SIFOs Minimumsbudsjett for forbruksutgifter Et forbruksbasert fattigdomsmål? Elling Borgeraas, SIFO HiOA
Debatten Den offisielle inntektsdefinisjonen er for raus: «Er en firebarns-familie med en hjemmeværende og en i jobb fattige når den ene tjener 685 000 kroner?» Huitfeldt (Aftenposten 13.10.2013)
Tone Fløtten (FAFO) «Dessuten finnes det en rekke tiltak og ordninger som kompenserer for de verste levekårsproblemene som følger av lav inntekt. Norske barn i lavinntektsfamilier har dermed bedre levekår og flere forbruksgoder enn fattige barn i mange andre land. Det er langt mindre enn åtte prosent av norske barn som opplever store materielle mangler. Mangelen på overlapp mellom lavinntekt og levekårsmangler er for øvrig godt kjent fra fattigdomsforskningen, og dette er en viktig grunn til at fattigdomsbegrepet stadig er under debatt.» «Hvor grensen mellom fattigdom og ikke-fattigdom går, er et normativt spørsmål. Ambisjonene for en fattigdomsgrense må være at den danner et offentlig referansepunkt og dermed fungerer i politisk sammenheng. En avklaring av hva som skal være et akseptabelt inntekts- eller forbruksnivå for barn og voksne i Norge vil styrke fattigdomsbegrepets legitimitet. Avklaringen vil i neste omgang være viktig for fattigdomspolitikkens legitimitet, og for å kunne vurdere denne politikkens suksess». Arbeidsliv.no 10.12.2013
Fordelen med lavinntektsmål God datatilgang (også internasjonalt) Sammenlikning mellom land Registrere utviklingen av lavinntekt over tid Identifisere kjennetegn ved grupper med lav inntekt
Svakheter ved inntektstilnærmingen Inntektskuttene er tilfeldige Mangler substansiell begrunnelse dvs. hva som er uakseptable levekår Forbruksvektene er vanskelig å begrunne empirisk Voksenvekter begrunnes empirisk Barnevekter ingen akseptert metode Inntektsulikhet ikke fattigdom Lav folkelig/politisk legitimitet fattigdom er et normativt fenomen
Arbeidsflyt EKSPERTMODELL UTDANNING BOLIG Offentlige standarder ERNÆRING HELSE Empiriske mål Fokusgrupper FORBRUKSUTGIFTER KJØPSATFERD FORBRUKSMØNSTER FORBRUKSKULTUR INNTEKTSFORDELING VAREKUNNSKAP FORBRUKSOMRÅDER TYPE VARE KVALITET MENGDER LEVE-/BRUKSTID PRIS Minimumsbudsjettet Varekurv 31. okt 2017
Hvordan forstå minimum? «A minimum standard of living in Britain today includes, but is more than just, food, clothes and shelter. It is about having what you need in order to have the opportunities and choices necessary to participate in society. (Bradshaw et al. 2008:2). «They include having sufficient resources to participate in society and to maintain human dignity, consuming those goods and services regarded as essential in Britain today. However, the minimum seeks to exclude items that may be regarded as aspirational ; it is about fulfilling needs and not wants 31. okt 2017
«Thus a national minimum does not create an acceptable living standard for every individual, but it does suggest a level that is socially unacceptable for any individual to live below» (Bradshaw et al. 2008:3).
Minimum vs. referansebudsjettet
Øk. sosialhjelp vs. minimumsbudsjettet 14000 12000 10000 11840 9750 8000 6000 4000 2000 6820 5850 20252250 3650 2950 4620 3800 0 Enslige Par Barn 0-5 år Barn 6-10 år barn 11-17 år Minimumsbudsjettet Økonomisk sosialhjelp
Minimum vs. statlig livsopphold
Vekting
Samlede bokostnader
Leiekostnader
Strømutgifter SIFO-survey 2016 Strømutgift per mnd.: % av leietakere N Betaler ikke for strøm 19 71 Mindre enn 1000 kr 47 173 1.000-1.999 kr. 29 108 2.000-2.999 kr. 3 12 3.000-3.999 kr 1 4 Sum 99 368 31. okt 2017
Minimumsbudsjettet inklusive boutgifter Enslig u/ barn Enslig 1 barn Enslig 2 barn Par u/ barn Par 1 barn Par 2 barn Par 3 barn Min. budsjettet 9 090 11 110 14 760 14 110 16 240 17 420 21 960 Boutgifter 6 340 8 540 9 540 8 480 9 430 9 350 9 350 Sum pr. mnd. 15 430 19 650 24 300 22 590 25 670 26 770 31 310 Min. per år 185 160 235 800 291 600 271 989 308 040 321 240 375 720
Ulike fattigdomsmål inkl. boutgifter. 2015 Min. budsjettet EU - 60 % OECD 50% Enslig 185 160 220 700 154 100 Enslig forsørger med ett barn 235 800 286 900 231 200 Enslig forsørger med to barn 291 600 353 200 308 300 Par uten barn 271 989 331 100 262 000 Par med ett barn 308 040 397 300 339 100 Par med to barn 321 240 463 600 416 100 Par med tre barn 375 720 529 793 493 200
Fordelene med minimumsbudsjettet? Den er konkret mulig å diskutere innholdet Innholdet kan forankres i en brei offentlig diskurs Mindre følsom for endringer i inntektsfordelingen tar tid før inntektsøkning slår inn i grunnleggende forbruksforventninger Bedre estimater på barnekostnader (???) Mer treffsikker (??) 31. okt 2017
Å enes om en felles tilnærming til sosiale standarder på EU-nivå (som) kan betraktes som en dialog som involverer unionens organer, medlemsstatene, de som selv opplever fattigdom på kroppen, samfunnsvitere og borgere generelt. Dialogen bør munne ut i en enighet om en «pakke» av livsviktige varer og tjenester som er nødvendig for et anstendig liv, og en prosess med komplementære programmer og tiltak som sikrer at alle har tilgang til en slik «pakke» (EAPN 2007:8).