ÅRSRAPPORT 2015 NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL - I BERGEN

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2015 NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL - I BERGEN Gull av gråstein

2 Narkotikaprogram med domstolskontroll Gjennom endringer i straffeloven er det åpnet for at domstolene i en prøveperiode kan sette som vilkår til en betinget dom, at domfelte gjennomfører narkotikaprogram med domstolskontroll. Prøveperioden skal vare ut Forskrift om narkotikaprogram med domstolskontroll av regulerer ordningen. Betinget dom på narkotikaprogram med domstolskontroll er et alternativ til ubetinget fengselsstraff for rusmiddelavhengige som dømmes for narkotikarelatert kriminalitet. Det er narkotika som må være hoved-rusmiddelet, og vedkommende må ha nødvendig bostedstilknytning til Bergen kommune (eller Oslo kommune). Vedkommende må ønske å gjøre noe med problemet sitt og samtykke til denne type straff. Dom må avsies av en domstol som har domsmyndighet i prøvekommunene. Prøveordningen har som formål å forebygge ny kriminalitet og fremme domfeltes rehabilitering. Den skal også bidra til å forbedre og samordne de praktiske hjelpe- og behandlingstilbudene for rusmiddelavhengige som omfattes av ordningen. Målgruppen er definert som kriminelle rusmiddelavhengige som begår kriminalitet knyttet til sin rusavhengighet. Gjennomføringen av narkotikaprogrammet krever en felles innsats og et forpliktende samarbeid mellom ulike sektorer og forvaltningsnivåer. Lokal styringsgruppe Prosjektet er et samarbeidsprosjekt med sterk lokal forankring. I Bergen er styringsgruppa satt sammen av personer som representerer arbeidsgiverne til de ulike team-medlemmene. Styringsgruppa i Bergen har det overordnede ansvaret for at hver etat har et eierskap til prosjektet, den er retningsgivende for de store linjene i utviklingen av prosjektet og har et overordnet ansvar for at tildelte midler blir brukt slik de skal. Styringsgruppa godkjenner derfor budsjettet som NDteamet utarbeider. Andre temaer som har vært tatt opp i styringsgruppa i løpet av 2015 er en grundig gjennomgang av SIRUS-rapporten og arbeidsforholdene for de ansatte i teamet. Styringsgruppa holdes informert om status mht saker og gir generelle råd. Styringsgruppa fungerer også som døråpnere innenfor egen etat, og er viktige for at ND-ordningen skal ha forankring i de ulike etatene. Den lokale styringsgruppa har i 2015 bestått av: Anne Loennechen, etat for psykisk helse og rustjenester i Bergen kommune/ Hugo Torjussen, leder på Strax-huset. Geir Lien, Haukeland Universitetssykehus, divisjon for psykisk helsevern, Helse Bergen. Linda Farestveit, opplæringsavdelinga, Hordaland fylkeskommune. Kristin Rønning, Kriminalomsorgen, Hordaland friomsorgskontor. Leif Waage, Kriminalomsorgen region vest. Geir Lussand, Hordaland politidistrikt 2

