magazine M i c r o s o f t N r. 2 2 0 0 6 Fattigdom Snart en unntakstilstand? Seilende suksess IT-teknologi skaper bølger Suksessformelen Ski blir skreddersøm Kristin Clemet Høyttaleren fra tenkeboksen Xbox 360 Nye spill for små og store
Klar for en ny dag? Knut Morten Aasrud, Administrerende Direktør, Microsoft Norge AS Det er med stolthet at vi introduserer Windows Vista og 2007 Microsoft Office system. De siste årene har Microsoft brukt store ressurser på å utvikle radikalt nye versjoner av verdens mest brukte programvarer. Resultatet gir bedrifter og enkeltmennesker mulighet til å endre hvordan vi jobber, hvordan vi kommuniserer og hvordan vi utfolder oss. I følge en rapport fra IDC, bruker dine medarbeidere opptil 30% av arbeidstiden på å lete etter informasjon, og dette koster din bedrift inntil 86 000 kroner per medarbeider i året. Med Windows Vista og Microsoft Office system har vi utviklet verktøy som setter medarbeidere i stand til å yte sitt beste. Tidskrevende rutineoppgaver som sikkerhetskopiering, søk og deling av informasjon vil ikke lenger legge beslag på en stor del av medarbeiderenes tid. Vi har utviklet programmer som er tilpasset dagens krav til sikkerhet, integrasjon og ikke minst mobile arbeidsmønstre. For meg er Windows Vista og Microsoft Office system en virkeliggjøring av Microsofts visjon om People Ready Business Det er ikke bedriften som får innsikt og tar avgjørelser. Det er ikke bedriften som inngår avtaler, finner opp nye produkter eller øker effektiviteten. Det er det mennesker som gjør. Med nye Microsoft Office system gir vi brukerene mulighet til å samarbeide og kommunisere på nye måter. Et nytt, tilpasset brukergrensesnitt gjør flere funksjoner lett tilgjengelig på samme tid. Også som privatperson og forbruker vil Windows Vista motivere til utfoldelse og underholdning. Nå kan du se direktesendte og innspilte TV-programmer på PC-en din. I tillegg kan du få tilgang til bildene dine, musikken din og filmene dine på andre PC-er, overalt i hjemmet, og til og med via Xbox 360. Med andre ord: en morsommere digital hverdag. Er du klar for en ny dag? I n n Side 4-7 Høyttenkeren Kristin Clemet var statsråd. I dag har hun gått i tenkeboksen, og opplever at det gir henne større handlingsrom og gjennomslag i den politiske debatten. Dine muligheter. Vår inspirasjon Microsoft magazine er et kundemagasin utgitt av Microsoft Norge AS h o l d Side 10-13 Seilende suksess Cruisefergen Color Fantasy har tatt i bruk IT-teknologi som har skapt store bølger innen ferge- og cruisedrift. Side 8-9 Fest sikkerhetsbeltet. Prøv en flysimulator utenom det vanlige. Side 20-24 Målsjanse i fattigdomskampen Verdens fattigdom er snart utryddet, hvis gründerne i Fair Chance AS når målet sitt: skape verdens største innsamlingssystem. Side 14-15 Nye spill for små og store til Xbox 360. Redaktør: Heidi Nygård, Marketing Communication Specialist, Microsoft Norge AS Ansvarlig utgiver: Astrid Simonsen Joos, Central Marketing Group Director, Microsoft Norge AS Redaksjon og bidragsytere: June Paulsen, Torstein Harildstad, Henriette Grønn, Odd Sverre Østlie, Helge Birkelund, Marianne Orderud, Eirik Lae Solberg, Dagfinn Fjelddalen, Jan-Sverre Syvertsen, Ole Kristian Ellingsen, Jorunn Aarskog, Chris Lorang Arnesen og Trine Thorvaldsen Foto: Terje Borud Design og produksjon: McCann Trykk: Mediaprint AS Opplag: 40.000 Side 16-18 Digital skole. Hver dag eller bare av og til? Side 28-29 Hjemme-PC best? Linda Aagnes i Cappelens forlag har funnet oppskriften på hvordan hun får tid til mer både hjemme og på jobb. Side 19 Gode nettvettregler. Slik gjør du Internett tryggere for barna. Side 34-35 Lykkelig eller vitende? Elektroniske journaler og pasientterminaler kan gi pasientene full adgang til eget sykdomsbilde. Men gjør det dem friskere eller sykere? Side 24-25 Absolutt kjekt å ha. Siste nytt til din PC eller Xbox 360. Abonnement: se svarkort eller www.microsoft.no/magazine Kontakt oss gjerne på telefon 22 02 25 00 Besøk oss på www.microsoft.no Side 26-27 Framtidens arbeidsplass. Svenske forskere og norsk ungdom ser forskjellig på framtiden. Side 30-31 Teknologi på glid. Madshus er i ferd med å gjøre skiproduksjon til skreddersøm. Side 32-33 Tips og triks som gir deg mer nytte og glede av PC-en din. Side 36-37 Klar for en ny dag? Nå kommer en helt ny generasjon av verdens mest kjente programvare. Side 38-39 På IT-pallen. Norske studenter tok tredjeplassen i programvare-vm. 2 3
P O R T R E T T E T P O R T R E T T E T Tanketenkeren Som statsråd var Kristin Clemet så påkoblet og tilgjengelig, at hun måtte be medarbeiderne si i fra hvis de heller ville at hun skulle snakke til dem. I dag leder hun en tenketank, der en av forutsetningene for å lykkes sannsynligvis er å slå av mobil og mail fra tid til annen. Tekst: Jan-Sverre Syvertsen Foto: Terje Borud Det er nesten på datoen ett år siden utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet forlot regjeringskontorene for (foreløpig) siste gang, og akkurat som sin tidligere sjef uttrykte det i et intervju for litt siden, er det menneskene hun savner mest. Makt og innflytelse kan man alltid skaffe seg på andre måter. Jeg har lett for å slå rot, men blir raskt engasjert, så jeg er ikke vanskelig å plante om. I tidligere jobber har jeg alltid kunnet gå tilbake, dukke opp i kantinen og ta en kaffe eller slå av en prat. For en statsråd fungerer det ikke på den måten. Det en del mennesker jeg hadde nær og daglig kontakt med i mange år, som plutselig forsvant over natten. Det er et savn. Politikkens uvesen Det som ikke forsvant, var politikeren Clemet. På direkte spørsmål legger hun ikke skjul på at hun hadde vurdert det seriøst hvis muligheten til å flytte inn i regjeringskvartalet skulle dukke opp på nytt. Samtidig anser hun ikke den muligheten for særlig realistisk. Jeg trodde at den døren var lukket også etter at jeg hadde vært arbeids- og administrasjonsminister på begynnelsen av 90-tallet. Men plutselig hadde jeg Bondevik på tråden. Og det å være statsråd er et privilegium, en fantastisk mulighet, dersom man er samfunnsengasjert. Jeg hadde nok ikke sagt nei uten å tenke meg om. Det paradoksale er at man kan ha større handlingsrom i den politiske debatten når man ikke er statsråd enn når man er det. Tenke er for øvrig stikkordet for Clemets nye tilværelse, både i politisk sammenheng og som daglig leder for en egen tank der tenkning er hovedaktiviteten. Derav navnet tenketank. Og man skal ikke lese mange linjene i utallige mini-cv er på Internett, før man finner ut at langsiktig arbeid, utvikling av rammebetingelser, idéutvikling og debatt er et minste felles multiplum for tiden Kristin Clemet har tilbrakt i arbeidslivet. Det går helt tilbake til tiden som personlig sekretær for statsminister Kåre Willoch, som stortingsrepresentant, redaktør i Høyre-tidsskriftet Tidens Tegn og som viseadministrerende direktør i NHO. Det paradoksale er at man kan ha større handlingsrom i den politiske debatten når man ikke er statsråd enn når man er det. Som statsråd møter man mange som er nødt til å være uenig med deg, rett og slett fordi det er sånn en partipolitisk debatt forventes å fungere. Nå er de samme menneskene interessert i å snakke, utvikle ideer og lytte til mange av de samme tankene jeg hadde som minister. En av de store svakhetene med den norske debatten, og noe av det man kan savne som topp-politiker er muligheten til å utveksle meninger og ideer. Og det uten å bli sablet ned bare fordi det er en journalist som ikke ville sette noe på trykk hvis debatten var for nyansert, kreativ eller utviklende. På dette området kommer vi faktisk dårligere ut enn både Danmark og Sverige, hvor den politiske debatten i større grad har rom for varierte meninger og der verdienav selve debatten settes høyere. 4 5
P O R T R E T T E T P O R T R E T T E T Rom for tenkning Akkurat nå kommer Clemets innspill, utspill, innlegg og avspark fra tenketanken Civita, et verksted, eller en smie, som noen lure språkrøktere har funnet ut at vi kan kalle det, for liberal tenkning. Vi har råd til å engasjere oss i en tenketank Målet er økt forståelse og oppslutning om de verdiene som som skal utvikle ideer, skape debatt og sette politikere, næringsliv og akademia i ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og kontakt med hverandre. styrket personlig ansvar står det på www.civita.no. Men kan vi ikke tenke selv? Hva har skjedd med debatten, ideologiene og de politiske partiene? Nå skal det jo sies at denne formen for virksomhet på mange måter er et overskuddsfenomen. Vi har råd til å engasjere oss i en tenketank som skal utvikle ideer, skape debatt og sette politikere, næringsliv og akademia i kontakt med hverandre. Vi gjødsler de prosessene som munner ut i langsiktig tenkning og bidrar til å skape et grunnlag for valgene vi må gjøre i fremtiden. Men jeg mener også at dette er viktig. Civita er nok et symptom på at vilkårene for denne typen tankevirksomhet og idédebatt har blitt dårligere, bl.a. i de politiske partiene. De har på mange måter vært nødt til å omstille seg de siste 10 15 årene, og fremstår i dag mer som markedsføringsmaskiner enn som ideologiske verksteder. Det er også interessant at næringslivet og akademia etterspør denne formen for virksomhet, og det er kanskje talende at Civita er finansiert av folk som Jens Ulltveit Moe og Johan H. Andresen, mener Clemet. Dagens Civita er et lite knøtt som knapt har lært seg å krabbe. Å