Hva koster det å leve?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Hva koster det å leve?"

Ragnvald Evensen
10 år siden
Visninger:

1 Hva koster det å leve? SIFOs Referansebudsjett og minstestandard for forbruk Clarion Collection Hotel Bryggeparken 4. desember 2015

2 Hovedargumentet: 1. Vi mangler et realinntektsmål i fattigdomsbekjempelsen, dvs. et mål som kobler kostnadene ved å tilfredsstille forbruksbehov og inntekt. Vi trenger det for å utvikle gode: Livsoppholdsbeløp Avgrense økonomisk fattigdom (inntektsfattigdom) 2. SIFOs referansebudsjettmetodologien kan brukes til å utvikle et realinntektsmål.

4 Fortolkningen av grafen forutsetter kunnskap om: fast vs. flytende lavinntektsgrense vedvarende lavinntekt 60 prosent av medianinntekten forbruksenheter ekvivalenter (1, 05, 03)

5 Ulempen med inntektstilnærmingen: Inntektskuttene er tilfeldige ad hoc Ekvivalentskalaene er vanskelig å begrunne Voksenvekter begrunnes empirisk Barnevekter ingen akseptert metode Mangler substansiell begrunnelse Fattigdommen kan ikke bli eliminert Inntektsulikhet ikke fattigdom Lav folkelig/politisk legitimitet

6 Fordelen med inntektstilnærmingen: God datatilgang (også internasjonalt) Sammenlikning mellom land Utviklingen over tid Identifisere kjennetegn ved grupper med lav inntek Høy vitenskapelig legitimitet?

7 Debatten høsten 2013 Huitfeldt: 1. Den offisielle inntektsdefinisjonen er for raus: «Er en firebarnsfamilie med en hjemmeværende og en i jobb fattige når den ene tjener kroner?» 2. Spesifikke tiltak for å forebygge og redusere fattigdom slår ikke ut på statistikken: Eks. aktivitetstilskudd og tilskudd til kjøp av sports- og fritidsutstyr som lånes ut til sosialhjelpsmottakere «vil ikke synes på fattigdomsstatistikken i det hele tatt, men hadde vi brukt de samme pengene til å øke sosialhjelpssatsene, hadde det slått positivt ut i tabellene» (Aftenposten )

8 Tone Fløtten (FAFO): «Dessuten finnes det en rekke tiltak og ordninger som kompenserer for de verste levekårsproblemene som følger av lav inntekt. Norske barn i lavinntektsfamilier har dermed bedre levekår og flere forbruksgoder enn fattige barn i mange andre land. Det er langt mindre enn åtte prosent av norske barn som opplever store materielle mangler. Mangelen på overlapp mellom lavinntekt og levekårsmangler er for øvrig godt kjent fra fattigdomsforskningen, og dette er en viktig grunn til at fattigdomsbegrepet stadig er under debatt.» Arbeidsliv.no

9 Svendsen (Civita): «Både OECD- og skalaen synes å fange opp en stor mengde i et høyinntektsland som Norge. For eksempel svarer to tredjedeler av dem som oppfyller OECD-kriteriet at de ikke opplever sin økonomi som problematisk.» «Det vil heller ikke være slik at all reell barnefattigdom forsvinner selv om alle husholdninger blir hevet over en 50- eller en 60-prosentgrense, for det finnes foreldre som lar barna går for lut og kaldt vann selv om husholdningen som helhet synes å ha en tilfredsstillende ressurstilgang». Følgelig: «en fungerende fattigdomsdefinisjon må være noenlunde i samsvar med en intuitiv fattigdomsforståelse i flertallet av befolkningen (Aftenposten )

10 Svendsen: «En fattig person er en som ikke har det vedkommende behøver (som) vil varierer fra samfunn til samfunn.hva som er behovene til en vanlig borger vil til dels være bestemt av sosial kontekst. Vi kan f.eks. ta utgangspunkt i en «forbrukspakke» av ulike varer og aktiviteter som man behøver for å leve som en fullverdig borger i et gitt samfunn. De som faller under det inntektsnivået som kreves for å finansiere en slik pakke, vil være å betrakte som fattige». SIFOs Referansebudsjett er et eksempel på en slik pakke:

14 EKSPERTMODELL Offentlige standarder Utdanning: Bolig Ernæring Helse Empiriske mål Forbruksutgifter Kjøpsatferd Forbruksmønster Forbrukskultur Inntektsfordeling Varekunnskap Referansebudsjett FOKUSGRUPPER Forbruksområder Type varer Kvalitet Mengder Leve/brukstid Pris Varekurv

