Kunnskaps-Norges langsiktige muligheter - Forskningsrådets innspill til Langtidsplanen. John-Arne Røttingen

Like dokumenter
Humaniora og utfordringsdrevet forskning. Vidar Skagestad, avdelingsleder

Samfunnets utfordringer setteer forskningens agenda. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Konferanse om kunnskapsgrunnlaget Oslo 1.

Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen

Innledning. Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Samskaping for innovasjon i offentlig sektor

Forskningsrådet & instituttsektoren. Langtidsplan for forskning ambisjoner for instituttsektoren

Innspill til revisjon av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Hvorfor søke eksterne midler?

Nedenfor følger våre innspill til revisjonen, strukturert i tråd med spørsmålene i invitasjonsbrevet.

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet

Betydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping

Forskningsrådet og akademisk frihet. Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015

Innspill til revisjon av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,

Norsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Kollegaforum Forskning en drivkraft for innovasjon og verdiskaping. Thomas Stang Regionansvarlig Buskerud og Vestfold

NHO Horisont Forskningsrådets innspill. Divisjonsdirektør innovasjon, Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos NHO, 4.mars 2016

Seminar for fakultetsstyret, fakultetsledelsen og instituttlederne. 5.desember 2018

Svart gull og grønne skoger

RFFs Årskonferanse 4. juni Fagdirektør Geir Bekkevold UD

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett forskning. Stortingets Finanskomite

Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum

20 Budsjettforslag 2020

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Muligheter i Horisont 2020

Regjeringens syv punkter for kvalitet - behov for samarbeid mellom UH og helseforetak. Statssekretær Bjørn Haugstad Dekanmøtet i medisin, 02.

Forskning og innovasjon i offentlig sektor

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan

Forskningspolitiske utfordringer

Forskningsrådets regionale policy, mål og ambisjoner. Anne Kjersti Fahlvik, dr.philos Divisjonsdirektør innovasjon

Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: 17/ Innspill til revisjonen av regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

INNSPILL TIL REVIDERT LANGTIDSPLAN

Instituttene svarer på langtidsplanen

Næringsutvikling og internasjonale relasjoner

Universitetet i Oslo Enhet for Lederstøtte

Innovasjon: bedriftene og offentlig sektor. Bærekraft: samfunnet må bli mer bærekraftig

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

Lange linjer kunnskap gir muligheter. Bente Lie NRHS 24. april

Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge?

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune

Grenseløst innovativt samarbeid på tvers

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021

Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren

Forskningsmeldingen 2013

N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: NTNUs innspill til revisjon av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning

IKT Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014

Har Forskningsrådet støtteordninger for forskning i og for den kommunale helse- og omsorgstjenesten?

Relevante virkemidler i Forskningsrådet

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013

Forskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012

Forskningsinstituttenes fellesarena FFA

Vi veileder din bedrift i det europeiske markedet

Europas fremste energi- og miljønasjon. - Ny FoU-strategi for energinæringen energi21 - Hva betyr dette for bygg- og eiendomssektoren?

Forskning for verdiskaping i offentlig sektor. Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem

1 Kunnskapsdepartementet

Utviklingsprosjekter med forskningsstøtte Finansieringsmuligheter for offentlig sektor

FoU i Sør-Trøndelag. Lars André Dahle, Norges forskningsråd, Regionkontoret i Trøndelag

SINTEFs innspill til Forskningsmeldingen 2013

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

INVITASJON. Forskningsrådet ønsker innspill på nasjonale utfordringer der. bioteknologisk FoU kan bidra til løsninger

Forskning for innovasjon og bærekraft Utkast til ny hovedstrategi for Norges forskningsråd

Forskningsinstituttenes fellesarenas innspill for forskningsmeldingen

Status energiforskningen etter Energiutredningen, Klimameldingen og Klimaforliket før Forskningsmeldingen. Fridtjof Unander Divisjonsdirektør

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013

FORSKERSTØTTE, EKSTERN FINANSIERING OG SØKNADSMULIGHETER. Forum for forskerledere 19.juni 2017

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Presentasjon av oppdraget; virkemidler vi har sett på, hva vi har gjort og funnet og kan gjøre. Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen mai 2015

Bjørn Haugstad Forskningspolitikk og finansiering: utfordringer og muligheter

Åpningsinnlegg. Dialogmøte mellom statlige høgskoler og Forskningsrådet Arvid Hallén

Statsbudsjettet tildeling til Norges forskningsråd - utkast

Vår ref: es Oslo 4. mai 2009

UHRs posisjonsnotat om EUs forskningsinnsats

Kolumnetittel

Innovasjon i offentlig sektor: hva kan Forskningsrådet og forskningsinstituttene bidra med?