være daglig leder har ganske mye preg av å være gründer, men det innebærer jo også å ha ambisjoner. Å få noen til å snakke sammen I Norge er Civita den eneste tenketanken, men internasjonalt har tenketanker lenge vært viktige aktører i samfunnsdebatten og i utviklingen av premisser for veivalg og beslutninger. Dagens Civita er et lite knøtt som knapt har lært seg å krabbe. Å være daglig leder har ganske mye preg av å være gründer, men det innebærer jo også å ha ambisjoner. Og hvis Civita om fem til ti år kan være en mellomstor virksomhet, kanskje med 10 til 20 ansatte, ja, da har vi kommet langt i norsk sammenheng. Men allerede i dag føler jeg at vi spiller en viss, om enn liten rolle. Kristin Clemet reiser seg og roper noe ut til en av medarbeiderne i gangen utenfor. Noen sekunder senere ligger det en liste på møtebordet, en slags hvem er hvem på kryss og tvers av den yngre generasjonen i norsk politikk og næringsliv. Dette er mennesker som er i starten av sine karrierer, og som kommer til å treffe hverandre i en rekke sammenhenger de neste 20 til 30 årene. Alle skal snart delta på et todagers seminar i Civitaregi, der det diskuteres ideer og langsiktige utviklingstrekk. Hvis vi kan bidra til at de etablerer et nettverk, på tvers av partigrenser og ideologiske motsetninger, så har vi kanskje vært med å skape rom for en annen type dialog i sammenhenger der viktige beslutninger fattes. Det gir mening. Digital (ut)dannelse Det var forresten nevøen min som grunnla Opera Software, smiler Clemet plutselig. Han er kanskje ikke så happy for dette intervjuet, hehe, ler hun. Temaet er teknologi og læring, og Clemet bruker sin egen historie som bakgrunn for å sette utviklingen i perspektiv. Første møte med EDB var et kurs i FORTRAN på Handelshøyskolen, der vi programmerte i dagevis uten å skjønne hvorfor og ble belønnet med et hullkort, hvis vi var flinke. Det har skjedd mye siden den gangen, men hvis jeg hadde vært klart over, på den tiden, at jeg skulle bli den statsråden som fikk digital kompetanse inkludert i læreplanen for norsk skole, da ville jeg kanskje ha vært ekstra oppmerksom i arbeidet med hullkortet. På den annen side skaper teknologien nye utfordringer, som både krever evne til kommunikasjon og til kritisk tenkning. Samtidig har utviklingen gått så raskt at det vi drev med da, er mer eller mindre irrelevant nå. Vi har gått fra å ha fokus på maskiner og programmer til å konsentrere oss om hva vi kan gjøre med teknologien, og det er det digital kompetanse dreier seg om. På den ene siden må elevene være i stand til å beherske de teknologiske verktøyene, enten det er e-post, tekstbehandling, Internett eller spill. På den annen side skaper teknologien nye utfordringer, som både krever evne til kommunikasjon og til kritisk tenkning. Dette må også skolen bidra til at elevene forstår og lærer, og disse egenskapene er minst like viktige som evnen til å skrive i Word. Selv gikk Kristin Clemet for å være langt over gjennomsnittet tilgjengelig og påkoblet som statsråd, og e-postingen har til tider gått så langt at hun ber medarbeidere si i fra hvis de heller vil at hun skal snakke med dem. For meg er e-post et av de mest hensiktsmessige verktøyene, men selv om det er relativt ungt, er det allerede utdatert i mange sammenhenger. Et stadig brukt eksempel tar utgangspunkt i Lillehammer OL i 1994, der det vel ikke ble sendt en eneste mail. Under siste OL ble det sikkert sendt milliarder. Men for min sønn, som ble født rett før e-post begynte å bli tatt i bruk, er ikke denne kanalen et alternativ. Han er 12 år og chatter isteden. Det er en nyttig påminnelse om hvor raskt utviklingen går, sier Kristin Clemet. Kristin Clemet Født i Harstad i 1957 Har to barn og er gift med politiker og advokat Michael Tetzschner Har blant annet vært personlig sekretær i Industridepartementet og ved statsministerens kontor, stortingsrepresentant, arbeids- og administrasjonsminister, direktør i NHO og utdannings- og forskningsminister Er i dag daglig leder i den liberale tenketanken Civita Visste du at E-post er hennes viktigste arbeidsredskap Bestevenninnen heter Anne Holt Hun sitter i styret for Plan Norge Interesseorganisasjonen Abelia (NHOs forening for kunnskaps- og teknologi bedrifter) var hennes idé Første møte med EDB var et kurs i FORTRAN på Handelshøyskolen 6 7
S P I L L O G M O R O S P I L L O G M O R O Fest sikkerhetsbeltet for Flight Simulator X En flysimulator helt utenom det vanlige. Tekst: Dagfinn Fjelddalen Foto: Terje Borud Det å fly har alltid vært en uoppnåelig drøm, så flysimulatoren har blitt alternativet, sier Rune Karlsen på Brandbu. Han har flydd Microsoft Flight Simulator siden slutten av 80-tallet. Mens mange satser på å lære å fly Jumbojet over kontinentene, er det action og kunstflyging som er hans domene. Flight Simulator er mer enn et spill. I tillegg til at programmet brukes som trening av mange flyskoler, jobber en mengde entusiaster med å utvikle digitale landskap, spesialbygde fly og cockpitbygging. Mens de fleste nøyer seg med det visuelle: seter, instrumentpanel, skjermer rundt vinduene og lignende, begynner moroa for Rune Karlsen ved bevegelse. Selvbygd med smarte løsninger Det begynte med at jeg lagde min egen joystick. Det var litt av et rakleverk, men satte meg på tanken om at jeg kanskje kunne lage en komplett cockpit. Så for tre-fire år siden hadde jeg verktøyet på plass og kunne starte. Hans selvbygde flysimulator ser ut som et avsaget jagerfly der cockpiten er intakt og plassert på et reisverk av hydraulikk. Konstruksjonen er tilkoblet samme PC som kjører Microsoft Flight Simulator og imiterer de virkelige bevegelsene flyet har i lufta. I følge flere erfarne F16-flygere er simulatoren så realistisk at en kan lære å fly med den. Simulatoren kan også omprogrammeres til å imitere et Cessna småfly. Etter noen timers trening i simulatoren med Cessna-innstillinger, fløy jeg selv en Cessna over Hadeland og landet på Eina - med instruktør ved siden av selvfølgelig, forteller Rune Karlsen. Luftig levevei I dag er den egenutviklete flysimulatoren også blitt levevei i selskapet Simulatordrift AS. Flysimulatoren, som er montert i et auditorium, er tilgjengelig for oppdrag - både som en spesiell opplevelse og i opplæringsøyemed. Jeg liker action: fly på ryggen, akrobatikk, skikkelig drittvær eller lande uten motor. Enkelte kan bli litt luftsyke - det er viktig å være ett med bevegelsene. Ved å benytte egne, enkle løsninger har Rune Karlsen presset kostnadene ned til en brøkdelen av de store profesjonelle simulatorene, men med svært mye av opplevelsen intakt. Mitt konsept er å bygge på et lavt budsjett. Jeg bruker en helt vanlig PC tilsvarende den som står på de fleste gutterom, litt kraftig grafikk er det eneste særtrekket. Nå gleder jeg meg til MS Flight Simulator X, og spesielt helikoptersimuleringen hvor en kan løse forskjellige oppdrag som helikopterredning og den slags, sier Rune Karlsen. Han er selvsagt i gang med neste prosjekt: en helikoptersimulator i helt egen konstruksjon og med massemarkedet for øyet. Fligh Sim-entusiastene er nemlig gamle nok til å ha råd til litt seriøse leketøy! Med billige løsninger hele veien og egenutviklet hydraulikk har Rune Karlsen kommet svært nær opplevelsen i de store, tradisjonelle simulatorene til en brøkdel av kostnadene. 36 8 93
Er verdens største cruiseskip med bildekk Det 10. største av alle cruiseskip som er bygget Veier 74 500 tonn Har 1000 lugarer og er Europas største hotell Har en besetning på 270 personer som jobber sammenhengende i 14 dager av gangen Har fraktet mer enn én million passasjerer siden jomfruturen i 2004 Dette gir et snitt på 1600 mennesker på hver tur, noe som er fullt belegg Måtte stoppe bookingen av tyske gjester i en periode, for å sikre at også andre passasjerer skulle få plass Fraktet over 230 000 tyskere til Norge i 2005 som til sammen la igjen over en halv milliard kroner rundt om i landet Har egne nettsider, www.colorfantasy.no, med over 1,3 millioner unike treff hittil i år Får rundt 45% av bestillingene elektronisk En seilende suksess Da vi ankom Kiel på jomfruturen i 2004, ble vi møtt av 100 000 tyskere som vinket og viftet med flagg. Da skjønte vi at Color Fantasy kom til å Det forteller produktsjef for Color Fantasy, Helene Berg Allum i Color Line. Hun er en av dem med ansvar for det som har blitt kalt et nyskapende og banebrytende fergekonsept, ikke bare i Europa, men i hele verden. Og båten, som er bygget over et cruise-konsept har nok gjort mer enn å tjene inn det den kostet. Å kalle den en suksess er ikke å ta for hardt i, verken når det gjelder design, resultater eller opplevelser. Det sier vel litt at neste båt av samme type, som skal sjøsettes i løpet av året, har fått navnet Color Magic. Visste du at Color Fantasy Tekst: Jan-Sverre Syvertsen Foto: Terje Borud tjene inn kostnadene. Det er særlig to føringer som har vært viktige og som blant annet har gjort at vi har utviklet vårt eget hotellsystem; logistikk og integrasjon. Våre kunder sjekkes inn i et begrenset tidsrom og skal bruke minst mulig tid på betaling og bestilling. For å spare tid har vi ingen ordning med utsjekk og betaling som på et vanlig hotell. Det har ført til at vi har tatt i bruk flere forskjellige løsninger der en av dem gjør nøkkelkortet om til et betalingskort. Hotellsystemet og POS-løsningen (Point of Sale) utveksler informasjon med hverandre og gir passasjerene innsyn via en saldofunksjon på TV-en på rommet, forteller Haugland. t r e n d e r 10 11
