Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.12.17 SAK NR 099 2017 HABILITERING OG REHABILITERING ORGANISERING OG UTVIKLING AV TILBUD Forslag til VEDTAK: Styret tar saken om organisering og utvikling av tilbud innen habilitering og rehabilitering til orientering. Brumunddal, 13. desember 2017 Alice Beathe Andersgaard administrerende direktør
SAKSFREMSTILLING SAK NR. 099 2017 Bakgrunn Habilitering og rehabilitering i Sykehuset Innlandet har siden 2004 vært samlet organisert i Divisjon Habilitering og rehabilitering. I løpet av disse årene er det gjennomført en rekke omorganiseringer, for det meste samling til færre seksjoner og avdelinger. Fagområdet krever bred tverrfaglig kompetanse fordelt på et fåtall personer innen mange faggrupper. Samling i større enheter har vært et redskap for å gjøre fagmiljøene mer robuste og skape større fleksibilitet i forvaltning av ressursene. Samling i felles divisjon har bidratt til å holde fokus på fagområdets særegenhet og arbeidsmetodikk. Basert på Styresak 085-2016, Omstilling kort sikt, ble det igangsatt en prosess for å vurdere hensiktsmessig organisering av habilitering og rehabilitering i Sykehuset Innlandet. Saksframstilling Sentrale føringer 1 Nasjonalt gis det føringer om at tilbudene innen rehabilitering skal dreies fra døgn mot poliklinisk og dagbasert virksomhet. Samtidig skal tilbudene i spesialisthelsetjenesten spisses ytterligere, samt i større grad prioritere pasienter med sammensatte og kompliserte problemstillinger, med behov for spesialisert og bred tverrfaglig kompetanse. Kommunene skal overta større deler av habilitering- og rehabiliteringsoppgavene fremover. Spesialisthelsetjenesten skal prioritere ambulant virksomhet som imøtekommer veiledningsbehovet til kommunene i overføringsfasen fra sykehus tilbake til hjemmet. Spesialisthelsetjenesten skal først og fremst være en del av rehabilitering for pasienter i tidlig fase etter akutt og alvorlig sykdom eller skade, men også bidra med oppfølging i senfase der pasientens tilstand krever spesialisert kompetanse og intensive tilbud. Habilitering skal ivareta pasienter med medfødte og tidlig ervervede skader, samt gjøre utredninger og diagnostisering så tidlig som mulig. Habilitering skal også drive ambulant tjeneste med fokus på veiledning til kommunene og annet bistandspersonell lokalt. Forbruk innenfor habilitering 2 Innlandets forbruk av habiliteringstjenester er i 2016 plassert i kategorien «Lavt», sammenliknet med andre sykehusområder i landet. Sykehuset Innlandet har hatt en reduksjon i tilbudet innen habilitering i perioden 2012-2016, og har et forbruk noe under gjennomsnittet i Helse Sør-Øst. Ambulant tjeneste prioriteres høyt i habiliteringstjenesten i Sykehuset Innlandet. 1 Helsedirektoratets veileder: Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator. https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/rehabilitering-habilitering-individuell-plan-og-koordinator 2 Samdata 2016 habilitering: https://statistikk.helsedirektoratet.no/bi/dashboard/96a32585-d218-4b60-98db- 2361382a79b2?e=false&vo=viewonly Side 2 av 5
Forbruk innenfor rehabilitering 3 Forbruk av rehabiliteringstjenester for befolkningen i Innlandet i 2016 er høyt sammenliknet med andre sykehusområder i landet. Antall døgn for sykehusrehabilitering (somatikk og rehabiliteringsavdeling samlet) pr 1000 innbyggere er redusert i perioden 2012-2016 med størst reduksjon i somatiske avdelinger. Andel kompleks rehabilitering har økt i perioden. Rehabiliteringstjenester i Sykehuset Innlandet har hatt en tydelig dreining bort fra somatiske avdelinger og mot spesialisert rehabiliteringsavdeling med prioritering av de mest komplekse problemstillingene. Polikliniske konsultasjoner i Sykehuset Innlandet er redusert i perioden 2012 til 2016. Forbruk av rehabilitering ved private institusjoner er redusert med ni prosent i perioden mens antall pasienter har hatt en liten økning. Dette betyr at oppholdene har blitt kortere i gjennomsnitt. Oppholdene innen privat rehabilitering utgjør en større andel av oppholdene enn rehabilitering i helseforetak. Innlandets befolkning benytter rehabilitering i private rehabiliteringsinstitusjoner i større grad enn befolkning i andre sykehusområder. Det arbeides med tiltak for å tilpasse dette til et nivå som tilsvarer Helse Sør-Øst RHF sine behovsberegninger for Innlandet. Organisering Med bakgrunn i styresak 085-2016 har divisjonsdirektør Habilitering og rehabilitering gjennomført en prosess og har beskrevet flere forslag til organisering. Det er anbefalt en modell for hensiktsmessig organisering hvor divisjonen videreføres som divisjon habilitering og rehabilitering