Når lynet stjeler strømmen

Konkurranse Premiekryss 14 Vinn en ipad! 15 IMAX i stua 16 NR 2. HØSTUTGAVE 2013 31. årgang LIVSSTILSMAGASIN FRA DITT NETTSELSKAP Når lynet stjeler strømmen Lynnedslag står for åtte prosent av alle driftsforstyrrelser i sentralnettet, mens vind og ekstremvær gir strømutfall på alle nettnivå. Økt beredskap skal gi sikrere strømforsyning. FOTO: IGOR ZH./SHUTTERSTOCK.COM Se side 2 3 O FOT Strømpris og nettleie 4 Velg fornybart 6 AMS gir ny hverdag 12 :T US SA

energi Forlag as Postboks 1182 Sentrum NO-0107 OSLO Tlf: 22 00 11 50 Faks: 22 00 10 83 ISSN 1502 7848 ansvarlig redaktør Fredrik Kveen fredrik.kveen@energi-nett.no Tlf: 22 00 11 50 abonnement Bård Knutsen bard.knutsen@energi-nett.no Tlf: 24 10 16 55 Mobil: 92 22 20 33 produksjon Artko Grafisk Produksjon post@artko.no Tlf: 22 09 89 00 Hva skjer når lynet slår ned Design Anette Stabenfeldt design@energi-nett.no utgiver Energi Forlag AS www.energi-nett.no Energi Forlag AS eies av Europower AS, som er del av NHST Media Group AS i et normalår slår det 100 000 lyn ned i bakken. Statnett forsøker å hindre lynet i å stjele strømmen din. SterKe KreFter er i sving under lynnedslag; et typisk lyn varer i et kvart sekund og har en strømstyrke på om lag 10 000 ampere. Til sammenlikning er vanlige hjemmesikringer på enten ti eller seksten. Statnett sørger for hovedveiene i kraftforsyningen, og har tiltak for å motvirke strømbrudd hvis lynet slår ned i en kraftledning eller transformatorstasjon. Lyn kan føre til at det blinker i lyset. Sentralnettet er bygd for å tåle lynnedslag, og forbrukerne rammes sjelden. Som regel vil de kun merke at det blinker litt i lyset. Dette skyldes at sentralnettet er installert med et vern som kopler ut linja i under ett sekund dersom lynet skulle slå ned. Dermed beskyttes resten av linja, og når strømmen kommer på igjen, vil det blinke i lyset. Hvis linja skulle skades, kan som regel strømmen føres videre gjennom andre ledninger, og forbrukerne vil ikke miste strømmen. Likevel er det ikke mulig å garantere strømforsyningen mot lynnedslag. I 2012 ble det registrert 48 forstyrrelser i sentralnettet på grunn av tordenvær, nærmere åtte prosent av alle driftsforstyrrelser. foto: smit/shutterstock.com kjære leser i Denne utgaven av Vår Energi kan du lese mer om hvordan økt beredskap skal gi sikrere strøm. Forsyningssikkerheten i Norge er god og er blitt betydelig forbedret de siste 15 årene. Norske strømkunder skal ha høye forventninger! Mange undrer seg over hvordan strømprisen blir til, og hvordan prissvingningene kan være så store som vi har opplevd de siste årene. I denne utgaven har vi forsøkt å gi en oversikt over det viktigste du bør vite om strømprisen. Og dersom du lurer på hvordan nettleia bestemmes, finner du også svar på det. Høsten er i anmarsj. Fyringssesongen starter opp, og det gir ekstra belastning på det elektriske anlegget i boligen. Dette øker faren for brann med elektrisk årsak. Vår Energi gir deg råd om hvordan du skal etterse det elektriske anlegget. Ekstra isolering reduserer varmebehovet og sparer deg for strømutgifter. Har du hørt om samfakturering, leverandørsentrisk modell, datahub, AMS, smarte strømmålere? Disse ordene må du som strømkunde forberede deg på at du etter hvert vil møte. I Vår Energi finner du denne gangen stoff om jobbmuligheter i kraft- og energiselskapene. Premiekryssord og konkurranse med en ipad som premie frister kanskje også? God lesing! Fredrik Kveen Ansvarlig redaktør Vår Energi har som formål å gi deg informasjon om kraftmarkedet og hva du kan gjøre for å påvirke strømregningen. Magasinet inneholder blant annet råd og tips om strømsparing og brannsikkerhet, og vi håper at magasinet kan bidra til økt forståelse for hvordan kraftmarkedet fungerer. 2

