OR HÅVAMÅL: Hev du geiter tvo og ein tausperra sal, då tarv du ikkje tigge. http://heimskringla.no/wiki/h%c3%a5vam%c3%a5l På nynorsk ved Ivar Mortensson-Egnund þótt tvær geitr eigi ok taugreftan sal, þat er þó betra en bæn. http://heimskringla.no/wiki/h%c3%a5vam%c3%a5l 1
Photo: Ingunn Nævdal http://www.nsg.no/ind ex.cfm?id= 53192
NORSK GEITMJØLK BETRA MED AVL OG FÔRING Frokostseminar 29. november 2013 Tormod Ådnøy, IHA, UMB
EG VIL SNAKKA OM INTRO Nu går alt så meget bedre FORSKING OG KUNNSKAP OM GEITMJØLKSKVALITET PRAKSIS FÔR, HELSE, AVL, STATISTIKK, GEIT I NOREG? OPPSUMMERING Nu går alt så meget bedre HVIS TID Eitt gen/mange gen, Arv i spekter,.. 4
DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN KVIT GEITOST KOAGULERING OG SMAK For kvite (kasein-) ostar er koagulering (løyping) og smak viktigare enn for brune (mys-) ostar Grunnar til å ha geit i tillegg til ku er karakteristisk smak av geitmjølka (men ikkje beisk/harsk) utnytting av naturgitte resursar åpna landskap som er gjengrodde Gjer geita oss meir norske? Meir mjølketørrstoff = mindre beisk/harsk smak Fôringsnivå og feittype i fôret spelar ein rolle for kvaliteten Ein kan endra smaken med avl 5
DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN KVIT GEITOST KOAGULERING OG SMAK For kvite (kasein-) ostar er koagulering (løyping) og smak viktigare enn for brune (mys-) ostar Grunnar til å ha geit i tillegg til ku er karakteristisk smak av geitmjølka (men ikkje beisk/harsk) utnytting av naturgitte resursar åpna landskap som er gjengrodde Gjer geita oss meir norske? Meir mjølketørrstoff = mindre beisk/harsk smak Fôringsnivå og feittype i fôret spelar ein rolle for kvaliteten Ein kan endra smaken med avl 6
NU GÅR ALT SÅ MEGET BEDRE Mjølkekvaliteten for geit er dramatisk mykje betre enn tidlegare! 1990-tal: problem med harsk/beisk smak problem for Snøfrisk o.a. kvite ostar Forskinga vår har betra kvaliteten Ikkje all forsking og kunnskap kjem ut i praksis med ein gong 7
FORSKING OG UTVIKLING 1960-70: Feittsyresamansetning for geitmjølk (Astrup, Robstad,..) 1970-talet: Seleksjon for sterk geitsmak. (Steine) Er muleg. Ikkje tatt i bruk. ca1990: 20 geit frå Nordnorge til Ås: lågare tørrstoff. Avkom etter NN-geiter var ikkje klart lågare i tørrstoff i 1992-93 (Ådnøy, Abrahamsen) tidleg 1990-talet: Utvikling av Snøfrisk (Snofresh/Midas) kjeingstid, levering heile året, driftsformer med suging Lansering Lillehammer-OL (Eik, Ådnøy,..) ca 1994- : Fôring og mjølkefeitt. Haukeli. Frosen ostemasse (USA) fiskemjøl (Eknæs,..) 1993-1994 initiativ til forsking om genetiske kaseintypar og ysteevne Avvist av Tine ville ikkje ha genseleksjon før meir var kjent om slik metode (Ådnøy, Lien) 1995: Sigbjørn Lien: dr.agric. genetiske kaseinvariantar til 1996: NFR-prosjekt: Årsaker til variasjon i smak. Jamne leveransar gjennom året ca 2000: To gardar i NN sjekka for delesjon i CSN1S1 (150 geit) fann klare effektar på feitt, koagulering.. ca 2005: Samanheng mellom genotype hos bukk og produksjon hos døtrer (Hayes, Hagesæther) ca 2006: Samanheng mellom genotype hos geit og frie feittsyrer, og smak (Grindaker) ca 2008: Overdominans av delesjonen for mjølkemengde (Dagnachew) 2008: NSG tar i bruk genseleksjon (mot delesjonar i alfas1-kasein-genet) for bukkekåring 2004-2018: CAE-sanering Friskare geit (Basert på Eik-utprøving på Ås på 1990-talet) Fôringsrettleiing (basert m.a. på forsøk over) 2008-2013: NFR-prosjekt: Kvalitetsmjølk for kvit geitost. Mål for kvalitet, avl/gen, fôring/fysiologi (IHA, IKBM, Bioforsk, Frankrike, Italia,.. Tine, NSG,..) Kunnskap om geitmjølkskvalitet 8
