ÅRLIG ETTERFØLGENDE KONTROLL AV GODKJENTE PRIVATE OG KOMMUNALE BARNEVERNINSTITUSJONER

ÅRLIG ETTERFØLGENDE KONTROLL AV GODKJENTE PRIVATE OG KOMMUNALE BARNEVERNINSTITUSJONER Utarbeidet av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 25. februar 2008 og revidert den 1. april 2010. OM UTFYLLING OG RETUR Det fremgår av Bufetats retningslinjer for årlig etterfølgende kontroll av godkjente private og kommunale barneverninstitusjoner punkt 5 at godkjenningsmyndigheten skal sørge for at skjemaet - Årlig etterfølgende kontroll av godkjente private og kommunale barneverninstitusjoner fylles ut av alle institusjonene hvert år. Utfylt skjema inngår i grunnlaget for godkjenningsmyndighetens årlige kontroll av om vilkårene for godkjenning fortsatt er til stede, jf godkjenningsforskriftens 7. Institusjonen fyller ut opplysningene elektronisk og returnerer skjemaet til godkjenningsmyndigheten i Region sør. Returadresse for ferdig utfylt skjema er: Bufetat region sør, De gule feltene i tabellene angir hva som skal fylles ut i de hvite feltene. I utfyllingsfeltet fyller institusjonen ut kryss, tall, eller tekst hvor det bes om nærmere angivelse. Tabeller og rader kopieres etter behov. OPPLYSNINGER OM INSTITUSJONEN Institusjonens navn Stiftelsen Klokkergården Adresse Økernveien 99, 0579 Oslo Telefonnummer 23 37 02 70 E-postadresse kristin.holmemo@klokkergarden.no Organisasjonsnummer 869 281 832 Kontaktperson for kontrollen Ass. adm.sjef Kristin Holmemo / avd. leder Elisabeth H. Hammersvik / Hilde Bergstå Institusjonens navn Stiftelsen Klokkergården, avd. Stokkekollektivet Adresse Horntvedtveien 230, 3160 STOKKE Telefonnummer 33305890 E-postadresse stokkekollektivet@klokkergarden.no Navn og adresse på alle avdelingene i institusjonen Avdelingenes navn og adresse Kryss av for om avdelingen har selvstendig godkjenning* Stokkekollektivet, Horntvedtveien 230, 3160 Stokke Måløykollektivet, Postboks 198, 6701 Måløy Kannesteinen minikollektiv, Postboks 198, 6701 Måløy Sjøly minikollektiv, Postboks 198, 6701 Måløy Bergen oppfølgingsbolig, Postboks 41 Ulset, 5873 Bergen Klokkergårdenkollektivet, 2266 Arneberg Side 1 08.11.2011

Nyseterkollektivet, 2266 Arneberg Lilletorpet minikollektiv, 2266 Arneberg Torpet korttidskollektiv, 2266 Arneberg Oppsal oppfølgingsbolig, Østmarkveien 9, 0687 Oslo *Nærmere om selvstendig godkjenning: Dersom institusjonen består av flere enheter skal enheter som etter en samlet vurdering fremstår som selvstendige i den faglige og/eller den daglige oppgaveutøvelsen ha egen godkjenning. Dersom godkjenningsmyndigheten har vurdert det dit hen at enheten er en selvstendig enhet, og således krever egen godkjenning, må enheten oppfylle alle vilkårene for godkjenning. Har derimot godkjenningsmyndigheten ansett enheten som en del av institusjonen inngår den som en del av dette godkjenningsobjektet. Leiligheter/ hybler for selvstendighetstrening Blir godkjent i forhold til den enkelte ungdom av BUF- etat. I. PARAGRAFENE NEDENFOR REFERERER SEG TIL KVALITETS- OG INTERNKONTROLLFORSKRIFTEN: 1 Institusjonsplan Er institusjonsplanen endret siden siste kontroll av godkjenningen? Hvis ja; 1) hva er bakgrunnen for endringene? 2) hva består endringene av? Den nye institusjonsplanen skal legges ved dette skjemaet. 2 Målgruppe, målsetting og metodikk Status for godkjenning pr. institusjonsavdeling. Institusjonen fyller ut opplysningene i en ny tabell for hver avdeling. Avdelingens navn: Antall barn avdelingen er kvalitetssikret for: 5 langtidsplasser. 4-24, 2. ledd, 4-26, 4-25, 4-4, 2. og 5. ledd, evt. i kombinasjon med 4-12, 1-3 Stiftelsen Klokkegården, avd. Nyseterkollektivet Plasseringshjemler Aldersgruppe som avdelingen er som avdelingen er kvalitetssikret for: kvalitetssikret for: Evt. andre vilkår for kvalitetssikringen*: 13 18 (23) år Rus- og atferdsproblemer * For eksempel; det er et vilkår for kvalitetssikringen at institusjonen ikke skal ta i mot ungdom med alvorlig rusproblematikk Side 2 08.11.2011

Institusjonens beskrivelse av målgruppe, målsetting og metodikk A) Institusjonens målgruppe(r) Beskriv institusjonens målgruppe(r). Når målgruppe skal angis, må dette referere seg både til alder, plasseringsgrunnlag og eventuelle spesielle problemområder osv. I særlige tilfeller kan også kjønn være relevant. Stiftelsen Klokkergårdens målgruppe ved inntak er ungdom fra 13 til 18 år med rus- og atferdsproblemer. Samtlige plasseringer unntatt direkte plasseringer i avdeling Oppsal er hjemlet i Lov om barneverntjenester 4-26, 4-24, 2. ledd, 4-25, også i kombinasjon med 4-12. Avdeling Oppsal tar imot ungdommer plassert etter 4-26, 4-4, 2. og 5. ledd. Avdelingene tar imot ungdom av begge kjønn. Inntak ved Torpet korttidskollektiv er knyttet til videre plassering i en av våre langtidsavdelinger, hjemlene er de samme som ved direkte inntak i langtidsavdelingene. I våre bo - og levefelleskap (kollektivene) tar vi i mot ungdom til langtidsbehandling og opplæring. Målgruppa har sammensatt problematikk der blant annet rus, kriminalitet, vold, familieproblemer, unndragelse av omsorg og skoleproblemer er dominerende. Ungdommene i vår målgruppe vil trenge hjelp til å komme seg ut av et destruktivt miljø og til å finne positive løsninger på sine problemer. Stiftelsen har gjennom årene utviklet en tiltakskjede for å imøtekomme de ulike utfordringene ungdommene har på ulike stadier i behandlingen. B) Institusjonens målsetting(er) Beskriv institusjonens målsetting(er). Det skal fremgå om institusjonen tilbyr utredning, observasjon, undersøkelser, behandling, omsorg og/eller opplæring. Dersom institusjonen for eksempel har opplæring eller behandling som målsetting, må det således redegjøres nærmere for hva som er formålet med opplæringen og behandlingen. Dersom institusjonen har flere målgrupper, må det foreligge en formulert målsetting for hver enkelt gruppe. Stiftelsen Klokkergården skal gjennom sin virksomhet arbeide for å behandle ungdom med rus- og atferdsproblemer. Stiftelsen Klokkergården skal aktivt medvirke til at hver ungdom får utviklet sine evner og muligheter til å: Leve et selvstendig liv med de normer, regler og krav som samfunnet stiller. Klare å ta ansvar for eget liv. Våge å utvikle gode og nære forhold til andre mennesker. Klare å møte motgang, skuffelser og frustrasjoner uten å måtte ty til rus eller kriminalitet. Mestre utdanning/arbeid. Ha en fritid som oppleves meningsfylt. Plasseringen skal dekke de behov den enkelte ungdom har for en trygg omsorgssituasjon og ungdommene møter et system som vektlegger sammenhengen mellom plikter og rettigheter. Side 3 08.11.2011