inntil Sykehuset Innlandet skal gjennomgå organisering av pasienttilbudet og driftskonsept i ny sykehusstruktur. Habilitering og rehabilitering skiller seg på flere områder fra øvrig somatisk spesialisthelsetjeneste. Tjenesten er i stor grad preget av bred tverrfaglig tilnærming og har et vesentlig grensesnitt mot kommunene. Dette medfører stort behov for samarbeid og god oppgavedeling mellom aktørene for å sikre sømløse forløp for pasienten. Med bakgrunn i de omfattende endringene som bør gjennomføres for å tilpasse tjenestene til en endret oppgavedeling med kommunene, er det viktig med en samlet organisatorisk virksomhet og en ledelse som har god kjennskap til fagområdet. Divisjonsdirektør har gjennomført en intern prosess og besluttet å samorganisere avdelingene Granheim lungesykehus og Fysikalsk medisin og rehabilitering. En arbeidsgruppe bestående av avdelingssjefene, nivå 4 ledere, tillitsvalgte og divisjonsverneombud har konkludert med å støtte en slik samorganisering. Arbeidsgruppen har også foreslått å utarbeide en plan for hvordan det samlede rehabiliteringstilbudet skal utvikles fremover, samt en plan for formidling av informasjon om endringene som gjennomføres. Tilbud innen fysikalsk medisin og rehabilitering Med bakgrunn i sentrale føringer, forbruk av rehabilitering i Innlandet, anbefalte endringer fra Helsedirektoratet og endrede rammeforutsetninger, er det nødvendig å ha en fullstendig gjennomgang av det samlede tilbudet innen rehabilitering i Sykehuset Innlandet og reetablere et tilbud for fremtiden i tråd med nasjonale anbefalinger. Tilbudet til pasienter med behov for rehabilitering dreies fra døgn mot økt poliklinisk aktivitet. Antall døgnplasser reduseres innenfor fysikalsk medisin og rehabilitering over en toårs periode. Døgnplassene fordeles mellom Ottestad og Gjøvik (Solås). 3 Samdata 2016, rehabilitering: https://statistikk.helsedirektoratet.no/bi/dashboard/96a32585-d218-4b60-98db- 2361382a79b2?e=false&vo=viewonly Side 3 av 5
Døgnplasser til hjerneskadepasientene opprettholdes i stor grad.. Bemanningen forsterkes noe for å ivareta pasienter med mer komplekse problemstillinger samt for å kunne gi tilbud til en andel av de pasientene som i dag får sitt tilbud på Sunnaas sykehus, i hele eller deler av forløpet. Det etableres en ambulant tjeneste. Denne skal først og fremst prioriteres til akuttfasen for vurdering av pasientenes videre rehabiliteringsbehov samt etter utskrivelse fra andre avdelinger i Sykehuset Innlandet. Det planlegges at ambulant tjeneste skal inkludere en ESD-funksjon (tidlig støttet utskrivning) for veiledning og bistand til kommunen i overføringsfasen for pasienter med hjerneslag fra slagenheter på sykehuset til kommunene. Det skal også etableres et poliklinisk gruppebasert rehabiliteringsprogram over fem samlinger á to dager. Programmet skal erstatte døgntilbudet til pasienter med muskel- og skjelettsmerter og vil videreføre alle sentrale tema som har inngått i døgntilbudet. Det polikliniske tilbudet for pasienter med muskel- og skjelettsmerter videreføres. Poliklinisk kapasitet økes for å gi vurdering til mange av pasientene som i dag henvises til private rehabiliteringsinstitusjoner. Arbeidsrettet rehabilitering Arbeidsrettet rehabilitering har siden 2007 vært et tilbud gjennom prosjektene Raskere tilbake. Sykehuset Innlandet har hatt to toppfinansierte prosjekter, ett for muskel- og skjelettsmerter og ett for ervervet hjerneskade. Midler fra Raskere tilbake-ordningen overføres til de regionale helseforetakenes ordinære bevilgninger for pasientbehandling fra 2018, og er fordelt til sykehusområdene. Det legges til rette for en planmessig integrering i det ordinære pasienttilbudet av Raskere tilbake-tiltak som har vist seg å ha god effekt, og som har bidratt til samtidighet i behandling og arbeidsrettet bistand. Fokuset på arbeidsrettet rehabilitering skal opprettholdes. Kompetansen vil fremover ses i et helhetlig perspektiv, og kompetansen kan benyttes noe mer fleksibelt fordi kravet til at pasienten skal ha et etablert arbeidsforhold ikke lenger er til stede. Tilbud med arbeidsrettet fokus til muskel- og skjelettsmerter er et prioritert område som videreføres tilsvarende dagens tilbud. Tilbudet til ervervet hjerneskade har også vist god effekt, og tilbudet videreføres på omtrent samme nivå som i dag. Et samarbeid med divisjon Psykisk helsevern er innledet med tanke på tilbud til pasienter med muskel- og skjelettsmerter kombinert med depresjon og angst. Lungerehabilitering Granheim lungesykehus blir fra 1.1.2018 en seksjon for lungerehabilitering i avdeling Fysikalsk medisin og rehabilitering. Også innen lungerehabilitering er det startet en endringsprosess med dreining fra døgnplasser mot mer poliklinisk og ambulant virksomhet. Det pågår en prosess med vurdering av mulige driftsmodeller med lavere antall døgnplasser eller en endring til femdøgnpost, samt økning av poliklinisk virksomhet og etablering av system for veiledning til kommunene. Tilbudet skal prioritere nødvendig utredning knyttet til videre rehabiliteringsbehov samt subakutt rehabilitering etter sykehusopphold for lungepasienter. Tilbud innen habilitering Habilitering har stor tilstrømming av henvisninger og har krav til oppfølging av mange lovpålagte saker i samarbeid med kommunen. Utredninger og diagnostisering prioriteres, samt pasienter hvor det foreligger nasjonale protokoller for oppfølging over tid. Store deler av virksomheten utføres ambulant med vesentlig veiledning til kommunalt personale rundt enkeltpasienter. Habilitering i Hedmark og Oppland utgjør én felles avdeling. Det arbeides kontinuerlig for å harmonisere tilbudet slik at pasientene får likeverdige tjenester uavhengig av hvor de bor. Side 4 av 5
Endringer i driftsform og ressurser Færre døgnplasser innen rehabilitering er mindre ressurskrevende og vil medføre lavere kostnader for Sykehuset Innlandet på sikt. Bemanningen er pr i dag imidlertid tilpasset døgntilbudet som har vært i drift frem til 2018. Det kreves inkluderende prosesser for endringer i personalgruppen for trinnvis tilpassing av virksomheten til en endret driftsform med færre døgnplasser og større grad av poliklinikk og ambulant tilbud. Ambulant virksomhet er svært ressurskrevende, særlig med tanke på de lange avstandene til kommunene i Innlandet. Ambulant virksomhet er foreløpig i liten grad aktivitetsfinansiert, slik at basisfinansiering er nødvendig for å etablere og opprettholde et slikt tilbud. Ved å forsterke bemanningen innenfor prioriterte pasientgrupper, kan større deler av pasientforløpet foregå i Sykehuset Innlandet, og gjestepasientkostnader kan reduseres. Slik kan Sykehuset Innlandet i større grad ivareta befolkningens behov for rehabiliteringstjenester i spesialisthelsetjenesten i eget helseforetak. Ved å etablere vurderingspoliklinikk og et godt poliklinisk gruppebasert rehabiliteringsprogram til pasienter med muskel-skjelett smerter, kan større andel av pasientene få sitt tilbud i Sykehuset Innlandets regi, og bidra til å redusere forbruket av privat rehabilitering. Tilbud innen arbeidsrettet rehabilitering overføres fra prosjekt Raskere tilbake til ordinær drift fra 2018. Midlene som overføres til divisjon Habilitering og rehabilitering vil finansiere videre drift på omtrent samme nivå som tidligere. Administrerende direktørs vurdering Fagområdene spesialisert habilitering og rehabilitering har siden 2004 vært organisert i egen divisjon i Sykehuset Innlandet. Fagfeltet er preget av tverrfaglig arbeidsmetodikk og en bred samarbeidsflate mot kommunene. Organisering i en samlet divisjon i Sykehuset Innlandet sikrer fokus på fagområdene gjennom god faglig kunnskap på alle nivåer i divisjonen. Sentrale føringer tilsier at helseforetakene skal ha et faglig tyngdepunkt for fagområdene habilitering og rehabilitering. Det skal fremstå synlig og tydelig i organisasjonen og ivareta fagområdenes egenart. Et faglig tyngdepunkt i Sykehuset Innlandet er sikret gjennom organisering i divisjon Habilitering og rehabilitering. Befolkningen i Innlandet sitt forbruk av rehabilitering i spesialisthelsetjenesten er høyere enn Helse Sør-Øst RHF har behovsvurdert.. Dette gjelder både internt i Sykehuset Innlandet og i private rehabiliteringsinstitusjoner. Utvikling av omfang bør følges med et overordnet og helhetlig perspektiv for øye, slik at ressursene og kompetansen utnyttes godt og pasientene får det tilbudet de skal ha, også når endringer gjennomføres. Utviklings- og endringsprosesser igangsettes for å møte fremtidens oppgavedeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Kommunene skal overta større deler av oppgavene på fagområdet. Spesialisthelsetjenesten skal prioritere utredning og rehabilitering i tidlig fase etter akutt sykdom og skade sammen med intensive opplegg i kortere faser. Samtidig skal samarbeidet med og veiledning til kommunene vektlegges og utvikles. For å gjøre riktige beslutninger og gjennomføre gode utviklingsprosesser, er det viktig med inngående kompetanse innen fagområdene og et tett samarbeid med kommunene. En videreføring av divisjon Habilitering og rehabilitering er den mest hensiktsmessige organisering av tjenestene for å sikre god og fremtidsrettet utvikling som gir pasientene et spesialisert tilbud av høy kvalitet innen habilitering og rehabilitering. Side 5 av 5