FORSKING OG UTVIKLING 1960-70: Feittsyresamansetning for geitmjølk (Astrup, Robstad,..) 1970-talet: Seleksjon for sterk geitsmak. (Steine) Er muleg. Ikkje tatt i bruk. ca1990: 20 geit frå Nordnorge til Ås: lågare tørrstoff. Avkom etter NN-geiter var ikkje klart lågare i tørrstoff i 1992-93 (Ådnøy, Abrahamsen) tidleg 1990-talet: Utvikling av Snøfrisk (Snofresh/Midas) kjeingstid, levering heile året, driftsformer med suging Lansering Lillehammer-OL 1994 (Eik, Ådnøy,..) ca 1994- : Fôring og mjølkefeitt. Haukeli. Frosen ostemasse (USA) fiskemjøl (Eknæs,..) 1993-1994 initiativ til forsking om genetiske kaseintypar og ysteevne Avvist av Tine ville ikkje ha genseleksjon før meir var kjent om slik metode (Ådnøy, Lien) 1995: Sigbjørn Lien: dr.agric. genetiske kaseinvariantar til 1996: NFR-prosjekt: Årsaker til variasjon i smak. Jamne leveransar gjennom året ca 2000: To gardar i NN sjekka for delesjon i CSN1S1 (150 geit) fann klare effektar på feitt, koagulering.. ca 2005: Samanheng mellom genotype hos bukk og produksjon hos døtrer (Hayes, Hagesæther) ca 2006: Samanheng mellom genotype hos geit og frie feittsyrer, og smak (Grindaker) ca 2008: Overdominans av delesjonen for mjølkemengde (Dagnachew) 2008 NSG tar i bruk genseleksjon (mot delesjonar i alfas1-kasein-genet) for bukkekåring 2004-2018 CAE-sanering Friskare geit (Basert på Eik-utprøving på Ås på 1990-talet) Fôringsrettleiing (basert m.a. på forsøk over) 2008-2013 NFR-prosjekt: Kvalitetsmjølk for kvit geitost. Mål for kvalitet, avl/gen, fôring/fysiologi (IHA, IKBM, Bioforsk, Frankrike, Italia,.. Tine, NSG,..) Dramatisk betring i geitmjølkskvaliteten 9
FORSKING OG UTVIKLING 1960-70: Feittsyresamansetning for geitmjølk (Astrup, Robstad,..) 1970-talet: Seleksjon for sterk geitsmak. (Steine) Er muleg. Ikkje tatt i bruk. ca1990: 20 geit frå Nordnorge til Ås: lågare tørrstoff. Avkom etter NN-geiter var ikkje klart lågare i tørrstoff i 1992-93 (Ådnøy, Abrahamsen) tidleg 1990-talet: Utvikling av Snøfrisk (Snofresh/Midas) kjeingstid, levering heile året, driftsformer med suging Lansering Lillehammer-OL (Eik, Ådnøy,..) ca 1994- : Fôring og mjølkefeitt. Haukeli. Frosen ostemasse (USA) fiskemjøl (Eknæs,..) 1993-1994 initiativ til forsking om genetiske kaseintypar og ysteevne Avvist av Tine ville ikkje ha genseleksjon før meir var kjent om slik metode (Ådnøy, Lien) 1995: Sigbjørn Lien: dr.agric. genetiske kaseinvariantar ku og geit til 1996: NFR-prosjekt: Årsaker til variasjon i smak. Jamne leveransar gjennom året ca 2000: To gardar i NN sjekka for delesjon i CSN1S1 (150 geit) fann klare effektar på feitt, koagulering.. ca 2005: Samanheng mellom genotype hos bukk og produksjon hos døtrer (Hayes, Hagesæther) ca 2006: Samanheng mellom genotype hos geit og frie feittsyrer, og smak (Grindaker) ca 2008: Overdominans av delesjonen for mjølkemengde (Dagnachew) 2008 NSG tar i bruk genseleksjon (mot delesjonar i alfas1-kasein-genet) for bukkekåring 2004-2018 CAE-sanering Friskare geit (Basert på Eik-utprøving på Ås på 1990-talet) Fôringsrettleiing (basert m.a. på forsøk over) 2008-2013 NFR-prosjekt: Kvalitetsmjølk for kvit geitost. Mål for kvalitet, avl/gen, fôring/fysiologi (IHA, IKBM, Bioforsk, Frankrike, Italia,.. Tine, NSG,..) Dramatisk betring i geitmjølkskvaliteten 10
Prosjektet Kvalitetsmjølk for kvit geitost 2008-2013 11
Prosjektet Kvalitetsmjølk for kvit geitost 2008-2013 12