Stiftelsen Klokkergården er ingen egen utredningsinstitusjon, men gjennom opphold på Torpet korttidsavdeling blir det gjort observasjoner og gjennomført samtaler med ungdommene, som gir en kartlegging av ungdommens situasjon. Stiftelsen Klokkergården gir tilbud om utredning både pedagogisk og psykologisk utredning. Ved alle avdelinger benyttes kartleggingssystemet EuroADAD-intervju. EuroADADintervju gjennomføres med alle ungdommene i starten av oppholdet, og gir oss en god innsikt i ungdommenes opplevelse av sine egne problemer. Dette er viktige opplysninger i det videre behandlingsarbeidet, samtidig som det hjelper ungdommen med å få oversikt over hvilke problemområder det er viktig å sette seg opp mål i forhold til. Intensjonen med gjennomføringen av EuroADAD-intervjuene er å gi ungdommene en mulighet til å være med på å forme sine egne utviklingsmål og være deltagende i utarbeidelsen av målene og tiltakene i handlingsplanen. En grundig kartlegging av ungdommene er avgjørende for at vi skal få en oversikt over deres hjelpebehov og ha et grunnlag i den videre behandlingsplanlegging. Skole og utdanning er en vesentlig del av behandlingsprogrammet i Stiftelsen Klokkergårdens avdelinger. Den enkelte ungdom får et individuelt tilrettelagt undervisningstilbud. Opplæringen ved Stiftelsen Klokkergården skole vil gjøre ungdommene i stand til å tilegne seg kunnskap som kvalifiserer for samfunns- og arbeidsliv. Stiftelsen Klokkergårdens grunnskoler er offentlig godkjent etter Opplæringslovas 2-12. Våre vertsfylker har juridisk ansvar for elever plassert ved våre avdelinger. Stiftelsen Klokkergården skole har inngått samarbeid med våre vertsfylker, der det er Stiftelsen Klokkergården skole som har ansvar for undervisningen for elever med rett til videregående opplæring. Ungdommene i videregående skolealder får tilbud om å gjennomføre Vg1 over to år. Opplæring i bedrift benyttes som en alternativ læringsarena, som oftest i kombinasjon med opplæring i skole. En opplæringsavtale er en skriftlig avtale mellom elev, skole og bedrift om opplæring i bedrift. Skolen har det formelle ansvaret for opplæringen. C) Institusjonens metode(r) Beskriv de faglige metoder som anvendes ved institusjonen. Metodene skal være faglig og etisk forsvarlige, tilpasset institusjonens målgruppe og målsetting og være forankret i allment anerkjent fagteori. Stiftelsen Klokkergården har utviklet sin faglige plattform og sitt metodiske arbeid gjennom tretti års erfaring. Det betyr at Stiftelsen har hentet inspirasjon fra ulike retninger uten at vi har valgt ut en spesiell faglig tilnærming som vi bruker i mer rendyrket form. Vi beskriver her noen av de mest sentrale teorier og metoder som vi benytter i arbeidet med ungdommene. Stiftelsen Klokkergården har i de overordnede teoretiske tilnærmingene holdt fast på kollektivbevegelsens grunnpilarer som er fellesskap og virksomhet, men samtidig har Side 4 08.11.2011

Stiftelsen som alle andre lignende tiltak latt seg påvirke av ulike faglige strømninger. Det betyr at Stiftelsen har hentet inspirasjon fra ulike retninger uten at vi har følt det naturlig å velge ut en eller noen få retninger som man har brukt i mer rendyrket form. Pr. i dag fremstår kollektivene som institusjoner der man benytter seg av prinsipper hentet fra ulike forståelsesmodeller. I denne sammenhengen er det naturlig å trekke fram noen av de mest sentrale teoriene som man benytter seg av i behandlingen i kollektivene. Stiftelsen Klokkergården arbeider med ungdom mellom 13 og 18 år. En forutsetning for at Stiftelsen skal kunne gi ungdommene et aldersadekvat tilbud er at de ansatte har kunnskaper om ungdomstiden som utviklingspsykologisk fase. Det betyr at den enkelte ansatte har viten om hvilke spesielle utfordringer alle ungdommer opplever i løpet av ungdomstiden og hvordan disse kan håndteres på en best mulig måte. Det er også viktig å være bevisst hvilke spesielle problemer ungdommene som kommer til kollektivet har, og hvordan de best kan forstås. Kartlegging som metode Ungdommer som kommer til kollektivet har ofte en omfattende og sammensatt problematikk, men er plassert på bakgrunn av rus- og atferdsproblemer. Informasjonen og kunnskapen om ungdommen kan være begrenset og mangelfull ved plassering, og vi bruker mye tid på å bli kjent med ungdommen for å kartlegge problematikken og behandlingsbehovene. I våre første møter med ungdommen vektlegger vi å få ungdommens beskrivelse av sin egen situasjon, historie og hva de ønsker hjelp til. Kartlegging av ungdommens ressurser på ulike områder vil være viktig for å danne seg et bilde av hva ungdommen mestrer. Gjennom å ha fokus på mestringshistorien og hva ungdommen selv ønsker hjelp med, oppnår vi større deltakelse fra ungdommen i å ta ansvar for egen utvikling. Se avsnittet om brukermedvirkning (EuroADAD-intervju). Den første tiden på kollektivet benyttes til en aktiv kartlegging av ungdommenes problemer og ressurser. Gjennom deltagelse i arbeidslag skaper vi en arena der vi kan observere hvordan den enkelte ungdom forholder seg til voksne, til de andre ungdommene, deres sosiale kompetanse, motivasjon, utholdenhet med mer. Gjennom oppsummeringene av dagen vil vi også bedre lære å forstå ungdommenes reaksjoner og forståelse av et sosialt samspill med andre. Gjennom denne observasjonen og sammen med en gjennomgang av tilgjengelig tidligere dokumentasjon, ungdommenes fortelling av sin historie og individuelle samtaler dannes det et godt grunnlag for miljøarbeid. Andre metoder vi bruker i kartleggingsarbeidet er nettverkskart, genogram og tidslinje. Når ungdommene blir plassert ved våre avdelinger foretas det en pedagogisk kartlegging for å få inntrykk av deres faglige nivå. Under kartleggingen vil det bli tatt kontakt med foreldre samt tidligere skoler som ungdommene har vært elev ved. Dette blir gjort for å få kunnskap om ungdommenes skolebakgrunn. Skoleopplysningene ved inntak er ofte mangelfulle samt at ungdommene har et urealistisk syn på sin tidligere skolehistorie. Side 5 08.11.2011

