"En skal tidlig krøkes som høre godt skal"

Nummer 3-2006 21-09-06 15:13 Side 1 TIDSSKRIFT FOR NORSK AUDIOGRAFFORBUND NR. 3-2006 "En skal tidlig krøkes som høre godt skal"

Nummer 3-2006 21-09-06 15:13 Side 3 Medlemsblad for Norsk Audiografforbund tilsluttet KFO Redaktør: Mads Ruud Rødsjø Arbeidssted: Helgelandssykehuset, Mo i Rana Mobil: 95 13 05 14 E-Post: rodsjo@otonor.no Økonomiansvarlig: Vår Silje Mandal Arbeidssted: Høgskolen i Sør-Trøndelag Tlf. arbeid: 73 55 93 42 Mobil: 99 25 88 20 E-Post: vsm-jel@online.no Annonseansvarlig: Veronika Solvang Arbeidssted: Hålogalandssykehuset, Harstad Mobil: 41 46 66 72 E-Post: vsolvang@msn.com Redaksjonsmedarbeidere: Hanne Hofstad Arbeidssted: Ditt hørselsforum Mobil: 97 18 87 59 E-Post: hanne.hofstad@gmail.com Gøril Lindberg Arbeidssted: Universitetssykehuset i Tromsø Tlf. arbeid: 77 62 73 78 Mobil: 95 16 23 67 E-Post: goril.merete.lindberg@unn.no Leder Kjære leser. Ny årstid, og ny utgivelse av Audiografen. I dette nummeret er vi dessverre i mangel av redaktørens Leder. Resten av redaksjonen vil benytte anledningen og oppfordrer herved alle NAF-medlemmer, abonnenter og andre mottakere av Audiografen om å gi oss tilbakemelding dersom dere har gjort adresseendringer siden forrige utgivelse. Det er enormt viktig at dere også husker Audiografen dersom dere har flytta. Vi gjør nemlig et stort detektivarbeid i forbindelse med hver utgivelse nettopp fordi det er ganske mange der ute som har glemt oss. Audiografen kommer i retur, og vi bruker masse tid på å finne fram til riktig mottakeradresse. Nytt for høsten er at NAF nå vil benytte jobb-adresser for alle sine medlemmer, og dette vil muligens gjøre det noe lettere. Men det er også veldig mange ikke-medlemmer som mottar Audiografen. Neste store faglige og hyggelig begivenhet for audiografnorge er Landsmøte med kurs som går av stabelen i Tromsø 25. 28. oktober. Norsk audiografforbund melder om rekordstor påmelding i år! Dette er svært gledelig, og vitner om at medlemmene er interessert og forhåpentlig engasjert i faget og yrket sitt. Det er som kjent valg på landsmøtet, og da skal det også velges ny redaksjon. Valgkomiteen har nok stått på for å finne aktuelle kandidater, men benkeforslag er også en mulighet til å få bli med i arbeidet med å lage et godt tidsskrift for Norsk Audiografforbund. Er du interessert, meld din interesse! Mads, Gøril, Veronika, Hanne og Vår takker for 2 års godt samarbeid med NAF, Egil på trykkeriet, oss i mellom og selvfølgelig alle bidragsytere til Audiografen! Vi ønsker nyvalgt redaksjon lykke til med første utgivelse, Audiografen nr 4 2006. Audiografens postadresse: Audiografen v/ Mads Ruud Rødsjø Bergmannsveien 18 8616 Mo i Rana Deadline for materiell: 4 / 2006-30.11.2006 ISSN 0800-0301 Annonsepriser: Avtale 1 : 4 X 1/2 sider: kr. 12 500,- Avtale 2 : 4 X 1/1 sider: kr. 20 000,- 1/2 side i tillegg på avtale 1: kr. 1900,- 1/1 side enkeltannonse: kr. 5900,- 1/2 side enkeltannonse: kr. 3750,- 1/4 side enkeltannonse: kr. 2000,- Stillingsannonse: kr. 10,- pr spaltemillimeter Ekstrakostnader ved mangelfullt materiale tas opp med trykkeriet, og trykkeriet sender egen faktura på dette. Innhold STYRET INFORMERER 5 RETNINGSLINJER FOR UNDERSØKELSE AV HØRSEL HOS BARN 9 ETABLERING AV FAGNETTVERK INNEN HØRSELSREHABLITERING 11 UMASKERT 13 KFO NYTT 16-19 SLIK HAR VI DET 21 OVERGANGSPROSJEKT RESONARE 23,25 Abonnements pris: Kr. 300,- pr år 3

Nummer 3-2006 21-09-06 15:13 Side 5 NAF Leder Monica Rolandsen Hålogalandssykehuset, Harstad Skarveien 18 9406 Harstad Tlf. arbeid: 77 01 57 12 Tlf. privat: 77 07 15 69 12 Mobil: 47 63 90 57 E-post: mrolands@online.no Nestleder Arve Ophaug St. Olavs Hospital, Fosen distriktsmed. senter Tlf arbeid: 72 51 42 06 Mobil: 41 42 78 66 E-post: aopha@online.no Sekretær Britt Tangen (styreprotokoll) Sykehuset Telemark HF Tlf arbeid: 35 00 42 38 Mobil: 97 67 01 07 E-post: Britt.Tangen@sthf.no Sekretær Maj Brit Høvik (Medlemsregister) Medisan AS Telefon arb: 22 59 90 40 Mobil: 92 83 74 82 E-post: majbrit@medisan.no Kasserer Silje Brudvik Haukeland Universitetssykehus Tlf. arbeid: 55 97 26 90 Mobiltelefon: 41 66 96 08 E-post: silje.brudvik@helse-bergen.no Styremedlem Tove Berg Universitetssykehuset i Troms Tlf arbeid: 77 62 73 77 Mobil: 41 51 25 08 E-post: siberg@online.no 1. Varamedlem Lisbeth Wingaard Rikshospitalet Tlf. arbeid: 23 07 16 37 Mobil: 92 69 27 43 E-post: lisbeth.wingaard@rikshospitalet.no 2. Varamedlem Annema Boberg Spesialistlegesentret Tlf. arbeid: 78 46 86 13 Mobil: 97 17 32 33 E-post: annema.boberg@hammerfest-sykehus.no 3. Varamedlem Lars Petter Meek Sykehuset Telemark HF Tlf. arbeid: 35 00 