Integrering og regulering av følelser fremmer liv og helse. Sørlandet sykehus HF, Arendal 21. mai 2015 Klinikk for Psykiatri og Avhengighetsbehandling

Like dokumenter
Solskinn på Solvang? Solskinnspsykologi gir lys og varme Med lys og varme kan vi gjøre noe godt ut av alt

Mest mulig best-mulig-liv, for flest mulig liv

Om forståelse, omsorg og god behandling av oss selv og andre

Affektbevissthet: Integrering og regulering av følelser. Sørlandet sykehus HF Klinikk for Psykiatri og Avhengighetsbehandling

Integrering og regulering av følelser fremmer liv og helse. Sørlandet sykehus HF, Arendal 21. mai 2015 Klinikk for Psykiatri og Avhengighetsbehandling

Affektbevissthet: Integrering og regulering av følelser. Sørlandet sykehus HF 29. november 2012

RVTS I BARNEHØYDE 5. juni 2012 ET TRAUMEBEVISST PSYKISK HELSEVESEN

Oppmerksom forståelse, omsorg og behandling av mennesker med alle former for psykiske lidelser

Affektbevissthet: Integrering og regulering av følelser. Sørlandet sykehus HF Klinikk for Psykiatri og Avhengighetsbehandling

Integrering og regulering av følelser fremmer liv og helse

Integrering og regulering av følelser fremmer liv og helse. Sørlandet sykehus HF, Arendal 21. mai 2015 Klinikk for Psykiatri og Avhengighetsbehandling

Integrering og regulering av følelser fremmer liv og helse. Sørlandet sykehus HF, Arendal 21. mai 2015 Klinikk for Psykiatri og Avhengighetsbehandling

Om å ta vare på våre følelser, ønsker og behov. Et traumebevisst perspektiv

Integrering og regulering av følelser fremmer liv og helse. Sørlandet sykehus HF, Arendal 21. mai 2015 Klinikk for Psykiatri og Avhengighetsbehandling

Om å ta vare på våre følelser, ønsker og behov. Et traumebevisst perspektiv

Om å ta vare på våre følelser, ønsker og behov. Et traumebevisst perspektiv

Om å ta vare på våre følelser, ønsker og behov. Et traumebevisst perspektiv

Rus og følelser.

Psykisk helse Forståelse og håndtering av følelser, ønsker og behov

Affektbevissthet: Forståelse og håndtering av følelser, ønsker og behov

Om å ta vare på våre følelser, ønsker og behov. Et traumebevisst perspektiv

Om å ta vare på våre følelser, ønsker og behov. Et traumebevisst perspektiv

Om å ta vare på våre følelser, ønsker og behov. Et traumebevisst perspektiv

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Affektbevisst forståelse, omsorg og behandling av mennesker med alle former for psykiske lidelser

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Et lite svev av hjernens lek

Visdommen i følelsene dine

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

Selvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet.

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Trenger digitale medarbeidere en egen form for ledelse?

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG

Everything about you is so fucking beautiful

Læring og mestring 2018

JEG- Bygge. Larvik 23. september 2014

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy

Barn som pårørende fra lov til praksis

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

Når det skjer vonde ting i livet Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Vold kan føre til: Unni Heltne

Hjelper - kjenn deg selv

Mestring og egenomsorg

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

AVVISNING MISBRUK/MISTILLIT

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Avspenning og forestillingsbilder

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte : Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

LIVSLYST - NÅR DET RØYNER PÅ. Nina Saastad, rådgiver i Kreftforeningen. Drammen 10.oktober 2012

Behandling - en følelsesmessig mulighet. Hanne Lorimer Aamodt

Vernetjenesten. Kristiansund. Hovedverneombudet

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog

Medfølelse og selvmedfølelse i møtet med psykisk smerte

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Plan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Hospice Lovisenberg-dagen, 13/ Samtaler nær døden Historier av levd liv

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på!

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober «Etikk og kommunikasjon»

Noen teorier rundt temaet medfølelse/selvmedfølelse: medfølelse som både går utover og innover

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016

Dr. Psychol. Per- Einar Binder, spesialist i klinisk psykologi

Mot til å møte Det gode møtet

Om å forstå og behandle personer med alvorlige personlighetsforstyrrelser

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014)

Spiseforstyrrelser. Kosthold for kropp og sjel Matens betydning for psykisk helse 29. mai 2018

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Styrking av følelses- og tankebevissthet

«Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere»

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi

Erfaringsbasert kunnskap som pasient påp

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

Intervensjoner: Prinsipper

ENKEL OG EFFEKTIV AGGRESJONS- KONTROLL 4 TRINN

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Hvordan tror du jeg har hatt det?

Transkript:

Affektbevissthet: Integrering og regulering av følelser fremmer liv og helse Sørlandet sykehus HF, Arendal 21. mai 2015 Klinikk for Psykiatri og Avhengighetsbehandling Er manglende integrering og regulering av følelser en kilde til de fleste psykiske lidelser? Psykologspesialist Andreas Aamodt J DPS Solvang ved Sørlandet sykehus HF og Institutt for Affektteori og Psykoterapi (IATP)