Pedagogisk kartlegging blir foretatt for å kartlegge ungdommenes faglige nivå ved inntak til våre avdelinger. Felleskap som metode Kollektivbevegelsens grunnpilarer som fellesskap og virksomhet stammer fra den kulturhistoriske skolen, og da gjennom virksomhetsteori. Den grunnleggende tankegangen i den kulturhistoriske skolen er at menneskets psykiske apparat og bevissthet oppstår i og igjennom den historiske prosessen (i virke med sine omgivelser). Ut i fra denne forståelsen utarbeidet kollektivbevegelsen en metode bygd opp rundt relasjoner og fellesskap, dvs. fellesskapet som metode. En vesentlig forskjell mellom ordinære institusjoner og kollektivene dreier seg om at i kollektivet bor og lever de voksne sammen med ungdommene. Bo- og levefellesskapet er en av de viktigste forutsetningene for å kunne nyttiggjøre seg fellesskapet som metode. Det er ingen automatisk sammenheng mellom bo- og levefellesskapet og det å bruke fellesskapet aktivt terapeutisk, men i kollektivet er disse to elementene nært forbundet. Det finnes et innebygget krav om at enkeltindividet skal vise seg fram sosialt, gjennom ulike deltakerroller og konstante sosiale interaksjoner. Målsettingen er at individet skal forandre holdninger, verdier og atferd gjennom uavbrutt samspill i et fellesskap med andre. Det grunnleggende element ved kollektivets fellesskapstilnærming er selve fellesskapet. I dokumentene til Stiftelsen blir bo- og levefellesskapet definert som både konteksten og metoden for endringsprosessen. Hovedmålsettingen i kollektivbehandlingen er å behandle individuelle vansker gjennom ny læring av livsstil og identitet. For å nå dette målet bruker kollektivet fellesskapet som metode for å hjelpe ungdommen til å endre seg selv. Fellesskapet blir derfor den viktigste arenaen for selvhjelp, sosial læring og oppbygging av relasjonskompetanse og emosjonelle ferdigheter. Den daglige rutinen som skole, arbeid og samlinger er formet med den hensikt at det skal fremme personlig vekst, læring og endring hos ungdommene. Fellesskapet som metode i Stiftelsen Klokkergården bygger videre mye av sin tenkning på kognitiv atferdsterapi og kognitiv miljøterapi. Kognitiv atferdsterapi er et samlebegrep om en rekke terapeutiske tiltak som bygger på noen felles grunnleggende prinsipper, og har med seg elementer fra terapeutiske tradisjoner som i ulik grad fokuserer på atferd og tenkning. Samhandlingen mellom atferd og tenking forstås ut fra at læring er sentral i opprettholdelsen av atferdsmønstre. Affekt og atferd er i stor grad bestemt av på hvilken måte hvert enkelt individ oppfatter og handler med sine omgivelser. Kognitiv miljøterapi er en aktiv, strukturert, problem-/ressursorientert og dynamisk behandlingsform. Den kognitive behandlingsmodell i miljøet gir ungdommen muligheter til å finne alternativer til uhensiktsmessige reaksjonsmønstre og utvikle nye ferdigheter. Målet med kognitiv miljøterapi er å anvende en behandlingsstrategi, der ungdommen systematisk trenes i prososiale ferdigheter. Det fokuseres på ungdommens tanker og følelser, som det blir arbeidet systematisk med gjennom omstrukturering og refleksjon, med den målsetning at ungdommen velger annen atferd og etter hvert kan løse sine samhandlingsproblemer. Voksenrollen som metode Medleverskapet er en av grunnsteinene i Stiftelsen Klokkergårdens metoder, det gir Side 6 08.11.2011

kontinuitet i arbeidet med ungdommene. Medleverskapet gir et stabilt bomiljø, noe som skaper en sterkere følelse av tilhørighet. Medleverskapet gir kollektivet en hverdag der det er enkelt å opprettholde rammer og rutiner. At voksne bor sammen med ungdommene over tid skaper trygghet og forutsigbarhet. Medleverskapet er med på å skape relasjoner på naturlig vis, med ærlighet, åpenhet, omsorg og støtte. Vi har tro på at gode relasjoner mellom ungdommer og ansatte styrker behandlingen og er med på å fremme en positiv utvikling. I møte med ungdommen vektlegger vi å framstå som tydelige voksne, som stiller krav og har tydelige forventninger til hvordan samarbeidet skal foregå og hvilke rammer som skal gjelde. Det er de voksne som definerer disse forutsetningene for samarbeidet. Nettverk som metode Stiftelsen har en helhetlig økologisk tilnærming i arbeidet med målgruppen. Bruk av begrepet økologi i vår sammenheng begrunnes med både en utviklingsbasert forståelse som rommer en helhetlig forståelse av mellommenneskelige behov og utviklingspotensial, og en interaktiv og kommunikativ forståelse av både problemutvikling og løsningsmuligheter. Denne forståelsen innebærer at vi i vårt arbeid med den enkelte må forholde oss til flere arenaer i ungdommenes liv. Skal vi lykkes i vårt arbeid er det avgjørende at vi bringer oversikt over de miljø og mennesker som ungdommene har vært knyttet til og som de har hentet sin erfaring fra. Eksempler på dette er foreldre, søsken, utvidet familie, jevnaldrende, skole, arbeid, idrettslag og lignende. Vår oppgave er å hjelpe ungdommene til å gjenopprette positive relasjoner i eksisterende nettverk, samtidig som det vil være nødvendig å etablere nye. Mange av våre ungdommer vil trenge hjelp til å sortere i nettverket for selv å bli bevisst hvilke kontakter det vil være nyttig å bygge videre på, og hvilke de bør avslutte. Stiftelsen vektlegger et godt og nært samarbeid med den enkeltes foreldre/foresatte. Ved inntak gjennomføres et forvernsmøte der alle foreldre/foresatte er invitert. Forvernets intensjon er å gi informasjon og behandlingsmetodikk, innhente informasjon fra foreldre/foresatte og legge grunnlaget for framtidig samarbeid. Dette møtet er viktig da mange foreldre/foresatte har mangelfull kunnskap om Stiftelsen før inntak. Målet vårt er å trygge dem på deres ungdom blir tatt godt hånd om og får et seriøst, faglig og tilrettelagt behandlingstilbud. Under oppholdet gjennomføres ukentlige telefornsamtaler med foreldre/foresatte. Videre tilrettelegger vi for at foreldre/foresatte og annen familie kan besøke ungdom men på avdelingen. Når ungdommen er klar for det starter de med organisert, godt forberedte hjemreiser. Hver enkelt hjemreise skal ha klart definerte mål. En annen viktig del i familiearbeidet er å legge til rette for at konflikter, episoder og hemmeligheter mellom ungdommen og familien kan avklares og bearbeides. Dette gjøres ved oppklarende samtaler. To ganger i året gjennomføres familieseminar. Seminaret har et terapeutisk innhold og består av foredrag og gruppearbeid. Tidlig i behandlingen blir det forventet at ungdommene skal få seg aktiviteter i lokalsamfunnet. Kollektivet legger vekt på viktigheten av å trene på å være sammen med jevnaldrende, rusfrie ungdommer. Vi vet at ungdom i målgruppa er usikre i mange sosiale sammenhenger, og mangler ferdigheter for å mestre nødvendige utfordringer for å delta i samfunnslivet. Dette begrenser ungdommens muligheter og kan føre til isolasjon og økende vansker. Side 7 08.11.2011

