HELSESJEKK SENTERSTRUKTUR En tilstandsrapport over sentrene som inngår i «Regionalplan for Jæren 2013-2040» Christine Haver regionalplansjef 10.12.2015
BAKGRUNN FOR KARTLEGGINGEN «Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren» etterfulgt av «Regionalplan for Jæren» skal fungere som en overordnet strategi for regionen. Et av målene med planen er å styrke byens og tettstedenes sentre. Spørsmålet er om regionens utvikling har fulgt strategien og retningslinjene gitt i planene?
HVA ER ET GODT SENTRUM?
KVALITATIV STEDSANALYSE Finne og forstå stedskvaliteter ved å beskrive omgivelsene slik de faktisk fremtrer Kartleggingen har tatt utgangspunkt i bestemmelser og retningslinjer presentert i «Regionalplan for Jæren», med fokus på: Avgrensing Utnyttelse Funksjoner Fysisk miljø (menneskeskapte omgivelser) Offentlige rom
Det er totalt definert 33 sentre, fordelt på: 1 Fylkessenter (Stavanger sentrum) 1 Hovedsenter (Sandnes sentrum) 8 Kommunesentre 23 Lokalsentre
RAPPORTENS OPPBYGGING Generell informasjon Planstatus Funksjonell avgrensing
RAPPORTENS OPPBYGGING Utnyttelse Funksjoner Tilgjengelighet
RAPPORTENS OPPBYGGING Kvalitativ vurdering Fasadeuttrykk Tomme lokaler Forsøpling og dårlig vedlikehold Offentlige rom og rekreasjonsområder
AVGRENSING Avgrensing er et viktig aspekt når en utvikler et godt sentrum Regionalplanen stiller krav om å definere området avsatt til sentrumsformål Store variasjoner mellom avgrensingene Følt senteravgrensing
Kun 3 sentre har en avgrensing som stemmer overens med innholdet innenfor avgrensingen 8 sentre har en avgrensing som er mer enn 10 ganger så stor som den funksjonelle avgrensingen 4 sentre har fått en funksjonell avgrensing som ligger utenfor kommunens avgrensing Ett senter mangler avgrensing
RANDABERG SENTRUM Eksempel på en avgrensing som stemmer overens med innholdet innenfor avgrensingen Innenfor avgrensingen finnes en miks av bolig, næring, offentlige tjenester og urbane rom
BRYNE SENTRUM Et eksempel på en avgrensing som er mye større enn den funksjonelle avgrensingen Avgrensing nesten 12 ganger så stor Ca. 70 % av bebyggelsen er boliger
FIGGJO SENTRUM Et eksempel på et sentre som har fått en funksjonell avgrensing utenfor kommunens avgrensing Innenfor avgrensingen finnes Figgjo porselensfabrikk, en idrettshall og en park Funksjonell avgrensing lagt til den gamle porselensfabrikken
ATMOSFÆRE Den kvalitative vurderingen har blitt lagt til grunn for å si noe om sentrenes atmosfære Et senter bør ha en atmosfære som skaper trygghet og inviterer til opphold
TOMME LOKALER, FORSØPPLING OG VEDLIKEHOLD
FASADEUTTRYKK
UBRUKT POTENSIALE
FUNKSJONER Funksjonsblanding sikrer allsidig bruk og aktivitet En miks av bolig, handel, service og offentlige rom skaper liv i sentrum
Områdeutnyttelse Personer per daa Bolig per daa Arbeidsplasser per daa Stavanger sentrum 120,8 % 3,3 2,8 15,9 Sandnes sentrum 40,3 % 2,5 2,1 6,1 Bryne 29,1 % 1,8 1,2 3,5 Jørpeland 31,1 % 0,9 0,7 8,6 UTNYTTELSE Kleppe 31,2 % 1,9 1,7 3,9 Randaberg 72,5 % 4,6 3,2 8,5 Sola 42,6 % 3,0 1,8 7,5 Varhaug 33,8 % 0,8 1,5 4,8 Vikevåg 11,9 % 1,8 0,7 0,5 Ålgård 37,3 % 0,6 1,1 3,6 Figgjo 2,2 % 0,0 0,0 1,2 Ganddal 14,2 % 1,7 0,7 2,5 Gauselbakken 88,6 % 4,1 4,7 33,1 Hana 2,7 % 0,8 0,2 1,0 Hillevåg 112,4 % 1,5 1,2 12,6 Hommersåk 43,0 % 3,9 2,5 1,3 Hundvågkrossen 84,4 % 6,6 4,0 6,2 Høle 28,1 % 0,0 0,0 2,3 Jåttå/Hinna 168,0 % 0,0 0,0 19,2 Klepp stasjon 28,9 % 2,1 1,0 1,6 Kvernevik 23,4 % 0,0 0,0 0,5 Lura 12,4 % 0,4 0,3 3,0 Madlakrossen 284, 8 % 0,3 0,3 18,4 Nærbø 11,2 % 0,8 0,5 3,0 Oltedal - - - - Storhaug 19,5 % 0,4 0,1 4,4 Sviland 1,5 % 0,0 0,0 0,8 Tananger 26,2 % 1,4 0,6 4,7 Tastarustå 149,6 % 0,0 1,6 9,7 Tau 15,8 % 0,7 0,6 0,6 Tjensvollsenteret 113,3 % 10,3 8,5 4,5 Vigrestad 11,4 % 1,1 0,7 1,3 Øksnavadporten/Orstad 2,1 % 0,0 0,0 0,1
OPPSUMMERING Senterområdene er blitt kartlagt for å få en oversikt over tilstanden til sentrene Store variasjoner mellom sentrene, både når det gjelder avgrensing, innhold og utnyttelse Sentrene bør bygge på kvaliteter som er særegne for akkurat det stedet Nyttig innspill til evaluering av Regionalplan Jæren Kan brukes som diskusjonsgrunnlag for utvikling av felles indikatorer for sentrumsutvikling.