Undervisningsopplegg 1: Forberedelse til undervisningsopplegg 9, forkortet Alle barn har rett til å bli tatt vare på/omsorg fra voksne ( 20)

Like dokumenter
VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018

Progresjonsplan for arbeid med «Kroppen er min» for barnehagene i sone øst

Hvordan jobbe med å forebygge seksuelle overgrep i Ski kommunale barnehager?

HelART i Varden barnehage

For oss, i vår kultur er det nærliggende å fokusere på å gi riktig svar på et spørsmål, både for barn og voksne.

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet.

STOPP! MIN KROPP! En håndbok for voksne om hvordan kroppsregler kan brukes for å prate med barn om kroppen, grenser og private deler.

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Den nødvendige samtalen - med barn Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1

6. samling Tristhet Innledning til lærerne

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Foreldreinformasjon. «Se meg, hele meg» i barnehagen

Røren barnehage Hei, her kommer månedsbrevet for november

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep

Undervisningsopplegg trinn

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018

BARNS MEDVIRKNING. Litt om våre tanker i Eide barnehage

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018

Når barn lever med foreldre som har rusmiddelproblemer

MÅNEDSBREV S N E H V I T

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Barnets beste. Til deg som lurer på hva barnevernet er

SPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel

TILVENNING FOR DE YNGSTE BARNA I ØSTERÅS BARNEHAGE

Når lyset knapt slipper inn

Veileder. for filmene "Det trygge huset" og "Fuglekassa"

MÅNEDSPLAN PÅ KNØTTENE SEPTEMBER 2017

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK FEBRUAR 2017

Lisa besøker pappa i fengsel

En tegneserie. om barn for barn

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

Månedsbrev for Blåbæra oktober 2017.

Sosial kompetanse progresjonsplan

MÅNEDSPLAN RÅDYR TLF UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 40 Barn, kropp og berøring 5. FOTOGRAFEN KJEM. 4. Møtedag Lek inne og ute

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE PEDAGOGISK OPPLEGG

ALLE BARN HAR RETT TIL ET TRYGT HJEM. Foto: Senad Gubelić

KARSTEN OG PETRA OG ALLE BARN HAR RETT TIL

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

HelART i Ulåsen barnehage

Velkommen til foreldremøte i Helgelandsmoen barnehage!

ÅRSHJUL FOR TYRISTRAND BARNEHAGE. Overordnet mål: «Å bli en løvebarnehage»

Handlingsplan mot mobbing i Gyldenpris barnehage

Lov om barnehager 2 Barnehagens innhold: Mål utelek:

14. samling Kommunikasjon. Innledning for lærerne

MÅLPLAN FOR FEBRUAR Tema: Prosjekt (for perioden januar fram til påske) «Torbjørn Egner»

Sosial Kompetanseplan for Berge Barneskole

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

DANNELSESTRAPP. en rød tråd fra barnehage til ungdomsskole. Lindesnes kommune. Utarbeidet juni 2009

Årsplan for gul og grønn gruppe

MÅNEDSPLAN FOR BRATTBAKKEN

Månedsbrev SEPTEMBER. Jernaldergården

Når lyset knapt slipper inn

«Oh jul med din glede»

Uttrykk & Følelser. Forslag til bruk av flanellografene

AIR Selvbestemmelsesskala. ELEVSKJEMA Tilpasset versjon

Fellesdel: Vi startet med en Fotostorry som viser litt av hverdagen her i barnehagen.

F O R M - F L I N K!

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Barn og kropp: Hva sier rammeplanen 2017 om dette tema, og hva blir barnehagens ansvar når vi tar utgangspunkt i ny rammeplan og strategiplanen?

Denne planen tar for seg hvordan vi jobber med tilvenning på Generatoren. Den er retningsgivende for personalet og til informasjon for foreldre.

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Tipsene som stanser sutringa

INGEN UTENFOR RESSURSARK

TILBAKEBLIKK FRA BRINGEBÆR-SEPTEMBER 2016

ALLE SAMMEN SAMMEN PROSJEKTRAPPORT, BASE 1 ALLE SAMMEN SAMMEN

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

alle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD

Husk: Mandag 1. april er barnehagen stengt da det er 2. påskedag

MÅNEDSBREV FRA MÅNEN FOR NOVEMBER OG DESEMBER

PERIODEPLAN FOR LUNTA

Barn som pårørende fra lov til praksis

MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KALFARVEIEN BARNEHAGE

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Årsplan for Trollebo 2016/2017

Periodeplan for Salutten. Februar - Mars

Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.

HelART i Ulåsen barnehage

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

Til deg som er barn. Navn:...