3 ND-teamet Ingunn Seim, ND-leder ansatt i Kriminalomsorgen region vest Trond Erling Heimstad, rådgiver ansatt i Kriminalomsorgen region vest Elin Fuglseth, opplæringsrådgiver ansatt ved opplæringsavd., i Hordaland fylkeskommune Per Erik Johnsen, rådgiver ansatt på Strax-huset, Bergen kommune Øyvind Kandal, psykolog ansatt på Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri i Helse Bergen Hanne Lin Henriksen, sekretær i 50% stilling ansatt i Kiminalomsorgen region vest Økonomi Hver etat har fått tildelt midler fra sitt respektive direktorat eller departement. Midler som ikke går til lønn og lignende, overføres til en prosjekt-konto som ND-senteret disponerer. Det lages et budsjett ut fra denne summen, som styringsgruppen vedtar. ND-senteret har kun midler til drift, og skal ikke dekke utgifter som de domfelte har krav på fra andre etater. ND-prosjektet i Bergen har i helhet hatt et budsjett på ca kr 4, 9 millioner i Dette har dekket utgifter til 5 ½ ansatte, samt driftsutgifter. Kriminalomsorgen har ansvar for driften og 3 av stillingene i teamet er dekket av de andre etatene. Bergen Hordaland ND 2015 Budsjett 2015 Kriminalomsorgen Helse Bergen kommune fylkeskommune Sum Tildelte midler Kr , Kr , Kr , herav kr herav kr herav kr til til NDdriftsbudsjetdriftsbudsjett til ND- ND-driftsbudsjett Overført fra Sum ND-driftbudsjett * 81 % 2 % 4 % 13 % 100 % Andel i % Mindreforbruk * ND-driftsbudsjett= sum overført fra 2014 (210') + tildelte midler til Kriminalomsorgen (2 200 ) + overføringen fra andre etater (hhv 60'+100'+350')=

4 De domfelte i Bergen 2015 Mange av de domfelte har en rekke fellesnevnere: rusavhengighet, dårlig psykisk og fysisk helse, manglende skolegang/arbeidserfaring og negativt nettverk. De har ikke tilfredsstillende bolig og flere har manglende boevne. I tillegg er kriminalitet en del av hverdagen for mange. Likevel har de domfelte ulike behov ut ifra bakgrunn, lengden av ruskarrieren, type rusmiddel, kjønn, alder osv. Gjennomsnittsalderen i 2015 var 33 år. Det er i mange tilfeller en vanskelig vurdering å finne noen egnet eller uegnet til gjennomføring av narkotikaprogram. Vurderingen gjøres på grunnlag av flere samtaler med den siktede, innhentede opplysninger fra kilder som den siktede fritar fra taushetsplikt og diskusjonen i ND-teamet. Vår erfaring er at det må være et minimum av trygghet rundt boligsituasjonen til den domfelte. Vedkommende må ha en egeninnsikt i forhold til sitt rusproblem, samt ha noen mål og ønsker for en rehabilitering. Det vil alltid bero på den enkeltes holdning og bevisste valg om han klarer å stå i ND eller ikke. ND hvordan og hvorfor Progresjon Gjennomføringen av Narkotikaprogram med domstolskontroll er inndelt i 4 faser: Iverksettelsesfasen, Stabiliseringsfasen, Ansvarsfasen og Videreføringsfasen. Innholdet i de enkelte fasene fastsettes av domstolene etter anbefaling fra ND-teamet i forbindelse med rettsmøtene som avholdes ved faseovergangene. Innholdet er individuelt tilpasset. Alle skal ha et innhold på dagtid i ukedagene. For noen er det i perioder aktuelt med døgnbehandling i institusjon. I fase 1 er det fokus på rusmestring og det å etablere seg på senteret med daglige oppmøter. Det legges opp til 1-2 urinprøver per uke. Denne fasen varer i noen måneder. I fase 2 er det fokus på å bli stabil i forhold til rus og oppmøte. Det kan også være viktig å komme i gang med sysselsettingstiltak utover ND-senteret. I fase 3 skal det være høy grad av stabilitet i forhold til rus, samt man skal ha kommet i arbeid, skole, annen sysselsetting/aktivitet. I fase 4 har de domfelte sjeldnere oppmøte på ND-senteret, men man har regelmessig telefonkontakt med domfelte og ev. arbeidsgiver/samarbeidspart. Urinprøve har vært avgitt annenhver uke. Uansett hvilken fase man er i, er hovedfokus progresjon. Dette må ikke forstås som et evig jag etter målbare resultater. ND-teamet arbeider ut i fra den enkelte domfeltes ståsted og har alltid med i beregningen at endring av livsførsel tar tid. Erfaringen viser at selv om domfelte er i fase 3 eller 4, kan det fortsatt skje hendelser i livet som fører til perioder med ustabilitet. Det at prøvetiden er på minimum to år, vil således kunne bidra til å sikre et varig resultat. 4

