på stor slitasje. Tidligere var det også kjøring i skråningen ned mot Skilvatnet, men det er ikke lenger lov å bruke dette området til manøvertrening med pansrede beltekjøretøy. Skadene her var også store og i 2001 ble det satt i gang restaurering av skråningen for å unngå ytterligere avrenning til og sedimentering av Skilvatnet. I etterkant av en større øvelse høsten/vinteren 2012 ble det observert nye kjøreskader i dette området. Omfanget av skadene vil estimeres når snøen forsvinner. Forsvaret jobber fortløpende med avbøtende og preventive tiltak i forhold til kjøreskader i terreng (se også neste punkt). 4.3.3 TILRETTELEGGING AV MANØVEROMRÅDER Randsonene rundt Langsvingvatnet, Mellomvatnet og i Toftakerlia er merket med skilt med påskrift om at det er forbudt for kjøretøyer året rundt. Side 20 av 44
Det er i tillegg igangsatt tiltak på «Høyde 314» på Varden for å legge til rette for manøvertrening i mer faste løyper. Dette er et tørrere rabbområde og vil derfor være mindre sårbart ovenfor påvirkningen fra terrengkjøring enn det mye brukte myrområdet. Det er fra Forsvarets side ønskelig å tilrettelegge framfor å restaurere manøverområder generelt i feltet, og måten det nå arbeides på «Høyde 314» vil være retningsgivende for hvordan andre nye områder skal bygges ut. 4.3.4 OVERVÅKING AV TUNGMETALLAVRENNING Det blir hvert annet år gjennomført overvåking av tungmetallavrenning fra skytebanene og ut i vannforekomstene som en del av internkontrollen. Ved å modellere måleresultatene gjennom BLM (jf. kap. 5.3.1) kan en bruke de kjemiske parameterne for å si noe om toksisiteten av kobber for akvatiske organismer. Resultatene fra denne overvåkningen skal brukes aktivt for igangsetting av tiltak når dette er nødvendig. 4.3.5 FLERBRUKSPLAN Det ble i 2003 utarbeidet en flerbruksplan for Setermoen skyte- og øvingsfelt. Planen er ikke et juridisk dokument, men har til hensikt å legge til grunn prosedyrer og retningslinjer for miljø- og naturforvaltning og samarbeid med sivile instanser. Feltet er åpent for friluftsliv heile året. Sivile er ikke pålagt restriksjoner for ferdsel i hekkeområder, men det blir forventet av publikum å utvise generell aktsomhet i hekkeperioden. 4.3.6 FORVALTNINGSPLAN/ MILJØHANDLINGSPLAN Forsvarsbygg har et mål om å utarbeide forvaltningsplan/ miljøhandlingsplan for Setermoen SØF i løpet av 2014/2015. Dette er et dokument ment for intern rapportering og skal blant annet samle alle miljøtiltak som skal gjennomføres i feltet, samt legge til rette for at arealene blir brukt på en mest mulig miljøvennlig måte ut ifra de treningsmessige aspektene og gjeldende reguleringsplan. Denne planen skal ikke forstås som tilsvarende de forvaltningsplanene som utarbeides ut ifra en verneforskrift. De tiltakene og forvaltningsrådene som fremkommer i planen vil normalt ikke være juridisk bindende, med mindre de bygger på bestemmelser fra reguleringsplaner/verneplaner eller lignende. Planen vil ha en rulleringstid på 3 år. 4.3.7 KRYSNINGSPUNKT FOR STRIDSVOGN/VADING I BEKKEFAR Vadepunkter i de ulike elvene i skytefeltet er regulert gjennom de to reguleringsplanene. Det henvises til planbestemmelsene for regler rundt de ulike elvene. Side 21 av 44
5 VANN- OG GRUNNFORURENSNING 5.1 DAGENS MILJØTILSTAND Forurensningssituasjonen er beskrevet kort nedenfor, og i mer detalj i Vedlegg 4. 5.1.1 Forurenset grunn lokaliteter, krigsetterlatenskaper og deponier Forurensede lokaliteter på Forsvarssektoren sine eiendommer er registrert i en egen portal i Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) sin database «Grunnforurensning». Disse er vist på kartet i Figur 4, og detaljkart er vist i vedlegg 4. Side 22 av 44
Deponier tekniske verksted Deponier Lortvann Deponier Sørskogen Deponier Kobbryggdalen 1922xxx Klif id for deponi Figur 4: Oversikt over deponier og stengte skytebaner i Setermoen SØF. Merk at deponiene ikke vises i figuren, kun Klif id. Kun ett Klif id nr er oppgitt per område. Detaljkart finnes i vedlegg 5. Side 23 av 44
