Hydrogeologiske forundersøkelser på Sarnes Utgave: 1 Dato: 2010-04-30
Hydrogeologiske forundersøkelser på Sarnes III SAMMENDRAG er engasjert av Nordkapp kommune for å vurdere grunnvann som ny vannkilde for Sarnes Vannverk. Vannverket forsynes i dag fra et gammelt inntak i bekk fra Svartvatnet. Vannbehovet anslås til 2,5-3 l/s. Basert på kvartærgeologisk kart ble mulighetene for å finne grunnvann i løsmasser i første omgang vurdert som dårlige. Fjellbrønner eller alternativt grunne gravde brønner i elveavsetninger langs elva i Polldalen innerst i Sarnespollen ble ansett som mulige løsninger. Ved flybildestudier ble en løsmasseavsetning innerst i Sætervågen på Sarnes vurdert som en potensiell mulighet for uttak av grunnvann i løsmasser. Avsetningen er tidligere kartlagt som Hav- og fjordavsetning, strandavsetning, tynt dekke. Flybildene avslørte at Sætervågvatnet som ligger 2,3-3 meter over havet, ikke har utløp, men drenerer til sjøen gjennom en løsmasseavsetning (trolig en strandvoll). Geofysiske og hydrogeologiske undersøkelser ble utført i slutten av september 2009. Georadarmålinger ved Sætervågvatnet viser skrålag og sedimentstrukturer typisk for sand og grus ned mot 14-16 meters dyp langs sør og østsiden av Sætervågvatnet. Sonderboringer i vannkanten viser grusig sand ned mot 15-18 meters dyp, hvor boringene ble avsluttet uten fjellkontakt. En 5/4 undersøkelsesbrønn i vannkanten på østsiden av vatnet (290 meter fra havet) ga 5,7 l/s ved pumping i samtlige nivåer mellom 3 og 12 meters dyp. Elektrisk ledningsevne varierer fra 101 til 113 µs/cm, og vannanalysene viser et grunnvann av meget god kvalitet, hvor alle fysisk-kjemiske parametere tilfredsstiller Drikkevannsforskriftens krav. I nivået fra 12-13,5 meter ble det observert skjell, og kapasiteten var dårligere. Ledningsevne i dette nivået er fortsatt lav (140 µs/cm). Dypere enn 13,5 meter er kapasiteten vesentlig mindre, ledningsevnen høyere (800-900 µs/cm) og grunnvannskvaliteten mer problematisk. Grunnvannet i dypet er et gammelt stagnerende brakkvann (natrium-bikarbonatvann) under et tett lag. Det tette laget ble påvist ved at man etablerte overtrykk ved spyling av prøver dypere enn 13,5 meter. Sarnes vannverk kan uten tvil forsynes med grunnvann fra denne forekomsten. Testbrønnen med 1,5 meter lang slisset spiss ga mer enn det doble av vannbehovet i nivåene ned mot 12 meters dyp. Overslagberegninger viser at det drenerer en grunnvannsstrøm av størrelsesorden 30 l/s fra Sætervågvatnet gjennom løsmasseavsetningen og ut i sjøen. Det ble observert store ferskvannsutslag over flommålet ved fjære sjø. Grunnvannsmagasinet er derfor også interessant som reservekilde, supplerende kilde eller ny hovedkilde for Honningsvåg, hvor dimensjonerende vannmengde er 30-40 l/s. Ved å etablere rørbrønn(er) med filter fra 8-11 meter langs vatnet vil man få nok vann rent hydraulisk. Man må trolig øke nydannelsen av grunnvann, for å sikre at man ikke får saltvannsinntrengning i vinterperioden. Dette kan gjøres ved å opprettholde vannhøyden i Sætervågvatnet, enten ved pumping fra Svartvatnet eller elva i Polldalen.
Hydrogeologiske forundersøkelser på Sarnes IV INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag...III 1 Innledning... 1 1.1 Bakgrunn... 1 1.2 Gjennomføring... 1 2 Metoder og metodikk... 3 2.1 Georadarmålinger... 3 2.2 Sonderboringer og 5/4 undersøkelsesbrønner... 3 3 Resultater fra område-1 (sætervågvatnet)... 4 3.1 Georadarmålinger og sonderboringer... 4 3.2 Løsmassenes vanngivende egenskaper... 8 3.3 Grunnvannets fysisk kjemiske kvalitet...10 3.4 Kapasitetsvurderinger...12 4 Resultater fra område-2 (polldalen)...14 4.1 Georadarmålinger og sonderboringer...14 5 Plassering og dimensjonering av produksjonsbønn...16 5.1 Forslag til plassering og brønnløsning diskusjon...16 5.2 Dimensjonering av produksjonsbrønn...18 5.1 Sikring av nye produksjonsbrønner...19 6 Oppsummering og konklusjon...20 7 Videre arbeid...21
Hydrogeologiske forundersøkelser på Sarnes V FIGURLISTE Figur 1. Oversiktskart med lokalisering av det undersøkte området.... 1 Figur 2. Flybilde med lokalisering av de 2 områdene som er undersøkt.... 2 Figur 3. Flybilde med lokalisering av radarprofiler (P), sonderboring (Sb) og undersøkelsesbrønn (Ub).... 4 Figur 4. Radarprofil 1 med sonderboring 1 og 2 og undersøkelsesbrønn 1 inntegnet... 5 Figur 5. Radarprofil 2 fra øst mot vest langs sørsiden av Sætervågvatnet.... 5 Figur 6. Radarprofil 3 går fra sør mot nord langs vestsiden av vatnet. Sonderboring 3 og 4 inntegnet.... 6 Figur 7. Radarprofil 7 fra den gamle skolen og nordvestover til sonderboring 2.... 6 Figur 8. Sonderboring 1 til 4 utført ved Sætervågvatnet.... 7 Figur 9. testpumping av undersøkelsesbrønn 1 ved Sætervågvatnet på Sarnes.... 10 Figur 10. Grunnvannets hovedioner plottet i Piper-diagram. Et typisk sjøvann er plottet for sammenligning.... 12 Figur 11. Kartutsnitt med Sætervågvatnet sitt nedslagsfelt med mer.... 13 Figur 12. Flybilde med lokalisering av radarprofiler(p4 og P5) og sonderboringer (Sb 5 til 7) i Polldalen.... 14 Figur 13. Radarprofil 4 går fra brua og nordvestover på nordsiden av elva.... 15 Figur 14. Radarprofil 5 går nordvestover på nordsiden av elva i Polldalen.... 15 Figur 15. Flybilde med omtrentlig plassering av produksjonsbrønn (X) og peilebrønner (rødt).... 17 Tabeller Tabell 1. Resultater fra undersøkelsesbrønn 1 i sonderboring 2... 8 Tabell 2. Sonderboring 5, 6 og 7 i Polldalen... 15 Tabell 3. Brønnspesifikasjoner for produksjonsbrønn 10 meter øst for undersøkelsesbrønn 1.... 18 VEDLEGG Vedlegg 1: Vedlegg 2: Analyseresultater fra Ub-1 Analyseresultater Sætervågvatnet og eksisterende vanninntak
Hydrogeologiske forundersøkelser på Sarnes 1 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn er engasjert av Nordkapp kommune for å undersøkes mulighetene for å utnytte grunnvann fra løsmasser eller fjell som ny vannkilde for Sarnes Vannverk. Vannverket forsyner en liten bygd ca. 8 km vest for Honningsvåg. Sarnes Vannverk tar i dag drikkevann fra en gammel inntaksdam i bekken fra Svartvatnet. Vannkvaliteten er god, men vanninntaket må utbedres. Vannbehovet er ikke kjent, men anslås til 2,5-3 l/s. Asplan Viak er i tillegg bedt om å vurdere om eventuelle grunnvannsforekomster kan være aktuelle som supplerende vannkilde, reservevannkilde eller krisevannskilde for Honningsvåg vannverk (30-40 l/s). 1.2 Gjennomføring Feltarbeidet ble utført av Bernt Olav Hilmo og Rolf Forbord i perioden 22. til 25. september 2009 og omfattet: Områdebefaring Georadarmålinger (7 profiler) Sonderboringer (7 stk.) Nedsetting av 1 stk. 5/4 undersøkelsesbrønn Testing av løsmassenes vanngivende egenskaper Uttak av nivåbestemte grunnvannsprøver Feltmålinger av temperatur og elektrisk ledningsevne Vannanalyser er utført ved NGU sitt laboratorium i Trondheim. Figur 1. Oversiktskart med lokalisering av det undersøkte området.