16 Individspesifikke utgifter per år par uten barn i Referansebudsjettet og SSB gjennomsnitt og median SSB - snitt SSB-median SIFO Mat & Drikke Helse & Hygiene Klær & sko Lek & Fritid Total

17 Stordriftseffekt I Referansebudsjettet blir det beregnet en såkalt stordriftseffekt som kommer til uttrykk ved at de fleste individspesifikke utgiftene reduseres med 20 % i hushold med flere enn tre personer. I hushold med bare én voksen beregnes stordriftseffekt først fra 5- personershushold. Det forutsettes altså at hushold av en viss størrelse utnytter en del av de mulighetene som faktisk finnes til å redusere utgiftene ved at f.eks. klær og fritidsutstyr arves mellom søsken, at mat og hygieneartikler kjøpes inn i større forpakninger, tilbud utnyttes, og egeninnsatsen øker når det gjelder å anskaffe råvarer eller å tilberede mat.

Stordriftseffekt: Individspesifikke utgifter for par med 1 til 3 barn i alderen 10-17 år. SSB.

18 Stordriftseffekt: Individspesifikke utgifter for par med 1 til 3 barn i alderen år. SSB Mat & Drikke Helse & Hygene Klær & sko Lek & Fritid Total barn 2 barn 3 barn

20 Inntekts- og standardbudsjett utvikling kroner. Par Income STB

21 Minstestandard

22 Sosiale minimumsstandarder - på vei mot et EU-initiativ Samarbeidspartnerne er i hovedsak enig om følgende punkter: Å enes om en felles tilnærming til sosiale standarder på EU-nivå kan betraktes som en dialog som involverer unionens organer, medlemsstatene, de som selv opplever fattigdom på kroppen, samfunnsvitere og borgere generelt. Dialogen bør munne ut i en enighet om en pakke av livsviktige varer og tjenester som er nødvendig for et anstendig liv, og en prosess med komplementære programmer og tiltak som sikrer at alle har tilgang til en slik pakke (min utheving).

23 «A minimum standard of living in Britain today includes, but is more than just, food, clothes and shelter. It is about having what you need in order to have the opportunities and choices necessary to participate in society. They include having sufficient resources to participate in society and to maintain human dignity, consuming those goods and services regarded as essential in Britain today. (Bradshaw et al. 2008:3).

24 Thus a national minimum does not create an acceptable living standard for every individual, but it does suggest a level that is socially unacceptable for any individual to live below»

25 Referansebudsjettet vs. minstestandarden 1. Ulike grunnpakker av varer/tjenester? Varer/tjenester som ikke inngår i minstestandarden Andre forbruksområder 2. Annen kvalitet på varer/tjenester i grunnpakken? Kvaliteten på varen (merke) Pris Levetid Antall Valg av innkjøpssted 3. Annen tidshorisont? Vedlikeholdet nivået Generere negativ levekårspiral (1- års perspektiv)

26 Klær og sko 0-1 år 1 år 2-5 år 6-9 år år jente10-13 gutt jente gutt 17+ kvinne 17+ mann Helse og hygiene 0-1 år 1-2 år 3 år 4-5 år 6-9 år år gutt år jente14-17 år gutt år jente17+ år mann år jente50+ år kvinne Lek og fritid 0-1 år 1-2 år 3-5 år 6-9 år år år 17+ år Andre dagligvarer 1 person 2 personer 3 personer 4 personer 5 personer 6 personer 7 personer Telefon og medier 1 person 2 personer 3 personer 4 personer 5 personer 6 personer 7 personer Mat og drikke 6-11 mnd 1 år 2-5 år 6-9 år år jente10-13 år gutt år jente14-17 år gutt år kvinne år mann60+ år kvinne60+ år mann Reiseutgifter 4-19 år år 66+ år

27 Tallene for minstestandarden er ikke offentlige blir vist under presentasjonen Offentlige livsoppholdssatser mot Referansebudsjettet og minstestandarden Ulike husholdstyper uten barn.

28 Tallene for minstestandarden er ikke offentlige blir vist under presentasjonen Offentlige livsoppholdssatser mot Referansebudsjettet og minstestandarden Ulike husholdstyper med barn

Like dokumenter

SIFOs Minimumsbudsjett for forbruksutgifter

SIFOs Minimumsbudsjett for forbruksutgifter Et forbruksbasert fattigdomsmål? Elling Borgeraas, SIFO HiOA Debatten Den offisielle inntektsdefinisjonen er for raus: «Er en firebarns-familie med en hjemmeværende