ÅRSRAPPORT 2012 NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL - I BERGEN



Like dokumenter
ÅRSRAPPORT 2015 NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL - I BERGEN

NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL

NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL (ND)

NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL (ND) ET ALTERNATIV TIL FENGSEL FOR KRIMINELLE RUSAVHENGIGE

ET ALTERNATIV TIL FENGSEL FOR KRIMINELLE RUSAVHENGIGE

ET ALTERNATIV TIL FENGSEL FOR KRIMINELLE RUSAVHENGIGE

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat Halvard Helle)

Grunnlagsdokument for Oppfølgingsklassen pr Bakgrunn

Narkotikaprogram med domstolskontroll

Retningslinjer for gjennomføring av narkotikaprogram med domstolskontroll (ND)

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL FORSLAG TIL ENDRING I STRAFFEPROSESSLOVEN - HØRING

NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL. en oppfølgingsstudie av 115 av de første klientene. Sturla Falck

Nytt fra Kriminalomsorgen

Deres referanse Vår referanse Dato. id ADM-OTIR/ADM

Forskrift om program mot ruspåvirket kjøring

Regelverk for tilskuddsordning: Narkotikaprogram med domstolskontroll. 1. Mål og målgruppe for ordningen. 2. Hvem kan få tilskudd

HØRINGSUTTALELSE TIL NY ND-FORSKRIFT

STRAFF ELLER BEHANDLING? - ELLER JA TAKK, BEGGE DELER?

D O M. avsagt 18. september 2019 av Høyesterett i avdeling med

NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid

Narkotikaprogram med domstolskontroll

Innhold. Forkortelser... 17

Brudd på prøveløslatelsesvilkår i perioden med møteplikt for kriminalomsorgen

Årsrapport TRAPPEN MOTIVERING 2018

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv).

Samfunnsstraff. Innholdet i samfunnsstraffen

TO DOMMER. Bruken av samfunnsstraff i sedelighetssaker Hell 7. november 2012

Bastøy fengsel, Rusmestringsenheten Informasjon/søknad

PROGRAMMER MOT RUSPÅVIRKET KJØRING i fengsel og friomsorg. fmr fagdag Gro Heidi Løvendahl Johansen, KRUS

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/121), straffesak, anke over dom, (advokat Frode Sulland) S T E M M E G I V N I N G :

Fengsel som ramme og mulighet. Asbjørn Solevåg og Stian Haugen Tyrilistiftelsen

«Sent ute» Prosjekt Bergen kommune, Helse Bergen og Vest Politidistrikt. Koordinator: Anne-Lise Pedersen

Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten 17. april 2013, FMHO Administrativ samling. Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten

1 Retningslinjer for program mot ruspåvirket kjøring Fastsatt av Justisdepartementet 12. juni 2009.

Samfunnsstraff. Noen utviklingstrekk og litt om resultater og tilbakefall. Konferanse om samfunnsstraff KRUS Ragnar Kristoffersen

HORDALAND IDRETTSKRETS

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1945), straffesak, anke over dom, (advokat Marius O. Dietrichson)

18.2 Vurdering av tilbudet til den enkelte - framtidsplanlegging

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Målgruppeundersøkelsen. Målgruppeundersøkelsen. -svar fra elevene

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/758), straffesak, anke over dom, (advokat Øivind Østberg) S T E M M E G I V N I N G :

MANIFEST Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/659), straffesak, anke over dom, (advokat Frode Sulland) S T E M M E G I V N I N G :

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler til prosjektfriung.

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram

Behandling og straff begrensninger og muligheter innenfor og utenfor

INFORMASJON OM STRAFFEGJENNOMFØRING MED ELEKTRONISK KONTROLL - RUNE LEANDER HANSEN FØDT

Nasjonal rusmestringskonferanse Oslo

Hva skal vi se på? ROS fra tanke til handling: Nå. Hva skjer med ROS fremover? Planleggingsfasen Hvordan har vi jobbet i de ulike fasene?

FORSKRIFT OM ENDRING I FORSKRIFT OM STRAFFEGJENNOMFØRING (BØTETJENESTE)

Tilskuddet skal bidra til å dekke kostnadene fylkeskommunene har til opplæring innenfor kriminalomsorgen.