5 På ND-senteret I de første fasene i programmet har vi lagt vekt på at ND-senteret er det faste oppmøtestedet for de domfelte. I utgangspunktet skal alle møte der hver dag, med mindre de har annet innhold på planen. Våre lokaler ligger i Rosenkrantzgaten 3. Tilkomsten er god fra alle bydeler. De domfelte profiterer svært godt på en tett og bred oppfølging under gjennomføringen av narkotikaprogrammet. Foruten å skape struktur på dagene og forutsigbarhet i straffegjennomføringen, er dette en unik arena for relasjonsbygging. Den relasjonen som NDteamet får til de domfelte over tid er svært viktig for de resultater som oppnås. Med en god relasjon og hyppig kontakt muliggjør dette også påvisning av eventuell atferdsendring hos de domfelte fra dag til dag. Vi kan intervenere raskt, og om mulig forebygge videre uheldig utvikling. Relasjonsbygging og respekt for hver enkelt er noen av de viktigste virkemidlene ND-teamet har. ND-senteret kan på mange måter sammenlignes med en poliklinikk, der flere tjenester er tilgjengelige samtidig. ND-teamet er svært tilgjengelige for de domfelte, og en stor del av arbeidsdagen går med til å håndtere akutte problemstillinger som kommer opp. De domfelte sier at de opplever å ha noen å snakke med og hjelpe seg med en gang noe oppstår. Ingen må vente på time i neste uke eller neste dag, så sant de møter på ND-senteret som forutsatt. I flere saker har vi foretatt besøk hjemme hos domfelte. Det kan ha ulike årsaker; domfelte uteblir, det kan være en avtalt del av oppfølgingen, bekymring for rus-situasjon eller psykisk helse, eller som del av kartlegging. På ND-senteret bruker vi aktivt fellesskapet som metode i vårt arbeid. 3 dager i uken har vi derfor felles lunsj med de ansatte og de domfelte. Dette gir ikke bare anledningen til å ha fokus på kosthold og ernæring, men er også en unik mulighet for å diskutere ulike problemstillinger, snakke om dagligdagse ting og le mye. Lunsjene er sosiale og er en arena å øve seg på for de mange som sliter med sosial angst. Tilbakemeldingene fra flere domfelte, er at dette er et viktig tiltak. Vi har mye fokus på helse. Derfor deltar ansatte på trening med de domfelte minst en gang i uken. Det arbeides ut fra den enkeltes ståsted, ønsker og behov og innholdet i den enkeltes program vil gjenspeile dette. Nedenfor er det skissert noen av de tilbudene vi har på ND-senteret i dag, både i form av konkrete tiltak, men også eksempel på rammene vi har å tilby. Tilbud og tiltak vil endre seg i tråd med hvilke ønsker, behov og problemstillinger de domfelte møter i hverdagen. Aktiviteten på ND-senteret er både ment som hjelp til å kunne nyttiggjøre seg eksterne tilbud, samtidig som det kan være et supplement. «Eg tenkar positivt, og pissar negativt» «Eg vinner nokken IQ-poeng på å ikkje røyke hasj» - sitat domfelt arbeidstrening uformelle samtaler strukturerte samtaler coaching personlig budsjett russamtaler henvisning veiledning vedr. arbeid urinprøver fysisk aktivitet sosial treningsarena rådgivning skolegang poliklinisk behandling lunsj 5 samtaler vedr.