Hydrogeologiske forundersøkelser på Sarnes 2 Basert på kvartærgeologisk kart ble mulighetene for å finne grunnvann i løsmasser i første omgang vurdert som dårlige. Fjellbrønner eller alternativt grunne gravde brønner i elveavsetninger langs elva i Polldalen innerst i Sarnespollen ble ansett som mulige løsninger. Ved flybildestudier ble en løsmasseavsetning innerst i Sætervågen på Sarnes vurdert som en potensiell mulighet for uttak av grunnvann i løsmasser. Løsmassene i området er i følge NGU sine kart Hav- og fjordavsetning, strandavsetning, tynt dekke. Sætervågvatnet, som ligger 2,3-3 meter over havet, har ikke utløp, men drenerer til sjøen gjennom en løsmasseavsetning som trolig er en strandvoll. Man kan ut fra terrengformasjonene fra Sarnespollen i vest til Sætervågen i øst, ikke se helt bort fra at denne avsetningen er et randtrinn fra en periode med lokale breer ved slutten av istiden. I så fall er Sætervågvatnet og det mindre tjernet lenger vest dødisgroper fra isavsmeltingen, Basert på kart og flybildestudier utført i forkant kombinert med områdebefaring, ble det utført undersøkelser i 2 områder, se figur 2. 1. Løsmassene rundt Sætervågvatnet. 2. Løsmasser langs elva i Polldalen. Figur 2. Flybilde med lokalisering av de 2 områdene som er undersøkt.
Hydrogeologiske forundersøkelser på Sarnes 3 2 METODER OG METODIKK 2.1 Georadarmålinger Georadar er et geofysisk måleinstrument som sender elektromagnetiske bølger ned i bakken som reflekteres og mottas i en antenneenhet. Refleksjonene viser lagdeling og strukturer i grunnen, og metoden gir indikasjoner på løsmassetykkelse, løsmassetype og dyp til grunnvannsspeil. En sikrere tolkning av georadarmålingene krever boringer for å kunne relatere refleksjonsmønsteret på georadarprofilene til dokumenterte løsmasseprofil. Målingenes dybderekkevidde/penetrasjon er avhengig av flere faktorer: - Løsmassetype: Finkornige løsmasser gir dårligere penetrasjon enn grove sedimenter. - Elektrisk ledningsevne i grunnvannet: Høy elektrisk ledningsevne som kan skyldes hardt grunnvann, høyt innhold av ioner/salter, marint påvirket grunnvann (saltvann) eller forurenset grunnvann gir dårligere penetrasjon. - Overflateforhold: Hardt pakkede løsmasser (vei), aurhellelag/jernutfelling, gjødsling av dyrket mark og veisalting er eksempler på overflateforhold som gir redusert penetrasjon. Georadarmålingene gir ikke sikker påvisning av grunnvann eller løsmassenes vanngivende egenskaper, men de gir et godt grunnlag for å velge ut områder for mer detaljerte undersøkelser i form av boringer og undersøkelsesbrønner. Metoden er spesielt egnet mht å finne de største mektigheter av permeable sedimenter (sand/grus) innenfor et område, noe som ofte kan medføre vesentlig mindre behov for prøveboringer. For å detaljkartlegge forholdene ved de 2 lokalitetene er det til sammen kjørt 7 georadarprofiler i området. Det er benyttet 100 MHz signal, for å oppnå maksimalt penetrasjonsdyp. Alle målingene er filtrert for å forsterke signal - støy forholdet. Dybden som georadarmålingene viser, er et resultat av bølgehastigheten som benyttes. I det aktuelle området er det benyttet 90 m/µs (bølgehastighet i vannmettet sand). Denne hastigheten ga omtrent korrekt dyp til grunnvannsspeil og øvrige grenseflater påvist ved boring. Det er ikke foretatt høydekorreksjon av profilene. Terrengoverflaten opptrer på grunn av dette som flat, mens et noe undulerende grunnvannsspeil derfor skyldes topografien. 2.2 Sonderboringer og 5/4 undersøkelsesbrønner Sonderboringene ble plassert på grunnlag av georadarmålingene, og i områder hvor det er aktuelt med brønnetablering. Boringene er utført med bærbart utstyr (motorhammer og 25mm borstål med 40mm 4-kantspiss). Tolkning av boringene baserer seg på synkehastighet, dreiemotstand, lyd ved dreiing og motstand/lyd under oppjekking. I punkt hvor sonderboringene indikerte muligheter, er det drevet ned en 5/4 undersøkelsesbrønn påmontert 1,5 meter lang sandspiss. Undersøkelsesbrønnen er benyttet til å teste løsmassenes vanngiverevne i ulike nivå, samt til uttak av grunnvannsprøver. Det ble også foretatt feltmålinger av temperatur og ledningsevne av utpumpet grunnvann, samt tatt 4 grunnvannsprøver for analyse av fysisk-kjemiske parametere. På grunn av kort pumpetid har det ingen hensikt å analysere på bakteriologiske parametere. Normalt tar man også sedimentprøver fra undersøkelsesbrønnen. Dette var ikke mulig fra grunnvannsspeilet og ned til 14 meters dyp, fordi spylevannet forsvant ut i løsmassene (høy permeabilitet).