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/2105), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

Tidlig kartlegging et bidrag på veien til ET TRYGT SAMFUNN. v/ Tore Råen Prosjektleder/friomsorgsleder

Læring - utvikling - mestring

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SYKEHUSET ØSTFOLD HF OG HALDEN KOMMUNE

Oversendelse og behandling av straffesaksdokumenter i kriminalomsorgen

Nygårdsparkprosjektet Rapport og anbefalinger fra prosjektgruppen november 2011

Å sikre varig bolig i overgang fra fengsel til kommune utfordringer og løsninger

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/2277), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL - en oppfølgingsstudie av 115 av de første klientene

Asbjørn larsen RIO Rusmisbrukernes interesse organisasjon

Justis- og politidepartementet

Floenkollektivet. Haukeland universitetssykehus, Avdeling for rusmedisin. Medikamentfri rusbehandling, i en terapeutisk samfunnsmodell

Lovbrudd Etterforskning Påtale Domstol

Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen

Fastsettelse og endring av vilkår ved prøveløslatelse fra fengselsstraff

De viktigste utfordringene for pasienter med samtidig rusproblem og psykisk lidelse

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal

HENVISNING TIL LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING (LAR)

Partnerskapsmøte P fredag 11. september 2009

BOTILBUD TIL MENNESKER MED PROBLEM INNEN RUS OG PSYKIATRI

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/ Arkiv: C14 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: LOSPROSJEKTET

RETNINGSLINJER FOR Å MOTVIRKE RUSMIDDELMISBRUK I OPPLAND FYLKESKOMMUNE NYE AKAN RETNINGSLINJER 2006 Sist oppdatert

UTKAST TIL FELLESRUNDSKRIV OM ANSVARSFORDELINGEN FOR INNSATTE OG DOMFELTE RUSMIDDELMISBRUKERE MELLOM HELSETJ/SOSIALTJ/KRIMINALOMS.

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/1447), straffesak, anke over dom, (advokat Fredrik S. Brodwall til prøve)

Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID

Innst. O. nr. 120 ( )

Fastsettelse av vilkår ved permisjon og straffavbrudd

Prosjektbeskrivelse, rusfri møteplass i Bodø

Bamble Kommune, STHF, og NAV Satt i drift Fokus på det som virker

Alternativ til fengsel ved stoffrelatert kriminalitet et nytt forslag

Nasjonal strategi for samordnet tilbakeføring etter gjennomført straff ( )

Samarbeidsavtale mellom Kriminalomsorgen region øst og Halden kommune om bosetting ved løslatelse

Kalfaret Behandlingssenter

Retningslinjer for kriminalomsorgens arbeid med framtidsplanlegging

INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Avdeling unge voksne. Samhandlingsseminar 3. 0ktober 2012

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016

Utdanningsdirektoratet. Hva kan NAV-veileder hjelpe med? - et samarbeidsprosjekt mellom NAV og videregående opplæring

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)

RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN

HØRING I REGION NORDØST - FRIGANG FRA FØRSTE DAG - UTTALELSE FRA HEDMARK FENGSEL.

Årsrapport 2016 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt

Henvisning til legemiddelassistert rehabilitering (LAR)

Hurum kommune : Samarbeidsprosjekter mellom 1. og 2. linjetjenesten for mennesker med ROP-lidelser. Union Scene 22. November 2016

Transkript:

ÅRSRAPPORT 2012 NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL - I BERGEN Malt av Remi, domfelt, ND 2012

