Energi og klimaplan i Sørum ROAF hvordan energi og klima vurderes i avfallsbehandlingen ROAF Romerike Avfallsforedling IKS ROAF-direktør Øivind Brevik september 2010 Ansvarlig avfallshåndtering for klima, kretsløp og miljø
80000 Behandling av husholdningsavfall 1995-2015 Nye og viktige områder det jobbes med 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 papir og papp materialgjenvinning farlig avfall destruksjon/gjenvinning glass og metall materialgjenvinning hageavfall materialgjenvinning plastemballasje materialgjenvinning matavfall materialgjenvinning restavfall energigjenvinning restavfall deponi 0 199519961997199819992000200120022003200420052006200720082009 2015
I all planlegging legges det stor vekt på klima og miljøeffekten av ulike behandlingsmåter Stor klimagevinst ved gode og tilgjengelige materialgjenvinningsordninger, returpunkt for glass og metall Materialgjenvinning av aluminium meget gunstig Biobrensel Energigjenvinning av restavfall
Nå bygges slike anlegg over hele Norge og i Sverige er de nesten gale etter å få mitt, ditt, Åse, Daniel og Lene sitt avfall slik at de ikke skal fryse hele vinteren. Tenk det! Tidene endrer seg! Fornybar energi i form av returtre og biobrensel er jo fantastisk gjenbruk, først på veggen for å holde kulden ute, deretter i ovnen for å holde varmen inne! NIMBY
Trevirke som mottas hos ROAF
Materialgjenvinning i praksis Denne boksen veier ca 20 gram og er av aluminium. Om den gjenvinnes er det en besparelse på 200 gram CO 2. Det tilsvarer 1,1 km med en Audi A4 3.0 TDI quattro 240 Hk Kilde: Bergfald & co/stø
Flere oppsamlingspunkter for glass- og metallemballasje God klimapolitikk! Flere punkter: Fra dagens 78 til 160? (økt med 18 det siste året), mange nye står for tur Mer info om at punktene må brukes (det skjer en god gjenvinning, glass og metall brenner utrolig dårlig) Fra ord til handling i kommunene? Vi tilbyr kostnadsfritt å befare, plassere ut og samle inn. Nedgravde løsninger? Mer estetikk inn i bildet? (det må være tømbart)
Eksempelkart for å finne egnede områder for returpunkter, tett befolkning bør gi flere punkter
?
Nedgravde løsninger - hvorfor? Estetikk Forsøpling Universell utforming Luktfritt Arbeidsmiljø Brannsikkert Effektivt Transportminimerende Minimere arealbruk
Energisentralen baserer seg på eksisterende teknologi for fjernvarme og vil gi 150 klimanøytrale gigawattimer pr år. Det tilsvarer varmebehovet for 15.000 husstander og vil redusere CO2 utslipp med over 30 000 tonn per år.
Plastemballasje Sørum har innsamlingsordning i dag, denne benyttes ikke så godt som den burde! Ca 4,7 kg pr innbygger i Sørum, i Ullensaker ca 9 kg pr innbygger Sentralsortering kan gi 15 20 kg pr innbygger av kvalitetsplast (kun til materialgjenvinning)
Nytt sorteringsanlegg for plastemballasje og matavfall i tillegg til dagens kildesorteringsløsninger
Papir Alternativ 1: Sortering med NIRsystem (Near InfraRed) Relativt enkel å forstå fj er n Mat Rest inkl plast Lett å sortere ut flere avfallstyper Som i dag ang beholdere Plast blir sentralsortert Grønn matpose blir utsortert med NIR (ikke utprøvd ennå). Det samme kan gjøres med en blå pose med plastemballasje. Slipper vask og tørk av plast Slipper mellomlagring Tømmefrekvens som i dag Størst utsortert plastmengde opp mot 20 kg/innb Grønne poser må deles ut Fleksibel og fremtidsrettet Passer godt til avfallssug og nedgravde løsninger
Papir Alternativ 2: Optisk sortering (Oslo) Rest Mat (Plast) Som i Oslo med 3 poser i samme beholder Godt utprøvd i mindre skala, fremdeles ikke bygd anlegg for mer enn 100.000 innbyggere Samme antall beholdere som i dag Innbyggerne slipper mellomlagring Estetisk som i dag Enkel innsamling Medfører vask og tørk av plast Må distribuere grønne og blå poser Passer godt til avfallssug og nedgravde løsninger
Mat Rest Papir Alternativ 0: 3 (4)-beholderløsning Godt utprøvd, lett å forstå Lite fremtidsrettet Lite estetisk Må kjøpe 3.beholder Ofte lavere tømmefrekvens Tar stor plass Medfører vask og tørk av plast Innbyggerne må mellomlagre plasten Plastsekker må utdeles Passer dårlig der man har avfallssug (en slags 4-beholderløsning)
Oppsummering
Biogasspotensial Biogass for å drifte renovasjonsbiler (erstatter diesel, vil komme som krav) Blir færre avfallstransporter ut av Romerike 7000 tonn matavfall tilsvarer ca 230 vogntog (30 tonn) med matavfall Veldig god klimapolitikk!