Hydrogeologiske forundersøkelser på Sarnes 4 3 RESULTATER FRA OMRÅDE-1 (SÆTERVÅGVATNET) 3.1 Georadarmålinger og sonderboringer Sætervågvatnet er demt opp av en løsmasseavsetning, og drenerer til sjøen gjennom sand og grusmasser, se figur 3. Man ser tydelige strandlinjer både vest, sør og øst for vatnet. Området er i dag oversiktlig med hensyn til arealbruk og forurensingskilder. I tillegg til veien på sørsiden finner man en nedlagt skole og en fritidseiendom på østsiden. Både skolen og fritidseiendommen ligger på en terrasseflate 6-7 meter høyere enn vatnet. Figur 3. Flybilde med lokalisering av radarprofiler (P), sonderboring (Sb) og undersøkelsesbrønn (Ub). Det ble gått 5 radarprofiler i området. Profil 1 som går fra sør mot nord langs østsiden av vatnet viser 13-16 meter med skrålag og sedimentstrukturer typiske for sand og grus, se figur 4 neste side. I de siste 20 meter av profilet stiger fjelloverflaten bratt oppover etter som man nærmer seg fjellsiden i nord. Grunnvannsspeilet ligger i nivå med vatnet på ca. 1 meters dyp. Profil 2 går fra øst mot vest langs sørsiden av vatnet. Også dette profilet viser 10-14 meter med sand- og grusreflektorer, se figur 5 neste side. Størst mektighet av sand og grus fra 0-30 meter og fra 170-200 meter.
Hydrogeologiske forundersøkelser på Sarnes 5 Figur 4. Radarprofil 1 med sonderboring 1 og 2 og undersøkelsesbrønn 1 inntegnet Figur 5. Radarprofil 2 fra øst mot vest langs sørsiden av Sætervågvatnet.
Hydrogeologiske forundersøkelser på Sarnes 6 Profil 3 går fra sør mot nord langs vestsiden av vatnet. Profilet viser 10-12 meter med sandog grusreflektorer fra 0 til 50 meter ut i profilet, deretter avtar mektigheten gradvis til 4-5 meter ca. 125 meter ut i profilet, se figur 6. Det er sannsynlig at fjellet stikker opp i dette området, fordi man nærmer seg en øst vestgående fjellrygg, se flybildet i figur 3. I resten av profilet varierer mektighet over siltmasser eller fjell mellom 6 og 8 meter, og reflektorene er ikke så tydelige som i de første 50 meter. Figur 6. Radarprofil 3 går fra sør mot nord langs vestsiden av vatnet. Sonderboring 3 og 4 inntegnet. Profil 7 går oppe på platået fra den nedlagte skolen og nordvestover og ned skråningen til sonderboring 1. Profilet er ikke høydekorrigert, så man ser at grunnvannsspeilet som ligger på 6,5 meter dyp fra 0 til 125 meter (oppe på platået), stiger når man går ned skråningen til vatnet. Også inne ved skolen ser man tydelige sand og grusreflektorer ned til 14-15 meters dyp. Målingene gir ingen indikasjon på saltvannsinntrengning. Figur 7. Radarprofil 7 fra den gamle skolen og nordvestover til sonderboring 2.
Hydrogeologiske forundersøkelser på Sarnes 7 Sonderboringer i vannkanten bekrefter indikasjonene fra georadarmålingene. Boring 1 og 2 på østsiden av vatnet viser grusig sand og sand ned mot 15-18 meters dyp, hvor boringene ble avsluttet uten fjellkontakt. Ned mot 12-13 meter er massene grove og løst lagret, mens de dypereliggende masser er mer sandige enn over. Boring 3 og 4 vest for vatnet viser i likhet med georadarmålingene mindre mektighet av vannførende sand- og grusmasser. I boring 3 er det påvist grusig sand og sand ned til 5,5 meters dyp, deretter siltige tette masser. Boring 4 viser sandige masser ned til 11 meters dyp, deretter overgang til fast morene. Figur 8. Sonderboring 1 til 4 utført ved Sætervågvatnet.
Hydrogeologiske forundersøkelser på Sarnes 8 3.2 Løsmassenes vanngivende egenskaper Både georadarmålinger og sonderboring indikerte mer enn 15 meter med vannmettede og permeable sedimenter øst for Sætervågvatnet. Med bakgrunn i dette ble undersøkelsesbrønn 1 satt i sonderboring 2. I dette området har man i tillegg størst mulig avstand til havet og veien (hhv 290 og 240 meter). Undersøkelsesbrønn 1 ga vannmengder fra 240 til 340 l/min fra 3 til 12 meters dyp (se tabell 1). Sandspissen leverte det doble av en dimensjonerende vannmengde på 3 l/s i nivåene mellom 6 og 12 meters dyp, og grunnvannet ble klart og uten partikler etter få minutters pumping. Dypere enn 12 meter ble kapasiteten vesentlig dårligere, som følge av større innhold av finsand. Det var av den grunn ikke mulig å få sedimentfritt vann ved pumping. Sanda inneholdt store mengder skjell. Dypere enn 13,5 meter foreligger det tette eller delvis tette finsandlag. Dette ble observert ved at man ved oppspyling av sedimentprøver dypere enn 13,5 meter skapte overtrykk i undersøkelsesbrønnen. Tabell 1. Resultater fra undersøkelsesbrønn 1 i sonderboring 2 Sted: Sarnes i Nordkapp kommune Undersøkelsesbrønn 1 (Boring 2) Dato: 23.09.09 Koordinater: Ø-V (X): 890511.9 N-S (Y): 7909898.7 Brønntype: Ø32 mm rør med 1,5 m sandspiss med slisset filter Grunnvannsnivå: ca. 1,0 m under terreng. Merknad: 17,5 m under terreng, totalt 18 m rør Dyp (m) Løsmasse type Slamfarge Kapasitet l/min Prøver Temp C Ledningsevne µs/cm Merknad 3-4,5 Grusig sand Brun 240 VP 11,5 106 Spylevannet forsvinner 4,5-6 Grusig sand Brun Spylevannet forsvinner 6,0-7,5 Grusig sand Brun 340 VP 10,8 101,8 Spylevannet forsvinner 9-10,5 Grusig sand Brun 340 9,8 108,6 Spylevannet forsvinner 10,5-12 Grusig sand Brun 340 VP 9,7 113,8 Spylevannet forsvinner 12-13,5 Sand Grå 30 10,8* 140 Spylevannet forsvinner, men blir ikke rein ved pumping, mye skjell i sanda, noe grus 13,5-15 Sand Grå 35 7,9* 938 Grusig finsand med skjell, svak H2S-lukt? 15-16,5 Grusig sand m/ finsandlag Grå 35 7,4* 840 Fikk svingninger ved spyling (skapte overtrykk) 16-17,5 Grusig sand med finsand lag *Temperatur kan være påvirket av pumpa Grå 30-100 VP 8,4* 795 Fikk svingninger ved spyling (skapte overtrykk) Vannmengden avtok ved pumping (spissen gikk tett)