Narkotikaprogram med domstolskontroll Gjennom endringer i straffeloven er det åpnet for at domstolene i en prøveperiode kan sette som vilkår til en betinget dom, at domfelte gjennomfører narkotikaprogram med domstolskontroll. Prøveperioden skal vare ut 2014. Forskrift om narkotikaprogram med domstolskontroll av 16.12.05 regulerer ordningen. Betinget dom på narkotikaprogram med domstolskontroll er et alternativ til ubetinget fengselsstraff for rusmiddelavhengige som dømmes for narkotikarelatert kriminalitet. Det er narkotika som må være hoved-rusmiddelet, og vedkommende må ha nødvendig bostedstilknytning til Bergen kommune (eller Oslo kommune). Vedkommende må ønske å gjøre noe med problemet sitt og samtykke til denne type straff. Dom må avsies av en domstol som har domsmyndighet i prøvekommunene. Prøveordningen har som formål å forebygge ny kriminalitet og fremme domfeltes rehabilitering. Den skal også bidra til å forbedre og samordne de praktiske hjelpe- og behandlingstilbudene for rusmiddelavhengige som omfattes av ordningen. Målgruppen er definert som kriminelle rusmiddelavhengige som begår kriminalitet knyttet til sin rusavhengighet. Gjennomføringen av narkotikaprogrammet krever en felles innsats og et forpliktende samarbeid mellom ulike sektorer og forvaltningsnivåer. «Jeg er så glad for at det finnes sånne som ND; sånne som bryr seg» Lokal styringsgruppe Prosjektet er et samarbeidsprosjekt med sterk lokal forankring. I Bergen er styringsgruppa satt sammen av personer som representerer arbeidsgiverne til de ulike team-medlemmene. Styringsgruppa i Bergen har det overordnede ansvaret for at hver etat har et eierskap til prosjektet, den er retningsgivende for de store linjene i utviklingen av prosjektet og har et overordnet ansvar for at tildelte midler blir brukt slik de skal. Styringsgruppa godkjenner derfor budsjettet som NDteamet utarbeider. Den lokale styringsgruppa har i 2012 bestått av: Anne Loennechen, etat for psykisk helse og rustjenester i Bergen kommune. Geir Lien, Haukeland Universitetssykehus, psykiatrisk divisjon, Helse Bergen. Birthe Haugen, opplæringsavdelinga, Hordaland fylkeskommune. Kristin Rønning, Kriminalomsorgen, Hordaland friomsorgskontor. Leif Waage, Kriminalomsorgen region vest. Gøril Vikøren Nøkleby, Fylkesmannen i Hordaland. (Var medlem kun for en periode). 2

ND-teamet Ingunn Seim, ND-leder ansatt i Kriminalomsorgen region vest Trond Erling Heimstad, rådgiver ansatt i Kiminalomsorgen region vest Hanne Flatøy, opplæringsrådgiver ansatt ved opplæringsavd., i Hordaland fylkeskommune Elin Collyer var vikar i stillingen frem til juni 2012 Per Erik Johnsen, rådgiver ansatt på Strax-huset, Bergen kommune Elias Solberg, psykolog, tiltrådte 06.06.12 ansatt på Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri i Helse Bergen Hanne Lin Henriksen, tiltrådte som sekretær i 50% stilling 10.12.12 ansatt i Kiminalomsorgen region vest Gyri Steine var ansatt som sekretær i 50 % stilling t.o.m. 01.12.12 Økonomi Hver etat har fått tildelt midler fra sitt respektive direktorat eller departement. Midler som ikke går til lønn og lignende, overføres til en prosjektkonto som ND-senteret disponerer. Det lages et budsjett ut fra denne summen, som styringsgruppen vedtar. ND-senteret har kun midler til drift, og skal ikke dekke utgifter som de domfelte har krav på fra andre etater. Den endelige budsjett summen er ofte ikke klar før mot slutten av driftsåret. ND-prosjektkontoen har i 2012 hatt et budsjett på kr. 3 399 955. Dette har dekket lønn til 2 ½ stilling i teamet (stillinger knyttet til Kriminalomsorgen) og driften av senteret. Lønnsmidler til de 3 andre stillingene har vært betalt av de respektive etatene. Budsjett 2012 Kriminalomsorgen Bergen Hordaland ND 2012 Helse Bergen kommune fylkeskommune Sum Tildelte midler 2012 2 039 000 80 000 480 000 400 000 2 999 000 Overført fra 2011 253 621 21 724 32 586 47 069 355 000 Lønnsoppgjør 42 599 42 599 Refusjoner 3 356 3 356 Sum 2012 2 338 576 101 724 512 586 447 069 3 399 955 Andel i % 69 3 15 13 100 % Mindreforbruk 2012* 346 725 15 075 75 375 65 325 502 500 *Kriminalomsorgens andel av mindreforbruket (kr. 346 725), føres tilbake til Kriminalomsorgen region vest ved årsslutt. Andelen av mindreforbruket fra de andre etatene overføres til 2013 budsjettet (kr. 155 775). En vesentlig årsak til det store mindreforbruket i 2012, er vakanse i psykologstillingen. 3