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

Oppgaveveiledning for alle filmene

Månedsbrev for Askeladden - November

Systemarbeid for sosial kompetanse Vesletun barnehage

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad

Mål: La barna oppleve glede ved å ferdes i naturen, og få grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

PEDAGOGISK PLAN FOR ALLEN SANSEHAGE

Gode råd om ungdom og alkohol til deg som er tenåringsforelder

Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg.

Satsningsområde høsten Antall, rom og form Maurtua Barnehage, avdeling Knøttene Geitekillingen som kunne telle til ti

Transkript:

Undervisningsopplegg 1: Forberedelse til undervisningsopplegg 9, forkortet Alle barn har rett til å bli tatt vare på/omsorg fra voksne ( 20) MÅL: Få kjennskap til at alle barn har rett til omsorg og til å bli tatt vare på av voksne selv om de ikke bor med foreldrene sine. Få bevissthet om seg selv som en del av en større helhet; som en del av en familie og som en del av samfunnet. Få kjennskap til likheter og forskjeller i hvordan barn har det og hvilke behov de har for å bli tatt vare på, både i Norge og i andre land. INTRODUKSJON: Klikk på tegningen av barnet med tåteflaske. Lytt til rettigheten som blir lest opp. Snakk om: Hva gjør voksne for at du skal ha det bra, hjemme eller i barnehagen? Hva liker du å gjøre sammen med voksne? Finnes det voksne man/du kan få hjelp av hvis man/du ikke har det bra hjemme? Hvem er de? Spør barna hvordan de koser seg i familien sin eller med andre voksne de er glad i. Hun koser seg med å leke med vennene sine. Koser du deg når du leker med vennene dine? Hvorfor er det er viktig å spørre dem som leker alene, om de vil være med og leke. Tegneoppgave: Barna tegner rundt en hjertemal, klipper ut. Tegn det du liker aller best å gjøre sammen med en voksen du er glad i. En ansatt skriver opp det barnet forteller tegningen handler om på baksiden av hjertet. Alle barna får vise tegningene sine og fortelle hva de har tegnet. Hjertene festes på veggen i dukkekroken i en hjerteformasjon. Dette undervisningsopplegget er Redd Barnas undervisningsopplegg Rettighetsslottet. Jeg har gjort noen endringer for at det skal passe med min måte å formidle på og barnegruppen jeg har. Kirsti Alnes, Pedagogisk leder for Filosofene, Vestveien barnehage, Ski. Januar 2018 1

Hentet fra: http://www.gratisskole.dk/sdata/minipic/006/00609-600.jpg 2

Undervisningsopplegg 9: Alle barn har rett til beskyttelse mot misbruk / Ingen har lov til å skade et barn ( 19) MÅL: Skape trygge omgivelser for å snakke om at overgrep mot barn alltid er feil. Bevisstgjøre barn både på deres rett til å sette grenser og si ifra dersom noen ikke respekterer deres grenser. Hvis en voksen skader et barn, er det utelukkende den voksnes skyld, aldri barnet. Må foregå i en mindre gruppe der personen som leder gruppa kjenner barna. Det er viktig at barna følerseg komfortable i situasjonen, og at det er rom for både å bidra, men også bare lytte. Den ansatte må være forberedt på at barna kan komme med alle slags ord, uttrykk og spørsmål. Det kan være lurt å ha diskutert ulike problemstillinger med en kollega, slik at man møter barna med forståelse og klarer å svare på spørsmålene på en god måte som får barna til å føle at de blir tatt på alvor. Det er derfor viktig at man har god tid når man bruker oppleggene knyttet til denne rettigheten. Anerkjenn det barnet sier: «Jeg hører hva du sier, og det vil jeg gjerne at du og jeg prater litt om etterpå». Husk meldeplikten. INTRODUKSJON: Klikk på tegningen av krokodillen. Lytt til rettigheten som blir lest opp. Klikk på ikonet for musikk og lytt til sangen «Trekkoppkrokodille». HOVEDDEL: Aktivitet og samtale. Send en bamse rundt, bare den som holder bamsen, har lov til å prate. Snakk med barna om dette: Husker dere at vi pratet om at det er de voksnes ansvar at barn skal føle seg trygge? Og så snakket vi om alle tingene voksne kan gjøre for at dere skal ha en god følelse inni dere. De voksne skal passe på barna, og har aldri lov til å gjøre ting mot barn som skader dem eller får dem til å føle seg utrygge. Retten til å bli tatt vare på: Finn frem hjertene barna tegnet da dere gjennomgikk «retten til å bli tatt vare på» i undervisningsopplegg 1. Fortell hva du har tegnet! Hva gjør en voksen du kjenner for at du skal ha det bra? Sånn at du får en god følelse inni deg? o lese bok, lage mat sammen, synge sang før leggetid 3