Økt beredskap skal gi sikrere strøm Strømforsyningen er utsatt for vær, særlig om vinteren. Kraftbransjen jobber med å øke beredskapen for å minimere konsekvensene av strømutfall. Forsyningssikkerheten i Norge er god, og norske strømkunder skal ha høye forventninger, sier Roger Steen, sjef for beredskapsseksjonen i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). De siste 15 åra har strømforsyningen blitt betydelig forbedret. Steen ønsker å fortsette den positive utviklingen ved å styrke beredskapen. Vi må ha god beredskap for å håndtere avbruddene, slik at strømmen kan komme igjen raskest mulig. Beredskapsarbeidet har pågått i mange år, og gjennom tilsyn, øvelser og ved reelle hendelser ser vi i NVE at beredskap har kommet høyere på agendaen i kraftforsyningen. Både i Norge og naboland øves det på beredskap. Bildet er fra øvelsen Operasjon is-storm i Sverige tidligere i år, hvor hundre personer skal reise 16 kraftmaster. Ved nyttår kom dessuten en ny lov med flere krav for å øke beredskapen i kraftforsyningen. Det kan være nødvendig. Samtidig med for bedret strømforsyning har vintrene de siste åra ført med seg mer ekstremvær, som kan resultere i alvorlige strømavbrudd. Noen garanti mot strømavbrudd finnes heller ikke, ifølge Steen: Det vil aldri være mulig, verken teknisk eller økonomisk, å bygge en kraftforsyning helt uten avbrudd. foto: haakon barstad Hvem betaler ved strømavbrudd? KILE-ordningen skal sørge for at nettselskapet må betale hele eller deler av det økonomiske tapet kundene opplever ved strømbrudd. Driften av strømnettet er et naturlig monopol, ettersom det ikke er samfunnsøkonomisk realistisk å ha flere konkurrerende strømnett. Gjennom KILEordningen skal dermed nettselskapene få økonomiske insentiver til å levere trygg strøm til kundene. Kan jeg få enda sikrere strøm? Hvis du har høye krav til uavbrutt strømforsyning, bør du vurdere å legge inn en ekstra linje inn fra en annen transformator, såkalt tosidig innmating av strøm. Du kan også installere mulighet for nødstrøm fra eget aggregat. Strømløs i halvannen time Om lag 106 minutter måtte gjennomsnittskunden klare seg uten strøm i 2012. Men det er store lokale forskjeller. Den langsiktige trenden er at strømkundene opplever færre avbrudd, med unntak av år med mye ekstremvær. Ytre forhold som vind og ekstremvær fører til at forsynings sikkerheten svinger fra år til år. Det er også lokale forskjeller i forsyningssikkerheten. Geografisk store fylker med mye luftledningsnett har vanligvis flest strømbrudd. Den beste forsyningssikkerheten hadde dermed strømkunder i Oslo, med gjennomsnittlig avbruddstid på 24 minutter fordelt på 0,5 avbrudd per kunde. På den annen side måtte strømkundene i Sogn og Fjordane i snitt klare seg uten strøm i 218 minutter fordelt på 3,5 avbrudd. Ifølge Roger Steen, sjef for beredskapsseksjonen i Norges vassdrags- og energi direktorat (NVE), ville det blitt svært dyrt å sørge for lik forsyningssikkerhet alle steder. Det er strømkundene som betaler for forsyningssikkerheten gjennom nettleia. Dersom leveringssikkerheten skulle være lik for alle kundegrupper i alle deler av landet, vil det være behov for betydelige økte nettinvesteringer. 3

Slik bestemmes strømprisen Strømprisens svingninger kan framstå som et mysterium for de fleste av oss. her følger en oversikt over det viktigste du bør vite om strømprisen. Norges kraftproduksjon består nesten utelukkende av vannkraft, og de naturgitte svingningene i nedbørsmengde slår direkte ut på strømprisen. regnet er viktigst for hvor mye du betaler for strømmen. John Brottemsmo, senioranalytiker i Bergen Energi, forklarer: Norges kraftproduksjon består nesten utelukkende av vannkraft, og de naturgitte svingningene i nedbørsmengde slår direkte ut på strømprisen. Ettersom Norge er en del av et felles kraftmarked med nordiske og andre nordeuropeiske land, vil også forhold i utlandet påvirke norske husholdninger. Kullprisen er viktig av to årsaker. For det første brukes det en del kull i kraftproduksjonen i utlandet, og den norske prisen fastsettes i i overensstemmelse med prisen i andre land. Dessuten gir kullprisen signal til norske produsenter om når det er gunstig å produsere kraft, sier John Brottemsmo. Også mengden kjernekraft og vindkraft som er tilgjengelig i Norden til enhver tid, vil påvirke den norske strømprisen. I Norden er om lag 30 prosent av strømmen produsert i kjernekraftverk, og det er varslet betydelig vindkraftutbygging i Sverige og Norge framover. Forbruket vil også styre strømprisen. I perioder med lite kraft og mye forbruk vil strømprisen øke. I vinterhalvåret stiger forbruket med økt oppvarmingsbehov, og strømprisen presses også ofte oppover. foto: haakon barstad strømprisen mot normalt analyser viser at strømprisen trolig vil utvikle seg som normalt gjennom vinterhalvåret, men at strømmen på lengre sikt kan bli billigere. SliK Det Ser ut nå, vil strømprisen trolig ligge på et normalt nivå gjennom vinterhalvåret. Men den vil både kunne stige og synke fra et normalt nivå med variasjonene i nedbørsmengdene gjennom høsten og vinteren, sier John Brottemsmo, senior analytiker i Bergen Energi. På lengre sikte forventer markedet bil ligere strøm i åra framover. Forventningene skyldes varslede investeringer i vindkraft og kjernekraft i Norden. Dessuten kan klimaendringer forårsake økte nedbørsmengder allerede de kommende åra. Med økt kraftproduksjon og mer nedbør vil strømprisene trolig falle. Strømpris og nettleie Som strømkunde betaler du for to produkter: strøm og nettleie: Strømprisen bestemmes av markedet, og er lavest i perioder med lite etterspørsel og mye kraft i nettet. Prisen på strømmen varierer dessuten mellom ulike tilbydere, og du kan spare penger på å velge riktig kraftleverandør. Nettleia bestemmes av myndig hetene ved NVE. Kraftnettet er et naturlig monopol ettersom det ikke er praktisk eller økonomisk gunstig å ha konkurrerende kraftnett, og du kan ikke bytte bort ditt lokale nettselskap. Nettleia er prisen du betaler til ditt lokale nettselskap for å få overført strøm til boligen din. Nettleia skal gi nettselskapene inntekter til å dekke kostnadene ved å holde ved like og utvikle kraftnettet. Det er nettselskapet selv som fastsetter nettleia, men myndighetene ved Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) setter begrensninger for hvor mye nettselskapene kan tjene. Offentlige avgifter må betales av kraft leverandører og nettselskaper. Avgiftene er bakt inn i strømpris og nettleie. 4