De domfelte i Bergen 2012 Mange av de domfelte har en rekke fellesnevnere: rusavhengighet, dårlig psykisk og fysisk helse, manglende skolegang/arbeidserfaring og negativt nettverk. De har ikke tilfredsstillende bolig og flere har manglende boevne. I tillegg er kriminalitet en del av hverdagen for mange. Likevel har de domfelte ulike behov ut ifra bakgrunn, lengden av ruskarrieren, type rusmiddel, kjønn, alder osv. Gjennomsnittsalderen i 2012 var 34,5 år. Det er i mange tilfeller en vanskelig vurdering å finne noen egnet eller uegnet til gjennomføring av narkotikaprogram. Vurderingen gjøres på grunnlag av flere samtaler med den siktede, innhentede opplysninger fra kilder som den siktede fritar fra taushetsplikt og diskusjonen i ND-teamet. Vår erfaring er at det må være et minimum av trygghet rundt boligsituasjonen til den domfelte. Vedkommende må ha en egeninnsikt i forhold til sitt rusproblem, samt ha noen mål og ønsker for en rehabilitering. Det vil alltid bero på den enkeltes holdning og bevisste valg om han klarer å stå i ND eller ikke. Nedenfor er det gitt eksempler på ulike ND-domfelte som har vært i programmet i 2012. Mann, 32 år Kriminalitet: omsetning, bruk Rus: fra 25 år, amfetamin, ghb Helse: depresjonssymptomer Utd./arb: faglært, i fast arbeid over flere år, arbeidsledig Mann, 25 år Kriminalitet: bruk, besittelse, ran Rus: fra 16 år, benzo, amfetamin, heroin. Helse: noe søvnproblemer, LAR Utd./arb: påbegynt læretid, ingen arbeidserfaring Kvinne, 43 år Kriminalitet: bruk, besittelse, vinning Rus: fra 14 år, benzo, thc, heroin m.m. Helse: mye diffuse helseplager, LAR Utd./arb: påbegynt vidg., noe arbeidserfaring Mann, 50 år Kriminalitet: bruk, vinning Rus: fra 11 år, amfetamin, thc Helse: egendiagnostisert ADHD Utd./arb: ikke fullført grunnskole, svært lite arbeidserfaring Kvinne, 29 år Kriminalitet: omsetning, bruk Rus: fra 18 år, amfetamin, heroin Helse: noe angst Utd./arb: fullført videregående skole, diverse kortere arbeidsforhold Mann, 46 år Kriminalitet: bruk, kjøring, vinning Rus: fra 31 år, amfetamin, thc, alkohol m.m. Helse: fysiske skader som følge av rusbruk Utd./arb: fast arbeid over flere år tidligere, 100% uføretrygd 4

Resultater/status ND-Bergen 2012 På de neste sidene har vi illustrert og beskrevet status i forhold til blant annet personundersøkelser, dommer og brudd. Personundersøkelser 2012 7 25 anmodninger mottatt 12 gjennomførte 5 under arbeid 8 returnerte 7 egnet 4 uegnet/ikke i målgr. Årsaker til retur: for kort tid til hovedforhandling, siktelse for vold/trusler/ran, har trukket seg, har ikke møtt til samtaler, har bosted utenfor Bergen.kommune Diagrammet under viser mottatte anmodninger og vurdering av egnethet de tidligere årene. 70 Dommer 2012 anmodninger egnet uegnet 45 44 42 42 32 19 16 13 13 23 12 6 6 16 13 20 6 25 7 4 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 5