Hydrogeologiske forundersøkelser på Sarnes 9 Ytelsen til en løsmassebrønn er avhengig av løsmassenes hydrauliske ledningsevne (massenes evne til å transportere vann), tykkelsen av vannførende lag (m), og hvor stor senkning som kan tillates og forholdene for nydannelse av grunnvann. Produktet av massenes hydrauliske ledningsevne (K) og mektigheten av vannførende lag (m) kalles Transmissivitet (T), og gir et mål for vannstrømningen. 1) Transmissivitet T = K x m (hvor K er permeabilitet og m er vannførende mektighet) Normalt beregnes permeabiliteten ut fra kornfordelingsanalyser fra oppspylte sedimentprøver fra undersøkelsesbrønnen. Det var imidlertid ikke mulig å ta sedimentprøver fra grunnvannsspeilet og ned til 14 meters dyp, fordi spylevannet forsvant ut i løsmassene (høy permeabilitet). Undersøkelsesbrønnen ga 340 l/min (5,7 l/s) i flere nivåer ned til 12 meters dyp. Dette er meget store vannmengder fra en 1,5 meter lang sandspiss med diameter 32mm, og nesten det doble av dimensjonerende vannmengde for Sarnes vannverk (3 l/s). Permeabiliteten kan ut fra kapasiteten anslås til 2x10-3 m/s (175 m/d), og vannmettet mektighet settes til 10 meter. Dette gir en T-verdi av størrelsesorden 1730 m 2 /d. Teoretisk maksimalt uttak (Q maks ) fra en rørbrønn kan beregnes med formelen: 2) Q maks smaks 2 T R0 ln r Parametrene i formelen er: s maks (maksimal senkning i brønnen) kan settes til 3,0 m T = Transmissivitet settes til 1730 m 2 /d R 0 er influensradius som settes til 100 m r er brønnens radius = 0,11 m Innsatt i formelen gir dette en teoretisk Q maks på 55 l/s (200 m 3 /t) for en brønn med filter fra 9-12 meter under terreng (7-10 meter under vannspeilet) i det aktuelle området. Settes Transmissiviteten til det halve (½T = 864 m 2 /d), blir maksimal kapasitet 27 l/s (100 m 3 /t). Verdiene er kun teoretiske og vil i virkeligheten medføre en for stor vannhastighet gjennom et 3 meter langt brønnfilter. Settes filterhastigheten gjennom et 3 meter langt brønnfilter som begrensende faktor, vil maksimalt uttak pr. brønn være 20 l/s. Med andre ord kan 2 stk. rørbrønner teoretisk sett levere 40 l/s, som vil være nok grunnvann for Honningsvåg vannverk. Både de oppnådde kapasiteter ved testpumping av undersøkelsesbrønnen og teoretiske beregninger av maksimalt uttak, viser at løsmassene øst for Sætervågvatnet rent hydraulisk kan gi vannmengder av størrelsesorden Q dim lik 144 m 3 /t, som er dimensjonerende vannmengde for Honningsvåg vannverk (30-40 l/s). Man må imidlertid i tillegg vurdere vannbalansen for vatnet og nedslagsfeltet, for å unngå saltvanninntrengning. Dette er gjort i avsnitt 3.4.
Hydrogeologiske forundersøkelser på Sarnes 10 3.3 Grunnvannets fysisk kjemiske kvalitet Under uttak av vann- og sedimentprøver ble det observert gråbrun slamfarge ned til 12-13 meters dyp, se tabell 1. Brunfargen viser at det er oksiderende forhold i den øvre og mest permeable del av grunnvannssonen, med utfelt jern i sedimentet. Dypere enn 13 meter var slamfargen grå på grunn av oksygenfattige forhold. Her ble det også observert store mengder med skjell i oppspylte sedimentprøver. Grunnvannets elektriske ledningsevne og temperatur ble registrert under pumping i de forskjellige nivåer, jevnfør tabell 1. Vannets elektriske ledningsevne er direkte proporsjonal med innholdet av løste bestanddeler (ioner i form av løste mineraler og salter). Grunnvannets temperatur varierer mellom 7,4 C og 11,5 C, med høyest temperatur på 3-4,5 meters dyp og lavest fra 13,5 meter og dypere (under delvis tette lag, se tabell 1). På samme tidspunkt ble vanntemperaturen i Sætervågvatnet målt til 9,1 C. Fra 3 til 13,5 meters dyp varierer grunnvannets elektriske ledningsevne mellom 106 og 140 µs/cm, med stigende verdier mot dypet. Dypere enn 13,5 meter (under tette lag) øker ledningsevnen til 840 938 µs/cm. Ledningsevnen i vatnet ble målt til 96 µs/cm. Ned mot 13,5 meters dyp er de målte verdier for temperatur og elektrisk ledningsevne sammenlignbare med målingene i vatnet. Dette skyldes at undersøkelsesbrønnen står i et innstrømningsområde, hvor vatnet lekker vann ned i de permeable grusmassene. Utstrømningsområdet er strandsonen mot havet øst for vatnet. Under tette lag dypere enn 13,5 meter er grunnvannets ledningsevne meget høy, som følge av at det dypereliggende grunnvannet omtrent står i ro under tette eller delvis tette lag. Det er i tillegg sannsynlig at det er en fjellterskel i løsmassene, som hindrer dette vannet i å drenere ut i havet. Figur 9. testpumping av undersøkelsesbrønn 1 ved Sætervågvatnet på Sarnes.
Hydrogeologiske forundersøkelser på Sarnes 11 Det ble tatt 6 vannprøver som er analysert mht fysisk-kjemiske parametere; 4 stk. grunnvannsprøver fra undersøkelsesbrønnen, 1 stk. fra Sætervågvatnet og 1 fra eksisterende vanninntak i bekken fra Svartvatnet. Analyseresultatene er vist i vedlegg 1. Fra grunnvannsspeilet og ned til 12-13 meter reagerer grunnvannet svakt basisk, med ph på rundt 7,1 og alkalitet fra 0,35-0,44 mmol/l. Fargetallet er lavere enn 2 i alle vannprøver tatt grunnere enn 12 meter. Innholdet av kalsium varierer mellom 5,8 og 7 mg/l og magnesium fra 1,7 til 1,9 mg/l. Nitrat målt som NO 3 foreligger i lave konsentrasjoner og varierer fra 0,8 til 1,3 mgno 3 /l. Innholdet av jern, mangan og øvrige metaller og salter er lavt. Innholdet av natrium og klorid varierer fra hhv 8,9-9,3 mg Na/l og 15,6-16 mg Cl/l. Alle parametere tilfredsstiller Drikkevannsforskriftens krav til godkjent drikkevann. Vannet er for øvrig uten farge, og friskt og godt på smak. Bortsett fra en viss økning i ledningsevne, kalsiuminnhold og alkalitet er grunnvannsprøvene omtrent identiske med vann fra Sætervågvatnet og fra eksisterende inntak i bekken fra Svartvatnet. Under tette lag dypere enn 13,5 meter er grunnvannskvaliteten merkbart annerledes enn i den øvre delen av magasinet. Grunnvannets ledningsevne er 8 ganger høyere, og i prøve fra 16-17,5 meter er ph målt til 8,83 og alkalitet til 6,9. Fargetallet er meget høyt (749 mg Pt/l). Innholdet av kalsium er målt til 2,9 mg/l, magnesium 3,7 mg/l og kalium 11,2 mg/l. Nitrat målt som NO 3 foreligger i meget lav konsentrasjon (0,41 mgno 3 /l). Eneste parameter bortsett fra fargetall som overskrider drikkevannsnormen er jern, analysert til 2,36 mg/l. Innholdet mangan og øvrige metaller og salter er lavt. Innholdet av natrium og klorid er likevel vesentlig høyere enn i øvre