12 Color Fantasy TV på lugaren Alle lugarer har et interaktivt TV-system, som i tillegg til radio og TV-kanaler blant annet lar gjestene sjekke saldo på nøkkelkortet, bestille vekking og holde oversikt over kostnadene i minibaren. Personalet benytter løsningen til feilmeldinger (som sendes som e-post til den som er ansvarlig for rettingen) og for å registrere gjenstander som passasjerene har glemt igjen. Varer og passasjerlister Når Color Fantasy går fra land overføres passasjerlisten elektronisk til hotellsystemet. Nøkkel- kort er produsert og delt ut til passasjerene før de går om bord. Bestillingslister for påfyll av varer genereres automatisk under hele overfarten. En halv time fra land kobles båten på en landbasert 54 mbit s linje. Like etterpå sendes blant annet bestillingene til lageret, der det umiddelbart blir laget containere med varer som skal lastes før neste avreise. Nettverk og kabling Ombord på Color Fantasy er det trådløst Internett tilgjengelig i konferanseavdelingen. Det er koblet opp 1000 kategori seks nettverkspunkter. Flere kilometer kabler er lagt vertikalt i båtens fem brannsoner. Arbeidet med å plassere nettverkspunktene ble avsluttet ett og ett halvt år før båten ble levert. Erfaringene med driften av Color Fantasy har ført til at den nye båten Color Magic blir kablet med 2200 nettverkspunkter. Det betyr trådløst Internett over store deler av skipet og det er IP-basert TV på lugarene. Kommunikasjon med land Color Fantasy har alltid kontakt med land. Båten deler en 2 mbit s satellittbasert linje med de ni andre skipene i flåten. Ved behov kan hele kapasiteten tildeles ett skip. To antenner med en radius på 4 meter på toppen av båten sikrer alltid kontakt. Banebrytende er et ord som benyttes for å beskrive teknologien og systemene som er tatt i bruk om bord på Color Fantasy. IT-konsulent Einar Haugland forteller at man har tenkt helt nytt i utviklingen av de løsningene som i dag dekker båtens behov, enten det dreier seg om personale, konferanseavdelingen, billettbestilling, betalingsløsninger eller varepåfylling. Levende bilder En kraftig TX-pakke som er installert på den ene antennen, gjør det mulig å kjøre TV-sendinger fra båten. Det er er mulig å overføre levende bilder fra det største auditoriet i konferanseavdelingen til et lerret i den største restauranten. Telefon og mobil En roaming-løsning om bord lar passasjerene benytte egne mobiltelefoner, og ringe via satellittlinjen på båten. Det interne telefonsystemet er PABX-basert. Effektivitet i baren Showloung en akter i båten er et godt eksempel på hvordan logistikk og betaling organiseres. De tar høyde for at 500 mennesker strømmer inn og bestiller drikke på 30 minutter før showet begynner. Tre team løser oppgaven: Kelnere med Tablet PC er ute i lokalet taster inn bestillingen som sendes elektronisk til baren. Der blir drinkene produsert og et nytt team bærer dem ut til bordet, mens den første servitøren tar betaling. Gjestene kan velge å betale med kredittkort, nøkkelkort eller kontant. Kredittkort sjekkes online i sanntid over satellittlinjen. Nøkkelkortet kan lades med penger før man går om bord eller under overfarten. Daglig drift og serverrommet Systemer for blant annet teknisk vedlikehold og ITdrift, vannkvalitet og inspeksjon av branndører administreres via fjerndrift på land, noen av dem ved hjelp av Windows Terminal Server og Citrix Terminalserver over satellitt. Skipet har eget serverrom med dublering av strøm, nødstrøm og alt som kreves for å holde stabil temperatur og et riktig miljø. Båten benytter 25 servere som er montert i racks. Navigasjon På broen er tradisjonelle styringsverktøy byttet ut med en joystick. Båten kan settes på autopilot ved hjelp av moderne GPS-løsninger og input via radar. 13
S P I L L O G M O R O Kjemp aldri alene Det nye Xbox-spillet Gears of War kaster deg rett inn i en marerittaktig verden der menneskeheten må slåss for å overleve mot Locust-hordene, en rase insektaktige aliens som dukker opp fra planetens indre. I dette strategi- og skytespillet er du sjefen for et lag som er menneskehetens siste sjanse. Enten du spiller med andre eller alene, har du alltid et lag med deg. Datamaskinens egne spillere er selvstendige og finner selv ut av kommandoer du gir dem, for eksempel ved selv å søke best mulig dekning når du gir ordre om det. Første Xbox onlinespill for småbarna Den meksikanske selskapsleken piñata papirdyret som slås med balltre til det sprekker i et regn av godteri er velkjent fra utallige tegnefilmer og ikke minst familievideoer, hvor svingslagene tildeles med vekslende hell. Stemmegjenkjennelse, HDTV oppløsning og en imponerende og detaljrik grafikk gir Gears of War en krigsspillopplevelse utover det vanlige. Så er også spillet beregnet på det som på fagspråket kalles Full time gamers. I Gears of War er du actionhelten i din egen spill(e)film. Mer info for den som tør på www.gearsofwar.com I det nye Xbox-spillet Viva Piñata er oppgaven ikke å slå figurene i filler, men stelle godt med dem. Viva Piñata er et online-spill for Xbox beregnet på barn fra seks til elleve, og spillet fokuserer på samhandling heller enn konkurranse. Barna samarbeider med andre venner på nettet for å bygge en hageverden hvor levende pinataer kan bo og trives jo flere jo bedre. Hele 60 ulike arter kan hagen romme, og spilleren bruker en rekke verktøy og midler for å lokke til seg flest mulig pinataer. Og når de første er kommet, blir oppgaven å holde dem fornøyde slik at de blir boende. Pinataene kan få egne navn og utseendet forandret, og spillerne må også bekjempe uregjerlige ville pinataer som kommer for å ødelegge. Alt i alt et kosespill som mor og far trygt kan overlate småtassene. I Norge vil spillet selvsagt ha norsk tekst og tale. Mer informasjon og tips til foreldrene finnes på www.vivapinata.com 22 14 23 15
I S A M F U N N E T Digital skole hver dag eller bare av og til? Det holder ikke å pøse på med datamaskiner i norsk skole, og tro at elever og ansatte klarer å skape resultater på egenhånd. Nøkkelordene på veien mot læringseffekt er en klar ledelse, definerte mål og et digitalt kompetanseløft hos lærerne. Tekst: Jan-Sverre Syvertsen Foto: Terje Borud Det sier Morten Søby, pedagog, forsker og leder ved Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanningen. Senteret er lokalisert ved Universitetet i Oslo og driver egen forskning, fordeler forskningsmidler og gir råd om utviklingen av digital kompetanse i norsk skole. Digitale verktøy brukes lite i fagene. På 7. og 9. trinn oppgir 20% av elevene at de ikke bruker PC ukentlig. Nå er jo ikke det situasjonen heller da, skynder Søby seg å tilføye, og sikter til formuleringen pøse på med datamaskiner. Hvert år gjennomfører vi undersøkelsen ITU Monitor, der vi kartlegger digital kompetanse i norsk skole. Tallene viser at digitale verktøy brukes lite i fagene. På 7. og 9. trinn oppgir 20% av elevene at de ikke bruker PC ukentlig. Det er store variasjoner, men det er fortsatt langt igjen før vi har et akseptabelt nivå. I 2005 hadde for eksempel 10 000 elever ikke Internett-tilgang og blant dem som hadde, slet mange med dårlig nettkapasitet. Må komme videre Men på tross av gjennomsnittstall som forteller at mange har langt igjen, finnes det en rekke lyspunkter og trender som peker i riktig retning. Morten Søby mener målet i videregående skole må være et 1:1-forhold mellom PC og elev, og at det aldri må være mer enn fire elever på hver PC, uansett hvilket trinn en befinner seg på. I tillegg bør lærerne være hundre prosent mobile og online uansett om de befinner seg på lærerværelset eller i klasserommet. Det handler selvfølgelig om at Norge som nasjon blir liggende etter, når vi faktisk kunne ha vært best i verden på digital kompetanse. Samtidig viser prosjekter som vi har fulgt, for eksempel på Nesodden Videregående, som var første skole i Norge med PC til alle og trådløst nettverk, at maskinvare bare er første skritt på veien. Altfor mange steder blir maskinene avanserte oppslagsverk og notatblokker fordi lærerne ikke får den nødvendige kompetansetilførselen eller hjelp til å finne relevante læringsressurser på Internett eller i jungelen av programvare. Her har også ITU en oppgave. I samarbeid med Naturfagsenteret utarbeidet vi nylig en veiledning for lærere i Digital kompetanse i naturfag, der vi både definerte mål og hadde samlet digitale verktøy. Taste først, håndskrift etterpå De skolene som lykkes med å ta i bruk PC-ene som noe mer enn informasjonsterminaler, kjennetegnes av en tydelig ledelse som deltar aktivt i innføringen, lærere som får den nødvendige opplæringen, nok båndbredde og profesjonell drift. 16 17