Onsdag 29. mai 2013 Onsdag 29. mai 2013 Nyheter 5 Hun er befridd fra selvhatet Blir folk egentlig friskere av å gå i psykoterapi og hvor lenge må man holde på for å få effekt? De sykeste får mest ut av terapi PSYKISK HELSE LENE SKOGSTRØM Forskerne har fulgt 370 pasienter gjennom behandlingen. De dårligste pasientene hadde best resultat av psykoterapi, viser resultatene. Psykoterapi? Er det ikke like virkningsfullt å ta noen gode samtaler med en nær venn? Kritiske røster har i årenes løp sådd tvil om psykoterapi som behandlingsform. Den er dyr, og ofte langvarig. De aller fleste studier som har påvist effekt, gjelder korttidsbehandling av pasienter med lettere psykiske problemer. Men det viser seg at nettopp pasienter med alvorlige sykdomsbilder har best nytte av psykoterapi, og endrer seg mest. Det viser tall fra et forskningsprosjekt som har pågått over flere år. Vi har funnet at dårlige pasienter med høyt symptomtrykk ved starten av behandlingen ble like bra etter endt behandling som pasienter med mildere symptomer. De alvorligst syke hadde med andre ord en større effekt av behandlingen men det krevde flere terapitimer, sier Jon Trygve Monsen, professor ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, Pasientene som var med i prosjektet hadde hele spekteret av psykiske lidelser, med unntak av psykose og alvorlig narkotika- eller alkoholavhengighet. Nok tid avgjørende Det var lenge en vedtatt sannhet innenfor forskningsmiljøene at psykoterapi ikke virker for pasienter med alvorlige lidelser som for eksempel personlighetsforstyrrelser, tunge depresjoner eller angst. Men det var før man i de senere år begynte å forske på dette. Vi vet at nok tid er viktig, og at terapiprosessen ikke må avsluttes for tidlig hvis man skal oppnå resultater. Noen av pasientene sluttet før behandlingen var fullført, og uten at terapeuten var enig i det. De viste minimal bedring av symptomene til tross for at mange av dem hadde hatt over 20 timer terapi, sier Monsen. Hva slags tilbud pasienter får ved psykiatriske poliklinikker, varierer nok sterkt. Jeg har hørt at noen klinikker har satt en strikt grense på hvor mange timer hver pasient kan få. De fleste er veldig presset, og tilbudet er underdimensjonert. Det kan nok tenkes at pasientene som ble fulgt i dette prosjektet har fått mer tid enn det som er vanlig. Monsen mener likevel at forskningsresultatene holder mål: Dette er ikke kontrollerte studier som oppfyller strenge krav til måten terapien har foregått på. Men det er første gang man har fått en bred kartlegging av behandler-hverdagen i klinikkene, og hvordan det går over tid med pasientene som har fått psykoterapi. Liten oversikt over tidsbruk Alle voksne pasienter innenfor psykisk helsevern får en eller annen form for psykoterapi. Men hvor mange timer de enkelte pasientene får, og hvordan dette er fordelt på diagnoser, har vi dessverre ikke full oversikt over, sier Karin Gravbrøt, seniorrådgiver i avdeling for psykisk helsevern og rus i Helsedirektoratet. Fra og med i år har Norsk pasientregister begynt å registrere mer detaljerte aktivitetsdata for poliklinisk behandling i blant annet psykisk helsevern. Vi trenger studier som viser resultat av psykoterapi-behandling, og vi ser frem til en publisering av disse forskningsfunnene, sier hun. lene@aftenposten.no Fakta Slik har de jobbet Fire forskergrupper har gått sammen om å studere «prosess og utfall i psykoterapi». Prosjektet omfatter åtte sentre med tilsammen 370 pasienter fordelt på 89 psykoterapeuter. Blant dem er det både psykologer, psykiatere og enkelte andre terapeuter. Halvparten hadde personlighetsforstyrrelser med varierende grad av symptomer. Pasienter med milde symptomer lå på rundt 20 timer terapi. De med middels alvorlige lidelser på rundt 50 timer, og de aller dårligste trengte fra 100 200 timer. 72 prosent av pasientene hadde færre enn 50 timer med terapeut. De fleste møtte terapeuten en til to ganger i uken. Slik bedret symptomene seg Tallene viser prosentfordelingen av symptomer hos de 318 pasientene som fullførte psykoterapien, ved start og etter endt behandling (i parentes): Depresjoner, endringer i stemningsleie: 50 (21). Angst: 65 (31). Somatiske symptomer, smerter osv. 26 (9). Spiseforstyrrelser 7 (4). Rusproblemer 3 (2). Les mer Fredag kan du lese mer om forskning på hva som skjer mellom pasient og terapeut i terapirommet, og forskjellen på gode og dårlige terapiforløp. I mange år gikk Cecilie Eriksen inn og ut av psykiatriske sykehus, med diagnosen alvorlig personlighetsforstyrrelse og flere selvmordsforsøk. Terapien hos psykolog Andreas Aamodt gjorde at hun til slutt ble frisk men det tok tid. FOTO: REIDAR KOLLSTAD LENE SKOGSTRØM Kristiansand Cecilie Eriksen (36) ville sannsynligvis ha levd hele livet som en tungt medisinert, svært psykisk syk pasient. Men så traff hun psykolog Andreas Aamodt. For Cecilie Eriksen fra Kristiansand begynte problemene da hun var 16. En stemme i hodet hennes fortalte henne uavbrutt at hun var ond. En djevel. Ikke noe verdt. For å straffe seg selv og blidgjøre stemmen, begynte hun å sulte seg. Hun ble lagt inn ett år på sykehus for anoreksi og tvangsmatet med sonde. Da jeg spiste og la på meg, var jeg «frisk». Det behandlerne ikke forsto, var at stemmens makt over meg, kaoset, økte når jeg spiste. Jeg begynte med selvskading og selvmordsforsøk som 19-åring, sier Cecilie Eriksen. Med rolig og nøktern stemme forteller hun om alle de fæle årene, med flere langvarige akutt- og tvangsinnleggelser. Jeg møtte flere flotte behandlere, men det ble aldri tid nok til at terapien hjalp. Og noen terapeuter gjorde dessverre tingene verre for meg. Jeg følte at de var på lag med stemmen, sier Eriksen. Personlighetsforstyrrelse Hun presiserer at hun aldri har vært psykotisk og hatt hallusinasjoner. Men den indre, intense stemmen var som en ekstremutgave av den vi alle kan ha iblant, som forteller at vi ikke er gode nok. Hoveddiagnosen hennes, borderline personlighetsforstyrrelse, går for å være vanskelig å behandle. Men psykolog Andreas Aamodt så annerledes på det. De første gangene jeg traff ham, i 2000, var jeg veldig lukket. Jeg ville jo ikke at han skulle forstå hvor slem og ond jeg var. Men han ga seg ikke, og sa om igjen og om igjen: Du har rett til å leve. Du er verdt noe. Og til slutt, etter lang tid, følte jeg at han hadde gitt meg nok motargumenter til å hamle opp med stemmen, sånn at det ble balanse. Fra da av ble jeg bedre. Øvde på å akseptere følelser Cecilie forsøkte å fortrenge følelsene sine, sier psykolog Andreas Aamodt. Vi øvde på å kjenne igjen følelser som glede, redsel, skam og sinne. Og på å akseptere, forstå og uttrykke dem. Samtidig trappet hun ned på medisiner. Eriksen forteller at det viktigste var at hun følte at Aamodt virkelig brydde seg om hvordan det gikk, og var på hennes side. Jeg var altfor syk til at Andreas alene kunne hjelpe meg med sin tildelte en time i uken, og det ble en bitter kamp for at jeg skulle få mer hjelp. Vendepunktet ble da Solvang DPS var villig til å gi meg en langtidsplass samtidig som jeg fikk behandling hos Andreas. Også mens hun gikk i terapi hos Aamodt forsøkte Cecilie Eriksen å ta sitt eget liv flere ganger. Terapi i flere år Psykologen brukte fire-fem år på terapien med Eriksen. Det er kolossalt vanskelig å nå frem til pasienter som er så fulle av skyldfølelse og selvforakt, og som har store problemer med å uttrykke følelser. Man må være veldig aktiv som terapeut. Pasienter med personlighetsforstyrrelse later ofte som det går bedre enn det gjør og terapeuten vil gjerne tro dem. Man må orke å bli med inn i deres private bunkers, der det er kaldt, mørkt og ufyselig, og gi dem lys og varme. Han har behandlet flere pasienter med alvorlige personlighetsforstyrrelser som Eriksen, med godt resultat. I en presset poliklinikkhverdag er det dessverre vanskelig å skape rom for god psykoterapeutisk behandling for personer med slike langvarige lidelser, men det har vært arbeidet mye med å styrke behandlingstilbudet til disse pasientene her ved Sørlandets sykehus. Samfunnsøkonomisk sett er det absolutt lønnsomt, sier han. I dag er Cecilie Eriksen helt frisk, jobber i halv stilling som sekretær ved Birkelid læringssenter for innvandrere, samtidig som hun forteller om sine erfaringer som psykisk syk til skoleklasser og helsepersonell. Hun giftet seg for seks år siden og har en liten datter, Maren, på ett år. Hadde jeg ikke fått hjelp av en som trodde det var mulig, ville jeg fortsatt vært tungt medisinert, ute av stand til å leve et fullverdig liv, slitt med selvhatet og selvmordstankene. Det behandlerne ikke forsto, m var at stemmens makt over meg, kaoset, økte når jeg spiste Cecilie Eriksen

Selvutvikling og psykisk helse Det viktigste for barns selvutvikling er at de har store, sterke, kloke og snille voksne som møter dem godt på deres følelser, ønsker og behov Barn utvikler reaksjonsmønstre i følelser, tanker og handlinger som blir en viktig del av personligheten Dette kan kalles; karaktertrekk, vaner, script, skjemaer, automatiske tanker, organiseringsprinsipper, overføringsreaksjoner, RIGS osv osv Forstyrret og mangelfull selvutvikling er ofte et resultat av en eller annen kombinasjon av: 1. Følsomhet og biologi (sårbarhet) 2. Plager, problemer og utfordringer 3. Lite god oppmerksomhet, omsorg og forståelse for følelser, ønsker og behov

Hvilke behov har vi egentlig? Se neste plansje En god behovsteori er viktig for å forstå hva mennesker trenger for å ha det bra, og for å leve gode og meningsfulle liv. En god behovsteori kan forklare hvorfor mange mennesker ikke har det bra, og hva som kan gjøres for at de skal få det bedre. Hva trenger vi, og hva er det som får oss til å tenke og gjøre det vi gjør? Behov er noe som er nødvendig for at organismer skal kunne leve sunne og friske liv. Mangel på tilfredsstillelse av grunnleggende behov vil føre til negative konsekvenser som går ut over organismens helsetilstand. Frustrerte behov kan føre til dårlig fungering, dårlig helse, sykdom eller død. Kjernen i mange fysiske og psykiske lidelser er at grunnleggende psykologiske behov har blitt så frustrerte at det har ført til følelsesmessig stress. Når grunnleggende behov frustreres vil det oppstå vonde følelser som kan gi opphav til en lang rekke plager og symptomer. Følelsene gjør oss oppmerksomme på våre behov, og de motiverer oss til å tenke og handle for å tilfredsstille dem. Følelsene får oss til å oppleve noe som viktig og presserende (Tomkins, 1995). Følelsene er å forstå som et særdeles viktig signal- og motivasjonssystem som så å si tvinger oss til å forholde oss til våre psykiske behov. Vi kan oppsummere dette ved å si at jo mer vi går på akkord med våre grunnleggende behov, jo flere vonde følelser, plager og symptomer får vi. Å forstå og håndtere menneskelige behov er en stor utfordring innen filosofi, psykologi og samfunnsvitenskap. Menneskelige behov kan tilfredsstilles på mange forskjellige måter. Dette har store implikasjoner i samfunnet, ikke minst innen alle menneskelige helsefag. Det er som kjent mange veier til de fleste mål, men noen av dem er nok både bedre og raskere enn andre. Behov kan kobles sammen, og de kan komme i konflikt med hverandre. Store filosofer og samfunnsvitere hevder at de største kulturelle endringene i verden har skjedd når mennesker har funnet nye måter å tilfredsstille behov på (Covey, S. R., 2004). Det beste er når disse måtene både er effektive, bygger på solide prinsipper basert på en god forståelse av livet og verden, og at de er i harmoni med en god allmenn etikk. En integrasjon av behovsteorier og universell etikk Mennesker har klare fysiske behov for blant annet oksygen, veske, ernæring, bevegelse, hvile og søvn. Menneskers psykiske behov er mer uklare og omdiskuterte. Noen av de sentrale psykologene, filosofene og lederne jeg har hentet inspirasjon fra og forsøkt å integrere er: Abraham Maslow, Henry Murray, Viktor Frankl, Silvan S. Tomkins, Marshall B. Rosenberg og Ken Wilber. Disse har skrevet mye om grunnleggende psykiske behov. Av psykologer som fokuserer på utviklingspsykologi og psykoterapi har jeg hentet mye inspirasjon fra blant annet Joseph D. Lichtenberg, Bruce Perry, Heinz Kohut, Robert D. Stolorow, Michael F. Basch, Paul C. Holinger, Jon T. Monsen, Leonard M. Horowitz, Leigh McCullough, Allan N, Schore, Anthony Bateman & Peter Fonagy og Jeffrey Young. Disse psykologene fokuserer mye på følelser og behov. Til sist har jeg hentet mye praktisk lærdom og inspirasjon fra innflytelsesrike ledelsesfilosofer og livscoacher som Stephen R. Covey og Anthony Robbins som er opptatt av å hjelpe mennesker i alle situasjoner til å tilfredsstille behov og utvikle sin følelsesmessige intelligens.