del, og er analysert til hhv 164 og 49 mg/l. Til sammenligning så inneholder sjøvann ca. 10.500 mg Na/l og 19.000 mg Cl/l. Både de lave konsentrasjonene av natrium og klorid, samt forholdet mellom dem viser at det dypereliggende grunnvannet ikke er saltvann, men et stillestående stagnerende grunnvann. De analyserte vannprøver er av orienterende karakter, og viser det naturlige grunnvannets sammensetning. Ved et kontinuerlig grunnvannsuttak vil man øke gjennomstrømningshastigheten og dermed redusere vannets oppholdstid i magasinet. Det kan derfor inntreffe endringer i vannkvalitet når en ny grunnvannsbrønn tas i bruk. Dette må dokumenteres ved langtidsprøvepumping med uttak av grunnvannsprøver. For å visualisere vanntypen og forskjeller mellom overflatenært og dypereliggende grunnvann er resultatene fra analysene på hovedionene i prøver fra 3-4,5m, 10,5-12m og 16-17,5m dyp fremstilt i Piper-diagram i figur 10. Grunnvann fra den øvre og mest permeable delen av magasinet ned til 12 meter, kan ut fra ionesammensetningen ikke karakteriseres som noen spesiell type (se blå punkter på figur 10, ingen dominant type). Dypereliggende grunnvann (rødt punkt) kan ut fra kationene karakteriseres som et Natriumvann, fordi ionefordelingen gir en klar overvekt av natrium i forhold til de andre ionene. For anionene utgjør bikarbonat den dominerende andel, slik at dette dypereliggende grunnvannet kan karakteriseres som et natrium-bikarbonatvann. Vann fra Sætervågvatnet grenser mot et natrium-sulfatvann, se grønn stjerne på figur 10. Data fra en typisk saltvannsprøve er til orientering satt inn i Piper-diagrammet (se sort punkt på figur 10). Saltvann domineres logisk nok av ionene natrium og klorid.
Hydrogeologiske forundersøkelser på Sarnes 12 40 Sulfat (SO 4 ) + Klorid (Cl) 80 100 80 Kalsium (Ca) + Magnesium (Mg) 60 40 Ub-1: 3-4,5m Ub-1: 10,5-12m Ub-1: 16-17,5m Sætervågvatnet Sjøvann 20 20 0 0 Mg 0 0 SO 4 0 Magnesium (Mg) 40 Ca type 80 20 Ingen dominant type 100 80 60 40 20 0 0 20 40 60 80 100 Ca Na+K HCO 3 + CO CL+NO 3 3 Kalsium (Ca) 20 KATIONER Natrium(Na) + Kalium(K) 40 40 60 60 Na eller K type 80 80 100 100 Klorid (Cl) Figur 10. Grunnvannets hovedioner plottet i Piper-diagram. Et typisk sjøvann er plottet for sammenligning. 100 % meq/l 80 80 60 60 40 40 20 20 Karbonat + Bikarbonat HCO 3 - type SO 4 - type 80 Ingen dominant type ANIONER Sulfat (SO 4 ) 40 Mgtype Cltype 0 3.4 Kapasitetsvurderinger Undersøkelsesbrønnen med 1,5 meter slisset spiss ga det doble av vannbehovet for Sarnes vannverk i nivåene ned mot 12 meters dyp. Dimensjonerende vannmengde for Sarnes vannverk (3 l/s) utgjør omtrent halvparten av tørrværsavrenningen fra nedslagsfeltet, såfremt tørrværsavrenningen settes til 10 % av midlere årlig av avrenning, se figur 11. Sarnes vannverk kan ut fra dette forsynes fra denne forekomsten uten fare for saltvannsinntrenging. Både de oppnådde kapasiteter ved testpumping av undersøkelsesbrønnen og teoretiske beregninger av maksimalt uttak, viser at 2 eller 3 rørbrønner plassert øst for Sætervågvatnet reint hydraulisk kan levere 40 l/s (se avsnitt 3.2). Overslagsberegninger viser at det drenerer en grunnvannsstrøm av størrelsesorden 30 l/s fra Sætervågvatnet gjennom løsmasseavsetningen og ut i sjøen (konservativt anslag). Magasinet er derfor også interessant som supplerende vannkilde eller reservekilde for Honningsvåg vannverk.
Hydrogeologiske forundersøkelser på Sarnes 13 Sætervågvatnet sitt nedslagsfelt er 1,87 km 2. Med en spesifikk avrenning av størrelsesorden 30 l/s pr km 2, blir midlere årlig avrenning 56 l/s. I tørre perioder og i vinterperioden med kuldegrader (november-april), vil avrenningen/tilsiget til vatnet være vesentlig mindre. Settes tørrværsavrenningen til 10 % av midlere avrenning, er den av størrelsesorden 6 l/s (konservativt anslag). Avrenningen fra Svartvatnet til Sætervågvatnet skjer gjennom urmasser. Det er av denne grunn ikke utenkelig at avrenningen utjevnes, slik at tørrværsavrenningen er 30-50 % av midlere årlig avrenning (17-28 l/s). Ved kontinuerlig uttak av 30-40 l/s må man øke nydannelsen av grunnvann for å sikre at man unngår saltvannsinntrengning i vinterperioden. Dette kan gjøres ved å opprettholde vannhøyden i Sætervågvatnet, enten ved pumping fra Svartvatnet eller fra elva i Polldalen i vinterperioden. Infiltrasjonsbassenget (Sætervågvatnet) er ferdig utbygd fra naturens side. Svartvatnet har et areal på ca. 77.300 m 2. Senkes vannstanden i Svartvatnet med 3 meter ved hjelp av pumping vinterstid, kan man levere 20 l/s til Sætervågvatnet i 4,5 måneder. Alternativt kan man etablere inntakskummer i grusmassene langs elva i Polldalen, og pumpe vann derfra og opp i Sætervågvatnet i vinterperioden. Figur 11. Kartutsnitt med Sætervågvatnet sitt nedslagsfelt med mer.
Hydrogeologiske forundersøkelser på Sarnes 14 4 RESULTATER FRA OMRÅDE-2 (POLLDALEN) 4.1 Georadarmålinger og sonderboringer I forstudien ble elveavsetninger langs elva i Polldalen innerst i Sarnespollen plukket ut som et område hvor man kunne forvente å finne grunnvann i løsmasser. Det ble derfor målt 2 georadarprofiler og utført 3 boringer i dette området, se figur 12. Figur 12. Flybilde med lokalisering av radarprofiler(p4 og P5) og sonderboringer (Sb 5 til 7) i Polldalen. Radarprofil 4 og 5 indikerer begge 2-4 meter med steinig sand/grus over morene eller fjell langs elva, se figur 13 og 14 neste side. Dette bekreftes av sonderboringene 5, 6 og 7, se tabell 2. Boringene viser fra 1,5 til 3 meter med steinig sand og grus over fjell eller morene. På grunn av liten mektighet over fjell, ble det ikke satt noen undersøkelsesbrønn i dette området. Under områdebefaring ble det målt temperatur og elektrisk ledningsevne i kilder i lisiden vest for Polldalen (se blå symboler på figur 11). Grunnvannstemperaturen ble målt til 4,6-5,0 C, og ledningsevnen til 90-100 µs/cm. Kildene leverer ut fra målingene grunnvann med lang oppholdstid i grunnen. Samlet kapasitet kan anslås til 1-3 l/s, men kildene er spredd over en stor bredde i terrenget.