Muligheter for det ROAF i dag håndterer angående energi kortreist energi Restavfall (ca 35.000 t/år, ca 4,1 kwh/kg) Trevirke (ca 6500 T/år, ca 4 kwh/kg) Biobrensel (ca 1000 T/år, ca 4 kwh/kg) Deponigass (ca 4 mill Nm 3 ) Totalt energipotensial 144 GWh/år (7200 husst) 26 GWh/år (1300 husst) 4 GWh/år (200 husst) 18 GWh/år (900 husst) 192 GWh/år (9600 husst) Til oppvarming/fjernvarme veldig gode energibærere (1 GWh er nok til ca 50 husstander pr år)
Er restavfall og deponigass fornybar energi? JA! Store deler av det er fornybar energi og som man kan utnytte bedre. Definisjonen av fornybar energi er (fra Wikipedia): Fornybare energikilder er energikilder som ikke står overfor utarming innenfor en menneskelig tidsskala. Fornybare energikilder er for eksempel solenergi, vannkraft, vindkraft, bølgekraft, geotermisk energi, saltkraft, hydrogenbrenselcelle og biobrensel. Fornybar energi inkluderer ikke energikilder som er avhengige av begrensede ressurser, for eksempel fossil energi og atomkraft. De fleste kildene for fornybar energi, unntatt jordvarme og tidevannutnyttelse, er lagret solenergi. Vannkraft og vindkraft representerer veldig kort tidslagring av solenergi, mens biobrensel representerer mer langtidslagring av solenergi, men fortsatt på en menneskelig tidskala, og er derfor definert som fornybar energi. Fossil energi er lagret solenergi, men bruker millioner av år på å formes og er derfor definert som ikke-fornybar energi.
Transporter av ressurser fra ROAF transportminimering god logistikk Restavfall 35.000 t snittvekt 25 t (leveres til energigjenvinning i Hurum, Sarpsborg eller Sverige) 1400 vogntog Trevirke 6.500 t snittvekt 20 t (leveres til energigjenvinning i Østfold eller Sverige) Impregnert trevirke 700 t snittvekt 20 t (leveres til energigjenvinning i Kirkenær) Totalt antall transporter pr år (inkl avfallstyper ikke nevnt over) 325 vogntog 35 vogntog Ca 1900 vogntog (8 om dagen) Biobrensel ikke startet å sortere ut ennå
Muligheter utfordringer - energigjenvinning Løser et (for mange) avfallsproblem, samt man skaper en stor energikilde for ca 9.600 husholdninger, 25 27.000 innbyggere. Kortreist energi der det er mulig, sparer hovedveinettet og ikke minst klimagassutslippene ved å utnytte ressursene lokalt. Ikke bruk av jomfruelige energibærere, som da kan benyttes til mer høyverdige formål enn oppvarming PS i tillegg til alt annet nevnt er ROAF så heldige å ha et flott deponi med levetid på +/- 30 år
Hva kan og bør gjøres? Det er nok avfallsforbrenningsanlegg for en stund, eller burde vi ha sørget for feie for egen dør? Hva med fjernvarmeanlegg for returtrevirke i Sørum? Det behøves flere arealer for alt fra returpunkter, gjenvinningsstasjoner til sorteringsanlegg og fjernvarmeanlegg. Det må investeres og besluttes. La oss lokalt bruke energibærere som: Biogass Deponigass Biobrensel Returtrevirke Restavfall (God materialgjenvinning) Istedenfor: vannkraft, bensin, diesel, olje, naturgass. Kan vi (Romerike) få overskudd av høyverdi energi som kan langtransporteres?
Dagens driftsbygg Nytt sorteringsanlegg for mat og plast Fremtidig ny gjenvinningsstasjon Tilbygg til hovedbygg, skolestue, driftsbygg Utvidelse av hagekompostanlegg Hagekompostanlegg
Store oppgaver og utfordringer 2010 og framover Sorteringsløsning for matavfall og plastemballasje Store anskaffelser (energigjenvinning, innsamling) God utnyttelse av deponikapasiteten Mer moderne løsninger Hageavfall kompostering og avsetning Stadig mer defineres som farlig avfall, krever kompetanse og arealer Antall gjenvinningsstasjoner i ROAFs område? Beliggenhet Åpningstider Spørreundersøkelse Nye bøler masterplan og tilbygg Arbeide med selskapsavtalen, et godt eierstyringsverktøy
Hva nå? Bør Romerike utnytte ressursene lokalt? Eller skal vi bare sende de ut regionalt? Ressursene kommer inn hver dag vil dere være med å utnytte mulighetene? Ta gjerne kontakt! oivind.brevik@roaf.no www.roaf.no ROAF-bloggen ROAF på facebook og ROAF på Twitter Ansvarlig avfallshåndtering for klima, kretsløp og miljø