Vi har alle behov for TAKAVA GUM T Trygghet (en trygg og stabil base) A Affektbevissthet (forståelse og mestring av følelser) K Kjærlighet (relasjoner med oppmerksomhet, omsorg og forståelse) A Anerkjennelse (mestringsopplevelser og selvtillit) V Variasjon (utforsking og spenning) A Avgrensning (avkobling og avslapning) G Godhet mot andre U Utvikling (læring og vekst) M - Mening (en livsfremmende forståelse og livsfilosofi) Mange tilfredsstilte behov skaper gode og meningsfulle liv Tygg TAKAVA GUM ved å løse problemer og tilfredsstille behov Psykologspesialist Andreas Aamodt J 2012

Affektenes betydning for psykisk helse og behandling av psykiske lidelser NB: Dette lysbildet er for spesielt interesserte og referanselisten er i noen av mine faglige artikler Affekter, følelser og emosjoner brukes ofte om hverandre. I noen tradisjoner kaller vi de kroppslige aspektene av følelsene for affekter. Når vi setter ord på disse og bruker følelsesord kaller vi dem følelser. Emosjoner brukes ofte om mer sammensatte følelsesreaksjoner som for eksempel stress, fiendtlighet, tross, takknemlighet, ærefrykt og forskjellige former for kjærlighet. Det er for tiden mye fokus på affekter og følelser i fagområder som filosofi, samfunnsfag, psykologi, medisin og biologi. Det er i løpet av de siste tiårene fremkommet mye vitenskapelig belegg som viser at en god evne til å forstå og håndtere følelser har stor betydning for menneskers psykiske helse og fungering i verden (Covey, 1989; Tomkins, 1995; Goleman, 1995 & 2004, Karterud & Monsen, 1997; Seligman, 2003; Wilber, 2004; Grelland, 2005; Næss, 2005; Berge, 2007; Gross, 2007; Kelly, 2009; Aamodt, 2010 & 2011; Binder & Hjeltnes, 2013). Det er stadig flere som forklarer hvorfor og hvordan følelsene er viktige for alle mennesker i alle situasjoner, og at følelser, tanker og handlinger i stor grad påvirker hverandre. Affekter består av genetisk preprogrammerte biologiske reaksjoner som blant annet aktiverer psykofysiologiske prosesser, subjektive opplevelser og forskjellige former for motorisk aktivitet og uttrykk (LeDoux, 1999; Damasio, 2003; Gross, 2007). Psykologiske studier har vist at affekter aktiveres automatisk av forskjellige stimuli (LeDoux, 1999), og selv om de alltid setter i gang kroppslige prosesser kan de likevel forbli ubevisste og dårlig uttrykt (Stolorow, 2005). Teori og forskning gir god grunn til å anta at affekter fungerer som menneskenes viktigste signal- og motivasjonssystem (Tomkins, 1995; Kelly, 2009). Det er mange holdepunkter for at affekter i stor grad styrer vår oppmerksomhet, og at det særlig er affekter som får opplevelser til å bety noe for oss. Affekter er dessuten sentrale i alle gode og vonde opplevelser (Nathanson, 1992). Det fremkommer i tråd med dette stadig mer erfaring, teori og forskning som peker på at problemer med å oppleve, håndtere og uttrykke affekter har stor betydning for de aller fleste former for psykiske helseproblemer som stress, samlivsproblematikk, psykosomatiske plager, psykiske lidelser, personlighetsforstyrrelser, adferdsforstyrrelser og rusmisbrukslidelser (Basch, 1988 & 1999; Nathanson, 1992 & 1994; Linehan, 1993; Karterud, Urnes & Pedersen, 2001; Monsen & Monsen, 1999; Monsen, K., 2002; Stolorow, Atwood & Orange, 2002; McCullough, Kuhn, Andrews, Kaplan, Wolf & Hurley, 2003; Schore; 2003; Bateman & Fonagy, 2004; Aamodt, 2005a; Catherall, 2007; Solbakken, 2011; Maduro, 2013). Dette tyder på at det er viktig å forstå og håndtere følelser for å løse psykiske problemer, og for å tilfredsstille ønsker og behov. I takt med at følelsenes betydning for psykisk helse er blitt tydeligere har det naturlig nok vært et økende fokus på følelser i behandlingsmodeller for psykiske lidelser (Binder, Hjeltnes & Schanche; 2013). Dette gjelder blant annet for; psykoanalytisk terapi (Stolorow et al., 2002), psykodynamisk og humanistisk terapi (Binder, Høstmark Nielsen, Hjeltnes, Schanche & Holgersen, 2013), Kognitiv terapi (Hoffart & Langkaas, 2013), Mentaliseringsbasert terapi (Karterud, 2013), Dialektisk adferdsterapi (Linehan, 1993), Mindfulnessbasert terapi (Germer, Siegel & Fulton, 2005), Skjematerapi (Young, Klosko & Weishaar, 2003), Traumeterapi (Bath, 2009) og Affektbevissthetsterapi (Monsen & Monsen, 1999; Monsen & Solbakken, 2013). I mange familie- og barneterapeutiske modeller er det likeså et betydelig fokus på følelser (Kelly, 2012; Svendsen & Jacobsen, 2013), og ledende fagfolk argumenterer for at medikamentell behandling av psykiske lidelser først og fremst påvirker følelsene til pasientene (Nathanson, 1996). Det å hjelpe mennesker med psykiske lidelser til å håndtere følelser har altså blitt helt sentralt innen de fleste anerkjente behandlingsmodeller.

Affektbevissthet Følelsene er et sanse- og motivasjonsystem som tvinger oss til å forholde oss til det vi opplever Vonde og vanskelige følelser har behov for god oppmerksomhet, omsorg og forståelse for at vi skal kunne håndtere og mestre dem godt Jo mer vi går på akkord med våre ønsker og behov, jo flere vonde følelser, symptomer og plager får vi Det er stadig økende belegg for at manglende integrering og regulering av affekter er en kilde til de fleste psykiske lidelser Vi må forsøke å forstå og mestre følelser Vi må forsøke å løse problemer, og tilfredsstille behov for TAKAVA GUM Et følt liv er et levd liv

Dr. Dr. Robert Stolorow. Intersubjektiv systemteori og psykoanalyse: Påkjenninger kan bli traumatiske og lede til en rekke former for psykiske og fysiske lidelser hvis personen opplever lite oppmerksomhet, omsorg og forståelse for følelsene som er aktivert

Komplekse traumer kan føre til mye vondt Vi mennesker har noen fundamentale behov som vi må forsøke å dekke uansett omstendigheter og konsekvenser «Helst ønsker vi å være elsket, i mangel derpå beundret, i mangel derpå fryktet, i mangel derpå avskydd og foraktet. Sjelen gyser tilbake for det tomme rom, og ønsker kontakt for enhver pris» Fra romanen Dr. Glas av Hjalmar Söderberg Selvutviklingen kan forstyrres slik at vi ender opp med et veldig dårlig forhold til andre og oss selv