I S A M F U N N E T S I K K E R H E T Dette er forutsetningene for å bruke PC ene som faglige verktøy, for eksempel i naturfag, der elevene kan utføre simuleringer av kompliserte prosesser for å øke forståelsen fremfor bare å lese om dem. Et annet eksempel er Vahl skole på Tøyen, der 93% av elevene er minoritetsspråklige. De har gått over til å lære bokstavene på et tastatur først, før de skal begynne å skrive dem for hånd. Dette fokuset på forståelse fremfor skrivehåndverket, har ført til at veldig mange lærer å lese og skrive lenge før de ellers ville gjort. Farene med en skole som kommer på etterskudd i forhold til den digitale utviklingen er flere, mener Søby. Det handler selvfølgelig om at Norge som nasjon blir liggende etter, når vi faktisk kunne ha vært best i verden på digital kompetanse. Foran land som Sverige, Finland og Singapore. Samtidig oppstår det et skille mellom hjem og skole, som handler om hvem som har tilgang på PC og Internett og hvem som ikke har det. Og i takt med at den private PCdekningen øker, vil stadig flere elever oppleve at måten de jobber, lærer og kommuniserer på når de er hjemme, skiller seg mer og mer fra de gamle metodene de er nødt til å bruke når de er på skolen, mener Søby. Kort oppsummert så er vi på rett vei, men det går for sakte. Ikke bare fra mitt ståsted, men sammenlignet med andre land vi skal konkurrere med i fremtiden, sier han. Dataspill på pensum Foreldre ser vold og gørr. Professor James Paul Gee ved Universitetet i Wisconsin ser avanserte læringsmiljøer, strategiutvikling og teamarbeid. Får han det som han vil, blir dataspill pensum i skolen. Dagens lærebøker er som spillmanualer uten spill, sa professoren nylig på ITU-konferansen som ble arrangert i Oslo. Men selv om han har mye godt å si om strategispill som Civilization og World of Warcraft, er det ikke nødvendigvis disse han ser for meg på fremtidens pensum. For professor Gee dreier det seg vel så mye om å benytte læringsprinsippene fra disse kommersielle suksessene, som spillene i seg selv. Jobbtrening James Paul Gee peker på at spillene representerer komplekse læringsmiljøer, sier Morten Søby (ITU), som selv er godt innsatt i emnet. Deltagerne tilegner seg egenskaper som spenner fra planlegging, strategisk tenkning og til det å jobbe i team mot et mål. De driver aktiv ressursallokering og inngår allianser på tvers av grupper i spillene. På mange måter ligner den erfaringen og de egenskapene de tilegner seg, en form for ekspertkompetanse som du ser mye av i arbeidslivet. Alt dette er digital kompetanse som er avgjørende for en rekke jobber og funksjoner i et moderne samfunn. Innholdsfetisj For professor Gee representerer dagens skolebøker spillmanualer uten spill, og i et intervju med VG i forbindelse med Norgesbesøket, går han så langt som til å hevde at skolene har en innholdsfetisj. Faget biologi blir for eksempel en lang rekke med tørre fakta som elevene tilegner seg for deretter å avlevere en prøve. I realiteten ligner faget biologi mye mer på et dataspill. Det er et spill biologer spiller. Det har regler, du må finne mønstre i denne verdenen, du må løse problemer og du må bruke spesielle verktøy for å løse dem. Du konkurrerer til og med med dine medbiologer, sier James Paul Gee til VG. Ta vare på familien din Tekst: Dagfinn Fjelddalen Foto: Microsoft Sikkerhet på Internett er mye mer enn datavirus. Svindelforsøk, nettmobbing og lureri mot barn florerer, og de kriminelle blir stadig smartere og frekkere. Mange barn og unge bruker heller Live Messenger og chattesider enn telefon og SMS, og ikke alle på den andre siden er den de utgir seg for. Derfor må foreldre tilpasse barnas nettbruk etter utviklingsnivå. Her kan du finne informasjon om familiesikkerhet på Internett: www.windowsonecare.com I sikkerhetskonseptet Windows Live OneCare vil Family Safety bli et nettfilter som er spesielt rettet mot foreldre som ønsker å blokkere nettinnhold for sine barn. Family Safety lar ikke bare administratorene begrense hvilke nettsteder som skal kunne surfes på, det kan også settes begrensninger på Messenger-kontakter, e-postkontakter og godkjente Spaces. Dette er nettleseruavhengig - og går en smarting på Internett utenom de vanlige kanalene vil dette bli logget og rapportert. Sikkerhet: gode nettvettregler i familien 1. La ikke barna surfe alene. Plasser datamaskinen i et felles rom der du kan følge med på nettbruken deres. 2. Vis barna gode nettsider du kan anbefale. 3. Snakk med barna om Internett. Bli enige med dem om regler for nettbruken. 4. Sørg for at barna forstår at de aldri skal oppgi personlig informasjon eller bilder av seg selv, av familien eller som kan avsløre hvor de bor uten at de uttrykkelig har fått lov til det. 5. Ikke la barna treffe nye venner på egen hånd som de har møtt på nettet. 6. Forklar barna at de må være kritiske til informasjon de finner på Internett. Ikke alle nettsteder er det de utgir seg for. 7. Ha en realistisk oppfatning av hva barna bruker nettet til. Minn dem på at selv om noe er mulig på Internett er det ikke automatisk tillatt. 8. Du kan bruke forskjellige filtre som blokkerer tilgang til uønskede sider. 9. Sørg for at datamaskinen barna bruker har brannmur og antivirusprogram. Ta sikkerhetskopi av data du ikke har råd til å miste: familie bilder, selvangivelser, CV, søknader. 10. Meld fra til politiet dersom du finner informasjon på Internett som du tror kan være ulovlig. 18 19
B E D R I F T S P R O F I L B E D R I F T S P R O F I L Målsjanse i fattigdomskampen Verdens fattigdom kan snart være utryddet, hvis det går som gründerne i Fair Chance AS ønsker, og tror. Målet er ikke mindre enn å skape verdens største innsamlingssystem, for å hjelpe FN, Røde Kors og andre organisasjoner med å halvere fattigdommen i verden innen år 2015. Fair Chance er ikke et luftig garasjeprodukt. Innsamlingssystemet som nå er i ferd med å forlate tegnebrettet, er utviklet av ressurssterke gründere som flere ganger tidligere har skapt suksess av sine ideer. I Fair Chance møterom på Skøyen i Oslo møter vi Jens Petter Europris Høili, Espen FAST Brodin, og Erik BBS Bærøe. Sammen nærmer de seg siste tastetrykk på konseptet som kan bidra til å oppfylle FNs tusenårsmål. Ja, målet er stort, bekrefter gründerne. Fair Chance skal bli verdens største globale innsamlingssystem, til glede for humanitære organisasjoner som Røde Kors, Unicef og Right to Play. Tekst: Ole Kristian Ellingsen Foto: gettyimages Et av FNs tusenårsmål er å halvere verdens fattigdom innen år 2015. Fair Chance kan bli en viktig bidragsyter til å oppnå dette. 20 21
B E D R I F T S P R O F I L B E D R I F T S P R O F I L Vinnerlykke Enkelt fortalt går innsamlingssystemet ut på å legge et lite tillegg på toppen av alle kjøp du gjør med kort i betalingsterminaler eller på Internett, forteller daglig leder og opphavsmann for ideen, Jens Petter Høili. Til gjengjeld kan dette lille beløpet gjøre at du slipper å betale for handlekurven eller varen du har kjøpt. Vi kaller tillegget for en fair chance og det vil ikke utgjøre mer enn cirka en femmer per transaksjon. Ikke så mye hver for seg, skyter Bærøe inn. Men når du vet at nordmenn alene foretar 1 milliard korttransaksjoner i året, kan du selv regne ut potensialet. Fair Chance AS Fair Chance er et nytt norsk selskap som har utviklet en banebrytende teknologi for å samle inn penger til humanitære formål. Løsningen baserer seg på å få en liten andel av alle kjøp som betales med kort i butikker eller på Internett. Givergleden stimuleres ved at giveren gis en fair chance til å slippe å betale for handlekurven eller produktet han eller hun har kjøpt. Systemet skal tilbys humanitære organisasjoner som arbeider for å oppfylle FNs tusenårsmål; å halvere fattigdommen i verden innen år 2015. Når du for eksempel betaler for handlekurven i en butikk, spør kasseterminalen om du vil add a fair chance til sluttsummen, demonstrerer Brodin med den nylig ferdigutviklede applikasjonen. Svarer du ja, kan du altså være heldig å slippe å betale for det du har kjøpt. Men i de fleste tilfeller vil terminalen bare takke pent for bidraget og fortelle at du nå ga en fair chance til noen som trenger femmeren mer enn deg. Gjennom pilotprosjekter har vi funnet at dette lille elementet av lotteri øker innsamlingspotensialet betydelig, forklarer Høili. Uten dette, er det lett å si nei. Se for eksempel på panteautomatene. Her kan du i dag velge å gi panten til en organisasjon. Men de aller fleste tar likevel pantelappen med seg til kassen, selv for et par kroners skyld. Kunne de få sjansen til å vinne en ny flaske brus, derimot Slik er det bare. Du kan like det eller ikke. Men til gjengjeld kan denne dårlige egenskapen, eller skal vi heller si vinnerlykken, gi motivasjon nok til å skaffe millioner av kroner til gode formål. Sponsorstøtte Fair chance -tillegget kan også betales av sponsorer og vareprodusenter i stedet for av kunden. Det betyr at hvis du for eksempel kjøper et kamera eller et par fotballsko i en butikk eller over nettet, kan produsenten ha betalt for en fair chance. Det vil du kunne se på produktet ved at Fair Chance-logoen er benyttet. For kjøperen kan dette bety at han eller hun kanskje slipper å betale for kameraet eller fotballskoene når de kommer i kassen. Og uansett, vil handelen bringe FN litt nærmere tusenårsmålet. Det var Jens Petter Høili som fikk idéen til Fair Chance for snart fire år siden, og som nå eier den patenterte løsningen sammen med sine to partnere. Jeg presenterte idéen blant annet for Jan Egeland som da var generalsekretær i Norges Røde Kors. Han tente umiddelbart. Egeland har senere vært visegeneralsekretær i FN, med spesielt ansvar for å løse verdens fattigdoms- og flyktningeproblem. Han ser fremdeles på Fair Chance som en god mulighet til å nå FNs tusenårsmål, som blant annet går ut å halvere verdens fattigdom innen år 2015. Steve Ballmer Jan Egeland satte oss også i forbindelse med andre personer som kunne hjelpe oss, fortsetter Brodin. Blant annet Microsofts toppledelse i USA, ved Steve Ballmer personlig. Det førte kort fortalt til at Microsoft i Norge ga oss partnerstatus, fri programvare og support. Espen Brodin