6 Resultater/status ND-Bergen 2015 På de neste sidene har vi illustrert og beskrevet status i forhold til blant annet personundersøkelser, dommer og brudd. Personundersøkelser anmodninger mottatt 24 gjennomførte 1 under arbeid 7 returnerte 15 egnet 9 uegnet/ikke i målgr. Årsaker til retur: for kort tid til hovedforhandling, siktelse for vold/trusler/ran, har trukket seg, har ikke møtt til samtaler, har bosted utenfor Bergen.kommune Diagrammet under viser mottatte anmodninger og vurdering av egnethet de tidligere årene. anmodning er

7 Dommer Antall dommer cc Det er til nå i prøveperioden avsagt til sammen 141 dommer på ND i Bergen. Alle er dømt for narkotikarelatert kriminalitet, til dels alvorlig narkotikakriminalitet. I de fleste dommer er prøvetiden satt til 2 år, men det er også flere som har fått 3 års prøvetid. Flere av dommene er deldommer, dvs. at domfelte har sonet en kortere eller lengre ubetinget del i fengsel før oppstart på den betingede delen med vilkår om gjennomføring av ND. Snittlengden på den betingede delen av dommen var i 2015 på 1 år og 5 måneder (lengste dom 3 år og 6 måneder korteste dom 120 dager). Til sammenligning har snittlengden tidligere år vært: 9 måneder i år og 2 måneder i år og 1 måned i år og 3 måneder i måneder i måneder i år og 3 måneder i 2014 De 16 dommene som er avsagt i 2015 ville ha utgjort ca 22 års fengsel, dersom domfelte hadde fått en rent ubetinget dom. Til sammen 28 personer har vært innom ND i løpet av 2015, i kortere eller lengre tid noen gjennom hele året. Dette utgjør ca ND-døgn (tilsv. soningsdøgn). Antall NDdøgn blir talt fra iverksatt sak til rettskraftig avslutning av saken. Dvs. at tallet også bl.a. omfatter de som har fått dommen sin delvis omgjort noen måneder og soner dette i fengsel og de som blir satt i varetekt og venter på ny felles dom. 7

8 Brudd Brudd på grunnvilkåret ny kriminalitet 2 personer har fått ND-dommen rettskraftig omgjort pga ny kriminalitet i kombinasjon med brudd på særvilkår om ND. Dette tallet gir imidlertid ikke et riktig bilde av ND-domfelte og ny kriminalitet. Flere domfelte har begått ny kriminalitet, men det straffbare forholdet er fremdeles under etterforskning hos politiet, eller det er ikke påtalemessig avgjort. Noen kan også ha fått forelegg for mindre alvorlige forhold eller det har blitt avsagt en særskilt dom fordi det har vært ansett hensiktsmessig at domfelte har fortsatt i narkotikaprogrammet. Det er en utfordring å håndtere domfelte i ND som er under etterforskning for til dels alvorlig ny kriminalitet, der den domfelte ikke er i varetekt og etterforskningen tar tid. Dersom det ikke samtidig er brudd på særvilkåret om oppfølging av ND-programmet, kan ikke Kriminalomsorgen begjære retten om omgjøring. Den domfelte må delta i programmet inntil en rettskraftig dom sier noe annet. Også domfelte som varetektsfengsles for nye straffbare forhold mens de soner ND-dom, kan bli sittende fra måneder til over ett år i varetekt før saken blir behandlet i retten og det avsies fellesstraff. Brudd på særvilkåret ND I 2015 er det avsagt 2 rettskraftige dommer på delvis omgjøring av ND-dom. Det er 9 dommer som ble helt omgjort til fengsel. Det er mange av de yngre deltagere i ND som ikke har klart å overholde vilkår. Når ND-teamet ber retten om hel omgjøring av dommen er dette fordi bruddene har vært gjentagende og alvorlige, samt at vi ikke ser gjennomføring av straff i frihet som forsvarlig og hensiktsmessig. De domfelte som får dommen sin helt omgjort, får i dommen et skjønnsmessig fradrag for den tiden de har vært i ND. Hvor stort dette fradraget er, beror på en konkret helhetsvurdering, der momenter som tid i ND, faktisk måloppnåelse og byrde ved å sone blir tatt i betraktning. «Eg e ikkje ruset, bare bak-skeiv» «Hvis denne urinprøver slår ut på kokain, må det være korrupsjon» - sitat domfelt AKTIVE SAKER I ND pr FERDIG SONET ND-DOM i 2015 BRUDD PÅ ND i 2015 Fase 1 Fase 1 Fase 1 Fase 2 j Fase 2 Fase 2 Fase 3 Fase 3 Fase 3 Fase 4 Fase 4 Fase 4 8

