Samtidig så er det jo hverdagen som er det aller viktigste. At det fungerer hver eneste dag i barnehage, skole og høyere utdanning.

Like dokumenter
Nye kapittel 9a. Nye kapittel 9A. Fylkesmannen i Finnmark Vadsø ungdomsskole 2. oktober 2017

Kompetanse og kapasitet i tjenestene for utsatte barn og unge hvordan ivareta dette i kommunene? Hege Nilssen, direktør Utdanningsdirektoratet

Saltentinget, Desentralisert ordning for kompetanseutvikling

Nasjonal nettverkskonferanse for PPT-ledere 21. September 2016

Å høyre til. Vondt er av alle andre Bli trakka på og trengd. Men vondare å veta At du er utestengd

Plan for. trygt og godt skolemiljø på Vardenes skole

Høring - NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming

IKT i skolen Vi må ha en skole der barn og unge føler seg inkludert og får tilgang til tilrettelagt undervisning. Dette gir læring og mestring.

17/17 Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyret

PP-tjenestens viktige rolle

Retten til et trygt og godt skolemiljø

Tilrettelegging & Spesialpedagogisk hjelp Pedagognorm & Bemanningsnorm

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

Forslag til endringer i barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven og forskrift om pedagogisk bemanning - høringsuttalelse

Stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap

Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har.

Nye regler om elevenes skolemiljø nytt kapittel 9 A i opplæringsloven

SKJERPET AKTIVITETSPLIKT

Trygg læring. Bente Granberg og Jannike Smedsplass Spesialrådgivere og Trygg- kontakter

Nytt kapittel 9 A. Fra 1. august 2017

Opplæringsloven 9A-2: Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.

Regelverksamling: Nytt kapittel 9a om skolemiljø. Torp konferansesenter 2. juni 2017 Helena Glede Bente Hegg Ljøsterød

Statlige føringer Opplæringsloven Forskrift til Opplæringsloven Statsbudsjettet 2010 Nye tiltak i opplæringen:

Foreldremøter høsten 2017

Endringer i Opplæringsloven 9A Trygt og godt skolemiljø

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Velkommen til foreldremøte.

Thomas Nordahl om tester i skolen:

Plan for et trygt og godt skolemiljø ved Malmheim skole.

Foreldremøte 9.trinn

Alle skal med - inkluderende fellesskap for barn og unge. Aalborg

Barn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger.

Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet.

Endringer i opplæringsloven kapittel 9 A om elevenes skolemiljø Lovisenberggata 6, 11. januar 2018 Hilde Austad og Dardan Idrizi

Ivaretaking av barn i barnehagealder som trenger ekstra støtte og tilrettelegging

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE 6./13. SEPTEMBER 2017

Med rett til å ha et trygt og godt skolemiljø! Invitasjon til Fylkesmannens regelverkssamling i forbindelse med nytt kapittel 9A elevenes skolemiljø

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Trygt og godt skolemiljø

Landsmøte til Norsk kulturskoleråd. Kjære alle sammen

Trygt og godt skolemiljø. For foreldre i skolen

Kjetil Andreas Hansen Leder, Karmøy PPT

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Sofienberg skole

TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Barkåker skole TØNSBERG KOMMUNE

Resultatvurdering Smeaheia skole 2018

NOU 2019: 3 Nye sjanser bedre læring

Velkommen til foreldremøte for 1. trinn

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015

Årsmelding for Selvik skole Skoleåret

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Refstad skole

Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

Inkluderende fellesskap i barnehage og skole? John Kristoffersen, kommunalsjef

Systematisk arbeid for et trygt og godt skolemiljø

HP Oppvekst og opplæring

Velkommen til foreldremøte

Denne besvarelsen er gitt av skoleeier i/ved: Fyll inn navn på kommune/fylkeskommune/privat skole. Besvarelsen er utfylt i samarbeid med:

Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø.

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017)

Saksbehandler: Marianne Støa Arkivsaksnr.: 16/ Dato:

Meld.St. 19 ( ) Tid for lek og læring Bedre innhold i barnehagen

9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Barnehage- og skolemiljø. - Kjersti Botnan Larsen, Udir

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Forslag til endringer i opplæringsloven

Nye regler om elevenes skolemiljø nytt kapittel 9 A i opplæringsloven

Møteinnkalling. Oppvekst-, skole- og kulturutvalg

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

Foreldremøte 10.trinn

Hvor trykker skoen? - metode og funn fra tilsyn. Anna Beskow og Frode Reitan, 16. mars 2017

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Eiganes skole (Høst 2016) Høst Trives ikke i det hele tatt Trives du på skolen?

Resultatvurdering Austrått skole

Høring - forslag til endringer i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager

Grunnskolen i Øvre Eiker Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Kringsjå skole

Foreldreundersøkelsen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordseter skole

FAU - å skape et positivt barnefellesskap!

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Disen skole

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

Foreldremøte 8.trinn

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Barnehagen som del av utdanningssystemet hva betyr det? Lisbet Rugtvedt Stavanger

Grunnlagsdokument for arbeidet med barnehage- og skolemiljø, mobbing og andre krenkelser

Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde. Professor Halvor Bjørnsrud

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

Plan for sosial kompetanse

Nytt kapittel om skolemiljø

Mobbing i grunnskolen

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging - hva er hovedutfordringene og hva kan gjøres? Thomas Nordahl

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 29%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 39%

Høring i Stortingets kommunal og forvaltningskomité 26. oktober 2017

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 45%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 31%

Transkript:

1 Kjære alle sammen Gratulerer med dagen! Det er som Solveig sa bra at det finnes dager som denne, hvor vi får løftet problemstillinger og gitt fortjent oppmerksomhet til inkludering og tilrettelegging i utdanningsløpet. Samtidig så er det jo hverdagen som er det aller viktigste. At det fungerer hver eneste dag i barnehage, skole og høyere utdanning. Det er det som er den store testen for om hvor langt vi har kommet med inkludering og tilrettelegging. Og svaret er at vi har kommet et stykke, men at hverdagen for mange ikke er god nok.