42 33 Mobil: 90 76 93 22 E-post: lars-petter.meek@sthf.no Styret informerer Det eneste som er sikkert om fremtiden er at den er usikker ukjent forfatter Sommeren er over, ferien brukt opp og høsten er i ferd med å gripe tak i oss. Nå er det ventelister og nye utfordringer som står for tur. Mange nyutdannede audiografer har begynt i jobb og for de er det en ekstra spennende høst de går i møte. Noen av styrets medlemmer har sine siste måneder i styret, mens noen kanskje fortsetter. Dette betyr at nye krefter skal inn i styret. Valgkomiteen har jobbet med å skaffe kandidater til vervene, men de er ikke helt i mål i skrivende stund. Skulle det derfor sitte noen der ute med et brennende ønske om å bidra i styret, eller i noen av de andre vervene, så tar dere kontakt med valgkomiteen. Det er spennende, lærerikt og utfordrende å være med. Så har du lyst, så nøl ikke med å ta sjansen. Landsmøtet Nå nærmer vi oss Landsmøte med kurs i Tromsø. Det ser ut til at programmet som ble presentert i forrige nummer av Audiografen har vekket audiografenes interesse for årets kurs og det strømmer på med påmeldinger. Dette gleder selvfølgelig oss i styret da det ligger mye arbeid i å få dette til. Gleden blir ekstra stor når så mange ønsker å delta. Det er lagt stor vekt på å bruke gode foredragsholdere og vi håper at det skal bli fine og interessante dager for deltagerne. Mange har vel også latt seg pirre litt av den debatten vi skal ha vedrørende Fremtidens hørselsomsorg. Her deltar det personer både fra departementsnivå, fagmiljø og utdanning og vi håper at mange medlemmer har mye på hjertet når det gjelder temaet. Vi står overfor en endring i hørselsomsorgen og vi som yrkesgruppe er så absolutt sentral i den prosessen som starter i disse dager. Arbeids og inkluderingsdepartementet og Helse og omsorgsdepartementet har gitt sosial og helsedirektoratet i oppdrag å nedsette en hurtigarbeidende arbeidsgruppe, med referansegruppe, som skal komme med konkrete forslag til forbedringer innenfor høreapparatformidlingen i Norge i dag. Rapporten skal være ferdig senest 1. mars 2007 og den skal komme med konkrete anbefalinger og endringsforslag av eksisterende høreapparatformidling. Denne skal igjen sendes ut på storhøring. Målsetning er at en eventuell ny organisering/ enkelttiltak skal kunne settes i gang 1. januar 2008. Vi går altså spennende tider i møte og ved denne debatten har vi som audiografer en unik mulighet til å stille de ulike aktørene spørsmål om hvordan de ser for seg hørselsomsorgen i fremtiden. Lønnsoppgjører 2006 I følge Roy Tommy Jensen, rådgiver ved KFOs forhandlingsavdeling, skal alle audiografer nå være innplassert i lønnsgruppe 4 med unntak i Helse Bergen. Der gjenstår bare noen formaliteter. Her avventer vi nå videre beskjed i skrivende stund. Dette betyr derfor at de audiografer som tidligere har vært plassert i lønnsgruppe 2 og 3 nå skal stå i lønnsgruppe 4. Skulle det allikevel vise seg at noen fortsatt står feil, ber vi dere ta kontakt med Monica Rolandsen umiddelbart. Det har vært en lang prosess å få alle landets audiografer likt plassert, men nå ser det endelig ut til at vi er i havn. Vi i styret ønsker alle våre medlemmer en riktig fin høst og vi ønsker alle medlemmer hjertelig velkommen til Tromsø og Landsmøte med kurs. 5

Nummer 3-2006 21-09-06 15:14 Side 9 Retningslinjer for undersøkelse av hørsel hos barn Sosial- og helsedirektoratet kom i august 2006 ut med nye retningslinjer for undersøkelse av syn, hørsel og språket hos barn. Disse retningslinjene gjelder fra 18.8.2006. Målgruppen for retningslinjene er personell innen primær- og spesialisthelsetjenesten som har ansvar for å planlegge, gjennomføre og evaluere undersøkelse av syn, hørsel og språk hos barn. Universell hørselsscreening anbefales gjennomført ved måling av stimulerte otoakustiske emisjoner (OAE). Det anbefales at screeningen tilbys alle nyfødte og at undersøkelsen som hovedregel gjøres i barselsavdeling og nyfødtintensivavdeling. Innføringen av hørselsscreening på alle nyfødte med OAE er en betydelig omlegging fra dagens praksis som har strukturelle og kostnadsmessige implikasjoner. Dette får spesielt betydning for barsel- og nyfødtavdelinger samt hørselssentraler i spesialisthelsetjenesten. Femgangsmåten for mulige utfall av OAE-screening er som følger: OEA i barselavdelingen kan gjentas opp til 2 ganger. Ved respons på to ører er testen passert. Dersom det er manglende respons på ett eller to ører blir barnet undersøkt med AABR ved 35 db nhl. Dersom respons på to eller ett øre ansees testen som passert, men barnet skal følges opp av helsestasjonen i det siste