9 "Du kan tvinges til fengsel, men ikke til ND" - sitat dommer Domstolskontrollen Det ble avholdt 50 rettsmøter i 2015, de fleste såkalte oppfølgingssamtaler, men også faseoverganger og bruddsaker. Hver domfelt er i retten i snitt hver 2.-3.måned. Det er pt. 5 dommere i Bergen tingrett som følger opp de domfelte, og det er den samme dommeren som følger saken gjennom hele straffegjennomføringen. De domfelte rapporterer tilbake at domstolen har en viktig rolle, og de opplever at de blir hørt og tatt på alvor av dommerne. Møtene i retten er preget av et alvor, og mange domfelte forbereder seg godt til rettsmøtene. Samarbeid med andre En av de uttalte hovedmålsettingene for ND, er samordning av hjelpetiltak. Derfor er ND-teamet sin utadrettede virksomhet omfattende og viktig. I oppfølgingen av de domfelte samarbeides det tett med de som er viktige for den enkelte. Utdrag fra tertialrapport 2015 kan være med på å synliggjøre noe av den utadrettede aktiviteten på ND Domfelte i poliklinisk behandling Domfelte i døgnbehandling Domfelte henvist til behandling Domfelte i LAR Domfelte i opplæringstilbud Domfelte i arbeidstiltak/arbeid Ansvarsgruppemøter Samarbeidsmøter med domfelt Domfelte med IP (individuell plan) Poliklinisk behandling Tallene innbefatter poliklinisk behandling hos psykolog i spesialisthelsetjenesten. Døgnbehandling Som tallene viser, har flere domfelte hatt opphold i døgninstitusjon. Oppholdene har hatt ulikt formål og ulik varighet. Eksempel på institusjoner er Hjellestad klinikken, Skutevikenklinikken, Tronvik, Haukeland sjukehus, Sandviken sykehus m.fl. Henvisning Psykolog ved ND-senteret kan henvise domfelte i ND til videre behandling i spesialisthelsetjenesten. LAR ND har, som tidligere år, hatt et godt samarbeid med de ulike LAR-sentrene i oppfølgingen av de domfelte. Dette både i forbindelse med urinprøvekontroll, tilrettelegging av medisinutlevering, samarbeidsmøter m.m. Opplæring En sentral og viktig samarbeidspart har vært Åsane videregående skole, avd. Fossane. Fagopplærings- og eksamenskontoret ved fylkeskommunen har vært viktige samarbeidsparter for å 9