Energiselskapene: Har gjort bredbånd mulig i Distrikts-Norge Energiselskapene tar samfunnsansvar og har bidratt til utbygging av bredbånd i store deler av Distrikts-Norge. En ny undersøkelse foretatt av Distriktenes energiforening (Defo) viser at uten energiselskapene med de lokale eierne hadde det ikke vært mye reelt bredbånd i distriktene. Motivet for satsingen. I undersøkelsen var det ingen av selskapene som ensidig oppga markedsøkonomiske muligheter under spørsmålet om motiv for satsingen. Mer enn 73 prosent svarte at motivet var en kombinasjon av samfunnshensyn og markedsøkonomiske muligheter, At så mange oppgir lokal samfunnsnytte/ næringsutvikling kombinert med markeds økonomiske muligheter som drivkraft bak sine investeringer, er verdt å merke seg. Deres innsats er et viktig bidrag til eiernes forvetninger og ønsker om, innovasjon, næringsutvikling, tjenester til innbyggere, samt trivsel. Med andre ord en viktig nøkkelrolle i utviklingen av lokalsamfunnet, sier Morten Braarud, leder i Øvre Eiker Fibernett og Defos bredbåndsutvalg, som mener det ville stått dårlig til med bredbåndutbyggingen i Norge uten energiselskapenes sterke engasjement. Selskapene mener at sammenliknet med andre oppgaver er lokal satsing i egen regi veldig viktig. Nærmere 70 prosent av selskapene mener dette. 30 prosent mener dette er litt viktig, mens 2,6 prosent mener dette ikke er så viktig. Fiber is King. Hele 70 prosent av selskapene er involvert i lokal bredbåndutvikling. 97 prosent av disse har basert sin virksomhet på fibernett. Forholdet mellom de som kun bygger nett og leier ut kapasitet, og de som dekker helt eller delvis verdikjeden fra nett, produksjon, distribusjon til sluttkunde, er tilnærmet 50/50. Braarud mener energisektoren i dag er godt posisjonert til å ta del i veksten i bredbåndsmarkedet og peker på at sektoren står for mer enn 60 prosent av fiberveksten i år. Samarbeid. På spørsmål om bedriften hadde egen bredbåndvirksomhet, svarte 73,1 prosent ja, mens 26,9 prosent svarte nei om bedriften samarbeider med andre nett-/bredbåndaktører i området, svarte 89,2 prosent ja og 10,8 prosent nei Undersøkelsen viser at 90 prosent av våre medlemmer er svært positive til samarbeid med andre. Det gir et sterkt utgangspunkt for å skape et alternativt nasjonalt supernett i Norge, som det er et konkret behov for. Ingen er bedre skikket til det enn energibransjen, poengterer Morten Braarud. Selskapene mener at sammenliknet med andre oppgaver er lokal satsing i egen regi veldig viktig. kjerne virksomhet er preget av fallende strømpriser og store investeringer i kjernevirksomheten, vil dette også kunne ramme bredbåndinvesteringene, Han mener likevel at investeringsviljen er betydelig hos medlemmene selv om kravet til overskuddsdrift er skjerpet. Ett spørsmål mange stiller seg, er om bredbåndselskapene i sterk nok grad tar del i verdiskapningen i hele verdikjeden. En b etydelig mulighet som nå bør utredes, er hvordan samspillet mellom bredbånd og energistyring inkludert AMS og smarthusteknologi kan utnyttes, sier Braarud til Vår Energi. Deltar i verdiskapningen. Han frykter likevel at i en situasjon hvor energiselskapenes illustrasjonsfoto: per thrana 5

