Regionalt senter for helseinnovasjon og samhandling

Regionalt senter for helseinnovasjon og samhandling Vedlegg: Rapport forprosjekt av 16.02.2016 Bakgrunn Denne saken fremmes for regionrådet for å avgi rapport om forprosjektet for Senter for helseinnovasjon og samhandling, og for å avklare videre arbeid med sentret. Dersom regionrådet stiller seg positiv til videre arbeid med sentret, vil det bli utarbeidet søknader til forskjellige instanser for å finansiere arbeidet. Det vil være ulike hovedfinansiører knyttet til de ulike funksjonene som skal inn i sentret. Nordmøre regionråd Orkide fattet slikt vedtak 19.6.15 «Nordmøre Regionråd - ORKide - mener at prosessen vedrørende lokalisering av Sjukehuset Nordmøre og Romsdal (SNR) ble avsluttet på en svært uheldig måte. Dette har skapt stor motstand mot vedtaket. I midlertid ser Nordmøre Regionråd - Orkide at det er nødvendig å delta i de pågående prosesser vedrørende konseptfase SNR Nordmøre Regionråd - ORKide oppretter et administrativt utvalg bestående av rådmennene og Nordmøre Næringsråd ansvar for å jobbe videre med: Tiltre arbeidsgrupper og prosessen for SNR i konseptfasen og ivareta den faglige dialogen med Helse Møre og Romsdal (HMR HF) Arbeide videre med utvikling og forankring av innhold og finansiering av Regionalt senter for helseinnovasjon og samhandling på Nordmøre fram til sommeren 2016, med sikte å etablere en nasjonal pilot. Realisering fullskala innen 2018. Etablere kontakt med relevante fagmiljø og aktører som kan bidra til å utvikle helse som næring på Nordmøre Det administrative utvalget skal jobbe for at Regionalt senter for helseinnovasjon og samhandling blir beskrevet i Nasjonal Helse- og sykehusplan Regionrådet ber IKT-ORKide bidra aktivt ved opprettelsen av nasjonal pilot. IKT- ORKide tiltrer det administrative utvalget ved behov. Det gjør også andre relevante (kommunale) fagmiljø. Nordmøre Regionråd - ORKide forutsetter at HMR HF bidrar økonomisk til utredningsarbeidet tilknyttet regionalt senter for helseinnovasjon og samhandling. Nordmøre Regionråd - ORKide forutsetter videre at HMR HF bidrar aktivt herunder med bl.a. utforming av søknader til nasjonalt nivå slik at dette prosjektet får status som pilot, og nasjonal finansiering og innarbeides i nasjonal helseplan høsten 2015. Regionalt senter for helseinnovasjon og samhandling skal være lokasjon for et av de fire responssentrene som skal opprettes nasjonalt i forbindelse med satsingen på velferdsteknologi. Nordmøre Regionråd - ORKidé forventer at HMR HF bidrar aktivt til at dette responssenteret plasseres her. Det administrative utvalget rapporterer tilbake til Nordmøre Regionråd - Orkide på hvert stormøte og evt AU om framdrift i arbeidet.»

Etter vedtaket ble det sendt henvendelse til alle rådmenn i ORKidé om de ønsket å delta i arbeidsgruppen. Etter (mer eller mindre manglende) tilbakemelding ble arbeidsgruppen sammensatt som følger: Rådmannen i Tingvoll Olaug Haugen, rådmannen i Kristiansund Arne Ingebrigtsen, helserådgiver i IKT Orkide Atle K. Betten, rådgiver KNN Heidi Jørgensen Gjersvold og rådmannen i Gjemnes Birgit Eliassen. Forholdet til Meld. St. 11, Nasjonal helse- og sykehusplan (2016 2019) Innholdet i nasjonal helse- og sykehusplan viser at etableringen av «Regionalt senter for helseinnovasjon og samhandling» i Kristiansund stemmer godt overens i beskrivelsen av framtidens helsetjenester, og mange vil nok påstå at vi er midt oppe i denne utviklingen. Vi vil her løfte fram noen relevante sitater: Det vil bli sterk vekst i både poliklinisk aktivitet, dagbehandling og døgnbehandling. Over tid har det vært en gradvis dreining mot mer poliklinisk behandling. Utviklingen skyldes først og fremst mer skånsomme behandlingsteknikker som kan utføres som dagbehandling eller med kort liggetid i sykehus. Selv om poliklinisk aktivitet utgjør størstedelen av pasientkontaktene, utgjør den bare 25 prosent av ressursbruken innenfor somatikk (Helsedirektoratet). Økningen i døgnbehandling og liggedager i årene framover reflekterer økningen i antall eldre med behov for sykehustjenester. Regjeringen ønsker en videre utvikling av åpne og utadrettede arbeidsformer og bedre samhandling på lokale arenaer. Spesialisthelsetjenesten må legge til rette for videre utvikling av desentraliserte, ambulante tjenester og samhandling med kommunenes helse- og omsorgstjenester, Nav, skole og arbeidsliv. Tjenestene skal innrettes slik at pasientene opplever et sammenhengende behandlingsforløp, uten å måtte vente på oppfølging etter utredning eller avrusing. Helse og omsorg som et næringspolitisk område er en av hovedprioriteringene i Helse- Omsorg21-strategien. Regjeringen har høye ambisjoner om å utnytte potensialet som ligger i næringsutvikling i helsesektoren og ønsker helse og omsorg som et næringspolitisk satsningsområde, slik dette er foreslått i Meld. St. 7 (2014 2015) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015 2024. Helseindustrien kan omtales som en næring med dobbel gevinst. Framskrittene som gjøres, bidrar til velferd og helse, samtidig som den skaper verdier og arbeidsplasser. Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) i samarbeid med de regionale helseforetakene om å utvikle et forslag til systematisk oppfølging av innovasjon i helseforetakene (www.nifu.no/publications/1277040/). Det skal dokumentere det som skjer av produkt- og tjenesteinnovasjon, og stimulere til økt gjennomføring og implementering av nye løsninger. På sikt vil det vurderes om et slikt målesystem for innovasjon skal utløse økonomiske insentiver, innenfor rammen av det øremerkedet tilskuddet til forskning i helseforetakene.

De siste årene har bruk av digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren økt, og flere tjenester er under utvikling. Bruk av velferdsteknologi, telemedisin, videokommunikasjon og mobil helseteknologi (m-helse) åpner for nye muligheter. Teknologien gir andre muligheter for å involvere og behandle pasienter enn det tradisjonelle, fysiske møtet mellom behandler og pasient. Eksempelvis kan pasienter med diabetes, Kols og psykiske helseutfordringer få oppfølging ved hjelp av telemedisin og videokommunikasjon. Det pågår mye arbeid med velferdsteknologi og mobil helseteknologi, blant annet for avstandsbehandling og oppfølging av pasienter med kroniske sykdommer. Slike tjenester vil påvirke og endre måten helsepersonell jobber på og måten tjenestene organiseres på. De vil hjelpe pasienten til å mestre hverdagen og gi bedre utnyttelse av helse- og omsorgstjenestens ressurser. Nasjonal helse og sykehusplan har et gjennomgående tema om å «Fornye, forenkle og forbedre». Det må tenkes nytt om utførelsen og organisering av helse og omsorgstjenester. Vi er av den oppfatning at Regionalt senter for Helseinnovasjon og samhandling forenkler pasientforløpene ved at så mange tjenester er samlokalisert. Aktiv bruk av mulighetene innenfor e-helse og velferdsteknologi vil også forenkle hverdagen for pasientene, og de får større innflytelse på sin egen behandling, og er deltakende i behandlingen. Den enkelte pasient som er i kontakt med sentret vil oppleve en forbedring. Disse momentene er også avgjørende for at vi skal kunne snakke om «pasientenes helsetjeneste». Nasjonal helse og sykehusplan sier bla. følgende om pasientenes helsetjeneste: Pasientens helsetjeneste innebærer at helsetjenestene samles om pasientene. For pasientene er både kvalitet og nærhet viktig. ( ) Alle dagens sykehus bør beholdes, men mange bør endres og utvikles. Små sykehus kan utvikles til helsesentre som blir samhandlingsarena for primær- og spesialisthelsetjenesten og andre helsetjenester befolkningen trenger, eksempelvis lærings- og mestringssentre, likepersonarbeid, fysio- og ergoterapi, rehabilitering, hjelpemiddelsentraler, tannleger, tjenester fra psykisk helsevern og rus. Det er nettopp en slik samhandling vi legger opp til at skal skje i Senter for helseinnovasjon og samhandling, men vi ønsker også å inkludere private aktører i tillegg. Private aktører kan også øke variasjonen i type tjenester som er i senteret, enten dette er avtalespesialister, fastleger eller treningstilbud. Private aktører kan bidra til å øke behandlingskapasitet og det blir dermed kortere ventetid for pasientene. Private aktører kan også bidra til utvikling av tjenestedesign. Bruk av telemedisinske løsninger og en integrering av velferdsteknologi vil også gi brukerne større innflytelse på egen behandling. Vi ønsker at involveringen av pasienten i behandlingsforløpet skal forsterkes ved at brukerorganisasjoner er samlokalisert med helsetilbudet. Innhold senter for helseinnovasjon og samhandling og videreutvikling Etter møter med mange aktører og innspill fra workshops m.v. er innholdet i sentret videreutviklet jfr kapittel 4 i forprosjektet. Inndeling i fire pilarer/hovedområder er beholdt, og det er gitt mer konkret innhold til pilarene gjennom arbeidsseminarer og møter. Dette arbeidet må imidlertid videreføres, og det kan også finnes andre funksjoner som også børe være med i sentret.