har for øvrig også tidligere gode erfaringer med Microsoft-bossen. Da Brodin for en evighet siden utviklet søkemotoren FAST, sendte han likegodt en mail helt til topps i Microsoftsystemet for å lufte et samarbeid. Vi skal skape verdens største innsamlingsmetode, forteller Fair Chancegründerne, (f.v.) Erik Bærøe, Espen Brodin, Roar Skogvoll og Jens Petter Høili. Jeg tenkte at Steve Ballmer var så høyt på strå at bare de færreste våget å maile ham direkte, minnes FASTgründeren. Jeg filte mailen ned å mye at han kunne lese hele uten å måtte scrolle. Så trykket jeg på send. 42 minutter senere kom svaret. Yes. I will meet you. Verktøykassen Fortsettelsen av den kontakten er en annen historie. Men i denne sammenheng er Microsoft-forbindelsen fremdeles relevant. Hele Fair Chance-systemet er basert på Microsofts.NET plattform, og alt er utviklet med Microsoftverktøy, forteller Erik som er hovedansvarlig for kodingen. Det fine med Microsoft-verktøyet er at det fins så store kodebiblioteker at vi sparer enormt med tid i utviklingsarbeidet. Programmene er også meget stabile. Vi snakker om oppetider på 99,99%. Det er bedre enn bankene har. Store forventninger Røde Kors er en av Fair Chance samarbeidsorganisasjoner. De ønsker å bruke den nye innsamlingsløsningen både som supplement til og erstatning for tradisjonelle spill, lotterier og innsamlingsmetoder. Vi venter oss svært mye av det nye innsamlingssystemet, forteller nestleder Bjørn Malm i Røde Kors markedsavdeling. Å kunne vinne handlekurven er en snill form for lotteri som jeg tror de aller fleste vil kunne benytte med både glede og spenning - uten å få spiller-merkelappen heftet ved seg. Fair Chance-løsningen er også kostnadseffektiv. Den gir oss mulighet til å være til stede nesten overalt, både i butikker, på nettet og via mobiltelefoner. Til nå har vi ikke oppdaget et eneste behov som Microsoft-programmene ikke har kunnet dekke, supplerer Brodin som er ansvarlig for Internett-tilpassing og internasjonale forbindelser. Det har gjort at vi om kort tid er klare til å få Fair Chance på lufta. Vi vil ta lanseringen litt etter litt og gjøre det meste av markedskommunikasjonen via word of mouth, gjennom PR og presseoppslag. Vi tror at dette er den beste og i hvert fall billigste veien mot målet, avslutter Jens Petter Fair Chance Høili. Vi for vår del setter gjerne en fair chance på at de ambisiøse herrene på Skøyen i Oslo når sitt mål. Eller kanskje enda viktigere, at FN og alle som arbeider med å utrydde verdens fattigdom når sitt Malm har ansvar for Røde Kors nye forretningsområder. Fra sin bakgrunn i finansbransjen som adm. direktør i Kaupthing Forvaltning, er han vant med å tenke store tall og høy avkastning. Det er en grense for hvor mye du kan samle inn med tradisjonelle lotterier og innsamlingsmetoder, mener Malm. Skal vi oppnå mer enn vi klarer i dag, kreves det nytenking og inntektsløsninger som tar i bruk ny teknologi. Fair Chance er en slik løsning. Jeg tror også Fair Chance åpner for å samle inn beløp av en helt annen størrelsesorden enn hva vi kan oppnå med tradisjonelle inntektsmetoder. Jeg håper derfor vi kan ta i bruk systemet snarest mulig, avslutter Malm. Fair Chance har allerede gjennomført pilotprosjektet i flere butikker. Nestleder Bjørn Malm i Røde Kors markedsavdeling venter seg mye av Fair Chance-løsningen. 22 23
k j e k t å h a k j e k t å h a Oppladbart tastatur og mus for PC-underholdning Wireless entertainment desktop 8000 er et oppladbart tastatur og mus for PCunderholdning, designet for Windows Vista. Smart bakgrunnsbelysning føler om du sitter ved tastaturet og tilpasser belysningen til hvor mørkt det er i rommet. Tataturet har ultratynt design med komfortabel buet utforming. Ladningshub med 4 USB-porter og integrert styreplate følger med. Du får også instant Viewer, forstørrelsesverktøy og 4-veis scrolling. Mer detaljer: www.microsoft.no/hardware Eneste som mangler er eksos Ratt og pedaler gir en nærmest realistisk kjøreopplevelse med bilspill på Xbox 360. Xbox 360 Wireless Racing Wheel er utviklet i samarbeid med de samme utviklerne som ga deg Forza Motorsport og Project Gotham Racing. Du får Rumble og Force Feedback motorer som gir en fysisk opplevelse av kjøringen, ikke minst drifting og sladd. Xbox 360-ratt og pedaler er selvsagt trådløse, og du skifter gir på rattet som i en Formel 1-bil. Gass- og bremsepedal har realistisk motstand og tyngde. Ny, ergonomisk mus Microsoft Natural Wireless Laser Mouse 6000 er utviklet av Microsofts fremste ergonomer. Med sin runde utforming gir den et behagelig grep og avlaster håndleddet. Musen er laget i et mykt plastmateriale og har polstret tommelgrep som gjør at den ligger perfekt i hånden. Mer detaljer: www.microsoft.no/hardware Absolutt kjekt å ha! Les mer på www.microsoft.no/you Ta familie og venner med deg Microsoft LifeCam NX-6000 er et webkamera som er spesialdesignet for bærbare PC-er. Det gjør at du alltid kan være nær din familie og dine venner. Kameraet leverer video og foto av høy kvalitet, har 3x digital zoom og 71 graders vidvinkellinse. Linsen skyves inn i kameraet for beskyttelse under transport, og det følger også med en praktisk oppbevaringseske i pakningen. Kameraet festes enkelt på nesten alle bærbare PC-er og er fullt integrert med Windows Live Messenger. Fra Windows Live Messengerruten styrer du kameraet og kan legge til spesialeffekter. Mer detaljer: www.microsoft.no/hardware Mus og presentasjonsverktøy i ett Microsoft Wireless Presenter Mouse 8000 inneholder lysbildeframviser, laserpeker og fjernkontroll. Dessuten har den digitalt blekk for å kunne tegne på lerretet under en presentasjon. Mus og tastatur er trådløst og benytter Microsoft 2,4 GHz Bluetooth. Det er raskere enn med kabel. Rekkevidden er opptil 10 m. Mer detaljer: www.microsoft.no/hardware Live-kamera på Xboxen Med kameraet Xbox Live Vision til Xbox 360 er vennene dine aldri langt borte. Du kan koble deg opp og ha en videosamtale eller sende videomeldinger samtidig som dere spiller samme eller forskjellige spill, hører på musikk eller ser på film. Du kan også sette ditt eget ansikt på gamertaggen din, og gi liv til bevegelsesbaserte spill ved å bruke dine egne kroppsbevegelser til å kontrollere spillets hendelsesforløp. Med kameraet følger et headset som kobles til spillkontrollen slik at du kan chatte online. Kameraet har også støtte for innebygde videochat-funksjoner og videomeldinger via Xbox Live. Mer detaljer: www.xbox.com 24 25
I S A M F U N N E T Vi synes det er kult å kunne jobbe hjemmefra. Der er det fint å arbeide med ting som krever konsentrasjon. Det nye skal være å bruke MSN Messenger eller Skype på jobb. Da kan du ringe til forskjellige PC-er og du kan ha videosamtaler. Framtidens arbeidsplass Svenske forskere presenterte i høst fire ulike scenarier omkring framtidens arbeidsplass. Det var en heller dyster framtid de beskrev. Ungdom som skal bli en del av denne framtiden, har et litt lysere syn på saken. Heldigvis. Vi tror at PC, video og mobiltelefoni vil vokse sammen og bli mindre, gjerne basert på nanoteknologi, sakser vi fra en av gruppens presentasjoner. Tekst: Ole Kristian Ellingsen Foto: Terje Borud Når jeg begynner å jobbe om circa ti år, tror jeg at arbeidsmiljøet vil være svært godt og at alle trives på jobben. PC-en min utfører kanskje de fleste oppgaver bare ved å snakke til den, og den er sikkert blitt mye mindre og lettere å bruke. Slik beskriver trettenåringen Marie Judith Holst det arbeidslivet hun skal bli en del av om et tiår. Hun er en av 27 ungdomsskoleelever som i august benyttet to dager av sommerferien sin til å besøke Norges beste arbeidsplass 2006, Microsoft Norge. Besøket var i regi av Oslo Kommunes Sommerskoler, et tilbud til skoleelever som ønsker å bruke en uke av sommerferien til fordypning og forberedelse til et nytt skoleår. Ungdommens scenario En del av besøket bestod i å beskrive det arbeidslivet ungdommene en gang skal bli en del av. Kanskje noe påvirket av inntrykket Microsoft-besøket hadde gitt dem, dreiet mye av denne framtiden seg om teknologi. Vi tror at PC, video og mobiltelefon vil vokse sammen og bli mindre, gjerne basert på nanoteknologi, sakser vi fra en av gruppens presentasjoner. Men kanskje mer interessante og uventede er de myke framtidsutsiktene ungdommen beskriver. I 2016 blir ting som er viktig i dag enda viktigere. Alle må være snille med hverandre, hjelpe til, være sosiale, si det man mener og ikke la seg lure til ting. Forskernes scenario Stort lenger unna framtidsscenariene til det svenske Arbetslivsinstitutet kommer en ikke. De la i oktober fram en rapport omkring framtidens arbeidsmiljø, utarbeidet av forskere fra analyseselskapet Docere. I disse scenariene er det kampen for å overleve som gjelder. Vold, trusler og belastningsskader kan komme til å prege arbeidsmiljøet, frykter de. Jobb og fritid glir over i hverandre, men sosialt vil vi skille enda sterkere mellom venner og kolleger, spås det i rapporten. I jobbintervjuer frykter også forskerne at det blir vanlig å kreve helse-cv for å bevise at en er i stand til å gjøre den jobben som kreves. Hvem som får rett, de svenske forskerne eller ungdommene fra Oslo, vil bare framtiden vise. Men vi vet hvem vi heier på På sommervisitt Oslo Kommunes Sommerskoler er et tilbud til skoleelever som ønsker å bruke en uke av sommerferien til fordypning og forberedelse til et nytt skoleår. I den forbindelse var 27 ungdommer på besøk hos Microsoft Norge for å lære litt om teknologi. 26 27