Velger fornybart Flere unge plasserer energiog miljøstudier som førstevalg i søknaden til høyere utdanning. I år vokste søknadsbunken til energi- og miljø fagene med nesten fem prosent. Mona Askmann, direktør for kompetanse og FoU i Energi Norge, forstår hvorfor flere ønsker å studere fornybart. Vi trenger en bærekraftig framtid, og må derfor redusere utslipp fra fossil energi. Kraftbransjen leverer framtidas energi, og har stort behov for ingeniører og annen teknisk kompetanse framover. Derfor skal du studere energi og miljø Samfunnsnyttig Verden skriker etter en bærekraftig kraft produksjon. Menneskeskapte klima endringer tilsier at vi må fase ut olje, og at fornybare energikilder er framtida. Energi og fattigdomsproblematikk henger sammen, og i Norge er strøm en av bærebjelkene i samfunnet og skaper store verdier over hele landet. Innovasjon Det er stort behov for videreutvikling av fornybare energikilder. Kraftbransjen står overfor store investeringer med bruk av stadig mer avansert teknologi. Noen må utvikle de nye løsningene. Internasjonalt arbeid Norge er ledende i verden på vannkraftutbygging, og særlig har utviklingsland behov for energiutbygging. For at disse landene skal hoppe over leddet med fossile energikilder, trengs blant annet norsk kompetanse. Dette gir gode muligheter for arbeid i utlandet. Arbeidsmuligheter Kraftbransjen er stor og tilbyr derfor varierte arbeidsoppgaver, som forskning, f orvaltning, teknisk drift og forretningsutvikling. Bransjen vokser og har behov for flere tusen nye medarbeidere i årene framover. Ettersom kraftstasjoner og nett er spredt utover hele landet, finnes arbeidsplassene både i byene og distriktene. 6 Kraftbransjen er stor og tilbyr derfor varierte arbeidsoppgaver, som forskning, forvaltning, teknisk drift og forretningsutvikling. foto: fredrik kveen Søknader førstevalg 2012 til 2013 Ingeniørstudier generelt øker med 6,9 % Petroleumsfagene øker med 13,7 % Energi- og miljøfagene øker med 4,9 %

Blant de selskapene som har inngått AMS-allianse, svarer et stort flertall at reduksjon av kostnader er viktigste motivasjonsfaktor. 80 prosent sier dette er viktig eller svært viktig. Reduserte kostnader er til fordel både for kunder, selskap og eiere. Samarbeid kan gi reduserte kostnader Samarbeid om innføring av AMS kan bringe nettselskapene nærmere hverandre. AMS-innføringen har vært en katalysator for etablering av samarbeid som det tidligere har vist seg vanskelig å få til. Det er spesielt de mellomstore nettselskapene som har valgt å inngå allianser, er konklusjonen i en under søkelse som Efector har gjennomført på oppdrag av Energi Norge. Overraskende nok er det er flere mellomstore enn små selskap som har inngått samarbeid med andre. 42 prosent av de små selskapene har inngått allianser mot 57 prosent av de mellomstore. Blant de aller største selskapene, de med flere enn 50 000 strømkunder, har 36 prosent inngått samarbeid med andre. Selskapene deler erfaringer og gjør innkjøp sammen. Det reduserer risiko å jobbe tett mot hverandre, blant annet ved å ha beredskapssamarbeid. I tillegg er små selskap sårbare når det gjelder nøkkelpersoner, og da er det greit å ha samarbeidspartnere. Tekst: sigurd oland nedrelid AMS på vent Ni av ti nettselskaper har fortsatt ikke valgt AMS-leverandør. Flertallet planlegger å vente helt til fristen i 2018. Dette framgår også av Efector-rapporten. 44 nettselskaper har deltatt i undersøkelsen, og disse representerer 77 prosent av målepunktene i Norge. Kun tre av de 44 respondentene er i gang med forhandlinger med leverandører, Utydelige signal fra myndighetene gjør at de fleste nettselskapene vil vente lengst mulig med å gjøre AMS - investeringer. I mellomtiden skjer innrapporteringen på gamlemåten. og kun ett selskap har tatt et valg. Fire av fem spurte forventer å ha leverandørene på plass i løpet av de neste 18 månedene, ifølge undersøkelsen. Blant de 37 risikofaktorene som er vurdert i undersøkelsen, er bekymringen størst for uforutsatte funksjonskrav fra myndighetene. Vurderingene er trolig preget av kontinuerlige endringer i forskriftskravene og vinterens dialog mellom departementet og NVE om to års utsettelse. Endrede funksjonskrav i Sverige har vist at risikoen kan være reell. Eksempler på AMS-allianser Telemark: Vest-Telemark Kraftlag, Midt Telemark Energi, Tinn, Notodden, Drangedal, Rauland, Hjartdal Rogaland: Jæren Everk og Dalane Energi Vestlandsalliansen: BKK, Haugaland Kraft, SFE, Sognekraft, SHK, Sunnfjord Energi og Tafjord Kraft IFER: Skålevik Ølen Kraftlag, Etne El.lag, Haugaland Kraft, Fitjar Kraftlag, Suldal Elverk, Kvinnherad Energi, Odda Energi, SKL, Fusa Kraftlag, Austevoll Kraftlag, AS Saudefaldene, Hardanger Energi, Fjelberg Kraftlag, Finnås Kraftlag, Tysnes Kraftlag Kjøpekraft Vest: BKK, Sogn og Fjordane Energi, Sognekraft, Sunnhordland Kraftlag, Luster Energiverk, Lærdal Energi, Fusa kraftlag, Stryn Energi, Suldal Elverk, Sunnfjord Energi, Tafjord Kraft, Tysnes Kraftlag og Årdal Energi.. Nettalliansen: Rakkestad Energi, Sør Aurdal Energi, Nore Energi, Hallingdal Kraftnett, Trøgstad Elverk, Hemsedal Energi, Høland og Setskog elverk, Rollag Elverk og Tinn Energi. 7