Oppmerksomhet, omsorg, refleksjon og forståelse Hemmeligheten i all hjelpekunst er å møte den andre der han eller hun er, og begynne der Søren Kierkegaard Min eneste glede er at andre ikke ser hvor trist jeg er sa han en stund før han døde Vi må forsøke å identifisere og forholde oss konstruktivt til menneskers følelser, ønsker og behov

Affektbevissthet: Integrering og regulering av følelser fremmer fysisk og psykisk helse og livskvalitet The emotional brain Affektene kan være ubevisste og plage oss uten at vi vet det Oppmerksomhet, omsorg og forståelse for følelser, ønsker og behov hjelper oss å integrere og regulere dem Vi kan omfavne og berolige følelser som en trygg og stabil omsorgsperson møter og omfavner et urolig barn. Vi puster med magen mens vi omfavner, observerer og reflekterer over følelsene for å forstå og gjøre noe godt ut av det som skjer

Et klinisk eksempel En tidligere pasient forklarer noe viktig om alvorlige psykiske lidelser, følelser og psykiatrisk behandling (58:50-1.01.31)

Hjerte - smerte Hvor mye kan og vil vi forstå? Hvor mye bør vi - legge merke til, - akseptere, - reflektere over, - bruke og - uttrykke vonde følelser? Vil du skrelle løken selv om det du møter kan få deg til å gråte eller på andre måter føle vonde følelser?

Aktiv empatisk forståelse og bekreftelse av følelser og behov Hva føler jeg her? Hvilke ønsker og behov får jeg tilfredsstilt? Donald Nathanson Affect Script Psychology Jon Monsen Affektbevissthetsterapi Leigh McCullough Affect Phobia Therapy Robert Stolorow Intersubjective Psychoanalysis Jeffrey Young Cognitive Schema Therapy Alle disse ledende fagpersonene fokuserer på å forstå og bekrefte følelser Alle evidensbaserte tilnærminger til alvorlig personlighets problematikk bekrefter at det er viktig å identifisere og bekrefte affekter og følelser Mennesker med alvorlige personlighetsforstyrrelser har veldig ofte opplevd komplekse utviklingstraumer

Empatisk forståelse og bekreftelse av følelser er banalt men sentralt Føler du deg? Du er kanskje litt? Det må ha vært? Ble du? Kan det være at du kjente på? Det høres ut som om du ble veldig? Vi anerkjenner og bekrefter følelsene Det virker som om du er Så du kjente deg? Det var kanskje? Du ble nesten litt? Jeg tror Fleksnes er lei seg Bevissthet er kurerende (Jon Monsen)

Et klinisk eksempel Pasienten forteller hvor viktig det var å få bekreftet opplevelser og følelser som en del av tilfriskningen (1:49:30)

Fokus er hokus pokus Som vi spør får vi... Hvilke følelser og tanker vekker alt dette i dere? Hva kan vi lære av det? Hva kan vi bruke det til? Aksepter, analyser & aksjoner Disse livsledende spørsmålene kan dere bruke i mange sammenhenger for å omgjøre plager og problemer til utfordringer og muligheter

Affektene virker som et magnetisk felt som samler og fokuserer bevisstheten Vi trenger affektbevissthet for å holde fusjons- og integreringsprosessen varm Vi kan også beskrive affektene som et slags psykisk lim Hvis affektene overvelder oss kan vi gå opp i limingen Silvan Tomkins, Donald L. Nathanson & Jon T. Monsen Affektene har en fusjonskraft som gjør at vi kan integrere opplevelser i bevisstheten vår

Affekter og følelser - Oppmerksomhet / interesse / iver - Velbehag / glede / lykksalighet Ømhet / kjærlighet / hengivenhet Selvtillit / stolthet / triumf - Forundring / overraskelse / sjokk - Bekymring / redsel / skrekk (angst) - Vemod / tristhet / fortvilelse - Irritasjon / sinne / raseri (aggresjon) - Overlegenhet / forakt / fiendtlighet - Vemmelse / avsky / kvalme - Flauhet / skamfølelse / ydmykelse Dårlig samvittighet / skyldfølelse / selvhat Savn / misunnelse / sjalusi Vi kan alle trene oss på å legge merke til, håndtere, forstå, bruke og uttrykke følelser bedre Typiske opplevelser som kan aktivere affektene: Mulig eller faktisk tilfredsstillelse av ønsker og behov for TAKAVA GUM Noe nytt og uventet Noe truende. Problemer, farer, lengsler og tap Frustrasjoner, hindringer og ting vi misliker. Såre følelser, vonde og plagsomme opplevelser Avvisning, skuffelser, utilstrekkelighet. Feil og mangler. Lengsler og tap. Kritikk, bebreidelser o.l. Andreas Aamodt J 2012 Inspirert av Jon T. Monsen og www.tomkins.org

Hva viser ansiktet at hun følte? 83 % Glede 6 % Redsel (angst) 2 % Sinne 9 % Avsky

Datamaskiner kan identifisere affekter Øv deg på å identifisere affekter og følelser ved å lese ansikter Vi kan bli mye bedre enn datamaskinene J

Opplevelser aktiverer kroppslige affekter som kan være mer eller mindre bevisste. Viktige opplevelser i livet vårt har formet følelsene våre i script eller mønstre som kan inkludere automatiske tanker, forestillinger og handlingsmønstre. Følelsenes fenomenologi: Hva, hvorfor og hvordan føler vi? Følelsene samler bevisstheten og fungerer som et slags psykisk lim. Følelsene er et signalsystem som forteller at noe trenger oppmerksomhet, omsorg og forståelse for å håndteres godt. De forteller oss både om situasjonen og tilstanden vi er i. Følelsene kan sammenlignes med små barn som trenger å bli møtt og forstått av store, sterke, kloke og snille voksne. Følelsene er et motivasjonssystem som kan drive oss til å løse problemer og tilfredsstille ønsker og behov. Følelse (Hva?): Aktivering (Hvorfor?): Opplevelse (Hvordan?): Ønsker og behov (Vellykket problemløsning og tilfredsstillelse av ønsker og behov): Interesse (oppmerksomhet/ Noe er nytt og viktig, eller annerledes og spennende. Behov og ønsker som Inspirert, engasjert, aktivert, fokusert, motivert, absorbert og i flow iver) søkes tilfredsstilt Glede (velbehag/ lykksalighet) Stressreduksjon, lettelse fra noe vondt og vanskelig. Vennlighet og aksept Rolig, avslappet og avspent. Lettelse. Letthet, lystighet og glede Kjærlighet (øm- Vennlighet, oppmerksomhet, omsorg, Varme, glede, ro og avslapning. het/ hengivenhet) Stolthet (selvtillit/ triumf) forståelse. Smil, nærhet og berøring Mestringsopplevelser, tapperhet, at vi har klart noe vanskelig. Anerkjennelse Nærhet, trygghet og tilhørighet Vital fornemmelse av styrke, trygghet, tillit og kompetanse. Her er jeg Plager, problemer, utrygghet og tap (Behov for omsorg, forståelse, støtte, løsning osv): Redsel (Uro/ bekymring/skrekk) Noe vanskelig, truende, utrygt eller uforutsigbart. Stress og lite mestring Urolig, stresset, nervøs og anspent. Hjertebank, svette og angst Tristhet (vemod/ fortvilelse) Tap, ensomhet, lengsler, skuffelser, uløste problemer og andre plager Å være lei seg og nedstemt. Tung etter tap, sørgmodig, ulykkelig. Desperat Frustrasjoner, konflikter og mishag (Behov for løsning, selvhevdelse, avgrensning osv): Sinne (irritasjon/ raseri) Frustrasjoner, hindringer, urettferdighet. Krenkelser eller manglende respekt (Det er ofte noe vondt og vanskelig under) Uro, stress. Høy grad av spenning. Impuls til å angripe, bestemthet. Forakt (overlegenhet/ fiendtlighet) Avsky (vemmelse/ kvalme Noe en misliker, tar avstand fra og avviser. Føler seg bedre enn andre. (Ofte noe vondt og vanskelig under) Noe som er vanskelig å fordøye. Fått nok av eller lei av noe. Invadert eller for mye av noe. Noe skittent eller ekkelt Opplevelse av styrke og selvsikkerhet Overlegenhet; heve seg over og se ned på. Får lyst til å avvise, snakke stygt om, og eventuelt tråkke eller spytte på Føle seg fed up eller lei av. Kvalme og dårlig smak i munnen. Aversjon. Kan utvikles til brekninger og oppkast Utilstrekkelighet, kritikk, avvisning (Behov for omsorg, forståelse, støtte, løsning osv): Skamfølelse (flauhet/ sårhet/ ydmykelse) Bli stoppet, såret eller avvist. Mangel på oppmerksomhet, omsorg og forståelse. Kritikk og bebreidelser. Følelsen av å krympe og ønske å forsvinne. Varm og urolig. Føler seg uverdig, avvist, avslørt og mislykket. Skyldfølelse (dårlig samv./ selvbebreidelser) Misunnelse & sjalusi (savn) Dumme seg ut, og ikke mestre noe Gjort noe galt, ikke gjort nok. Blitt bebreidet eller kritisert (Skyldfølelse er en blanding av skam og redsel) Mangel av noe en ønsker eller har behov for. Andre har noe en selv ønsker. Ekskludert eller avvist av andre Føler seg liten, stygg eller dum Uro og ubehag. Stress. Gnagende følelse av at noe er galt i fht en selv eller andre, skylde andre noe En gnagende følelse av uro, lengt, savn, frustrasjon, tristhet og eventuelt sinne