20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Antall dommer 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Det er til nå i prøveperioden avsagt til sammen 101 dommer på ND i Bergen. Alle er dømt for narkotikarelatert kriminalitet, til dels alvorlig narkotikakriminalitet. I de fleste dommer er prøvetiden satt til 2 år, men det er også flere som har fått 3 års prøvetid. Fra før har to domfelte 5 års prøvetid. Flere av dommene er deldommer, dvs. at domfelte har sonet en kortere eller lengre ubetinget del i fengsel før oppstart på den betingede delen med vilkår om gjennomføring av ND. Snittlengden på den betingede delen av dommen var i 2012 på 11 måneder. Til sammenligning har snittlengden tidligere år vært: 9 måneder i 2006 1 år og 2 måneder i 2009 1 år og 1 mnd i 2010 1 år og ca 3 mndr i 2011 De 11 dommene som er avsagt i 2012 ville ha ugjort ca. 10 års fengsel, dersom domfelte hadde fått en rent ubetinget dom. Til sammen 34 personer har vært innom ND i løpet av 2012, i kortere eller lengre tid. Dette utgjør ca 9000 ND-døgn(tilsv. soningsdøgn). Antall ND-døgn blir talt fra iverksatt sak til rettskraftig avslutning av saken. Dvs. at tallet også bl.a. omfatter de som har fått dommen sin delvis omgjort noen måneder og soner dette i fengsel. 6

Brudd Brudd på grunnvilkåret ny kriminalitet 1 person har fått ND-dommen omgjort pga ny kriminalitet i kombinasjon med brudd på særvilkår om ND. Dette tallet gir imidlertid ikke et riktig bilde av ND-domfelte og ny kriminalitet. Flere domfelte har begått ny kriminalitet, men det straffbare forholdet er fremdeles under etterforskning hos politiet, eller det er ikke påtalemessig avgjort. Noen har også fått forelegg for mindre alvorlige forhold eller det har blitt avsagt en særskilt dom fordi det har vært ansett hensiktsmessig at domfelte har fortsatt i narkotikaprogrammet. Brudd på særvilkåret ND I 2012 er det avsagt 5 dommer på delvis omgjøring av ND-dom, 1 dom på forlengelse av prøvetid, og 9 dommer på hel omgjøring av ND-dom. Dette gjelder til sammen 13 personer. Av de 9 som fikk dommen helt omgjort slapp den ene å sone fordi han hadde vært med i programmet i over 2 år, 1 person hadde vært med i ca 9 måneder og sonet en delvis omgjøring. De resterende hadde bare vært med noen måneder, og 2 av dem møtte aldri til soning av ND-dom. Når ND-teamet ber retten om hel omgjøring av dommen er dette fordi bruddene har vært gjentagende og alvorlige, samt at vi ikke ser gjennomføring av straff i frihet som forsvarlig og hensiktsmessig. De domfelte som får dommen sin helt omgjort, får i dommen et skjønnsmessig fradrag for den tiden de har vært i ND. Hvor stort dette fradraget er, beror på en konkret helhetsvurdering, der momenter som tid i ND, faktisk måloppnåelse og byrde ved å sone blir tatt i betraktning. «Jeg har ingen unnskyldning, bare en jæ lang forklaring» AKTIVE SAKER I ND pr. 31.12. FERDIG SONET ND-DOM i 2012 BRUDD PÅ ND i 2012 Fase 1 Fase 1 Fase 1 Fase 2 Fase 2 Fase 2 Fase 3 Fase 3 Fase 3 Fase 4 Fase 4 Fase 4 7