T R E N D E R Lindas boktips! T R E N D E R Borte bra, men hjemme-pc best? Tirsdag er hjemmedag for produktsjef Linda Aagnes i Cappelens forlag. Med hjemme-pc, bredbånd og bedriftens heldigitale jobbsystem, kan hun jobbe effektivt og samtidig utnytte spart reisetid til private gjøremål. Tekst: Dagfinn Fjelddalen Foto: Terje Borud Jeg forholder meg til mye informasjon hele tiden: forespørsler, tekster, kampanjer og bilder som skal finnes fram og sendes videre, sier Linda Aagnes. Hun er produktsjef for faktautgivelser i Cappelens forlag og har i tre år jobbet hjemme hver tirsdag. Hjemme-PC-en er det arbeidsgiveren som står for. Cappelen har en veldig bra IT-løsning der informasjon om bøkene, forfatterne og markeds- og mediaplaner ligger i en felles database. Alle vet hva alle gjør. Jeg har samme tilgang enten jeg jobber hjemmefra eller er på kontoret, og med bredbånd merker jeg ikke vesentlig forskjell selv når jeg henter opp store bilder og kataloger. Krever struktur og arbeidsmoral For å jobbe hjemme bør man ha et definert og selvstendig arbeidsområde og man bør like jobben sin, slik at ikke private sysler går foran arbeidet. Personlige egenskaper som struktur og høy arbeidsmoral kan være en fordel. Jeg har et eget rom som bare benyttes til hjemmekontor, og det er bra. Da er det lettere å skille jobb og fritid, mener Linda Aagnes. Selv om jeg er tilgjengelig på telefon og mail som vanlig, byr dagen på færre avbrytelser og jeg opplever ofte at jeg får jobbet mer konsentrert og effektivt på hjemmekontoret enn i forlaget. Hjemmedagen en gang i uka løser mange praktiske problemer: hun er hjemme når barna kommer hjem fra skolen og passer på å legge private avtaler som konferansetimer på skolen og tannlege til denne dagen det sparer både tid og fri fra jobben. Med to barn på åtte og ti år er dette en gunstig løsning for hele familien og det gir meg mindre tidsklemme, mener Linda. En dag i uka er nødvendig men også tilstrekkelig. Det ville nok vært vanskeligere med to-tre dager hjemme i forhold til det faglige og sosiale miljøet på jobben, møter og lignende. Hvem hva hvor Hjemme-PC-ordning er et tilbud fra arbeidsgiver, som lar ansatte kjøpe PC gjennom bedriften til bruk i hjemmet og betale med trekk i bruttolønn. Det er bedriften som avgjør om den ønsker å tilby hjemme-pc ordning. Ansatte og arbeidsgiver inngår bindende avtale om utplassering av utstyr og trekk i lønn. PC-en skal brukes til tjenstlig eller opplæringsbruk. Surfing på Internett teller som opplæring. Øvre grense for bruttolønnstrekk hos arbeidstakeren er 280 kroner pr. måned. Over tre år gir det en totalpris på PC-en på kr 10 000. Fordeler For bedriften er dette ett av de få frynsegodene som ikke koster bedriften noe de ansatte betaler PC-en selv. Til gjengjeld får bedriften mer motiverte ansatte som får trent IT på fritiden. For deg som ansatt er noen av fordelene at du får en moderne PC til lav kostnad, større fleksibilitet fordi mange kan jobbe mer hjemmefra, og spesialiserte hjemme-pc ordninger kan gi bedre opplæring og brukerstøtte enn i vanlig privatkjøp. Hjemme-PC i praksis Ulemper Bedriften må ta høyde for økt behov for brukerstøtte. Hjemmebruk øker kravene til sikkerhet. Programvaren er en av utfordringene med de lave skattegrensene for hjemme-pc. Skattegrensen for å betale hjemme-pc med trekk i bruttolønn er ca 10 000 kroner. Dette fordelt over tre år er en kjempeutfordring, sier Torgeir Strupe i Nicator Norge AS, som har spesialisert seg på hjemme-pc løsninger. Det skal dekke både PC, programvare, support, garanti, frakt, skjerm og kanskje skriver. Heldigvis øker PC-enes ytelse raskt mens prisene synker, så ytelsen er mulig å få til under dagens regler, sier Strupe. Problemet er særlig programvare og tilleggstjenestene. Vi tror de trange rammene fremmer piratkopiering. Vi anbefaler å velge en god PC og la de ansatte kjøpe programvaren separat. Bærbart tar over I dag velger hele 70 til 80 % bærbar hjemme- PC. Folk vil ha den med seg der de er, samtidig som den kan slås sammen og gjemmes når den ikke er i bruk. Bedrifter som innfører hjemme-pc bør være engasjerte og aktive i hele prosessen med opplæring og tilrettelegging. Det får de igjen i form av entusiasme og effektivitet. Dersom en vil at de ansatte skal være tilgjengelige utenfor arbeidsplassen, må en også legge bedriftens systemer til rette for det. Det er også viktig å velge en hjemme-pc leverandør som kan dokumentere at de har kontroll og styring på hele verdikjeden fra avtaleinngåelse til avslutning etter tre år. Dette for å sikre både arbeidsgiver og arbeidstaker mot uforutsette kostnader og arbeid over de tre årene avtalen løper. Leverandørene hjelper til Det er gunstig å selge mange PC-er på en gang. Derfor har flere store leverandører særskilte hjemme-pc ordninger og gir mer enn gjerne råd om etablering og drift. Skriv /hjemmepc etter hjemmesideadressen, så finner du de mest interessante. Noen leverandører: www.hp.no/hjemmepc www.dell.no/hjemmepc www.komplett.no/hjemmepc Hjemme-PC spesialister: www.nicator.no www.apoint.no Regler, skatt og besparelser: www.skatteetaten.no (søk på hjemmepc ) www.dinside.no/php/art.php?id=279866 (kakulator) 28 29
B e d r i f t s p r o f i l Trenger du nye ski til Birken i vinter? Det er lenge siden du kunne nøye deg med å oppgi høyden din når du skulle kjøpe ski. Den norske skifabrikken Madshus putter snart hele din skihistorie inn i formelen som skal gi dem suksess både i skisporet og i regnskapene. Tekst: Ole Kristian Ellingsen Foto: Photonica og Terje Borud Teknologi på glid Ski er i ferd med å bli skreddersøm. I hvert fall hos den eneste gjenlevende norske skifabrikken på Biri, Madshus. I omgivelser som bringer assosiasjonene mer mot treski og dobbelttak enn polyetylen og dobbeldans, skrives nå et nytt kapittel i den norske skihistorien. Et kapittel som handler om hvordan teknologi kan gi deg og meg en bedre skitur. I sentrum for utviklingen befinner det seg en programvare som vil være nedbetalt allerede etter to år, og til en pris som ligger 15% foran skjema. På fagspråket kalles den Microsoft Dynamics AX, og før vi forlater dataavdelingen, smetter vi inn med opplysningen om at det er et komplett system for produksjonsplanlegging, ordrebehandling, økonomi, lagerhold, innkjøp og CRM. Systemet ble levert i august, av Microsoft-partner WM-data, som vant anbudet suverent i konkurransen med to andre. Så, tilbake i sporet Suksessformelen Gode ski handler om balansen mellom stabilitet, stivhet og spenn, og om å finne den optimale friksjonen mellom såle og snø, forteller teknisk direktør i Madshus, Gunnar Bjertnæs. Her drar vi både nytte av erfaringene til toppløpere som Ole Einar Bjørndalen og Hilde GP, og matematiske formler som Dag Anders Moldestad ved NTNU i Trondheim har utviklet sammen med professor Sveinung Løset. Disse uttrykker sammenhengen mellom sålestruktur, spenn og glideegenskaper. Men suksessformelen har også variabler for kroppsvekt, ferdigheter og bruk. En god ski for en person er nødvendigvis ikke like god for en annen. Det er kanskje ikke store forskjellene det handler om. Men har du planer om å forbedre din skiferdighet forbi Kvikk Lunsj- og kakaonivået, er det viktig. Derfor vil du i fremtiden måtte gi ekspeditøren i sportsbutikken slike opplysninger. Disse overføres så til datasystemet på Biri, som sørger for at skiene produseres nøyaktig etter brukerens behov. Data på glid Datasystemet vårt står altså helt sentralt i denne framtidsvisjonen, forteller Madshus IT-ansvarlige, Are Sundhaugen. I den ene enden har vi butikken. I den andre har vi produksjonsanlegget vårt her på Biri. I sentrum er datasystemet. Dette holder orden på ordretilgangen, produksjonen, lageret, økonomien, frakten og kunderegisteret. Dette gjør det mulig for herr Olsen på Stabekk å hente sine nye ski hos Anton Sport på torsdag. Vi er ikke der ennå, men vi er på god vei. Brukertilpassede ski bringer oss også inn i en nisje hvor brukerne gjerne betaler litt ekstra for å kunne gå Birken eller Skarverennet fem minutter raskere. Slikt betyr mye for en skifabrikk i et høykostland som Norge. Automatisering, produksjonskontroll og teknologisk forsprang er suksessformelen for å gi fart på bedriftsøkonomien. Her teller også brukernes mening mye. Denne var svært positiv allerede etter et par uker, fordi grensesnittene i Microsoft Dynamics er velkjente fra andre programmer, som for eksempel Excel. Det gjorde at både ordrekontor, lager og produksjonsavdeling ble familiære med systemet nærmest umiddelbart, forteller Sundhaugen. Hemmelige våpen Det fins enda flere forretningshemmeligheter bak fabrikkvinduene på Biri. Som en av de første norske bedriftene benyttes for eksempel nanoteknologi i produksjonen av Ole Einar Bjørndales skisåler. Noen få gram av de finkornede karbonpartiklene har like stor overflate som en hel skiskytterarena. Hensikten er å gi sålene optimal vannavstøtning slik at Ole Einar kan ta igjen et bomskudd eller to i løypene, forteller den tekniske direktøren. Har du planer om å forbedre din skiferdighet din forbi Kvikk Lunsj- og kakaonivået, bør du skaffe deg ski som produseres etter dine behov og ferdigheter. B e d r i f t s p r o f i l Madshus AS Madshus AS er verdens eldste gjenlevende skifabrikk. Bedriften ligger på Biri og fyller 100 år i 2006. Bedriften er heleid av det amerikanske ski- og snøbrettkonsernet K2. Madshus ski og støvler benyttes av en rekke av verdens aller beste skiløpere og skiskyttere, for eksempel Ole Einar Bjørndalen, Hilde GP, Kati Wilhelm og Hannu Manninen. 30 31