Plasseringen i kollektivet innebærer oftest at ungdommene blir boende i stor geografisk avstand fra sitt opprinnelige hjemmemiljø. Nettverket de kommer fra må i løpet av oppholdet i kollektivet styrkes og utvikles slik at det kan fungere støttende og konstruktivt ved en eventuell tilbakeføring til hjemmet. Dette gjøres gjennom hjemreiser og besøk på kollektivet. I tillegg til dette blir det viktig at den enkelte får muligheter til å etablere nye relasjoner i sitt nye midlertidige miljø. Vår målsetting er at ungdommene skal forandre holdninger, verdier og atferd gjennom samspill i fellesskap med andre. De daglige rutinene som skole, arbeid, aktiviteter og samhandling med familie og venner er vektlagt med den hensikt at det skal fremme personlig vekst, læring og endring hos ungdommene. Trening i sosiale ferdigheter som metode Sosial læringsteori har som utgangspunkt at all atferd er lært, også såkalt forstyrret eller avvikende atferd. Når en person endrer atferd betyr dette at noe nytt innlæres og/eller at noe som tidligere er lært avlæres. I Stiftelsen er det flere elementer i behandlingen som er påvirket og inspirert av denne tenkningen. Stiftelsens faseprogram er lagt opp slik at ungdommene skal lære å mestre nye ferdigheter og avlære gammel uhensiktsmessig atferd. Faseprogrammet ivaretar den enkelte ungdoms utviklingstrinn og man blir derfor gitt muligheten å ta hensyn til enkeltindividet istedenfor hele gruppen. Stiftelsen er i høy grad preget av en tenkning der grensesetting og konsekvenser ved brudd på grensene blir aktivt brukt i behandlingen. Ungdommene blir i mange situasjoner utfordret til å tåle å stå i de konsekvensene som regelbrudd medfører. Tanken bak dette er at ungdommene skal lære at alt man gjør får konsekvenser og at dette er noe man må være bevisst i forkant - før man utfører en handling. En annen metodisk tilnærming til ungdommen bygger på kognitiv atferdsterapi. Samhandlingen mellom atferd og tenking forstås ut fra at tankene er sentrale i opprettholdelsen av atferdsmønstre, og at atferd i stor grad er bestemt av på hvilken måte hvert enkelt individ oppfatter og der i gjennom samhandler med sine omgivelser. Den kognitive behandlingsmodell gir ungdommen muligheter til å finne alternativer til uhensiktsmessige reaksjonsmønstre og utvikle nye ferdigheter. Målet med kognitiv terapi er å anvende en behandlingsstrategi, der ungdommen systematisk trenes i ferdigheter de ikke mestrer. Det fokuseres på ungdommens tanker og følelser, som blir arbeidet systematisk med gjennom omstrukturering og refleksjon, med den målsetning at ungdommen velger annen atferd og etter hvert kan løse sine samhandlingsproblemer. Ved å kartlegge ungdommens ferdighetsnivå i ulike sammenhenger kan vi finne fram til områder de er usikre på, og ikke mestrer. Ofte vil ungdom benekte disse problemene av ulike grunner, og uttrykke at det ikke er viktig eller nødvendig for dem å kunne dette. Gjennom samtaler med ungdommen og ved å gi eksempler i hensiktsmessigheten av å øke sin mestring på ulike områder, kan vi sammen planlegge på hvilken måte problemene skal håndteres. Gjennom å trene på det ungdommene opplever som vanskelig i en trygg situasjon ved Side 8 08.11.2011

hjelp av rollespill, gjennomgang av situasjoner, delta sammen med ungdommene i slike situasjoner, kan vi gradvis øke ungdommens kompetanse. Faseprogram Kollektivenes behandlingsprogram er lagt opp gjennom et faseprogram. Hver fase har definert innhold og mål for behandlingen. Graden av egenansvar øker i faseprogrammet. Fasene gjør endringsarbeidet mer systematisk og oversiktlig både for ungdommen og deres familie. Faseprogrammet er ment for å tydeliggjøre utviklingsforløpet til ungdommene på kollektivet. Avhengig av hvor langt ungdommen har kommet i forhold til sin målsetting og voksengruppas vurderinger, avanserer ungdommen i faseprogrammet. Målarbeid som metode Arbeid med konkrete mål utarbeidet i samarbeid med ungdommen og eventuelt foresatte er en virkningsfull metode som tydeliggjør endringsarbeid og evaluering av utvikling. Målarbeid er en viktig metode i Stiftelsens individuelle utviklingsarbeidet. Gjennom målarbeidet blir behandlingsplaner konkretisert, og det blir mulig å måle egen fremgang. I individuelle samtaler og samlinger utvikles og evalueres ungdommens mål. Gjennom ungdommens aktive deltakelse i utarbeidelsen av mål, vil de opparbeide seg en forståelse for konsekvenser av sine egne handlinger og lettere kunne se behovet for atferdsendring. Stiftelsen Klokkergården har utviklet et eget dataprogram (ID mission) som kobler målarbeid opp mot identitetsutvikling. Utviklingsprogrammet er bygget på kognitiv atferdsterapi og komponenter fra ART. Dette er et program som ungdommen selv betjener på sin egen datamaskin, samtidig som det brukes systematisk i oppfølgingsarbeidet. Ungdommene kartlegger sammen med de ansatte sine karakteregenskaper, og hva de ønsker å arbeide med. Dette danner grunnlag for utarbeidelse av mål i handlingsplanen, og evaluering av disse. Samlinger som metode Deltakelse i fellesskapet betyr at ungdommene og de voksne må vise fram mange sider ved egen fungering i ulike grupper og på samlinger. Allerede på innkjøringsleir blir det satt forventninger til at ungdommene skal lære seg å forholde seg til hverandre som en gruppe. Ungdomsgruppa er en viktig arena for trening i å fungere i sosiale settinger. Vi har stort fokus på ferdighetstrening på huset. Gjennom et aktivt miljøarbeid, der vi tilbringer mye tid sammen med ungdommene, får vi mye tid til å observere dem i miljøet. Vi gir ungdommene direkte tilbakemelding i miljøet og på samlinger på deres sosiale atferd. Samlinger er i Stiftelsen en fellesbetegnelse for forskjellige gruppefora. Ungdommene skal erfare at den enkelte ikke er alene om de negative opplevelser og erfaringer hun/han har, men at de skal få en erkjennelse av at andre også kan sitte med deler av samme opplevelser og erfaringer som en selv. Arbeid med egen historie som metode Arbeid med egen historie er en del av det individuelle utviklingsarbeidet i Stiftelsen. Side 9 08.11.2011