Hydrogeologiske forundersøkelser på Sarnes 15 Figur 13. Radarprofil 4 går fra brua og nordvestover på nordsiden av elva. Figur 14. Radarprofil 5 går nordvestover på nordsiden av elva i Polldalen. Tabell 2. Sonderboring 5, 6 og 7 i Polldalen Borehull nr Sonderboring 5 Sonderboring 6 Sonderboring 7 X: 888346,4 Y: 7910935.8 X: 888319.1 Y: 7910955.6 X: 888156.1 Y:7911087.1 Dyp (m) Løsmassetype Løsmassetype Løsmassetype 0-1 Steinig sand/grus Steinig sand/grus Steinig sand/grus 1-2 Steinig sand/grus Grusig sand Steinig sand/grus 2-3 Steinig sand/grus Grusig sand Avsluttet mot fjell på 1,5 m Avsluttet mot fjell/blokk Avsluttet mot fjell eller på 3 meter morene på 3 meter
Hydrogeologiske forundersøkelser på Sarnes 16 5 PLASSERING OG DIMENSJONERING AV PRODUKSJONSBØNN 5.1 Forslag til plassering og brønnløsning diskusjon De utførte undersøkelser viser at det er fullt mulig å forsyne Sarnes med grunnvann fra løsmasseavsetningen ved Sætervågvatnet. Testbrønnen med 1,5 meter lang slisset spiss ga mer enn det doble av vannbehovet i flere av nivåene ned mot 12 meters dyp. Dimensjonerende vannmengde for Sarnes vannverk (3 l/s) utgjør bare halvparten av tørrværsavrenningen fra nedslagsfeltet til Sætervågvatnet, selv om denne settes til 10 % av midlere avrenning (konservativ betraktning). Radarmålinger og boringer langs elva i Polldalen viser kun 2-3 meter med steinig sand og grus over fjell. Det er dermed ikke aktuelt med rørbrønner i løsmasser i dette området. Området ligger i tillegg langt fra både forsyningsområdet og eksisterende ledningsnett. En rørbrønn med filteret plassert dypt nede i grunnvannssonen ved den nedsatte undersøkelsesbrønnen øst for Sætervågvatnet, vil med stor sannsynlighet gi grunnvann av god og stabil kvalitet på grunn av rensing i grunnen og god kvalitet på infiltrert vann fra Sætervågvatnet. Dette må imidlertid dokumenteres ved langtidsprøvepumping. Fra grunnvannsspeilet og ned til 12-13 meters dyp er den naturlige grunnvannskvaliteten meget god. Alle målte parametere tilfredsstiller Drikkevannsforskriftens krav til godkjent drikkevann. Bortsett fra en viss økning i ledningsevne, kalsiuminnhold og alkalitet er grunnvannsprøvene omtrent identiske med vann fra Sætervågvatnet og fra eksisterende inntak i bekken fra Svartvatnet. Dypere enn 13,5 meter er løsmassenes vanngivende egenskaper vesentlig dårligere, og vannkvaliteten mer problematisk. Grunnvannet i dypet er et gammelt stagnerende brakkvann under et eller flere tette lag. Dette grunnvannet har høyt fargetall, høy alkalitet (skjell) og høyt innhold av jern som følge av reduserende forhold (oksygenbrist). Både de relativt sett lave konsentrasjonene av natrium og klorid, samt forholdet mellom saltene viser at det dypereliggende grunnvannet ikke er saltvann, men et stillestående stagnerende grunnvann. Uttak av grunnvann er derfor aktuelt ned til 12 meters dyp i punktet hvor undersøkelsesbrønnen er etablert. Man bør i tilegg sette inntaksfilteret i en produksjonsbrønn noe høyere, for å unngå at redusert jernholdig vann koner opp og inn i inntaksbrønnen. Overslagberegninger viser at det drenerer en grunnvannsstrøm av størrelsesorden 30 l/s fra Sætervågvatnet gjennom løsmasseavsetningen og ut i sjøen. Det ble observert ferskvannsutslag over flommålet ved fjære sjø. Grunnvannsmagasinet er derfor også interessant som reservekilde eller supplerende vannkilde for Honningsvåg, hvor dimensjonerende vannmengde er 30-40 l/s. Ved å etablere 2 eller 3 rørbrønner med filter fra 8-11 meters dyp langs østsiden vatnet vil man få nok vann rent hydraulisk. Man må imidlertid med stor sannsynlighet øke nydannelsen av grunnvann, for å sikre at man ikke får saltvannsinntrengning i vinterperioden.
Hydrogeologiske forundersøkelser på Sarnes 17 Dette kan gjøres ved å opprettholde vannhøyden i Sætervågvatnet, enten ved pumping fra Svartvatnet eller fra elva i Polldalen. Langs elva i Polldalen kan gravde brønner være aktuelt til dette formålet. Basert på de forutgående vurderinger anbefales det i første omgang etablering av en stk. fullskala produksjonsbrønn ved undersøkelsesbrønn 1. I tillegg til produksjonsbrønnen må det bores ned 4-5 peilebrønner for måling av grunnvannsnivå under prøvepumping. En brønn nr. 2 etableres senere, såfremt langtidsprøvepumpingen dokumenterer tilfredsstillende kapasitet og kvalitet. Produksjonsbrønnen utformes slik at den kan levere 20 l/s. Dette for å muliggjøre prøvepumping og vurderinger mht bruk av forekomsten som reservekilde eller supplerende vannkilde for Honningsvåg. Flybilde med omtrentlig plassering av produksjonsbrønn og 5 peilebrønner fremgår av figur 15. Figur 15. Flybilde med omtrentlig plassering av produksjonsbrønn (X) og peilebrønner (rødt).
