Se hvordan Hovseter ungdomsskole arbeidet før, under og etter gjennomføring av prøven.

Like dokumenter
Hva måler nasjonal prøve i regning?

Mestringsbeskrivelser for nasjonale prøver i regning

Matematikk 5., 6. og 7. klasse.

Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder

Nasjonal prøve i grunnleggende ferdigheter i å kunne regne 5. og 8. (9.) trinn

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2018/2019 Læreverk: Multi Lærer: Anita Nordland og Astrid Løland Fløgstad UKE MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING

4.trinn. Foreldremøte våren 2018

Årsplan i matematikk 2017/ Trinn

Veiledning. Nasjonale prøver i regning for 5. trinn. Versjon: juli 2010, bokmål

Årsplan i matematikk 2016/2017

Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA. Kunne plassverdisystemet for hele- og desimaltall

Veiledning. Nasjonale prøver i regning for 8. og 9. trinn. Versjon: juli 2010, bokmål

Data og statistikk 35

Veiledning del 3. Oppfølging av resultater fra. nasjonal prøve i regning. 8. trinn

ÅRSPLAN I MATEMATIKK TRINN

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 5., 6. og 7. trinn 2018/19

Veiledning del 3. Oppfølging av resultater fra. nasjonal prøve i regning. 5. trinn

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN HØSTEN 2013 Læreverk: Multi Faglærer: Astrid Løland Fløgstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING Data og statistikk

Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale læringsressurser

Årsplan Matematikk Årstrinn: 7. årstrinn Lærere:

Årsplan Matematikk Årstrinn: 5. årstrinn

Årsplan i Matematikk 7. trinn

Årsplan i matematikk, 5. klasse : Elevene bør øve/pugge lille og store addisjonsstabellen og multiplikasjonstabellen hver uke.

Årsplan i matematikk for 10. trinn

Årsplan Matematikk Årstrinn: 7. årstrinn Lærere:

Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2015/2016 (høst)

timene og hjemme 36 både med og uten digitale verktøy fortløpende Kapittelprøve Arbeidsinnsats i 38 de hele tallene, bruke positive og mindre enn 0

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 17/18

Årsplan i Matematikk 7. trinn

Årsplan matematikk 6. trinn 2019/2020

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8.trinn FAG: Matematikk

ÅRSPLAN MATEMATIKK 6.TRINN 2016/2017. Høst 2016

Uke Tema: Kunnskapsløftet

ÅRSPLAN matematikk 7.klasse

Kompetanse i faget og kompetansemål: Hovedområdene: 1. Tal og algebra 2. Geometri 3. Måling 4. Statistikk og sannsyn

Fag : MATEMATIKK Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Måleenheter og måleusikkerhet

ÅRSPLAN matematikk 7.klasse

Årsplan i matematikk 4.klasse,

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8.trinn FAG: Matematikk

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 7. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN HØSTEN

Læreplan, nivå 1. Innhold / tema. Hovedområde Kompetansemål Elevene skal kunne: Tall og algebra:

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2016

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET

Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet)

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2018

Halvårsplan/årsplan i matte for 7. trinn 2014/2015

(K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING

MATEMATIKK kjennetegn på måloppnåelse HOVEDOMRÅDE Tall og algebra:

Årsplan. Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, strategier. Vurdering (i alle perioder)

plassere negative hele tall på tallinje

Årsplan. Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, strategier. Vurdering (i alle perioder)

Årsplan i 7. klasse matematikk

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 3.og 4.trinn. Grunnleggende ferdigheter i faget:

Grunnleggende ferdigheter - å kunne regne i alle fag. Nasjonale prøver i regning. Haugesund 22. mars Grethe Ravlo

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 3.og 4.trinn 2017/18

Lokal læreplan Sokndal skole. Fag: Matematikk Trinn: 6.kl Lærebok: Grunntall 6a og 6b. Ant. uker. Vurderings kriterier. Høy grad av mål-oppnåelse

8. trinn, Høst Jørgen Eide og Christine Steen

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 7. trinn 2017/18

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 7. TRINN

Årsplan i matematikk 4. klasse,

Årsplan i matematikk for 8. trinn

Årsplan i matematikk 6.trinn 2016/2017

Årsplan i matematikk for 6. trinn

Tall: Hovedområdet tall og algebra handler om å utvikle tallforståing og innsikt i hvordan tall og tallbehandling inngår i