tilfellet. Dersom det er manglende respons på to ører henvises barnet til høresentralen. Helsestasjonene har et ansvar for barn som ikke er blitt hørselsscreenet umiddelbart etter fødselen får gjort dette i samarbeid med høresentralen. Spesiell oppmerksomhet må rettes mot barn som adopteres fra utlandet, barn som søker asyl og innvandrerbarn. Helsesøstre og leger i primærhelsetjenesten må bidra med at foreldre følger opp de ulike trinn i screeningprogrammet og eventuell habilitering. Høresentralen skal være ressurssenter for sitt fylke i forhold til screeningprogrammet. Høresentralene spesielt bør ha ansvar for AABR ved barselavdeling nyfødtintensivavdeling i eget sykehus. Høresentralens skal ha startet klinisk utrening av spedbarn med manglende respons med analytisk undersøkelse av OAE og ABR innen barnet har nådd en gestasjonsalder på 45 uker. På dette tidspunktet skal barnet undersøkes av øre-nese-hals lege som også tar opp eventuell sykehistorie spesielt om forhold som kan bidra til å forklare årsaken til eventuell nedsatt hørsel. Høresentralen og øre-nese-hals lege har et særlig ansvar for å informere foreldre, helsestasjon og fastlege om de funn som er gjort og betydningen av disse. Anbefalingen knyttet til hørselsundersøkelser av barn impliserer en større omlegging av dagens praksis. Denne omleggingen må gjennomføres planmessig i ett tett samarbeide mellom primærog spesialisthelsetjenesten slik at dagens praksis ved helsestasjonene ikke blir lagt om før man har sikkerhet for at det er etablert et tilbud om hørselsundersøkelse av alle nyfødte. Anbefalingene i disse retningslinjene vil gjelde fra publisering i 2006 og frem til nye faglige retningslinjer for syn-hørsel og språkundersøkelser av barn legges fram av Sosial- og helsedirektoratet. 9

Nummer 3-2006 21-09-06 15:14 Side 11 Etablering av fagnettverk innen hørselsrehabilitering 24. og 25. august ble det arrangert fagnettverksmøte ved Universitetssykehuset i Tromsø. Deltakere på møtet var representanter fra Spesialistlegesenteret i Karasjok, UNN, Lærings- og mestringsenteret UNN, Hålogalandssykehuset Harstad og Narvik, Nordlandssykehuset Bodø, Helgelandssykehuset Sandnessjøen og Mo i Rana og Helse Nord RHF. Bakgrunnen for nettverksmøtet er Handlingsplanen for helhetlig rehabilitering av hørselshemmede fra sosial og helsedepartementet 2002. I Helse- og omsorgsdepartementets bestillerdokument for 2004 og 2005 ble Helse Nord RHF pålagt å følge opp hørselsplanen. I år er det gjennom kronikersatsingen, tiltak nr 9, støtte til etablering av fagnettverk innen helseregionen. Denne støtten gjorde det mulig å samle representanter fra høresentralene til ett to dagers møte i Tromsø. Høresentralen ved UNN har fått ansvar for å etablere det regionale faglige nettverket. Det forutsettes at de oppgavene som følger av utredninger og planer fra SHdir og HOD tas opp i fagnettverket. Hensikten med tiltaket er å styrke samarbeidet mellom helseforetakenes fagmiljøer innen hørselsområdet, og å få en bedre oversikt over status og behov i forhold til kravene fra departementet og Sosial- og helsedirektoratet. Fagnettverket tok denne gangen opp til diskusjon temaene som følger. Dette er tiltak på hørselsområdet som vil kreve oppfølging fra RHFene. Revidert system for formidling av høreapparater v/jan Erik Israelsen Driftsavtaler med private ØNH- og hørselsinstanser v/knut Tjeldnes Videreføring av prosjekt Resonare v/aslaug Lunde Styrking av tilbudene gjennom Lærings-og mestringssentene v/tone Nøren Implementeringsplan for hørselscreeing av nyfødte v/jan Erik Israelsen Faglige retningslinjer for rehabilitering av CI-opererte v/einar Laukli Styrking av tilbudet til tinnitus-pasienter v/einar Laukli Tilbudet til den samiske befolkning v/annema Boberg Fagnettverket kommer til å bli videreført. Det er satt av midler til dette fra Helse Nord også i 2007. I en videreføring skal det vurderes om også andre aktører skal være med som for eksempel private audiografer, hjelpemiddelsentralene og fylkesaudiopedagogtjenesten. Fra venstre: Laila Kjeldsberg, Espen Devik Andreassen, Jan Erik Israelsen, Knut Tjeldnes, Ken Gunnar Mathisen, Jan Lundheim, Annema Boberg, Svein Nybakken, Veronika Solvang, Gøril Lindberg, Liv-Grethe Heffermehl, Einar Laukli, Håvard Trones og Tone Nøren. 11