Det finnes tre deponier i Kobbryggdalen (Klif id: 1922-020, -029 og -030). Det ble gjennomført tiltak på deponiene i 2006 ved å tildekke deponiene med tette masser. Avrenning fra deponiene er overvåket årlig siden 2007. Deponiene har ingen negativ påvirkning på vannkvaliteten i bekkene nedstrøms deponiene. Det er et kommunalt deponi på Sørskogen (ved Storbekkvannet; Klif id: 1922028). Deponiet ble avsluttet i 1997 med tildekking med rene masser. Forsvaret har i tillegg en fylling i Sørskogen (Klif id: 1922037). Denne er registrert med påvirkningsgrad 3. Lokaliteten har blitt undersøkt og Forsvarsbygg har anbefalt at lokaliteten avsluttet med påvirkningsgrad 1. Ved Lortvann var det et gammelt fatdeponi (Klif id: 1922 015), en avfallsfylling (Klif id: 1922042), og et område med metallskrap i overflaten (Klif id: 1922 049) som stammer fra krigen og/eller opprydding etter krigen. Det er fjernet avfall og forurenset masse fra de tre deponiene, og alle lokalitetene er avsluttet med påvirkningsgrad 2 (Liten/Ingen kjent påvirkning med dagens areal/resipientbruk). Det er ikke påvist utslipp til vann som påvirker vannkvaliteten i resipientene. Det er dumpet materiell fra krigen i Lortvannet på et antatt areal på ca. 10 m 2 (Klif id: 1922043.) Scandiaconsult gjennomførte i 1997 en miljøteknisk undersøkelse i og ved Lortvatnet, og påviste konsentrasjoner av bly, kadmium og sink over normverdi i sedimentene. Sedimentene i Lortvatnet er ikke undersøkt etter dette. Men prøver tatt i utløpet av Lortvann viser at det er relativt lave konsentrasjoner av forurensning i vannet. Området skal undersøkes for forurensning ila 2013. Det er tre deponier like ved Setermoen tekniske verksted (Klif id 1922013, 1922014 og 1922022). I tillegg ligger det en lokalitet med forurenset grunn her (Klif id 1922021). Alle har påvirkningsgrad 2. Lokalitet 1922013 består stort sett av rene jordmasser som ble deponert her ifm ombygging av verkstedsområdet. Klif har konkludert med at det ikke er behov for prøvetaking eller tiltak ved deponiet. I deponi 1922014 er det påvist metaller og ulike organiske miljøgifter i grunnboringer. Klif mener at miljøtilstanden er avklart og at det ikke er helse- eller miljørisiko ved dagens arealbruk. Deponi 1922022, som inneholder rester fra tidligere industri, er prøvetatt av Promitek, og Klif har godkjent avslutning av deponiet med påvirkningsgrad 2. Promitek har konkludert med at det kan forekomme tungmetallforurensning i området for lokalitet 1922021, men ut fra beliggenhet til resipient og grunnforhold vurderes faren for spredning å være svært liten. Det var derfor ikke anbefalt prøvetaking. Klif har godkjent dette, og satt påvirkningsgrad til 2. 5.1.1.1 Skytebaner I forbindelse med denne søknaden har Forsvarsbygg futura miljø gjennomført en befaring av alle stengte og aktive skytebaner i Setermoen skytefelt sammen med skytefeltadministrasjonen. Det var fokus på plassering av baner i forhold til avstand til bekker og elver, vurdere metallutlekking for banene, hvilke resipienter banene drenerer til, samt fremtidige overvåkingspunkt. Resultater fra befaringen er oppsummert i Vedlegg 4, hvor det også oppsummeres overvåkingsdata og andre undersøkelser som beskriver utlekking til vann. Forsvarsbygg har i tillegg gjennomført flere kartlegginger av hvitt fosfor og sprengstoff i skytefeltet ved hjelp av FFI og konsulenter, som det henvises til i Vedlegg 4. Aktive og nedlagte skytebaner er vist på kartet i Figur 1, og stengte skytebaner er vist på kartet i Figur 4. Prosjektiler fra Forsvarets håndvåpen har tidligere bestått av en blykjerne i legering med antimon, som er mantlet med kobber og sink. Forsvaret har ila de siste årene gradvis faset ut bruken av blyholdig ammunisjon, og gått over til blyfri håndvåpen ammunisjon bestående av stålkjerne og kobber/sink mantel. Sivile skytterlag, politi og allierte bruker fortsatt noe blyholdig ammunisjon, mens hagl som brukes på leirduebaner består av stål (tidligere bly). På basisskytebaner brukes håndvåpen med ammunisjon av mindre kaliber. Her er det som regel fast standplass og faste mål, og bak målskivene har man som regel et kulefang av sand. Forurensningen er hovedsakelig konsentrert i kulefang, hvor det kan forekomme høye konsentrasjoner av metallene bly og kobber, og forhøyede Side 24 av 44