).-.+$%&#$+#8(.0"$/&."#$ ).-.+$%&#$+#8(.0"$/&."#$ 2)%(9(%3$,#).:#"$/#2;#+$ 2)%(9(%3$,#).:#"$.+$"-./#+$ "%+.08#+$.+$52"%#+$$ deactivation data (B) were stored as integers, with the whole body being bodily represented by 50,364 data 0.36) between emotions and corresponding changes in West B201.:$#55#)%"$202-3"("$ points. Activation and deactivation maps were subeuropean cultures, we conducted another control experiment with 201$"%2%("%()2-$(05#+#0)#$ sequently combined (C) for statistical analysis. happiness-swedish) were significantly lower (mean rs = than those for matching emotions. <=><?$@ABA$C@AD$6>D>E@AF$ ToAnsiktsfornemmelser test whether the emotional er bodily sensations have a different cultural background viktige, menreflect hvorculturally i kroppentaiwanese kjennes individuals, følelsene who tydeligst? universal sensation patterns vs. specific conceptual associations (Finnish: West European; Taiwanese: East Asian) and speak Følelser i kroppen happiness-swedish) were significantly lower (mean rs = 0.36) between emotions and corresponding bodily changes in West European cultures, we conducted another control experiment with than those for matching emotions. Sterk glede Taiwanese Tristhet Overraskelse ToSinne test whether the Redsel emotional bodilyavsky sensations reflect culturally who have anøytral different cultural background I08#+ 6#2+ F("8*"% @2''(0#"" E210#""individuals, E*+'+("# D#*%+2universal sensation patterns vs. specific conceptual associations (Finnish: West European; Taiwanese: East Asian) and speak Følelsenes kroppslige fenomenologi Følelser i kroppen I08#+ 6#2+ I04(#%3 =.9# Angst I04(#%3 F("8*"% @2''(0#"" E210#"" E*+'+("# D#*%+2- F#'+#""(.0 <.0%#:'% J+(1# E&2:# A093 Kjærlighet Depresjon Forakt =.9# F#'+#""(.0 <.0%#:'% Stolthet J+(1# KL Skamfølelse Misunnelse E&2:# A093 KM KL L KM M L HL M HKM HL HKL HKM Fig. 2. Bodily topography of basic (Upper) and nonbasic (Lower) emotions associated with words. The body maps show regions whose activation increased (warm colors) or decreased (cool colors) when feeling each emotion. (P < 0.05 FDR corrected; t > 1.94). The colorbar indicates the t-statistic range. 2 of 6 www.pnas.org/cgi/doi/10.1073/pnas.1321664111 HKL Nummenmaa et al. Fig. 2. Bodily topography of basic (Upper) and nonbasic (Lower) emotions associated with words. The body maps show regions whose activation increased (warm colors) or decreased (cool colors) when feeling each emotion. (P < 0.05 FDR corrected; t > 1.94). The colorbar indicates the t-statistic range. NB: Redsel og angst er tilnærmet like følelser, og skyldfølelse er en blanding av redsel/angst og skamfølelse. Interesse og stolthet er ikke med i denne oversikten 2 of 6 www.pnas.org/cgi/doi/10.1073/pnas.1321664111 Nummenmaa et al.

Hvor affektbevisste er vi? Legge merke til (oppmerksomhet) Akseptere og håndtere (omsorg) Reflektere over (fremme forståelse for det som skjer) Bruke (gjøre noe godt ut av det som skjer) Uttrykke (emosjonelt og verbalt) 1 - Følelsen er ubevisst og oppleves ikke 1 - Følesen er ubevisst og avspaltes 1 - Uklare forestillinger og tanker 1 - Følelsen er utenfor bevissthet og kontroll 1 - Uten kontroll og kan ikke uttrykke følelsen bevisst 3 - Uklar opplevelse og fokus på følelsen 3 - Undertrykker og avleder følelsen 3 - Uklare og negative tanker 3 - Følelsen fører til negative handlinger 3 - Vil helst ikke uttrykke følelsen 5 - Tydelig opplevelse og fokusering 5 - Aksepterer og tåler følelsen 5 - Forstår som oftest følelsen og reflekterer iblant 5 - Forsøker å bruke følelsen for å håndtere livet 5 - Uttrykker følelsen hvis trygg på å bli forstått 7 - Nyansert opplevelse og fokusering 7 - Anerkjenner og håndterer følelsen godt 7 - Forstår følelsen godt og reflekterer over hva den forteller og betyr 7 - Bruker følelsen for å løse problemer og tilfredsstille gode ønsker og behov 7 - Uttrykker følelsen tydelig alt etter som det passer 9 - Konsentrert og åpen opplevelse og fokusering. Kjenner den på mange måter 9 - Ønsker følelsen velkommen og håndteres den veldig godt. Setter pris på følelsen 9 - Forstår følelsen godt. Reflekterer over hva følelsen forteller i forhold til problemer, ønsker og behov 9 - Fokuserer på å bruke følelsen for å løse problemer og tilfredsstille gode ønsker og behov. Gjør noe godt 9 - Uttrykker følelsen tydelig, nyansert, reflektert og hensynsfullt Skårer på 5 eller høyere regnes som normale (NB Kriteriene er bearbeidet og sterkt forenklet i forhold til Jon T. Monsens modell)

Med god affektbevissthet er vi i målområdet Alle følelser trenger oppmerksomhet, omsorg, refleksjon og forståelse for å mestres. Noen klassiske forsvarsmekanismer mot vonde og vanskelige følelser er: Tilbaketrekning og unnvikelse «flight» (Vi kan flykte, men de=e fører o?e 1l mer redsel, skam eller tristhet) Angrep «fight» (Vi kan gå i forsvar ved å ak1vere sinne, avsky eller forakt ved å se ned på, bebreide, anklage, være voldelige o.l.) Følelser Selvangrep (Vi kan være nådeløse mot oss selv og bli selvbebreidende, selvskadende o.l. De=e ak1verer skam- og skyldfølelser som kan føre 1l tristhet og depresjon) Fortrengning «freeze?» (Vi kan avlede ved å fokusere på noe annet og distrahere oss, eller ved å bedøve oss med rusmidler eller medisiner. De=e kan føre 1l idyllisering, undertrykking, dissosiering o.l.) Vanemessig unngåelse av vonde og vanskelige følelser hindrer oss i å forstå og mestre dem. Vi bommer på målskiven, blir usentrerte og får problemer. Det er mye bedre å sikte oss inn mot følelsene i hjertet av målskiven for å forstå og gjøre noe godt ut av det vi opplever. Oppmerksomhet, omsorg, refleksjon og forståelse er banalt, men helt fundamentalt