Hemmelighet Vet du hva en hemmelighet er? Fortell om en koselig hemmelighet! La alle barna som vil fortelle. bursdagspresang, julepresang, et bra gjemmested, at mamma var gravid Fortell: Noe som kan gjøre barn utrygge gjøre at barn får en vond følelse inni seg er hvis noen skader dem. Barn kan bli skadet på forskjellige måter. Barn kan, for eksempel, leke og falle og slå seg. Derfor er det viktig å prøve å leke sånn at ingen skader seg. Hvis flere leker sammen og noen slår seg, er det viktig at alle spør den som har slått seg, hvordan det går. Hvis den som har skadet seg, har veldig vondt, må barna si ifra til en voksen. En annen viktig ting er å respektere når noen sier: «Nei, det vil jeg ikke!» Hvis du for eksempel, dytter fart på noen som husker, og den som husker, så sier: «Nei, jeg vil ikke huske så høyt!», så må du slutte å dytte. Hvis ikke kan den som husker, bli redd, sint eller lei seg. De samme reglene gjelder for voksne. De voksne skal alltid passe på at de ikke gjør noe barn kan bli skadet av, eller noe som gjør at barna ikke føler seg trygge eller ikke har det godt. Hva er vold? Vet dere hva vold er. Vold er når en person skader en annen person med hensikt, med vilje o Kanskje de har eksempler fra en film, teater, bok, eller at de har fanget opp begrepet et annet sted. Skriv en liste på et stort ark med hva som kan være vold o lugging, boksing, slåing, biting osv.) At en voksen gjør noe av det som står på arket, mot et barn, er like ulovlig som å rane en bank. Det er også ulovlig hvis en voksen gjør noe med kroppen til et barn som barnet ikke vil. Når noen sier: «Nei, jeg vil ikke!», er det aldri lov å fortsette. Hvis en voksen likevel gjør det barnet ikke vil, må barnet fortelle det til andre voksne. Alle voksne vet at de ikke skal skade barn eller gjøre noe med vilje som gjør barn redde. Det er derfor alltid de voksnes ansvar og aldri barnas skyld hvis et barn blir skadet av en voksen eller redd for noe en voksen gjør. 4

Skriv på et stort ark: Hemmelighetsregelen gjelder ikke for dårlige hemmeligheter. Fortell: Husker dere at vi snakket om koselige hemmeligheter, hemmeligheter dere har blitt glad for? Det finnes også dårlige hemmeligheter. Dårlige hemmeligheter er de som gjør at man blir lei seg, blir redd eller får vondt i magen. Hvis noen gjør noe mot deg som du ikke vil, og som gjør at du blir redd eller får vondt i magen eller blir lei deg, så må du fortelle en voksen om det. Du må ikke holde det hemmelig. For da er det en dårlig hemmelighet. Dårlige hemmeligheter må du alltid fortelle om til en voksen. Selv om noen har sagt at du ikke må fortelle det til noen. Selv om noen har fortalt at det er en hemmelighet og du har lovet å ikke si det til noen. Hvis du får vite en dårlig hemmelighet fra et annet barn. En sånn hemmelighet som gjør barnet lei seg, redd eller gjør at barnet får vondt i magen. Da skal du alltid fortelle det til en voksen. Selv om barnet sier at det er en hemmelighet. Tegn gode og dårlige hemmeligheter: Del ut A4-ark med en strek som deler arket i to. La barna tegne et barn som holder på en god hemmelighet, på den ene siden, og et barn som holder på en dårlig hemmelighet, på den andre siden. (mal på neste side) Spør barna om hvordan de tegnede barna har det. Hvis barnet vil og synes det er greit, henger vi opp tegningene på veggen og barnet/den ansatte forteller hva barnet har tegnet. Hvis barnet ikke vil henge opp eller fortelle de andre om tegningen, får barnet bestemme dette selv. AVSLUTNING: Oppsummer med barna hvorfor det er viktig å si ifra om dårlige hemmeligheter: Barnekonvensjonen sier at ingen har lov til å skade et barn, og at alle barn har rett til å bli tatt vare på. Trygge voksne kan og skal hjelpe barn slik at dårlige hemmeligheter ikke blir hemmeligheter lenger. De voksne kan snakke med andre voksne slik at de dårlige hemmelighetene ikke skjer igjen. 5

Jeg har en god hemmelighet --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Jeg har en dårlig hemmelighet 6