ND hvordan og hvorfor Progresjon Gjennomføringen av Narkotikaprogram med domstolskontroll er inndelt i 4 faser: Iverksettelsesfasen, Stabiliseringsfasen, Ansvarsfasen og Videreføringsfasen. Innholdet i de enkelte fasene fastsettes av domstolene etter anbefaling fra ND-teamet i forbindelse med rettsmøtene som avholdes ved faseovergangene. Innholdet er individuelt tilpasset. Alle skal ha et innhold på dagtid i ukedagene. For noen er det i perioder aktuelt med døgnbehandling i institusjon. I fase 1 er det fokus på rusmestring og det å etablere seg på senteret med daglige oppmøter. Det legges opp til 1-2 urinprøver per uke. Denne fasen varer i noen måneder. I fase 2 er det fokus på å bli stabil i forhold til rus og oppmøte. Det kan også være viktig å komme i gang med sysselsettingstiltak utover ND-senteret. I fase 3 skal det være høy grad av stabilitet i forhold til rus, samt man skal ha kommet i arbeid, skole, annen sysselsetting/aktivitet. I fase 4 har de domfelte sjeldnere oppmøte på ND-senteret, men man har regelmessig telefonkontakt med domfelte og ev. arbeidsgiver/samarbeidspart. Urinprøve har vært avgitt annenhver uke. Uansett hvilken fase man er i, er hovedfokus progresjon. Dette må ikke forstås som et evig jag etter målbare resultater. ND-teamet arbeider ut i fra den enkelte domfeltes ståsted og har alltid med i beregningen at endring av livsførsel tar tid. Erfaringen viser at selv om domfelte er i fase 3 eller 4, kan det fortsatt skje hendelser i livet som fører til perioder med ustabilitet. Det at prøvetiden er på minimum to år, vil således kunne bidra til å sikre et varig resultat. På ND-senteret I de første fasene i programmet har vi lagt vekt på at ND-senteret er det faste oppmøtestedet for de domfelte. I utgangspunktet skal alle møte der hver dag, med mindre de har annet innhold på planen. I 2012 flyttet vi inn i nye flotte lokaler i Rosenkrantzgaten 3. Lokalene er lyse og trivelige. Tilkomsten er god fra alle bydeler. Domfelte som kjenner både lokalene i Damsgårdsveien og nå i Rosenkrantzgaten, melder tilbake at det er svært positivt med nye lokaler. De domfelte profiterer svært godt på en tett og bred oppfølging under gjennomføringen av narkotikaprogrammet. Foruten å skape struktur på dagene og forutsigbarhet i straffegjennomføringen, er dette en unik arena for relasjonsbygging. Den relasjonen som NDteamet får til de domfelte over tid er svært viktig for de resultater som oppnås. Med en god relasjon og hyppig kontakt muliggjør dette også påvisning av eventuell atferdsendring hos de domfelte fra dag til dag. Vi kan intervenere raskt, og om mulig forebygge videre uheldig utvikling. Relasjonsbygging og respekt for hver enkelt er noen av de viktigste virkemidlene ND-teamet har. ND-senteret kan på mange måter sammenlignes med en poliklinikk, der flere tjenester er tilgjengelige samtidig. ND-teamet er svært tilgjengelige for de domfelte, og en stor del av arbeidsdagen går med til å håndtere akutte problemstillinger som kommer opp. De domfelte sier at de opplever å ha noen å snakke med og hjelpe seg med en gang noe oppstår. Ingen må vente på time i neste uke eller neste dag, så sant de møter på ND-senteret som forutsatt. 8

I flere saker har vi foretatt besøk hjemme hos domfelte. Det kan ha ulike årsaker; domfelte uteblir, det kan være en avtalt del av oppfølgingen, bekymring for rus-situasjon eller psykisk helse, hensynet til pårørende, eller for at domfelte skal få vise oss at de har det fint hjemme. På ND-senteret bruker vi aktivt fellesskapet som metode i vårt arbeid. 3 dager i uken har vi derfor felles lunsj med de ansatte og de domfelte. Dette gir ikke bare anledningen til å ha fokus på kosthold og ernæring, men er også en unik mulighet for å diskutere ulike problemstillinger, snakke om dagligdagse ting og le mye. Lunsjene er sosiale og er en arena å øve seg på for de mange som sliter med sosial angst. Tilbakemeldingene fra flere domfelte, er at dette er et viktig tiltak. Vi har mye fokus på helse. Derfor deltar ansatte på trening med de domfelte to ganger i uken. Den siste tiden har maling blitt tatt opp igjen som aktivitet på ND-senteret. Flere domfelte har hatt stor glede og fått økt mestringsfølelse av det. Det arbeides ut fra den enkeltes ståsted, ønsker og behov og innholdet i den enkeltes program vil gjenspeile dette. Nedenfor er det skissert noen av de tilbudene vi har på ND-senteret i dag, både i form av konkrete tiltak, men også eksempel på rammene vi har å tilby. Tilbud og tiltak vil endre seg i tråd med hvilke ønsker, behov og problemstillinger de domfelte møter i hverdagen. Aktiviteten på ND-senteret er både ment som hjelp til å kunne nyttiggjøre seg eksterne tilbud, samtid som det kan være et supplement. arbeidstrening uformelle samtaler strukturerte samtaler coaching personlig budsjett russamtaler henvisning veiledning vedr. arbeid urinprøver fysisk aktivitet sosial treningsarena rådgivning skolegang samtaler vedr. kriminalitet poliklinisk behandling lunsj 9