Lokalisering i eksisterende sykehusbygg For å oppnå de planlagte synergiene, må de kommunale helsetjenestene og spesialisthelsetjenestene lokaliseres sammen. Prosjektstyret for SNR har et oppdrag som tilsier at både bruk av eksisterende sykehusbygning skal utredes, men også lokalisering av spesialisthelsetjenestene i nytt bygg. Arbeidsgruppen mener at regionrådet ikke bør låse seg til plassering, men at etterbruken av sykehusbygningen er et vesentlig moment, både praktisk og økonomisk. Forprosjektets aktiviteter Det vises til vedlagte forprosjektrapport for detaljert oversikt over aktiviteten i 2015 og 2016. Integrasjon mot SNR krav til innholdet i DMS Delen som gjelder spesialisthelsetjenesten i sentret, må være det spesialisthelsetjenestetilbudet som HMR skal lokalisere i et DMS, jfr foretaksmøtets vedtak i desember 2014. I møte 3.2.2016 i Angvik presenterte Helse Møre og Romsdal (HMR) hovedfunksjonsprogrammet for SNR og DMS. For DMS et er et av hovedspørsmålene hvorvidt DMS et skal tilby dagkirurgi eller ikke i tillegg til en rekke poliklinikker og støttefunksjoner. For arbeidsgruppen er det åpenbart at sentret må kunne tilby dagkirurgi på utvalgte områder. Det er fire operasjonsstuer på K ristiansund sykehus som er relativt nylig renovert. Disse bør utnyttes videre. Helseforetaket må også etablere et telemedisinsk senter i DMS et. Arbeidsgruppen er positiv til at det etableres intermediærsenger i DMS et, men finansieringen forutsettes å være på lik linje med sykestueplasser som er etablert i andre deler av landet dvs at helseforetaket finansierer disse. Det er etter arbeidsgruppens vurdering viktig at man ser interkommunale KAD- og intermediærsenger samt rehabiliteringstilbud i sammenheng i den videre planleggingen. Det er også ønskelig at det knyttes FoU aktivitet til senteret. Kommunale helsetjenester forholdet mellom kommunenes helse- og omsorgstjenester og tilbud i innovasjonssenteret Kommunene er berørt i tre av senterets fire pilarer. Det er grunnleggende at innbyggerne blir betjent av relevant og effektiv helse- og omsorgshjelp nært pasienten/ brukeren. Helsetjenestene i kommunene har i lang tid blitt organisert etter LEON-prinsippet Lavets mulige effektive omsorgsnivå. Vi vil i utgangspunktet si at kommunenes ordinære helse- og omsorgstjenester vil ha sitt tjenestetilbud som i dag, men med ordinære krav til kvalitet, effektivisering og fornyelse.