Nummer 3-2006 21-09-06 15:14 Side 13 Knottbomber Nok en sommer i selveste knottlandet Trøndelag er unnagjort. Første del av sommeren satt vi inne. Siste del satt vi ute. Besynderlig nok får dette meg til å tenke på krigens redsler i Libanon. Men for å ta ting i riktig rekkefølge. I sommer flyttet jeg fra Oslo til Namsos. Jeg har ikke bodd heime siden 1982, så noen Oslo-vaner måtte raskt justeres etter ankomst Namsos. Eksempelvis er det ikke alltid man kan sette seg på verandaen på kveldstid. Og årets sommer i Trøndelag ga meg en rask påminnelse om akkurat dette, da jeg en av de første kveldene jeg ruslet ut på trappa med en kopp kaffe. Dermed var det bare å "rømme inn", som vi sier det. Utallige midler mot disse lydløse og plagsomme innsektene har vært testet ut. Alt fra myggspray til tung bålbrenning med granbar. Lite har hjulpet. For når det setter inn ei lita regnskur kommer den svirrende og legger seg som ei svartprikket skodde rundt hodet. Men nå er løsningen vissnok kommet. Den store slageren i Namdalen er knottsamleren. Lokale forhandlere har vært utsolgt lenge. Det er flere typer. SkeeterVac reklameer at de fjerner alt på 5 mål og tiltrekker seg knotten med UV-lys. En annen er den skotske Midgeater som lanseres med slagordet: "hungrier than ever". De bruker en kar fra Stord i markedsføringen som har filmet fella i aksjon. I følge vedkommende "filmskaperen" kverket fella 700 000 knott på et døgn. Mest imponert var jeg over at han kunne si med sikkerhet at den hadde fanget 700 000 knott. I beste fall er det vel en anslag vi snakker om. Likevel er det Mosquito Magnet som ble utviklet for det amerikanske forsvaret. Forsvaret i Norge nyter også godt av oppfinnelsen. Blant annet har de to i Finnmark. En annen side ved sommeren som har opptatt meg mye, er den israelske angrepet på Libanon. Hus eller hus er blitt ødelagt fordi Hisbollah-militsen skjuler seg blant sivilbefolkningen. For oss som er oppvokst med historier om hvordan tyske bombefly ødela vår Namsos, er ødelagte hus en påminnelse av den terrorbombingen som skjedde i 1940. Fordi briter og franskmenn brukte vår by som en base for den allierte framrykkingen mot Trondheim, mente tyskerne at Namsos ble et militært mål. De valgte derfor å utslette byens sentrum på Hitlers fødselsdag 20. april 1940. En mengde Namsos-historie gikk med i brannene som fulgte blant annet byens flotte steinkirke. Slik sett kan man si at noen knottplager er av mindre bry enn israelske og Hisbollah-raketter, men slik er nå engang livet. Det består i grunnen av en konstant mengde små og store plager. Og noen lyspunkt innimellom. For på ettersommeren kom sola og knotten forsvant med den. Krigen i Libanon ble heldigvis kortere enn antatt. Dessverre er prognosene for knottkrigen mindre håpefulle. 13

Nummer 3-2006 21-09-06 15:14 Side 16 NAVO Helse Hovedtariffoppgjøret 2006 NYTT YS og NAVO Helse er enige om sentrale lønnstillegg for ansatte på sykehusene. Alle er sikret et generelt tillegg på 2925 kroner fra 1. juli, og det gis et generelt tillegg på 6000 kroner fra 1. mai 2007. Tekst og foto: Hege Heløe NAVO-forhandlingene består av en sentral del (A1 og A2) og en lokal del (B). Resultatet i de sentrale forhandlingene er langt fra det vi ønsker å oppnå for våre medlemmer. Nå er det opp til helseforetakene å bidra til et akseptabelt sluttresultat, sier forhandlingsleder for YS-forbundene, nestleder i KFO, Erik Kollerud. KFO setter dermed sin lit til at de lokale forhandlingene i helseforetakene gir resultater som forventet. Er vi misfornøyde med resultatet i B-delsforhandlingene, kan vi gå til streik i de helseforetakene som har fått til et dårlig resultat, sier Kollerud. Han er fornøyd med at B-delsforhandlingene er forskjøvet til over sommeren. Det gjør at man unngår en eventuell streik i sommerferien, påpeker Kollerud. Resultat fra A2-forhandlingene Fra 1. juli 2006 gjelder følgende minstelønnsnivåer for de enkelte ansiennitetstrinn og stillingsgrupper (tillegg i parentes): Gruppe 0 år 4 år 8 år 10 år 1 Stillinger hvor det ikke er krav til særskilt utdanning 207 000 (8 000) 212 000 (8 000) 222 000 (8 000) 253 000 (13 000) 2 Stillinger der det kreves fagarbeiderutdanning eller 3 års videregående utdanning 233 000 (8 200) 238 000 (8 200) 243 000 (8 200) 268 000 (13 000) 3 Stillinger hvor det kreves fagarbeiderutdanning eller 3 års videregående utdanning og autorisasjon etter lov om helsepersonell 233 000 (8 200) 238 000 (8 200) 243 000 (8 200) 268 000 (13 000) 4 Stillinger hvor det som hovedregel kreves 3 års høyskoleutdanning el.l. 269 000 (8 100) 275 000 (9 100) 284 000 (13 100) 305 000 (12 000) 5 Stillinger hvor det som hovedregel kreves 3 års høyskoleutdanning og fagspesifikk eller tverrfaglig spesialutdanning/ universitets-utdanning 289 000 (7 400) 299 000 (12 400) 310 000 (18 400) 336 000 (20 000) 16