"#$%&'(()'*$)+$',$)-.%/'* &0(.12'++'3/'*45'(('%56 "78919+*2:%'/'*5'(('%5; 3<=>='1%'-&$**2'+&94?'%9@0> "A'&80%1'%,$)$)/B'%563;4 "AB).C98D%&EF(0&&563;4 "78$%/9+)'%1'%/B 9&/B'%5; "78912'++'%/B/'& @.; 3G'+&9(&$* 1%$@@,(0*4 "<.%/B)'%1'%9&/B'%5H C8$%/9+80%1'%-:('(,'+@. /'*H$*C89-.%/'+/'*&0(.*2:%'; "<.%/B12'++'%/'*5C89 *2:%/B/9)'/-:('(,'+; "?%$%/B9&-:('(,'+19+ -$%&'(('/'*+$'98 F'&I/+0+*; "78$%/9+'%/'&-$% /'*.80,'9+/%'9& /B'%5; "78$%/9+&%$%/B,'(89&/B80,'%/'&; 3J'%,$+'%$* 1$+&'1,&'%4 "78$%/9+'%/'&-$% /'*.-$%&'(('9+/%' 9&/B'%5; "78980(('8D%''+ &I@0,1).&'.-$%&'((' 9+/%'9&/B'%5; GB(/89%@,@:%,).(3G4> "79%/B12'+&/'&&0/(0*'%'; "780,-$%'1,')@'(5 3G4"78980((',12'// C80,/B*2$%/'/'&; 3G4"78980((',12'//C80, /B011'C9//'53-K'1,K B+/'%&%I1&4H)'+(9&&KKK 80%1')'%0++@./'*; 3G4"7891B++',12' C80,/B80,'%9+/%' KKK;"78980(('/' &'+1&$)/'*; 3G4"7891B++',12' C80,/B-$%&9(&'9+/%' /'&;"78980(('/' &'+1&$)/'*; #:('(,'>LLLLLLLLLLLLLLLLLLLL M+&'%',,'%&'(('%08%0*HN(9/H O'//E'+*,&'(0*HM%%0&'%&E,0+&H #$%91&HP'))'(,'E98,1IH Q2'+'%&E,19)-B((H#$%&80('&E &%0,&HG0,B++'(0*E,29(BHA.%(0*,9)80&&0*C'&E,1I(/-:('(,'H R)C'&E+D%C'&E C'+*08'+C'& 3Q&$(&E&%0B)-'%'+/'4 STU&'+-$1B, VTU1(9%&-$1B, WT?I/'(0*-$1B, XT<I9+,'%&-$1B, YT#$1B,'%0+*H 1$+,'+&%9,2$+$*.@'+C'& STZ8,@9(&'% VTU+/'%&%I11'% WTZ1,'@&'%'% XTZ+'%12'++'% YTZ1&088'%/0&0('*+'(,' STM11'8'/,&.&& VTU&I/'(0* 8'/,&.&& WTP'/,&.&& XTP'/,&.&&$* +I9+,'%& YT<I9+,'%&$* /0--'%'+,0'%& STR+,1'%011'H'(('% 19+011'B&&%I11' VTM+/0%'1&'B&&%I11 WT[(9%&H)'+ -'(&98C'+*0* XT<I9+,'%&$* &I/'(0*B&&%I11 YTP'(/0* /0--'%'+,0'%&$* &I/'(0* <98+> A9&$> M+&'%82B'%> Q&'/> #$%'+1('&,12')9(9*'&98 Z+/%'9,Z9)$/&\]S] #%0&&'&&'%^$+?KG$+,'+ " # # $ % & % ' ( ) % * ' + ) ( $ ) ) * ( & $, - * $. Z--'1&F'80,,&C'&,0+&'%82B _@@)'%1,$)C'&?$('%9+,'`)$,2$+'(&B&&%I11='*%'@,)',,0*B&&%I11 Jon Monsen & medarbeideres Affektbevissthetsintervju og Affektbevissthetsterapi Vi kan på en systematisk måte undersøke og arbeide med menneskers evne til å legge merke til, akseptere, tenke over, bruke og uttrykke følelser

Et klinisk eksempel Hvordan kan vi legge merke til, akseptere, tenke over, bruke og uttrykke følelser?

Den psykoterapeutiske prosess i Affektbevissthetsmodellen Pasienten tar opp det han eller hun er opptatt av Vi identifiserer og bekrefter følelsene som er aktivert Vi arbeider med å legge merke til, akseptere, tenke over, bruke og uttrykke følelsene Vi identifiserer script (mønstre), forsøker å løse problemer og tilfredsstille sunne ønsker og behov Vi identifiserer script (mønstre), forsøker å løse problemer og tilfredsstille sunne ønsker og behov Vi arbeider med å legge merke til, akseptere, tenke over, bruke og uttrykke følelsene Vi identifiserer og bekrefter følelsene som er aktivert Pasienten tar opp det han eller hun er opptatt av Når mennesker er opptatt av noe vil følelser alltid være aktivert. Terapeuten vil systematisk forsøke å identifisere følelsene pasienten opplever og bekrefte dem. Terapeuten vil invitere pasienten til å utforske følelsene og stimulere til å reflektere over dem tråd med affektbevissthetsintervjuet. Ved å gjennomgå denne terapeutiske prosessen vil pasientens evne til å legge merke til, akseptere, tenke over, bruke og uttrykke følelser økes. Vi vil gå runde på runde i prosessen med i identifisere script og løse problemer for å tilfredsstille sunne ønsker og behov. Terapien vil styrke selvfølelsen og fremme evnen til å tilfredsstille behov jeg har organisert i akronymet TAKAVA GUM som står for: Trygghet, Affektbevissthet, Kjærlighet (= relasjoner med oppmerksomhet, omsorg og forståelse), Anerkjennelse, Variasjon, Avgrensning, Godhet, Utvikling og Mening Andreas Aamodt

Affektbevissthetsterapi 1 - Tydeliggjøring av scener / opplevelser 2 - Identifisering og bekreftelse av affekter i scenene 3 - Undersøkelse og bekreftelse av de fire affektbevissthetsaspektene - Oppmerksomhet (undersøkelse og bekreftelse) - Toleranse (undersøkelse og bekreftelse) + Signalfunksjon (refleksjon og forståelse) - Emosjonell ekspressivitet (undersøkelse og bekreftelse) - Begrepsmessig ekspressivitet (undersøkelse og bekreftelse) 4 - Identifisering av script (mønstre) 5 - Kontekstualisering av script eller deler av script 6 - Undersøkelse og bekreftelse av scriptendring 7 - Veiledning, undervisning og hjelp Den terapeutiske prosess beskrevet på en annen måte fritt etter Jon T. Monsen