Der kommunene blir berørt direkte av innovasjonssenterets tilbud er: Responssenter/ omsorgsteknologi/ telemedisin Ny teknologi som medfører tjenesteinnovasjon i kommunenes helse- og omsorgstjenester. Dette kan bety både økt kvalitet og effektivisering i tjenestene, som igjen frigjør ressurser til å bygge opp mer framtidsrettet tjenestetilbud ved bruk av IKT. Ø-hjelpstilbud Disse tjenestene er i dag interkommunale for flere av kommunene på Nordmøre. En vekst i disse etablerte tjenestene, eller beslutninger om flere interkommunale tjenester, vil lokaliseres i den nye innovasjonssenteret sammen med relevante fagmiljø. Det er som nevnt tidligere behov for å se KAD, intermediærsenger og rehabiliteringstilbud i sammenheng. For å få mer kvalitet ut i tjenestene kan det også være aktuelt å slå sammen dagens små stillingsprosenter av helsespesialister i ulike kommuner og samlokalisere disse. Basistjenesten holdes ute i kommunene, men samlinga av småstillinger gjøres for å lette rekruttering og øke effektiviteten i tjenesten. Eksempel: jordmorstillingene, og brøk-stillinger av helsesøstre. 100% ut i kommune, samling av 20 og 40-prosentstillingene. Spesialisthelsetjenester Dette er organisert og finansiert av spesialisthelsetjenesten. Kommunehelsetjenesten er berørt i bedre pasientforløp, og synergier av samlokalisering som kan gi fordeler i rekruttering, sambruk av personell og tilgang til FoU. Livsstilsenter I dette senterets del er det samspill mellom kommunale aktører, lærings- og mestringssenter, fastleger, private aktører og brukerorganisasjoner. De kommunale tjenestene vil være lavterskel forebygging innen både somatikk og psykisk helse. Etter vår vurdering er det særlig Kristiansund kommune sine relevante tjenester som kan bli berørt med tanke på samlokalisering. Dette er tjenester som bør være nært de store brukergruppene, og vil ha faglig fordel av samlokalisering, pasientforløp og sikre mestring hos pasientene. «Pasientdrevet innovasjon «Involvere brukerorganisasjoner Det er tatt initiativ til møte med brukerorganisasjoner, men dato er foreløpig ikke fastsatt. Dette vil bli arbeidet videre med. Identifisere private aktører Dette arbeidet innebærer både å rekruttere nye avtalespesialister samt å arbeide for å få eksisterende avtalespesialister inn i sentret. I tillegg finnes det andre aktører på helse som kan samlokaliseres inn i sentrert som f.eks. fastleger. Det er også aktuelt å rekruttere private aktører til livsstilssentret.

Videre arbeid og mulig finansiering Arbeidet må organiseres i delprosjekter. Nedenfor angis mulig prosjektoppdeling stikksordsmessig, med hovedfinansiører. 1. Konseptutvikling/omstilling: Hovedfinansiør HOD/KMD/M & R fylkeskommune. Videreutvikle konseptet sammen med kommuner, interkommunale samarbeid og helseforetak. Inngå avtaler med alle samarbeidene offentlige og private aktører om rekkefølge og realisering. 2. Rekruttering av private aktører, (medisinsk og til livsstilssentret) utvikling tjenestedesign og videreutvikling teknologiske løsninger - hovedfinansiering: Innovasjons Norge. Videreutvikle konseptet med næringsliv regionalt og internasjonalt. Identifisere aktørene. 3. Kommunale tjenester: hovedfinansiør: Kristiansund og øvrige kommuner på Nordmøre. Fylkesmannen. Samarbeide med kommunene om tjenesteinnovasjon i helse- og omsorg 4. Spesialisthelsetjenester: Hovedfinansiør: HMR (HMN). Samarbeide nært med prosjektorganisasjonen til fellessykehuset SNR 5. Utvikle sykehusbygget i Kristiansund til nye formålene i de innovasjonssenteret, i samarbeid med arkitekter og sykehusbygg. Planlegge inn- og utflytting av tjenestetilbud. Enova 6. Senter for helseinnovasjon og samhandling er en arbeidstittel. Det bør jobbes med et permanent navn på senteret også vurdert i forhold til titler i nasjonal helse- og sykehusplan. For å legge grunnlaget for å søke om hovedprosjekt er vi avhengige av å få finansiert opp en prosjektlederstilling. I tillegg er det nødvendig å frikjøpe fagkompetanse fra kommunene og kanskje også eksterne aktører. Det må påregnes noe reisevirksomhet for å se tilsvarende tilbud i andre deler av landet. Det haster med å legge dette grunnlaget, og vi er avhengige at noen jobber full tid, og andre deltid for å utarbeide en god søknad om et pilotprosjekt. Statlige arbeidsplasser i Kristiansund Fra 1.1.2016 er divisjonen e-helse skilt ut fra Helsedirektoratet som en egen direktorat. E- helsedirektoratet inneholder fire divisjoner med underliggende avdelinger, som vist nedenfor: Divisjon strategi Divisjon strategi skal være en premissgiver på e-helseområdet. Divisjonen skal sikre en forutsigbar IKT-utvikling gjennom strategisk styring. Divisjonen har ansvar for nasjonale e-