Nummer 3-2006 21-09-06 15:14 Side 17 Alle arbeidstakere er sikret et generelt tillegg på kroner 2.925, i lønnsøkning per 1. juli 2006. Dette er en garantibestemmelse for de som ligger over dagens minstelønnsnivå. Tillegget er inkludert i minstelønnssatsene. Lørdags-, søndags- og helligdagstillegget endres fra 22 kroner til 27 kroner pr. arbeidet time med virkning fra 1. januar 2007. Med virkning fra 1. mai. 2007 gis et generelt tillegg på kroner 6.000. Minstelønnsnivåene heves tilsvarende. Rådgiver Roy Tommy Jensen i KFO gjennomgikk det sentrale tariffoppgjøret for NAVO helse. Ved ledig stilling har deltidsansatte fått fortrinnsrett til utvidelse av sitt arbeidsforhold inntil 100 prosent dersom vedkommende er kvalifisert for stillingen. Dette fremfor at arbeidsgiver foretar ny ansettelse i virksomheten. Partene er enige om særskilt å fokusere på hvordan hjelpepleieres/ helsefagarbeideres kvalifikasjoner kan videreutvikles og styrkes for å sikre kvalitet. Det er avtalt B-delsforhandlinger hvor den økonomiske rammen og individuelle tillegg forhandles frem mellom partene lokalt. Oppstart pr. 21. august 2006. Frist for å be om bistand settes til 28. august 2006. Forhandlingene skal være avsluttet innen 18. september. Forberedt til høstens lokale oppgjør Ikke før var A-dels forhandlingene gjennomført 30. mai, så arrangerte KFOs forhandlingsavdeling tariffopplæring for NAVO Helse, 1. 2. juni på Gardermoen. Tillitsvalgte fra de ulike helseforetakene fikk innføring og innsikt i årets forhandlinger som var preget av tøffe tak og mange kompromisser. Hensikten med tariffopplæringen er først og fremst å forberede de foretakstillitsvalgte på det viktige oppgjøret som skjer lokalt ved helseforetakene til høsten. Ved å delta på kurset vil de få bedre forståelse for resultatet av A2-forhandlingene og hvorfor det ble som det ble, sier forhandlingssjef Kai Tangen i KFO. To på tariffopplæring Hva synes du om det sentrale oppgjøret? Hva forventer du å få gjennomslag for i det lokale oppgjøret? Hilde Espeland ved Helse Fonna og Finn Otto Fjellestad ved Sørlandet sykehus har store forhåpninger til høstens lokale oppgjør. Hilde Espeland Foretakstillitsvalgt ved Helse Fonna, Haugesund: - Jeg er ikke fornøyd med det sentrale oppgjøret. Mest skuffet er jeg over at gruppe 3 ikke gikk opp. Det jeg er fornøyd med er at lørdags- og søndagstillegget gikk opp med 5 kroner timen. Det er ganske bra. Når det gjelder oppgjøret lokalt, så både gruer og gleder jeg meg. Vi skal ta tak i gruppe tre og forsøke å få gjennom kravene. Det er et mål å rette opp det som er spist opp de seneste årene. Lønnsveksten har gått til høyere utdanningsgrupper. 17

Nummer 3-2006 21-09-06 15:14 Side 18 NYTT Finn Otto Fjellestad Foretakstillitsvalgt ved Sørlandet sykehus, Kristiansand: Så langt har det sentrale oppgjøret ikke svart til forventningene, men jeg satser på at det rettes opp ved det lokale oppgjøret. Jeg har store forventninger til lokaloppgjørene. Det er differensiert lønn mellom gruppe 2 og 3. Noen får ikke lønn for oppgaver de utfører. Ekstra ansvar skal belønnes i form av høyere lønn. Skjevhetene som har oppstått etter sentrale oppgjør, bør rettes opp nå. Obligatorisk tjenestepensjon Innen utløpet av 2006 må alle arbeidsgivere som omfattes av den nye loven om obligatorisk tjenestepensjon, ha etablert en pensjonsordning for sine ansatte. Av Aili Stenseth Vatvedt, rådgiver, KFOs forhandlingsavdeling I privat sektor har det til nå vært valgfritt å opprette pensjonsordning for de ansatte, bortsett fra enkelte yrkesgrupper som har lovpålagte pensjonsordninger (bl.a. ansatte på apotek og sykepleiere). Den nye loven gjelder derfor ikke for ansatte i statlig og kommunal sektor som i dag har tjenestepensjonsordninger gjennom tariffavtale og lov om statens pensjonskasse. Innenfor spesialisthelsetjenesten, kirkelig sektor, HSH-området og andre tariffområder hvor KFO er part, er tjenestepensjonsordning for de ansatte regulert i tariffavtalene. Hva er bakgrunnen for den nye loven? I «Pensjonsmeldingen», St.meld. nr. 12 (2004 2005), er det anslått at mellom 500.000 og 600.000 personer er ansatt hos arbeidsgivere som har valgt ikke å opprette pensjonsordning. Mye tyder på at det hovedsakelig er arbeidsgivere med få ansatte i privat sektor som ikke har pensjonsordning. Innføring av obligatorisk tjenestepensjon (OTP) bidrar til at de fleste vil få en alderspensjonsopptjening i tillegg til folketrygden og dermed en tryggere økonomi som pensjonist. Hva er obligatorisk tjenestepensjon? Obligatorisk tjenestepensjon innebærer at arbeidsgiver plikter å etablere en pensjonsordning for sine ansatte etter foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven. Pensjonsordningen skal sikre at du som arbeids-taker, får alderspensjon i samsvar