2 Tilbudet som gis avhenger for mye av hvor du bor, hvor mye foreldrene presser på og om det finnes ansatte i barnehage og skole som vet hvordan de kan inkludere og tilrettelegge. Og det er på tross av at en av bunnplankene i utdanningssystemet vårt er at alle barn og unge skal få en inkluderende og likeverdig opplæring. Det er mange som trenger tilrettelegging i en eller annen form. Rundt en femtedel av barn og unge trenger ekstra hjelp eller tilrettelegging for å

3 lykkes med det faglige eller det sosiale. Omfanget viser at behovet for tilpasning er ikke noe spesielt. Som en av de unge deltagerne på en konferanse om inkludering og spesialpedagogikk vi arrangerte for en stund siden sa det: "Vi må lære folk at forskjeller er fryktelig normalt". Uansett graden og omfanget av tilpasning - for å ha den inkluderende barnehagen og skolen vi alle ønsker, så må alle sammen få den hjelpen de trenger, samtidig som de får være en del av fellesskapet.

4 Det er det som er målet, men vi er ikke der enda. Vi må gjøre mer og vi må vite mer om hva som er lurt å gjøre. Derfor satt jeg ned en ekspertgruppe for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging. De jobber helt konkret med hva vi kan gjøre for å lykkes bedre med å gi alle barn det pedagogiske tilbudet og den opplæringen de har krav på. Ett av målene, er å gi alle som jobber i barnehage og skole et bedre grunnlag for å velge de virkemidlene og tiltakene som egner seg best for det enkelte barn. Det skal hjelpe til å sikre at alle barn og unge skal få en inkluderende og likeverdig opplæring.

5 Samtidig så mener jeg den beste måten å sikre inkludering og tilrettelegging for alle er gode, brede tiltak. Tiltak som bidrar til mer læring og bedre trivsel for alle. Et slikt tiltak i barnehagen er flere barnehagelærere. Vi har foreslått å styrke bemannings- og pedagognormen i barnehagen. Det betyr flere ansatte til å følge med på og støtte barna, og flere barnehagelærere til å gi barna best mulig oppfølging og tilrettelegging. Så vil vi sikre at alle barn får en trygg og god overgang fra barnehage til skole. Det er viktig for alle, men det er klart det er spesielt viktig for barn

6 som trenger ekstra tilrettelegging fra dag en. Vi har derfor foreslått å innføre en lovfestet plikt for barnehageeier og skoleeier til å samarbeide om barns overgang fra barnehage til skole og SFO. Tidlig innsats er den neste store satsingen fra regjeringen fremover. De som trenger hjelp i en eller annen form skal få den raskere. Det vet vi virker, og vi har gitt kommunene en plikt til tidlig innsats som vi følger opp med friske midler. Så har vi varslet at vår neste satsing er å få lærerspesialister inn på alle landets skoler. Dette er det statsministeren kaller "kodeknekkere". Lærere

7 som er spesialister på å hjelpe forskjellige barn i gang med lesing, skriving og regning. Det vil være enda et kraftig løft for arbeidet med tidlig innsats. Men barnehage og skole er langt mer enn bare læring. For du greier ikke å lære noe uten at du trives eller har det bra. Vi vet at barn og unge som skiller seg ut på en eller annen måte er mer utsatt for mobbing. Undersøkelser som blant annet Blindeforbundet har gjort har vist stygge mobbetall blant svaksynte. Vi kan ikke ha det slik!

8 Derfor har vi lagd et nytt og skjerpet regelverk mot mobbing. Nå er det lovfestet at alle skoler skal ha en nulltoleranse for mobbing. I tillegg har alle som jobber i skolen fått en aktivitetsplikt. Det betyr at alle ansatte har en plikt til å følge med, melde fra og gripe inn når de ser at et barn ikke har det godt. Samtidig vet vi at det dessverre ikke alltid er slik at skolen følger godt nok opp. Vi har derfor også innført en ordning som gjør at elever og foreldre kan klage direkte til Fylkesmannen. Det gir utsatte barn og familier et mye bedre sikkerhetsnett.

9 Og det gjør at myndigheten raskt kan gripe inn og passe på at skolene faktisk gjør det de skal. Flere voksne i barnehagen, tidlig innsats og kompetansetiltak mot mobbing skal gjøre barnehage og skole bedre for alle, men jeg mener det er ekstra viktig for de som trenger det mest. Det er tiltak som skal bidra til at flere barnehager og skoler greier å gi det tilbudet som alle fortjener. For heldigvis er det også mange som får det til. Skoler og barnehager hvor barn og unge opplever å bli tatt vare på. Lærerne tilpasser undervisningen.

10 De slipper å vente lenge på hjelp. Og de opplever at hele skolen eller barnehagen ikke bare en enkelt lærer støtter dem. Det er slik hverdagen skal være, og mitt håp er at når vi markerer FNs internasjonale dag for personer med nedsatt funksjonsevne neste gang, så er vi nærmere det målet. Takk for oppmerksomheten