AFFEKTBEVISST BEHANDLING Behandleren forsøker å være målsøkende, modig, ærlig og kjærlig i arbeidet sitt. Målet er å styrke pasientens selvfølelse, selvbilde og selvtillit. Behandlingen vil vise vei mot et mer tilstedeværende, tilfredsstillende og meningsfullt liv. Vi hjelper pasienten til å integrere og regulere følelser ved å løse problemer, og ved å tilfredsstille ønsker og behov. Uansett tema vil behandleren på en vennlig, bekreftende og støttende måte fokusere på: 1. Å identifisere hvilke følelser som er sterkest aktivert i forbindelse med det pasienten er opptatt av. 2. Å hjelpe pasienten til å legge merke til, håndtere, reflektere over, bruke og uttrykke følelsene bedre. 3. Å hjelpe pasienten å løse problemer og tilfredsstille behov for TAKAVA GUM (Trygghet, Affektbevissthet, Kjærlighet / relasjoner, Anerkjennelse, Variasjon, Avgrensning, Godhet mot andre, Utvikling og Mening). 1. Identifisering av følelser (12 affekter og følelser er fundamentale i følelseslivene våre): Veiledende spørsmål: Føler du...?, eller: Kjenner du på, eller: Opplever du? Interesse / iver Overraskelse / sjokk Forakt eller avsky Velbehag / glede Bekymring / redsel (angst?) Flauhet / skamfølelse / ydmykelse Ømhet / kjærlighet Tristhet / fortvilelse Dårlig samvittighet / skyldfølelse Stolthet / triumf Irritasjon / sinne Misunnelse eller sjalusi 2. Vi hjelper pasienten til å legge merke til, håndtere, reflektere over, bruke og uttrykke følelsene: Legge merke til: Hvordan merker du at du føler?, eller: Hva kjenner du det på? Vi lærer pasienten å legge merke til både mentale og kroppslige oppmerksomhetssignaler på følelsene mens vi utforsker dem. Håndtere: Når du merker at du er, hvordan virker følelsen på deg. Hva får følelsen deg til å gjøre? Hva gjør du med følelsen? Hvis pasienten avspalter, avleder eller undertrykker følelsen: Hva tror du ville ha skjedd hvis du hadde latt følelsen virke mer inn på deg? Vi kan hjelpe pasienten til å håndtere følelsene ved f.eks. å lære dem å puste dypt med magen og slappe av. Vi kan foreslå å omfavne og observere følelsene. Reflektere over: Hva har skjedd? Hva har aktivert følelsen tror du? Hva kan du lære av den? Hvis vi tror vi forstår logikken bak følelsen kan vi forklare den til pasienten. Vi hjelper til med å forstå følelsene bedre. Bruke: Terapeuten vil konsekvent fokusere på hvordan pasienten kan bruke følelsene til å leve bedre. Hva kan du gjøre for å få det bedre? Hvordan har du brukt denne følelsen godt før? Vonde følelser: Hvem kan eventuelt forstå og være til hjelp? Gode følelser: Hvordan kan du få mer av denne gode følelsen? Uttrykke: Hvordan kan da andre vite at du er?, eller: Når du kjenner..., kan du da vise det til andre? Hvis pasienten ikke vil vise følelsen: Hva kunne skje hvis du viser andre? Hva ville de tenkt om deg? Begrepsmessig uttrykk: Kan du si til andre hvordan du har det? Hvordan kan du si det? Hvis pasienten ikke vil uttrykke følelsen: Hva kunne skje hvis du forteller andre at du er? Hva ville de tenkt om deg? 3. Vi hjelper pasienten til å løse problemer og tilfredsstille behov for TAKAVA GUM: Vi formidler at pasienten dypest sett er god nok og verd å være glad i akkurat slik han eller hun er. Vi forklarer at alle mennesker har behov for god oppmerksomhet, omsorg, forståelse og hjelp for å utvikle seg og få det bra. Vi underviser en del om følelser, ønsker og behov i løpet av behandlingen. Vi fokuserer konsekvent på å identifisere, anerkjenne og bekrefte pasientens følelsesopplevelser samtidig som vi formidler vennlighet, trygghet og håp. Vi legger stor vekt på forståelse og empati ved å forsøke å leve oss inn i pasientens opplevelser. Vi utforsker følelsene, og vi prøver å forstå hva som har utløst dem. Det er viktig å undersøke og forstå hvordan oppvekstmiljøet har vært med på å forme pasientens selvfølelse, selvbilde og selvtillit. Vi forsøker å identifisere og forstå opplevelser og relasjoner som har formet pasientens følelsesliv. Ved å snakke åpent om gode og dårlige sider ved oppvekstmiljøet vil pasientens følelse-av-seg-selv og livet bli mer forståelig. Vi kan på dette grunnlag arbeide aktivt med å korrigere negative tanker, forestillinger og reaksjonsmønstre pasienten har utviklet i forhold til seg selv og det livet han eller hun lever. Jo bedre vi forstår vonde og vanskelige følelser, jo lettere er det å omgjøre dem til ufordringer og muligheter. Vi legger hele tiden stor vekt på å hjelpe pasienten til å legge merke til, håndtere, reflektere over, bruke og uttrykke følelser på gode måter. Målet er å integrere og regulere følelsene bedre. Følelser integreres når vi fokuserer på å løse problemer og tilfredsstiller ønsker og behov. Vi kan i dette arbeidet benytte oss av de metodene vi tror er de beste, eller av de metodene vi mestrer best. Vi kan både fokusere på hvordan pasienten har det, og på hvordan han eller hun tar det. Hvis vi står fast er det uansett bra å vise at vi bryr oss, og at vi ønsker å forstå og være til hjelp. Pasienten må utfordres og støttes til å løse problemer, tilfredsstille behov og tre fram for å finne sin plass i verden. Vi vil forstå, veilede, støtte og utfordre pasienten i dette prosjektet. Alle vil tjene på å forstå og mestre følelser, ønsker og behov bedre. Dette vil nemlig føre til sunn selvutvikling, og det kan gi mer livsmot, livskraft og livslyst til glede for mange mennesker. Affektbevisst behandling fremmer god forståelse, omsorg og hjelp Psykologspesialist Andreas Aamodt 2012 inspirert av professor Dr. Psychol. Jon T. Monsen Affektbevisst behandling: Problemløsning og tilfredsstillelse av behov for TAKAVA GUM integrerer og regulerer følelser T - Trygghet A - Affektbevissthet K - Kjærlighet (relasjoner) A - Anerkjennelse V - Variasjon A - Avgrensning G - Godhet mot andre U - Utvikling M - Mening

Affektbevisst omsorg og behandling hjelper mennesker som har det verre enn mange forstår

Regulering og integrering av følelser Vi må ønske å forstå og være til hjelp Vi må forsøke å formidle trygghet og forutsigbarhet Vi må føle oss fram... Vi må anerkjenne at mye er vondt og vanskelig, og at mennesker stort sett alltid gjør så godt de kan Vi må identifisere, akseptere og sette ord på følelsene samtidig som vi forsøker å fremme forståelse, trygghet og håp Vi må anerkjenne, bekrefte og iblant korrigere følelsesmessige reaksjoner på en forståelsesfull måte Vi kan berolige, «trøste», og finne noe godt i det vonde Vi må forsøke å løse problemer og tilfredsstille behov for TAKAVA GUM på gode måter

""#$%&'%#()#)#'*#+,&'*"-.'#//,#*&%0/12'+ 3 ++ "#$%&#'()"*(+(#,()#-.(/0#%,#12/3(&)(#"&4*+5$4.6&(+7# 89 "#$%&'(")**+",'-".,'**'(",'-"/$%&'(")**0""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""" "#$%&'("$&+",'-".,'**'(",'-"/$%&'("$&"1-"%23//'("340"+ :9 "#$%&'(")**+",'-"%5)2'("5)26&"&)2"5'-"%'24"1-"6'&"%15"7'(8('("5'-0""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""" "#$%&'("$&+"6'&"'("%15"6'&"'("1-",'-"%23//'("340"# ;9 "#$%&'(")**+",'-"15934*'("322'"982'2%'(0""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""" "#$%&'("$&+",'-"%23//'("34"1-"('92'.&'('("14'("6'50"# <9 "#$%&'(")**+"1//5'(.%15:'&+"15%1(-"1-"('92'.%,1*0""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""" "#$%&'("$&+",'-"4)2"91(%&;"1-"-,8('"*1'"-16&"$&"34"6'&&'0# =9 "#$%&'(")**"1-"$&+",'-"28%'("1//"1-"23("-;0""""# >&)+(%4#>%'6)*##?6/4$"&&404@$6/63"#:A8=#,#<9<## ### B"&)15/&(44'()"*%4.6&#C+"&3(+#/@4#63#,%+'(#*"/#%//(#12/(/4(4'(44"3(#600/(,(/4(+########################################## 456#(+#(*#%$+6&@'#46'#C(4$+",(+#-6,()05&$*(&(#"#%//#36)#'()"*%4.6&9#4+/%7)+"2)+4%288+288++++ 2(+/.088+09:+"#1"&&(+#*")#63#+6'#16+#D#4/%00(#%,#63#16+-6/)(#644##D0(&*#63#,(&&/"3##*"/#)(*#,"# 600/(,(+:+E,"4#,"#054*(+#+6/"3#'()#'%3(&#$6''(+#,"#"#$6&*%$*#'()#$+600(&#63#C%4(&#"#)(&9#"# 054*(+#%,4/%00(*#63#)@0*#4/"$#%*#,"#'(+$(+#%*#'%3(&#-(,(+#63#4(&$(+#4(39#5+/%7)+"2)+5,"09'+2(+ 2;/#)9#)9#"#'2*(+#%//(#12/(/4(4'(44"3#600/(,(/4(+#'()#(*#'"/)*#4'"/#16+)"#,"#%$4(0*(+(+#%*#%/*# (+#46'#)(*#(+F#63#,"#-6/)(+#(&#,%+'#-D&)#0D#'%3(&#-,"4#,"#12/(+#4*(+$*#C(-6,#16+#C(+6/"3(/4(9#"# 6'1%,&(+#63#6C4(+,(+(+#)(*#,"#600/(,(+#16+#D#$5&&(#16+)2@(#63#C(%+C(")(#)(*#36)*9#"#(*%C/(+(+# 600'(+$46'-(*#63#6'46+3#63#+(1/($*(+(+#16+#D#$5&&(#16+4*D#63#3.2+(#&6(#36)*#5*#%,#)(*#46'# 4$.(+9#6+/%7)+"2)+6</+288+2(+.0+(7:+"#/24(+#600F#/%+#3DF#63#%,+5&)(+#'()"*%4.6&(&#&D+#)(*#0%44(+9## B()"*%4.6&(&#$%&#/()(4#%,#(&#'()"*%4.6&4/()(+#46'#0D#(&#+6/"3#'D*(#/(4(+#600#4(*&"&3(&(#'()# &6(&#'"&5**(+4#'(//6'+6'9#"#$%&#(//(+4#4"#4(*&"&3(&(#4*"//(#"&&(#"#644#0D#(&#'D*(#46'#12/(4# &%*5+/"3#16+#D#'()"*(+(#%/(&(9#"#$%&#16+#($4('0(/#'()"*(+(#63#+(1/($*(+(#'(&4#,"#4"**(+# %,4/%00(*#63#$6'16+*%C(/*F#/"33(+#63#-,"/(+F#3D+#(&#+6/"3#*5+F#(//(+#3.2+#&6(#%&&(*#%,4/%00(&)(9#"# 054*(+#+6/"3#'()#'%3(&#'(&4#,"#6'1%,&(+F#6C4(+,(+(+#63#+(1/($*(+(+#6,(+#644#4(/,#63#)(*# 12/(/4(&(#1D+#644#*"/#D#,G+(#600*%**#%,9#"#*+(&3(+#+6#63#1+()F#63#,"#'D#,G+(#C(-%3(/"3#,%+'(9# "#$%&#3.(+&(#16+(4*"//(#644#%*#,"#'2*(+#12/(/4(4+(%$4.6&(+#46'#(&#4*6+F#4*(+$F#$/6$#63#4&"//# 6'46+340(+46&#'2*(+#63#6'1%,&(+#(*#5+6/"3#C%+&9#HD+#,"#054*(+#'()#'%3(&#(*%C/(+(+#,"#(&# *+@33#63#4*%C"/#C%4(#"#$+600(&#16+#D#6'1%,&(#63#6C4(+,(+(#644#4(/,#63#)(*#46'#C(+2+(+#6449#"# C+"&3(+#/@4#63#,%+'(#*"/#%//(#600/(,(/4(+#,()#D#1+(''(#600'(+$46'-(*F#6'46+3#63#16+4*D(/4(9## =>?+I(*#(+#,"$*"3#D#4(**(#%,#*")#*"/#D#+(1/($*(+(#63#*(&$(#6,(+#-,6+)%&#,"#C(4*#'5/"3#$%&#16+4*D#63# 3.2+(#&6(#36)*#5*#%,#)(*#46'#12/(/4(4'(44"3#C(+2+(+#6449#J2/(/4(+#'D#"&*(3+(+(4#'()#*%&$(+#63# -%&)/"&3(+F#63#)(*#(+#,"$*"3#D#42$(#36)(#'(&&(4$(+#46'#$%&#3"#600'(+$46'-(*F#6'46+3#63# 16+4*D(/4(9#I(*#1+(''(+#/",#-,"4#,"#$%&#)(/(#CD)(#36)(#63#,6&)(#12/(/4(+#'()#36)(#'(&&(4$(+9# B"&)15/&(44'()"*%4.6&#1+(''(+#36)#4(/,16+4*D(/4(F#4(/,'()12/(/4(F#45&&-(*#63#4*@+$(9# B()"*%4.6&#$%&#-.(/0(#644#D#/24(#12/(/4(4'(44"3(#0+6C/('(+#63#*"/1+()44*"//(#2&4$(+#63#C(-6,9## ######################################################## 8#B()"*%4.6&(&#(+#"&40"+(+*#%,#04@$6/63"0+61(446+#K6&#L9#B6&4(&F#1"/6461#M(&#N"/C(+F#'"&)15/&(44'(4*(+#L-"O-#H-%*#E%&-#63# '()"*%4.6&4/G+(+#L-6"#P%'#46'#.(3#%//(#-%+#/G+*#%,#63#0+%$*"4(+*#4%''(&#'()9#"#"&*(3+(+(+#63#+(35/(+(+#%11($*(+#,()#D#/(33(#'(+$(# *"/F#-D&)*(+(F#+(1/($*(+(#6,(+F#16+4*D#63#C+5$(#12/(/4(&(#,D+(#*"/#D#/(,(#36)(#63#'(&"&3415//(#/",9#J2/(/4(&(#(+#,D+*#,"$*"34*(#4"3&%/4@4*('# 46'#16+*(//(+#644#-,6+)%&#,"#-%+#)(*#'()#644#4(/,#63#6'3",(/4(&(#,D+(9#J2/(/4(&(#(+#"#*"//(33#,D+*#,"$*"34*(#'6*",%4.6&44@4*('#46'# )+",(+#644#*"/#D#*(&$(#63#-%&)/(9#"#-%+#)(+16+#%//(#C(-6,#16+#D#16+4*D#63#-D&)*(+(#12/(/4(+#16+#D#/(,(#36)(#63#'(&"&3415//(#/",9#I(*#(+# '@(#*(6+"F#16+4$&"&3#63#(+1%+"&3#46'#,"4(+#*"/#%*#36)#%11($*"&*(3+(+"&3#1+(''(+#'(&*%/#-(/4(F#36)(#+(/%4.6&(+#63#/",4$,%/"*(*9## #