med kravene i den nye loven om obligatorisk tjenestepensjon. Hvem omfattes av loven? Plikten til å opprette tjenestepensjon gjelder arbeidsgivere som har ansatt: a) minst to personer som begge har en arbeidstid og lønn som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, b) minst en arbeidstaker uten eierinteresser i foretaket som har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, eller c) personer som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør 20 prosent eller mer av full stilling og som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk. Er det noen frist for å etablere pensjonsordning? Pensjonsordningen skal etableres innen utløpet av 2006, men skal gjelde med virkning fra senest 1. juli 2006. Dette gjelder også pensjonsordninger som er etablert før 1. januar 2006, men som ikke oppfyller vilkårene i den nye loven. Arbeidsgiver kan velge mellom to typer pensjonsordninger som er regulert i to forskjellige lover: ytelsesbasert pensjon etter foretakspensjonsloven eller innskuddsbasert pensjon etter innskuddspensjonsloven Hva er forskjellen på innskuddsbasert og ytelsesbasert pensjonsordning? I en innskuddsbasert pensjonsordning blir alderspensjonen lik summen av innskuddene og avkastningen på pensjonskapitalen. Den endelige pensjonen vil ikke være kjent på forhånd fordi avkastningen er usikker. I en ytelsesbasert pensjonsordning skal arbeidstakerens pensjon beregnes på bakgrunn av den enkeltes inntektsgrunnlag. Det garanteres en viss pensjonsytelse som sammen med ytelser fra folketrygden skal utgjøre en fastsatt del av tidligere lønn. Hvor mye må jeg selv betale inn i pensjonsinnskudd? I en innskuddsbasert ordning skal arbeidsgiver hvert år betale inn et innskudd på minst to prosent av den enkelte ansattes lønn over 1 G (folketrygdens grunnbeløp). Innskuddet skal beregnes av lønn mellom 1 G og 12 G. I tillegg kan arbeidstaker frivillig betale innskudd, men ikke mer enn fire prosent av lønnen. Arbeidstakers 18

Nummer 3-2006 21-09-06 15:14 Side 19 innskudd kan ikke overstige innskuddet arbeidsgiver betaler. Det vil si at i de tilfellene arbeidsgiver velger å betale bare minimumskravet på to prosent, kan det heller ikke inngås avtale om at arbeidstaker skal betale mer enn to prosent. I en ytelsesbasert ordning må arbeidsgiver betale inn premie som er tilstrekkelig til å dekke opptjente pensjonsytelser ved pensjonsalder. Arbeidstaker kan bidra til premieinnbetalingen, men ikke med mer enn fire prosent av lønnen og ikke med mer enn halvparten av premien som skal betales. Har alder noen betydning? I en ytelsesbasert pensjonsordning kan arbeidsgiver bestemme at arbeidstakere som har mindre enn ti år igjen til pensjonsalder, ikke skal tas opp som medlemmer, eller bare skal tas opp på særskilte vilkår. I så fall skal disse arbeidstakerne tilbys en form for kompensasjon ved at det opprettes en innskuddspensjonsordning. Hva skjer hvis jeg blir arbeidsufør? Dersom en arbeidstaker blir 20 prosent ufør eller mer, skal arbeids-takeren ikke betale innskudd eller premie, men får såkalt innskuddsfritak i samsvar med uføregraden. Arbeidsgiver skal dekke premie-kostnadene ved innskuddsfritak slik at en arbeidstaker som blir ufør, sikres pensjonsopptjening i uføreperioden. Hva slags informasjon har jeg krav på? Arbeidsgiveren din plikter å gi deg skriftlig oversikt over regelverket for pensjonsordningen. Informasjonen skal gi en god oversikt over dine rettigheter, pensjonsinnskudd/-premie og hvilken alderspensjon du kan få. Endringer av betydning i regelverket skal du også ha skriftlig informasjon om. Kan arbeidsgiveren endre pensjonsrettighetene? Arbeidsgiver kan ikke fritt si opp en pensjonsordning og etablere en annen ordning som vil gi deg en dårligere pensjons-ordning. Dersom det står i arbeidsavtalen at du har krav på en ytelsesbasert pensjonsordning som garanterer en viss pensjons-ytelse, kreves det saklig grunn for å kunne endre arbeidsavtalen til ugunst for deg. Det kan også være fastsatt i en tariffavtale som du er omfattet av, at arbeidsgiver skal ha en pensjonsordning som oppfyller visse vilkår for sine ansatte. Arbeidsgiver kan da ikke ensidig endre en eksisterende pensjonsordning. Lurer du på noe mer? Ta kontakt med KFOs nærmeste servicekontor dersom du er usikker på hvilke rettigheter du har. Du finner også mer informasjon på finansdepartementets Internettsider: http://www.pensjonsreform.no/index_otp.asp (Artikkelen har stått på trykk i Helsesekretæren) Regneeksempel Så stort blir pensjonsinnskuddet i en innskuddsbasert pensjonsordning: Årslønn kr 234.800 (minstelønn 100 prosent stilling, 8 års ansiennitet) minus 1G (kr 60.699) = kr 174.101 som det skal beregnes pensjonsinnskudd av Alternativ 1 Innskudd arbeidsgiver, 2 %: kr 3.482 (minimum) Innskudd arbeidstaker, 2 %: kr 3.482 (kr 290 pr. mnd) (frivillig) Totalt pensjonsinnskudd pr. år: kr 6.964 Alternativ 2: Innskudd arbeidsgiver, 4 %: kr 6.964 Innskudd arbeidstaker, 4 %: kr 6.964 (kr 580 pr. mnd maksimum og frivillig) Totalt pensjonsinnskudd pr. år: kr 13.928 Det kan inngås avtale om at arbeidstaker skal betale en lavere andel enn arbeidsgiver, men aldri høyere. Oppad er innskuddsbeløpet for arbeidstaker begrenset til fire prosent. Arbeidsgiver er forpliktet til å betale minst to prosent i pensjonsinnskudd. For KFO på sakene Aili s. vatvedt Anne Ekrem 19

Nummer 3-2006 21-09-06 15:14 Side 21 Takk for pinnen, Bodø Det passer egentlig ganske godt av vi i Namsos nå får stafettpinnen. Vi har nemlig et skikkelig jubileum i år. Vi ble landets første offentlig godkjente hørselssentralen i Norge i 1956. I år feirer vi dermed 50-årsjubileum! Nå blir det nok ikke allverdens tid til å feire. Virksomheten her går på høygir hele tiden. Vi er to audiografer som utfører rundt 6000 pasienttester i året, og vi jobber tett sammen med avdelingens to spesialister. Vi gjør alle typer undersøkelser, unntatt BRA og ERA. Dessuten samarbeider vi tett med et av landets aller første Lærings- og mestringssenter her ved Sykehuset Namsos, spesielt i forhold til Tinnitus-rammede pasienter. Pasientene våre er først og fremst nordtrøndere. I tillegg har vi en del som kommer fra Sør-Trøndelag, samt Brønnøy og Sømna i Nordland. Noen ganger kommer også pasienter fra andre steder i landet som har sett at ventetiden vår er veldig lav. Som dere skjønner, har sykehusbehandling i forhold til hørsel en stor og tung tradisjon her ved sykehuset. Det påvirker nok også de som jobber her. I løpet av de femti årene som Hørselssentralen har eksistert, har det jobbet i alt fire adiografer her. To av oss er her ennå, Helge Høyvik og Inger Formo. Det sier noe om at vi er stolte av vår tradisjon, og at vår rolle til pasientens beste betyr noe. Våre kolleger ved Sykehuset Levanger, Kristin og Sissel, får herved stafettpinnen. 21

Nummer 3-2006 21-09-06 15:14 Side 23 Overgangsprosjekt ReSonare I perioden 2002-2005 ble det gjennomført et modellforsøk der målet var å utvikle et kompetansenettverk som skal bidra til et rehabiliteringstilbud til døvblitte og sterkt tunghørtblitte og deres pårørende, med tiltak forankret i helsetjenestene og sosialtjenestene, trygdeetaten, opplæringsetaten og arbeidsmarkedsetaten. Modellforsøket, som fikk betegnelsen ReSonare, skal nå videreføres som et overgangsprosjekt med mål å implementere konseptet og innholdet i ordinær virksomhet. Tidsrammen for overgangsprosjektet er 01.01.06-31.12.07. Konkret skal overgangsprosjektet: Innpasse nettverksmodellen i helseforetakene, i ny arbeids- og velferdsetat (NAV) og utdanningssektoren, med sikte på implementering i ordinær drift ved utgangen av 2007. Tydeliggjøre virkemidler som styrker brukers rolle i individuelle rehabiliteringsprosesser. Bidra til at samhandling mellom etater og fagområder på de forskjellige forvaltningsområdene fremstår som helhetlige og sammenhengende tjenester. Bistå sentrale myndigheter med å kartlegge (beskrive) målgruppen ved å skaffe til veie oversikt over forekomst og hørselsfunksjon. Tydeliggjøre målgruppens behov for bistand for å oppnå deltakelse sosialt og i samfunnet. Synliggjøre kompetansebehov for å sikre riktig kvalitet på tjenestetilbudet på de forskjellige forvaltningsnivåene. Følge opp og kartlegge bruken av utarbeidet skriftlig materiell i forsøksperioden. Utarbeide brukerrettet materiell/informasjonsbrosjyre (veiviser) som skal være til gjengelig for eksempel på hørselssentralene, hos øre-nese-hals leger, trygdekontorer etc. Gjennomføringen av overgangsprosjektet er avhengig av flere kritiske faktorer og forhold. Forankring og rolleforståelse. Forankring av ansvar og oppgaver hos deltakende aktører. De deltakende aktørene omfatter regionale og lokale helseforetak, spesialpedagogiske kompetansesentra, Aetat og trygd (senere NAV), og kommunesektoren. Forankringen skal skje ved at det utvikles felles forståelse for måte å tenke og arbeide på i forhold til målgruppen, ved at det legges til rette for prosesser som fremmer deltakelse og engasjement. Avklare og ta i bruk metoder/tilnærminger/arbeidsmåter som styrker bruker rolle i individuelle rehabiliteringsprosesser og som fremmer brukers måloppnåelse i forhold til deltakelse sosialt og si samfunnet. Avklare og ta i bruk rutiner for samhandling på tvers av nivå, sektorer og fag. Kompetanseheve