Energimerking med tøffe karakterkrav etter at energimerking ble lovpålagt, har merkingen av boliger skutt i taket. toppkarakterer er vanskelige å få. OM LAG 300 000 energiattester var i august utstedt til boligeiere etter oppstarten av ordningen med energimerking. Den sterke veksten i energimerker har vedvart. I løpet av den korte perioden fra januar til august i år er mer enn 60 000 nye merker utstedt. Og merking av forretningsbygg er kommet enda lengre. Tallene så langt viser at det er vanskelig å få toppkarakter. Om lag én av førti boliger har fått toppkarakteren A. Av disse var litt over halvparten småhus, og resten leiligheter. Energikarakteren F er den vanligste og også den nest dårligste. Halvparten av alle boliger får enten F eller den nest vanligste karakteren, D. kilde: nve illustrasjonsfoto: haakon barstad Endringer i energimerkeordningen Det ble nylig foretatt endringer i energimerkeordningen for å unngå feil og svakheter i beregningene. Endringene gjelder kun for energikarakteren, og ikke oppvarmingskarakteren. Den 8 nye beregningsmåten vil ikke få konsekvens for deg som allerede har energimerket. Endringene ble vedtatt 1. juli i år, og alle attester laget før dette er fortsatt gyldige. Hva er energimerking Alle som selger eller leier ut bolig, plikter å energimerke. Nye boliger skal alltid energimerkes. Formålet med ordningen er å bevisstgjøre boligeiere om energieffektivisering. Undersøkelser fra Nederland har vist en sammenheng mellom boligpriser og energimerking. Energikarakteren forteller hvor energieffektiv boligen er. A er best og G er dårligst. Oppvarmingskarakteren forteller i hvilken grad boligen kan varmes opp med andre energikilder enn fossile brensler og strøm. Grønn farge er best og rød er dårligst. Gå inn på energimerking.no for mer informasjon.

smart belysning belysningen stjeler unødvendig mye energi. Kutt i forbruket kan enklest gjennomføres med lysregulering. EN BOLIg PÅ 120 kvadratmeter bruker gjerne 2500 kilowattimer strøm til belysning i året. Lyspærenes levetid avhenger av forbruket, og på markedet finnes flere løsninger for å kutte unødvendig forbruk. De fleste styringssystemer for regulering av belysningen styres automatisk etter din valgte innstilling, og kan stilles inn med datamaskin eller fjernkontroll. Bevegelsessensor registrerer bevegelse og slår deretter på lyset. Etter en bestemt tid uten bevegelse skrus lyset av igjen. Bevegelsessensor er særlig å anbefale på bad, i boder, trapper og ganger. Dagslysføler slår på lyset når det er lite dagslys. En slik føler er praktisk i utelamper. Tidsur slår lyset av og på etter selvvalgte tidspunkter. Denne løsningen passer for steder som benyttes til bestemte tidsrom. Tidsur kan dessuten brukes på andre elektriske apparater som varmeovner. foto: matt Jones/shutterstoCk.Com 9