Affektbevissthetsøvelsen Vi integrerer og regulerer følelsesmessige opplevelser 1 Følelser forstås og håndteres best ved at vi forholder oss åpent og vennlig til dem. Vi er affektbevisste hvis vi legger merke til, håndterer, reflekterer over og bruker følelser godt. Følelsene er vårt viktigste signalsystem som forteller oss hvordan vi har det med oss selv og omgivelsene våre. Følelsene er i tillegg det viktigste motivasjonssystemet som driver oss til å tenke og handle. Vi har derfor alle behov for å forstå og håndtere følelser for å leve gode liv. Det er mye teori, forskning og erfaring som viser til at affektbevissthet fremmer psykisk helse og livskvalitet. Affektbevissthetsøvelsen kan hjelpe oss å forstå og håndtere følelsesmessige opplevelser stadig bedre. Den hjelper oss å legge merke til, håndtere, reflektere over, bruke og uttrykke følelser. Øvelsen kan bidra til at vi forstår mer av oss selv og livet vi lever. Den fremmer mindfulness og emosjonell intelligens, og kan gi kraft til å løse problemer og tilfredsstille gode ønsker og behov. Affektbevissthetsøvelsen foregår inne i oss og kan tilpasses alle situasjoner. Øvelsen går ut på at vi åpent og vennlig forholder oss til oss selv og det som berører oss. Vi møter oss selv og det vi opplever med oppmerksomhet, omsorg og refleksjon for å forstå og leve livet så godt vi kan. 1 - Affektbevissthetsøvelsen starter med at vi puster rolig inn gjennom nesen mens vi inne i oss sier Puster inn, jeg smiler mildt til meg selv og det som berører meg. Pusten går ned i magen slik at den hever seg. Vi puster ut og sier Puster ut, jeg slapper av. Målet er å etablere et åpent, vennlig og avslappet forhold til oss selv og det vi opplever. 2 - Hvis noe uroer oss følelsesmessig kan vi puste rolig inn mens vi sier Puster inn, jeg omfavner alle følelser. Vi puster avslappet ut og sier Puster ut, jeg slapper av og reflekterer over dem. Urolige følelser er som små barn som trenger oppmerksomhet, omsorg og forståelse fra store, sterke, kloke og snille voksne for å beroliges og klare seg godt. Vi møter derfor urolige følelser med å puste rolig ned i magen mens vi omfavner og beroliger dem som en trygg voksen. Vi reflekterer over følelsene og det som skjer. 3 - Hvis vi har plager og problemer som ikke gir seg kan vi fortsette å puste avslappet og si Velkommen (følelser 2 ), det er som det er. Vi puster ned i magen mens vi sier Hvordan kan jeg forstå og gjøre noe godt ut av dette? for å inspirere til god refleksjon. Hvis vi fokuserer på å lære og gjøre det beste ut av det vi opplever kan alt bli brukt til noe godt. Et slikt fokus kan hjelpe oss å løse problemer og tilfredsstille gode ønsker og behov på mange forskjellige måter. Det står mer om dette på neste side. Ordene vi bruker kan endres og varieres som vi vil. Det viktigste er å fremme en varm og vennlig holdning i forhold til oss selv og følelsene våre for å forstå og gjøre noe godt ut av det som skjer. Vi kan alle trene på å legge merke til, håndtere, reflektere over, bruke og uttrykke følelser bedre. Vi kan bruke øvelsen i møte med alle følelsesmessige opplevelser, og vi må finne tid og anledning til å fordøye og bearbeide det som berører oss mest. Vi kan omfavne, berolige og reflektere over opplevelser mens vi rolig puster ned i magen og for eksempel sitter avslappet, går en rolig tur eller gjør noe annet vi kan slappe av med. Vi kan gjerne bruke øvelsen som en daglig meditasjon. Det er i tillegg ofte bra å dele følelser med mennesker som har oppmerksomhet, omsorg og forståelse. Hvis vi sitter fast i følelsesmessige problemer må vi søke noen som kan gi forståelse, støtte og hjelp. Dette gir mulighet for å utvikle dypere relasjoner og finne nye løsninger. Alle plager og problemer kan gjøres om til utfordringer og muligheter. Se neste side 1 Affektbevissthetsøvelsen bygger på praktisk psykologi, og den er forankret i etikk og livsfilosofi. Øvelsen integrerer elementer fra Jon T. Monsen Affektbevissthetspsykologi, Silvan S. Tomkins Affect Script Psychology (www.tomkins.org), Mindfulnessmeditasjon og Andreas Aamodts Solskinnspsykologi (www.solskinnspsykologi.no).