Periode Tema Kompetansemål Læringsaktiviteter Vurdering Uke 34-38

LÆREPLAN MATEMATIKK 10.TRINN SKOLEÅRET

Nasjonale prøver

Nasjonal prøve i regning

Trondheim 29. november 2012

Revidert hausten 2018 Side 1

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR SINSEN SKOLE 7.trinn Sist revidert: august 2016 av Hilde Sollie

Årsplan i matematikk 2017/18

Årsplan i matematikk 4. klasse,

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅRET Side 1 av 8

8 årstrinn, vår Christine Steen & Trond Even Wanner

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4.TRINN

8 årstrinn, Høst Tina Dufke & Arne Christian Ringbsu

Årsplan i matematikk 2015/16

Unneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. 5. trinn. KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE. Vurderingskriterier

Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. Revidert læreplan i matematikk

Nasjonale prøver

Årsplan i matematikk ved Blussuvoll skole.

ÅRSPLAN MATEMATIKK 6.TRINN 2019/2020. Høst 2019

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 1

Lokal læreplan 9 trinn matematikk

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

Målenheter for vekt: tonn, kg, hg, g. Måling med omgjøring i km, m, dm, cm, mm. Måling med volum.

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR SINSEN SKOLE Sist revidert: av Hilde Sollie

Årsplan på 10. trinn for skoleåret 2018/2019 Nye Mega 10 A og B + Faktor 10

Nasjonale prøver

Årsplan Matematikk Årstrinn: 5. årstrinn

ÅRSPLAN. Grunnleggende ferdigheter

Forsøkslæreplan i matematikk for forberedende voksenopplæring (FVO)

Årsplan i matematikk 6.trinn 2017/2018

Transkript:

Hva måler nasjonal prøve i regning? Prøven skal måle i hvilken grad elevenes regneferdigheter er i samsvar med beskrivelsene av regning som grunnleggende ferdighet i læreplanen til hvert fag. Prøven er ikke en prøve i matematikkfaget, men en prøve som viser om elevene har den grunnleggende ferdigheten i regning som er nødvendig for å nå kompetansemålene i fagene. ARTIKKEL SIST ENDRET: 04.05.2017 Nasjonal prøve i regning Se hvordan Hovseter ungdomsskole arbeidet før, under og etter gjennomføring av prøven. Film om nasjonal prøve i regning Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy for å løse problemer og for å beskrive, forklare og forutse hva som skjer. Kompetansemålene etter 4. og 7. trinn i Kunnskapsløftet, og de fagspesifikke beskrivelsene av de grunnleggende ferdighetene i regning, er lagt til grunn for utarbeidingen av oppgaver og utformingen av prøven. Problembehandling, logisk resonnement, tolking og analysering av diagram og tabeller er eksempler på sentrale områder i læreplanene for flere fag, der det å kunne regne er en grunnleggende ferdighet. Elevene må forstå oppgaven, beskrive hvordan de best kan løse den, gjennomføre regneoperasjonene og vurdere om resultatene er rimelige. Regnesymboler og regneoperasjoner er en del av den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Problemstillingene i oppgavene er situasjoner som elevene kan kjenne seg Side 1 av 7

igjen i. Ferdighetsområdene i regning som grunnleggende ferdighet Å regne i fagene innebærer for eksempel å sette opp en matematisk modell for befolkningsvekst, finne ut hvilke mål en fuglekasse skal ha, eller vurdere en grafisk framstilling av valgresultatene fra et stortingsvalg. Når elevene regner i fag, må de arbeide seg gjennom ett eller flere trinn i problemløsningsprosessen. I rammeverk for grunnleggende ferdigheter består den grunnleggende ferdigheten i å kunne regne av fire ferdighetsområder. Disse fire ferdighetsområdene utgjør til sammen en helhetlig problemløsningsprosess. Gjenkjenne og beskrive Elevene skal kunne gjenkjenne situasjoner der det er hensiktsmessig å bruke regning. Det innebærer å gjenkjenne muligheter til å formulere matematiske problemstillinger knyttet til virkelige problemer de møter i faglige og dagligdagse kontekster, og anvende matematikk til å løse problemstillingene. Det kan være situasjoner som handler om tallstørrelser, diagrammer, tabeller, geometriske former og måleenheter. I Rammeverket for grunnleggende ferdigheter er ferdighetsområdet beskrevet slik: «Gjenkjenne og beskrive innebærer å kunne identifisere situasjoner som involverer tall, størrelser og geometriske figurer som finnes i lek, spill, faglige situasjoner og i arbeids- og samfunnsliv. Det innebærer å finne relevante problemstillinger og å analysere og formulere dem på en hensiktsmessig måte.» I den nasjonale prøven vil denne ferdigheten være avgjørende for om elevene klarer å formulere det riktige matematiske problemet ut fra de gitte kontekstene. Bruke og bearbeide Elevene skal kunne anvende matematikk for å løse matematiske problemstillinger knyttet til faglige og dagligdagse kontekster. For å løse problemene må elevene forstå matematiske begreper, tolke og anvende opplysninger, resonnere og velge gode løsningsstrategier og bruke hensiktsmessige verktøy. I Rammeverket for grunnleggende ferdigheter er ferdighetsområdet beskrevet slik: «Bruke og bearbeide innebærer å kunne velge strategier for problemløsing. Det innebærer å kunne bruke passende måleenheter og presisjonsnivå, Side 2 av 7