Elektrisk utstyr dominerer brannstatistikken Elektrisk utstyr forårsaker nesten halvparten av alle branner. Og jula er verst. Energiforbruket øker om vinteren, og det blir større belastning på det elektriske anlegget. Juletida er den desidert verste brann uka gjennom året. Da er det kaldt ute, og høy aktivitet i hjemmet sier Dagfinn Kalheim, administrerende direktør i Norsk Brannvernforening. Brannstatistikken viser at brannene med elektrisk årsak er delt på midten mellom feil bruk og tekniske feil ved utstyret. Den gode gamle komfyren er den viktigste brannårsaken. Tørrkoking er den viktigste elektriske brannårsaken. Folk blir distrahert mens de lager mat, eller glemmer å skru av komfyren. Brannen sprer seg ofte gjennom kjøkkenvifta, og den bør derfor renses for fett et par ganger i året. En annen billig forsikring mot brann er å installere komfyrvakt, som særlig eldre mennesker bør ha, sier Kalheim. Eldre elektriske anlegg bør dessuten undersøkes regelmessig, ettersom eldre anlegg kan være underdimensjonert for dagens strømforbruk. Bruk nesa og øynene, er Kalheims oppfordring: Se etter lysebrun farge, og kjenn forsiktig etter om det elektriske utstyret er ubehagelig varmt, eller om det lukter svidd. Det elektriske anlegget bør også sjekkes hvert femte år av elektriker. Eldre anlegg er særlig utsatt, men også helt nye anlegg kan ha feil i seg på grunn av dårlig håndverk. Da bør man følge med. Flere forsikringsselskaper tilbyr rabattordninger for den som lar elektrikeren sjekke det elektriske anlegget regelmessig. Andelen branner med elektrisk årsak har vært stabil i flere år, til tross for økt bruk av elektrisk utstyr. illustrasjonsfoto: infratek Se felles nasjonal portal for elsikkerhet: elsikkerhetsportalen.no Slik kutter du risikoen for brann Gjennom vinterhalvåret øker belastningen på det elektriske anlegget. Dette bør du gjøre for å hindre for stor belastning: Få oversikt over skjøteledningene dine. Hvis du har behov for mange skjøteledninger, bør du benytte anledningen til å legge opp faste stikkontakter før kulda setter inn. Skjøteledninger bør ikke belastes med utstyr som krever mye strøm. Faste stikkontakter er tryggest ettersom ledningen til den faste kontakten er dimensjonert til sikringen, slik at sikringen vil gå før ledningen rekker å brenne opp. I verste fall vil en skjøteledning brenne før sikringen skrus av. Brann kan oppstå. Sjekk sikringsskap og stikkontakter. Svidd lukt, ubehagelig varme eller brun misfarging kan tyde på at belastningen er for stor. I så fall: Skru umiddelbart av og få tak i elektriker. Det elektriske anlegget bør gjennomgås hvert femte år av elektriker. Mange forsikringsselskaper tilbyr rabatter for slik kontroll. Bruk ikke energikrevende utstyr om natta. Hvert år blir det brann som følge av bruk av tørketromler, oppvask- og vaskemaskin. Dersom slik brann oppstår om natta, kan det få fatale følger. Det tar i snitt mellom tre og sju minutter før det blir overtenning. Den tida kan gå fort hvis man ligger og sover. 10

Rimelige strømsparingstiltak Vinterhalvåret står på dørstokken til norske hjem. Da er det godt å vite at enkle og rimelige tiltak kan sørge for hyggeligere strømregninger. Unngå passivt forbruk Slå av lys og varme i rom som ikke er i bruk. Elektrisk utstyr bruker strøm i standby-modus, og bør skrus helt av. Luft kort og effektivt For å sikre effektiv utlufting åpner du mange vinduer i kort tid. Lar du vinduer stå på gløtt lenge, blir gulv og vegger nedkjølt. Luftingen blir dårligere, og oppvarmingsbehovet øker. Reduser oppvarmingsbehovet Isolerer du bedre og reduserer varmetap fra vinduer, kan du halvere energibehovet. Det enkleste du kan gjøre er å bruke gardiner eller persienner om natta for å isolere vinduene bedre. Et annet billig og enkelt tiltak er å montere tettelister ved vinduer og dører. I dårlig isolerte hus kan store besparelser oppnås ved etterisolering. Bruk varmtvannet klokere Montering av sparedusj vil som regel halvere varmtvannsforbruket ved dusjing. Temperaturen i varmtvannstanken trenger ikke å stå på mer enn 70 grader. Varmtvann utgjør 15 20 prosent av ditt strømforbruk, så her kan det spares penger. Ha riktig temperatur Mye penger går til oppvarming. Senker du innetemperaturen med én grad, kan du redusere utgiftene til oppvarming med fem prosent. Tidsur foretar automatiserte temperaturjusteringer til bestemte tider på døgnet, slik at du kan spare penger om natta og likevel våkne i et oppvarmet hus. Tidsur bør også alltid brukes til motorvarmer, ettersom motorvarmeren ikke trenger å stå på mer enn to timer. Ha termostat installert på alle ovner. kilde: enova Frykter smarte strøm målere blir brannfeller Bruken av energikrevende utstyr om natta kan øke med innføringen av smarte strømmålere. Det kan bli en brannfelle. Hvert år tar tørketromler, oppvask- og vaskemaskiner fyr. Samtidig vet vi at det tar mellom tre og sju minutter før det blir full overtenning. Røykvarsleren bruker litt tid på å registrere brannen, og en som sover bruker litt tid på å reagere. Hvis brannen oppstår om natta, kan du risikere å ikke komme deg ut i tide. Med de smarte strømmålerne frykter vi folk vil sette på energikrevende utstyr nattestid for å spare strøm, sier Dagfinn Kalheim, administrerende direktør i Norsk Brannvernforening. De smarte strømmålerne kan gi regelmessig informasjon om strømprisen gjennom hele døgnet. Prisen er lavest i perioder med lite forbruk, som nattestid. Dermed kan en spare noe penger på å bruke energi krevende utstyr om natta. 11