T I P S O G T R I K S T I P S O G T R I K S Windows Live: Lag din egen dynamiske startside Live.no er kjernen i Windows Live-konseptet. Her kan du selv samle det du vil av innhold og tjenester; som e-post, messenger, nyhetsfeeds, gadgets og mye annet. Med RSS-lenker kan du legge inn dine egne favorittnyheter, tegneserier, værvarsel og blogger i et samlet sideoppsett. Slik gjør du for å opprette din egen Windows Live-side: 1. Gå til http://live.no. Klikk øverst til høyre på tilpass hjemmesiden. Live Search Rask og treffsikker søkemotor Windows Live Search er en del av Microsofts nye Windows Live-familie av nettjenester som skal gjøre Internettopplevelsen enklere, tryggere, morsommere og mer nyttig. Foreløpig finner du tjenesten her: www.live.com/?searchonly=true. Ved første blikk ser Live Search veldig enkelt ut, men sammen med resultatene av første søk, får du plutselig flere valg. Linkene Internett, Bilder og Nyheter lar deg gjennomføre samme søk innenfor disse kategoriene. Under More finner du også søk på samme nøkkelord til blant annet RSS-feeds. Windows Live Toolbar: Bedre surfing med gratis verktøy Windows Live Toolbar er et gratis tillegg til Internet Explorer som lar deg starte søk direkte fra alle nettsider eller internt på harddisken din. I tillegg gir det beskyttelse mot phishing, virus og en rekke muligheter til å skreddersy surfingen til dine egne preferanser. Besøk http://toolbar.live.com for å laste ned Windows Live Toolbar til din egen nettleser. Trett i håndledd og skuldre? Gi musa en pause og lær deg noen snarveier Tre Windows-snarveier: Vindustast+E Åpner et nytt filutforsker-vindu. Skal du dra en fil fra en mappe til en annen, er dette en kjapp og grei metode. Piltast i Windows-dialogbokser Skifter mellom knappene uten bruk av mus. 2. Velg sidene du vil legge til; Start, Nyheter, Sport eller Underholdning. Klikk på Neste og en ny side kommer opp med fanene du har valgt. Felt du ikke vil ha oppe, lukker du med det lille krysset. 3. Klikk +Legg til en side. Du får en ny side uten innhold. Klikk øverst til venstre på Legg til ting. Velg for eksempel Sport/ Diverse/Motorsport og klikk Legg til. 4. Klikk nå på Avanserte alternativer. Er du interessert i fotografering? Søk etter feeds om digital photography. Klikk på linken Add to Live.com på de treffene du vil abonnere på. Du får en egen boks med treffene på din egen live.no-side. Boksen kan du dra og slippe på de andre fanene om du vil. 5. Setter du nå Live.no som din startside, vil du alltid komme til en oppdatert oversikt over dine viktigste interesser! Bildesøk: I det innovative bildesøket kan du peke på bildet for å se bildets dimensjoner og nettadresse, eller gi Microsoft tilbakemelding på om bildet er relevant eller ikke. Du kan også justere størrelsen på bildene for å se flere eller færre bilder på skjermen på samtidig. Klikk på bildet, og du får opp en større versjon av bildet samt informasjon om nettsiden det hører til, uten å forlate søkesiden din. De andre resultatene av søket ditt legger seg til venstre på skjermen. Bilder du vil ta vare på, kan du dra til i en kladdeblokk på høyre side av skjermen og gi egne navn. Prøv ut flere tjenester i Windows Live-familien her: http://ideas.live.com Gi PC-en din en gratis sikkerhetsscann Windows Live OneCare Sikkerhetsscanner er en gratis tjeneste som er beregnet på å hjelpe deg å holde PC-en din i toppstand. Gå inn på http://safety.live.com (du må kanskje velge språk for å få norsk tekst) for å scanne PC-en etter virus og fjerne dem, bli kvitt søppel på harddisken og bedre PC-ens ytelse generelt. ALT+TAB Skifte mellom åpne programmer uten bruk av mus. Bruk gjentatte ganger for å bla gjennom programmene. Fem snarveier i Microsoft Office Word: Halvfet skrift: CTRL+F Kursiv skrift: CTRL+K Understreking: CTRL+U Skifte mellom store og små bokstaver: Merk teksten, SHIFT+F3 Lagre: F12 eller CTRL+S Angre: CTRL+Z (I Microsoft Office Word kan du angre MANGE trinn tilbake) Gjenta: CTRL+Y (Nyttig når du gjør samme ting flere steder etter hverandre) Kjempebra Microsoft Office Outlook-tips: Får du ofte mange vedlegg i e-post og vil lagre dem i en mappe på serveren eller harddisken? Du kan lagre alle på likt! Slik gjør du: 1) Merk alle vedleggene i e-posten 2) Kopier dem med CTRL+C 3) Åpne et mappevindu med vindustast (tasten med Windowslogo)+E 4) Naviger til den aktuelle mappen du skal kopiere vedleggene til 5) Lim vedleggene inn i mappen med CTRL+V 6) TIPS! Sjekk at alle filene er kommet med FØR du sletter dem fra e-posten 32 33
I S A M F U N N E T Vitende eller lykkelig? Pasientterminaler og elektroniske journaler skaper endringer, både i måten sykehusansatte jobber på, men også i relasjonen mellom pasienter, leger og sykepleiere. Ett av områdene handler om pasientenes tilgang på informasjon. Spørsmålet er om pasienter som vet alt om sin egen sykdom og behandling, har det bedre. Tekst: Jan-Sverre Syvertsen Foto: Terje Borud Ny informasjonsteknologi er på full fart inn i norske sykehus. Leger som jobber på PC og går visitten med en tablet PC eller en PDA er ikke lenger en sensasjon. Pasienter skal kobles mot Internett, oppslagsverk og egen journal fra sykesengen via pasientterminaler. De ansatte skal legge papiret igjen på kontoret og gå over til Elektronisk pasientjournal (EPJ). Midt oppe i innføringen av hardware, trådløse nettverk, brannmurer, programvarer og sikkerhetsløsninger, sitter doktorgradsstudenten Frode Heldal. Han er tilknyttet Norsk senter for elektronisk pasientjournal (NSEP) og prosjektet Effektiv innføring av IKT i sykehus i Trondheim. Der forsker han på hva de nye løsningene gjør med mennesker og organisasjoner. Uvitende velsignelse Fortsatt er det utviklerne og selgerne sine visjoner som dominerer, men i takt med at løsningene blir tatt i bruk, erstattes mye av hypen med konkret erfaring, forteller Frode Heldal. Han har spesielt undersøkt hva som skjer med forholdet mellom helsearbeidere og pasienter når pasienten får bedre tilgang på informasjon, for eksempel Internett fra sykesenga. Nyere tekniske løsninger som implementeres på sykehus i dag, blant annet elektroniske pasientterminaler, har som mål å øke denne tilgangen. Der kan pasientene lese om sin egen sykdom og behandling i medisinske oppslagsverk, i journalen og på Internett. Resultatene i undersøkelsen er kanskje preget av at den ble gjennomført ved en avdeling med veldig syke kreftpasienter. Det jeg oppdaget var imidlertid en mer nyansert versjon av visjonen om pasienten som lykkelig og informert. Mange pasienter ville faktisk ha minst mulig medisinsk informasjon. I tillegg kan en del medisinsk informasjon være relativt tøff lesning, i forhold til forventete symptomer, bivirkninger av medisin etc. Å lese på en elektronisk skjerm at du har to år igjen å leve, eller kan forvente å dø i store smerter, er selvfølgelig svært tøft psykisk sett. Dette kommer nok overraskende på en del ingeniører, som har designet løsningene basert på en antagelse om at kunnskap om egen tilstand alltid skaper en opplevelse av mestring og kontroll. Doktor i informasjon De som virkelig benyttet informasjonsressursene og leste seg opp på egen tilstand, ble også de mest krevende pasientene for legene og sykepleierne, forteller Heldal. De hadde stort behov for å få bekreftet eller avkreftet ting de leste, og helsepersonellet ble nærmest en form for informasjonsarbeidere i forhold til disse pasientene. Dette er arbeidskrevende og spiser av tid som legene og sykepleierne ikke har, slik arbeidsdagen er organisert i dag. Det store og springende punktet slik jeg ser det, er at man i liten grad har tatt høyde for hvilke organisatoriske konsekvenser den nye teknologien vil ha på sykehusene. Erfaringer fra brukerene blir viktig i videreutvikling av funksjonalitet i IKT-løsningene, men sykehusorganisasjonene bør i tillegg i langt høyere grad fokusere på endring av arbeidsforhold. Uten dette kan man se langt etter potensialet som ligger i teknologien, sier Heldal. Forutsetninger for suksess En av løsningene som gjør informasjon mer tilgjengelig for pasientene, er elektroniske journaler (EPJ). Men det er først når disse blir brukt til å forandre måten leger og sykepleiere arbeider på, at teknologien virkelig kommer til sin rett. Potensialet knyttet til EPJ handler om nye måter å samarbeide på. Det er en annen bruk av tid og nye former for planlegging og organisering av helsepersonellets arbeidsdag, forteller doktorgradsstipendiat Jan Tore Lium, også han tilknyttet NSEP. Ved et lite sykehus i Arendal har han fulgt innføringen av elektroniske pasientjournaler og kartlagt forutsetninger for å lykkes med ny teknologi. Handler om mennesker Det jeg tror er grunnleggende for denne typen prosjekter, er et sterkt fokus på mennesker. Forankring i ledelsen og aksept blant leger, sykepleiere og sekretærer er viktig for at dette virkelig skal gjennomføres. Da handler det ikke bare om å digitalisere papirer, men å endre prosesser. I Arendal var også kontakten med utviklerne viktig for resultatet. Ofte er pengene i prosjektet brukt opp når implementeringen er avsluttet. Her var det satt av ressurser til endringer og rettelser. De ansatte opplevde rask respons og gode svar på innspillene de kom med, noe som førte til at løsningen ble finjustert og tilpasset sykehusets behov, sier Jan Tore Lium ved Norsk senter for elektronisk pasientjournal. Frode Heldal og Jan Tore Lium ved Norsk senter for elektronisk pasientjournal. 34 35
