Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050?

Like dokumenter
Teknologi som konkurransefortrinn for sjømatindustrien i Norge

Et nytt haveventyr i Norge

Sjømat kan gi Norge et nytt haveventyr.

"Lakseoppdrett i Norge i 2050 visjoner eller illusjoner? "

13. Desember Dyrking av havet. Trude Olafsen SINTEF Fiskeri og havbruk AS

Hvilken kvalitetsheving på fisken kan oppnås med ny teknologi?

Kunnskapsutfordringer for kystsamfunnet

Mulighet for forbedring av kvalitet på snurrevadfisk

Ny, bærekraftig teknologi gir muligheter for fiskerisektoren

Automatisert slaktelinje for hvitfisk ombord - automatisk sortering på art og størrelse

Hvor vil norsk oppdrettsnæring være om 20 år?

Marine næringer i Nord-Norge

Verdiskaping basert på produktive hav i 2050

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Automatisering av foredlingsprosesser

Framtidstro og utfordringer i Ytre Namdal. Rørvik

Verdiskaping fra produktive hav mot 2050.

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

Fersk/ fryst torskefisk prioriteringer 2017

1 million tonn laks, - og hva så?

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand

Nordmørskonferansen 2018 Fleip eller fakta,- hva styrer utviklingen av havbruksnæringen? Kontali Analyse AS

Sjømat- logistikk Stavanger 29.august 2017 Andreas Kvame. griegseafood.com

Utdanningsvalg i ungdomsskolen. Hans Inge Algrøy Regionsjef

ET HAV AV MULIGHETER

FISKEFLÅTENS BIDRAG TIL SAMFUNNSØKONOMISK VERDISKAPING. Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Ocean AS. Forum - Marine Næringer 2017, Hammerfest

Matproduksjon og verdiskapning

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Råstoffkvaliteten - en utfordring for automatisering

Rapport nr. 4014/126 Potensialet for ingredienser, konsumprodukter eller fôr fra marine biprodukter

Høstkonferansen til Nettverk fjord- og kystkommuner, Gardermoen 7.november2017 Marin verdiskaping fra produktive hav "SJØKART MOT 2050"

Frem9dens matproduksjon og verdiskaping kommer fra havet

Behovs- & Teknologianalyse Prosessering hos lakseprodusenter. Utarbeidet på oppdrag fra Teknologi akvarena Våren 2011

Kyst- og Havnekonferansen nov 2011 Honningsvåg

HAVBASERT FISKEOPPDRETT

Levendefangst og mellomlagring

Marin næring Innovasjon Norge

Hvilke krav vil bli stilt til teknologi og drift/operasjon for å sikre lønnsomhet i morgendagens havbruk

Havromsteknologi. Frode Iglebæk. Impello Management AS. 10. juni 2015 I M P E L L O. Impello Management AS

Mange gode drivkrefter

Marint restråstoff Satsingsområde i FHF

Kjære alle sammen, Tusen takk for invitasjonen til årsmøtet. Og takk til Fiskeriministeren for introduksjonen.

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL

Tilgang og anvendelse av marint restråstoff

Marine ressurser et kjempepotensial for Norge

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk

Perspektiver på fremtidens ombordproduksjon. Karsten Heia, Kjell Midling, Sjurdur Joensen, Stein Olsen og Torbjørn Tobiassen

Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015

Torskenettverksmøte februar Markedstiltak og utviklingsprosjekter

Mange muligheter få hender

FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGENS LANDSFORENING. Are Kvistad Kommunikasjonsdirektør. Sjømat hvordan skape verdens fremste havbruksnæring

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell Yngve Myhre

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april Kjell Emil Naas Spesialrådgiver

Levende i brønnbåt en saga blott? - om erfaringer og planer innen direkte slakting.

Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå

NTNUS LEDERSAMLING. Alexandra Bech Gjørv

Lerøy Seafood Norsk verdiskaping. Sørøya 8. mars Ivar Wulff Direktør Forretningsutvikling

Havbruksnæringa Samfunnsfiende eller samfunnsbygger?

Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen tonn

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Status for arbeidet i Frøya kommune

Næringen søker løsninger for å sikre tilgangen på areal

Femdobling de neste 40 år - Fysiske eller mentale begrensninger? Kjell Bjordal COO EWOS

KVALITET I OPPDRETTSLAKS

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

VEDLEGG UTDYPING AV PUNKTER I SØKNADSSKJEMAET

NÆRINGSFORUM S&FJ. Gunnar Domstein, regionleder 29. NOVEMBER 2016

Fra restråstoff til verdiråstoff LERØY NORWAY SEAFOODS AS INGVILD DAHLEN, LEDER FOR RESTRÅSTOFF BLUE LEGASEA, ÅLESUND

Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat

Frossenfiskens renessanse. Morten Heide og Finn-Arne Egeness

Trondheimskonferansen

FoU-prosjekter i Sjømatnæringa Dagsaktuelle eksempler

Et blått taktskifte. Særskatt havbruk. Geir Ove Ystmark, 12. oktober 2018

Helgelandskonferansen 2014

Naturgitte ressurser. havbruk-fiskeri landbruk-mat skog-klima

Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Nærings- og fiskeridepartementet Dato 28. juli Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi

Dette er SINTEF. Mai Teknologi for et bedre samfunn

Lønnsom og effektiv fiskeindustri

Hav 21- en Helhetlig forskningsstrategi for Havlandet Norge. Hav 21 lanseringsseminar 7. november 2012 Unni Steinsmo, Konsernsjef SINTEF

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal

Arealtilgang en forutsetning for verdiskaping. Regionsjef FHL Hans Inge Algrøy

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms

Transportbehovet for hvitfisknæringen mot Narvik, 10. april 2018 Jan Birger Jørgensen, assisterende generalsekretær, Norges Fiskarlag

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

Presentasjon av oppdraget; virkemidler vi har sett på, hva vi har gjort og funnet og kan gjøre. Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør

Blå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek

Regionale ringvirkninger og økonomiske muligheter innen reststråstoff fra oppdre?snæringen

Automatisk Kvalitetssortering

Marked og foredling av norsk hvitfisk i Kina. Ålesund Espen Hanson

Taredyrking som klimatiltak

Trude H Nordli Fagsjef Miljø og Helse

Nordlandskonferansen 14. januar 2015

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima

Norge 4.0 omstilling og innovasjon i marin næring Anita Krohn Traaseth Administrerende direktør, Innovasjon Norge

Utnyttelse av kjøtt fra ryggbein av laks farse og skrapekjøtt

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot Bodø 30. august 2010

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Transkript:

FHL`S årsmøte i Ålesund 20.mars 2013 Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050? v/ Karl A. Almås SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1

Verdiskaping basert på produk6ve hav i 2050 Teknologi for et bedre samfunn

Hvorfor drive matproduksjon i havet? Land Vann Hav Energi Total bio produksjon 50/50 Humant konsum 98/2 Temperatur 3

Marin verdiskaping i 2050 DAGENS KJERNEOMRÅDER Fiskeri Fôr Lakseindustrien Leverandør- industri Ingredienser NYE INDUSTRIER Havbruk, nye arter Marine alger Kompetanse Høyproduk6ve havområder Verdiskaping i 2050: 550 milliarder kroner Teknologi for et bedre samfunn

2050 2012 Fiskeri- og havbrukssektoren 5

600 Scenario 2050: Potensial for marin verdiskaping Milliarder kroner 500 400 300 200 Gjennomsni\lig årlig vekst 4.9 % HøyprodukGve havområder Marine alger Nye arter Leverandørindustri inkl.fôrproduksjon Marin ingrediensindustri 100 Havbruk, laks og ørret Fiskerinæringen 0 1999 2010 2030 2050

Fiskeri Volum 2050: Høs6ng på flere trofiske nivå Nye arter Økosystembasert forvaltning Verdi 2050: Knapphet på mat Mat og helse Økt bearbeiding. Totalutny\else 50 Omsetning (mrd. kroner) 20 27 32 Volum (mill.tonn) 2,7 2,7 3 4 1999 2010 2030 2050

Havbruk, laks og ørret Volum, mill. tonn 5 Gjennomsni\lig vekst på ca 4 % årlig FAO ønsker 5,6 % 3 0,5 1 1999 2010 2030 2050 Volum 2050: Miljøproblemene løst Nye reguleringsregimer Forutsigbarhet for næringsutøvere E\erspørsel e\er laks i markedene Innovasjoner i fòr, fiskehelse, avl og teknologi Sterk poli6sk vilje

Verdi 2050: Knapphet på mat Mat og helse Økt bearbeiding. Totalutny\else Havbruk, laks og ørret Omsetning, mrd. kroner 119 238 70 % 34 250 % 12,1 180 % 1999 2010 2030 2050

Ujordringer i norsk fiskeindustri Den norske fiskeindustrien har lav inntjening, for høye lønnskostnader og liten grad av automagsering Antall norske filetbedriwer har blix redusert fra 100 på begynnelsen av 1970- tallet Gl 10 i 2012 Kvaliteten på råstoffet er en u\ordring (dårlig utblødning og filetspalgng) 10