AMS gir ny hverdag AMS er etter flere utsettelser på vei inn i norske hjem. De smarte strømmålerne vil gi kundene helt nye muligheter. Utrullingen av de smarte strømmålerne, også kalt avanserte måle- og styringssystemer (AMS), har etter flere runder blitt utsatt. Likevel er det store lokale forskjeller. Noen selskaper har allerede installert de nye strømmålerne hos sine kunder, mens andre kun er i startgropa. Siste frist har Olje- og energidepartementet fastsatt til 1. januar 2019. Både strømavlesning og forbruksrapporter til kraftprodusenten vil foregå automatisk. Dessuten vil du kunne følge strømprisene kontinuerlig gjennom hele døgnet, og få langt mer detaljert informasjon om ditt eget forbruk. Det er trolig at informasjonen vil gjøres tilgjengelig på et selvvalgt medium, som for eksempel telefonen din. Innføringen av smarte strømmålere kan føre til mindre behov for utbygging av kraftnettet. Årsaken er at strømmen er billigst i perioder med lav etterspørsel, som på natta. Håpet er at strømkundene vil spre strømforbruket utover større deler av døgnet for å spare penger. Dermed kan en unngå forbrukstopper, som krever ytterligere nettutbygging. Investeringene i AMS vil koste om lag fem milliarder kroner og finansieres av strømkundene over nettleia. Målet er at AMS skal virke besparende for strømkundene ettersom behovet for investeringer vil bli mindre, og strømforbruket kan gå ned. illustrasjonsfoto: audun haugen Drøyer med samfakturering Hva er samfakturering? Noen selskaper har felles faktura for nett og strøm. Det er likevel usikkerhet i kraftbransjen om når samfakturering kan innføres for de øvrige selskapene. Usikkerheten skyldes at flere spørsmål som vil oppstå ved innføringen av samfakturering, er uavklart. Utfordringer ved inkassoer, avstenging av strøm og hva som skal skje om strømleverandøren går konkurs, er ikke avklart. Noen nettselskaper frykter at kontakten mellom selskap og kunde skal svekkes, og enkelte selskaper kan dessuten løpe en økonomisk risiko, ettersom en viktig kontantstrøm forsvinner dersom samfakturering innføres. Samfakturering skal gjøre det enklere og mer oversiktlig å være strømkunde. Du vil betale én regning både for strømforbruk og nettleie til din valgte strømleverandør. Strømleverandøren vil så betale nettleia for deg til nettselskapet. 12

Jussråd fra advokat Inge A. Fredriksen Disse ordene må du kunne Samfakturering LeverandørSentrisk modell Datahub AmS Smarte strømmålere Du vil som strømkunde møte mange forandringer de neste årene. Viktig for deg blir ord og begreper som: Smarte strømmålere (AMS) Samfakturering Leverandørsentrisk modell Datahub Ideologien bak energiloven går ut på at markedsløsninger som fungerer vil sørge for samfunnsmessig rasjonalitet. Samtidig er energisektoren sterkt regulert, slik at markedsløsninger ikke er noe som glupe innovatører finner på og gjør til markedsvinnere. Nei, nye markedsløsninger kommer gjennom reguleringer fastsatt av myndighetene i energisektoren. Smarte strømmålere. Det startet med AMS avanserte måle- og styringssystem som innebærer at vi alle får en smart måler i sikringsskapet. Denne måleren registrerer forbruket time for time, slik at du kan bli avregnet for forbruket til den prisen som gjaldt i den timen du hadde forbruket. Du kan med andre ord kutte strømregningen ved å styre manuelt eller automatisk noe av forbruket til de tider på døgnet strømmen er billigst. I markedssammenhengen er det viktigste at målerverdiene blir samlet inn elektronisk time for time. I dag har nettselskapene en nøkkelrolle. De har ansvaret for måleverdiene, avregner nettleien og oversender måleverdiene til kundenes strømleverandører slik at disse kan fakturere kundene for strømforbruket. Dette betyr at kundene får to regninger én for strøm og én for nettleie selv om noen nettselskaper også gjør faktureringsjobben for strømleverandørene, slik at det bare blir én regning. Samfakturering. I 2011 foreslo NordREG (hvor NVE er norsk medlem) at strømleverandørene for framtiden skulle fakturere kundene både for strøm og nettleie det vil si en leverandørsentrisk markedsmodell. AMS med elektronisk innsamling av tidsoppløste måledata er en viktig forutsetning for at en slik omlegging kan bli rasjonell. Det er mange uløste problemer her, for eksempel problemene med kunder som ikke betaler. Ettersom strøm er i kjerneområdet for livsoppholdet for oss alle, kunne kanskje spesielle kraftleverandører, etter anbudskonkurranse, få tildelt oppgaven med å levere og fakturere strøm og nettleie til disse kundene i tett samarbeid med NAV. Dette vil utvilsomt gjøre de resterende 98 prosent av omsetningen mer rasjonell. Leverandørsentrisk modell. En leverandørsentrisk markedsmodell vil ikke bli funksjonell dersom kraftleverandørene må forholde seg til og ha måledatautveksling med et par hundre nettselskap. Derfor er det foreslått et tredje tiltak for å strømlinjeforme den nye markedsmodellen: en datahub. NVE bad i brev av 28. mai i år Statnett SF om å sette i gang arbeidet med å utvikle en datahub for kraftmarkedet. En datahub er en datasentral som samler inn alle måleverdiene fra samtlige nettkunder i Norge, og hvor kraftleverandørene kan hente ut måleverdiene for sine kunder overalt i Norge når de skal fakturere kundene for nettleie og strøm. Det er med andre ord en felles ikt-løsning for energimarkedet Statnett har fått i oppgave å utvikle. Datahuben skal løse flere oppgaver og vil blant annet også bidra i regulerkraftavregningen og ved korreksjonsoppgjør mellom kraftleverandør og nettselskap. NVE har forutsatt at datahuben skal være i drift fra 1. oktober i 2016. Tekst: advokat Inge a. fredriksen, partner i advokatfirmaet nordia da 13