Forestill deg at noen bærer skrivebordet ditt ut og setter inn et møtebord i stedet. Snart får 400 millioner kontorarbeidere en helt ny jobbhverdag. Nå kommer verdens mest populære programvare i helt ny generasjon. Tekst: Dagfinn Fjelddalen Foto: Microsoft Utnytt spisskompetansen din mest mulig og la Microsoft Office system hjelpe deg med å finne, behandle og dele informasjon. Klar for en ny dag? I dagens nettverksverden brytes barrierer som tid og avstand. Informasjonen du lagrer er tilgjengelig i samme øyeblikk for din kollega i Australia kanskje jobber dere samtidig på samme dokument. Men med økende tilgang på informasjon følger også kompleksitet, information overload og nye krav til oversikt, forståelse og kommunikasjonsevne. I følge analyseselskapet IDC er mengden e-post ti ganger større enn i 1997. Fram til 2008 ventes den å bli enda fem ganger større. Dagens informasjonsarbeidere bruker opptil 2,5 timer per dag til å lete etter informasjon, sier IDC videre. Det vil si at for mange går 30% av dagen med, ikke til å bruke spisskompetansen sin på viktige oppgaver, men til å se etter noe å bruke den på. Den enorme mengden oppgaver som må løses samtidig skaper avbrudd og konflikter som gir stress, frustrasjon og lavere effektivitet. Derfor må informasjonsarbeidernes verktøy følge med tiden. Det er ikke lenger tilstrekkelig å legge til nye funksjoner; dagens programvare må hjelpe informasjonsmedarbeideren med å prioritere, skape sammenheng og kontekst, visualisere og beholde oversikt og kontroll over store mengder informasjon. Den nye arbeidsdagen vår består i en stadig større grad av å være tilkoblet andre, mange mot mange og hele tiden. Det krever en ny generasjon informasjonsverktøy. 2007 Microsoft Office system er Microsofts nye generasjon av verdens mest populære programvare. Målet er å bidra til at organisasjonen skal kunne samarbeide mer effektivt både internt og sammen med eksterne partnere, samtidig som informasjonsverdiene sikres bedre og blir lettere tilgjengelige. Allerede har 2,5 millioner brukere verden over prøvekjørt den nye programvaren fra Microsoft. Det betyr at Microsoft Office system er et mer velprøvd verktøy før lansering enn mange programvarer blir i hele sin levetid. Målrettet brukergrensesnitt Microsoft Office system ser annerledes ut helt fra starten. I stedet for å gi lik adgang til det enorme antallet funksjoner som er tilgjengelig, samler den nye menyen øverst på skjermen de mest populære funksjonene først og grupperer dem i forhold til aktuelle oppgaver du vil utføre. Det nye grensesnittet tar utgangspunkt i ideen om at brukeren heller ønsker å tenke på oppgaven som skal uføres enn detaljfunksjonene som må brukes. Menyen har beslektede funksjoner gruppert under faner, alt etter hvilken funksjon programmet skal ha. Microsoft Office Excel 2007 har for eksempel en fane med diagramfunksjoner der Microsoft Office Word 2007 i stedet har formatering. Noen faner er bare tilgjengelige der de kan brukes, for eksempel når grafikk eller tekst er merket. Klikker du på et bilde, blir bilde -fanen aktiv med funksjoner som er relevante for å behandle bildet. Hvorfor oppgradere? Selvsagt byr Microsofts nye programvare på funksjoner og verktøy som gjør jobben enda lettere, mer effektiv og tryggere. Nye språkfunksjoner gjør det for eksempel enda enklere å skrive riktigere og bedre. Men kanskje ligger ikke den største grunnen til å oppgradere i den enkelte brukerens funksjoner, men de nye mulighetene til å dele og koble sammen informasjon. Hvis din bedrift vil delta i den nye virkeligheten, der dagen består av samarbeid og datadeling, informasjonssøk og sammenstilling, er Microsoft Office system et viktig skritt på veien. Det nye brukergrensesnittet i Microsoft Office system gjør jobben enklere ved å fokusere på oppgaven som skal gjøres i stedet for enkeltfunksjonene. Dagens programvarer må gi bedre oversikt, enklere informasjonssøk, støtte informasjonsdeling og øke sikkerheten. Office -knappen erstatter dagens Fil -meny og gir nye muligheter. 2007 Microsoft Office system blir åpen standard Det nye dokumentformatet i Microsoft Office system følger Microsofts strategi om å bruke åpne standarder. Formatet Office Open XML sikrer datautveksling på tvers av forskjellige produkter og tjenester. Fordelen er at alle brukere i et nettverk uten vanskeligheter kan lese hverandres filer. Det sparer tid og øker medarbeidernes produktivitet. Det nye formatet brukes i både Word 2007, Excel 2007 og PowerPoint 2007. Se etter merket Windows Vista Capable Du trenger ikke vente på Windows Vista før du kjøper ny PC. Kjøper du en ny PC som er merket Windows Vista Capable eller Premium Ready vil du kunne oppgradere fra Windows XP til Windows Vista når det nye operativsystemet blir lansert. En Windows Vista-klar PC vil alltid kunne kjøre kjernefunksjonaliteten i Windows Vista. Noe funksjonalitet, for eksempel Windows Aero som inngår i Windows Vista Premium-utgavene, vil kunne kreve ekstra maskinvare. En Windows Vista-klar PC vil ha disse minimumsspesifikasjonene: Moderne prosessor med minimum 800 MHz 512 MB minne En grafikkprosessor som kan kjøre DirectX 9 En Windows Vista Premium Ready PC har minimum disse spesifikasjonene: 1 GHz 32-bit (x86) eller 64-bit (x64) prosessor 1 GB minne Støtte for DirectX 9 grafikk med en WDDM driver, minst 128 MB grafikkminne (minimum), Pixel Shader 2.0 og 32 bits per piksel Minst 40 GB harddisk med 15 GB ledig plass DVD-ROM Lydutgang Mulighet for Internettilgang Mer informasjon finner du på www.microsoft.no. 36 37
N Y H E T E R N Y H E T E R Med en elektronisk varslingsløsning for diabetikere tok fire NTNU-studenter tredjeplassen blant 65 000 deltakere i Imagine Cup 2006. Tekst: Dagfinn Fjelddalen Foto: Eget arkiv Norsk bronse i programvare-vm Finalen var nesten som Idol for nerder, sier Jonas Follesø (22), som sammen med lagkameratene Jan-Kristian Markiewicz (25), Gøran Hansen (24) og Hans Olav Norheim (21) tok tredjeplassen i årets Imagine Cup. På scenen foran hundrevis av konkurrenter og en tallrik presse presenterte de helseløsningen MediWatch så det holdt til bronse. Den årlige, verdensomspennende studentkonkurransen arrangeres av Microsoft for å øke interessen for praktiske IT-anvendelser som kan forbedre hverdagen for folk flest. Ca 65 000 deltok i år, og til finalen i India kom lag fra 110 land. Hjelpesystem for diabetikere Det var som medlemmer av studentforumet Microsoft Student Community ved NTNU at Follesø og kolleger ble kjent med Imagine Cup. Vi var egentlig fornøyd med å komme til India. Det var motivasjonen vår for å delta, forteller Jonas. Vi deltok i klassen Programvaredesign hvor vi ikke skal vise et ferdig produkt, men beskrive løsningen og hvordan programvaren er tenkt bygd opp. I tillegg skal enkelte deler implementeres. Årets oppgave var Forestill deg en verden der IT er med på å bedre folks helse. Vi brainstormet litt og kom opp med MediWatch. Det finnes i dag blodsukkermålere for diabetikere som kan sende måleverdiene til en mobiltelefon, Vi la opp presentasjonen som en litt moderne familie med 2 fedre. men derfra har ingen tenkt videre. Vi ønsket å bygge videre på dette og legge til rette for at også andre måleapparater, for eksempel for blodtrykk, puls og pust, skulle kunne sende elektronisk data til mobiltelefon. Derfra kan dataene gå trådløst til en server, hvor det bestemmes om de skal distribueres videre for eksempel til pårørende via SMS, MSN Messenger eller Windows Media Center. Samtidig kan dataene lagres i en database slik at pasienten kan ta med langtidsrapport til helsepersonell. I India måtte vi presentere dette i tre runder for forskjellige dommerpanel. Vi la det opp som et miniskuespill, for anledningen som en familie med to fedre og en tolvårig diabetiker. En måling på sønnen som viser lavt blodsukker, kan da gå til Far 1 som ser på historikken på Media Center PC-en, mens Far 2 svarer på Messenger og sønnen mottar SMS meldingen Nå trenger du kanskje litt sjokolade?. Ta utfordringen i Imagine Cup! Imagine Cup ble etablert i 2002 av Microsoft, og så langt har 100 000 studenter deltatt. Imagine Cup er en konkurranse for studenter som vil utforske teknologiske og kunstneriske interesser utenfor studiene. Utfordringen er å forestille seg en bedre verden, skapt ut fra deres eget talent, kreativitet og energi. Deltakerne skal utvikle innovative Klar for neste år Et italiensk lag med en lignende løsning for mental helse vant, men lagkameratene fra NTNU vurderer en ny runde neste år. Oppgaven er da IT og utdanning. Vi har blant annet utviklet verktøy for å lage læremidler på samisk, og finalen foregår alltid i et eksotisk land. I fjor var det Brasil og neste år er det Sør-Korea, sier Jonas Follesø, som selv drar til Australia for å studere videre i 2007. Mer på bloggen Mer om NTNU-studentenes opplevelser kan du lese i Jonas blogg på http://jonas.follesoe.no/ prosjekter som foreslår praktiske løsninger på realistiske problemer. Finalen i Imagine Cup 2007 arrangeres i Seoul i Sør-Korea. Mer informasjon om Imagine Cup finner du her: www.imaginecup.com Det var som Idol for nerder, sier Jonas Follesø. I finalen framførte Team NTNU sin prosjektpresentasjon som et mini-skuespill foran alle konkurrenter og en tallrik presse. 38 39