10 kunne skreddersy opplæringsløp. Tallene i tertialrapporten beskriver ikke opplæring, rådgivning, kartlegging o.l. som skjer på ND-senteret. Slik opplæring foregår i stor grad. Arbeid/tiltak ND har også i 2015 hatt egen arbeidstreningsgruppe ved ALF. En viktig del av arbeidet på ND blir å finne riktig type arbeid og arbeidsform for den enkelte, også ev. tiltak for domfelte som har 100% ufør. På bakgrunn av dette, har man domfelte i tiltak i skjermet virksomhet, utplassert i ordinære bedrifter med oppfølging og domfelte i fast jobb. Graden av oppfølging fra ND varierer ut fra tiltaksform og hvilken fase den domfelte er i. I 2015 har det vært samarbeidet med bl.a. Fretex, Reaktorskolen, Trappen motiveringssenter og A2G, for å nevne noen. Ansvarsgruppe/samarbeidsmøter En representant fra ND-teamet er med i ansvarsgruppe rundt den domfelte. I 2015 har ND-ansatte deltatt på 11 ansvarsgruppemøter. En ansvarsgruppe er en arbeidsform der alle instanser som er involvert rundt en domfelt møtes sammen med domfelte for å sikre at tjenestene ytes til beste for den det gjelder. Formålet med å etablere en ansvarsgruppe rundt en domfelt er at tjenestilbudet skal bli helhetlig, koordinert og målrettet. I tillegg til de definerte ansvarsgruppemøtene er det avholdt 50 samarbeidsmøter med domfelte og en eller flere andre, som blant annet fastlege, behandlingsinstitusjon, psykolog, NAV, Avdeling for Rusmedisin, fengsel m.fl. Dette synliggjør at målsettingen om at ND-teamet skal bidra til å koordinere og samordne hjelpetiltak er godt ivaretatt. En svært sentral samarbeidspart er NAV. Både NAV stat og NAV kommune er viktige instanser i de fleste saker og inngår i de fleste ansvarsgrupper. SIRUS sin evaluering viser positivt resultat for ND-ordningen I november 2014 la SIRUS (Statens Institutt for rusmiddelforskning) frem sin oppfølgingsstudie av de 115 første domfelte i narkotikaprogrammet. Det var forsker Sturla Falck som gjorde oppfølgingsstudien, basert på intervjuer av de domfelte over en tidsperiode på 2 år. Hans oppsummering av de domfelte er at de alle var dømt for narkotikarelatert kriminalitet og selv hadde store rusmiddelproblem. De domfelte hadde gjennomsnittlig 15 års blandingsmisbruk av rusmidler bak seg. Gjennomsnittlig hadde de 15 tidligere dommer. Problemstillingen i studien var å se om de domfeltes situasjon mht bruk av rusmidler, kriminalitet, psykisk og somatisk helse, bolig, arbeid/skole og sosialt nettverk hadde bedret seg ved oppfølging i ND. Både de domfelte som fullførte og de som hadde brudd og droppet ut ble fulgt opp i studien. Sturla Falck fant at over en tredjedel av de ND-dømte fullførte narkotikaprogrammet. Dette er positivt sammenlignet med Drug Court i andre land og narkotikabrukere i behandling. Han fant også at både de som fullførte og de som droppet ut viste en positiv utvikling på de ulike livsområdene, dog noe svakere blant de som droppet ut. De som droppet ut av programmet hadde hovedsakelig et dårligere utgangspunkt, med tyngre, sammensatt problematikk, enn de som fullførte. Resultatene fra ND synes derfor bedre enn alternativet, som er ubetinget fengsel. Studien viser også at en alternativ reaksjonsform er mulig for denne gruppen. Fengselsstraff for gjengangere dømt for narkotikaforbrytelser har tilbakefall på 85%. Dette viser betydningen av å prøve alternative reaksjoner. De som gikk gjennom fasene i programmet og tiltakene i ND fikk styrket sine muligheter for videre integrering i samfunnet. 10

11 Statsbudsjettet for 2016 og fremtiden til ND-ordningen Regjeringen har bestemt at ordningen med Narkotikaprogram med domstolskontroll skal gjøres til en permanent og landsdekkende straffereaksjon i Også den nylig fremlagte opptrappingsplanen for rusfeltet omtaler ND som et av tiltakene på rusfeltet. Det er satt av 30 millioner kroner i 2016, hvorav 20 millioner over Kriminalomsorgens budsjett. Ellers er det helse og utdanning som setter av penger til formålet. Det er videre bestemt at oppgaven skal legges til friomsorgskontorene i landet og at sentrene i Bergen og Oslo skal bli ND-kompetansesenter for hele landet. Både senteret i Bergen og i Oslo skal får utvidet geografisk ansvarsområde. Etter 10 års arbeid med ND, der krevende samarbeidsstrukturer er etablert, dokumentasjon samlet, mange domfelte har fått et bedre liv, ansatte har jobbet tålmodige og målrettet er det med stor glede vi ser at denne straffereaksjonen har kommet for å bli. Det blir et svært spennende og utfordrende 2016 med implementering av ordningen i hele landet! Årsrapporten er forelagt styringsgruppa og godkjent før utsendelse. Ingunn Seim, Bergen januar