Domstolskontrollen Det ble avholdt 76 rettsmøter i 2012, de fleste såkalte oppfølgingssamtaler, men også faseoverganger og bruddsaker. Hver domfelt er i retten i snitt hver 3.måned. Det er 5 dommere i Bergen tingrett som følger opp de domfelte, og det er den samme dommeren som følger saken gjennom hele straffegjennomføringen. De domfelte rapporterer tilbake at domstolen har en viktig rolle, og de opplever at de blir hørt og tatt på alvor av dommerne. Møtene i retten er preget av et alvor, og mange domfelte forbereder seg godt til rettsmøtene. «Jeg har bestemt meg for at jeg for første gang skal si Her følger 3 utdrag fra avgjørelser avsagt av ND-dommere: sannheten i en rettssal» Sitat fra kjennelse om overgang til fase 4: «N.N. har fortsatt den gode utviklingen i narkotikaprogram med domstolskontroll. Han har over en lang periode vist at han mestrer å avholde seg fra rusbruk. Retten legger til grunn at N.N. nøye overholder vilkårene i programmet og er en positiv ressurs ved NDsenteret. Slik N.N. nå opptrer i ND-programmet, framstår han som et godt eksempel på hva som kan oppnås med denne type straffegjennomføring. Han har ved hjelp av sin egen betydelige innsats og bistand fra NDsenteret og øvrige samarbeidspartnere i programmet maktet å endre sin livssituasjon slik at han nå over tid lykkes i sin rusmestring og har fått betydelig forbedret livskvalitet. N.N. har også maktet å forbedre sin helsesituasjon slik at han i dag har fått en mye bedre helse, noe som gjør han bedre rustet til å takle de utfordringer han møter. Dette er en innsats som kan gi inspirasjon også for andre.» Sitat fra omgjøringsdom: «Hans gjentatte brudd på vilkårene for narkotikaprogrammet er ikke forenlig med en straffegjennomføring i frihet, og vil kunne redusere tilliten til denne type straff. Retten legger til grunn at det må reageres ved slike klare brudd på vilkårene som beskrevet. N.N. har nedlagt en betydelig innsats i narkotikaprogrammet. Han begynte å ruse seg allerede som 9-åring, og har en lang "ruskarriere" bak seg helt fram til han nå er blitt 45 år Han har kuttet betydelig ned på sitt rusbruk mens han har vert i ND-programmet, og han har ikke pådratt seg ny kriminalitet ut over ett mindre alvorlig forhold. Ut fra sine forutsetninger har han oppnådd gode resultater i ND-programmet. Hensett til de alvorlige vilkårsbrudd som har pågått over tid er det etter rettens syn likevel ikke mulig å la N.N. fortsette i NDprogrammet.» Sitat fra kjennelse om fullført ND-program: «På grunnlag av begjæringen og dagens rettsmøte, og også på grunnlag av tidligere rettsmøter og oppfølgingssamtaler undertegnede dommer har hatt gleden av å få følge fra iverksettelse til avslutningen av programmet, kan retten fastslå at N.N. har gjennomført narkotikaprogram med domstolskontroll på en aldeles forbilledlig måte. Fra han påbegynte langtids rusbehandling og gjennom hele programmet, har han holdt seg rusfri. I den tiden han har vært i programmet, har han gjennomført skolegang og arbeider i dag som lærling. Han har holdt avtaler og oppfylt de krav som har vært stilt til ham i løpet av programmet uten noen anmerkning, og har alltid vist en positiv holdning. Han har profitert stort på gjennomføringen av det opplegg som har vært lagt for ham i programmet, men den største æren for den vellykkede gjennomføring har han selv. Retten vil nytte denne anledning til å berømme hans innsats i løpet av programmet og ønske ham lykke til videre i fortsettelsen av det ordnede liv han nå er i gang med. Selv om han nå avslutter sin kontakt med ND-senteret, er retten overbevist om at hans eksempel vil bli brukt som motivasjonsfaktor både av ansatte og av domfelte i programmet.» 10