fagaktører som inngår i nettverksmodellen, på ulike nivå og sektorer. Helseforetakene I løpet av overgangsperioden skal nettverksmodellen innpasses i helseforetakene. Det skal etableres rutiner og opplegg som fanger opp brukerens behov for faglige oppfølging dels internt i helseforetakene og dels av andre tjenesteaktører. Helseforetakene skal etablere tilbud ved lærings- og mestringssentrene, og det skal etableres samhandlingsrutiner med andre tjenestetilbydere, herunder kommunene, spesialistpedagogiske kompetansemiljø og utdanningssektoren for øvrig, Aetat, trygd m.fl. For å sikre best mulig forankring og fremdrift i prosjektet skal det i følge mandatet fra Sosial- og Forts. s. 25 23

Nummer 3-2006 21-09-06 15:14 Side 25 Overgangsprosjekt ReSonare Fra. s. 23 helsedirektoratet etableres regionale tverrfaglige team representert ved Regionale helseforetak, Statlige spesialpedagogiske kompetansesentra, brukerorganisasjonene, kommunene, Aetat og trygdekontorene. Videre skal det i hver helseregion oppnevnes en faglig kontaktperson, som vil ha en viktig støttefunksjon for prosjektledelsen i gjennomføringen av det praktiske arbeidet i regionen. Både ledere for de regionale tverrfaglige teamene og de faglige kontaktpersonene i regionene rekrutteres fra de regionale helseforetakene. Kompetansebehov og kompetanseheving I regi av overgangsprosjektet vil det gjennomføres en strukturert intervjuundersøkelse, dels for å avklare behovene for kompetanse, og dels for å planlegge opplæringstiltak. Med bakgrunn i erfaringer og gjennom innhenting av ny kunnskap, planlegges følgende opplæringstiltak: Regionale samlinger for audiografer, der det drøftes audiografens rolle og tilnærminger i sine møter med brukerne. Møtepunktene mellom audiografer og brukere er avgjørende for om vi fanger opp de aktuelle brukerne for videre oppfølging. På disse samlingene vil vi også drøfte og sikre implementeringen av melderutiner mv til andre oppfølgende aktører, herunder lærings- og mestringsentra og hjemmekommune. Kompetanseheving av fagpersoner på spesialpedagogiske kompetansesentra i forhold til arbeid med individuelle planer og individuelle samtaler med voksne brukere. Kompetanseheving av deltakende kommuner om hørselsfaglig kunnskap og generelt om konsekvenser vedrørende hørselstap. Kompetansehevning om individuelle samtaler og individuelle planer i arbeidsform. Prosjektet har som mål å bygge bro mellom ulike tjenesteaktører innen rehabilitering, og fremme helhet og kontinuitet i tjenestetilbudet, på tevers av fag, nivå og sektorer. Dette i tråd med moderne rehabiliteringstenkning og bruk av individuelle planer som måte å arbeide på. Dette er også i tråd med de mange offentlige dokumenter gjennom de 5-10 siste årene som omhandler helsetjeneste, sosialtjeneste, utdanning, arbeid og trygd. Tenkningen er også det bærende element bak NAV reformen. Til medlemmer Dere vil i desember motta giro på kontingent for 2007. Dere mottok lavere kontingent i 2006. Den gjelder fra mars og ut året 2006. Vi skal fra neste år følge kalenderår. Dette av regnskapsmessige årsaker. Styret 25

Nummer 3-2006 21-09-06 15:14 Side 28 Bblad Returadresse: Audiografen Vår Silje Mandal Tillerbruvegen 75 7092 TILLER Hei du! Får du ikke Audiografen i postkassa di etter at du endra adresse? Meld i fra til oss! vsm-jel@online.no Hei du! Hei du! Ja, nettopp du som har flyttet eller byttet arbeidsgiver siden du meldte deg inn i Norsk Audiografforbund. Har du husket å si ifra??! Kontingenten for 2006 er sendt ut og vi har fått mange i retur. Dette skaper mye ekstraarbeid for oss og påfølgende irritasjon som kunne vært unngått. Styret kan utelukke de medlemmer som ikke følger NAFs vedtekter, som ikke betaler kontingent, eller som opptrer til skade for forbundet. Den som blir utelukket kan anke styrets avgjørelse til landsmøtet. Ny Adresse NY ADRESSE / NY ARBEIDSGIVER??? Så, for de det gjelder - klipp ut og send inn blanketten nedenfor. Enten pr. post: Maj Brit Høvik... eller via mail: majbrit@medisan.no Medisan AS Pb 5073 Majorstua 0301 Oslo Dette må skje innen utgangen av juli for å unngå automatisk utmeldelse. Dersom dere er usikre på om vi har riktig adresse, vennligst send inn blankett for sikkerhets skyld. Vennlig hilsen Styret Navn: Fødselsdato: Ny Adresse Adresse: Tlf.privat: Fylke: Ny Adresse Postnr.: Mobil: Sted: Utdannet år: E-post: Arbeidsgiver: Stillingsbetegnelse: Offentlig / Privat / Selvstendig (stryk det som ikke passer) Dato / Sted Underskrift Norsk Audiografforbund - en yrkesgruppe i Kommunalansattes Fellesorganisasjon KFO er tilsluttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund