Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for 1-7 trinn og 5-10 trinn Ved Jacob Melting Leder av programgruppen NRLU
Hvorfor er vi her? Formålet med konferansen er å skape diskusjon rundt faglige tema knyttet til retningslinjearbeidet og med det gi deltakerne en bedre innsikt i forslag til de nasjonale retningslinjene og muligheten for å delta aktivt inn i høringsprosessen ved egen institusjon.
Nasjonale retningslinjer for GLU Fra KD Statisk dokument UHR ved Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU) et levende dokument i endring
Organisering Det ble nedsatt en programgruppe for å lede arbeidet og rapportere til arbeidsutvalget for NRLU, med representasjon fra UH- sektoren, Utdanningsforbundet, KS og studenter.
Mandat for programgruppen bidra til å bringe fagmiljøene sammen i konstruktiv utvikling av utdanningene gå ut over teksten i forskriften og presisere denne, men ikke være detaljstyrende gi rom for utdanningenes egenart og institusjonelle særpreg
Det er opprettet 13 faggrupper Med representasjon fra alle landets lærerutdanningsinstitusjoner som utdanner lærere for 1.-10. trinn Medlemmer også fra yrkesfeltet (praksislærere) Faggruppelederne utarbeidet LUB-er for masterfaget Nytt: Retningslinjer for lærerutdanningsfaget Norsk tegnspråk
Mandat for faggruppene beskrive sluttkompetanse tilsvarende 60 studiepoeng i faget, fordelt på henholdsvis 30 + 30 studiepoeng. redusere omfanget av retningslinjene for faget. definere kjerneområder i fagene, med utgangspunkt i hvilke kunnskaper og ferdigheter alle studenter må oppnå i faget sikre at grunnleggende ferdigheter er tilstrekkelig ivaretatt i retningslinjene for begge utdanninger
sikre at innholdet i begrepet «begynneropplæring» kommer klarere fram i retningslinjene for fagene i GLU 1-7 sikre at praksis, profesjonsretting og forskningsbasering er tilstrekkelig ivaretatt i retningslinjene for alle fag sørge for at det er mulig å vurdere alle utbytteformuleringer
Hvorfor færre LUB - er Større frihet til institusjonene - legge til egne LUB er Økt dybdelæring og bedre forberede studentene på syklus 2
bachelornivå Har bred kunnskap NKR masternivå har avansert kunnskap Kjenner til forskning og utviklingsarbeid har inngående kunnskap om oppdatere kunnskap anvende kunnskap på nye områder Har kunnskap om fagområdets historie kan analysere faglige problemstillinger Kjenner til innovasjonsprosesser kan bidra til.
For forslag til forskrift innebærer dette: Kandidaten har: avansert profesjonsorientert kunnskap i et valgt fag.. avansert pedagogisk kunnskap.. avanserte digitale ferdigheter..
inngående kunnskap om barns utvikling, læring og danning.. inngående kunnskap om hvordan å tilpasse opplæringen til alle elevers forutsetninger og behov. inngående kunnskap om fagdidaktikk inngående kunnskap om pedagogikk inngående kunnskap og annen relevant forskning og teori. inngående kunnskap om gjeldende lov og planverk.. inngående kunnskap om begynneropplæring inngående kunnskap om grunnleggende ferdigheter og kompetanser inngående kunnskap om vurderings og kartleggingsverktøy inngående kunnskap om klasseledelse inngående kunnskap om ledelse og vurdering av elevers læringsprosesser.
Disse utbytteformuleringene beskriver sluttkompetansen etter fem år og skal på syklus 2 ivaretas gjennom 30 dager med praksisopplæring, 30 sp. profesjonsfag og 90 sp. med masterfag Skal en oppnå dette må en begynne første studieår, fra dag en!
Perspektiver som skal ivaretas i utdanningen I nåværende retningslinjer er det satt opp 9 perspektiver som skal ivaretas I forlag til retningslinjer har vi differensiert perspektivene på følgende måte. Beskrivelse av lærerutdanningsfaget Hvilke perspektiver skal ivaretas av alle fag Hvilke perspektiver skal ivaretas av institusjonenes programplaner
Lærerutdanningsfaget Lærerutdanningsfaga: Faga i utdanningen skal være profesjonsrettete og forskningsbaserte lærerutdanningsfag. Integrert i alle faga er solide faglige og fagdidaktiske kunnskaper. Det samme gjelder kunnskap om varierte arbeidsmåter i faga og den teoretiske bakgrunnen for disse. Alle faga skal ha praksisopplæring som en integrert del. Alle faga i utdanningen skal inngå i en danningsprosess som sikrer at studenten innehar evne til å se en sak fra ulike sider og forske på yrkesutøvelsen ut fra ulike perspektiv. Studenten skal utvikle evnen til å analysere egne og andres holdninger og handlinger gjennom kritisk refleksjon. Enes om det ta konsekvensen av det
Fagdidaktikk Følgegruppen for GLU reformen viser: Det er mer fagdidaktikk beskrevet i studieplanene hos institusjonene i de første 30 sp. av faget enn i de siste 30 sp. Om en tar det som en utvikling, kan vi risikere å få de to siste årene av utdanningen helt fri for fagdidaktikk?
Eksempel på LUB-er om fagdidaktikk har kunnskap om fagdidaktisk forskning om undervisning og læring i naturfag med fokus på progresjon og dybde i begrepsdanning, kritisk tenkning og argumentasjon
Perspektiver (faglige tema) som skal inn i alle fag er: Begynneropplæring (for 1-7 trinn) Tilpasset opplæring Vurdering Grunnleggende ferdigheter.
Eksempel på LUB-er om vurdering kan vurdere elevenes måloppnåelse, begrunne vurderingene og gi læringsfremmende framovermeldinger
I institusjonenes programplaner: Globalt medborgerskap og det flerkulturelle samfunnet Psykososialt læringsmiljø Samiske forhold og samiske elevers rettigheter. Bærekraftig utvikling Estetiske læringsprosesser.
Praksisopplæring De tre første åra vil praksisopplæringen legge vekt på å utvikle bred kompetanse om lærerrollen, lærerarbeidet, elevmangfold og skolen som organisasjon. De to siste åra skal praksisopplæringen legge vekt på å gi inngående kunnskap om læreprosesser, barns utvikling og forsknings- og utviklingsarbeid i skolen.
Praksis som sentreringspunkt Tilstrebe et reelt samarbeid mellom profesjonsfaget, skolefagene og praksisopplæringen om utdanningen Veiledning og vurdering av studenter i praksisopplæringen er et felles ansvarsområde Uavhengig av fagvalg skal studentene oppnå samme læringsutbytte i praksisopplæringen
Koblingen mellom profesjonsfaget og praksisopplæringen Frikobling mellom praksisopplæringen og profesjonsfaget knyttet til tema og årstrinn i de nasjonale retningslinjene
Siste rapport fra følgegruppen for GLU-reformen viser: studentene oppfatter at de ikke blir faglig utfordret av faglærere fra lærerutdanningen i praksisperioden
Rammeplanutvalget: Profesjonsfaget og RLE For å styrke lærerkompetansen i et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn er kunnskap om religion livssyn og etikk tilsvarende 15 studiepoeng integrert i elevkunnskapsdelen av pedagogikkfaget I høringsforslag fra departementet: For å styrke lærerkompetansen i et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn skal kunnskap om religion og livssyn og etikk utgjøre en modul tilsvarende 15 studiepoeng integrert i elevkunnskapsdelen av profesjonsfaget
RLE modulen er blitt organisert slik: Faggruppen for pedagogikk og elevkunnskap- profesjonsfaget ble tilført 2 fagpersoner med RLE kompetanse. En har arbeidet med utgangspunkt i at RLE-delen skal utgjøre 15 sp. integrert i faget ikke som en separat modul.
Begrunnelsen ligger i at RLE-delen skal være en integrert del av elevkunnskapsdelen i faget, samt skape en større fleksibilitet for profesjonsfaget. Alle RLE-emnene er uthevet i forslaget og finnes både på syklus 1 og 2
Bacheloroppgave blir til FoU-oppgave Laget en beskrivelse av hva FoU-oppgaven innebærer, men ikke utformet egne utbytteformuleringer I de emner som er knyttet til studentenes FoU-oppgave, skal institusjonene synliggjøre dette gjennom å utarbeide læringsutbytter
Fra bacheloroppgave til masteroppgave bacheloroppgave (15 sp. ) 400 arbeidstimer Masteroppgaven (f. eks. 45 sp) 1200 arbeidstimer God veiledningskompetanse blir viktig.
Vitenskapsteori introduseres tredje studieår i tilknytning til studentenes FoU- oppgave.?? Forskningsforankring Utdanningen skal være FoU basert. Fremme studentenes selvstendighet, analytiske ferdigheter og kritisk refleksjon. Emnet vitenskapsteori og metode inngår i masterfaget og i profesjonsfaget
Masteroppgaven Materfaget og masteroppgaven er kun beskrevet gjennom utbytteformuleringene som ligger til masterfaget.
Prosessen framover Høringsfrist 15. mai Forskriftene/rammeplanene vedtas senest 1. juni Gode innspill fra høringsrunden og endringer i forslag til forskrifter vil kunne medføre endringer i foreliggende utkast til retningslinjer Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningene vedtas av NRLU i ekstraordinært rådsmøte 1. september 2016.
Spesiell takk til alle faggruppelederne og medlemmer av faggruppene Og til dere som skal utgjøre forskjellen Lykke til!