helsestrategier og handlingsplaner, videreutvikling av nasjonale styringsstrukturer, utredningsoppdrag, tverrsektorielt og internasjonalt samarbeid, regelverk og informasjonssikkerhet. Én innbygger én journal inngår i divisjonens ansvar. Divisjonen er delt i avdelingene Utredning og plan og Samhandling og regelverk. Avdeling utredning og plan Avdeling samhandling og regelverk Divisjon styring og standardisering Divisjon styring og standardisering har ansvar for nasjonal portefølje- og arkitekturstyring i helse- og omsorgssektoren, e-helsestandardisering og helsefaglige kodeverk. Divisjonen er delt i avdelingene portefølje- og arkitekturstyring, standardisering og helsefaglig kodeverk. Divisjonen har rollen som sekretariat for nasjonale samarbeids- og styringsfora innen e-helse. Avdeling portefølje- og arkitekturstyring Avdeling standardisering Avdeling helsefaglige kodeverk Divisjon utvikling Divisjon utvikling har ansvar for å utvikle og levere gode nasjonale e-helseløsninger i tråd med nasjonal e-helsestrategi. Ansvaret omfatter å utforme og videreutvikle de nasjonale løsningene i samarbeid med sektoren. Eksempler på nasjonale løsninger er helsenorge.no, e- resept og kjernejournal. Divisjonen er delt i avdelingene Produkt og plan, Løsningsutvikling og Testsenter. Avdeling produkt og plan Avdeling løsningsutvikling Avdeling testsenter Divisjon innføring og produksjon Divisjonen har ansvar for å innføre og sikre drift og forvaltning av de nasjonale løsningene. Dette gjelder publikumsrettede tjenester på helsenorge.no og helsepersonelltjenester som e- resept, kjernejournal og dialogtjenester for fastleger og andre grupper. Avdeling redaksjon helsenorge.no Avdeling innføring Avdeling produksjon og tjenesteoppfølging Arbeidsgruppen for regionalt senter for helseinnovasjon og samhandling mener at det kan være formålstjenlig at dette direktoratet flyttes til Kristiansund. Nordmøre er riktignok ikke den fremste regionen her i landet når det gjelder bruk av velferdsteknologi, men på den andre siden har IKT ORKidé markert seg på en svært positiv måte når det kommer til innføringen av meldingsutveksling mellom primærhelsetjenesten og helseforetakene, hvor IKT ORKidé fikk oppdraget med innføringen i hele Møre og Romsdal,

Forslag til vedtak 1. Nordmøre regionråd, ORKidé tar rapport fra forprosjekt om Regionalt senter for helseinnovasjon og samhandling av 16.2.2016 til orientering 2. Nordmøre regionråd slutter seg til at spesialisthelsetjenesten i Regionalt senter for helseinnovasjon og samhandling er det samme som DMS et Helse Møre og Romsdal HF (HMR) skal lokalisere i Kristiansund 3. Nordmøre regionråd krever at det foreslåtte tilbud vedr poliklinikker, jfr presentasjon i Angvik 3.2.2016 blir det som minimum skal inn i DMS et. Nordmøre regionråd forutsetter at det også blir et kirurgisk tilbud slik at eksisterende, nyrenoverte operasjonsstuer benyttes videre. 4. Det polikliniske tilbudet skal ha et omfang og en frekvens som medfører åpningstider alle virkedager i året. 5. Arbeidsgruppen for Regionalt senter for helseinnovasjon og samhandling (heretter kalt arbeidsgruppen) utarbeider søknader på hovedprosjekt med underprosjekt som skissert i forprosjektrapporten i samarbeid med aktuelle aktører, så som HMR, Sykehusbygg og kommunene på Nordmøre 6. Nordmøre regionråd forutsetter at Helse Midt Norge RHF (HMN) eller HMR finansierer kjøp av 100 % stilling til minst 30.6.2016 og øvrig utredningskompetanse, slik at arbeidet kan videreføres, ca kr. 1 000 000. Søknadene for å utvikle pilarene i innovasjonssenteret vil ha en økonomisk ramme på 20-30 mill kr i perioden 2016-2019 7. Arbeidsgruppen skal innlede et arbeid i samarbeid med Møre og Romsdal fylkeskommune med sikte på etablering av statlige arbeidsplasser på Nordmøre, herunder e- helsedirektoratet. Saken fremmes for regionrådet i juni. 8. Arbeidsgruppen gis i oppdrag å utrede mulig kommunal oppgaveovertakelse av Distriktspsykiatrisk senter. Dette må skje i nært samarbeid med Kristiansund kommune, og betinger at Kristiansund kommune er interessert i å delta på en slik utredning. 9. Arbeidsgruppen rapporterer fortløpende til Arbeidsutvalget.