Frem6den? Teknologi for et bedre samfunn

Vi går mot en robo6sert verden 12

Globale trender AutomaGseringsgraden øker. Når den er 100% spiller det ikke lenger noen rolle hvor produksjonsstedet ligger. Kina robogserer mest! Amerikansk/kinesisk dataindustri endrer strategi. FlyXer akgvitet Glbake Gl USA. Økende transaksjonskostnader Kompetansen er dyrere over alt. (FakGsk billig i Norge) 13

Kilde : The Economist 14

Lønnskostnadene øker i Kina vs. USA 15

Frakt og andre transaksjonskostnader øker 16

17

Andre fortrinn blir rela6vt se\ mer verdt! Naturgi\e fortrinn: Nærhet Gl råstoffet Kvalitet mot markedet Produktdifferensiering Markedsmakt TotalutnyXelse Kompetanse: Høyt utdannet og stabil arbeidskraw Høy innovasjonshasgghet Kompetent leverandørindustri AXrakGve arbeidsplasser

Modell over frem6dig produksjon av lønnsomme produkter i fiskeindustrien Ø Økt kvalitet på råstoffet om bord - automagserte slaktelinjer med sorteringssystemer for rikgg sortering av fisk på kvalitet, art og størrelse. Ø Høy grad av automagsering i fiskeindustrien - beinderning (ryggbein) og trimming, fleksibilitet i forhold Gl varierende råstoff og produkt. 19

Et case : Fra tradisjonell file6ndustri 6l "Fish factory for the future" 20

Dagens mo\ak Kyst Rund Filet/Skjærehall Kyst sløyd Overføring av fisk (kar/pumping) Manuell gradering (str., art, blank) Overføring av fisk i kar med truck Arbeids- krevende sløyemaskin Overføring av fisk i kar med truck Pakking Trål Overføring av fisk i kar med truck Lagring 21

Frem6dens mo\ak Kyst Rund AutomaGsk Gradering (str., art, blank) Sløying Kyst sløyd "Fish Factory Highway" Filet/Skjærehall Trål Pakking Lagring 22

Automa6sk artsortering og vektes6mering ombord 23

Frem6dens mo\ak Kyst Rund AutomaGsk Gradering (str., art, blank) Sløying Kyst sløyd "Fish Factory Highway" Filet/Skjærehall Trål Pakking Lagring 24

Prosesser som trenger innovasjon og investering Manuell håndtering Individbasert gradering Logis6kk og transportsystemer Teknologi for et bedre samfunn 25

Dagens filetlinje Hodekapping/ ørebein Filetering/ skinning Manuell pin- bone out Manuell trimming Hel renskjært filet Manuell orientering/ pakking Manuell trimming Ferskfisklinja Loins/ senterstykker Manuell orientering/ pakking Merking/ ising/ palletering Halestykker Singelfrys Ferdigvarehall Pakking Bits- /pieces Pakking/ frysing Buk/ pinnebein Kverning/ Bein- separasjon Pakking/ frysing 26

Frem6dens filetlinje Hodekapping/ ørebein Filetering/ skinning AutomaGsert grading på kvalitet AutomaGsk pin- bone out AutomaGsert trimming AutomaGsert trimming Ferskfisklinja Loins/ senterstykker Hel renskjært filet AutomaGsert orientering/ pakking AutomaGsert orientering/ pakking Merking/ ising/ palletering Halestykker Singelfrys Ferdigvarehall Pakking Bits- /pieces Pakking/ frysing Buk/ pinnebein Kverning/ Bein- separasjon Pakking/ frysing 27

Prosesser som trenger innovasjon og investering Filetering og skinning Investering Ku\elinja Forskning Ferskfisklinja Forskning og investering Teknologi for et bedre samfunn 28

Frem6dens hvijiskbedril "Fish factory for the future" AutomaGserte prosesser Fleksible løsninger for alle operasjoner AutomaGsk gradering Art, størrelse og kvalitet Skånsom behandling av råstoffet Sporing gjennom hele fabrikken Forbedret hygiene KonGnuerlig flyt av råstoff fra moxaket Fisken forflyxes automagsk og uten høydefall 29

30

Teknologi er ikke nok... Teknologi for et bedre samfunn 31

32

Verdens fremste sjømatnasjon må være teknologisk ledende! Fiskeri- og havbruksnæringen står overfor klare teknologiske ujordringer. Fiskeri- og havbruksnæringen må utvikle og oppre\holde teknologi som et av flere konkurransefortrinn. Fiskeri og havbruksnæringen må følge og utny\e teknologifronten. Vi trenger en tydelig teknologistrategi! 33

Takk for oppmerksomheten! 34 Teknologi for et bedre samfunn