FORSKING OG UTVIKLING 1960-70: Feittsyresamansetning for geitmjølk (Astrup, Robstad,..) 1970-talet: Seleksjon for sterk geitsmak. (Steine) Er muleg. Ikkje tatt i bruk. ca1990: 20 geit frå Nordnorge til Ås: lågare tørrstoff. Avkom etter NN-geiter var ikkje klart lågare i tørrstoff i 1992-93 (Ådnøy, Abrahamsen) tidleg 1990-talet: Utvikling av Snøfrisk (Snofresh/Midas) kjeingstid, levering heile året, driftsformer med suging Lansering Lillehammer-OL (Eik, Ådnøy,..) ca 1994- : Fôring og mjølkefeitt. Haukeli. Frosen ostemasse (USA) fiskemjøl (Eknæs,..) 1993-1994 initiativ til forsking om genetiske kaseintypar og ysteevne Avvist av Tine ville ikkje ha genseleksjon før meir var kjent om slik metode (Ådnøy, Lien) 1995: Sigbjørn Lien: dr.agric. genetiske kaseinvariantar til 1996: NFR-prosjekt: Årsaker til variasjon i smak. Jamne leveransar gjennom året ca 2000: To gardar i NN sjekka for delesjon i CSN1S1 (150 geit) fann klare effektar på feitt, koagulering.. ca 2005: Samanheng mellom genotype hos bukk og produksjon hos døtrer (Hayes, Hagesæther) ca 2006: Samanheng mellom genotype hos geit og frie feittsyrer, og smak (Grindaker) ca 2008: Overdominans av delesjonen for mjølkemengde (Dagnachew) 2008 NSG tar i bruk genseleksjon (mot delesjonar i alfas1-kasein-genet) for bukkekåring 2004-2018 CAE-sanering Friskare geit (Basert på Eik-utprøving på Ås på 1990-talet) Fôringsrettleiing (basert m.a. på forsøk over) 2008-2013 NFR-prosjekt: Kvalitetsmjølk for kvit geitost mål for kvalitet, avl/gen, fôring/fysiologi (IHA, IKBM, Bioforsk, Frankrike, Italia,.. Tine, NSG,..) Dramatisk betring i geitmjølkskvaliteten 13
KUNNSKAP FOR GEITMJØLKSKVALITET Fôring energibalanse, fôrfeitt-type (Eik, Eknæs,..) Avl kan endra mjølke-mengde og -kvalitet seleksjon av dei beste 4 kaseingen kodar ostestoff ein delesjon i CSN1S1 fører til dårleg smak og koagulering (vist av Lien <1995) Helse er viktig for geit, produksjon og marknad ein kan bli kvitt CAEvirus ved sanering (vist av Eik 1990- talet) 14
KASEINGEN-delesjon (del) Det er 4 gen som kodar for kaseintypane i mjølka Det er vist samanheng mellom genvariantar (allel) og mjølkekvalitet spesielt for CSN1S1 genet (s 1 -kasein). det finst ein delesjon i exon12 som gir dramatisk endring i utkodinga av dette kaseinet genfrekvensen for delesjonen var 0,73 før ein sette inn titak genfrekvensen for dei 117 testbukkane i 2013 som er genotypa er 0,09 Null-alleles in the alfa-s1-casein gen Young bucks approved for breeding T Blichfeldt, NSG juni 2013 15
KASEINGEN-delesjon (del) Det er 4 gen som kodar for kaseintypane i mjølka Det er vist samanheng mellom genvariantar (allel) og mjølkekvalitet spesielt for CSN1S1 genet (s 1 -kasein). det finst ein delesjon i exon12 som gir dramatisk endring i utkodinga av dette kaseinet genfrekvensen for delesjonen var 0,73 før ein sette inn titak genfrekvensen for dei 117 testbukkane i 2013 som er genotypa er 0,09 Null-alleles in the alfa-s1-casein gen Young bucks approved for breeding T Blichfeldt, NSG juni 2013 16
KOAGULERING AV GEITMJLØK dårlegare med delesjon A30 gelstyrke etter løyping - 147 geit på 2 gardar i Nordnoreg millimeter 60 55 50 45 40 35 30 25 20 del del F del X del XF XX Genotypar (p=0,01)
KASEINGEN del(esjon) GIR MEIR MJØLK MEN DÅRLEGARE KVALITET 575 geit med genotype, mjølkekontroll og smaksresultat Ein fann at for kg mjølk er det overdominans for delesjonen i exon 12: den lineære effekten a= 0.09 ± 0.03 kg, mens dominanseffekten var d= 0.18 ± 0.04 kg for kg mjølk per dag 18