utføre beregninger, hente informasjon fra tabeller og diagrammer, tegne og beskrive geometriske figurer, bearbeide og sammenlikne informasjon fra ulike kilder.» I den nasjonale prøven vil denne ferdigheten være avgjørende for de elevene som ut fra de gitte kontekstene har klart å gjenkjenne og beskrive de riktige matematiske problemene. Utfordringen for disse elevene blir å utføre beregningene korrekt. Reflektere og vurdere Elevene skal kunne reflektere over, tolke og vurdere løsninger. Både løsningen og resonnementet må vurderes. Elevene må kunne avgjøre om resultatene de har funnet, er fornuftige og logiske ut fra den opprinnelige situasjonen. Vurderingen blir gjort på bakgrunn av den opprinnelige problemstillingen, den faglige konteksten og kunnskapen de har i faget. I Rammeverket for grunnleggende ferdigheter er ferdighetsområdet beskrevet slik: «Reflektere og vurdere innebærer å kunne tolke resultater, vurdere gyldighet og reflektere over hva resultatene betyr for problemstillingen. Det innebærer å bruke resultatet som grunnlag for en konklusjon eller en handling.» I den nasjonale prøven vil denne ferdigheten i tillegg få en annen dimensjon. Det skyldes at veldig mange av oppgavene er flervalgsoppgaver. Da kan elevene noen ganger finne korrekt svaralternativ bare ved å reflektere over hva som kan være mulig svar på problemet. Kommunisere I en nasjonal prøve i regning skal elevene i de fleste tilfellene skrive inn et endelig svar eller velge korrekt svaralternativ. Elevene har derfor svært begrensede muligheter til å kunne kommunisere. Dette ferdighetsområdet vil vi av den grunn ikke beskrive nærmere. Se rammeverk for grunnleggende ferdigheter Fagområder og sentralt innhold i regning for 5. trinn Innholdet er knyttet til området tall, området måling og geometri og området statistikk. Prøven for 5. trinn Side 3 av 7

tar utgangspunkt i kompetansemål etter 4. trinn i LK06, og de fagspesifikke beskrivelsene av de grunnleggende ferdighetene i regning, er lagt til grunn for utarbeidingen av oppgaver og utformingen av prøven. Tall Området tall handler om tallforståelse og det å kunne bruke de fire regneartene. Det innebærer å kvantifisere mengder og størrelser, utforske og beskrive tallmønster, kjenne igjen situasjoner som krever regning, og utføre beregninger. Det handler også om å velge hensiktsmessige regnestrategier. Måling og geometri Området måling og geometri handler om å kunne gjøre sammenligninger og utføre beregninger i emnene lengde, areal, volum, vinkel, masse, tid, kjøp og salg. Det innebærer bruk og omgjøring av måleenheter, og å kunne tegne, beskrive og bruke geometriske begreper, figurer og mønster i ulike sammenhenger. Statistikk Området statistikk handler om å organisere, analysere, presentere og vurdere data, tabeller og diagrammer. Det innebærer å kunne lese og forstå informasjon i tabeller og diagrammer. Det handler om å se sammenhenger og forstå hvordan data kan presenteres på ulike måter. Sentralt innhold i prøven for 5. trinn Gjenkjenne og beskrive konkrete situasjoner fra virkeligheten der matematikk er involvert, både i kontekster som elevene har god erfaring med, og i mer ukjente og sammensatte kontekster. Eksempler på kontekster i årets prøve: - kjøp og salg - mat og matlaging - målinger - reise - idrett og andre fritidsaktiviteter - praktiske arbeidsoppgaver - kontekster knyttet til fag Bruke og bearbeide matematiske begreper, prosedyrer, fakta og verktøy for å finne løsninger på problemer, både der det kan benyttes enkle framgangsmåter og der det kreves mer effektive strategier. Problemene kan knyttes til ulike matematiske temaer. Eksempler på matematiske temaer i årets prøve: - plassverdisystemet for hele tall og desimaltall - de fire regningsartene (addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon) Side 4 av 7