Enhver person har sin historie, og mye av forklaringen til den enkelte ungdoms atferd ligger i den enkeltes historie. Ungdommene har ofte et kaotisk og uoversiktlig forhold til sin fortid, og vil ha behov for hjelp til å sortere i denne. Ungdommene vil trenge tid på å bearbeide tidligere hendelser/opplevelser. Målsettingen med historiearbeid er at når de forlater kollektivet skal de kunne fortelle en ny historie om seg selv. Denne historien skal innholde større grad av innsikt og mestring av tilværelsen, og skape endring i selvbilde og identitetsforståelse. Individuelle samtaler er et viktig virkemiddel for å bearbeide og avklare hendelser i egen historie. Samtalene skal sortere og forberede hva som skal bringes videre for eksempel i større samlinger. De individuelle samtalene avholdes ukentlig. Samtlige ungdommer får tilbud om individualterapi av psykolog under oppholdet. Opplæring som metode Stiftelsen Klokkergården har egne grunnskoler som er offentlig godkjent etter Opplæringslovas 2-12. Elevene på grunnskolenivå har 30 timer undervisning pr. uke. Fag- og timefordelingen som er retningsgivende for ungdomstrinnet følges. Elevene har de samme fag ved Stiftelsen Klokkergården skole som ved en offentlig grunnskole. Alle elever ved Stiftelsen Klokkergården skole blir meldt opp til eksamen på lik linje med andre elever i den offentlige skolen. Når ungdommer blir plassert i våre kollektiv, starter de oftest med praktisk opplæring i mindre elevgrupper (arbeidslag). Opplæring er mer enn teoretisk undervisning ved en skole. De fleste ungdommene som kommer til oss har behov for opplæring i alminnelige, sosiale normer og regler. Den første tiden etter plassering ved våre avdelinger deltar ungdommene i arbeidslag, for å få tilbake noe av alminnelig døgnrytme, vanlige rutiner og generell struktur i hverdagen. Det å delta i arbeidslag tjener flere formål. Den ene delen er daglige gjøremål ved siden av å lære samarbeid og solidaritet. I tillegg trenes utholdenhet og konsentrasjon i arbeidslag. Tiden i arbeidslag blir brukt til å forberede ungdommene til teoretisk undervisning. Arbeidslag er den viktigste arenaen for relasjonsbygging, arbeid med egen historie og målarbeid. Gjennom tett voksenkontakt med tid til samtaler samtidig med gjennomføring av arbeidsoppgaver, blir ungdommen ivaretatt og får hjelp til å sortere opplevelser og erfaringer. Videre får ungdommene opplæring i de karakteregenskapene som vi bruker i dataprogrammet ID mission. Andre kvalitative forhold ved institusjonen: A) Brukermedvirkning Beskriv hvordan barna/ungdommene sikres deltakelse og innflytelse i saker som gjelder deres eget liv Til tross for at de fleste ungdommene er plassert uten eget samtykke og har liten egenmotivasjon for å endre atferd ved plassering, er det av stor betydning at vi så tidlig som mulig kan gi den enkelte ungdom en opplevelse av å være med på forme behandlingsarbeidet. Side 10 08.11.2011

Dette gjøres ved at det fra starten av forventes at ungdommen setter seg opp egne utviklingsmål. Videre vil arbeidet med den enkelte ungdommens historie understreke og fokusere på at det ikke bare er dårlig miljø og tilfeldigheter som har styrt deres utvikling, men at deres egne valg ofte har vært avgjørende for en negativ utvikling. På samme måten kan deres egne videre valg bety en positiv utvikling. For ungdom generelt er det en grunnleggende del av utviklingen at man gis mer ansvar. De fleste ungdommene som plasseres i Stiftelsen har gått mye på selvstyr og har ikke mestret tilværelsen og integreringen til samfunnets normer og regler. Det er derfor viktig at vi voksne tar ansvar for å stoppe den destruktive utviklingen og muliggjør en konstruktiv utvikling. For å tilrettelegge for en god utvikling arbeider Stiftelsen trinnvis og utviklingsorientert med ungdommens medbestemmelse og ansvar for egen utvikling gjennom faseprogrammet. Vi ser det som grunnleggende viktig for at vi skal lykkes i vårt behandlingsarbeid at den enkelte ungdom etter hvert i behandlingsforløpet tar ansvar for egen utvikling. Samtidig vet vi at denne medbestemmelsesprosessen er vanskelig og utfordrende. Vi ser det som viktig at vi som er voksne rundt ungdommen har nær forståelse og innsikt i den enkelte unges utvikling, slik at den unge kan prøve ut sine ferdigheter og med det øke sin innflytelse på egen utvikling på en forsvarlig og konstruktiv måte. På daglige morgensamlinger, ukentlig fredagssamling etter skoletid og på kveldssamlinger, har ungdommen i stor grad mulighet til å påvirke og komme med ønsker for hvordan dagen/ helgen skal se ut i forhold til aktiviteter og lignende. Vi tenker at medbestemmelse og ansvarliggjøring henger sammen. Skal den enkelte ungdom kunne ha medbestemmelse i forhold til sin utvikling, er det viktig samtidig å forvente at den unge tar ansvar for sine handlinger og de konsekvensene det medfører. Målet for Stiftelsen er å legge til rette for en konstruktiv medbestemmelse, som er med på å fremme positiv selvtillit, mestringsfølelse og kontroll hos den enkelte ungdom. Euro ADAD (European Adolesent Assessment Dialogue) EuroADAD, som står for European Adoleseent Assessment Dialogue og er tilnærmet oversatt som samtale for vurdering av ungdom. Man har kalt instrumentet en dialog eller samtale for å understreke at det ikke skal være en utspørring av ungdommen. ADAD ble utviklet i USA i 1989, og er en ungdomsvariant av ASI. ADAD ble som ASI opprinnelig laget med tanke på å utredning av personer med rusproblemer, men det har vist seg å være egnet også for utredning av andre problemområder. Den europeiske varianten av EuroADAD ble ferdigstilt i 2002. En norsk utgave ble oversatt og tilrettelagt i 2003-2004. Informasjonen som blir samlet inn kan brukes til utredning, behandlingsplanlegging, organisasjonsutvikling, evaluering og forskning. Stiftelsen har siden 2004 i samarbeid med Tyrili FoU og SIRUS tatt i bruk ADADintervju blant annet som en kartlegging i forarbeidet til å utvikle handlingsplaner. I tillegg er det tenkt å kunne brukes i ulike evaluerings- og forskningssammenheng. Side 11 08.11.2011

ADAD-intervjuet kan ses på som en egenmelding der ungdommene rapporterer problemhistorie og ønske om hjelp i forhold til områdene fysisk helse, skole, sosialt, familie, psykisk helse, kriminalitet, alkohol og narkotika. Videre er det tenkt at ADADoppfølgingsintervju kan brukes til å se på hvilke områder man har lykkes med å endre og hvilke man må arbeide videre med. Stiftelsen Klokkergården gjennomfører ADAD intervju med alle ungdommene som blir plassert for langtidsbehandling. Informasjonen som blir samlet inn vil for alle ungdommene bli brukt i behandlingsplanlegging, det vil si overført som mål og tiltak inn i ungdommenes handlingsplaner. Etter et år i behandling gjennomføres det et oppfølgingsintervju. Dette intervjuet kartlegger endringer i problematferd i løpet av det året ungdommen har vært i behandling. Intervjuet synliggjør endring og kartlegger videre hjelpebehov. Ungdommene har ikke nødvendigvis appropriert barneverntjenestens forståelse, noe som kan medføre at ungdommen og barneverntjenesten ikke har en felles forståelse for meningen med tvangsplasseringen. EuroADAD-intervjuene kan ses på som en meningsskapende virksomhet/praksis for å nærme seg en felles forståelse for plasseringen og være til hjelp for ungdommen i å skape mening med plasseringen. Vi bruker intervjuet for at ungdommene skal kunne formidle sin versjon av opplevde erfaringer som har ført til situasjonen de har havnet i. I dette perspektivet kan EuroADAD-intervjuet forstås i en kontekst for forhandling. Hensikten er at ungdommen skal ha en reell innflytelse på resultatet som er handlingsplanen. Vår metodikk bygger på medbestemmelse, gjennom å legge føringer for at ungdommen aktivt skal være med på å ta ansvar for egen utvikling (Basisdokument Fag og Håndbok). Dette gjenspeiler seg gjennom EuroADAD-intervjuet og ungdommens innflytelse på egen handlingsplan. Vår intensjon med å gjennomføre EuroADADintervju er å gi ungdommene et eierskap til behandlingsprosessen gjennom at de blir utfordret til å ta stilling til egne problemer og hjelpebehov. Brukerundersøkelser I samarbeid med psykolog John Agnar Johansen gjennomføres det brukerundersøkelser på alle avdelingene annet hvert år. Det gjennomføres brukerundersøkelser på ungdommene på alle avdelinger hvert år. Undersøkelsene er en del av Stiftelsens system for evaluering og kvalitetssikring. Det er viktig for Stiftelsen å ha en systematisk gjennomgang av arbeidet for å sikre kvaliteten på behandlingen. Ungdommene, deres foreldre, barneverntjenestene, de ansatte og lederne besvarer spørreskjemaer som er spesielt utviklet for dem. Det er også utviklet ulike spørreskjemaer ut fra om det er korteller langtidsavdelinger og for arbeidet knyttet til familiehjemmene og hybeloppfølging. De anonymiserte svarene har blitt behandlet og systematisert av psykolog John Agnar Johansen, som i en tilbakemeldingsrapport for hver avdeling skårer ut hvert spørsmål og utarbeider en generell tilbakemelding til hver enkelt avdeling. Adm.sjef og ass. adm.sjef gjennomgår og gir tilbakemeldingene til alle avdelingene på bakgrunn av besvarelsene. Side 12 08.11.2011

Brukerundersøkelsen/evalueringen skal gjenspeiles i avdelingens årsplaner når det gjelder beskrivelse av forbedringspunkter. B) Samarbeid Beskriv hvordan institusjonen tilrettelegger for samarbeid med plasserende kommune herunder oppfølging av tiltaksplan og/eller omsorgsplan: Avdelingene skal gjennom samarbeidet med barneverntjenesten sørge for at ungdommenes totale livssituasjon, behov og utvikling ivaretas på best mulig måte. Barneverntjenesten er Stiftelsens oppdragsgiver, og har beslutningsmyndighet og lovpålagt ansvar når det gjelder oppfølging av ungdommen så lenge hun/han er plassert i Stiftelsen og for videre tiltak/plassering etter oppholdet. Det er viktig for avdelingene å ha jevnlig kontakt med barneverntjenesten slik at de er godt informert om ungdommens utvikling. På dette viset vil vi lettere kunne drøfte problemstillinger knyttet til den enkelte ungdoms utvikling og videre oppfølging. Det tas opp på første ansvarsgruppemøte hvordan kommunikasjonen skal foregå, hvis annet ikke er avtalt så ringer kollektivet barnevernet en gang i uken for å drøfte statusen på behandlingsforløpet. Barneverntjenesten har ansvar for at vedtak og tiltaksplan blir sendt til avdelingen før inntak. Barnevernets saksdokumenter, tiltaksplan, observasjoner, kartlegging og annen informasjon danner grunnlaget for avdelingens handlingsplan for den enkelte ungdom. Handlingsplanen legges fram for ansvarsgruppa og godkjennes der. Handlingsplanen evalueres kontinuerlig under oppholdet. Dersom en ungdom rømmer informeres barneverntjenesten. Avdelingen etterlyser ungdommen hos det lokale lensmannskontor. Stiftelsens avdeling i Oslo vil være behjelpelig ved tilbakeføring til avdelingen. Barnverntjenesten blir bedt om å delta i årlige brukerundersøkelser gjennom å fylle ut tilsendt svarskjema fra administrasjonen. Hvordan institusjonen samarbeider med fagteam for å ivareta barnas behov? Fagteamene er innsøkende instans til våre avdelinger. Det er i hovedsak fagteamene vi samarbeider med i inntaksprosessen. Fagteamene blir informert fortløpende om utviklingen og dersom det skjer noe ekstraordinært rundt ungdommen. Fagteamene kan delta på ansvarsgruppemøter og samarbeidsmøter. Det tas opp på første ansvarsgruppemøte hvordan kommunikasjonen skal foregå, hvis annet ikke er avtalt så ringer kollektivet fagteam annenhver uke for å drøfte statusen på behandlingsforløpet. Fagteamene blir bedt om å delta i årlige brukerundersøkelser. Side 13 08.11.2011

Beskriv institusjonens rutiner for samarbeid med andre instanser. På hvilken måte følger institusjonen opp barna i forhold til de rettigheter de evt. måtte ha etter annet lovverk? Beskriv samarbeid med spesialisthelsetjenesten og habiliteringstjenesten: Stiftelsen har en helhetlig tilnærming og vektlegger derfor samarbeid med andre instanser. De mest sentrale er skoler, PPT, helsevesenet, politimyndighet/friomsorg og BUP. Skole og PPT Våre vertsfylker har juridisk ansvar for elever plassert ved våre avdelinger. Stiftelsen har et egen godkjent grunnskoletilbud. Når overføring til lokalskole finner sted gjøres dette i nært samarbeid mellom avdelingen og den aktuelle skole. Det gjennomføres ukentlige samtaler mellom avdelingen og skolen. Kollektivet har i samarbeid med barneverntjenesten ansvar for å samle inn skoleopplysninger, slik at pedagogisk-psykologisk tjeneste kan benytte seg av disse i videre pedagogisk utredning. Stiftelsen Klokkergårdens skole har inngått samarbeid med våre vertsfylker, der det er Stiftelsen Klokkergårdens skole som har ansvar for undervisningen for elever med rett til videregående opplæring. Ungdommene hos oss får tilbud om å ta allmennfagene på Vg1- og Vg2- nivå. Elevene har undervisning tre dager i uken med fagene norsk, matematikk, naturfag, engelsk, samfunnsfag og kroppsøving kombinert med opplæringsavtale i bedrift (OLA) to dager pr uke. En opplæringsavtale er en skriftlig avtale mellom elev, skole og bedrift om opplæring i bedrift. Skolen har det formelle ansvaret for opplæringen. Opplæring i bedrift benyttes som en alternativ læringsarena, som oftest i kombinasjon med opplæring i skole. Opplæringsavtaler er utviklet etter premisser for lærekandidatordningen, og bygger på elevens IOP/OLA-plan. Skolen kvalitetssikrer opplæringen som skjer både på skolen og i bedrift. Helsevesenet Hver avdeling har fastlege, legene kjenner godt Stiftelsens målgruppe og ideologien som Stiftelsen bygger på. Når ungdommene kommer til avdelingen blir det gjennomført legesjekk. Utover dette bestilles legetime etter behov. Etter rømninger eller rusepisoder gjennomføres helsesjekk der det anses nødvendig. Oppstår det tvil om den psykiske tilstanden skal ungdommen framstilles for lege til vurdering. Ungdommer som bruker medisiner følges spesielt nøye. Når ungdommene kommer til avdelingene vil de også bli innmeldt til tannlege, og vil således få innkallelse sammen med de andre ungdommene i lokalmiljøet. Politimyndighet/friomsorg Stiftelsen har god kontakt med lensmannskontoret i lokalmiljøet. Vi har samarbeidet om forebyggende tiltak, og ungdommene har vært med politiet på en rekke foredrag om forebyggende rusarbeid. De stiller også opp på temakvelder på kollektivet og har en god kunnskap om kollektivets ideologi, regler og metoder. Side 14 08.11.2011

Friomsorgen Vestfold har oppfølging av enkelte ungdommer ved avdelingene. Enkelte ungdommer har oppfølging av Friomsorgen før de blir plassert hos oss, saken må da overføres til Friomsorgen Vestfold. Enkelte vil få pålegg om oppfølging av Friomsorgen etter at de er plassert på avdelingene. BUPA ved sykehuset i Vestfold (SIV). Når det er behov for henvisning til BUPA blir dette gjort i samarbeid med barneverntjenesten. Avdelingen har et godt samarbeid med BUPA. Ved behov kan ungdommer ha korte eller lengre opphold der. Kompetanse på psykiske lidelser hentes ofte fra BUPA ved SIV. Andre instanser Når man ser at ungdom vil ha behov for langvarig, sammensatt hjelp etter utflytting fra kollektivet, bistår vi i å opprette kontakt med aktuelle hjelpeinstanser etter behov, herunder habiliteringstjenesten. Dette skjer i samråd med barneverntjeneste og ofte fagteam. Stiftelsen vil da kunne delta i ansvarsgruppe som etableres rundt den enkelte og være aktive i utarbeidelsen av individuell plan. C) Forebygging og håndtering av mistanke om seksuelle og fysiske og overgrep og grenseoverskridende atferd mot barn og ungdom Har institusjonen rutiner for dette? Hvis ja, legg ved rutinene Vedlegg 15 Hvis nei, beskriv planer for utforming og implementering av slike rutiner D) Forebygging og håndtering av rusmisbruk Beskriv hvordan institusjonen arbeider med å forebygge/håndtere rusmisbruk? Ungdommene blir tidlig informert om hvilke forventninger som ligger til dem når det gjelder rusmidler. Temaet er sentralt i behandlingen av ungdommen, og utfordringer blir drøftet både på samlinger, arbeidslag, individuelle samtaler og blir gjenspeilet i ungdommens målarbeid. I starten av oppholdet benytter vi oss aktivt av de kontrollmulighetene rettighetsforskriftene gir oss. Dette omfatter kontroll av bevegelsesfrihet, telefonbruk/internett, besøksnekt og postkontroll. Videre gir bo- og levefellesskapet god oversikt og kontroll. Kulturen i ungdomsgruppa vektlegges i det daglige arbeidet der etablering av allianser mellom ungdom og voksne står sentralt. Ved mistanke om rusbruk vil avdelingen kreve urinprøve av ungdommen jfr. Side 15 08.11.2011

rettighetsforskriften. Dersom en ungdom ruser seg under plasseringstiden, vil det etter en individuell vurdering settes i verk tiltak som intensiverer behandlingstilbudet til ungdommen. Det er viktig å få klarhet i hva som har skjedd forut for rusbruket, ungdommens motivasjon og hvordan fremtidige utfordringer/situasjoner bør håndteres. E) Oppholdstid Beskriv hvordan institusjonen arbeider metodisk for å gjennomføre oppholdet innenfor planlagt oppholdstid: Den planlagte behandlingstiden er individuell ut fra den enkelte ungdoms problembelastning og ressurser i familien. Da samtlige plasseringer hos oss er hjemlet i Lov om barneverntjenester 4-24 eller 4-26 er behandlingstiden i utgangspunktet opptil ett år. Imidlertid samtykker de fleste av ungdommene til videre behandling etter tvangsvedtakets utløp. Vår intensjon med behandlingen er å gi ungdommene varierende treningsarenaer. Som en følge av dette har vi utviklet en tiltakskjede bestående av to-base systemer. Dette betyr at ungdommene gis mulighet til å ha forskjellige boformer som familiehjem, videreføringsbolig og hybler mens de ennå er tilknyttet kollektivene. Når det er planlagt utflytting får ungdommene hjelp til å forberede utflytting fra Stiftelsen gjennom samtaler og praktisk bistand. Om de skal flytte hjem, i egen bolig eller i annen institusjon, foreberedes ungdommene gjennom en overflyttingsfase, hvor voksne fra Stiftelsen er med og hvor utflyttingen kan skje gradvis. Oppgi gjennomsnittlig oppholdstid pr. avsluttede plassering siste 2 år: Siste to år (01.07.09-01.07.11) er 3 ungdommer utskrevet fra Stokkekollektivet. Disse hadde et gjennomsnitt på plassering/oppfølging under Stokkekollektivet på 484 døgn. En av disse hadde inkludert i dette gjennomsnittet 275 døgn i familiehjem under Stokkekollektivet. Ved avslutning var en etablert i egen bolig, en ble overført tilbake til foreldrehjemmet og en ble overført til et statlig fosterhjem. I tillegg har Stokkekollektivet videreført 2 ungdommer i denne tidsperioden til Stiftelsens avdeling i Oslo, Oppsal videreførings- og oppfølgingsbolig. Disse hadde i gjennomsnitt 499 døgn under Stokkekollektivet før videreføringen. Side 16 08.11.2011

F) Oversikt over dagtilbudet for barna som er plassert på institusjonen Institusjonen fyller ut opplysningene/krysser av i denne tabellen per barn (ikke navn) for nåværende plasseringer ved institusjonens avdelinger for hver avdeling. Stiftelsen Klokkegården, avd. Stokkekollektivet Avdelingens navn: Barn/ Ungdom Alder Antall dager fra plassering til barnet/ungdommen hadde dagtilbud Går på grunnskole Går på grunn skole på institusjonen Går på videregående skole Går på videregående skole på institusjonen Annet tilbud etter opplærings- Loven Annet dagtilbud Mangler dagtilbud 1 16 0 2 15 0 3 4 5 17 18 16 0 0 0 Dersom barnet/ungdommen ikke har et skole- eller dagtilbud i tråd med opplæringsloven, begrunn hvorfor: G) Tilrettelegging for barnas deltakelse på arenaer utenfor institusjonen x Beskriv følgende: Hvordan institusjonen tilrettelegger for barnas mulighet til deltakelse på arenaer utenfor institusjonen: Stiftelsen Klokkergården har som mål å legge til rette for en aktiv og meningsfylt fritid med positive mestringsopplevelser. Givende og morsomme aktiviteter eller trening gir positive tanker og bedrer selvtilliten. Det å være i aktivitet gir avkobling fra hverdagens vanemessige tanker, reduserer spenning og motvirker angst og depresjon. I tillegg vil ungdommene knytte sosiale kontakter gjennom felles aktiviteter og interesser. Det forventes og legges til rette for at ungdommene skaffer seg en aktivitet utenfor kollektivet. Gjennom deltakelse i aktiviteter i nærmiljøet får ungdommene mulighet til å bli kjent med andre ungdommer. Slike sosiale arenaer er ofte utgangspunktet for å få seg gode venner. Stiftelsens ulike avdelinger fokuserer på aktiviteter som fremmer samarbeid og ansvarsfølelse og gir trygghet. Gjennom individuelle samtaler og samlinger får ungdommene tilbakemeldinger på sin egen atferd/hva slags signaler de sender ut og råd og veiledning på hvordan de bør Side 17 08.11.2011

oppføre seg i samhandling med venner. Målsettingen er at alle ungdommene ved Stokkekollektivet har en fast aktivitet i lokalmiljøet. Dette synes vi er viktig for at ungdommene skal få positive mestringsopplevelser og trene seg i et sosialt miljø utenfor kollektivet. Ungdommer og voksne på Stokkekollektivet har fri tilgang til treningssenteret i Andebu, et tilbud som er meget godt benyttet av ungdommene ved kollektivet. Videre så tilrettelegger Stokkekollektivet for aktiviteter som: kino, bowling, go-cart, paintball, høydepark, konserter, bading, båt, bordtennis, skiturer, kanoturer, billiard og lignende. H) Minoritetsspørsmål Beskriv hvordan institusjonen forholder seg til at barna som bor der kan ha ulik kulturell bakgrunn, og hvordan hvert enkelt barn ivaretas i forhold til dette: Stiftelsen Klokkergården har et fåtall ungdommer som har en annen kulturell bakgrunn. De ungdommene som har det blir ivaretatt på samme måte som alle ungdommer, ved at vi forsøker å tilrettelegge for den enkeltes særbehov. Dersom de har spesielle behov når det gjelder mat, blir det tatt hensyn til det. Det blir tatt hensyn til deres religiøse bakgrunn, dersom de ønsker å praktisere for eksempel sin religion. Spørsmål rundt identitet kan også få en større plass, ved at disse ungdommene i større grad kan oppleve å stå i konflikt mellom foreldre og det norske samfunnet, noe som krever stort fokus på deres egen identitetsutvikling. I) Nåværende plasseringer ved institusjonens avdelinger. Institusjonen fyller ut opplysningene i denne tabellen per barn (uten navn) for nåværende plasseringer for hver avdeling. Avdelingens Stokkekollektivet (inkludert familiehjem) navn: Barn/ungdom Plasseringshjemmel Alder Kjønn Plasseringstidspunkt 1 4-26 16 Gutt 14.09.09 2 4-12, 4-26 17 Jente 12.04.10 3 4 5 4-26 4-24 4-24 18 15 16 Gutt Jente Gutt 13.09.10 12.12.10 07.02.11 J) Inntak av beboere utenfor målgruppe Har institusjonen siden siste kvalitetskontroll hatt inntak av beboere utenfor institusjonens målgruppe(r)?. Side 18 08.11.2011

Hvis ja, beskriv: K) Utilsiktede flyttinger Har institusjonen hatt utilsiktede* flyttinger siden forrige kontroll? Hvis ja, oppgi antallet institusjonen har hatt de siste 2 år: Stokkekollektivet har ikke hatt noen utilsiktede flyttinger de siste to år. *Med utilsiktede flyttinger menes; hvor institusjonen ikke har vært i stand til å ivareta formålet med plasseringen. Hvordan arbeider institusjonen for å unngå utilsiktede flyttinger? Vi er alltid i dialog med både barneverntjenester og fagteam for sammen å finne et behandlingsforløp som er hensiktsmessig for ungdommen. L) Rutiner/praksis for å forebygge vanskelige situasjoner Beskriv rutiner for å forebygge/håndtere situasjoner i forbindelse med rømming: Vedlegg 9 og 10 Beskriv rutiner for å forebygge/håndtere situasjoner i forbindelse med voldsutøvelse: Vedlegg 7 og 8 M) Andre oppgaver i henhold til lov om barneverntjenester Har institusjonen oppgaver i henhold til lov om barneverntjenester ut over de godkjente institusjonsplassene? Har en ungdom som er plassert i familiehjem som følges opp av ansatte og er på avlasting. Har personalet som er ansatt på institusjonen ansvar for dette? Hvis ja, kryss av for hva slags oppgaver og angi omfanget (antall plasseringer/plasser): Enslige mindreårige asylsøkere Antall: Totalt antall årsverk: jf kap. 5A Fosterhjem Antall: Totalt antall årsverk: Selvstendighetstrening i hybler Antall: Totalt antall årsverk: Side 19 08.11.2011

for barn plassert etter 4-12, 4-24, 4-4 femte ledd eller 4-26 Kommunalt hjelpetiltak etter Antall: Totalt antall årsverk: 4-4 annet ledd Avlastningsplasser Antall: Totalt antall årsverk: Hjelpetiltak Antall: Totalt antall årsverk: Annet Antall: Totalt antall årsverk: N) Plasseringer etter annet lovverk Har institusjonen beboere plassert etter annet lovverk som bor sammen med eller har samvær med beboere som er plassert etter lov om barneverntjenester?. Hvis ja, hvilke(n) avdeling(er) gjelder dette for og for hvilket tidsrom: Hvis ja, etter hvilke(t) lovverk: Hvis ja, oppgi antall, kjønn, alder og plasseringstid for den enkelte (plassert etter annet lovverk): Hvis ja, er slike plasseringer avklart med barneverntjenesten og fagteamet som har plasseringer etter barnevernloven? Hvis ja, brukes personalressurser som er oppgitt i matrisen nedenfor under 5 til plasseringene etter annet lovverk? Oppgi i så fall omfanget: Hvis ja, beskriv og gi en vurdering av hvorvidt dette har hatt betydning for det kvalitetsmessige tilbudet som institusjonen gir: 3 Materielle krav A) Er det endringer av betydning vedrørende institusjonens materielle forhold fra tidspunktet for siste kontroll av godkjenningen? Hvis ja, redegjør for endringene: Side 20 08.11.2011