foto: apple klipp Her konkurranse test dine kunnskaper etter å ha lest vår energi: 1 Hvilken andel av driftsforstyrrelsene i sentralnettet i 2012 hadde sin årsak i tordenvær? Svar: A: Åtte prosent B: Femten prosent C: Femti prosent 2 Hva er KILE-ordningen? Svar: A: En insentivordning for å bygge ut mer fornybar kraft i Norden B: En støtteordning for å kompensere strømkunders økonomiske tap ved strømbrudd C: Nylig vedtatt lov for å sikre bedre rammevilkår for småkraft 3 Hvor lenge måtte den norske gjennomsnittskunden klare seg uten strøm i 2012? Svar: A: 106 minutter B: 230 minutter C: Sju timer og 44 minutter 4 Hva er den viktigste enkeltfaktoren for prisnivået på strømmen? Svar: A: NVEs styringsinstruks B: Oljeprisen C: Nedbørsmengden og fyllingsgraden i vannmagasinene 5 Hva er formålet med innføringen av smarte strømmålere (AMS)? Svar: A: Gjøre strømforsyningen smartere B: Gjøre det vanskeligere å forurense C: Spare kundene for kostnader 6 Hva er samfakturering? Svar: A: Felles fakturering for strøm og nett B: Sammenslåing og felles fakturering av flere boenheter C: Én samlet fakturering av det årlige strømforbruket Send inn løsning på konkurransen innen 31. januar 2014 til: Vår Energi Postboks 1182 Sentrum, 0107 OSLO Merk konvolutten «konkurranse 2-13» Det trekkes én vinner som får en ipad! Vi gratulerer vinneren av en ipad i Vår Energi nr 1 i 2013: Hilde Karin Olsen, 9751 HONNINGSVÅG Navn: Adresse: Postnr/-sted: 14

energi-kryss Send inn løsning på premiekryssordet innen 31. januar 2014 til: Vår Energi Postboks 1182 Sentrum, 0107 OSLO Merk konvolutten «kryssord 2-13» Det trekkes én vinner som får en elektronisk kjøkkenvekt i rustfritt stål Riktig løsning fra nr 1-13: Spar penger på å velge riktig strømprodukt Vi gratulerer vinneren av en elektronisk kjøkkenvekt i Vår Energi nr 1 i 2013: Navn: Oddlaug Klype Berget, 3540 NESBYEN Adresse: Postnr/-sted: 15

Returadresse: Energi Forlag AS Christian Krohgs gate 16 Postboks 1182 Sentrum NO-0107 OSLO Flatt er ferdig Samsung mener et buet format gir seerne et langt mer involverende opplevelse enn flate tv-er. Samsung og LG vil gi deg IMAX i stua. Berlin: Din neste tv kan være buet. Under IFA-messen i Berlin viste Samsung frem flere buede tv-modeller. For første gang ble en tv med Ultra-HD (UHD)-oppløsning vist frem. UHD er et format som har fire ganger så mange bildepunkter som dagens hd-standard. De to tv-ene kommer i 55 og 65 tommer størrelse og er basert på lcd-panel med led-bakbelysning. Mer involverende. Vi begynner å lage buede uhd-tv-er allerede nå fordi uhd fortsatt er i startgropen. Vi mener et buet format gir seerne et langt mer involverende opplevelse enn flate tv-er, og ønsker å introdusere den beste opplevelsen med en gang, sier Hyun suk-kim, sjef for Samsungs tv-produksjon. Selv om Samsung mener buet gir en bedre opplevelse, lager de fortsatt langt flere flate enn buede uhd-tv-er. Samsung har tidligere i år vist frem buede OLED-tv-er også supertynne tv-er med enda skarpere bilde enn vanlige LED-tv-er. LG henger seg på. LG viser også frem en buet tv på IFA i år. Foreløpig er det bare snakk om én modell, på 55 tommer. Vi lurte på hvorfor tv-er må være flate når virkeligheten ikke er det, sier Thomas Wering, nordisk markedssjef i LG Electronics. Mindre forvrengning. Grunnen til at opplevelsen blir bedre med buet tv, er at alle deler av skjermen bør være like langt fra seerens øyne. Da blir hele opplevelsen mer naturlig og involverende, ifølge Samsung og LG. Fordelen kommer aller best frem når man ser på 3D-innhold. En buet 3D-tv gir mye av den samme opplevelsen som en IMAXkino. Det vil si at bildet virker som det kommer mye nærmere seeren, og dermed blir også 3D-effektene bedre. Tekst og foto: Magnus Eidem 16