- representasjoner av brøk og desimaltall i praktiske sammenhenger - temperatur, tid, masse, lengde, areal og volum - omgjøring mellom måleenheter - geometriske figurer og mønster - lese, tolke og forstå ulike tabeller og søylediagrammer Reflektere over rimeligheten av egne svar og svaralternativer i flervalgsoppgaver, og vurdere om dette er gode svar på problemene som elevene skal løse. Fagområder og sentralt innhold i regning 8. og 9. trinn Innholdet er knyttet til områdene tall og algebra, måling og geometri, statistikk og sannsynlighet. Prøven for 8. og 9. trinn tar utgangspunkt i kompetansemål etter 7. trinn i LK06, og de fagspesifikke beskrivelsene av de grunnleggende ferdighetene i regning, er lagt til grunn for utarbeidingen av oppgaver og utformingen av prøven. Prøven for 9. trinn er den samme som for 8. trinn. Tall og algebra Området tall og algebra handler om tallforståelse og å generalisere tallregning ved at bokstaver eller andre symboler erstatter tall. Det innebærer å kvantifisere mengder og størrelser, utforske og beskrive geometriske mønster og tallmønster, kjenne igjen situasjoner som krever regning, og utføre beregninger. Måling og geometri Området måling og geometri handler om å kunne gjøre sammenligninger og utføre beregninger i emnene lengde, areal, volum, vinkel, masse, tid, målestokk, pris og valuta. Det innebærer bruk og omgjøring av måleenheter, og å kunne tegne, beskrive og bruke geometriske begrep og figurer i ulike sammenhenger. Statistikk og sannsynlighet Området statistikk og sannsynlighet handler om å organisere, analysere, presentere og vurdere data og grafiske framstillinger og å forutse hendelser. Å forutse hendelser handler om å vurdere sjanser i dagligdagse sammenhenger og i ulike spill, beregne sannsynlighet i enkle situasjoner og å kunne bruke ulike representasjoner for å uttrykke sannsynlighet. Sentralt innhold i prøven for 8. og 9. trinn Gjenkjenne og beskrive konkrete situasjoner fra virkeligheten der matematikk er involvert, både i kontekster som elevene har god erfaring med, og i mer ukjente, sammensatte og kognitivt krevende kontekster. Eksempler på kontekster i årets prøve: Side 5 av 7

- kjøp og salg - matlaging - målinger - reise - idrett og andre fritidsaktiviteter - kart - foreta og tolke undersøkelser (statistikk) - ulike kontekster knyttet til fag Bruke og bearbeide matematiske begreper, prosedyrer, fakta og verktøy for å finne løsninger på problemer, både der det kan benyttes enkle strategier og der det kreves mer effektive strategier. Problemene kan knyttes til ulike matematiske temaer. Eksempel på matematiske temaer i årets prøve: - plassverdisystemet for hele tall og desimaltall - de fire regningsartene (addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon) - begrepene brøk, desimaltall og prosent og sammenhengen mellom dem - tolke og anvende algebraiske formler og mønster - temperatur, tid, masse, vinkler, lengde, areal og volum - forhold (blandingsforhold, størrelsesforhold, valuta og målestokk) - omgjøring mellom prefikser (for eksempel fra g til kg) - egenskaper til geometriske figurer - lese, tolke og framstille ulike typer tabeller og diagrammer - sentralmål (gjennomsnitt, median og typetall) og representasjoner av data Reflektere over rimeligheten av egne svar og svaralternativer i flervalgsoppgaver, og vurdere om dette er gode svar på problemene som elevene skal løse. Side 6 av 7

http://www.udir.no/eksamen-og-prover/prover/nasjonale-prover/mestringsbeskrivelser-og-hva-provene-maler/hva-maler-nasjonal-prove-iregning/ Side 7 av 7