Velferdsteknologi muligheter, etikk og jus Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering
Noen grunnleggende utfordringer Flere som trenger tjenester, men ikke flere ressurser. Hvordan løser vi oppgavene på nye måter? Nok folk - rekrutteringsutfordringer Riktig kompetanse i tjenestene? Når ekspertene lager en trapp - lager brukerne en sti
Økt bruk av velferdsteknologi er ikke et mål i seg selv. Det er et virkemiddel for å realisere viktige verdier for innbyggerne og tjenestene
Hvorfor bør kommunene satse på dette? De aller fleste ønsker å bo hjemme lengst mulig tryggest mulig Alle ønsker å mestre eget liv lengst mulig Helse- og omsorgstjenestene får større fleksibilitet og kan bruke medarbeiderne på de oppgavene der det trengs mest
Fire nasjonale velferdsteknologiske satsinger Trygghet og mestring hjemme Avstandsoppfølging av personer med kroniske sykdommer Sosiale nettverk motvirke og redusere ensomhet blant eldre Fritidsaktiviteter for barn og unge med nedsatt funksjonsevne
Anbefalinger fra Helsedirektoratet 2016 og 2017 dette bør kommunene satse på Varslings- og lokaliseringsteknologi Medisineringsstøtte Elektroniske dørlåser Digitalt tilsyn Oppgraderte sykesignalanlegg/pasientvarslingssystem Logistikkløsning for mer optimale kjøreruter og mer forutsigbarhet og kvalitet i hjemmetjenestene
Teknologi møter jus og etikk Hva er spesielt ved bruk av velferdsteknologi?
Først av alt: Bruk av velferdsteknologi vil som hovedregel vurderes på samme måte som andre hjelpemidler og tiltak som tas i bruk Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi skiller seg ut (f.eks. GPS eller alarmer som varsler automatisk om personlige forhold som bevegelse, fall, fuktighet i seng o.l) Varslings- og lokaliseringsteknologi regnes som inngripende teknologi. Inngripende teknologi krever et rettsgrunnlag, enten samtykke eller hjemmel i lov
To lovregler er viktige å kjenne til når det gjelder varslings- og lokaliseringsteknologi - Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4, samtykke til helsehjelp - Helse- og omsorgstjenesteloven kap 9, rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt over personer med psykisk utviklingshemming
Fire spørsmål er sentrale og har betydning for hvilket lovverk og hvilke regler som kommer til anvendelse 1. Er det snakk om inngripende teknologi? Hvis ja, må det foreligge et rettsgrunnlag, enten samtykke eller hjemmel i lov 2. Er pasienten/brukeren samtykkekompetent? Konkrete vurderinger 3. Hvis det er motstand mot teknologi for medisinsk varsling og trygghetsskapende teknologi: Hjemles i pasient- og brukerrettighetsloven 4-6 eller 4A hvis motstand. Helse- og omsorgstjenestelovens kap 9 hvis personen har diagnosen psykisk utviklingshemming 4. Tilbys teknologien som ledd i nødvendige helse- og omsorgstjenester, eller tilbys den for å dekke et behov som kommunen ikke har plikt til å dekke? Hvis nødvendige tjenester gjelder forskrift om egenandeler. Hvis ikke kan kommunen kreve at personen betaler for tilbudet selv
Ikke samtykkekompetanse fem forhold som skal vurderes Tiltaket skal være nødvendig for å hindre eller begrense risiko for skade på pasienten Tiltaket skal være i pasientens interesse Tiltaket skal stå i rimelig forhold til den aktuelle risikoen for pasienten Tiltaket skal fremstå som det minst inngripende alternativet Det skal være sannsynlig at pasienten ville gitt tillatelse til tiltaket Hvis mulig skal pårørende gi spørres om hva de tror pasienten ville ønsket
Etiske utfordringer og dilemma Oppstår når vi har flere løsninger det kan være gode grunner for å velge, eller det er uønskede konsekvenser ved flere løsninger Vi må vite hvilke verdier som er viktige for de involverte aktørene. Og ulike verdier må veies opp mot hverandre Ansatte gjerne på tvers av fagfelt må trene på å diskutere etiske utfordringer og dilemma
Etisk refleksjon er nettopp et verktøy for å vurdere forhold knyttet til enkeltpersoner eller tjenesten som helhet Se en sak fra flere sider, få nye perspektiver Identifisere en verdikonflikt hvilke hensyn veier tyngst? Ta en begrunnet og informert avgjørelse: Hva er det beste, gitt situasjonen vi står overfor? Bidrar til faglig og etisk skjønn fremfor synsing Aadland og Eide, 2012
Velferdsteknologiens ABC
Hensyn som må tas ved bruk av velferdsteknologi Bruken skal styrke den enkeltes livskvalitet og mestringsevne Utgangspunktet må alltid være den enkeltes ønsker og behov, ikke teknologien i seg selv Autonomi: Tjenestemottakeren skal ha selvbestemmelsesrett så langt det er mulig Når tjenestemottakeren ikke kan samtykke må det være tett samarbeid med pårørende/verge Alltid bevissthet om personvernet til den enkelte, eksempelvis ved bruk av GPS
Etisk kompetanse alltid viktig, ikke bare ved bruk av velferdsteknologi Hvordan ivareta den enkeltes rett til selvbestemmelse? Prioritering av ressurser Hvordan ivareta den enkeltes verdighet og integritet når vi har alt for mye å gjøre? Hvordan involvere og legge til rette for medvirkning på best mulig måte? Velferdsteknologi: Effektivitet og besparelser eller realisering av tjenestemottakerens verdier? Eller begge deler?