Innspill til revidering av langtidsplan for forskning

Finansieringsperspektivet: Hvorfor effekter og hvordan vil Forskningsrådet håndtere et styrket krav til effekter?

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

BIONÆR. Info- og partnerbørsmøte. Lysaker, 10. april Trond Einar Pedersen og Kirsti Anker-Nilssen

Ti forventninger til regjeringen Solberg

Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse

Relevante virkemidler for FoU

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)

Impact. virkning, innvirkning, påvirkning. treffvirkning, anslag. affect, touch, shock. innovasjon, forskning, samfunnsbygging

Blå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet

«Det er ønskelig å videreutvikle en kultur som fremmer godt samspill og felleskap mellom ulike grupper ansatte og enheter i organisasjonen.

Hvilken betydning har forskningssektoren i en finanskrisetid?

H O R I S O N T SMB - instrumentet

Treffer Langtidsplanen?

2. Mål, strategiske områder og styringsinformasjon for Norges forskningsråd

Hvordan kan regionene dra nytte av Forskningsrådet for å fremme omstilling og innovasjon?

Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon

Transkript:

Kunnskaps-Norges langsiktige muligheter - Forskningsrådets innspill til Langtidsplanen John-Arne Røttingen

FNs 17 bærekraftmål

Hvordan henger målene sammen?

«Missions» Nåsituasjon Sosial endring FoU FoU Framtid Problem/ utfordring FoU Mission Forbedret situasjon Teknologi FoU

Innovasjonsmodell og pillarer Fremragende forskning Konkurransekraft Utfordringsdrevet forskning A Missions A Grunnleggende forskning Anvendt forskning Teknologiutvikling Innovasjon

Kunnskapstriangelet Utdanning Innovasjon Kunnskap Forskning

Innovasjonstriangelet Phronesis Episteme Innovasjon (Praxis) Techne

Langtidsplanen foreslås supplert med to nye hovedprioriteringer Langtidsplan for forskning og høyere utdanning (2019-2022) Et innovativt og bærekraftig næringsliv Havbasert forskning og innovasjon Klima, miljø og miljøvennlig energi Muliggjørende teknologier Fornyelse av offentlig sektor Kulturelle og globale endringer Verdensledende fagmiljøer Internasjonalisering Forskningsinfrastruktur Basisbevilgning UoH- og instituttsektor Bygg

Kulturelle og globale endringer Kulturmøter, migrasjon og integrering Demokrati, sikkerhet og konflikt Ulikhet, fattigdom og utvikling Kunnskap om kulturelle og globale endringsprosesser Humanistisk forskning Kompetanseberedskap om kulturmøter, migrasjon, utenforskap og integrering Økt forskning om: Internasjonale forhold Demokratiet Den sosiale sammenhengskraften Samfunnssikkerhet Styrke forskning om: Samfunnets motstandskraft Ulikhet og fattigdom Globale helseutfordringer Bruk av utviklingsforskning

Basisbevilgning til instituttsektoren En gradvis opptrapping av basisbevilgningen til forskningsinstituttene i langtidsplanperioden Prioritere de instituttene som har lavest basisbevilgning og bidrar mest til industriell omstilling Styrke STIM-EU ordningen slik at instituttene mottar i gjennomsnitt 50 % av EU-returen i insentivmidler.

Langtidsplanens innsatsområder justeres og fornyes Et innovativt og bærekraftig næringsliv Havbasert forskning og innovasjon Klima, miljø og miljøvennlig energi Muliggjørende teknologier Fornyelse av offentlig sektor Kulturelle og globale endringer Verdensledende fagmiljøer Et forskningsorientert næringsliv i hele landet Marine bioressurser og havforvaltning Miljøvennlig energi og lavutslippsløsninger IKT og digital transformasjon Styring, forvaltning og tjenesteutvikling Kulturmøter, migrasjon og integrering Fremragende forskere og fagmiljøer Bioøkonomi, helsenæring og samferdselsinnovasjon Havteknologi og maritim innovasjon Klima, miljø og samfunn Nano- og bioteknologi Helse og velferd Demokrati, sikkerhet og konflikt Rekruttering og karriereveier Uttesting og kommersialisering av FoU Petroleum Bærekraftige byregioner og transportsystemer Utdanning og kompetanse Ulikhet, fattigdom og utvikling