Hydrogeologiske forundersøkelser på Sarnes 18 5.2 Dimensjonering av produksjonsbrønn Det etableres i første omgang 1 produksjonsbrønn øst for Sætervågvatnet, se omtrentlig plassering på figur 15. Brønnen settes 10 meter øst for undersøkelsesbrønn og ca. 1 meter høyere i terrenget. Aktuell brønndiameter er styrt av ønsket vannuttak/pumpestørrelse. Vi foreslår at brønnen etableres med en diameter som muliggjør prøvepumping med uttak av vesentlig større vannmengder enn behovet ved Sarnes vannverk. Dette fordi forekomsten kan være aktuell som reservekilde eller supplerende vannkilde for Honningsvåg. Såfremt man etablerer rørbrønn med diameter 219mm, kan man montere pumpe som leverer 20 l/s. Det foreligger ikke kornfordelingsanalyser på prøver fra nivåene som er aktuelt å filtersette, fordi spylevannet forsvant ut i formasjonen. Ut fra de vannmengder som ble oppnådd ved pumping av undersøkelsesbrønnen, kan lysåpningen settes til 1,0mm. Dette sikrer at man unngår problemer med sandinngang gjennom filteret. Tabell 3. Brønnspesifikasjoner for produksjonsbrønn 10 meter øst for undersøkelsesbrønn 1. Godskvalitet, brønnarmatur Syrefast stål Totalt brønndyp (under terreng) 12,5 meter Vinkel fra horisontallinjen Loddboring (90 ) Diameter stigerør 219,1/213,9 mm (8,5 ) Stigerørslengde (m) 9 meter + 1 meter over terreng = 10,0 meter Filtertype Kontinuerlig slissefilter i beiset utførelse Diameter filter 214mm Filterlengde 3 meter Filterplassering 9,0-12,0 meter under terreng Slissebredde/lysåpning 1,0mm Sumprør 0,5 meter For å unngå turbulent strømning gjennom filteret må vannuttaket være tilpasset åpent innstrømningsareal (perforasjon) i filteret. For stor vannhastighet kan forårsake omlagring av sedimentet og kavitasjon på filteret. Den kritiske hastighet for filtre av den aktuelle type er angitt til 3 cm/s. Hastigheten gjennom filteret er en funksjon av forholdet mellom vannuttaket og filterets samlede lysåpning. Filteret i brønnen har et åpent areal på ca. 33 %. Ved uttak av 20 l/s er hastigheten gjennomfilteret 2,9 cm/s, som er den maksimale hastigheten man kan ha før man får turbulent strømning. Ved uttak av 3 l/s (Qdim for Sarnes vannverk) er hastigheten kun 0,44 cm/s.
Hydrogeologiske forundersøkelser på Sarnes 19 5.1 Sikring av nye produksjonsbrønner Ved senkhammerboring blir massene rundt brønnrøret omrørte og løst lagret. For å unngå vertikal nedtrengning av vann med kort oppholdstid langs stigerøret, skal brønnene sikres med svelleleire fra 1 meter over øvre filterkant og 1 meter videre under opptrekking av foringsrøret. Foringsrøret settes igjen som ekstra beskyttelse fra 2 meter over øvre filterkant. Deretter fylles det svelleleire mellom fôringsrør og stigerør og legges svelleleire på utsiden av foringsrøret fra terrengoverflaten og ned til ca. 1 meters dyp.
Hydrogeologiske forundersøkelser på Sarnes 20 6 OPPSUMMERING OG KONKLUSJON De utførte undersøkelser viser meget gode muligheter for uttak av de aktuelle mengder grunnvann til Sarnes vannverk (3 l/s) fra løsmassene øst for Sætervågvatnet. I øvre del av grunnvannsmagasinet (ned til 13,5 meters dyp) er grunnvannets naturlige kvalitet er meget god. Alle målte parametere tilfredsstiller Drikkevannsforskriftens krav til godkjent drikkevann En rørbrønn med filteret plassert dypt nede i grunnvannssonen vil med stor sannsynlighet gi vann av stabil og god kvalitet på grunn rensing i grunnen og god kvalitet på infiltrert vann fra Sætervågvatnet. Dette må imidlertid dokumenteres ved langtidsprøvepumping. Overslagberegninger viser at det drenerer en grunnvannsstrøm av størrelsesorden 30 l/s fra Sætervågvatnet gjennom løsmasseavsetningen og ut i sjøen. Det ble observert ferskvannsutslag over flomålet ved fjære sjø. Grunnvannsmagasinet er derfor også interessant som reservekilde eller supplerende vannkilde for Honningsvåg, hvor dimensjonerende vannmengde er 30-40 l/s. Ved å etablere 2 eller 3 rørbrønner med filter fra 8-11 meters dyp langs østsiden vatnet vil man få nok vann rent hydraulisk. Man må imidlertid med stor sannsynlighet øke nydannelsen av grunnvann, for å sikre at man ikke får saltvannsinntrengning i vinterperioden. Dette kan gjøres ved å opprettholde vannhøyden i Sætervågvatnet, enten ved pumping fra Svartvatnet eller fra elva i Polldalen. Vi anbefaler at det i første omgang etableres 1 stk. fullskala prøvebrønn ved undersøkelsesbrønn 1. Plassering av brønn og brønnspesifikasjoner fremgår av avsnitt 5. I forbindelse med brønnboring nedbores det 4-5 stk. peilebrønner for måling av grunnvannsnivå under prøvepumping. Produksjonsbrønn nr. 2 etableres senere, såfremt langtidsprøvepumpingen dokumenterer tilfredsstillende kapasitet og kvalitet. Etter brønnetablering må brønnen kapasitetstestes og deretter langtidsprøvepumpes med uttak av 3 l/s for å dokumentere kapasitet og vannkvalitet over tid. I tillegg benyttes dataene til å vurdere influens- og tilsigsområdet, som igjen danner grunnlag for beskyttelsessoner (klausulering) av grunnvannsmagasinet. Etter noen måneder med kontinuerlig utpumping av 3 l/s, økes uttaksmengden til 20 l/s. Dette for kunne gi sikrere vurdering av forekomstens potensial som reservekilde eller supplerende kilde for Honningsvåg vannverk. Forslag til videre arbeid fremgår av avsnitt 7.
Hydrogeologiske forundersøkelser på Sarnes 21 7 VIDERE ARBEID De utførte hydrogeologiske undersøkelser gir et solid grunnlag for å anbefale etablering av produksjonsbrønn for prøvepumping av grunnvannsmagasinet ved Sætervågvatnet på Sarnes. Brønnboringen gjøres av et brønnboringsfirma med dokumentert kompetanse på boring av filterbrønner av denne størrelse. Tilbudsforespørsel sendes til 4-5 forskjellige boreentreprenører. Parallelt med brønnboringen må det settes ned 4-5 peilebrønner for måling av grunnvannsnivå under prøvepumping. Dette kan utføres med lett utstyr av, eller alternativt utføres av brønnborer med tyngre utstyr. Produksjonsbrønnen testpumpes først i ca 1 dag for bestemmelse av brønnytelse og hydrauliske parametere (kapasitetstest). For å få en sikker dokumentasjon på både fysisk-kjemisk og hygienisk vannkvalitet, samt brønnens og magasinets kapasitet gjennomføres så en prøvepumping over 4-6 måneder med uttak av 3 l/s (Sarnes vannverk). I prøvepumpingsperioden måles grunnvannsnivået i peilebrønnene og produksjonsbrønnen, det måles temperatur og elektrisk ledningsevne i felt og det tas vannprøver for vannanalyser. Deretter økes uttaksmengden til 20 l/s. Dette for kunne gi sikrere vurdering av forekomstens potensial som reservekilde eller supplerende kilde for Honningsvåg vannverk. Resultatet av prøvepumpingen benyttes til å: - Avklare behov for vannbehandling - Utarbeide beskyttelsesplan i form av sonegrenser med aktivitetsregulerende bestemmelser (klausulering) - Foreslå sikring rundt selve brønnen - Foreslå plassering av ytterligere enn produksjonsbrønn basert på resultatene fra langtidsprøvepumping Asplan Viak kan bistå videre med følgende arbeider: - Utarbeide tilbudsgrunnlag for brønnboring, evaluering av tilbud, kontrakt med utvalgt brønnboringsfirma. - Etablering av peilebrønner, såfremt dette gjøres med lett utstyr. Alternativt utføres dette av brønnboringsfirmaet. - Feltledelse og kvalitetssikring under brønnetablering. - Korttids testpumping av brønnen (trinnvis pumpetest for bestemmelse av spesifikk kapasitet, ytelseskurve). - Utarbeide manual for langtidsprøvepumping - Oppstart og bistand under langtidsprøvepumping av brønn. - Søknad om plangodkjenning i henhold til Drikkevannsforskriften.
Hydrogeologiske forundersøkelser på Sarnes 22 - Utarbeide beskyttelsesplan (klausulering) og sette opp forslag til avtaler med grunneiere som blir berørt av klausuleringen av brønnområdet. - Søknad om endelig godkjenning av vannverket i henhold til Drikkevannsforskriften. - Søknad om konsesjon for uttak av grunnvann i henhold til Vannressursloven (NTE). - Detaljprosjektering av hele grunnvannsanlegget (brønnområde, ledningsnett, vannbehandling etc.).
Hydrogeologiske forundersøkelser på Sarnes 23 VEDLEGG Vedlegg 1: Vedlegg 2: Analyseresultater fra Ub-1 Analyseresultater Sætervågvatnet og eksisterende vanninntak
Vedlegg 1: Analyseresultater fra Ub-1
Brønnr./sted: Enhet Ub 1 3.0 4.5 m Ub 1 6.0 7.5 m Ub 1 10,5 12.0 m Ub 1 16.0 17.5 m Dato Brønntype Analysenr. (NGU) Brønndimensjon (mm) Koordinater: Sone X koordinat Y koordinat 23.09.2009 undersøkelsesbrønn 2009.0335 23.09.2009 undersøkelsesbrønn 2009.0335 23.09.2009 undersøkelsesbrønn 2009.0335 23.09.2009 undersøkelsesbrønn 2009.0335 Fysisk/kjemisk Felt Lab Felt Lab Felt Lab Felt Lab Grenseverdi Surhetsgrad ph 7,11 7,05 7,08 8,83 6,5 9,5 Ledningsevne ms/m 10,63 10,35 11,47 80,60 250 Temperatur C Alkalitet mmol/l 0,44 0,35 0,43 6,89 Fargetall mg Pt /l <2 <2 <2 749 20 Turbiditet FNU 3,24 10,1 2,38 88,6 4 Anioner Fluorid mg F/l < 0.05 < 0.05 < 0.05 1,51 1,5 Klorid mg Cl/l 15,60 15,90 16,00 49,10 200 Nitritt mg NO2/l < 0.05 < 0.05 < 0.05 < 0.05 0,16 Bromid mg Br/l < 0.1 < 0.1 < 0.1 0,52 Nitrat mg NO3/l 1,31 0,98 0,81 0,41 44 Fosfat mg PO4/l < 0.2 < 0.2 < 0.2 12,20 Sulfat mg SO4/l 4,21 4,36 4,88 1,47 100 Sum ALK og anioner mekv/l 0,96 0,89 0,99 8,31 Kationer Silisium mg Si /l 0,716 0,564 0,565 5,170 Aluminium mg Al/l 0,021 0,044 <0.02 0,739 0,2 Jern mg Fe/l 0,0242 0,0439 0,0161 2,36 0,2 Magnesium mg Mg/l 1,790 1,740 1,93 3,720 Kalsium mg Ca/l 6,070 5,800 7,03 2,900 Natrium mg Na/l 9,330 8,960 9,17 164,00 200 Kalium mg K/l 1,540 1,390 1,34 11,200 Mangan mg Mn/l 0,0343 0,0077 0,0033 0,0207 0,05 Kobber mg Cu/l 0,0102 <0.005 <0.05 0,0172 0,1 Sink mg Zn/l 0,130 0,0153 0,0092 0,0295 0,3 Bly mg Pb/l <0.005 <0.005 <0.005 <0.005 0,01 Nikkel mg Ni/l <0.005 <0.005 <0.005 <0.005 0,02 Kadmium mg Cd/l <0.0005 <0.0005 <0.0005 <0.0005 0,005 Krom mg Cr/l <0.002 <0.002 <0.002 <0.002 0,05 Fosfor mg P/l <0.05 <0.05 <0.05 4,090 1,1 Sum kationer mekv/l 1,09 0,91 1,05 4,81 Ionebalanseavvik mekv/l 6,3 1,2 3,1 26,6
Vedlegg 2: Analyseresultater Sætervågvatnet og eksisterende vanninntak
Brønnr./sted: Enhet Sætervågvatnet Eksisterende vanninntak Dato Overflatevann Analysenr. (NGU) Brønndimensjon (mm) Koordinater: Sone X koordinat Y koordinat 24.09.2009 2009.0335 24.09.2009 2009.0335 Fysisk/kjemisk Felt Lab Felt Lab Felt Lab Felt Lab Grenseverdi Surhetsgrad ph 7,30 7,38 6,5 9,5 Ledningsevne ms/m 9,83 9,92 250 Temperatur C Alkalitet mmol/l 0,33 0,33 Fargetall mg Pt /l <2 <2 20 Turbiditet FNU 0,44 0,21 4 Anioner Fluorid mg F/l < 0.05 < 0.05 1,5 Klorid mg Cl/l 15,5 13,9 200 Nitritt mg NO2/l < 0.05 < 0.05 0,16 Bromid mg Br/l < 0.1 < 0.1 Nitrat mg NO3/l < 0.05 0,34 44 Fosfat mg PO4/l < 0.2 < 0.2 Sulfat mg SO4/l 4,58 3,51 100 Sum ALK og anioner mekv/l 0,86 0,79 Kationer Silisium mg Si /l 0,193 0,920 Aluminium mg Al/l <0.02 <0.02 0,2 Jern mg Fe/l 0,0076 0,0034 0,2 Magnesium mg Mg/l 1,650 1,640 Kalsium mg Ca/l 5,450 5,130 Natrium mg Na/l 9,00 9,16 200 Kalium mg K/l 1,270 1,370 Mangan mg Mn/l 0,0029 <0.001 0,05 Kobber mg Cu/l <0.005 <0.005 0,1 Sink mg Zn/l 0,0102 0,0087 0,3 Bly mg Pb/l <0.005 <0.005 0,01 Nikkel mg Ni/l <0.005 <0.005 0,02 Kadmium mg Cd/l <0.0005 <0.0005 0,005 Krom mg Cr/l <0.002 <0.002 0,05 Fosfor mg P/l <0.05 <0.05 1,1 Sum kationer mekv/l 1,03 0,85 Ionebalanseavvik mekv/l 8,8 3,4