Samarbeid med andre En av de uttalte hovedmålsettingene for ND, er samordning av hjelpetiltak. Derfor er ND-teamet sin utadrettede virksomhet omfattende og viktig. I oppfølgingen av de domfelte samarbeides det tett med de som er viktige for den enkelte. Utdrag fra tertialrapport 2012 kan være med på å synliggjøre noe av den utadrettede aktiviteten på ND. 01.01.- 30.04. 01.05. - 31.08. 01.09. - 31.12. Domfelte i poliklinisk behandling 5 8 11 Domfelte i døgnbehandling 2 5 7 Domfelte henvist til behandling 0 6 4 Domfelte i LAR 5 5 8 Domfelte i opplæringstilbud 4 2 5 Domfelte i arbeidstiltak/arbeid 10 7 9 Ansvarsgruppemøter 17 10 13 Samarbeidsmøter med domfelt 12 20 35 Domfelte med IP (individuell plan) 1 2 4 Poliklinisk behandling Tallene innbefatter poliklinisk behandling hos psykolog på ND og hos samarbeidsparter. Domfelte i ND har hatt poliklinisk oppfølging bl.a. i Vestre Torggt., Hjellestad klinikken og psykolog Ove Nesje. Sistnevnte gjerne i forbindelse med avklaring vedrørende uføretrygd. Døgnbehandling Som tallene viser, har flere domfelte hatt opphold i døgninstitusjon. Oppholdene har hatt ulikt formål og ulik varighet. Eksempel på institusjoner er Hjellestad klinikken, Rogaland A-senter, Veksthuset i Stavanger, Skutevikenklinikken, Haukeland sjukehus, Sandviken sykehus m.fl. Henvisning Det ble ikke foretatt henvisninger første tertial, da psykologstillingen ikke var besatt i perioden. Fra juni 2012 har psykolog ved ND-senteret hatt et tett samarbeid med bl.a. Avdeling for rusmedisin og stiftelsen Bergensklinikkene. LAR ND har, som tidligere år, hatt et godt samarbeid med de ulike LAR-sentrene. Dette både i forbindelse med urinprøvekontroll, samarbeidsmøter m.m. Opplæring Det noe lavere tallet i 2. tertial sammenfaller med sommerferieavvikling. En sentral samarbeidspart har vært Åsane vidg. avd. Fossane. ND har også hatt domfelte med lærekontrakt og elever ved Bergen tekniske fagskole og Bergen katedralskole. Fagopplærings- og eksamenskontoret ved fylkeskommunen har vært viktige samarbeidsparter for å kunne skreddersy opplæringsløp. Tallene i tertialrapporten beskriver ikke opplæring, rådgivning, kartlegging o.l. som skjer på ND-senteret. Arbeid/tiltak ND har også i 2012 hatt egen arbeidstreningsgruppe ved ALF. En viktig del av arbeidet på ND blir å finne riktig type arbeid og arbeidsform for den enkelte, også ev. tiltak for domfelte som har 100% ufør. På bakgrunn av dette, har man domfelte i tiltak i skjermet virksomhet, utplassert i ordinære bedrifter med oppfølging og domfelte i fast jobb. Graden av oppfølging fra ND varierer ut fra tiltaksform og hvilken fase den domfelte er i. I 2012 har det vært samarbeidet med bl.a. Fretex, Trappen motiveringssenter og A2G, for å nevne noen. 11

Ansvarsgruppe/samarbeidsmøter En representant fra ND-teamet er med i ansvarsgruppe rundt den domfelte. I 2012 har ND-ansatte deltatt på 40 ansvarsgruppemøter. I tillegg er det avholdt 67 samarbeidsmøter med domfelte og en eller flere andre, som blant annet fastlege, behandlingsinstitusjon, fengsel m.fl. Dette synliggjør at målsettingen om at ND-teamet skal bidra til å koordinere og samordne hjelpetiltak er godt ivaretatt. Ved utgangen av året hadde bare 4 domfelte individuell plan (IP). Man ser ut fra dette, at ND-teamet i større grad må bidra til at det utarbeides individuelle planer for de domfelte. En svært sentral samarbeidspart er NAV. Både NAV stat og NAV kommune er viktige instanser i de fleste saker og inngår i de fleste ansvarsgrupper. Ved å samarbeide på tvers av fag og etater, både internt og eksternt, legger ND til rette for kriminalitetsforebygging og rehabilitering, slik at den enkelte domfelte kan gjøre det som må til for å komme dit han vil. Malt av Dan, domfelt, ND 2012 12