Internasjonalisering En videreføring av innsatsen for mobilisering til EUs rammeprogram En justering av satsene for STIM-EU, slik at instituttene ikke taper økonomisk på deltakelse i EUs rammeprogram En videre utbygging av det bilaterale samarbeidet med prioriterte samarbeidsland og viktige land i Europa

Langtidsplanen integrerer fem tverrgående perspektiver Internasjonalisering Bærekraft Digitalisering Havbasert forskning og innovasjon Klima, miljø og miljøvennlig energi Muliggjørende teknologier Et innovativt og bærekraftig næringsliv Kulturelle og globale endringer Fornyelse av offentlig sektor Verdensledend e fagmiljøer Globale utfordringer Tverrfaglighet

Vekstrammer 2019-2022 BNP-andel for offentlig finansiering på 1,25 % innen 2022 Samlet offentlig vekst på 1,5 mrd. kroner pr år Forskningsrådets konkurransearenaers andel på 33 % innen 2022 Nasjonale konkurransearenaer 1 mrd. kroner i vekst pr år

Måltall og opptrappingsplaner 2019-2022

Særskilt prioriterte opptrappingsplaner Andelen rettet mot Muliggjørende teknologier og «teknologimilliarden» 300 mill. kroner Verdensledende fagmiljøer Åpne sentersatsinger 400 mill. kroner Muliggjørende teknologier IKT og digital transformasjon 100 mill. kroner Havbasert forskning og innovasjon Marine ressurser og havteknologi 100 mill. kroner Klima, miljø og miljøvennlig energi Miljøvennlig energi og lavutslippsløsninger 100 mill. kroner Fornyelse av offentlig sektor Et innovativt og bærekraftig næringsliv Helse-, velferds- og omsorgsteknologier

Systemendringer Nytt rådgivende organ Støtter ikke forslaget om nytt overordnet rådgivende organ på regjeringsnivå, men videreutvikling av 21-prosessene 21-ordninger på sentrale relevante sektor/temaområder Tydeligere sektorovergripende perspektiv Involvering av et bredere sett av aktører Fungere som tverrsektorielle koordineringsinstrumenter

Systemendringer Nye virkemidler Går inn for nye integrerte virkemidler som tar høyde for de store samfunnsutfordringenes særegne natur Skal legge til rette for nyskapende samarbeid mellom ulike typer aktører Skal se flere tiltak i sammenheng (forskning, innovasjon, reguleringer, offentlige innkjøp ) Bestå av både tilbuds- og etterspørselsdrevet forskning Kunne eksperimentere med nye instrumenter Plassere ansvaret tydelig på ulike aktører

Systemendringer Sektoroverskridende finansiering Går inn for en sterkere sektoroverskridende finansieringsmekanisme i norsk forskning Etablere en handlingsregel for KDs post 53 Sektoroverskridende forskning på 20 % av øvrige finansiering til nasjonale konkurransearenaer Anvendelsen av posten bør styres av Forskningsrådet innenfor rammen av etatsstyringen av Rådet

Systemendringer Sektoroverskridende finansiering Posten skal bidra til: støtte opp under langtidsplanen bedre samlet måloppnåelse høy vitenskapelig kvalitet få i gang nye initiativ forsterke sentrale satsinger en helhetlig tematisk innretning mobilisere forskningssvake departementer bidra til finansiering av tverrsektorielle programsatsinger

Systemendringer Nye langsiktige finansieringsmekanismer Støtter ikke nye langsiktige og mer permanente institusjonsstrategiske finansieringsordninger Viktig hensyn: balansen mellom kontinuitet og fornyelse balansen mellom konsentrasjon og mangfold Behov for å videreutvikle dagens senterordninger større innslag i de samlede finansieringsmulighetene på flere områder og tema jevnere og forutsigbart tilbud åpne for at eksisterende sentre kan konkurrere på nytt

Statsrådens oppsummering av innspill 1. Muliggjørende teknologier 2. Mer tverrfaglighet 3. Bedre kobling mellom utdanning og forskning 4. Klima, miljø og bærekraft 5. Mer forskning i privat sektor 6. Mer langsiktighet