KASEINGEN del(esjon) GIR MEIR MJØLK MEN DÅRLEGARE KVALITET 575 geit med genotype, mjølkekontroll og smaksresultat Ein fann at for kg mjølk er det overdominans for delesjonen i exon 12: den lineære effekten a= 0.09 ± 0.03 kg, mens dominanseffekten var d= 0.18 ± 0.04 kg for kg mjølk per dag 19
DRAMATISK BETRING AV GEITMJØLKSKVALITETEN Fôringsrettleiing kontinuerleg (Tine Basert m.a. på UMB-forsking) Helse: CAE-sanering 2004-2018 Friskare geit (eige prosjekt Basert på utprøving på Ås på 1990-talet Eik) Unngå bukkar med delesjon i CSN1S1 ved gentest frå ca2005/2008 før vanleg gransking i avl (NSG Basert på UMB-forsking o.a. Lien <1995,..) 20
DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN CAEV-SANERING Caprint artritis encefalitis virus Sanering (Prosjektet Friskare geit ) Blir kvitt andre sjukdommar òg Sterke begrensningar på flytting av geiter mellom gardar Meir bruk av inseminering konsekvensar for geiteavlen Friskare geiter gir sannsynleg betre kvalitet og meir mjølk vanskeleg å dokumentera vitskapleg Verdas friskaste geitpopulasjon? 21
DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN CAEV-SANERING Caprint artritis encefalitis virus Sanering (Prosjektet Friskare geit ) Blir kvitt andre sjukdommar òg Sterke begrensningar på flytting av geiter mellom gardar Meir bruk av inseminering konsekvensar for geiteavlen Friskare geiter gir sannsynleg betre kvalitet og meir mjølk vanskeleg å dokumentera vitskapleg Verdas friskaste geitpopulasjon? 22
1 000 000 000 GEIT I VERDA Goats - World (FAO 2011) 900 000 000 800 000 000 700 000 000 600 000 000 500 000 000 400 000 000 300 000 000 200 000 000 100 000 000 0 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 2020 http://faostat.fao.org/site/573/desktopdefault.aspx?pageid=573#ancor 17.11.2011: talgrunnlaget for grafen
TAL GEIT I NOREG (SSB Statistisk Sentralbyrå) 400 000 350 000 300 000 250 000 200 000 Geit i alt Mjølkegeit 150 000 100 000 50 000 0 1830 1850 1870 1890 1910 1930 1950 1970 1990 2010 65441 34965 24
BØR DET VERA GEIT I NOREG ETTER ÅR 2020? Mesteparten av geitmjølka går med til G35: Gudbrandsdalsost Noko går òg til Ekte geitost Men auken i bruk av geitmjølk kjem på kvite geitostar: Snøfrisk både den klassiske smørbare og den nye gauda -typen Frosen ostemasse (frosen curd) Chèvre Balsfjord Feta? 10-15% av mjølka blir ikkje nytta 25
TAL GEITER OG BØNDER Iflg SSB er prognosen for 2013: 33000 mjølkegeiter i Noreg 103 geit i snitt per gard (325 gardar) Det vil seia over 150 personar i Noreg per mjølkegeit (mot ca 5 personar i verda per geit) Tal gardar med mjølkegeit minkar endå raskare enn geittalet (kritisk minste tal geitbønder?) 26
TAL GEITER OG BØNDER Iflg SSB er prognosen for 2013: 33000 mjølkegeiter i Noreg 103 geit i snitt per gard (325 gardar) Det vil seia over 150 personar i Noreg per mjølkegeit (mot ca 5 personar i verda per geit) Tal gardar med mjølkegeit minkar endå raskare enn geittalet (kritisk minste tal geitbønder?) 27
NU GÅR ALT SÅ MEGET BEDRE Mjølkekvaliteten for geit er dramatisk mykje betre enn tidlegare! 1990-tal: problem med harsk/beisk smak problem for Snøfrisk o.a. kvite ostar Forskinga vår har betra kvaliteten Ikkje all forsking og kunnskap kjem ut i praksis med ein gong 28
NU GÅR ALT SÅ MEGET BEDRE Mjølkekvaliteten for geit er dramatisk mykje betre enn tidlegare! 2013: ikkje problem med harsk/beisk smak kan laga Snøfrisk, Feta o.a. kvite ostar utan problem ystarar skryter hemningslaust Forskinga vår, rådgjevinga og lojale og flinke bønder har betra kvaliteten Ikkje all forsking og kunnskap kjem ut i praksis med ein gong 29
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP 30